
Sent i går kveld, rett før jeg skulle legge meg til å sove, leste jeg noen ord fra Åpenbaringsboken som inngav trøst innfor den tiden vi nå har gått inn i. Det er min overbevisning om at vi nå har begynt på den tiden som Jesus omtaler i Matt 24,8 som "begynnelsen til veene" da Guds domshandlinger skal begynne. Vi lever i en tid da tidens tegn går i oppfyllelse med hurtigtogsfart. Det jeg leste fra Åpenbaringsboken var dette:
"Men en av de eldste sa til meg: Ikke gråt! Se, Løven av Juda stamme, Davids Rotskudd, har seiret, så Han kan åpne bokrullenog bryte de sju seglene på den." (Åp 5,5)
I Åpenbaringen står Jesus frem både som Lammet og som Løven. Mange kjenner Ham som Guds Lam, "som bærer bort verdens synd!" (Joh 1,29), men ikke alle kjenner Ham som Løven. Og da som den brølende løven. Enkelte vil holde frem at Jesus er den milde, nesten litt forsakte personen som nesten ber om undskyldning for at Han er til. De fremhever at Han er kjærlighet, full av nåde og omgås syndere. At Han er kjærlig, barmhjertig og nådig er sant. Men de glemmer at Han veltet pengevekslernes bord, at Han refset hyklerne og de glemmer også at Han fremstår annerledes ann det politisk korrekte bildet etter Kristi himmelfart. For lytt til den beskrivelsen som apostelen Johannes - han som er blitt kalt kjærlighetens apostel - gir av Jesus i Åp 1:
"Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øya som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom en basun, som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea. Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet av et gullbelte om brystet. Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en ildslue. Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft. Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket." (Åp 1,9-19. Norsk Bibel 88/07)
Synet av den Jesus som sitter ved Faderens høyre hånd, og som er Kongernes Konge og Herrenes Herre, som er Løven av Juda stamme, forferdet Johannes. Han som hadde ligget ved Jesu bryst i nattverdsalen, falt nå ned på sine knær og var som død. Dette er også en side ved Jesus. Og når Guds dommer begynner å falle over jorden er det Løven av Juda stamme verden kommer til å møte.
Det må også være underlig - for de som har avskåret menigheten fra sine jødiske røtter, at Bibelens siste bok, den som handler om endens tid, presenterer Jesus som Løven av Juda stamme, av Davids rotskudd. Det burde få erstatningsteologene til å skjelve.
For meg ble det sterkt at alt, hele vår framtid, ligger i hendene til Kristus Allherskeren. Det er Han som har nøklene til døden og dødsriket. Han er den første og den siste og den levende!