Begrepet 'Det nye Israel' finnes ikke i Det nye testamentes skrifter, ganske enkelt fordi det ikke finnes noe nytt Israel. Israel er Israel, og kirken er kirken. Kirken har ikke erstattet eller overtatt eller videreført Guds planer med sitt eldgamle paktsfolk. Gud har fremdeles sine planer med Israel, og jødefolket er på mange måter 'fremtidens folk'. En dag, om ikke så lenge, skal Abrahams, Isak og Jakobs Gud 'gjenreise riket for Israel'. Han har allerede begynt å samle jødefolket fra den store adspredelsen ute blant hedningenasjonene, og kaller dem tilbake til hjemlandet Han med ed har lovet dem. Det nye testamente bruker aldri Israel som et synonym for Kirken eller Menigheten.
Men det finnes et annet ord i Det nye testamente som er blitt brukt av erstatningsteologene som forsvar for deres syn, nemlig Gal 6,15-16: "For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. Og så mange som går fram etter denne rettesnor - fred og miskunn være over dem og over Guds Israel!"
Hva betyr så dette? At de som lever etter denne rettesnoren er Guds Israel, enten de er jøder eller hedninger. Vanskeligere er det ikke.
Det er en grunn for at Paulus gjør dette skillet mellom troende med hedensk og jødisk bakgrunn i Galaterbrevet. På den ene siden hadde hedningene blitt kristne ved en enkel, overnaturlig gjenfødelse. De hadde ingen tidligere bakgrunnskunnskap om den ene sanne Gud. På den andre siden, var jødenes tro på Messias høydepunktet i en progressiv historisk utvikling som startet med utgangen fra Egypt og som hadde utviklet seg over mange hundre år gjennom tjenesten til konger, profeter og prester, utvalgt av Gud.
Vi må ikke glemme at den åndelige tilstanden i den hedenske verden på den tiden da Det nye testamente ble skrevet, var som en åker i sin ville tilstand, uten å bli kultivert. For at en hedning skulle komme til Kristus, betydde det at Gud måtte gripe direkte inn uten at vedkommende hadde vært del av den forberedende prosessen jødefolket hadde vært gjennom. Terminologien som Paulus bruker i Gal 6,15-16 viser med andre ord denne forskjellen mellom troende jøders og hedningers bakgrunn. Felles for begge disse to gruppene var at de hadde hatt et personlig møte med Messias Jesus, som hadde forvandlet deres liv. For hedningenes del grep Gud direkte inn, men for jødene var møtet høydepunktet på en historisk prosess som hadde pågått i århundrer. Derfor passet det godt for apostelen Paulus å kalle dem Guds Israel. Deres tro på Messias representerte oppfyllelsen av Guds hensikt med utvelgelsen av Israel.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar