Uke etter uke, år etter år fremsies Den apostoliske trosbekjennelsen i Kristi himmelfartskapellet - og i utallige kirker og forsamlinger verden over. Det er summen av vår tro. Og jeg elsker den. Men i de senere år har jeg også blitt svært glad i Den nikenske trosbekjennelsen. Mens Den apostoliske legger hele vekten på 'Jeg tror...', så er vektleggingen annerledes i Den nikenske. Der heter det: 'Vi tror...' Fire ganger gjentas dette og det hele avsluttes med: 'Vi bekjenner...'
Når man er sliten er det ikke alltid like lett å få frem et: 'Jeg tror...'.Da er det godt å hvile i kirkens tro, det man bekjenner sammen med hele den kristne kirke. Det er ikke jeg som bærer troen, men det er kirkens tro som bærer meg. Det gir hvile.
I dag minnes jeg noe biskop Bo Giertz skrev, her i min oversettelse:
»Hvis du vil se hva sann kristendom betyr, hvis du vil lære hvordan Kristi kirke lever og fungerer, hvis du vil vite hvordan et menneske blir frelst – så må du først og fremst gå tilbake til apostlenes, martyrenes dager og kirkefedre. Deretter må man sette seg ned og grunne på reformatorenes budskap, og til slutt må man ikke glemme de tilgitte sjelefrelserne som Gud skjenket vår kirke i forrige århundre og gjennom hvem han ga oss de dyptgripende kirkevekkelsene, fra hvilke alle fremtidige tider har noe å lære.«
»Det er denne trippelarven – fra den tidlige kirken, reformasjonen og vekkelsen – som nå skal forvaltes og levendegjøres. Her er det viktig å både bevare og gi videre, både å lære av fortiden og å gjøre den levende for nåtiden. (..) Arbeidsprogrammet vårt blir derfor dette: å lære av fortiden for å kunne møte morgendagen, fordype oss så djupt i Kirkens store livsstrøm at vi blir rustet til å forkynne Kristi ord og leve i et nytt alder og foran nye mennesker sitt liv på den måten som hører til dette nye århundret i Kirkens historie.«
(Bo Giertz, 1949, Hyrdebrev til Gøteborgs stift, s. 21-22)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar