Han som bevarer og fullender

I går skrev jeg om å fullføre tjenesten og løpet. Viktigere enn det er å skrive om Han som er "troens opphavsmann OG FULLENDER." Det er JESUS, og det er Han som Hebreerbrevets forfatter oppfordrer oss til å ha blikket vårt festet på - jfr Hebr 12,1-2.

Jesus er både troens begynnelse og dens endemål, og vi må ikke glemme Skriftens ord om at "Han som begynte en god gjerning", også er den som skal SLUTTFØRE den, før Kristus kommer tilbake. Jesus sier det slik i sin yppersteprestelige bønn: "Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde."

Judas stiler brevet sitt til "dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og BEVART FOR Jesus Kristus."

Dvel litt ved de ordene: BEVART FOR JESUS!

Det er JESUS som fullfører og bevarer oss i troen - ikke oss selv.

Om å fullføre målet - og tjenesten

 

Ordet 'fullføre' opptar meg for tiden. Som kristne løper vi for å nå et mål. Som kronisk syk og etter hvert som jeg er blitt eldre er det blitt et større alvor over det, at en dag er livet her på jord over. Et endelig punktum skal settes. Sperrebåndet som utgjør målstreken skal brytes. Jeg ber om at jeg må gjøre det med stil. At jeg ikke må bli liggende etter. 

Uten noen som helst sammenligning for øvrig, er apostelen Paulus opptatt av det samme mot slutten av hans liv. Han skriver til sin unge medarbeider Timoteus:

"For jeg blir alt offret, og tiden for min bortgang forestår. Jeg har stridd den gode strid. fullført løpet, bevart troen." (2.Tim 4.6-7)

Forut fot denne bekjennelsen, skriver han disse ordene til sin medarbeider, som har livet foran seg:  "Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste." I begge tilfeller handler det om å fullføre tjenesten.

Snart har jeg talt for siste gang i 2023. For første gang siden jeg begynte tjenesten min på 1970 tallet går jeg inn i et nytt år uten et eneste taleoppdrag. Ingen har spurt. Det kjennes helt merkelig ut for en som har vært vant med å preke Guds ord stort sett hver eneste uke. Slik jeg kjenner det har jeg fremdeles noen år før jeg skal fullføre tjenesten. Det skal derfor bli spennende å se hva 2024 bringer, og om noen fremdeles har bruk for en predikant med rullestol og Parkinson. Det  er bare å ta kontakt. Kanskje noen vil hjelpe meg med å fullføre tjenesten?

Som når man skifter klær

 Herren Jesus skal komme igjen fra himmelen. På den ytterste dag skal han vende tilbake i herlighet. Da skal denne tidsalder gå under og en ny tid bryte fram for oss.

Grunnen er denne: korrupsjon, tyveri, ekteskapsbrudd og alle slags synder er spredd som såkorn utover jorden. 

Hvis du vil ha bevis fra Skriften lytt da til dette: "Hele himmelens hær går i oppløsning, himmelen rulles sammen som en bokrull. Hele deres hær skal visne som løvet visner på vintreet, og frukten skrumper inn på fikentreet."

Hvorfor sørger vi over oss selv som om vi er alene om å måtte dø? Selv stjernene skal slukkes, men kanskje skal også de tennes på ny. Herren skal ikke folde himlene sammen for å ødelegge dem, men for å fornye deres skjønnhet.

Profeten Daniel sier: "Du grunnla jorden i gammel tid, himmelen er et verk av dine hender."

Noen vil innvende: men da skal de likevel forsvinne!

Ja, men hør hvordan de skal forgå: "De skal alle eldes som en kledning, du skifter dem ut som klær."

Mennesket skal en gang dø, men har oppstandelsen i vente. På samme måte venter vi himlenes ubestridelige oppstandelse.

- Kyrill, biskop av Jerusalem (fra 315-386)

Om å være føre var - også i Norge

 I går lyttet jeg til en tale av Corrie ten Boom (bildet), hvis familie reddet så mange jøder under 2.verdenskrig og som selv satt fanget i den beryktede konsentrasjonsleiren Ravensbrück under forferdelige forhold. Det var noe hun sa som gjorde slikt inntrykk på meg at jeg bestemte meg for å oversette det til norsk.

Corrie  ten Boom forteller om en afrikansk pastor som kom for å takke henne:

"Han var så takknemlig for at jeg kom il Rwanda for fem år siden. Du fortalte oss om hvordan Gud sørget for deg mens du satt fengslet. Vi likte budskapet du kom med, men det var så fjernt for vår virkelighet. Vi hadde ingen erfaring med å sitte i fengsel. Men så kom borgerkrigen. Jeg har vært i fengsel i to år, og mange av medlemmene i menigheten vår. Og alt du fortalte oss for fem år siden har hjulpet oss."

Dett slo meg: Dette er fjernt for vår virkelighet her i Norge, men kan plutselig bli en virkelighet også her. Det koster å følge Jesus.

I drømmen så jeg tre klokker

I drømmen ble jeg vist tre klokker. Alle viste forskjellig tidspunkt, men før jeg rakk å merke meg klokkeslettene ble klokkene fjernet en etter en. Selve tidspunktene klokkene viste ble holdt skjult for meg. Men jeg visste med ett at de hadde noe å gjøre med tiden vi lever i og Guds planer.

Flere profetiske røster jeg kjenner, og som har integritet, har kjent at tiden fra Løvhyttefesten og frem til påske neste år, først og fremst er forbedernes tid. Jeg har lenge kjent på at tiden vi lever i er som Josefs profetiske drøm, om de syv gode årene som skulle etterfølges av syv magre år. Vi er i en forberedelsestid, en tid av store rystelser  - hvor alt i følge Guds ord - skal rystes og rokkes. Dette er en tid som Jesus kaller fødselseveene.

Det er en tid for alt, sier Guds ord. 

Herren er på tronen. Han har i sin store uutgrunnelige visdom fastsatt tider og stunder:: "... fastsetter høytider og dager og år." (1.Mos 1,14)

Alt hviler i Guds hender.

En ny dag

 Livet spredte seg til alle vesener og alle ble fylt av et stort lys: soloppgangenes Soloppgang tok verdensaltet i besittelse. Og han som var til før morgenstjernen og før stjernene, den store Kristus, udødelig og uten ende, lyser over alle vesener sterkere enn solen.

Derfor begynner for oss som tror på ham, en lysets dag - den er lang, den er evig, den formørkes ikke; den hemmelighetsfulle påske.

- Hippolyt (ca.170-235), prest i Roma og forfatter

Jesus er døren

 

Jesus er ikke bare veien med stor V, Han er også døren inn til Guds hjerte og Guds mysterier. Vi må banke på den døra, for at den skal lukkes opp for oss, og så med frimodighet trå over dørterskelen. Det er bare gjennom Jesus vi får og har adgang til Faderen. I en så forvirret tid som vår, hvor også prester i Den norske kike vil prøve psykedeliske midler for å få åndelige opplevelser, er det visdom å hente i disse enkle bibelske sannhetene.

Det er mer land å innta - men da er det viktig at vi søker der hvor Gud er å finne!

Jesus er døren inn til herligheten.

"Jeg er grinden, den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, ja, han skal gå inn og ut og finne beite." (Joh 10,9/Pollestads oversettelse)

Noen uferdige tanker

Dette er bare noen uferdige tanker om den livsfasen jeg befinner meg i nå. Salme 31 er liksom blitt 'min' salme. Vers 16 er blitt selve 'livsverset', som jeg levd med i flere tiår. Det lyder slik: "I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre. du trofaste Gud." Det andre verset har jeg ikke vågd meg på før i det siste "I din hånd er mine tider." (v.16)

Sykdom setter sine spor, og når man er blitt 65 er det naturlig å tenke mer over livets neste fase, evigheten. Jeg liker å tenke på at det jeg skal en dag, er å reise hjem. Men så har jeg begynt å tenke: er jeg ikke hjemme allerede?

Jeg håper jeg er hjemme allerede nå - omringet av kjærlighet som jeg er!

For hva er 'hjemme' annet enn dette: å bo i Herrens hus alle vårt livs dager?

Jeg har flyktet fra fryktens hus, til kjærlighetens hus.

Dette hjemmet er deltagelsen i det guddommelige livet, gitt oss i Kristus, konkretisert i Herrens måltid. 

Jeg er ett med Gud, i Kristus.

Jeg mister meg selv i den treenige Gud. Den treenige Gud er hele min identitet.

Hver den som mister sitt liv, skal finne det, sa Jesus.

Å fordjupe vår overgivelse handler om å miste seg selv. 

Er jeg redd for å være unyttig, glemt?

Å gjøre ingenting er den største aktivitet av dem alle - bare være i Gud.

Hver ny dag er en ny mulighet for Gud til å overta styringen av mitt liv fullstendig.

La Gud endelig elske oss med ømhet.

Etter hvert som vi fordjuper bønen, vilvi oppdage at jo mindre vi gjør, jp mer er Gud i stand til å gjøre. 

Gud inviterer oss til å bli mer og mer hans fortrolige.

Åndelig armod og blinde veiledere

Vårt Land kan i dag fortelle at tre prester skal ta et psykedelisk stoff i håp om en åndelig opplevelse. Det må være et tegn på åndelig armod. Jeg er redd de får en 'bad tripp'. De åndelige opplevelsene de måtte få har ikke noe med den tre ganger hellige Gud å gjøre. 

Hvorfor ikke søke Gud der hvor Han er å finne: først og fremst i Bibelen, bønnen, de troendes samfunn, i nattverden, i den kristne mystikken? 

Det er stor forskjell på åndelig fattigdom, og åndelig armod. "Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres," sa Jesus. Han sa også: "Jeg er veien" - og, "ingen kommer til Faderen uten ved meg." 

Disse prestene ender opp med å bli blinnde veiledere.

Bare Gud er nok

 Egentlig er det bare en ting vi kan be Gud om uten forbehold. Det er bønnen om at han skal være alt for deg. Du trenger ikke fortelle Gud hvordan han best kan oppfylle dine eller andres behov. Han har alt, og når han gir seg selv, gir han deg alt på en gang. Hvis du har ham, da finnes det ikke mer å be om eller lete etter. 

I første del av Fadervår er bønnen helt rettet inn på Gud selv: la ditt navn holdes hellig, la ditt rike komme, la din vilje skje. Selvfølgelig kan du be om det du tror du trenger, men disse spesielle bønnene skal alltid bygge på overgivelse og lengsel etter Gud selv.

Jo nærmere du kommer Gud, desto mer ligger tyngdepunktet på første del av Fadervår. Jo mer du stoler på Gud, desto mindre trang får du til å spesifisere bønnene dine etter egne og andres behov. Senere kan Gud kalle deg til et spesielt forbønnsoppdrag, men da er det han selv som spesifiserer bønnene dine.

Det finnes en uro og en omsorg som ikke er fra Gud. Det er den uroen som kommer av at du prøver å bære verdens nød på dine egne, smale skuldre, istedet for å legge den over i Guds hender. 

Den som overlater verden til Gud, har fremdeles virkelig medlidenhet med mennesker i nød. Men denne medlidenheten bæres av en dyp fred og visshet om at den allmektige Gud elsker alle og til sist kan la alt gå inn i sin plan for å redde verden.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 31

Det blendende lys og Guds vennskap

 Du lyste på meg med et blendende lys og jeg syntes at du viste deg for meg i hele din fylde mens jeg med hele mitt vesen åpen så på deg.

Og da jeg sa: 'Mester, hvem er du', ville du for første gang tale til meg, den fortapte.

Hvor mildt talte du ikke til meg da jeg sto forskrekket og skjelvende, da jeg grunnet for meg selv og sa: 'Hva betyr denne herlighet og dette blendende lys? Hva kommer det av at jeg er utvalgt til å ta imot så stor velsignelse?'

'Jeg er din Gud', svarte du, 'som for din skyld ble menneske, du har søkt meg av hele ditt hjerte, og se, derfor skal du fra nå av og til alle tider være min bror, min medarving og venn.'

- Simeon den nye teologen

Et sammendrag av alle bønner

Herrens bønn har en avslutning som sammenfatter dens forskjellige bønner. Til slutt sier vi: "Fri oss fra det onde," og mener alt det son fienden kan utsette oss for i denne verden. 

En ting er vi overbevist om: Gud er en mektig hjelper, for han gir sin hjelp til hver dem som ber han om det.

Når vi sier: "Fri oss fra det onde" er det derfor ikke noe er vi kan be om. Å rope til Gud om hans beskyttelse mot det onde er alt vi har behov for.

Bønnen trygger oss mot djevelens mange angrep og mot verden. Hvem trenger å være redd for verden om han har Gud som beskytter.

Dere ser altså, brødre og søstre, hvor forunderlig Herrens bønn er. Den er sannelig et sammendrag av alle tenkelige bønner. 

Vår Herre Jesus Kristus som er kommet for alle menneskers skyld, de kloke så vel som de uvitende, uten å gjøre forskjell på kjønn eller alder, reduserer frelsens forutsetninger til det mest nødvendige. Selv den enfoldigste skal kunne forstå og huske de.

- Cyprian (210-258), biskop av Karthago. Sitatet er hentet fra: Kysse spor av Peter Halldorf, Luther 2002, side 320

Vi lever nå i Omega-tiden - cresendoet før Krist gjenkomst

Vi lever i en tid som aldri før - de siste av de siste dager. En tid hvor "den rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag", (Ord 4,18), vi går "fra herlighet til herlighet" (2.Kor 3,18), fra "tro til tro" (Rom 1,17) - fra nederlag til seier - samtidig som verden blir mørkere: "Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene." (Jes 60,2)

Mer enn noensinne trenger vi menn og kvinner som lik mennene fra Issakars stamme som "forsto seg på tidene, så de visste hva Israel hadde å gjøre..." (1.Krøn 12,32) 

Det finnes en begynnelse, og en slutt. En Alfa-tid og en Omega-tid. En så-tid, og en høst-tid. Nå er HØSTEN her, både i bokstavelig og i overført. åndelig betydning. 

Omega-tiden er kulmineringen, fullendelsen av alle ting. Den er annerledes enn alfa-tiden, som har med begynnelse å gjøre. Omega-tiden er den tiden når Jesus legger toppsteinen på plass: "Han skal føre toppsteinen fram under høye rop: Nåde, nåde være med dere." (Sak 4,7b)

Vi lever i en tid - hvor Jesus, som både er begynnelsen og endeen - fullender alt. Vi er inne i cresendoeet, sluttetappen, oppfyllelsen av alle Guds profetiske løfter, både til Israel og til Menigheten.

Vi lever i en helt unik tid hvor Guds ord går bokstavelig talt i oppfyllelse - de evige løftene fra Sakarja, Jesaja og Joel. Tenk å få være med på sluttetappen, oppløpet, fanaleen. Jeg ville ikke valgt en annen tid enn denne, om jeg kunne ha valgt dn tidn jeg aller helst ha levd i. 

Avstå fra lange utlegninger

Det fortelles om ørkenfedrene i Egypt at de ba svært ofte, men at deres bønner var særdeles korte og ble slynget ut som spyd for at ikke den spente oppmerksomheten - som er helt nødvendig for den som ber - skulle bli slapp og avstumpet under lange bønnestunder. På den måten viser de også at denne konsentrasjonen, som ikke må strekkes lenger enn den kan holdes spent, ikke må avbrytes om den skal beholdes.

Mye snakk må renses bort fra bønnen, men slett ikke megen bønn, dersom oppmerksomhet får beholde sin intensitet. Å snakke mye er å legge frem et viktig anliggende i bønnen med overflødige ord, men å be mye med hengivenhet og stadig iver å banke på hos den vi ber til. Her betyr som oftest klagerop mer enn utlegninger, tårer mer enn tale. Men Gud samler våre tårer i sin flaske, og våre sukk er ikke skjult for Ham som har skapt alt ved sitt Ord og som ikke spør etter menneskers ord.

- Augustin (354-430 ), født i Thagaste i Nord Afrika og biskop av byen Hippo. Sitatet er hentet fra: Kysse spor av Peter Halldorf. Luther Forlag 2002, side 306

Om å stride i bønn for Midt-Østen

 "La oss forene oss i bønn mot alle sammensvergelser som vil at Midt-Østen skal ende opp i en stor regional krig. Nå trenger vi Guds visdom, ledelse o straategi for hvordan vi skal be."

- Rania Sayegh, arabisk-israelsk bønneleder/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Når verden lytter til terrorister

Hva er det som får så mange mennesker til å feste lit til ordene fra en av verdens verste terrororganisasjoner som Hamas. Kaldblodige mordere som i sin brutalitet er på linje med IS. Som gjør seg skyldige i å kidnappe og lemleste barn, voldta kvinner, utrydde hele familier. Bare fordi de er jøder. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på meg å få del i øyenvitneskildringer fra en kibbutz i det sørlige Israel, fortelle om en hel jødisk familie de hadde funnet etter at Hamas hadde gått til angrep på den. Mor, far og barna deres bundet rygg mot rygg, drept på bestialsk vis, spedbarn halshugget, og huset deres påtent. 

En som i likhet med meg stiller slike spørsmål er journalist Jesper Sunden i Svenska Dagbladet. Det er de som benekter brutaliteten til Hamas' massedrap på sivile i Israel. Svenska Dagbladets journalist Jesper Sundén beskriver dette som et tegn på at det finnes krefter som vil benekte Hamas' brutalitet.

«I stedet fokuserer de utelukkende på sivile ofre i Gaza», skriver han.

Det er ennå ikke uavhengig bekreftet hvem som står bak angrepet som skal ha drept hundrevis på Gazastripen tirsdag kveld. Likevel får Israel skylden. Av Hamas. Terrorristene! Det var tirsdag kveld at Al-Ahli Arabi-sykehuset i Gaza by ble bombet. Ifølge palestinske helsemyndigheter ble over 500 mennesker drept. Israel sier at Islamsk hellig krig har skylden. Onsdag morgen hevder de israelske forsvarsstyrkene (IDF) å ha bevis for sine påstander.

Det er IDF-talsperson Daniel Hagari som har publisert en video med satellittbilder på X (tidligere Twitter). Hagari utdyper påstandene sine under en pressekonferanse onsdag morgen:

Hagari hevder eksplosjonen skyldtes en mislykket rakett fra den islamske hellige krigen.                   

Den ble skutt opp fra en kirkegård i nærheten. Bevisene viser at det ikke var noen strukturelle skader og ikke noe krater, så det kan ikke ha vært luftammunisjon fra oss som traff, sier han.

Israel har også en video som viser det som har skjedd: Hagari hevder at videoen, som skal vise området rundt sykehuset før og etter angrepet, støtter dette. Han har også gitt ut et lydklipp av det han hevder er to Hamas-agenter som diskuterer den påståtte mislykkede islamske jihad-raketten.

Likevel tror mange mer på en terrororganisasjon, enn på israelerne. 

Hamas er også kjent for å skyte ut sine raketter fra skoler, sykehus og moskeer mot Israel og bruke sivilbefolkningen på Gaza som levende skjold. 

Å sammenfatte alt i takknemlighet

 Når Jesus innstiftet nattverden, tar han brød og vin og takker Gud. Han takker Faderen for brødet som er hans eget legeme, og for vinen som er hans eget blod. Han vet at dette skal gi evig liv til alle dem som Faderen har betrodd ham. Akkurat som ved graven til Lasarus, takker Jesus for at han får være oppstandelsen og livet for hele verden.

Jesus er uendelig takknemlig for at han får arbeide for sin Fars rike, selv om dette innebærer lidelse og død for ham selv. Han takker for at han får gi videre de ordene han har tatt imot av Faderen (Joh 17,8), for at han får åpenbare Faderens navn (Joh 17,6) og at han får fullføre det oppdraget Faderen har gitt ham (Joh 17,4). 

Alt det Jesus takker for, går i oppfyllelse i hans totale utslettelse og fornedrelse. Han løfter kaken i takknemlighet til Gud, og vinen i kalken er blodet som renner ut av hans åpne hjerte.

Hvis du av og til synes det er vanskelig å takke Gud for alt, kan du minne deg selv om hvordan Jesus bærer hele livet sitt fram som et takkoffer til Faderen. Han konsentrerer hele sin livskraft, sin vilje og sin kjærlighet i en takkebønn. Hvis du vil finne enhet og sammenheng i livet ditt, er det beste du kan gjøre å takke Gud gor alt. Det betyr ikke at du skal resignere overfor alt som skjer. Det handler om en grunnleggende tillit til en som vet og forstår alt mye bedre enn du, en som elsker sin skapning og vil den vel. 

Det er sannelig verdig og rett og takke Gud alltid og alle steder.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 309

Hvile på ditt hjertets grunn

 Menneskehjertets dyp kan ikke måles. Selve hjertets natur er uendelig, siden det har sin rot i Guds uendelighet. Livet ditt blir bare meningsfylt dersom du prøver å oppdage ditt hjertes dyp, kjernen i ditt vesen. Det gamle mennesket må gjennomgå en hjertetransplantasjon for å finne igjen sitt opphav.

Efraim Syreren (306-373) sier at Gud la hele himmelriket inn i menneskets hjerte da han skapte det. Vår oppgave består i å grave dypt nok, slik at vi kan oppdage den skjulte skatten vi bærer på.

Du kan bare finne Gud hvis du leter i det hemmelige rommet i ditt aller innerste. Hvis du graver dypt, dypt inne i deg selv, finner du porten til Guds rike. Der står han selv og venter på deg. Den beste måten å grave på, er å avsette tid til indre bønn hver dag.

Når du har funnet gjertet ditt, skal du også prøve å bli der og bo der. Det er ikke lett. Våre forskjellige oppgaver i verden tvinger oss ofte til å leve med oppmerksomheten langt borte fra hjertet. Men hvis du er godt forankret i ditt eget sentrum, trenger det ikke være splittende om du bruker forstanden og oppmerksomheten på det oppgavene dine krever av deg. Hjertet ditt er det grunnlaget som alle dine indre og ytre evner hviler på, og midt i blant alle de utadrettede syslene dine kan hjertet være festet i Guds uendelighet og stillhet. 

Men et slik grunnlag får du bare hvis du avsetter tid til å ikke gjøre noe annet enn å være i ditt hjerte, foran Gud.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 250

Forunderlige hendelser i kjølvannet av en drøm

Det har skjedd forunderlige ting etter at jeg drømte om en gresk ortodoks munk og beder som levde og virket på Kreta på 1300-tallet under navnet Johannes eneboeren. Det jeg er i ferd med å fortelle deg er en forundrlig historie om Guds ledelse. La meg før jeg deler noe av det som har skjedd i etterkant, gjengi selve drømmen:

"I natt drømte jeg om en ortodoks munk jeg ikke engang visste eksisterte. Det vil si det var to drømmer. Den første er jeg litt usikker på var en drøm, eller et syn. Jeg hadde akkuraat satt meg i hvilestolen min da jeg plutselig så følgende: En mann satt på en stol, og foran ham sto det mennesker i kø for å snakke med ham. Var han en profet? Jeg vet ikke. Jeg stilte meg i kø, og da det endelig var min tur klarte jeg ikke å si noe fornuftig. Det jeg stotret frem var nærmest uforståelig, og det motsatte av hva jeg egentlig mente. 

Så, om natten, drømte jeg at jeg deltok på en stor konferanse eller en samling med masse kristne. Jeg så flere, som jeg hilste på. Men det viste seg at møtene var over da jeg var kommet frem. Jeg dras mot et bokbord, og blant alle bøkene finner jeg noen unnseelige skrifter av ørkenfedrene, og så: en vakker bok. Jeg ser ennå omslaget foran meg! Azurblått hav. En hvit steinkirke. Og tittelen: St.John the Hermit of Crete. Jeg grep den, og våknet."

En av flere som fattet interesse for drømmen var Øystein Lid, journalist i avisen Dagen, og selv en ortodoks kristen. Han og familien hans skulle få dager etterpå reise til Kreta på høstferie. Tilfeldig? Neppe! Familien Lid skulle reise til Kreta 7.oktober, som skulle vise seg å være selve festdagen for Johannes eneboeren av Kreta. Øystein Lid hadde ikke hørt om denne Joahnnes eneboeren før, han heller, men hadde gjort noen søk på nettet og merket seg dette. 

Under ferieoppholdet bodde familien Lid på et hotell hvor det hang et fotografi som var prikk lik det jeg så på bokomslaget, jeg hadde sett i drømmen! 

Det skulle vise seg at klosteret Johannes eneboeren grunnla på Kreta fremdeles er aktivt, og familien Lid bestemte seg for å besøke det. Der skulle det vise seg at det bor en ortodoks munk ved navn fader Sofronios. Han har ALS, er kjent for sin forbønnstjeneste. Mange kommer for å besøke ham. Jeg er ganske sikker på at det var han jeg så i den første delen av drømmen. På grunn av ALS sykdommen kan fader Sofronios hverken gå, snakke eller bruke armene. Han kommuniserer via dataskjerm med øynene.

Takket være Øystein Lid har vi fått kontakt med hverandre, og vi har hatt den første mailutvekslingen. Fader Sofronios har ALS,  og har hatt det de siste 10 årene. Jeg har Parkinson, o hatt det de siste seks årene. Begge har vi en bønnens tjeneste.

I tiden forut for denne drømmen må jeg innrømme at jeg var langt nede. Jeg er blitt rullestolavhengig, opplever store smerter, er svært sårbar og var i villrede om hva jeg nå skulle gjøre med liv og tjeneste. Så gir Gud meg denne drømmen, og gjennom den leder Han meg til fader Sofronios, som har ALS og som fortsetter tjenesten som forbeder og sjelesørger og åndelig veileder, til tross for at han bare kan kommunisere med øynene! Guds veier er uutgrunnelige.

Nå er jeg veldig spent på hva Gud har for meg gjennom kontakten med fader Sofronios. Øystein Lid delte drømmen min med ortodokse nonner på Kreta, og de ble oppmuntret av den.

Billedtekst: Hellige Johannes eneboerens kloster.

Å leve i himmelen allerede nå

 "Som moren trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere", sier Herren hos profeten Jesaja (66,13). Gud trøster oss gjennom sin Ånd. Ånden har en litt moderlig rolle. 

Ånden trøster deg her i din landflyktighet. Mange kristne innretter seg så bra i denne tilværelsen at de slett ikke har behov for noen trøst. Men hvis du virkelig søker Gud og lengter etter at alt i deg skal falle endelig til ro i ham, da trøster Ånden deg i din hjemlengsel.

Du har fått Ånden som et pant i ditt hjerte (2.Kor 1,22). Men hans nærvær i deg er ikke bare en garanti for at du en gang skal nå ditt mål i den kommende verden. I ham har du også på en måte allerede fått selve innholdet i det evige livet. Den virkeligheten som utgjør det himmelske livet, har du allerede nå. Dette livet og det kommende er ikke to helt ulike virkeligheter. Forskjellen er bare at i himmelen skal du få se det som ligger skjult i deg allerede nå. "Jeg kan ikke riktig skjønne hva det er jeg skal få etter døden som jeg ikke allerede har i dette livet. Jeg skal få se Gud, det er sant. Men når det gjelder å få være hos ham, så er jeg det allerede her på jorden, og det helt og fullt!" sa Therese av Jesusbarnet (1873-1897) like før hun døde.

Den Hellige Ånd bor i deg og gir deg denne trøsten. Midt i denne landflyktigheten skal du få leve et himmelsk liv.

-Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 298

Våg å skjelve

 Deet finnes mennesker som bærer en dyp fred midt i de vanskeligste situasjoner. Men Gud krever ikke av oss at vi stadig skal kjenne oss modige og trygge.

Jesus selv har vært redd og ropt ut sin nød og angst. Han venter ikke at vi skal møte våre smerter med overlegen likegyldighet.

Det finnes et mot som er dypere og mer ekte enn det som overvinner all angst. Dette motet består i å velge å tillate angsten, å utlevere seg forsvarsløst til den og gå tvers gjennom den. Det er et mot som sier: 'Jeg er ikke redd, jeg tør å skjelve.'

Vi har ofte feil oppfatning av hvordan et hellig menneske skal være. Vi forestiller oss at helliggjørelsen skal vise seg i en urokkelig selvbeherskelse som gjør mennesker i stand til å møte hver fornærmelse med et smil og løpe jublende mot martyrkronen. Men hellighet utelukker ikke redsel. Istedet for å danse seg fram til himmelen, kan man skjelve seg fram. Og det er ikke sikkert at det er mindre fullkomment. Gud har selv valgt å være svak og sårbar.

Det er altså ikke galt å være redd for lidelsen. Men hvis vi stadig prøver å flykte fra alt som er vanskelig og krevende, flykter vi i virkeligheten fra den sanne gleden.

Jesu lidelse har forandret lidelsens negativitet. Midt i smerten og angsten kan du finne ham. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994 side 182

Ubegrenset midt i begrensningen

 Mye i livet er gåtefullt. Det er mye vi ikke forstår. Hvorfor er noen friske og andre syke, hvorfor sulter noen når andre har for mye? Hvorfor har vi så store drømmer og så små prestasjoner, hvorfor må vi stadig avstå fra så mye annet når vi velger noe? Hvis du går i kloster, kan du ikke stifte familie. Og hvis du gifter deg, kan du ikke gå i kloster. Blir du lærer, kan du ikke bli lege. Velger du ett menneske, så velger du bort tusen andre. Hvorfor er allting så smått? Hvorfor er livet så smalt og trangt? Er vi ikke skapt for noe mer enn det lille vi kan utføre her på jorden?

Jesus kjenner til denne spenningen mellom din ubegrensede lengsel og den begrensningen i tid og rom som du må underkaste deg her. Han vet at denne spenningen nesten kan være uutholdelig. Derfor ber han Faderen om å gi deg en trøster og talsmann som skal være hos deg bestandig (Joh 14,16).

Den Hellige Ånd bor i deg. Derfor er du ubegrenset midt i din begrensning, uendelig rik midt i din fattigdom. Til tross for at du stadig må velge mellom det ene og det andre, eier du likevel alt på en gang, siden du bærer Gud selv inne i deg. 

Hver gang du gjør det lille du kan i lydighet mot Den Hellige Ånd og med inspirasjon fra ham, får det kosmiske konsekvenser. Alt som kommer fra Gud og hans Ånd, er guddommelig og når derfor langt utover tid og rom. Så snart du adlyder den talsmannen Jesus har gitt deg, sprenges alle grenser.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 280

Møte på dypet

Du kan ikke nå dine medmenneskers indre hvis du ikke møter dem i Jesus. Hvorfor er våre relasjoner ofte så overfladiske. Fordi vi holder Jesus utenfor. Kanskje vi ler og har det hyggelig sammen, samtidig som vi hele tiden befinner oss ved siden av hverandre. Vi greier ikke å trenge inn i den andre, men møter bare utsiden. Derfor kan vi kjenne oss uendelig ensomme midt i et lystig selskap. Vi forholder oss bare til hverandres ktopper, intelligens eller følelser, og svært sjelden til hverandres dyp.

Det er svært vanskelig for et menneske å oppdage sitt eget dyp, hvis ingen andre hjelper til. Vi trenger alle en bror eller søster som taler til dypet i oss ut fra dypet i seg selv. Da er det Guds liv i den andre som taler til Guds liv i oss. 

Dypest inne i oss mennesker finnes det en bit av det guddommelige livet vi er skapt til å avbilde. Og det er i dette dypet at vi virleig kan møtes. Jo mer du lar Guds liv i deg blomstre, desto lettere kan du møte det i dine medmennesker.

Jesus har sagt: 'Ingen kommer til Fadere uten ved meg' (Joh 14,6). Men han kunne også ha sagt: 'Ingen kommer til en bror eller søster uten ved meg.' Hvis Jesus lever i deg kjenner du ham igjen i blikket til din neste. I hverandre kommer dere til å lære ham stadig bedre å kjenne. Et møte på dypet fører også til enda større dyp.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 292

Lengsel

Som når en båt legger til om kvelden.

og natten siger inn som flortynn tåke over engene, 

- slik hviiler min sjel hos Gud,  

og venter på morgengryet.

Gjøvik den 11.oktober 2023

Bjørn Olav Hansen (c)

I Marias bønneskole

 Ved bryllupet i Kana (Joh 2,11) opptrer Maria som Jesu oppmerksomme og diskre hjelper. Det er hun som først legger merke til at det er tomt for vin. I Johannes' skildring av det Maria gjør, finner vi en grunnleggende undervisning om bønn.

maria lærer oss hvordan vi skal be. Hun sier ikke til Jesus hva han skal gjøre. Hun gir ham ingen instruksjoner, slik vi ofte gjør når vi ber. Maria snur seg bare til Jesus og peker på de andres nød: 'De har ikke mer vin.' 

Slik kan du be for andre. Du legger dine venners nød og behov fram for Guds ansikt. Det er ikke din oppgave å si til Gud hvordan han skal løse problemene. Det vet han bedre enn du, og han kommer ofte med helt uventede løsninger.

I Marias bønneskole lærer du også å ikke gi opp. Jesus ser ut til å avvise henne: 'Kvinne, hva har du med mitt å gjøre?' Maria diskuterer ikke med Jesus. Hun er så sikker på ham at hun straks snur seg til tjenerne og sier: 'Det han sier dere, skal dere gjøre.'

Å be til Gud i sin nød uten å gjøre det han vil, det er ikke noen bra måte å be på. Bønn og liv henger sammen. Hvis livet ditt ikke samsvarer med bønnen din, er den ikke helt oppriktig, og du kan ikke vente å få svar. 

'Det han sier dere, skal dere gjøre.' For et godt råd! Hvis du følger det rådet og venter tålmodig, kan du være sikker på at bønnen din blir oppfylt.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 305

Djevler med paraglider

Flere hundre feststemte ungdommer regelrett henrettet av palestinske terrorister som brukt paraglidere for å komme seg ut til festplassen i ørkenen. Hamas-soldater som kjører inn i Sderot, og meier ned tilfeldige forbipasserende - også barn skyter de. Jøder tatt til fange, flere av den eldre menn og kvinner, kjøres inn på Gazastripen for å trakasseres og vises frem til spottt og spe - vi må tilbake til førkrigstider i daværende Nazi-Tyskland for å finne maken. En av de kidnappede jødene er rullestolbruker!  Blodige og forslåtte og voldtatte kvinner.  Et barn som piskes av en Hamas-terrorist.

Inntrykkene er ikke bare sterke, de er grusomme. Dette er krigsforbrytelser.

Lederen for Palestinafronten i Norge, Lise kaller det 'spektaulært' og ledd i en 'frigjøringskamp'. Lederen for den samme 'fronten' i Agder, Jorunn Aanensen Kalvik, skriver: "... jeg heier på og støtter palstinernes frigjøringskamp, UANSETT HVILKEN FORM DEN TAR". Er det mulig! Vår egen utenriksminister tar avstand fra angrepene på den israelske sivilbefolkningen, men vegrer seg for å bruke ordet terrorisme. Hva er det da?

I dag går tankene mine til alle som lider, er redde, fortvilet, savner noen av sine kjære, som sørger over de døde eller døende, er såret, mangler medisiner, er tatt til fange, voldtas, mishandles. Nå går vi bønneveien i dette beksvarte mørket som finnes både i Israel og på Gaza. 

Russisk baptistpastor måtte flykte fra Putin-regimet

Den tidligere generalsekretæren i Den russiske baptistføderasjonen og visepresidenten for Baptistens Verdensallianse, Juri Sipko (bildet), måtte flykte fra hjemlandet Russland fordi det russiske sikkerhetspolitiet var i hælene på ham for å arrestere ham. Årsak? Den russiske baptistpastoren fortalte sannheten om Vladimir Putins brutale krigføring i Ukraina. Nå befinnrer Juri Sipko seg i Tyskland - som flyktning.                                                                                                                                          

Det var avisen Dagen som omtalte saken først.

4. august i år ble han brått og uventet varslet om at politiet hadde innledet etterforsking av han. I all hemmelighet fikk familien frakteet han til Minsk i Belarus. Så reiste han via Tyrkia til Tyskland. Der har han eb datter. De fleste av de andre ti barna bor i nærheten av Moskva. Kona kom raskt etter.

– Hun tok med bibelen min og noen ekstra ting. Så snart vinteren kommer, vil vi kjøpe tinga vi trenger, sier Sipko til cne.news

Kort tid etter at Sipko var kommet til Tyskland, hadde ei spesialavdeling fra politiet ransaket hans hjem  i Moskva. Hans sønn ble avhørt og varetektfengslet under husransakelsen. Et bilde av husransakelsen ble publisert i russiske media. Det vart rapportert at Sipko «med vilje hadde spredd falsk informasjon om den russiske hæren".

- Jeg gjorde ingenting annet enn å fortelle sannheten. Men det russiske statsapparatet kan ikke tæle det, sier Sipko.

På Facebook-sida si kaller han krigen i Ukraina for en forbrytelse.. På Youtube tar han til orde for en slutt på krigen. Han oppfordrer soldatar til ikke å delta i mobiliseringa, selv om de som en konsekvens av dette måtte gå i fengsel.

– Men sannheten er blitt kriminalisert i Russland i dag. Den kan gi deg 20 år i fengsel, sier baptistpastoren.

Dagen har et større oppslag om saken. La oss huske Juri Sipko, hans familie og våre trossøsken i Russland i våre forbønner.

Å leve av troens bluesmusikk

Noe skal man leve av. For meg er det de eldgamle, velbrukte salmene i Salmenes bok i Bibelen. De er sikringskosten min, gir meg de vitaminer og mineraler jeg trenger daglig og de gir meg et slitesterk og ekte språk for alle livets opp- og nedturer og alle de hverdagslige dagene.

Salmene gir også næring til bønnene mine - både de klagende, de jeg ber med lengsel og nød, de jeg ytrer når lovsangen og tilbeedelsen stiger fra hjertet og djup kaller på djup, de jeg stotrer frem når jeg mister språket på dageer da livet har snudd vrangsida mot meg.

Salmene ber jeg som tidebønner i en daglig rytme som gjør at Guds ord er min følgesvenn gjennom døgnet. Ikke minst gir Salmene et språk for natten - både den bokstavelig og den i overført betydning. Hvor mange netter har jeg ikke "søkt nattely i skyggen av Den Veldige (Salme 91) når livets høststormer uler rundt hushjørnet! Gud vet.

Jeg kjenner på en så djup takknemlighet for Salmene, ja, til Herren for salmistene som ga oss dette språket, denne troens bluesmusikk.

Sjokkerende uttalelser fra Palestinakomiteens leder i Norge

Mens bilder av drepte jødiske kvinner og barn ble vist i sosiale medier, og TV bildene av en blodig jødisk kvinne, som brutalt ble tvunget inn i en bil av Hamas terrorister og bilder av en endeløs strøm av dødbringende raketter haglet over sivibefolkningen i det sørlige Israel, satt lederen for Palestinakomiteen, Line Khateeb smilende på nyhetssendingen til NRK i beste sendetid lørdag og kalte det grufulle vi var vitne til for: "spektakulært"  og kalt det hele for "frigjøring". Helt blottet for medfølelse med de jødiske ofrerne.

Jeg trodde nesten ikke det jeg så og hørte. Men slik er det. Det svært brutale angrepet på sivilbefolkningen i Israel ble feiret av forøvrig feiret av tilhengere av Hamas terroristene i Tyrkia og Jemen - og hylles altså av Palestinakomiteen i Norge. Ikke engang barn og kvinner har de sympati med. Det sier alt.

Slik kan du be for Israel nå

 «Ja, selv om jeg går gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt; for du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du tilbereder et bord for mine fiender. Du salver hodet mitt med olje; mitt beger renner over...» (Salme 23).

TAKK FOR AT DERE BER i Ånden og med innsikt mens Israel går gjennom disse vanskelige og smertefulle dagene. Med raketter som farer over landsbyen vår, mange unge menn vi kjenner blir kalt inn til militærtjeneste, et stort antall sivile ofre og gisler (mange av dem kidnappet inn i Gaza), og pågående rakettbombardementer rettet mot israelske sivilbefolkningssentre, er situasjonen dårlig.

Jeg vil ikke prøve å beskrive eller analysere det forferdelige scenariet for deg (mange andre gjør allerede det). Men for bønnens formål vil jeg dele følgende:

1. Den jordiske kilden og finansiereren av denne eskaleringen er Iran som er desperat etter å torpedere den fremvoksende normaliseringen mellom Israel og Saudi-Arabia. Måten å gjøre det på er ved å tenne Irans fullmektiger rundt hele Israel og dra oss inn i en militær og økonomisk avgrunn, og anser regionen som ustabil og upålitelig. IRAN MÅ STANSES.

2. Guddommelig visdom og himmelske inngrep er nødvendig for Israels politiske og militære ledere. Med dette antallet gisler i fiendens hender, dristig aggresjon og eminente farer som truer fra andre fronter, kan enhver israelsk reaksjon utløse bredere fiendtligheter, mens ingen tilbyr en enkel løsning på situasjonen. Personlig, gitt motivet til våre motstandere og naturen til de muslimske nasjonene i Midtøsten, mener jeg at Israel bør reagere hardt og raskt siden, etter min vurdering, er dette det eneste budskapet som vil være effektivt for å gjenopprette en viss ro i regionen. VI TRENGER ET MIRAKEL.

3. "HERREN har etablert sin trone i himmelen, og hans rike råder over alt." (Salme 103:19). I lys av denne store og altoverskyggende sannheten, be med oss om at de kommende dagene vil bringe det minste "onde" og det mest "gode" for Guds hensikter i Israel og Midtøsten.

4. Hele verden er rystet og Israel er hjertet av den, på samme måte som Esekiel beskrev oss som "... et folk samlet fra nasjonene ... som bor i verdens sentrum..." (Esekiel 38:12). Vi ber for deg om å beholde troen og tjene høstens Herre uansett hvor han plantet deg.

«HERREN bygger opp Jerusalem; Han samler de fordrevne av Israel. Han helbreder de som har et knust hjerte og binder deres sår.» (Salme 147).

- Reuven Doron, messiansk jøde, furistguide og forbeder, Tel Aviv, Israel. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

OPPDATERING NR 2: 50 jøder holdes innesperret i sine hjem av Hamas - Israel mobiliserer i nord

Libanesisk TV melder lørdag ettermiddag at Den israelske hæren mobiliserer  mobiliserer nå på den nordlige grensen, mot Syria og Libanon. Israel frykter med rette at Hizbollah skal angripe landet fra nord, mens konflikten med Hamas pågår i sør. Det er ingen hemmelighet at Hizbollah har stor mengder av raketter som kan sendes mot Israel. 

Torsdag mens jeg ba for Israels grenser fikk jeg en slik sterk uro. Det førte til at jeg oversatte en nyhetsartikkel, fra The Times of Israel, som handlet om at Iran truer Israel med ny droneteknologi. Dessverre fikk artikkelen svært liten oppmerksomhet da jeg la den ut på Facebook. Kun 15 av over 4000 mulige trykket 'liker' på den. På bloggen ble den lest av flere hundre. Jeg gleder meg over at de som leste en på Facebook er trofaaste bedere, for nå gjelder det at vi er våkne når vi ber for Israel. Iran utgjør sammen med Hamas og Hizbollah den største faren for Israels sikkerhet.

BBC melder at de israelske tapstallenee er oppe i 100 døde. Palestinerne har mistet 198. 5000 raketter ble skutt ut mot Israels sivilbefolkning fra Gazastripen på 20 minutter! Man kan saktes undre seg over hvor de får penger til å kjøpe dem!

I byen Sderot ligger det flere døde mennesker i gatene, deriblant barn. Bilder fra nyhetsbyrået AP viser døde israelere som ligger i gatene i byen Sderot, som ligger nær grensen til Gazastripen. På et av bildene ligger det fem personer ved et busstopp.

Like etter klokken 15 lørdag sier nestleder i Hamas, Saleh Al-Aouri, til Aljazeera at de har et «stort antall israelske fanger.» Noen av dem skal være høytstående offiserer.

Israelske sivile skal også bli holdt fanget i egne hjem av Hamas. Det er flere ubekreftede rapporter om samlinger med opptil 50 personer som holdes innesperret.

SISTE: Hamas har trengt inn i Israel - går fra hus til hus - 35 jøder kidnappet

Fra pålitelig hold har jeg fått meldinger om at Hamas terrorister har trengt inn i det sørlige Israel, og går fra hjem til hjem og truer jøder med å drepe dem. Blant hjemmene som oppsøkes er også hjemmene til messianske jøder. 35 israelske statsborgere skal være kidnappet og tatt med inn i Gaza. Jødeene frykter for sine liv, med rette.

Det var i morgentimene i dag at terrororganisasjonen Hamas satte igang et formidablet terrorangrep på sivilbefolkningen i det sørlige Israel. Mer enn 7000 raketter skal være sendt mot Israel. I tillegg angripes jødeer i en rekke israelske byer av palestina-arabere. Angrepet skjer nøyaktig på dagen 50 år etter Yom Kippur-krigen. Det israelske helsedepartementet melder at 545 personer er på sykehus etter angrepene. 22 israelere er bekreftet drept. Alarabiya melder at også 20 palestinere skal være drept. Militante palestinere har tatt seg inn i Israel over vann, land og gjennom lufta, bekrefter det israelske forsvaret. Angrepene lørdag morgen har blant annet truffet Jerusalem og Tel Aviv.

– Dette ligner ikke noe vi har sett før, sier Marte Heian-Engdal til VG.

Heian-Engdal jobber ved Senter for internasjonal konfliktløsning og har forsket mye på konflikten mellom Israel og Palestina.

På X/Twitter skriver det Israelske militæret at de erklærer krigstilstand. Ifølge AlJazeera har Israel stengt grensene mot Jordan.

Det skal befinne seg et stort antall norske kristne i Israel nå. De har deltatt på Løvhyttefesten. Dette gjelder blant annet en stor gruppe fra den norske avdelingen av Internasjonale Kristne ambassade Jerusalem.

SISTE: Det sørlige Israel under massivt angrep fra Hamas - be!

Minst fem er drept, hundretalls skadet i rakettangrep mot det sørlige Israel i morgentimne i dag, lørdag 7.oktober 2023. Bevæpnede menn sies å ha tatt liket av en IDF soldat med seg til Gaza; bygninger rammet i Tel Aviv, Ashkelon;  den israelske forsvarsministeren godkjenner omfattende innkalling av reservestyrkene. Terroristorganisasjonen Hamas skal ha skutt 2200 raketter mot Israel.

Det er The Times of Israel som melder dette.

Israels forsvarsstyrker sier at dusinvis av jagerfly utfører angrep mot steder som tilhører Hamas-terrorgruppen på Gazastripen.

Israel forbereder seg på krig. Når disse linjene skrives har Jerusalems innbyggere blitt varslet med sirener.

The Jerusalem Post siterer pro-iranske medier, som kaller angrepet på Israel : "Al-Aqsa-stormen", og sier at angrepet involverte 5000 raketter. Irans medier følger nøye med på utviklingen og applauderer terrorangrepene fra Gaza.

Nå trengs akutt forbønn fra forbedere verden over!

Jeg følger utviklingen utover dagen.

Les i Bibelen til Han taler til deg

"Jeg husker fra mine tidlige år som en kristen, at jeg leste i Bibelen inntil Han talte. Jeg husker jeg leste meg igjennom Evangeliet etter Lukas, at jeg leste inntil Han talte til meg. Jeg levde av Hans stemme. Jeg studerte Hans skrevne ord. Du leser og plutselig blir et vers levende for deg. Da skal du stanse opp, fordi da har du funnet hvor livet befinner seg for deg. strek under, slå opp krysshenvisningene under verset - eller lag dine egne, gjør deg personlige notater i margen.

Blar du igjennom en slik velbrukt Bibel finner du merker etter tårer. Jeg husker at jeg en gang befant meg i en skog, hvor jeg ropte ut til Gud, fordi jeg trengt virkelig et gjennombrudd - og Herren talte til meg ut fra Efeserbrevets fjerde kapittel. Jeg har aldri vært den samme siden."

-  Fra en tale av Bill Johnson (bildet). Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Å være i verden - men ikke av verden

Hvordan kan vi leve midt i en verden preget av frykt, hat og vold, og ikke bli ødelagt av det? Når Jesus ber til sin Far for sine disipler, svarer han på dette spørsmålet ved å si: «Jeg ber deg ikke om å fjerne dem fra verden, men å beskytte dem mot den onde. De tilhører ikke verden likeså enn jeg tilhører verden» (Johannes 17:15–16). Å leve i verden uten å tilhøre verden oppsummerer essensen av det åndelige livet. Det åndelige liv holder oss klar over at vårt sanne hus ikke er fryktens hus, der hatets og voldens krefter hersker, men kjærlighetens hus, der Gud bor.

- Henri Nouwen/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Iran truer Israel med ny droneteknologi

Den islamske republikken Irans hær presenterte en helt ny drone de har utviklet i en øvelse tirsdag. Det kunngjorde brigadegeneral Alireza Sheikh via statlige medier samme dag. Iran har truet med å bruke deres droneteknologi mot Israel og har hjulpet Russlands krigsinnsats i Ukraina ved å gi droner til den russiske hæren.

Det er The Jerusalem Post som skriver dette i sin nettutgave i dag, torsdag 5.oktober 2023.

Iran har blitt kritisert internasjonalt for utviklingen av droner – særlig etter å ha gitt Russlands militære såkalte «kamikaze» (selvmords)-droner i 2022. Iranske tjenestemenn fastholder at droner er en integrert del av deres nasjonale sikkerhet, med kontreadmiral Habibollah Sayyari, nestleder for den iranske hæren for koordinering, og fortalte IRNA at nesten 200 droner dekker det strategiske vannet i Persiabukta og Omanhavet, og at opprettholdelse og forbedring av kampberedskap er et av de uunngåelige prinsippene til den islamske republikken Irans hær.

​I september kunngjorde Iran at de hadde utviklet "dronen med lengst rekkevidde i verden" i en video med teksten "forbered dine tilfluktsrom" på både persisk og hebraisk - en hentydning til Israel. Dronene skal ha blitt levert til Russland siden utviklingen og brukt i russisk krigsinnsats det siste året.

Blant dronene Iran angivelig har levert til Russland inkluderer den kontroversielle Shahed-136 «Kamikaze»-dronen. Shahed-136-droner er ment å fly inn i målet deres og eksplodere ved sammenstøt, derav kamikaze-kallenavnet. Russland brukte en av Shahed-136-dronene i et angrep på ukrainske styrker i Odesa i september.

Billedtekst: En drone flyr over Det indiske hav, Iran, i dette utdelingsbildet tatt 15. juli 2022. Bildekreditt: IRANIAN ARMY/WANA (VEST ASIA NEWS AGENCY)/UTDELING VIA REUTERS)

Moske i Pakistan sender kristne barneprogram over høytaleranlegget

Pakistan (MNN) - En muslimsk moske, spesielt i det landlige Pakistan, er det siste stedet du forventer å kringkaste Bibelen. Men ingenting er umulig for Gud!

I en afghansk flyktninglandsby nord i Pakistan var sønnen til stammens overhode kjent som litt av en bråkmaker. Men til slutt ble denne guttens opprørske holdning myknet. Han begynte å vise mer respekt og vennlighet og holdt seg til og med unna problemer!

Da faren spurte hva som endret seg, fortalte gutten ham om en Keys for Kids-forteller han mottok og hadde hørt på. The Storyteller er en solcelledrevet mp3-spiller som inneholder en lydbibel og andakter for barn. Gutten fortalte sin far til høvdingen at han trodde på Jesus.

​Greg Yoder, administrerende direktør for Keys for Kids Ministries forteller: «Den muslimske landsbysjefen sa: 'Hvis dette kan forandre sønnens hjerte, må vi ha flere i denne landsbyen.' Så jeg tror det var rundt 200 av dem som ble levert inn i denne muslimske landsbyen.»

Fra da av begynte enda flere landsbybarn å elske historiefortellerne og andaktene!

Yoder forteller: "Landsbyhøvdingen var bare så overrasket over hva som skjedde i landsbyen hans, at han bestemte seg for at ... sammen med det muslimske bønnoppfordringen, skulle de spille Keys for Kids i lyd over disse høyttalerne fra selve moskeen!"

Kilde: Mission Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Guds lengsel etter fred og rettferdighet - en bønn

Gud, må din lengsel etter fred og rettferdighet,

skape smerte i våre hjerter,

Måtte din lidenskap for sannhet og integritet inspirere våre veier.

Måtte vi kjenne din frelsende kraft,

Ikke bare i våre sinn og kropper,

men i vår turbulente og ødelagte verden.

- Christine Sine, kristen lege, forfatter og retreatleder. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Kristus uttømte seg selv og ble menneske!

En spissformulering jeg kom med på Facebook i går vakte en viss oppmerkksomhet som igjen forårsaket en del reaksjoner og debatt. Det jeg skrev var følgende: "Om Jesus aldri var syk, var han ikke 100 prosent menneske, bare 100 prosent Gud - og han var ikke prøvd i alt, i likhet med oss."

Formuleringen har sin bakgrunn i en tidlig kristen bekjennelse eller lovsang, den såkalte 'Kristushymnen', slik den er gjengitt i det andre kapittlet i Filipperbrevet: "men Han uttømte seg selv..." (Fil 2,7 Bibelen Guds Ord RV 2017) eller som det står i 2011-oversettelsen: "men ga avkall på sitt eget..." En engelsk oversettelse oversetter dette slik: "Han gjorde seg selv til ingenting!" Nå er vi på høyhellig grunn! Det var ikke naglene som holdt Jesus fast til korset, det var Hans kjærlighet. 

Det greske ordet som brukes i Kristus-hymnen er det greske ordet 'kenoo' som bokstavelig talt betyr: 'å tømme' eller 'gjøre til intet'. Det brukes i betydningen 'å fjerne ting fra en beholder, inntil beholderen er tømt', eller 'eller tømme ut noe inntil det er tomt'. 

Her beskriver forfatteren av Kristus-hymnen den mest talende beskrivelsen som belyser det offer Jesus  ga ved å bli kjød, menneske. Jesus ga frivillig avkall på sin guddommelige herlighet for å bli menneske. Han tømte seg selv for sin guddommelighet for å ikle seg sin menneskelighet. Et annet ord som beskriver dette forunderlige under er 2.Kor 8,9: 

"For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde. at da Han var rik, ble Han fattig for deres skyld, for at dere ved Hans fattigdom kunne bli rike."

Jeg merker meg ordene "for deres skyld". Tenk hva Sønnen var villig til å ofre eller gi avkall på for å tilveiebringe vår frelse! Han var villig til å forlate himmelens herlighet med alt hva det innebærer, for å bli menneske, med alle dets utfordringer. I himmelen er det sunnhet, på jorden ble Han slått med sykdom. Himmelen er fylt med velstand og rikdom, Hans liv på jorden var preget av fattigdom og ringhet. I himmelen er det ingen synd, på jorden bar Han våre synder opp på korset som Guds offerlam. I himmelen nøt Han sin Fars nærvær uavbrutt, på jorden måtte Han søke Fars vilje og nærhet gjennom bønn på øde steder. 

Det vil ta evigheten for å forsøke å fatte noe av det offer Jesus ga ved å forlate hele himmelens herlighet for å bli menneske. Her på jorden kan vi bare ane noe av det.                                                              

Det er likevel viktig å merke seg dette: Jesus tok frivillig på seg et menneskes skikkelse for vår skyld og ga avkall på sin sin herlighet, men beholdt sin guddommelighet. Frelseren var 100 prosent menneske, og likevel 100 prosent guddommelig. 

"Men Han uttømte seg selv..." knyttes sammen med: "Tok på seg en tjeners skikkelse og kom i menneskers likhet." Det ene kommer som en naturlig følge av det andre. Når Jesus kom til jord, var det som en tjener ikke som en hersker. Han red inn i Jerusalem på et esel og ikke på en hest. Det er først ved hans gjenkomst at han kommer igjen som Allherskeren. I alle henseender var Jesus en tjener.

Jeg er redd for at vi glemmer at Kristus er Gud kommet som MENNESKE! Det er en form for gnostisisme, en forakt for det rent menneskelige. For meg er det merkelig at Kristus ikke kunne bli syk, om Han er 100 prosent menneske. Jeg har levd i 65 år og har hatt alle barnesykdommene, jeg har hatt mageproblemer, hodepine, vondt i ryggen, influensa - som alle andre. Fordi jeg er menneske. I tillegg har jeg kroniske tilstander som diabetes, Parkinson, lavt stoffskifte, og jg har hatt et par hjerteinfarkt. Alt dette er en del av det å være menneske. Jesus er prøvd i alt, sier Skriften, og så skulle han, som noen mener, aldri ha vært syk! Da er han ikke prøv i alt.

Om å øse ut sine vonde erfaringer for Herren

Jeg oppholder meg for tiden i 1.Samuelsbok i min daglige bibellesning, og har dvelt noen dager ved det som har fått benevnelsen 'Hannas lovsang', i kapittel 2,1-10. Så mye nød, fortvilelse og lengsel denne barnløse jødiske kvinnen setter ord på!

Jeg har lest disse ordene så mange ganger før, siden jeg begynte å lese Bibelen stort sett daglig siden 1972, men det er alltid noe nytt å finne! Det er jo det som gjør Bibelen så spennende og annerledes. Det som slår meg denne gangen er Hanna's ærlighet, og hvordan hun vever sine egne livserfaringer inn i bønnen. Hun pynter ikke på språket, men øser ut sitt hjerte for Gud.

Bønnen er preget av de bitre livsefaringer Hanna har gjort seg med sin manns medhustru, Peninna. I det første kapittlet leser vi at: "Hennes rivalinne krenket og plaget henne for å egge henne til vrede, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv." (1.Sam 1,8)

Denne vonde livserfaringen setter hun ord på for Gud. Her har vi mye å lære av Hanna! Hør bare:

"Tal ikke for mange høye ord! La ikke frekke ord gå ut av deres munn. For en allvitende Gud er Herren og han prøver alle gjerninger." (1.Sam 2,3)

Og den barnløse Hanna holder fast ved Herrens løfter og minner Herren om dem, idet hun sier: "Hun som var ufruktbar føder sju barn, mens den som er rik på sønner visner bort." (v.5b) Syv er fullkommenhetens tall. 

Hanna har full tillit til Herren, at Han hører hennes inderlige begjæringer: "Slik ba hun lenge for Herrens åsyn...men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn..."(1.Sam 1,12 og v.15b) Dette ser vi konkretisert i kap.2, vers 8: "Han reiser den ringe av støvet. Han løfter den fattige opp av smusset for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete." 

La oss tale ut med Gud om alt, og la livserfaringene våre - på godt og på vondt - sette farge på språket vårt.

Enhetsutfordringen fra Azusa Street

Torsdag feiret vi minnet om den moderne pinsebevegelsens far, William Seymour (1870-1922) under gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet. Det er mye positivt som kan sies om ham og pinsebevegelsens begynnelse, men i dagene som fulgte klare jeg ikke å slippe taket i noe som ble lest torsdag. Det utfordret mg skikkelig, og er kanskje en ukjeent side av kirkehistorien for mange:

"I april samme år (1909) leide han et forfallent lagerlokale i bakgata Azusa Street. Her oppsto en vekkelse som forente gammelt og nytt. Tårer og tungetale, henrykkelse og hellighet preget gudstjeneste hvor innslaget av fargede amerikanere var påfallende. Den store attraksjonen på Azusa Street var tungetalen. Men enda mer revolusjonerende ( og i manges øyne støtende ) var hvordan denne vekkelsen brøt ned barrierene mellom mennesker med ulik hudfarge og sosial bakgrunn. I et dypt segregert samfunn viste Azusa Street en ny menneskelighet der forsoning og enhet rådet blant menneskene...Men William Seymour ble med tiden utstøtt av den bevegelsen han hadde sett bli født, fordi han aldri ville gi opp sin radikale enhetsvisjon. Han lengtet etter en hel kirke og kunne skrive: 'Å, mitt hjerte roper til Gud i disse dager om at han skal la hvert barn innse nødvendigheten av å leve i Johannesevangeliets 17 kapittel, slik at vi blir ett i Kristi kropp som Jesus ba om.' Men tiden var ikke moden for en så dristig visjon. Da Seymour døde, 52 år gammel, var han nesten helt glemt." (Peter og Joel Haldorf: De fulgte Jesus. Luther forlag, side 289).

Hva gjør vi med enhetsvisjonen fra Azusa Street? Hvordan forvalter vi arven?

Torsdag hadde vi englevakt og merket Herrens beskyttelse

Fredag feiret kirken i Vest 'Mikkelsmess', til minne om Herrens engler og budbringere. Fordi vi feirer gudstjeneste på torsdager i Kristi himmelfartskapellet, ble dagen feiret en dag på forhånd. På vei hjem fra gudstjenesten ble May Sissel og jeh påminnet englens virkelighet, da vi uten forvarsel fikk vannplaning og mistet styringen på bilen i brøkdelen av et sekund. Heldigvis kom den på rett kurs igjen med det samme, men det satte jo en skikkelig støkk i oss. Englevakt, kalles det. May Sissell og jeg har nemlig gjort det til en van, at med det samme vi setter oss i bilen for å kjøre ber vi om Herrens beskyttelse. 

I går kunne jeg feire min 65 års dag. Det er nåde, og ingen selvfølge. Jeg er heldig. Jeg har til nå aldri sett engler, men på disse 65 årene har jeg erfart at de har vært der. Særlig under alvorlig sykdom. Men også i forbindelse med gudstjenester, under bønnemøter og ikke minst alene i stillheten. En gang hvor jeg talte på n bønnekonferanse på Shetland, kom to personer uavhengig bort til meg etter møtet og fortaalte at de hadde sett engler stående ved siden av meg da jeg talt. Det har hendt meg senere også, men jeg har aldri sett dem. Det håper jeg at gjør på denne siden av evigheten. Bak den flortynne hinnen som skiller tiden fra evigheten, finnes de jo. Og man skal ikke lese lenge i Bibelens siste bok, før man ser at engleaktiviteten vil øke kraftig i tiden før Jesu gjenkomst.

Bibelen gir flere løfter om englebeskyttelse. Salme 34,8 er et av dem: "Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut."

I dag takker jeg for englene - Herrens budbringere og krigere - og for at Herren vår Gud er hærskarenes Herre!