Gud velger det som ingenting er

 Nå på årets siste dag og når juletiden er i ferd med å avsluttes, la oss ta inn over oss Jesu radikale budskap: "Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres." (Matt 5,3) 

Det er en ugift kvinne som bærer Gud under kjolelivet. Det er hedninger fra Østen som gjenkjenner Gud. Det er arbeidere ute på markene som hører fra Gud. Det er et marginalisert nabolag som ønsker Gud velkommen. Gud velger det som ingenting er, for å gjøre det som er noe, til skamme. 

Seierskransen venter

 "La deg ikke bli forført angående kunnskapen om det som skjer etter døden: det du sår her, vil du høste der. Etter at du har avsluttet livsløpet, kan ingen gjøre fremgang. Her er arbeidet, der er belønningen. Her er kampen, der er seierskransen!"

Hl.Barsanuphius den store/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Be om visdom!

 "Jeg tror du og jeg kan forberede oss selv for fremtidige avgjørelser ved å posisjonere våre hjerter og vårt sinn til å bli rede for hva som helst Gud vil gi oss i fanget. Det kan være ufortjent, uventet, som det var for Salomo. Gud viste seg og sa: 'Du kan ha hva som helst', og han motsto fristelsen og valgte ikke å gjøre som enhver annen konge ville ha gjort: be om et langt liv og mange etterkommere. Han ba om visdom."

- fra en tale av Bill Johnson, oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

En ny tone fra himmelen

Et ord fra profeten Sefanja hører med til mine absolutte favoritter. Her i Kjell Arild Pollestads oversettelse: "Herren din Gud er i din midte, krigeren som bringer frelse. Han jubler i glede over deg, han viser deg på ny sin kjærlighet, han jubler over deg med frydesang." Jeg pleier å si at Herren synger sine lullabyes over oss. Følgende er hentet fra et profetisk budskap båret fram av Lisa Rickard den 26/12-2023, i min oversettelse::

"Jeg spiller en kjærlighetssang for deg, jeg spiller en kjærlighetssang bare for deg. Min kjærlighetssang jeg spiller for deg er designet for deg, min vakre, dyrebare og kjære deg. Du ser Min dyrebare, Min elskede, Jeg vet den nøyaktige melodien av kjærlighet som trengs for å helbrede ditt hjerte. Jeg kjenner den nøyaktige melodien til Min kjærlighet som vil sette ditt hjerte fri. Jeg vet den nøyaktige melodien av Min kjærlighet som ditt hjerte trenger å høre. Vær stille, vær stille, vær stille. Hører du Min kjærlighetsmelodi jeg spiller bare for deg? Jeg vil spille Min kjærlighetsmelodi for deg, for all evighet vil Jeg spille Min kjærlighetssang for deg. Hjertet mitt brenner av kjærlighet til deg. Jeg vil aldri stoppe å elske deg. Jeg vil elske deg i all evighet med flammen av Min altoppslukende kjærlighet som aldri kan matches, for Jeg er din Messias! Jeg er din frelser! Jeg er kjærlighetens evige bro som tok veien hjem; den eneste veien hjem til ditt sanne himmelske hjem. Jeg er din konge. Kjæresten til  din sjel. Jeg vil aldri forlate din side. Jeg vil aldri gi deg opp. Jeg lytter, jeg lytter, jeg lytter, jeg lytter til den vakre lyden av hjerteslag. Jeg spiller en kjærlighetssang for deg. Bare for vakre deg."

Korsbærere

 ~Noen mennesker tror at frihet betyr evnen til å gjøre hva man vil ... Mennesker som desto mer har tillatt seg å komme i slaveri under synder, lidenskaper og urenheter oftere enn andre fremstår som ildsjeler for ytre frihet, som ønsker å utvide lovene så mye som mulig. Men en slik mann bruker ytre frihet bare for å belaste seg selv med indre slaveri. Sann frihet er den aktive evnen til en mann som ikke er slavebundet av synden, som ikke er stukket av en fordømmende samvittighet, til å velge det bedre i lyset av Guds sannhet, og bringe det til virkelighet ved hjelp av den nådige kraften til Gud. Dette er friheten som verken himmel eller jord er begrenset til.~

Hl. Fialaret av Moskva

Som en engels ansikt

 Det glansede julepapiret har falmet, stemningen er mer dempet, vi rykkes ut av kosen, varmen og inn i realismens verden, 2.juledag. Da feirer kirken minnet om kirkens første martyr, diakonen Stefanus. Hans minnedag er ikke en fjern erindring om forfølgelsen av den tidlige kirken, men en høyst relevant og aktuell nåtidshendelse. Kirken er fremdeles en martyrkirke mange steder i verden. Kristne blir forfulgt og drept i antall som bare kan sammenlignes med de grusomme forfølgelsene i de første kristne tiden. Lenge, altfor lenge, har dette vært fortiet, men nå skriver også de store avisene verden over om vår tids kristenforfølgelse. Det er ikke mulig å tie lenger. 

Den tidlige kirken hadde minnedager for sine martyrer. Diakonen Stefanus, "en mann full av tro og Den Hellige Ånd" (Apgj 6,5), ble kirkens første martyr. Han ble født, sannsynligvis i Jerusalem, omkring Kristi fødsel. Navnet hans betyr "krone". Han var en gresktalende jøde, og nevnes først blant de syv diakonene som velges til denne tjenesten i forsamlingen i Jerusalem. Det sies ikke noe mer enn det, og det faktum at Stefanus var kjent som en troens og Åndens mann. Det var noe folk la merke til. Hvis ikke hadde nok ikke Lukas nevnt det spesielt når han omtaler Stefanus. Anklagene mot ham fra Sanhedrin, det jødiske råd, går på gudsbespottelse.

Forsvarstalen Stefanus holder - gjengitt i Apostlenes gjerninger kapitel 7, bærer preg av en inngående kjennskap til Guds ord. Det er ikke bare en oppramsing av historiske kjennsgjerninger, men også av en dyp åpenbaring av Guds evige hensikt og plan. Han er skarp og djerv, og det er tydelig at hans forkynnelse skaper reaksjoner, salvet som den er av Den Hellige Ånd. Stefanus har også del i Åndens gaver, han ser syner ved Ånden: "Men han var fylt av Den Hellige Ånd, og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd."(Apgj 7,55)

Det er to ting vi spesielt legger merke til ved Stefanus' død. Han etterligner Kristus i Hans død, så totalt lever denne Stefanus med Kristus. Han sier: "Herre Jesus, ta imot min ånd! Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn." (v.59-60)

Stefanus viser stor Kristuslikhet. Han ber for sine overtredere, og han viser stor kjærlighet til det jødiske folk. Han vil ikke at de skal bli straffet fordi de tar hans liv.

En som bifalt og bivånet henrettelsen av Stefanus var Saulus, han som skulle bli Paulus. Henrettelsen av Stefanus skulle skape store traumer for Paulus senere og forvolde ham mye sjelesmerte.

I følge en overlevering fra 400-tallet skal martyriet ha skjedd få skritt fra Damaskus-porten i Jerusalem. Det skjedde syv måneder etter Kristi himmelfart, rundt år 34 eller muligens år 40. Tradisjonen som sier at stedet for martyriet var øst for Jerusalem, nær porten som siden har vært kalt Stefanusporten, oppsto først på 1100-tallet. Etter Stenfanus' død brøt det ut en omfattende forfølgelse av de kristne, og mange flyktet fra Jerusalem. Trolig var de fleste av dem grekere, for apostlene forble med sikkerhet i Jerusalem og ble ikke angrepet.

Minnedagen for Stefanus er svært gammel, den ble innført i år 380. Dessverre blir den nok forbigått mest i stillhet i våre protestantiske sammenhenger. Ikke mange går i kirke 2. juledag. Men kanskje vi kunne bruke denne dagen på nytt til å minnes de tusenvis av kristne som i dag lider for Jesu navns skyld, og som kanskje nettopp denne dagen blir pint og plaget, og kanskje noen også mister livet.

I en av antifonene for denne dagen synger kirken:

"I går ble Kristus født på jorden for at Stefanus i dag skulle bli født i himmelen."

De som var vitne til steiningen av Stefanus la merke til at hans ansikt var som en engels ansikt. Det strålte. Slik vitner martyrene, ikke bare med sine ord, men med sine liv. Det gjør de fremdeles.

Et barn er oss født

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt; herreveldet er lagt på hans skulder. Og til navn skal han ha: Underfull, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Og herreveldet skal bli stort og freden uten ende over Davids trone og hans kongerike, så han kan grunnfeste det og holde det oppe ved rett og rettferd fra nå av og til evig tid. Hærskarenes Herre skal gjøre dette i sin brennende iver. (Jes 9,6-7/Pollestads oversettelse)

Frelseren

 FOR MINE ØYNE HAR SETT DIN FRELSE

For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære. (Luk 2,30-32)

Både Gud og menneske

Om han ikke var menneske, hvem var det da som lå i krybben? Om han ikke var Gud, til hvem var det englene sang lovsanger? Om han ikke var menneske, hvem var det da som ble innbudt til bryllup i Kana? Om han ikke var Gud, hvem forvandlet vann til vin? Om han ikke var menneske, hvem var det som gråt ved Lasarus sin grav? Om han ikke var Gud, hvem var det som kalte ut han som hadde vært død i fire dager? 

- Ørkenfaderen Efrem Syreren, 300-tallet
 

Velsignet Kristi fødselsfest

May Sissel og jeg vil med dette få ønske alle våre venner, familie, forbedere og givere en velsignet Kristi fødselsfest. Samtidig vil vi få benytte anledningen til å takke alle som har bidratt til å gjøre det mulig for oss og fortsatt få bo i vårt kjære hjem. Takket være generøse gaver fra gode venner og bekjente og et startlån i Husbanken, ble badet bygget om slik at det blir lettere for Bjørn Olav  og soverommet ble rehabilitert slik at vi fikk plass til en spesialseng og vi kan nå endelig flytte inn på soverommet etter at Bjørn Olav har tilbragt tre måneder i en hvilestol i stua dag og natt mens May Sissel har sovet på sofa ved siden av. Soverommet ble gjort i stand takket være fem gode, snille og flinke hjelpere i Toten frikirke. 

Det som nå gjenstår er innkjørselen til huset. Den må utbedres for rullestolbruk og for mulighet til å kjøre opp til huset. Dette arbeidet starter så snart snøen blir borte til våren.

Måtte dere alle få en god jul med familie og venner. Vi ser fram til å møte flere av dere i forbindelse med møter hvor Bjørn Olav skal tale i 2024.
 

Hvor skal vi gå?

 Apostelen Peter hadde gjort seg djupe erfaringer med Herren når han kunne si: "Herre, hvem skal vi gå til? Du har jo det evige livs ord..." (Joh 6,69)

Vitnesbyrdet du bærer kommer fra strykene, ikke der elven går stille.

Vi som har vokst opp med Marie Monsens bok: 'En hjelp i trengsler', er også vokst opp med den reviderte oversettelsen av Bibelen fra 1930. Selv om jeg leste denne boken på begynnelsen av 1980-tallet har jeg ikke glemt det bibelordet som boken innledes med, hentet fra Salme 46,2: "Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor." Men jeg forsto ikke det siste. Hva betydde: såre stor?"

Så har livet gjort noen bråe svinger og av erfaring forstår jeg at han er alt jeg trenger i liv og død. 

I Pollestads oversettelse av Bibelen heter det i Salme 46,2 og jeg tar med vers 3 og 4 for sammenhengens skyld: "Gud er for oss en tilflukt, en styrke, en hjelper i nøden, alltid å finne. Vi frykter ikke om jorden ryster, om fjellene vakler i havets hjerte, om vannet buldrer og froder av skum, om fjellene bever i opprørt hav."

Djup takknemlighet

De siste ti årene har jeg ved ulike anledninger møtt mennesker fra utlandet som har et spesielt kall til å be for Norge. Nylig hørte jeg om et nederlandsk ektepar som har satt av 90 dager, for å be strategisk og målrettet for fedrelandet vårt. Tidvis med faste. Disse forbederne er en gave - gitt av Gud - til oss.

Jeg kjenner bare på en uendelig takknemlighet for at noen, helt uten røtter til landet vårt, får ett slikt kall. og avsetter av sin dyrebare tid til å løfte hellige hender til Gud og kjempe og stride for vårt kjære fedreland. Og samtidig forundrer det meg over at lille Norge blir gjenstand for slik forbønn. Gud må ha store planer for Norge og elske oss høyt.

La oss takke Herren vår Gud for alle de forbederne Han reiser opp og å be for Norge.

Hvor er vår lojalitet?

Kristne kan som gode samfunnsborgere komme i lojalitetskonflikter. Det skjer når lovgivningen i den nasjonen man tilhører kommer i konflikt med Guds ord. Da oppstår det en situasjon hvor man må gjøre et valg: skal en lyde Gud mer enn mennesker? For en som ikke bare har Jesus som sin Frelser, men som også har gjort Ham til Herre i sine liv, er valget enkelt! Guds ord er rimelig klart når det gjelder de valgene man må gjøre når man står overfor slike veikryss i livet:

"Peter og apostlene svarte: Man skal lyde Gud mer enn mennesker." (Apg 5,29 Pollestads oversettelse)

I en utydelig tid som vår vil kristne som vil lyde Herren bli stilt overfor mange situasjoner når man må velge. Omkostningene vil kunne bli store for mange. Troen vår og hvem vi er lojale mot vil bli satt på harde prøver. Noen vil miste jobben, andre vil kunne bli nektet jobb - også i Norge. For egen del  vet jeg at jeg er mistet taleoppdrag i enkelte menigheter fordi jeg har vært tydelig i spørsmål som handler om Israel og det profetiske ord, likekjønnet ekteskap og fosterdrap.

De første kristne ble satt på slike prøver. De levde under en brutal okkupasjonsmakt, hvor innbyggerne i det romerske imperiet måtte sverge troskap til de romerske keiserne, som Nero her på bildet. Hvis ikke ble de truet med arrestasjon og døden. Vi leser om en slik hendelse i Apostlenes gjerninger: 

"Nå er de kommet hit også, de som har satt verden i opprør, og Jason har gitt dem husly. Og de handler alle stikk i strid med keiserens bud og sier at en annen er konge, en som heter Jesus. De ble skremt da de hørte dette, både folkemengden og styresmennene..." (Apg 17,6b-8/Pollestads oversettelse)

Slik ble de første kristne oppfattet i sin egen samtid. Slik vil også vi bli oppfattet om vi holder fast ved Guds ord. Det står et interessant ord i 1.Tess 2,13 i denne sammenhengen: 

"Og derfor takker vi Gud uten opphør for at dere, da dere fikk overlevert det gudsordet dere hørte av oss, tok imot det, ikke som et menneskeord, men som det gudsord det i sannhet er - virksomt som det også er i dere som tror."

Om Guds ord bare er menneskeord har det ingen annen verdi enn vakker poesi, men er det Guds ord står det om livet og evigheten. Hvor er din lojalitet?

Morgenrituale

 Hver morgen sitter jeg ved skrivebordet mitt og leser Skriften, minnes Jesus i nattverden og ber. I løpet av den tiden ser jeg både og lytter i ånden for å se og høre en bekreftelse på hans trofasthet. Han minner meg på nye måter om hvem han er for meg, min familie, og for noen av dere som leser disse ordene som aldri vil vite innholdet i bønnene jeg ber for deg i de foregående timene. Hver morgen blir jeg påminnet om at noe nytt alltid er mulig når Gud er vår konge.

“Stor er hans trofasthet; Hans barmhjertighet begynner på nytt hver morgen ”(Lamentations 3:23).

- Garris Elkins/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Klare trompetstøt!

Veien går ikke alltid rett fram i Guds rike. Ofte går den motstrøms! Det koster å følge Herren Jesus, og det vil koste mer i tiden som ligger foran oss. Allerede nå koster det å velge å holde fast ved Guds ord i upopulære spørsmål som handler om hvilken rolle Israel og jødene har i Guds profetiske plan for endens tid, synet på ekteskapet, fosterdrap - bare for å nevne noen av de tidsaktuelle temaene.

I de siste månedene har jeg flere ganger blitt minnet om ordene fra 1.Kor 14,8: "Og hvis trompeten gir en uklar lyd, hvem ruster seg da til kamp?" (Pollestads oversettelse)

I en uklar og utydelig tid som vår kreves det av oss at vi er våkne og årvåkne og våger å bli stående og holde fast ved de bibelske sannhetene, koste hva det  koste til. Det vil koste deg vennskap, men den som vil være verdens venn, kan ende opp med i bli Guds fiende.

En rakrygget profetisk skikkelse i nordisk kristenhet, Vello Vaim, satte standarden her om dagen i et Facebook-innlegg, hvor han skrev, her i min oversettelse: "Som bibeltroende kristen finnes det ikke noe annet alternativ enn å stå sammen med Israel. Det profetiske perspektivet er klart ved at de først kommer fysisk tilbake til sitt land som Gud også kaller mitt land, for så å bli åndelig gjenopprettet slik det profetiske ordet sier klart og tydelig og som nå blir opprettet før Jesu gjenkomst. La oss tenke på dette i bønn i adventstiden og innfor Jesu snarlige gjenkomst."

Så langt Vaim.

Betyr det at alt det Israel gjør er rett? Nei, slett ikke. Men vi fastholder at Gud er til å stle på medd hensyn til de løftene Han har gitt til Israels land og folk. De er evige.

Nå vil politikerne utide grensen for fosterdrapeet. Da gjelder det å ta stilling for barnet i mors liv. Det gjelder å være tydelig i en utydelig tid.

Martin Luther har sagt noe i denne sammenhengen som vi gjør vel verd å lytte til:

"Hvis jeg høyt og tydelig proklamerer alle sider av Guds sannhet, unntatt det som verden og djevelen akkurat angriper, da bekjenner jeg ikke Kristus, hvor frimodig jeg enn proklamerer ham. Hvor kampen står, der blir soldatens lojalitet prøvet. Hvis han ikke er trofast der, er han ingen soldat, selv om han er trofast ellers."

Lengselens makt

 Hvorfor venter Gud? Hvorfor gjør han ikke verden om til et himmelrike med det samme? Hvorfor oppfyller han ikke straks våre gode ønsker? 

Også salmisten klager: "Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?...Hvorfor skjuler du ditt ansikt?" (Salme 44,24-25).

Det er mye vi ikke forstår i Guds måte å handle på. Men av og til er det likevel mulig å ane noe. 

Når Gud venter, er det kanskje for at han vil gi deg muligheten til å lengte litt mer. Han vil at lengselen din skal bli dypere og større. 

Hvis noe vakkert og kostbart helt plutselig faller ned fra himmelen, blir du kanskje sprudlende glad. Men da er du knapt i stand til å ta helt og fullt imot det og verdsette hele innholdet. For å kunne ta imot noe virkelig verdifullt, må du forberede deg.

Lengselen er din forberedelse. Lengselen graver ut nye dyp i din evne til å ta imot. Et elveleie som bare er et par meter dyp, kan ikke romme så mye vann. Lengselen fordyper ditt indre elveleie. Den mobiliserer også kreftene dine, slik at all energien samles og rettes inn mot det etterlengtede målet.

Når et barn skal bli født, forbereder moren barnets komme med en lang, intens lengsel. Slik skal du også forberede Guds komme til jorden. Og jo mer du lengter, jo mer kan han fylle hele verden.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 364

Uten Jesus mister alt sin mening

 Kanskje du mener at du har det bra. Du klarer deg selv og har alt det du trenger. Da roper du ikke til Gud. Den som ikke har oppdaget sin dype nød, kan ikke virkelig be. 

Noen mennesker har gjennom Guds spesielle nåde fått bevisstheten om sin egen, dype nød risset inn i sjelen. Det er mennesker som helt fra de var barn har hatt en skarp og smertefull opplevelse av tomheten i det de fleste jager etter. Mennesker som vet at de er skapt for Gud, og som dermed opplever alt annet som uvedkommende. De opplever seg selv som en avgrunn som roper etter å bli fylt av Gud.

Men noe av denne bevisstheten finner vi vel hos alle mennesker? Vi ser den kanskje tydeligst i sin egen negasjon, nemlig den følelsen av meningsløshet som er så vanlig i våre dager. Særlig ungdommene våre synes at livet virker tomt. I grunnen er dette en sunn reaksjon. Alt blir virkelig meningsløst når ikke Gud er med. Jesus er selve meningen med menneskenes liv og med verden. Uten Jesus mister alt sin mening. Man kan ikke ta lett på Gud uten samtidig å frata livet sin mening.

Men nettopp denne meningsløsheten avslører vårt dype behov for Gud. Og jo mer vi blir klar over dette behovet, jo bedre forutsetninger har vi for å kunne be. I sann bønn er mennesket forsvarsløst, trengende, fattig. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 376

Hva det hele dreier seg om

 

Hvem er den gruppen som er mest kjent for ikke å gjenkjenne Jesus når han kom? Fariseerne og de skriftlærde. Hvem var det kong Herodes samlet rundt seg? Han samlet de religiøse lederne, og han stilte dem et spørsmål, som de besvarte: hvor skal Kristus fødes? Betlehem.

Med andre ord: de hadde intellektuell forståelse. De hadde akademisk kunnskap, men ingenting av dette ledet dem til å overgi sine liv.

All innsikt, all åpenbaring, alle møter med sannheten, er en invitasjon til å overgi oss til Guds nåde, for pågående møter som forvandler oss. Det handler ikke bare om å sitere læremessige sannheter, og vite at han skal fødes i Betlehem, og gjøre det og det. Det handler ikke om dette. Det handler om det du vet bringer deg til det punkt hvor du overgir deg til Herren.

- Fra en tale av Bill Johnson oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Åndelig visdom

 "Den som tar frem Bibelen skulle ikke bare søke å forstå Bibelen, men også Bibelens Gud." (Sim Yoder fra Santa Fe Mennonnite Church)

"Djevelen bryr seg ikke om hvordan han gjør det, alt han bryr seg om at vi skal bli frafalne." (Joseph Yoder fra Pelkie Mennonite Church)

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Rasputin og sjaman Durek

Grigorij Jefifimovitsj Rasputin - etternavnet betyr 'den utsvevende' - populært kalt 'den gale munken', kom med sine okkulte evner til å øve stor innflytelse på Romanov-familien og dermed på hele tsar-Russland. Jeg har tenkt mye på dette når jeg har bedt for Norge, og det har slått meg at det finnes en viss likhet med den åndelige innflytelsen Rasputin øvde på tsarfamilien og Russland og den innflytelsen sjaman Durek har over det norske kongehuset - og dermed Norge. Åndelig sett. Med sjamanen, som beskriver seg selv, ikke som et menneske, som et reptil, har Norge åpnet seg opp for en okkult forbindelse.

Det siste utspillet fra sjamanen har vakt berettiget oppsikt. Sjamanen påstår at ånder kan bosette seg i barn. Dette skal ifølge Durek gjelde uregjerlige barn, hva han nå mener med det. Foreldrenes skal da holde barnet fast, se det inn i øynene og tale, ikke til barnet, men til ånden eller 'inntrengeren' og be den forlate barnet. Hvor skremmende må ikke dette være for et barn? Her skal altså barnet holdes fast, og det skal oppleve at deres nærmeste pårørende - de som de har mest tillit til - skal stirre dem inn i øynene og tale til åndsmakter som har inntatt dem. Det er et ord for dette og det er overgrep!

Og den som gir rådet er en som selv praktiserer okkultisme og som selv er den som skal drive de okkulte åndene ut! 

Du husker kanskje at Jesus ble beskyldt for at Han drev ut onde ånder ved hjelp av en åndefyrste. Hva svarte Jesus? "Hvert rike som kommer i strid med seg selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med seg selv, kan bli stående." (Matt 12,25)

Det er tid for å søke Gud og be om at det norske hus ikke må komme i strid med seg selv.

Et ord fra Herren

 For noen år tilbake ble jeg gitt Obadjas bok i en profetisk drøm med vekt på vers 21, som fremhevet den snart fremveksten av «befriere». Disse vil være Guds forkjempere som bærer hans hjerte, natur og evner som budbringere for hans rike. Obadja 1:21 erklærer:

Befrierne skal bestige Sions berg for å dømme Esaus fjell, og riket skal være Herrens

Himmelens erklæring for denne sesongen er å befri de fattige og trengende fra deres naturlige og åndelige lidelser. Dette direktivet gjelder både for de fattiges naturlige behov og nødene til de åndelig fattige i hjertet. Videre vil det være en spesifikk salvelse som fungerer som en ildflamme for å fortære åndelige halmstrå som er identifisert i henhold til Esaus ånd. Markus 9:49-50 erklærer:

For alle skal saltes med ild. Salt er bra; men hvis saltet blir usalt, med hva vil du da gjøre det salt igjen? Ha salt i dere, og vær i fred med hverandre.

- Paul Kaith Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Mot i mørkets tid

Den åttende natten av Hanukkah, 1931, i Kiel, Tyskland, tok en kvinne et bilde av menorahen i vinduet deres, med det lokale nazistiske hovedkvarterets flagg, over gaten, i bakgrunnen. Den systematiske slaktingen av mennesker hadde ennå ikke begynt – det var bare politikere og media som spredte frykt, la grunnlaget. Men tegnene var tydelige. På baksiden av bildet skrev fotografen, "flagget deres ønsker å se Judas død, men Juda vil alltid overleve, og vårt lys vil overleve flagget deres."

- Bodie og Brock Thoene/oversatt av Bjørn Olav Hansen(c) 
 

Hvilken lykke og salighet

 ~Å, hvilken stor lykke og salighet, hvilken opphøyelse det er å henvende seg til den evige Fader. Sett alltid pris på denne gleden som har blitt gitt deg av Guds uendelige nåde, og glem den ikke under dine bønner; Gud, englene og Guds hellige menn lytter til deg.~

Hellige Johannes av Kronstadt

Laodikea-tiden

 Jeg tror de fleste vil være enige i at den laodikeiske kirken beskrevet i Åpenbaringen 3 mest nøyaktig skildrer tilstanden til dagens kristendom. Det ser ut til at det store flertallet i den laodikeiske kirken var fornøyd med sin nåværende åndelige tilstand. Deres tillit så ut til å være til de ytre tingene de hadde.

Likevel kommer Herren med denne fantastiske erklæringen i Åpenbaringen 3:20: «Se, jeg står ved døren og banker på; Hvis noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og spise med ham, og han med meg.»

Dette formidler den aktive involveringen av Herrens nærvær og behovet for en individuell respons. Vi har alle mottatt mange velsignelser fra Herren. Men vi lengter etter og oppdager de tingene "som følger med frelse." (Hebreerne 6:9)

Å bevege seg utover den nominelle kristendommen til et sted med overnaturlig tilgang til herlighetsriker som er personlig erfaringsbasert og transformerende i naturen. Vi er privilegerte som lever på dagen for Herrens "Parousia". Forut for Herrens komme kommer hans "åpenbare nærvær" som er tilgjengelig i denne nåværende time for å gjøre et folk klart for denne storslåtte fullbyrdelsen.

- Paul Kaith Davis (bildet), oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Alt er nakent og bart for Gud

 "Alle ting er nakne og åpne for Gud." Gud utfrier noen ganger på den måten som vi tror han vil ødelegge. Det kan virke rart, da han ville utfri Israel, hisset han opp egypternes hjerter til å hate dem. Kan dette være en sannsynlig måte? Men på denne måten ble befrielsen innledet. Så nå er manges hjerter opprørt til å hate Guds folk, til å hate pakten. men Gud kan bruke deres makt og raseri, som han en gang gjorde av yppersteprestens ondskap og Judas' forræderi; til vår større fordel. Det var ingen måte for Jona å bli frelst, men å bli svelget; han seiler trygt til land i hvalens buk. Gud bringer sitt folk mange ganger til land på de ødelagte stykkene av skipet. Gud kan få fiendene til å gjøre sitt arbeid; noen ganger spiller han sitt eget spill for hånden deres. Så må vi rope ut sammen med apostelen; "Å,  dyp av rikdom, både av visdom og kunnskap om Gud!" Gud vil ikke gjøre oss kjent med hans råd, hans vei er i dypet. Hvis vi ikke kan se en årsak til saksgangen hans; la oss sensurere vår egen grunnhet, ikke hans dybde......Thomas Watson (Guds anatomi på menneskets hjerte)

Av stor profetisk betydning

Jeg kom over denne i går og følte meg straks tilskyndet til å oversette den.

I forgårs kom jeg til å tenke på det amerikanske forfatterekteparet Bodie og Brock Thoene, som har skrevet så mange romaner som har vært til så stor velsignelse for meg personlig. Ja, ikke bare for meg, men for millioner av mennesker verden over. Når jeg i går også ble minnet om den, undrer jeg meg på om ikke Herren har noe spesielt å si oss. Det var da jeg kom over denne artikkelen, som jeg har oversatt til norsk: 

28., 29. november er datoer av enorm profetisk åndelig betydning for nasjonen Israel. På denne datoen i 1941 møtte Hitler Haj Amin Husseini, stormuftien i Jerusalem. I det møtet ble planene lagt for å utrydde alle jøder.

Hitler satte i gang SS-trening av muslimske terrorister i Midtøsten.

I dag er det barnebarna til de SS-trente islamske terroristene som planlegger å ødelegge Israel, og drepe alle jøder og kristne.

6 millioner jøder omkom da den onde planen ble vedtatt.

Seks år senere, 29. november 1947, stemte FN for gjenopprettelsen av den jødiske staten Israel.

Samme natt ble den eldgamle Jesaja-rullen fra Dødehavets huler båret av en hyrde til en lærd som innså betydningen!!!

På denne jubileumsdagen, 29. november, fortsetter Hitlers ånd å kjempe for å drive jødene i havet.

Be om Guds velsignelse og beskyttelse over Israel og over jøder og kristne som er målet for det onde. 1. Mosebok 12:1-3!

Alt betyr noe!

Bjørn Olav Hansen (c)

Kom opp hit!

 Det er en varig herlighet som vil bli betrodd modne troende for å sette i gang denne neste delen av himmelens plan. Åndelige dører er åpne med invitasjonen om å "komme opp hit" for å se hva han vil si.

En "portal" er ganske enkelt en annen betegnelse for en åndelig dør. I synene Johannes hadde på øya  Patmos så han en dør stå åpen i himmelen og hørte Guds stemme gå ut fra den. Åndelig tilgang ble gitt ham og gjenspeiler vår nåværende invitasjon for denne sesongen. Åpenbaringen 4:1 sier:

ETTER DETTE så jeg, og se, en dør stod åpen i himmelen! Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en krigstrompet sa: Kom opp hit, og jeg vil vise deg hva som må skje i fremtiden — Åpenbaringen 4:1

Ordet "dør" i denne passasjen er det greske uttrykket "thura" og definert av Strongs ordbok som "en portal eller inngang som tillater en åpning eller lukking og kan være bokstavelig eller figurativ. Det er oversatt dør eller port.»

Vi tilbys guddommelig tilgang til å komme høyere opp i Gud for en ny åpenbaring av Hans herlighet som vil forvandle oss og få oss til å reflektere Hans lys. Det er rettferdighetens lys! I likhet med Johannes hører vi hans stemme si: "Kom opp hit."

- Paul Keith Davis. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Bytt plog

I over tjue år har jeg gått på stiene ovenfor hjemmet vårt. I forrige uke skjedde det noe uventet. Mens jeg gikk, kikket jeg oppover og så en gammel, forlatt plog. Den var utenfor min normale synslinje og kunne lett bli savnet. En plog som satt midt i en skog uten åker i sikte var veldig uvanlig. Da jeg så plogen, visste jeg at den hadde en melding vedlagt.

Noen ting vi gjør har gått sin gang. De må bli etterlatt. Der det en gang var en produktiv åker som vi pløyde, og høstet dens åndelige råvarer, har feltet for den høsten endret plassering. Det beveger seg inn i fremtiden. Vi kan gjøre dette mens vi holder på det grunnleggende i vår tro som aldri forandrer seg.

På et tidspunkt vil de som for tiden driver tjenesteplogene, både individuelt og selskapsmessig, måtte være villige til å legge bak seg det som virker produktivt nå, men vil ikke bære oss inn i det fremtidige feltet hvor innhøstingen av Misjonsbefalingen venter. Vi trenger en ny plog for å forberede den innhøstingen.

Israel ble instruert om å reise minnesmerker av stein å etterlate seg som skulle erklære for fremtidige generasjoner at Gud hadde vært trofast på deres reise. Ministry av noe slag handler aldri om å parkere oss i nuet og sette opp en evig leir. Feltet beveger seg alltid fremover i fremtiden. Det vi er villige til å etterlate oss i dag vil bli et vitnesbyrd til fremtidige generasjoner om vår intimitet med Gud og hans trofasthet til å oppfylle det han har lovet.

 - Garris Elkins/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Sentrum i adventstiden

 "Adventstiden er håpets høytid. Vi skal øve oss i å legge egne planer til side, og se verden med Guds øyne...Jeg tror det vesentligste for oss som kristne, er at vi vokser inn i et dypt vennskap med Jesus."

- Anders Arborelius sitert fra adventsbilaget til Vårt Land

Kirkeåret

 Menneskelivet bygger på rytme. Rytme innebærer alltid en veksling mellom sterke og svake tider.

Kirkeåret tilbyr oss en fast rytme, med tider for bot og tider for jubel, med hverdager og søndager, med vanlige uker og den stille uke. Det er vi som bestemmer om denne rytmen bare skal være intetsigende formalisme, eller om den skal få inspirere oss til et mer inderlig forhold til Gud. 

Uten høydepunkter kan livet bli grått, ensformig og banalt. Men det går heller ikke an å alltid leve på høyden. Vi kan ikke alltid være jublende glade og brennende i ånden. Det er bra å alltid ville leve på toppen. Men hvis vi vil nærme oss dette målet og gradvis nå et høyere nivå, er den beste metoden å følge ydmyk med på kirkeårets rytme av mer eller mindre intensive perioder.

De kirkelige høytidene danner et jevnt kretsløp som stadig gir oss muligheter til å trenge dypere inn i Guds mysterier. Mysteriene henger uløselig sammen med hverandre. Hvert enkelt av dem reflekterer også noe av de andre. I julen ser vi Jesus naken og fattig i krybben, og der aner vi allerede noe av korset. Hver høytid møter vi det kristne mysteriet i all sin fylde. Egentlig feirer vi alltid det samme, men sett under forskjellig synsvinkel.

Denne enheten i mysteriene gir kirkens rytme en fullkommen harmoni. Gud er enhet i et mangfold. Hvis du vet at det er han som strømmer gjennom alt som skjer, blir hele livet ditt en harmonisk rytme.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 362

Det dyrebareste vi eier

 Det mest dyrebare som er gitt oss er Bibelen. Guds ord uten åpenbaring gjør at vi tørker opp. Den Hellige Ånd uten Guds ord gjør at vi blåses opp, men gjennom Ordet og Ånden vokser vi opp.

Det store frafallet vi har i Kristi kropp handler om at man sporer av fra Guds ord og lar seg påvirke av tidsånden i verden. Den kommer inn midt i kirken og blant dens forkynnere. 

Men vi vil ha åpenbaringens Ånd. Den holder oss på sporet.

Å meditere på Guds ord er en hemmelighet for oss. Ikke bare lese det, men grunne på det. Da er det som et frø som går fra hodet og ned i vår ånd.

- Fra en tale av Kjell Haltorp, pastor i Zion Vanse, Lista pinsemenighet 30. november 2023

Vær stille!

 

Gud har så mye å si oss, men han kan ha problemer med å bli hørt i alt det bråket vi lager i oss og rundt oss. Å lytte er bare mulig for den som er taus. Bare i tausheten kan vi komme ordentlig til oss selv.

Når du vender deg bort fra indre og ytre prat og går inn i sentrum av deg selv, da oppstår det en indre enhet og taushet i deg. 

I vår ordrike og pratesyke tid er det viktig at du om og om igjen lytter til den indre oppfordringen: 'Vær stille! Kast ikke bort kreftene dine på tomme ord og en overflod av unødvendige tanker!'

Du skal ikke legge alt for stor vekt på det som blir sagt og tenkt. Du skal la ordene og tankene ligge og i stedet være i din egen kjerne, eller stadig vende tilbake dit. Der, i ditt eget dyp, skal du lytte til budskapet fra en høyere og mer interessant verden.

Elisabeth av Treenigheten (1880-1906) har skrevet en av de vakreste bønnene i den kristne fromhetstradisjonen. Her sier hun: 'Evige Gud, min Guds Ord, jeg vil bruke mitt liv til å lytte til deg. Jeg vil bli lutter øre for deg, slik at jeg lære alt av deg.'

Hvis du lytter til Ordet, Jesus, lærer han deg alt. Du får lære Faderen å kjenne, for Ordet uttrykker Faderens vesen. Du får lære Den Hellige Ånd å kjenne, det er jo han som åpner din sjel for å ta imot Ordet. Jesus fører deg inn i treenighetens indre liv, og lar deg finne et hjem der.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 363

Ta opp ditt kors!

 Det finnes ingen ekte glede, hvis du ikke bærer ditt kors. Vil du bli lykkelig? Bær korset ditt først! Glede er målet, og korset, veien til det. Vil du ha det første, begjær det andre.

-Hellige Theophanes, fangen. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Skolebarn i svensk-Finland ber bordbønn og får høre om Jesus

I Svensk-Finland eksisterer fortsatt kristen tro i kommunale grunnskoler. Andakter, salmesang og bordbønn er noen frivillige kristne innslag som de fleste barn deltar i.

– På dette området er det kanskje flere som passer litt mer på at barna trenger for å få et innblikk i hva tro er, sier Johan Storbjörk, rektor i Österbotten, til Världen idag.

På Kållby skole, nær Jakobstad i den delen av finske Österbotten kjent som bibelbeltet, tilbringes den første advent tradisjonelt med å gå til landsbyens bedehus. Når skolen arrangerer julebord, finner budskapet om Jesu fødsel sted.

– Og før høstferien holdt sogneprest og kantor en andakt for hele skolen vår hvor vi sang en salme, forteller skolens rektor Johan Storbjörk.

I Sverige skinner det minste snev av kristen tro nesten fullstendig med sitt fravær i en sekulær skoleverden. Storbjörk understreker at selv i Finland har ikke religiøs tro gratis adgang til klasserommene.

– Du må ikke begynne å forkynne på skolen.

Frivillighet er stikkordet, understreker rektoren, hvis erfaring er at de fleste foresatte ønsker at barna deres skal delta i kristne aktiviteter.

– Vi må tilby en tilsvarende alternativ aktivitet. Mange foreldre med muslimsk tro viser imidlertid åpenhet i stedet for frykt for at barna deres skal læres kristendom, sier han.

Bordbønn forekommer også i enkelte klasser ved kommunale skoler i Österbotten.

– På dette området er det kanskje flere som passer litt mer på at barna trenger for å få et innblikk i hva tro er, kanskje det skiller seg litt, mener Storbjörk.

Världen idag har snakket med flere svensk-finske foreldre, som ikke ønsker å stå med navn i avisen, som forteller at kristne innslag er til stede på flere av barneskolene i Pedersöre kommune.

​– På skolen der barna våre går, har de av og til besøk fra kirken, som holder morgensamling hvor det synges en salme. Før ba noen av lærerne bordbønn, men det får de ikke lenger, sier foreldrene til to elever i ungdomsskolealder.

På en annen skole i Österbotten, hvor rundt 15 nasjonaliteter er representert, er det også kristne innslag.

– Det synges kristne salmer og elevene går i kirken i julen. Klassene bytter på å stå for juletablået med Jesusbarnet, Josef og Maria, sier et annet foreldrepar som har barn på både ungdoms- og videregående skole.

Alle foreldrene som Världen i dag snakket med, er takknemlige for hvert kristent element som fortsatt er tillatt på barnas skoler.

– Det føles trygt, i alle fall prøver noen av lærerne å innføre det kristne budskapet i den grad det fortsatt er tillatt i undervisningen, sier et foreldrepar.

Johan Storbjörk regner med at fremtidige læreplaner ytterligere kan begrense mulighetene for frivillige kristne innslag i Svenskfinlands bibelbelte.

– Trenden går i samme retning som i Sverige, sier rektoren.

Oversatt til norsk fra Världen idag/Journalist Ola Karlman

 

Fest blikket på originalen!

 Det er av fundamental betydning for oss mennesker at vi vet hvem vi er, at vi kjenner vår sanne identitet. Sannheten om oss er at vi i dypet tilhører en annen, vårt liv er ikke vår egen eiendom. Når du leter etter deg selv, ditt sanne jeg, da kaster du deg inn i Guds armer. 

Mange, for ikke å si de aller fleste, har havnet i en identitetskrise. Psykologien, psykoterapien og pedagogikken tilbyr mange muligheter til å overvinne krisen, og de kan sikkert ha sin nytte. Men den dypeste identitetskrisen består i at mennesket har fornektet sin samhørighet med Kristus, og den krisen kan ikke psykologien løse.

Din sanne identitet finne du bare ved å si ja til din fundamentale Kristustilhørighet. Et sant menneske blir du bare hvis du om og om igjen velger å være den du egentlig er. Gud skapte deg med blikket festet på sin Sønn. Han formet deg etter Sønnens bilde. Hans rene bilde i deg er blitt flekkete, og bare han selv kan nyskape det. Da blir du igjen virkelig deg selv.

Det er klokt å ikke først og fremst rette oppmerksomheten mot det som har gått på skjeve for deg, synden, det som har skadet din Kristuslikhet. Det er mye bedre om du først ser på alt det som fremdeles er igjen av Guds bilde i deg. Så kan du forsøke å være tro mot den sanneste og beste delen av deg selv.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 321

Våk over oss når vi hviler

 Å, Kristus, den levende Guds Sønn, må dine hellige engler vokte vår søvn. Må de våke over oss når vi hviler, og omkranse vår seng.

La den i våre drømmer åpenbare syner av din forunderlige sannhet, du universets strålende fyrste, du mysteriets yppersteprest. 

Må ingen drømmer uroe vår hvile og ingen angst formørke vår drøm. Gi at verken frykt eller uro forsinker vår etterlengtede umiddelbare søvn. 

Må vårt gode, daglige arbeid hellige nattens bønner. Gi at vår søvn er djup og mild, og vårt arbeid friskt og sterkt. 

- Hellige Patrick av Irland

Jødehatet eksploderer

Det som skjer med Israel og jødene er blitt så alvorlig for meg den siste tiden. Ikke bare er det en gjentagelse av den sterke antisemittiske retorikken som dannet opptakten til 2.verdenskrig, men det er også en sterk forførelse og åndskamp. Nå gjelder det som aldri før og være våken, våge å tale og være på Guds side. Husk hva Gud Herren selv sier "... og den som forbanner deg, VIL JEG FORBANNE." (1.Mos 12,3) 

Jødehatet eksploderer i disse dager. La meg gi deg noen eksempler bare fra denne uka: Over 80 jødiske graver er vandalisert med hakekors på en gravlund i Belgia. En samfunnsfag og historielærer ved en av de offentlige skolene i Oslo sammenligner jødiske barn med Hitler-jugend. I Danmark males hakekors på veggene. Det ropes 'jødesvin', og det ropes 'heil Hitler' i skolegården. Den danske utenriksministeren, Mattias Tesfaye uttaler til Jyllandsposten: "I løpet av ganske få uker skjer det ikke bare på en skole, men overalt". Både i Sverige og i Norge omfavner venstresiden palestina-arabernes Hamas-fasinasjon. Jeg har merket meg at mens en hel verden fordømte IS-terroren skjer ikke det samme med Hamas-terroren. 

Onsdag ble det arrangert et seminar i Den svenske riksdagen. Der deltok to pårørende til Hamas-gislene. De fortalte om sine opplevelser om kidnappingene den 7.oktober og frem til i dag. Allerede den 9.oktober ble det grunnlagt en frittstående og uavhengig organisasjon for pårørende til de ca.240 personene som ble kidnappet av Hamas. Et av formålene ved opprettelsen av denne organisasjonen er å skape oppmerksomhet omkring de som holdes fanget av Hamas. Jeg har merket meg det som representanter for denne organisasjonen sier: "Denne gangen skjedde dette i Israel. Neste gang kan det være i ditt land." Den kampen som nå utkjempes for å få frigitt gislene er ikke alene en kamp for de som ble kidnappet men for hele verdens sivilisasjon. Intet mindre.

Dette betyr ikke at alt det Israel gjør er rett. Men for å sitere Corrie Ten Boom: "Du kan ikke elske Gud uten å elske det jødiske folket."
 

Himmelsk liv

 Himmelens lykksalighet består først og fremst i at vi får se Gud. Men å se Gud betyr ikke å betrakte ham utenfra. Gud er ikke utenfor oss. I himmelen kommer vi ikke til å se ham på avstand. Allerede nå er vi i Gud og Gud i oss. I himmelen får vi se det, direkte og klart. Da får vi oppleve hvordan vi hele tiden springer fram fra Guds uendelige væren, hvordan vi skapes av ham, øyeblikk for øyeblikk.

Dette er ikke alt. Vi skal også få oppleve å bli guddommeliggjort innenfra, slik at Guds treenige liv blir vårt eget liv. Sammen med Jesus, Sønnen, springer vi ut fra Faderen. Vi roper 'Abba1 Far!' og strømmer tilbake til Faderen. Og dette skjer i en atmosfære av uendelig varme og glede. Denne gleden er Den Hellige Ånd. 

I himmelen er Gud sentrum i vårt liv. Her på jorden er vi først og fremst opptatt av oss selv, tingene, våre medmennesker og slektninger, og i beste fall av den Gud som skjuler seg. Her er han som en hemmelighetsfull, dyp dimensjon bak alt dette.

Men i himmelen er det tvert imot. Der ser vi Gud som den gavmilde, selvutleverende og utømmelige kilden til alt som finnes. Som en herlig fontene som hele skaperverket veller fram fra. Samtidig ser vi ham som alle tings mål. Vi ser hvordan alt strømmer tilbake til ham og finner lykke og salighet ved å overgi seg til ham.

Og dette ser vi ikke utenfra, men innenfra. Vi opplever det og er selv med i strømmen.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 359

Helgenene, vår beste venner

Helgener er alle de som etter døden har fått gå inn i Guds hvile. Alle de som har nådd fram til målet, alle de som nå er i himmelen, er helgener. 

Blant dem er det mange av våre nærmeste slektninger og venner. Kanskje de har kjempet mot Gud hele livet og først kapitulert i dødsøyeblikket. Men nå lever de hos ham, nå lever de i sannheten, i virkeligheten. Deres kjærlighet til oss har okke blitt mindre, tvert imot, den har blitt dypere og renere. Her på jorden søkte de delvis sitt eget beste, men nå tenker de bare på vårt ve og vel.

Våre aller beste venner finner vi i himmelen. Der er det ingen begrensning, ingen glemsel, ikke noe svik. Der elsker alle med Guds egen skapende og ofrende kjærlighet.

Vi pleier å si om de døde at de har forlatt oss. Men dette er et synsbedrag. Nettopp fordi de nå er i Gud, har de kommet oss nærmere. 

Den som lever i Gud, får del i Guds universelle nærvær. Helgenene er der Gud er, og Gud er med oss overalt. Når vi vender oss til Gud i bønn, kan vi også møte alle våre kjære som lever i ham. De vil hjelpe oss og lære oss å leve i Gud allerede nå, for at vi også en gang skal få leve sammen med dem i himmelen.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 358
 

Gud får ha sine hemmeligheter

 Når Jesus i Markusevangeliet taler om Menneskesønnens komme, sier han at "den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen" (Mark 13,32). Dette overrasker oss. Hvordan er det mulig at Sønnen, som jo er Gud, ikke kjenner til det øyeblikket?

Det er mulig fordi Sønnen frivillig har overlatt denne hemmeligheten til Faderen. Jesus utsletter frivillig sin egen vilje fullstendig, og dette betyr også at han ikke ønsker å vite stunden for sin egen lidelse og død, og heller ikke stunden for sin gjenkomst. Det finnes hemmeligheter som Faderen beholder for seg selv, i full forståelse med Sønnen. For Sønnen er det nok at Faderen vet. Det er som om Sønnen vil stå på vår side, det er som om han sier til oss: "Bekymre dere ikke. Alt dere gjerne vil vite, det vet ikke jeg heller. Det ligger gjemt hos Faderen. Han vet, og det er nok."

Sønnen tar inkarnasjonen så alvorlig at han ikke vil ha innblikk i alle Guds hemmeligheter. Han gjør seg så ett med menneskene at han stiller seg så på de ikke-vitendes side sammen med oss.

Mange ganger vil du bli grepet av angst foran en ukjent og truende fremtid. Kanskje er du særlig urolig over uvissheten om tid og stund for alt det som skal skje. Da skal du huske på at Sønnen er med deg, og at han står på din side. Prøv å overlate alt i Faderens hender, sammen med Jesus. Faderen vet alt. Og han elsker deg.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 351

Bønn om visdom

Å Herre, åpne visdommen i ditt skrevne Ord for meg daglig, mer og mer. Gi meg den gudfryktige visdommen og perspektivet som kommer utelukkende fra deg, slik at jeg fritt kan avvise alle de distraherende, villedende meldingene som kommer til oss gjennom verdslige media. Lær oss dine veier, Herre, Levende Ord, Hellige Ånd. Amen.

- Howard Snyder, pensjonert professor, metodist

Mørke skyer over Oslo

29.november kommer det palestinske flagget til å vaie fra Oslo rådhus. Det har alle partiene i Oslo bystyre med unntak av Fremskrittspartiet og KRF. Det er en symboltung handling. 

Etter det feige og grusomme angrepet på Israels sivilbefolkning 7.oktober av terrorbanden Hamas, ble mange av signalbyggene i Europas storbyer lyst opp av fargene i det israelske flagget - bortsett fra Oslo. Hykleriet er fullkomment når det palestinske flagget nå skal vaie fra Oslo rådhus. Det sender kraftige signaler om at Israel forskjellsbehandles og at jødene ikke er trygge i Norge. Det viser med all tydelighet følgende: 

Tre dager før det palestinske flagget skal heises, skal ofrene for Hamas-terroren minnes i Oslo. Det skjer i forbindelse med en minnemarkering med inntil hundre gjester. Dette forslaget gikk igjennom Oslo bystyre med knappest mulig margin. Vi merker oss at både Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De grønne, SV og Rødt stemte imot. 

La oss huske Oslo i våre forbønner.

En vandrer mot et salig mål

 Det blir aldri ensformig å se på Gud i himmelen. Gud er så uendelig rik. Det himmelske livet kommer til å bli en evig, overrumplende overraskelse. Slik som når blinde får se fargespillet for første gang, eller når døve plutselig får høre den vidunderligste musikk, slik kommer vi til å ha det hele tiden i himmelen. Alt skal hele tiden være nytt, friskt og overraskende.

Ingen steder kan vi finne så mye liv som hos Gud. Han er opphavet til alt levende. I menneskelivet blir man født bare en gang, og man er opphav til nytt liv i høyden noen ganger. Men i Gud skjer dette hele tiden. 

I den grad du her på jorden vokser i tro, håp og kjærlighet, nærmer du deg dette evige nye, guddommelige livet. Det er en kontinuitet mellom det jordiske og det himmelske livet. Hvert skritt du tar mot en renere, dypere kjærlighet og overgivelse, er et skritt mot himmelen. Det ufattelige og herlige som venter deg når du møter Gud etter døden, forbereder du allerede nå. Det jordiske liv er en reise mot himmelen.

Du er en vandrer, på vei mot et ufattelig daglig mål. Vandringen er en frigjøringsprosess som stadig løser alt som binder deg til det jordiske. Hvis denne frigjøringen går dypt nok, kan du oppleve en forsmak på det som skal komme. I dypet av ditt hjerte kan du allerede nå åpne himmelens dør på gløtt.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 349

Hvor søker du råd og hvem stoler du på?

Jeg har oppholdt meg i Salme 1 noen dager nå, og lest meg salig! For velsignet, begunstiget, lykkelig er det menneske, som har sin "lyst i Herrens lov og grunner på  Hans lov dag og natt" - 'grunner' i betydningen 'drøvtygger', leser 'langsomt', dveler ved ordene. 

Det, skriver salmisten, er også det mennesket som søker guddommelig råd og visdom! 

Som ikke "vandrer etter ugudeliges råd, og som ikke står på synderes vei eller sitter i spotternes sete" - det er nemlig lettere, enn vi tror.! Å søke Guds visdom handler nemlig ofte om å gå motstrøms - "for mine tanker, er ikke deres tanker, og mine veier er ikke deres veier", sier Gud gjennom profeten Jeremia. Det koster også å få del i Guds visdom, fordi den er ofte skjult.

All annen 'visdom' og 'gode' råd er lett tilgjengelige, de er på billigsalg. Det er bare å spørre hvermannsen, eller søke på nett. Da er det lett å havne i spotternes sete, fordi du da reagerer når Guds ord leses eller forkynnes, "for Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. Og ingen skapning er skjult for Ham, men alt er nakent og blottlagt for Herrens øyne, som vi skal avlegge regnskap for." (Heb 4,12-13)

Hvor finnes Guds visdom? Guds visdom er Guds ord.
 

Langs minnenes landevei

Svenske Edvard Persson er av og til å høre på radio. Han er udødeliggjort gjennom sangen "Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv och sett människor komma och gå". Det hender jeg nynner på den. Gårsdagen - en slik gråkald dag i uttrykksløse november, ble en slik tilbakeskuende dag for meg. Jeg dro frem minner fra den lille vegstubben hvor jeg vokste opp. Der bodde bygdeoriginalen Bergin, i sin bittelille stue, helt ved begynnelsen på vegstubben - ved samlepoststativet, så langt jeg fikk lov av mor å sykle. Utenfor lå den store, vide og skremmende verden.  Bergin, han var skummel, han også. En einstøing, uten nære venner. Han samlet på bilmerker - det vil si topplokkene på kroneisen vi kjøpe. De lokkene hadde bilder av gromme biler. På sommeren slo han opp alle vinduene, og spilte musikk for hele nabolaget, ved hjelp av minst to-tre radioapparater, alle innstilt på ulike stasjoner samtidig. 

Der bodde Tom, og Toms ektefelle Wenche og hans mor, Inger, Alfred, Inga og Magnus. Magnus byttet vi fisk med. Han dro på fisking i Valdres, og kom hjem med fjellørret. Magnus og Inga fikk Glassepler fra Glassepletreet vårt i bytte med fjellørret. Fremdeles er sprøstekt fjellørret i beste jeg vet.

Inga var en original, hun også. Hun dro på Bingo, og var glødende opptatt av den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia. Inga var opptatt av å ha rett, og jeg husker mor og hun sto ved grinda, som delte vegstubben vår i to, og mor  kom til å nevne det skremmende som skjedde i Tsjekkoslovakia. 

"Det heter ikke Tsjekkoslovakia, Ruth," sa Inga. "Det heter Tessoslovakia!" "Nei," sa mor. ";Jo", sa Inga og da ble det slik.

Her bodde Torbjørn og Karen, onkel og tanta mi, og her bodde mor og far - Aksel Olav og Ruth.

De har alle det til felles at de er borte. 

Det er vemodig. 

Jeg synger videre med Edvard Persson:

Det är minnenas kväll
Det är ro i ett tjäll
Bortom vägen det skymmer alltmer
Efter oro och strid
Tvenne mänskor fått frid
Det är bara varandra de ser

Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv
Och sett människor komma och gå
Vad som än drar förbi
Ett skall evigt förbli
Det är kärlekens livsmelodi

Det er underlig å tenke på at tre av de som bodde langs denne lille vegstubben fikk samme skjebe: Tom, onkelen min Torbjørn og jeg fikk alle Parkinsons.
 

I stadig større lyssikler stråler Kristus fram

 'Den korsfestedes triumf' - det er nøkkelordet til den nytestamentlige åpenbaringshistorien. I stadig større lyssirkler lar Kristus, seierherren, sin himmelglans stråle fram. Han vinner seg en menighet, om omvender folkene, han herliggjør verdensaltet - det er de tre hovedetapper på Frelserens seierstog. 

Kristus selv er 'førstegrøden', begynnelsen til en ny menneskehet, 'grunncellen i Guds fullendelesverk'. I en harmonisk rytme av eoner og perioder går hele Guds husholdning sitt evighetsmål i møte. Både endemålet for det hele og begynnelsen til det er Gud selv (1.Kor 15,28).

Fra forordet til boken 'Den korsfestedes triumf' av Erich Sauer. Antikkforlaget 1986, side 5

Herren strider for å vinne oss tilbake til seg selv

Herren strider for deg! Du har en Gud som kjemper for deg, med en sjalu kjærlighet, så oppslukende, at Han gjør alt for å få oss til å vende om og få oss hjem. Og det gjør oss ikke alltid like fornøyd og glade.

Han er ikke så opptatt av vårt gode navn og rykte eller vårt velvære som av en evighet som skiller deg fra Ham. 

Så måten Hann bruker for å få deg tilbake, er til tider ganske mild og øm. Andre ganger får Han deg på rettkjøl på en mer bestemt måte, men den er fremdeles vennlig. Noen ganger setter Han noe i gang som er ganske omfattende, og det er smertefullt, men det er fremdeles vennlig. 

Når alt kommer til alt vil Han gjøre hva som helst for å vinne deg tilbake til Ham selv. Så det er ikke til å undres over at Han strider og kjemper for deg, at Han kommer med dom, sender sitt folk i eksil, slik vi leser om i Israelfolkets historie, slik at vi sønderriver våre hjerter, ikke bare våre klær, slik profeten Joel beskriver. 

Noen ganger ydmykes vi, så mye at vi bøyer våre knær fordi det er den eneste måten vi kan vende om og komme tilbake. Hensikten med alt dette som skjer er å få oss til å løpe inn i armene til en lidenskapelig Gud som elsker oss. Han vet at det er det beste, att vender tilbake for at Han kan velsigne oss.

Profetis budskap formidlet av Global Prophetic Alliance. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)
 

Det kommende Riket

Den tyske teologen, filosofen og kommunitetsstifteren Eberhard Arnolds tro var i fremtiden, men han levde fullt ut i nåtiden. I dette essayet skrevet i 1920, oppfordrer han leserne sine til handling basert på tro og forventning.

Tro på Gud betyr tro for fremtiden. De som lever i Gud ser ikke tilbake, men fremover. De som er i live, ser ikke tilbake over det korte spennet av sitt eget liv, og heller ikke over det større spennet av religiøs utvikling, for å finne en tidligere realisering av deres nåværende lengsel. De ser frem i tiden, mot målet, mot menneskehetens skjebne slik den burde være og slik den skal være.

Når vi legger vår hånd til Guds plog, ser vi fremover; livene våre er styrt av fremtiden. Men hvis vi fortaper oss i historisk spekulasjon og selvopptatte ærbødighet, er vi ikke skikket for Guds rike. Visst er vår tro i dag knyttet til Guds virke i fortiden, for Gud er den samme i går, i dag og for alltid. Men en pietisme som fordjuper seg i Bibelen kun for å få innsikt i religionshistorien er en svak og fattig ting, fordi den står i opposisjon til den allmektige, altomfattende, skapende Gud. Det er imidlertid en måte å meditere på Skriften på som kan løfte oss utover vårt lille ego og våre småsaker, en meditasjon som bærer oss inn i Guds hjerte, slik at vi allerede nå kan ta del i Guds altomfattende rike.

Men vår forventning til dette riket kan ikke være en passiv venting, en søt, myk beskjeftigelse med oss selv og våre likesinnede venner. Nei; hvis vi virkelig forventer Guds rike, vil vi bli fylt med guddommelig kraft. Da vil fremtidens sosiale rettferdighet – med sin hjerterenhet og guddommelige fellesskap – realiseres nå, uansett hvor Jesus selv er til stede. Vår tro på fremtiden må bringe forandring til nåtiden!

Forventningens ånd er handlingens ånd fordi det er troens ånd. Tro er tapperhet. Tro er virkelighet. Hvis vi har tro, selv bare et lite frø, kan vi ikke betrakte noe som umulig (Matt 17:20). For tro er det som gir oss et klart bilde av livets ytterste krefter. Den avslører Guds hjerte for oss som pulsen til hele den levende skapningen, og viser oss at livets hemmelighet er kjærlighet.

Hvis vi forventer Gud, vil vi bli renset av renheten til den vi forventer. Det er ingenting som hever samvittigheten mer enn en slik forventning; det eliminerer all relativitet og overvinner svak underkastelse til status quo. Den gjør oss i stand til å leve så trygt i fremtidens verden at vi som dens forkynnere våger, her og nå, å anta rikets uavbrutt, ubetingede karakter.

Vår forventning om fremtiden må bety visshet om at det guddommelige vil erobre det demoniske, at kjærligheten vil beseire hat, at det altomfattende vil erobre de isolerte. Og sikkerhet tolererer ingen begrensning. Gud omfavner alt. Når vi stoler på ham for fremtiden, stoler vi på nåtiden. Når vi har den innerste tro på ham, vil denne troen vise seg gjeldende for alle livets områder.

Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)