Den strålende påskedagen

 KRISTUS ER OPPSTANDEN! JA, HAN ER SANNELIG OPPSTANDEN! DØD, HVOR ER DIN BRODD, DØD HVOR ER DIN SEIER? MED DØDEN NEDTRAMPET HAN DØDEN, OG TIL DEM SOM ER I GRAVENE GA HAN LIV. 

VELSIGNET PÅSKE!

Hvert øyeblikk kan bli en påske, del 1

 "Jeg har inderlig lengtet etter å spise dette påskelam med dere..."

For oss dreier det seg ikke bare om den gamle pakts påske forut for den første langfredag, heller ikke om den påsken vi feirer hvert år. Hvert øyeblikk kan bli en påske, det vil si det fortrolige måltid sammen med Jesus hvor vi forener oss med det guddommelige liv som i hengivelse ofret seg for verdens frelse. Forener oss med den sønderbrutte kropp og det utøste blod.

Denne spesielle sammenknytningen adskiller påskemåltidet fra forbindelsen med Kristus mer i sin alminnelighet. Hele påskens mysterium - korset og oppstandelsen - er til stede i Herrens måltid. Nattverdmysteriet begrenser seg ikke til den synlige deltagelse i eukaristiens gaver i de troendes forsamling. En indre, usynlig, rent åndelig nattverd kan til enhver tid og på ethvert sted fullbyrdes i min sjel. "Om noen åpner døren for meg, vil jeg trede inn og holde måltid med ham..."

Den usynlige nattverd er ikke mindre virkelig enn den synlige, men den er av en annen art, og denne forskjellen må vi vise den dypeste respekt.

"Jeg har lengtet etter å spise dette måltidet med dere..." Dette måltidet: hvilket? Det siste Jesus ville holde før sin død. Måltidet hvor Han avslørte hemmeligheten med det sanne påskelam for sine disipler. Den påske Han ønsker å holde med meg, er det måltid hvor jeg endelig kan oppdage lammet.

Jesus spør husets herre: "Hvor er stedet der jeg kan spise påskelammet?" Ordene får en langt dypere betydning hvis man holder seg til den greske teksten 'to katalyma mou' hos Markus, som kan oversettes med: min bolig, min festsal. Det ligger både befaling og ydmykhet i dette spørsmålet. Jesus spør etter sitt rom, og Han gjør det på en gang dristig og myndig som den som har eiendomsretten. Denne salen er Hans. Han har forbeholdt den for seg selv. Og dog ber Han en mann om å få låne den. Fordi min sjel tilhører Jesus, gjør Han fordring på den for å feire påske. Men Han avfinner seg med å komme som gjest. Han ber om min gjestfrihet. 

Mesteren sier: "Min tid er nær. Jeg vil feire påske hos deg sammen med mine disipler".

Sammen med mine disipler... Herrens påske er alltid personlig. Aldri er den bare for enkeltpersoner. Selv om det dreier seg om den usynlige nattverd som Jesus til enhver tid kan feire i min sjels viktigste rom, skal det der alltid være rom for alle Hans disipler. Er jeg sammen med Jesus, må jeg også være sammen med Peter, Andreas, Jakob, Johannes, Paulus og alle de andre apostlene. Likeledes med dem som i de svundne århundrene var Hans disipler og med dem som er det i dag. Jesus taler om disiplene med uttrykk som: "Gå og si til mine brødre..."

Jeg kan ikke isolere meg fra mine brødre uten å skille meg fra Jesus. Jeg må være forenet med dem i en og samme tro, i en og samme kjærlighet.

fortsettes

- En munk fra Østkirken: Jesus - enkle betraktninger om Frelseren. Athemeum forlag 1994, side 82. En munk fra Østkirken er pseudonym for Lev Gillet (Foto)

Langfredag i konsentrasjonsleiren Ravensbrück 1945

 Langfredag 1945, som var den 31.mars det året, bare kort tid før 2.verdenskrigs slutt, dør Maria Skobtsova i gasskammeret i konsentrasjonsleiren i Ravensbrück. Den ortodoke noeen har gjemt jødiske barn. Hun ble arresterrt av Gestapo i februar 1943. På langfredagen i 1945 tilbød hun seg å ta plassen for en jødisk medfange som skulle henrettes den dagen. Hennes åndelige reise hadde ført henne fra revolusjonære sosiallistkretser i bolsjevikenes Russland til det man må kalle et særdeles uvanlig og ukonvensjonelt monastisk liv i Paris. 

I 77 Rue de Lourmel i Paris skapte hun et klosterliv sammen med fader Lev Gillet, bedre kjent som 'en munk fra Østkirken, som var åpent mot verden. Fader Lev, som delte hennes visjon, bodde i samme huset som Maria og betjente det som kspellan i mange år. Huset i 77 Rue de Lourmel var både suppekjøkken, herberge og et åndelig sentrum, hvor det daglig ble feiret en ortodoks gudstjneste. Her tok man imot de fattige og arbeidsløse, dette ble et sted for russiske innvandrere, tidligere kriminelle og unge, protituerte jenter, samtidig som det var en møteplass for kunstnere, filosofer, intellektuelle og for åndelig søkende. Stedet var elsket av mange, mistrodd og kritisert av noen.

Før jeg presenterer noen flere biografiske fakta om Maria Skobtsova, la meg si noe om hvordan hun så på menneskene rundt seg. Slik burde vi nemlig alle se våre medmennesker, uansett hvem de enn måtte være. Dette er hennes egne ord, i min oversettelse:

'Når man med sin egen åndelige verden vender seg til en annens åndelige verden møter mennesket den sanne Gudskunnskapens forferdelige og inspirerende hemmelighet. Ikke fordi man møter kjøtt og blod, ikke følelser eller stemninger, men Guds sanne avbilde i mennesket, Guds inkarnerte ikon i verden, en avglans av Gudsinkarnasjonen og Gudsmenneskelighetens avglans. Og mennesket må vilkårsløst og uten forbehold akseptere denne fryktelige Gudsåpenbaring og bøye seg innfor Guds avbilde i sin bror. Og kun når hun kjenner, ser og forstår dette, blir en annen hemmelighet åpenbart for henne, som vil kreve hennes mest anstrengende kamp, hennes største asketiske inspirasjon. Hun kommer til å se hvor fordunklet, og forvrengt av den onde kraften dette Guds avbilde er. Hun vil se menneskets hjerte, der djevelen fører en uopphørlig kamp med Gud, og på grunn av denne kjærligheten til Guds avbilde som river hennes hjerte i stykker, vil hun kjempe mot djevelen, for å bli Guds redskap i denne forferdelige og altoppslukende gjerning. Hun kommer til å bli det om hele hennes tillit rettes mot Gud og ikke mot seg selv, om hun ikke har forfinede selviske ønsker, men om hun lik David tar av seg våpenrustningen og bevæpner seg kun med Guds navn og kaster seg ut i kampen mot Goliat'.

Om du har tid foreslår jeg at du leser denne teksten en gang til - og dveler ved den en stund. Dette inneholder nemlig en djup sannhet, den sannheten som Maria Skobtsova kaller 'forferdelig'. Ikke i betydning av noe grusomt, tvert om. Hun bruker ordet i den betydningen David bruker ordet i Salme 139,14-16:                                                                                                                                          

'Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke en av dem var kommet...'

Hvordan skal vi leve ut evangeliet på en troverdig måte? Hvordan skal evangeliet kunne kroppsliggjøres i dag?

Det er her Maria Skobtsova kommer inn. Som en reddende engel.

Metropolit Anthony Bloom skriver blant annet dette om henne, her i min oversettelse:

'Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner - i disse ord ligger hele evangeliets ideal og der finnes den eneste evangeliske livsveien. Slik levde moder Maria... Blant oss var hun en utfordring, en anstøtsstein. Hun tok på seg og viste i sitt liv - Korsets dårskap - Den guddommelige kjærlighetens dårskap - en delaktighet i denne fremmede og samtidig helt til døden elskede verden. Hun kunne, når hun gikk i sin Herres og Mesters fotspor elske 'forgjeves' og 'uten resultat'; elske mennesker som hadde gått under, som var håpløse tilfeller, som 'det i hvert fall ikke kunne bli noe av', slike som 'det ikke blir noe folk av selv ikke i graven', bare fordi de hørte sammen med henne. Moder Maria levde i medlidenhet, ansvarsfullt bærende sitt kristne navn - en motsigelse som sliter i stykker sjelen og kjødet: i kjærlighet for Kjærlighetens skyld, i det hun gir sitt liv for Guds rikes sannhet. Hennes bilde kommer til å bli lysere og lysere, hennes åndelige betydning kommer til å vokse for oss alle etter hvert som vi forstår den endelige betydningen av den inkarnerte og korsfestede Kjærligheten'.

Selv ba hun:

'Jeg er ditt budskap, Herre.
Kast meg som en brennende fakkel
i natten, slik at alle må se og forstå
hva det innebærer å være Din disippel'.

Maria Skobtsova ble født i Riga i 1891 og fikk navnet Elizaveta Yurievna Pilenko. Etter å ha vært gift to ganger, fikk hun et radikalt møte med Jesus, og ble nonne. Da tok hun navnet Maria etter Guds mor.

Sammen med fader Dimitri reddet hun mange jøder, blant annet ved å gi dem dåpsbevis som ortodokse kristne. 

Herrens måltid

På denne Skjærtorsdag vil jeg gjerne dele med bloggens lesere noe fader Lev Gillet har skrevet om brødsbrytelsen. Fader Lev, som nå er hjemme hos Herren var en ortodoks prest, som har fått bety mye for mange. Det han skriver her om brødsbrytelsen kan leses av alle, uansett syn på nattverden. Han har også en meget spennende og utfordrende tanke om brødet og Kristi legeme, som han uttrykker som en bønn til Faderen. Den i seg selv er verd å leses alene og bes:

Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling. I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som utgytes. Han gir sitt sønderbrutte legeme og sitt utgydte blod. Guds Lam er slakteoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utgyt meg i din kalk som utgydt vind. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stukker av deg. Utslett min synder, hele mitt jeg, i ditt blod, så jeg kan dø for å fødes i deg, i dine brødre. Siden jeg også er et lem på ditt legeme, Herre, så bring meg som et offer til Gud - gi meg til de andre sammen med ditt eget legeme og ditt eget blod.

Det var først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke atskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva handlingen i Emmaus betydde. Var det en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brød enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi legemes og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et dypt betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen'. Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød'. Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Levende brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets Brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv.

 

Lydighet fører til lykke

Særlig i den stille uke gjentar kirken disse ordene fra Paulus: "han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død" (Fil 2,8).

Hensikten med lidelsen og døden er blant annet at vi skal lære oss lydighet. Når alt går slik vi ønsker, får vi ingen mulighet til å lære sann lydighet, den lydighet som Gud skapte oss til fra begynnelsen av. Den er det eneste som kan gjøre oss fullkomment lykkelige. Da Adam og Eva var ulydige mot Gud, mistet de også lykken.

Selvfølgelig trenger vi alle litt framgang og oppmuntring for å få mot til å gå videre. Men hvis det alltid går slik vi selv vil, blir vi ikke kjent med Gud og den kjærlighetsfulle planen han har lagt for våre liv. 

Når vi mislykkes eller opplever skuffelser, da kan vi virkelig få oppleve Guds fasthet og trofasthet. Når alle andre støtter faller bort, da kan vi få en helt ny opplevelse av at vi hviler trygt på den faste klippen som er Gud. 

Så lenge livet går etter dine egne planer, kan du lett få inntrykk av at du er din egen herre. Og det er egentlig vår største ulykke, dette at vi tror vi har livet i våre egne hender. Bare når tingene går på tverke, får vi sjansen til å lære dette: at Gud er vår absolutte Herre, at vi er hans tjenere som skylder ham ubetinget lydighet. Gud har ikke noe behov for å dominere oss. Han vil lære oss lydighet fordi hans vilje vil gjøre oss så uendelig mye mer godt enn alt det vi selv kan tenke ut.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 98
 

Noen gode nyheter

Trenger du litt gode nyheter i dag?

Vel, jeg er her i Tsjekkia hvor Daniel Raška for 16 år siden denne uken lanserte det første 24-7 bønnemøtet i Moravia siden de moraviske brødrenes tid på Herrnhut. Bevegelsen har nå spredt seg over hele den tsjekkiske nasjonen, fornyet kirken og introdusert mange for Jesus for første gang.

I mellomtiden, høyt oppe i de peruanske Andesfjellene, tjener vi den urbefolkede Quechuan-stammen, og bruker kunsten å fortelle historier for å lære dem å be siden de ikke har noe skriftspråk i sin egen kultur. 

Og i Grenoble, fødestedet til den franske revolusjonen, er det en gjenoppblomstring av bønn, misjon og rettferdighet akkurat nå, alt sentrert rundt en vakker 247 kafé.

I Libanon engasjerer 40 000 mennesker med @24-7 Prayer via TikTok! 

Og i hele Amerika og Irland går folk i forbønn uten stopp gjennom dette kritiske året på flere steder. 

I mellomtiden har Spania nettopp etablert sine første bønnerom i skoler - en bevegelse som i seg selv har vokst til mer enn 7500 skoler i 35 nasjoner i løpet av de siste 15 årene. 

Jeg kunne fortsette, men du skjønner bildet: 25 år etter fødselen av den globale @247prayer-bevegelsen er vi fortsatt globale, vi ber fortsatt og vi beveger oss definitivt fortsatt! 

Og her er jeg i Praha, fortsatt forvirret etter alle disse årene, og gleder meg over å være en del av Modlitby 24-7 Přerov-konferansen her i Praha i dag og lansere boken min #HowtoHearGod på tsjekkisk språk.

 - Pete Grieg (bildet)/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Et ord fra Herren

 For mange år siden ble jeg spesielt gitt Jesaja 51:16 i en profetisk opplevelse. Jeg har ofte talt fra dette skriftstedet og føler at det er spesielt relevant for Herrens egenskaper som vises i hans Omega-tjeneste og spesifikt det vi kaller «Omega-bønn».

Jesaja 51:16 – Jeg har lagt mine ord i din munn og dekket deg med min hånds skygge, for å grunnfeste himmelen, grunnlegge jorden og si til Sion: Du er mitt folk.»

Herren legger sitt ord i vår munn (levende ord) og dekker oss så med skyggen av sin hånd. Fra det stedet kommer det "salvede ord" som har håndgripelig åndelig substans med kraften til forvandling. Enkeltpersoner finner denne plassen i Gud gjennom kvalitetstid (i stillhet og tillit) med Ham og ber om at det "levende ordet" blir betrodd dem. Dette er hva vi gjør vårt beste for å lære bønneteamene våre å gjøre i Omega-bønn.

Ord (bønner og proklamasjoner) fra dette stedet med åndelig atmosfære etablerer Rikets åpenbaring og mørkets riker slik at Guds hensikter kan etableres.

- Paul Keith Davis/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Det fremtidige Riket

 Det virker tydelig for de fleste at vi er inne i en tid med merkbare overganger. Da Herren selv kom til jorden, fikk han i oppgave ansvaret og salvelsen for å gå over fra Moseloven til åpenbaringen av Guds rike. Han sa ofte, "til den som har ører å høre, la ham høre." Den samme formaningen gjelder nå.

Mye av denne overgangen fra menighetens tidsalder til Rikets tidsalder. Dynamikken i menigheten slik vi har kjent den, forsvinner og Rikets dynamikk kommer i forgrunnen og vil til slutt resultere i Herrens gjenkomst og den fulle manifestasjonen av Rikets tidsalder profetert av Herren Selv. Kjernen i Rikets budskap er til "han som seirer" med vekt på "tronen" med Herren som tar sin plass som hodet for hans kropp.

Dette vil likeledes frembringe en vektlegging av hvordan Riket styres med Herren selv som Kongen. I følge Åpenbaringen 5:8-10 vil mysteriene som er åpenbart under denne regjeringsadministrasjonen produsere "prester og konger" som er bestemt til å regjere sammen med Messias.

Åpenbaringen 5:10-Og har gjort oss til konger og prester for vår Gud; Og vi skal regjere på jorden."

Paul Keith Davis / oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Gi meg ørnens øye

 Åpne mine øyne så jeg kan se

alle ting som du velsigner:

 blomstenes skjønnhet

fuglenes grasiøse flukt

et menneskes godhet

evigheten i et støvkorn.

Gi meg ørnens øye

som kan se inn i ditt ansikt,

merke bevegelsen i din hånd,

skue inn i ditt hjertes dyp,

ane rekkevidden av dine tanker

og din uendelighet.

- Ray Simpson i boken: Enklere, dypere, sannere. Verbum 2014.

En utrolig historie om Guds omsorg

En prest som går gjennom kirken sin

Midt på dagen,

Besluttet å ta en pause ved alteret

For å se hvem som kommer for å be.

Akkurat da åpnet bakdøren seg,

Og en mann kom ned midtgangen,

Presten rynket pannen da han så mannen

Hadde ikke barbert seg på en stund.

Skjorta hans var revet og slitt,

Og frakken hans var slitt og frynsete,

Mannen knelte ned og bøyde hodet,

Så reiste seg og gikk bort.

.

I dagene som fulgte, nøyaktig på samme tidspunkt hver gang.

ser presten denne mannen,

Hver gang han knelte bare et øyeblikk,

En matboks i fanget.

Vel, prestens mistanker vokste,

Om ran en hovedfrykt,

.

Han bestemte seg for å stoppe og spørre mannen,

'Hva gjør du her?'

Den gamle mannen sa at han var en fabrikkarbeider

Og lunsjen var på en halvtime

Lunsjtid var hans bønnetid,

For å finne styrke og kraft.

Jeg blir bare et øyeblikk

Fordi fabrikken er langt unna;

Mens jeg kneler her og snakker til Herren,

Dette er litt av det jeg sier:

.

'Jeg KOM BARE INNE FOR Å FORTELLE DEG, HERRE,

HVOR GLAD JEG HAR VÆRT,

SIDEN VI FANT VENNSKAP til hverandre

OG DU TOK BORT MIN SYND.

VET IKKE MYE OM  HVORDAN JEG KAN BE,

MEN JEG TENKER PÅ DEG HVER DAG.

SÅ, JESUS, DETTE ER BEN,

BARE INN I DAG.'

.

Presten følte seg dum,

Fortalte Ben at det var greit.

Han sa til mannen at han var velkommen

til å  be der når som helst.

«Det er på tide å gå, og takk,» sa Ben

Mens han skyndte seg til døren.

Så knelte presten der ved alteret,

Noe han aldri hadde gjort før.

Ha kalde hjerte smeltet, varmet av kjærlighet,

Da han møtte Jesus der.

Mens tårene rant nedover kinnene hans,

Han gjentok gamle Bens bønn:

.

«Jeg kom nettopp innom for å fortelle deg, Herre,

HVOR GLAD JEG HAR VÆRT,

SIDEN VI FANT VENNSKAP til hverandre

OG DU TOK  BORT MIN SYND.

JEG VET IKKE MYE OM HVORDAN JEG KAN BE,

MEN JEG TENKER PÅ DEG HVER DAG.

SÅ, JESUS, DETTE ER MEG,

BARE INN I DAG.'

.

Etter middag en dag, la presten merke til det

Den gamle Ben hadde ikke kommet.

Ettersom flere dager gikk og fortsatt ingen Ben,

Han begynte å bekymre seg litt.

På fabrikken spurte han om ham,

Fikk vite at han var syk.

Sykehuspersonalet var bekymret,

Men han hadde gitt dem en spenning.

.

Uken Ben var med dem,

Førte til endringer i avdelingen.

Smilene og gleden hans smitter.

Forandrede mennesker var hans belønning.

Oversykepleieren kunne ikke forstå

Hvorfor Ben kunne være så glad,

Når ingen blomster, samtaler eller kort kom,

Ikke besøk han hadde.

.

Presten ble ved sengen sin,

Han ga uttrykk for sykepleierens bekymring:

Ingen venner hadde kommet for å vise at de brydde seg.

Han hadde ingen steder å henvende seg.

Gamle Ben så overrasket ut

Og med et hyggelig smil;

«Sykepleieren tar feil, hun kunne ikke vite,

Han har vært her hele tiden.

Hver dag ved middagstid kommer han hit,

En kjær venn av meg, skjønner du,

Han setter seg rett ned og tar hånden min,

Lenker seg ned og sier til meg:

.

«Jeg kom bare innom for å fortelle deg, BEN,

HVOR GLAD JEG HAR VÆRT,

SIDEN VI FANT DETTE VENNSKAPET,

OG JEG TOK BORT SYNDEN DIN .

JEG TENKER ALLTID PÅ DEG

OG JEG ELSKER Å HØRE DEG BE,

OG SÅ BEN, DETTE ER JESUS,

BARE SJEKKER INN I DAG .'

Oversatt fra Cavanis Fathers, Filippinene av Bjørn Olav Hansen etter en ide av Britt Norheim

.

 

En drøm om et angrep på Kristi kropp

 Natt til mandag 18.mars 2024 drømte jeg at jeg åpnet en eske. Da esken ble åpnet kravlet det med ekle skapninger - ormer, edderkopper, mest skorpioner og dyr jeg aldri har sett maken til som spant. Mange forsvant ut av esken. Mange på gulvet. Med ett var alle borte.

Etter en tid oppdaget jeg svarte felt på gulvet, og da jeg bøyde meg ned så jeg et mørkt nett av spindelvev og under dette dekket kravlet mange av disse uhyggelige skapningene med klør, tagger og redskap til å stikke med. Så angrep de kroppen til en som sto der. Noen stakk, andre skjærte, andre saget.

Da la jeg merke til noe underlig: noen gikk til angrep på et ark og spiste opp bokstavene. Andre spant et mørkt dekke over øynene. Deretter ble munnen taus. 

Jeg tyder dette som følger: dette er et pågående og fremtidig angrep på Kristi kropp. Det jeg så var urene ånder. La dere ikke forføre! I 2024 vil det bli mer forførelse enn noensinne. Urene ånder er sluppet løs. 

"Ha ingenting med dem å gjøre, for en gang var dere selv mørke, men nå er dere lys, i Herren - så vandre da som lysets barn - og lysets frukt er all godhet og rettferd og sannhet - så finn ut hva som er Herren til behag, og ta ikke del i mørkets golde gjerninger, men avslør dem heller, for det de bedriver i det skjulte, er det en skam bare å nevne, men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Se derfor nøye etter hvordan dere lever, ikke som ukloke, men som kloke, så dere nytter den tiden som er gitt, for dagene er onde. Vær derfor ikke uforstandige, men lær å forstå hva som er Herrens vilje." (Ef 5,7-17)

Purim - et profetisk budskap for vår tid

Vi lever virkelig i profetiske tider! Denne artikkelen, som dels er bygget på bibelundervisningen til den messianske pastoren Asher Intrater, dels min egen, er lengre enn det jeg vanligvis publiserer. Jeg vet av erfaring at mange da lar være å lese, men jeg håper at du likevel henger med fordi dette er viktig for å forstå den tiden vi lever i.

I år faller Purim sammen med feiringen av de kristnes Palmesøndag og muslimenes Ramadan. Samtidig pågår krigen i Gaza og Israel angripes av Hizballah i nord og Houitierne i Jemen angriper vestlige skip i Rødehavet. Tilfeldig? Neppe! Fellesnevneren er Iran, og drømmen om et stor-persisk rike.

Vi trenger å forstå den åndelige konflikten vi befinner oss i akkurat nå. Den er svært komplisert. Gud har gitt oss et redskap for å forstå denne helt spesielle profetiske tiden i beretningen om Ester og Mordekai. Gud kaller oss i en tid som dette til å riste passiviteten av oss, og ta stilling! Kristi kropp trenger å våkne for alvoret.

I Ester kapittel 1 beskrives et Stor-Persia fra India til Afrika, bestående av 126 nasjoner. Krigen på Gaza handler om en ting: jihadisme - utryddelsen av den jødiske staten. Det er målet til Iran - og til Hamas. 

Den onde Haman kom opp med ideen om å drepe alle jødene under den jødiske påsketiden. Men Gud har full kontroll og de onde planene utsettes i tolv måneder. De tolv månedene var en nådetid for å gjøre Ester rede! Og folket. Det var det samme som skjedde med Moses og Israel i Egypt. De var heller ikke rede. Det samme skjer nå. Det skjer billedlig i den tolvte måneden - i tiden før alle nasjoner skal kringsette Jerusalem.

Nisan som inneholder påsketiden er viktig i denne sammenheng. Guds profetiske hensikter slutter nemlig med Esters bok! Purim er nemlig det siste som skjer i det bibelske året. Det er tiden da ondskapen avsløres og avdekkes, og Riket kommer!

Hvorfor er alle så opptatt av Ramadan i år? Det undrer jeg meg over. Spørsmålet er om det har sammenheng med Purim og Irans og Hamas sitt uttalte mål å utrydde jødene. 

Det hastet med å ordet om å drepe alle jødene ut, på Esters tid. Det gjør det også i dag. Sjelden har vi sett et slikt jødehat som nå, både i det offentlige rom, og ikke minst i sosiale medier.

Ester ble dronning for en tid som denne. Det er et profetisk kall. Hvem hører dette kallet i dag? Det er store omkostninger med å stå på jødenes side. Mange kristne tror ikke at det er deres kamp, men har de først gått etter lørdagsfolket er søndagsfolket neste. Aldri har kristne vært hatet som nå. Vi leser at Mordekai skrek. Vi trenger også å rope mot uretten.

Iran drømmer om et Stor-Persia, om verdensherredømme! Som ledende innen Sjia-Islam. De finansierer Hamas, Hizballah, Houiterne og flere av verdens terrorister. Kongen over det stor-persiske riket på Esters tid var ingen god konge. Det jødene sto overfor den gange var et globalt jødehat, hvis mål var å utrydde alle jøder i de 126 nasjoner dette riket representerte. Det er en parallell til dagens situasjon: 49 muslimske nasjoner omkranser bittelille Israel i dag. Det er det vi ser med det blotte øye. I tillegg kommer striden i den åndelige verden, med alle sine onde åndsfyrster. Det er et profetisk momentum for Israel akkurat nå. Det pågår et stort åndelig slag.

Årets Purim innledes ved solnedgang lørdag 23.mars og avsluttes mandag 25.mars ved solens nedgang. På Esters tid ble det utlyst en faste, og jeg vil gjerne oppmuntre de som leser denne artikkelen og som kan til å be og faste for Israel under årets Purim. La oss forene oss i bønn og stillingstagen mot jødehatet. 

Billedtekst: Billedlig fremstilling av dronning Ester og Mordekai.
 

Stillhetens velsignelse

 Den beste poesien er stillhet. Den beste stillheten er bønn. Den beste bønnen er omvendelse. Omvendelse er fåfengt uten tilgivelse. Det beste for Gud ligger i djupet av stor ydmykhet.

- Matyushin /oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Guds profet for vår tid

 A. W. Tozer (bildet) sa en gang, "en sann profet er en som kjenner sin tid og hva Gud prøver å si til menneskene i sin tid."

Herrens Ånd leverer klar åpenbaring som er strategisk for vår tid og fullt ut adresserer vår nåværende tilstand for å vekke oss til vår personlige og til vår felles skjebne. Delegert til hver generasjon er et budskap om Rikets som trenger inn i sjelene til de som er forberedt på å motta det. Sannhetens ord som kommer fra Guds hjerte er direkte relatert til tidens åndelige omstendigheter. For å være aktuelle i vår generasjon må vi presentere «kjøtt i rett tid» som Den Hellige Ånd finner passende

Nå er ikke tiden for mekanisk og repeterende artikulering av doktriner og forskrifter som har liten eller ingen relevans for denne generasjonens behov. Vårt kall er å "komme opp hit" og forstå Guds plan.

Utdrag fra "Engler som samles" av Paul Keith Davis/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Guds lam

 I ett benådet øyeblikk får døperen Johannes se noe av Jesu sanne identitet. Da kommer han med et utsagn, treffsikkert og skarpt som et sverd: "Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd" (Joh 1,29).

Han går rett på det vesentlige, det som utgjør selve brennpunktet i Jesu tilværelse. Han ser at Jesu sannhet er en paradoksal syntese av uskyld og synd. Johannes sier ikke at Jesus er uskyldig, ikke en gang at han er uskyldig som et lam. Nei, han er Guds lam, han er selve uskylden. Johannes sier heler ikke at dette lammet tar bort verdens synder. Lammet utsletter verdens synd, synden som helhet.

Jesus har fått et oppdrag av Faderen, hvor kjernen i dette oppdraget er å forene den totale uskylden med den totale synden.

Vi kan ikke en gang ane hva det kostet den fullkomment rene Jesus å bære hele skapningens bortventhet fra Gud. Tenk hvilke avgrunner av lidelse han har gjennomgått for vår skyld! Men den beste måten å vise takknemlighet på, er å åpne seg for den kraftkilden han øste fra.

Hvert eneste øyeblikk har Jesus tatt imot kraften fra den kjærligheten som uoppløselig forbinder ham med Faderen. Denne kraften er Den Hellige Ånd. Når Jesus har tatt bort din synd, vil han ikke la deg være tom. Da han tok sitt siste åndedrag på korset, fylte han hele verden med sin Hellige Ånd. Når du blr befridd fra synden, blir du samtidig fylt av Den Hellige Ånd.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 89

Guds hvisken

I morges skjedde noe unikt. Mens jeg ba og tok nattverd, begynte jeg å synge noen gamle lovsangsrefreng. Etter at jeg hadde sunget flere refrenger, prøvde jeg å synge en sang hvis tekster jeg bare husket delvis.

Vanligvis ville jeg bare gå videre til neste sang som er lagret i minnet mitt, men denne gangen stoppet jeg opp og ba: «Herre, hjelp meg å huske sangen.» Så snart jeg sa det siste ordet i bønnen min, hørte jeg noen synge refrenget jeg hadde glemt. Det ble sunget som en hvisking, "Hellig, Herre, Allerhelligste Herre, du alene..." Jeg ble med på den som sang og var i stand til å huske hele sangen.

Dette var ikke en joggetur i minnet som husket de glemte tekstene som dukket opp. Det jeg fikk lov til å høre, tror jeg, var himmelen tilbedelse. Da jeg hørte sangen bli sunget fra en annen dimensjon, følte jeg en sterk bekreftelse med Åndens rike. Den forbindelsen hevet seg over alt vi ser skje i verden. Det bekreftet en større realitet av hva som skjer i Ånden når vi navigerer i denne farefulle tiden i menneskets historie.

Det vil være i vårt ønske om å følge Gud og tilbe ham at hans hvisking vil bli åpenbart. Denne morgenen ble et gap mellom riker brutt, og en forbindelse ble opprettet. Spør og han vil svare på dine bønner, ikke alltid i vinden, jordskjelvet eller ilden, men i Guds hvisking som lar oss vite at vi ikke er alene. Denne morgenen skjedde noe unikt. Mens jeg ba og tok nattverd, begynte jeg å synge noen gamle lovsangsrefreng. Etter at jeg hadde sunget flere refrenger, prøvde jeg å synge en sang hvis tekster slapp meg unna.

Vanligvis ville jeg bare gå videre til neste sang som er lagret i minnet mitt, men denne gangen stoppet jeg opp og ba: «Herre, hjelp meg å huske sangen.» Så snart jeg sa det siste ordet i bønnen min, hørte jeg noen synge refrenget jeg hadde glemt. Det ble sunget som en hvisking, "Hellig, Herre, Allerhelligste Herre, du alene..." Jeg ble med på den som sang og var i stand til å huske hele sangen.

Dette var ikke en joggetur i minnet som husket de glemte tekstene som dukket opp. Det jeg fikk lov til å høre, tror jeg, var himmelen tilbedelse. Da jeg hørte sangen bli sunget fra en annen dimensjon, følte jeg en sterk bekreftelse med Åndens rike. Den forbindelsen hevet seg over alt vi ser skje i verden. Det bekreftet en større realitet av hva som skjer i Ånden når vi navigerer i denne farefulle tiden i menneskets historie.

Det vil være i vårt ønske om å følge Gud og tilbe ham at hans hvisking vil bli åpenbart. Denne morgenen ble et gap mellom riker brutt, og en forbindelse ble opprettet. Spør og han vil svare på dine bønner, ikke alltid i vinden, jordskjelvet eller ilden, men i Guds hvisking som lar oss vite at vi ikke er alene.

- Garris Elkins/oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

 

Ta kontroll på pusten - bønn som smertelindring

 "Ta kontroll på pusten!", sa legen til meg da jeg gikk i terapi for smertelindring. Da kom jeg til å tenke på den gaven som kom til meg da jeg ble introdusert for Jesusbønnen en eller annen gang på 1980-tallet. Ordene: "Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder, lærte jeg å be på inn og utpust av en russisk-ortodoks munk. Siden har denne bønnen vært min følgesvenn. Jeg har også skrevet bok om den. Da legen hørte om det, sa han: "Hvorfor ikke bruke Jesusbønnen som smertelindring!" Sa legen, som selv ikke trodde på Jesus.

Så har jeg gjort det når smertene er store på grunn av Parkinson. 

Så har jeg bedt den på gresk, da med ordene: "Kyrie Eleison!" Det har jeg gjort, særlig på dager med intense smerter, da jeg ikke har orket å uttale alle ordene.

Nå nylig har jeg blitt introdusert til å be ordet: "Jahve", også på inn og utpust. Tenk å be Guds navn med pusten din. Navnet inneholder jo alt hva Gud representerer. I 1.Mos 2,7 leser vi følgende: "Og Herren Gud formet mannen av støv fra marken og blåste livsånde inni hans nesebor, og mannen ble til en levende skapning." Nå har jeg prøvd å be navnet Jahve, på inn og utpust, som smertelindring og det fungerer! 

Viktige komponenter i utrustningen av Herrens hær

 Det er minst tre hovedkomponenter som er nødvendige for å utruste Herrens fremvoksende hær for dagene som kommer: åpenbarende innsikt; åndelig salvelse; og guddommelig formidling.

Som foredragsholder er en av de mest meningsfulle kommentarene vi kan motta fra noen: "Jeg føler at jeg kunne lytte til deg snakke i timevis!" Det er ikke nødvendigvis fordi personen er veltalende eller har en god beherskelse av språket. Normalt er det bare vanlige mennesker som har oppnådd en "åndelig salvelse" som deler sin "åpenbarende innsikt", og personen mottar en "guddommelig formidling." Du mater sjelen deres, og det virker som om de kunne lytte i timevis.

Herren Jesus har lagt veien for oss til å bli salvet slik han var. Han sa: "Herrens Ånd er over meg for han har salvet meg!" Uansett hvilken gave vi har, er det "salvelsen" som forsterker den og får gaven til å blomstre og bli fruktbar gjennom åndelig formidling.

Derfor er vår søken etter stor/klar åpenbaringsinnsikt (i Guds Ord og plan) med Åndens salvelse som frigjør fruktbar formidling.

- Paul Keith Davis/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Lev i lyset

 Lyset symboliserer alt det gode i livet. Gud visste at vi ikke kan leve uten lys. Derfor var dette det første han sa når han skapte himmelen og jorden: "Bli lys!" Og det ble lys. Gud så at lyset var godt (1.Mos 1,3-4).

Også vi mennesker ser at lyset er godt. Derfor leter vi alltid etter det. Dessverre leter vi ofte på feil sted.

På første dag i skapelsen skilte Gud lyset fra mørket. Likevel ser vi ofte ikke forskjellen. Vi forveksler disse to og ser lyset som mørke og mørket som lys.

Vi har ikke lenger klar visshet om noe. Det er kommet så langt at vi nesten skammer oss hvis vi mener at vi har klare, entydige svar på livets spørsmål. Noen mener at det modigste er å leve med tvilen. Og noen driver toleransen så langt i etiske og religiøse spørsmål at de ikke lenger ser noen grense mellom sant og usant. De tror at alt er like bra.

Er menneskeheten i ferd med å føre skaperverket til begynnelsens kaos? Gud har trukket skarpe og klare grenser mellom lys og mørke. Men mennesker som ikke lenger lytter til Gud, kan ikke skille mellom dag og natt, godt og ondt, høyre og venstre.

Likevel er lyset der, uavhengig av menneskenes forvirring. Og lyset gir seg selv til den som vil ta imot. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 81

Sann frihet

Når du stadig velger Gud og hans vilje i stedet for å følge dine egne lyster, da er du virkelig fri. Det er ikke dine egne veier som fører deg til friheten, men de veiene som Gud har lagt ferdig for deg.

Å kunne velge mellom godt og ondt er en begrenset og ufullkommen frihet. Gud kan ikke velge mellom godt og ondt, likevel er han fullkomment fri. Den fullkomne friheten er å alltid kunne velge å gjøre det gode.

Den som lever forsonet med Gud og er helt åpen for Den Hellige Ånd, kjenner seg ikke tiltrukket av det onde. Et slikt menneske investerer hele sin kapasitet og alle sine evner i å si  ja til det gode som Gud vil.

Når Guds Ånd får herske i deg, er ikke loven en byrde som tynger deg og hindrer deg. Da unngår du ikke det onde fordi det er forbudt, og du gjør ikke det gode fordi det er påbudt. En indre kraft driver deg til å gjøre alt det Gud vil. Du blir så fascinert av Gud at alt annet mister sin glans.

Alt ditt strev rettes inn på at du selv og alle mennesker skal finne igjen den herlige friheten som ligger i umiddelbar lydighet mot Gud. Dette målet kan du minne deg selv om når det av og til kjennes kjennes tungt å følge Guds vilje. Byrden din blir mye lettere  hvis du vet at den fører deg nærmere friheten.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 84

Etterfølgelsens mange spørsmål

 Jeg lar meg utfordre av noen spørsmål for tiden. Jeg må være ærlig å si at jeg har ikke noe godt svar på noen av dem. Jo, jeg kan gi et standardsvar, men jeg vil gå djupere og nullstille meg. Et av disse spørsmålene er:

Hva innebærer det å følge Jesus i dag? I denne fasen av livet mitt?

Og hva koster det?

Noen ganger er det svært viktig å stille så grunnleggende spørsmål. Det er det for meg nå. For jeg vil leve helt for Jesus, at Han skal være Herre og sentrum i livet mitt. Hvor tar veien meg? Parkinson tar stadig større deler av kroppen min, men den er ikke herren i livet mitt. Den skal ikke få lov å bestemme. Men hva innebærer det å følge Jesus når kroppen svikter?

Se det, det skal jeg finne ut av i tiden framover. Hva med deg? Hva innebærer det for deg å følge Jesus?

Vi er på vei framover!

 Jeg klarer ikke å slippe tak i noe som bror Roger, grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten i Taize sa ved en anledning. Det er den nye kommunitetslederen bror Matthew som siterer grunnleggeren i et intervju med Peter Halldorf: "Vi er ikke i mål ennå." "Dette gjelder alt kristent liv," sier bror Matthew og legger til, her i min oversettelse: "Stabiliteten handler fremfor alt om vår tro, selv om troen også har sine daler og høyder. Men ettersom Kristus er veien er han alltid foran oss. Vi er hele tiden på vei mot ham, men han går foran. All den stund vi tror at vi har nådd fram begynner stagnasjonen. Det ligger en utfordring i det, for vi søker alle trygghet, vi vil ha det bekvemt. Men spenningene er også kreative. Når noen av oss brødre nylig møtte pave Frans, sa han: "En del mennesker sier at Den Hellige Ånd kommer med fred. Ja, det gjør han, men Den Hellige Ånd forstyrrer oss også!" 

Natten lyser om dagen

 Jesus er den gode hyrde. Han leter opp sauen som har gått seg bort. Faderen har sendt ham for å hente tilbake alle de som har gått seg vill. For å finne dem, må han selv gå ut i ørkenens ensomhet. Han må forene seg med sauene i all deres ensomhet og angst. Bare på den måten kan han føre dem tilbake til Faderen.

Men da Jesus gikk inn i ørkenens håpløshet, ble den forvandlet. Nå er Gud også der. Natter er ikke lenger mørk, ensomheten er blitt til fellesskap. 

Jesus er forent med dem som roper ut sin angst og fortvilelse etter å ha vendt seg bort fra Gud. Jesus roper selv på korset: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" (Matt 27,46).

Det finnes ikke lenger noen absolutt ensomhet. Gud selv er med i menneskets fortvilelse. Han er med i det gudsforlatte. 

Jesus stiller seg midt i menneskehetens synd. Og da er det fortapte ikke lenger fortapt. Det har fått sin plass i Gud selv. Han gjennomlyser selv gudsforlattheten med kjærlighet.

Noen mennesker har et spesielt kall til å gå frivillig inn i den totale ensomheten, sammen med Jesus. De gjør det for at det skal finnes kjærlighet også der. Slike mennesker bærer verden tilbake til Gud. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 85

Ikke på min vakt - om den bibelske vektertjenesten, del 3

 Jeg har lenge kjent at tiden var inne for å skrive om den bibelske vektertjenesten, samtidig som det var ting som måtte modnes mer fram i livet mitt. Jeg var ikke klar. I helgen kjente jeg at jeg skulle gjøre det, fordi den tiden vi lever i krever det mer enn noensinne. "Våk og be", sa Jesus i forbindelse med sin undervisning om de siste tider. Mandag publiserte jeg den første artikkelen. Samme dag fikk jeg et tidsskrift i posten som jeg abonnerer på. Hovedartikkelen, som er skrevet av presidenten for Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, dr.Jürgen Bühler, og har tittelen: 'The year of the watchmen'. For meg ble det en bekreftelse. 

Så skjer det at da jeg skulle publisere artikkel nummer to tirsdag, nektet Facebook meg å publisere den. Den stred visstnok mot retningslinjene for Facebook. Artikkelen handlet om betydningen av å lese Bibelen som grunnlag for vårt bønneliv. At en slik artikkel ble nektet publisert tar jeg som et tegn på at innholdet er viktig.

Hos profeten Habakkuk 2,1 leser vi følgende: "På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål." 

Her ser vi vekterens fremste funksjon: han eller hun våker og er på vakt. Men det viktigste av alt er å fange opp hva Gud har å si.

'Shomrim' er det hebraiske navnet for vekter eller vaktmann. Disse vekterne var en del av hverdagslivet i Israel. Og er det fremdeles. Den som har besøkt Israel finner dem utenfor supermarkeder, kjøpesentre eller kontorbygninger. Jo viktigere oppgaver de har jo yngre ser de ut til å være og bedre trenet enn noen andre. De viktigste vaktmennene er plassert utenfor boligen til Israels president og statsminister. I gammel tid var de gjerne plassert oppe på bymurene eller i vakttårn, og deres fremste oppgave var å speide etter fienden og varsle om at fienden kom. Slik er også vektertjenesten i dag. Vi lever i en helt spesiell tid hvor vi må være beredt på at fienden angriper. Derfor trenger vi bønnens menn og kvinner som våker og varsler om fiendtlige angrep. Apostelen Peter sier det slik i 1.Pet 5,8-9: 

"Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser."

Ha ingen illusjoner når det gjelder djevelen og mørkets gjerninger! Peter er tydelig på hva han er ute etter, og hva vi skal gjøre. Vi skal yte motstand. Ikke ta med silkehansker på den onde. Vi skal stå ham imot, faste i troen. Apostelen Paulus er opptatt av at vi "ikke skal gi djevelen rom." (Ef 4,27) Jakob, Jesu bror, er også opptatt av dette. I sitt brev skriver han: "Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot så skal han fly fra dere. (Jak 4,7) 

De hebraiske profetene så på seg selv som vektere eller vaktmenn for nasjonen Israel: "Menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg." (Esek 3,17) Jeg tror at Gud kaller menn og kvinner til å stille seg på varden og våke over Norges byer og bygder og landets grenser. Han kaller dem for å våke og be, på samme måte som han gjorde det for Israel. I det gamle Israel ble det satt vektere oppe på bymurene og over markene. De utførte ofte sin oppgave om natten: "Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves." (Salme 127,1)

fortsettes 

Ikke på min vakt - om den bibelske vektertjenesten, del 2

 Jesaja 62 er et av flere skriftsteder som omhandler den bibelske vektertjenesten, og som beskriver hva den inneholder og innebærer: "For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet går fram som en stråleglans, og hennes frelse som et brennende bluss...På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden!" (Jes 62,1+v.6-7) 

En av oppgavene som beskrives her består i å minne Herren om hans ord. Hva betyr det? Er han glemsk, siden vi må minne ham om det? Selvsagt ikke, i hvert fall ikke glemsk på den måten. Han er glemsk med hensyn til våre synder. Han kommer dem ikke lenger i hu. Da snakker jeg om bekjente synder. Men en vekter eller vaktmann for Herren ber og taler med Gud på grunnlag av hva han har sagt i sitt Ord.

Den sikreste måten på å be i henhold til Guds hjerte er å be i følge hans skrevne Ord - med andre ord, å minne Gud om hans løfter. Jesus summerer dette opp i Joh 15,7, hvor det heter: "Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det." 

En beder som hadde djup innsikt i dette var den sør-afrikanske pastoren Andrew Murray. Han skriver i boken: 'Med Kristus i bønnens skole', som for øvrig er en av de beste bøkene jeg har lest om det personlige bønnelivet, følgende: "Den vitale forbindelsen mellom Ordet og bønnen er en av de enkleste og tidligste leksjonene vi lærer i det kristne livet. Som en nyomvendt sa det: 'Jeg ber - jeg taler til min Far; jeg leser - min Far taler til meg.' Før jeg ber, styrker Guds Ord meg med å gi meg tro...Når jeg ber, forbereder Ordet meg ved å åpenbare for hva Faderen vil at jeg skal be om. Etter å ha bedt gir Ordet meg svaret, for det er Ånden som tillater meg å høre Faderens stemme."

"Hvis hans Ord blir i dere,..." Det er hemmeligheten! En vekter er en som gjør djupdykk i Guds Ord, bruker mye tid med å lese, studere og granske Guds Ord. Både for å bli i Ordet, be ut fra Ordet og la seg forvandle av Guds Ord. 

"Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter." (2.Pet 1,19)

"...idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til..." (1.Pet 1,11)

fortsettes

Ikke på min vakt - om den bibelske vektertjenesten, del 1

Dette er første del av en helt ny artikkelserie om den bibelske vektertjenesten. Serien vil bli publisert med ujevne mellomrom, og jeg kommer til å dele personlige erfaringer jeg har gjort meg. Den handle først og fremst om et intimt vennskap med Gud, hvor vi mottar Hans hjerte, får del i Hans strategier og blir Hans vektere. Tenk hvilken ære det er å bli i stand til å tre fram for nådens trone og være i stand til å se med åndelige øyne på hva Gud gjør, idet Han avdekker dette for oss og gjør oss i stand til å be i følge Hans egne planer. Den bibelske vektertjenesten handler om å våke med Vekteren.

Utgangspunktet for det jeg nå skal skrive er hentet fra 2.Sam 18,24-27: 

"Imidlertid satt David mellom begge portene, og vekteren gikk på taket over porten, bort på muren, og så utover. Da fikk han se en mann som kom løpende alene. Vokteren ropte og meldte det til kongen. Da sa kongen: Er han alene, så er det et gledelig budskap i hans munn. Og han kom nærmere og nærmere. Da så vokteren en annen mann som kom springende, og vekteren ropte til portneren og sa: Se, det kommer en mann springende alene. Kongen sa: Han kommer også med et gledelig budskap. Vekteren sa: Jeg synes den første løper så likt Akima'as, Sadoks sønn. Kongen sa: Det er en god mann, han kommer med et godt budskap."

Dette er en god beskrivelse av vekterens rolle. Den bibelske vekteren våker og vokter, og melder fra til sine overordnede. 

En vekter er en mann eller kvinne som har gitt gjensvar til Guds invitasjon om å gå i forbønn for ulike behov. En vekter, oppholder seg ikke bare på muren, men lever også et tilbaketrukket liv med Gud i bønn. Bare Gud alene ser alle de nettene han eller hun tilbringer i våkende bønn, og det er bare andre vektere som vet å verdsette deres oppofrende innsats helt og fullt. 

Det er tre ord som beskriver en forbeders rolle. Det er: Intimitet, det vil si at man lever nært Gud. For det andre er det oppofrelse og personlig offer. Og for det tredje handler det om innvielse.

fortsettes

Fallgruber for profeter og seere in spe

Noen ganger ser og vet seere. De har en indre forvissning. Og mange ganger kan en seer ikke forstå hvorfor andre ikke ser det som virker så åpenbart for dem. Har det noen gang skjedd med deg? Vel, det har det for meg. Men sannheten i saken er; folk flest ser ikke alltid det du ser, de gjør det bare ikke.

Mange mennesker vil til og med dømme deg for å se og vite ting, ved å tro at du bare er smålig eller prøver å skape problemer. I kulissene vet du at alarmene går til høyre og venstre. Ikke bli motløs eller tvil på Herren eller deg selv. Det er det fienden vil at du skal tro, for å få deg til å stille spørsmål ved det Gud åpenbarer for deg. Ikke gjør det. Søk Herren og be om hans veiledning her.

Det som skjer mye er at profeten begynner å stille spørsmål ved seg selv eller stille spørsmål ved det de ser. De kan til og med tro at de er gale eller tar feil. Det er som om fienden åndelig lyser opp deg. De kan fortelle noen andre hva de ser bare for å få andre til å nekte det. "Å, det er ikke sant, du må ta feil."

Men profeter må lære å skille Herrens røst og stole på den, med selve livet. Den frustrerende delen er her, er at denne leksjonen ikke alltid læres tidlig i en profetvandring. Etter år med å vandre i det profetiske, kommer en seer til å vite hva de ser og hva de vet i sin vet. Andre kan ikke engang skjønne det. Det kan være Herren ønsker at det skal bli åpenbart i en bestemt årstid, det kan være Herren kaller deg til bønn, eller det kan være Herren vil at du skal vente på ham. Søk alltid Herren.

En seer kan ikke anta at alle andre ser det de ser. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg gjorde den samme feilen og ble forvirret av den. Men det Herren viser deg, er kanskje ikke noe han åpenbarer for en annen. Dette er en leksjon som kan forårsake mye frustrasjon for de i begynnelsen av deres profetiske vandring og kall. Lær deg å gjenkjenne dette. Og lær å vite hvem du er og Guds kall på livet ditt. Og vær treg til å snakke.

Innse at dette er et av de mange identifikasjonsmerkene som identifiserer noen kalt til profetembetet eller som en seer. Ikke la det få deg av sporet, men trykk i stedet inn og se hva Herren vil at du skal gjøre med informasjonen Han deler og åpenbarer med deg. Når tiden er inne, vil alt skjult komme frem i lyset.

Bare vit, dette er en av de profetiske fallgruvene til en profet og en veldig verdifull livsleksjon. Noen ganger må profeter ta en leksjon for å lære den og forstå den. Det er ok. Vi hører, ser og vet alle på forskjellige måter. 

- Patti Fanny Compton/Oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Utvalgt for en tid som denne

Profetinnen Anna tilbrakte mesteparten av sitt voksne liv i tempelet mens hun ba, fastet og ventet på Israels forløsning. Simeon hadde et personlig løfte fra Gud om at han ikke ville smake døden før han hadde sett «Israels trøst». Der har du disse to personene som lever i noe som er uavklaret, men med Guds løfter.

De var fornøyd med å leve skjult mens de kjempet for å realisere løftet. Det ble gitt dem med en utrolig oppfyllelse ved å holde i deres hender Israels Frelser, Messias og verdens Forløser. For et privilegium!

Det profetiske budskapet og det oppmuntrende ordet for skjulte forkjempere er at nåde blir gitt for deg å gå inn i det stedet for omega-bønn, åpenbarende forbønn og fødsel. Herren har vist meg at dette er ydmyke og angrende individer som ikke krever mye oppmerksomhet eller en stor plattform, men som er fornøyd med å ha Guds oppmerksomhet; hellige som kjenner Gud, og når de ber, rister himmelen.

 - Paul Keith Davis/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

En drøm

 Natt til 29.februar i år drømte jeg om en bjørn. Jeg så den ikke, bare stedet der den hadde ligget for å sove. Kjente at den var veldig nær, kjente lukten av den.

Så forandres scenen foran meg. Jeg befinner meg langs en vei. Plutselig dukker det opp to underlige skikkelser, som dverger å se til. De begynner å danse rundt meg. Det er en av hvert kjønn. de to skapningene begynner å håne og latterliggjøre meg. Så drar de to skapningene meg med til et hus. Det eneste møbelet i dette huset, var en stor seng. De vil at jeg skal legge meg i den store, komfortable sengen og sove.

Jeg bråvåkner av drømmen og kjenner en uhygge.