Utholdende pågående bønn, del 4

Det fjerde prinsippet når det gjelder utholdene pågående bønn er:

4. Samarbeid med Jesus!

Johannes gjengir Jesus som sier: "På den dagen skal dere ikke be Meg om noe. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hva som helst dere ber Faderen om i Mitt navn, det skal Han gi dere. Hittil har dere ikke bedt om noe i Mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan bli fullkommen."

Å bruke navnet Jesus kan bli en vane som ikke betyr noe. Ikke noe mer enn at vi "slenger" det på til slutt i bønnene våre, uten egentlig å tenke på hva Navnet betyr og hvilken autoritet som finnes i navnet Jesus. Be Helligånden åpenbare for deg hva som finnes i navnet Jesus. Han kommer garantert til å svare på den bønnen, fordi det er en bønn etter Guds hjerte og vilje.

En åpenbaring av hva som ligger skjult av åndelig kraft og autoritet i navnet Jesus, vil gi deg en ny djervhet når du ber.

En oldkirkelig formulering sier at kristen bønn er en bønn til Faderen, ved Sønnen, i Ånden.

Edin Løvås skriver om dette i boken: "Minutter i bønn" (Verbum 1998):

"Vend deg gjerne først til Gud med en bønn om at Den Hellige Ånd må hjelpe og inspirere deg. Bønn til Jesus forekommer sjeldent i Det nye testamente. Stefanus ropte til Jesus da han ble steinet, og i følge Joh 14 sier Jesus: 'Dersom dere ber om noe i mitt navn.' Men andre oversettelser er annerledees. I den svenske står det: 'Om no ber om något i mitt namn.' Den gangen Bibelen ble skrevet, stod navnet mer for personen enn det gjør i våre dager. Du kan derfor gjerne flette inn 'i Jesu navn' når du ber. For Jesus er mellommannen mellom Gud og mennesker. Om bønnen begynner med 'Allmektige Far', kan du foreksempel si: 'Allmektige Far, jeg kommer til deg i Jesu navn.'

I Det nye testamentet er bønnen nesten alltid rettet til Gud, vår Far. Da disiplene spurte Jesus om Han ville lære dem å be, gav Han dem 'Fader vår'. Apostelen Paulus skriver at han bøyer sine knær for Faderen."

Men å samarbeide med Jesus er noe mer enn "bare" det å be i Hans navn. Det handler også om et fortrolig samfunn med Jesus, hvor man lærer Jesu hjerte å kjenne. Jeg har lært meg til å spørre om hva Jesus ville ha bedt om, om hva som ligger på Hans hjerte å be om i dag. Inn i den situasjonen jeg skal be.

Det krever en ting: tid til å lytte, slik at bønn ikke bare blir en monolog.

Det tar tid å lære Jesu stemme å kjenne og gjenkjenne den. Det er ikke gjort på noen dager. Det er et forhold man vokser inn i.

(fortsettes)