I går fikk jeg oppleve hvor sant ordene fra Hebr 4,12 virkelig er: "For Guds ord er LEVENDE OG VIRKSOMT..."Det skjedde i forbindelse med gudstjenesten i Den internasjonale baptistkirken i Sandvika. Jeg preket der på formiddagen, om disippelskap. Når jeg forbereder meg for å preke, så arbeider jeg med teksten blant annet på den måten at jeg skriver ned det jeg skal si. Stort sett holder jeg meg til manus. Men av og til når jeg preker opplever jeg at jeg får innspill underveis. Det er spesielle øyeblikk da jeg opplever at Gud kan minne meg på noe. I går opplevde jeg det slik, og på et visst sted i prekenen avvek jeg fra manus, og sa noe som slett ikke var planlagt.
Etter gudstjenesten dukket det opp en mann som fortalte at Gud hadde talt til ham i forbindelse med noe jeg hadde sagt under min preken. Da han fortalte hva det var, så var det nettopp det jeg hadde sagt som ikke sto i manus!
Denne mannen - og skal ikke røpe hans identitet eller hvor han kom fra - måtte ta en avgjørelse i et for ham og hans familie svært viktig anliggende denne uken. Han kom fra et annet land, og var til stede på denne gudstjenesten i denne menigheten akkurat denne søndagen. Og ordene ble ham til hjelp.
Det er slik med Guds ord. Det er annerledes alt annet, det skaper hva det nevner, det er - som Hebreerbrevets forfatter skriver - levende og virkekraftig.
Gårsdagens hendelse har igjen minnet meg om hvor viktig det er å være lydig når vi opplever Åndens stille stemme. Vi kan planlegge, vi kan forberede oss - alt dette er viktig - men det viktige er å være lydhør og våge å handle på det minste vink fra Den Hellige Ånd. Om Åndens gjerning sier Jesus:
"Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden." (Joh 3,8)
Hva tenker du om de som sier at man ikke kan tale det Ånden vil si - hvis man skriver ned noe på forhånd? Jeg har møtt endel som hevder dette. Altså at det å ha et manus (som i større eller mindre grad følges) ikke åpner for Åndens ledelse.
SvarSlettJeg tenker at de tar feil! Jeg har alltid skrevet mine prekener, og all min undervisning. Det hjelper meg til å konsentrere meg om teksten jeg skal legge ut. Hvorfor skulle ikke Gud kunne bruke noe som er godt forberedt? Taler ikke Gud også når vi seriøst arbeider med Hans ord? Jo, selvsagt,
SvarSlettJeg har opplevd en del "frie" predikanter. Det som stort sett går igjen er gjentagelser, det er vanskelig å få med seg hva taleren egentlig vil ha frem, det er ustrukturert. Personlig har jeg større problemer med å få med meg det som sies på denne måten, enn hos dem som har arbeidet med tekstene.
Men selvsagt finnes det også de som taler godt uten manus. Det er likevel mer sjeldent.
Når jeg har skrevet ned det jeg skal si, overlater jeg det til Gud. Så får Han gjøre med det som Han vil. Jeg spør også: Er det noe annet du vil få fram? Det hender det noen ganger at det blir slik som på søndag. Jeg kan komme til å si noe jeg ikke hadde tenkt å si. Så kan det selvsagt bare være meg selv, men etter hvert som årene går har man lært å kjenne igjen "den vare susingen og den stille stemmen."