Selv om vi er frie til å leve og reise etter eget ønske, er det viktig å kjenne grensene for vårt kall. Å reise utenfor denne grensen må gjøres med tillatelse fra Herren.
Uansett hvor jeg reiser og ser et skilt som angir en by-, fylke- eller statsgrense, ber jeg disse ordene: "Med tillatelse, Herre." Jeg antar ikke at jeg er fri til å reise uten Herrens tillatelse. Jeg ønsker å krysse disse naturlige grensene med Herrens tillatelse, ikke mine antakelser.
Noen ting vi møter på våre reiser vil ta oss til steder under påvirkning av ånder som ikke er fra Gud. Å vite at vi reiser på et oppdrag fra Herren vil være vår beskyttelse på de ukjente stedene.
Paulus reiste aldri basert på sine antakelser. Hans reiser var alltid under ledelse fra Herren. Paulus hadde en visjon. I det synet: «En mann fra Makedonia i Nord-Hellas sto der og ba ham: Kom over til Makedonia og hjelp oss! Så vi bestemte oss for å dra til Makedonia med en gang, etter å ha konkludert med at Gud kalte oss til å forkynne det gode budskap der» (Apg 16:9-10). Paulus måtte reise gjennom forskjellige byer for å komme til Makedonia. Hver by Paulus reiste gjennom ble en del av hans voksende innflytelse da Ånden førte ham mot Athen.
Mens han tjenestegjorde i Athen, forkynte Paulus disse ordene: "For i ham lever vi og beveger oss og er til" Apg 17:28). «I Ham»-delen avslørte den utvidede grensen for Paulus’ innflytelse mens han reiste. Våre reiser og alt vi gjør må være i ham, ellers vil vi bli fristet til å arbeide i kjødet, ikke i Ånden. Det var Paulus’ forståelse av denne sannheten som utløste tegn, under og mirakler som møtte åndene som hadde kontroll over byene og områdene han reiste gjennom. Den samme oppgaven og dens beskyttelse er tilgjengelig for hver enkelt av oss hvis vi blir ledet av Ånden, ikke av våre antakelser.
- Garris Elkins. Oversettelse: Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar