Vår siste runde

Vi vet aldri når dette livet tar slutt. Vår bortgang kan komme fra en rekke problemer og på uventede måter. Noen av oss vil leve i mange år. Andre vil dø unge. Det vi trenger å eie i de leveårene vi har blitt tildelt, er en vilje til å fortsette å kjempe i tro til slutten, uansett hvor og når slutte endelig kommer.

Da Kaleb kom til Josva, appellerte han til ham og sa: «Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å utforske landet. Og jeg ga ham tilbake en rapport etter min overbevisning, men mine israelitter som dro opp med meg, smeltet folkets hjerter i frykt. Men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet. Så på den dagen sverget Moses til meg: 'Landet som dine føtter har gått på, skal være din og dine barns arv for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud av hele hjertet'» (Josva 14:7-9).

Alder var ikke en hindring for Kaleb. Det var frykt, noe Kaleb ikke tillot å bestemme livets gang. Han fulgte Gud helhjertet fra ungdommen og inn i hans senere liv. Håpet preget Kalebs liv fordi han trodde på Guds løfter, og den troen fordrev frykt fordi Kalebs overbevisning var plassert i Gud, ikke hans kronologiske alder eller noen situasjon han møtte. Han var villig til å ta en ny runde av tro uansett hva han møtte.

Kaleb avsluttet sin appell til Josva: «Så, her er jeg i dag, åttifem år gammel! Jeg er fortsatt like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg ut. Jeg er like energisk til å gå ut i kamp nå som jeg var da» (vs. 10-11). Kaleb skulle en dag møte sin siste siste runde i livet. Som oss ville han aldri vite at runden ville bli hans siste. Inntil da valgte han å leve i tro, ikke frykt.

Fordi ingen av oss vet hva som blir vår siste runde, bør vi løpe med styrken til Kaleb, en styrke styrket av håp og fryktløshet. Vi burde leve som om vår nåværende omgang i livet kan være vår siste. Utfordringene som vil dukke opp på vår siste runde, vil måtte gi etter for vår tros styrke fordi vår tro er plassert på Gud, ikke på noen livsbetingelse som dukker opp når vi løper mot målstreken.

- Garris Elkins. Oversettelse: Bjørn Olav Hansen