Langsomt formet til Kristi bilde

Den første kristne tid var kjennetegnet av flere grusomme forfølgelser. Mange kristne ble martyrer. I forbindelse med en av disse forfølgelsene som også rammet Egypt, flyktet den 16 år gamle Paulus til et avsidesliggende gods. Hans foreldre var døde, og hans søster var blitt giftet bort. Intriger i hennes slekt førte til at hans egen svoger forrådte den unge guttens gjemmested, og den 16 år gamle Paulus måtte flykte på nytt. Det eneste trygge sted var ørkenen. Etter hvert begav han seg stadig lenger inn, og han stanset ikke før han var kommet til et fjerntliggende fjell, der han fant en grotte med en stein foran inngangen. Inne i grotten rant det en kilde med friskt vann fra en sprekk i fjellet. Utenfor fantes det en palme. Det skulle vise seg at fjellet var fullt av grotter. Legenden forteller at på den tid da den hellige Antonius levde fantes det et falskmynterverksted her. I disse grottene fant Paulus, som skulle få navnet Paulus fra Theben, et verksted for det indre livet, en plass der hans sjel kunne formes. I 70 år arbeidet han på sin frelse. Til slutt resulterte det i edelt metall uten slagg. Det gjelder å ha det lange perspektivet på livet, og dette understreker nemlig betydningen av det jeg skrev om på bloggen i går: Å bli der vi er for å la Gud forme oss til det vi var tenkt. Det viktigste er ikke å være tidsaktuell og relevant, men å leve i den prosessen hvor Gud former oss. Mennesket er skapt i Guds bilde, og skal bli til Hans likhet. Irenaeus av Lyon (ca 139-ca 208) skriver følgende: Dette er ordningen, rytmen og bevegelsen etter hvilken det skapte og formede mennesket blir til den uskapte Guds bilde og likhet: Faderen beslutter og befaler, Sønnen utfører og former, Ånden gir næring og vekst, og mennesket går langsomt framover. (Mot heresiene. IV, 38,3. Oversatt fra Oliver Clèment: Källor. Den kristne spiritualitetens ursprung. Artos 2004, side 76) Hos apostelen Peter leser vi disse ordene: "Ja, alt vi trenger for å leve i gudsfrykt, har hans guddommelige makt gitt oss i gave ved at vi kjenner ham som kalte oss, ved sin egen herlighet og makt. Slik har vi fått de største og mest dyrebare løfter. Ved dem skulle dere få del i guddommelig natur når dere har sluppet unna forfallet, som kommer fra lystene i verden. Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette liv med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle. For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt, dere som kjenner våre Herre Jesus Kristus. Men den som mangler dette, er nærsynt, ja blind, og har glemt at han er blitt renset for sine tidligere synder." (2.Pet 1, 3-9) Ikonet som følger dagens artikkel er av Hl. Paphnoute, en av eneboerne i den egyptiske ørken.