tirsdag, mai 31, 2011

Bloggen Monastisk oppdatert med artikkel om Justin Martyr og nattverden

Bloggen Monastisk er oppdatert med en artikkel om Justin Martyr og hans beskrivelse av den tidlige kirkens nattverdfeiring.

Du finner bloggen her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Abbas har avslørt seg selv: Palestina skal være "judenrein"

Det skal bli spennende å se om det i det hele tatt kommer noen form for reaksjoner fra stats- og utenriksministeren vår etter at Mahmoud Abbas avslørte sannheten om hva han virkelig står for denne helgen. Vi har jo visst det lenge, men nå sier han det også offentlig:

Den fremtidige palestinske staten skal være tømt for jøder og bosettere og fra ethvert israelsk nærvær både militært og sivilt! Med andre ord: Abbas vil skape et jøderent Palestina. Det minner sterkt om hva en annen mann snakket om. Han brukte det tyske ordet "judenrein".

Det var overfor Den arabiske ligas overvåkingsorgan som hadde sitt møte i Qatar i helgen at Abbas sa han han har ment hele tiden, men som norske naive politikere ikke har fått med seg. Skal vi igjen høre frasen om at dette bare er retorikk og at Abbas må si det slikt overfor araberverdenen, men at han egentlig vil ha fred med Israel, eller vil det under skje at Stoltenberg og Støre endelig innser hva Abbas egentlig er ute etter?

Etter denne talen til Abbas er det i hvert fall ingen som helst tvil om hva palestinernes president egentlig ønsker: Et Palestina (les Israel) rensket for alle jøder. Vil verden nok en gang tillate et folkemord på jødene?

Kristen i Algerie dømt til fem års fengsel for å ha fortalt naboen om Jesus

Siagh Krimo fra Algerie er dømt til fem års fengsel for å ha fortalt naboen sin om Jesus. Krimo fikk dommen sin sist uke i Djamel distriktet i Oran i Algerie.

Det var naboen som klaget til myndighetene over Siagh Krimo, og myndighetene var raskt ute for å anklage ham for proselytering.

De siste ukene har kristne i Algerie vært utsatt for et sterkt press, og myndighetene har bestemt seg for å stenge alle landets protestantiske kirker. Trakasseringen av kristne har også tiltatt i styrke. Det har nok sammenheng med den sterke vekkelsen som pågår flere steder i landet, hvor over 100.000 mennesker er kommet til tro de siste årene.

Krimo, som er gift og har barn, har nå 10 dager på seg til å forsøke å få omgjort dommen. La oss huske ham, hans familie og alle de kristne i Algerie i disse dagene hvor det ser ut til at en ny bølge av forfølgelse er på vei.

Bildet viser en kirke i Algerie.

Meditasjoner over Salme 23, del 2

Jeg merker meg at David ikke ber om at Herren skal være hans hyrde. Enkelt slår David fast at Herren er hans hyrde. Tanken er nesten overveldende: GUD er en hyrde. Ser du kontrasten melllom Den Allmektige og Hyrden? Den ene stor, overveldende stor, og den andre liten og ydmyk og svært så menneskelig. Dette bildet har fulgt meg en tid nå.

Det er jo så mange av Guds karaktertrekk som beskrives i Den Hellige Skrift: Han er allstedsnærværende, Han er mektig, Han er allvitende - og så dette: en hyrde.

Men når Gud er hyrden, ja da kan en også være trygg. Jeg tenker på noe av det apostelen Paulus skriver om i Romerbrevet: "For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." (Rom 8,38-39) Denne trygghet ser vi også David beskrive senere i Salmen, når han skriver om dødsskyggens dal.

Det andre jeg merker meg er at David beskriver forholdet til Gud personlig. Han er Davids hyrde. Selv har kong David gjetet sauer så han vet meget godt hva det innebærer å være en hyrde. Nå beskriver han Gud som hans egen personlige hyrde. Slik skal også vi få gjøre. Gud selv ønsker denne nære, personlige relasjonen, til oss. Til meg. Til deg. Gud er rik nok for alle som påkaller Ham. Han har plass til oss alle, og evner også å våke over alle og alle er like mye gjenstand for Hans oppmerksomhet og kjærlighet.

Disse dagene har det gjort godt å tenke på dette: Herren er min hyrde. I grunnen er det nok. Da trenger man ikke mer. Guds ord sier det slik: "For i ham er det vi lever og rører oss og er til." (Apg 17,28)

(fortsettes)

Jeg klarer meg ikke uten nattverden

De siste dagene har jeg brukt en del av min tid til å lytte til et par bibeltimer av Stephen Kaung (bildet). Han var en av Watchman Nee's sentrale medarbeidere, og er nå en mann som er over 90 år gammel. Jeg forundres over utstrålingen fra denne vennlige mannen, hans gode smil, hans varme stemme, gløden og begeistringen for Jesus som tydelig preger ham. Stephen Kaung er Kristuslik.

De to bibeltimene jeg har lyttet til ble holdt på en konferanse i Taipei på Taiwan i april i år, og tittelen som Kaung har satt på denne bibelundervisningen er i grunnen karakteristisk i seg selv: "Gjennom Ham" og "Til Ham." Dette er typisk Stephen Kaung: en sterk fokusering på Jesus selv.

Men nå var det ikke det jeg ville skrive om i denne anledning. Det er noe som Stephen Kaung sier ved innledningen til en av bibeltimene. Han er tydelig berørt når han snakker om hvor vanskelig han synes det er å tale etter at de har feiret nattverden sammen. Da er det som om det ikke er mer å si. Alt sies i grunnen når brødet brytes.

For meg ble dette en bekreftelse på noe av det jeg selv har opplevd dette året, mer enn de foregående årene jeg har tatt del i Brødsbrytelsen. Jeg har kjent et forunderlig Gudsnærvær hver gang jeg har feiret nattverden. Kristus har kommet så nær. Det har vært øyeblikk da jeg har kjent meg mettet, tilfredsstilt og hvor gleden har gjennomstrømmet meg. Rammen rundt det hele har ofte vært enkel, men innholdet så mektig. Og hver eneste gang har jeg kjent på dette: dette klarer jeg meg ikke uten.

Derfor ble så sterkt å se denne Herrens tjener være så grepet av det samme.

Sist jeg tok del i dette styrkende måltidet var vi bare to: en god venn og pastorkollega og meg, samlet rundt nattverdbordet, hvor vi gav hverandre brød og vin. Forent i Kristus, som brødre.

Men vi var ikke bare to: vi var tre. Og Kristi nærvær fylte stedet der vi sto. For noen uker siden sto jeg på samme plassen. Da var vi mange. Jeg var sliten, kroppen slet med sykdommen jeg bærer på. Men da jeg ble gitt brødet kjente jeg en sitrende lykke og jeg lot tårene falle der rundt nattverdbordet i Toten Frikirke.

mandag, mai 30, 2011

Peter Halldorf med ny bok om kirkeåret

Pinsepastoren og prior for den økumeniske kommuniteten i Bjärka Säby har skrevet ny bok: "Heligt år". Den utkom på det svenske forlaget Libris i dag. Luther forlag utgir den på norsk i forbindelse med starten på det nye kirkeåret.

Fra introduksjonen til den svenske utgaven henter jeg følgende:

"Allt fler upptäcker hur kyrkoåret kan skänka rytm och riktning åt det kristna livet och kyrkans gudstjänst. Firandet av de stora högtiderna Julen, Påsken, Pingsten är långt mer än ett sätt att högtidlighålla minnen från det förflutna. I tillbedjan och gudstjänst sammanflätas våra liv med Kristi liv i hela dess rikedom. Tiden laddas med helighet. Varje kyrkoår blir en skola i Kristi efterföljd. I Heligt år ger Peter Halldorf bakgrunden till det kristna årets framväxt och vägledning till hur kyrkoåret kan fördjupa liv och gudstjänst. Vi tas med på en vandring genom det heliga årets olika tider. Fasta och fest, vardag och söndag, apostladagar och martyrdagar blir en väg som låter oss inträda i Guds rike. När firandet av de händelser i evangelierna, som varje liturgisk fest representerar, förnyar vår kärlek till Kristus har kyrkoåret uppnått sitt syfte, skriver författaren. I en tid när många församlingar söker vägar till en meningsfull gudstjänst kan återupptäckten av det heliga året motverka de trender som riskerar att göra gudstjänsten till en spegel av den omgivande populärkulturen. Peter Halldorf delar i denna bok också med sig av den vision av den kristna gudstjänsten som under senare år berikat hans eget liv och den gudstjänstfirande församlingen i Bjärka-Säby."

Meditasjoner over Salme 23, del 1

Salme 23 hører med til de mest, kanskje den mest, kjære salmene som finnes i samlingen av 150 salmer gjengitt i Bibelen. Mange kan den utenat. I en serie med det jeg vil kalle "meditasjoner" skal vi se litt nærmere på denne salmens mektige innhold. Den har betydd så mye for meg i ulike faser av livet, og i den senere tiden har jeg hentet den frem igjen. Jeg håper det jeg skriver her vil være til velsignelse og hjelp for noen.

I det første verset slår David an tonen med det samme. Han skriver ikke om en hvilken som helst hyrde, men om Herren selv. "Adonai Roi", skriver han, "Herren er min hyrde" og med klar henvisning til 1.Mos 49,24 hvor Gud beskrives slik: "Jakobs Veldige, av ham som er hyrden, Israels klippe." Om Gud selv er Israels hyrde så er de som følger Ham "den hjord han før". (Salme 100,3)

Fader Lev Gillet, som var en åndelig veileder for så mange på steder som Sveits, Libanon, Hellas og i hans hjemland Frankrike og England fra slutten av 2. verdenskrig og frem til sin død i 1980, holdt flere retreater med Salme 23 som utgangspunkt. Han sier:

"Salmen begynner med dette: Herren er min hyrde. Disse ordene etablerer en relasjon... På den ene siden handler dette om Guds hånd, på den andre siden handler det om en hyrde. Og det er jo en enorm kontrast mellom Herren vår Gud og en hyrde."

Jeg er enig med fader Gillet at kontrastene her er store. På den ene siden har vi Guds storhet, som representerer Hans allmakt, styrke. På den andre siden har vi oss selv og vår egen ubetydelighet og litenhet i forhold til Gud. Og så sammenlignes altså universets skaper og opprettholder med en hyrde!

En hyrde som skal ta seg av en saueflokk, som skal lede dem, gi dem føde, gi dem ly for stormen, beskytte dem mot farer. Hele hans liv er gitt til dette. Det inngir meg trygghet.

(fortsettes)

Hva er apostlenes lære? Del 4

I listen over de fundamentale tingene som utgjør apostlenes lære, nevner Hebreerbrevets forfatter: dåp.

Og han omtaler dåp i flertall. Dette fordi det på Jesu tid fantes ulike former for dåp: De jødiske renselsesbadene og Johannes-dåpen. Derfor var det nødvendig å tydeliggjøre hva den kristne dåpen gikk ut på.

Dette knyttes sammen med misjonsbefalingen Jesus gir sine disipler mot slutten av sin jordiske virksomhet:

"Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens, og Sønnens og Den hellige ånds navn." (Matt 28,19. Rev 2005)

Dette har den kristne kirke praktisert siden dens grunnleggelse. Det ser vi mange eksempler på i Apostlenes gjerninger.

Vi leser i Det nye testamente om Johannes Døperen, men den dåp han forrettet skiller seg fra den kristne dåp på to vesentlige punkter:

1. Den kristne dåp utføres i Den treenige Guds navn.
2. Den som døpes med den kristne dåp går inn i en større åndelig erfaring enn den som var mulig for den som kun kjente til den undervisningen som døperen Johannes gav. Den sanne kristne har ikke bare omvendt seg og bekjent sine synder, men gjennom tro på Kristi forsoningsdød og oppstandelse har han eller henne også blitt rettferdiggjort, det vil si: vedkommende har mottatt Kristi egen rettferdighet gjennom tro. Den kristne dåpen er altså et ytre tegn, en lydighetshandling som oppfyller den indre rettferdigheten, som man alt har fått gjennom Kristus. Den kristne dåpens sanne natur kan sammenfattes i det Jesus sier i Matt 3,15: "La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet."

Den kristne dåp er en dåp til Kristi død, og dermed et brudd med vårt gamle liv og alt hva det innebærer:

"Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv." (Rom 6,1-4)

Dette er apostolisk dåpslære og dermed en del av det som omtales som "apostlenes lære". Skal vi dermed være tro mot den overleverte troen så hører dåpen med. Det er da også flertallet av alle verdens kristne enige om, selv om vi er uenige om hvem som kan døpes når. Den problematikken drøfter jeg ikke her da jeg har belyst den i en rekke andre artikler.

I neste artikkel skal vi se nærmere på betydningen av håndspåleggelsen.

(fortsettes)

En presentasjon av verdens 10 eldste kirker

Kristeligt Dagblad presenterer på sin nettside en serie med bilder hvor de presenterer 10 av de eldste kirkene i verden. For alle de av mine lesere som er interessert i kirkehistorie er dette vel verd å se.

Bildet her er fra Dura Europos i Syria og viser utgravinger av en huskirke som kan dateres tilbake til 235 etter Kristus.

De øvrige kirkene som presenteres er:

Megiddo-kirken i den israelske byen Tel Megiddo, Hl. Antonios klosteret i Egypt, Saint-Pierre-aux-Nonnain i Frankrike, Hl Maria av Zion i Etiopia, Trier-katedralen i Tyskland, Hl Simeon kirken i Syria, Hagia-Sofia i Tyrkia, Hl Katharia klosteret i Egypt og Fødselskirken i Betlehem.

Du finner bildene og omtalen her:

http://www.kristendom.dk/artikel/418801:Billeder--Billedserie--De-10-aeldste-kirker-i-verden?image=0#image

Herre, fri meg

I går - på 100 års dagen for Anne Skau Berntsens fødsel - leste jeg et dikt som betydde så mye for henne, og som ble en bønn hun stadig vendte tilbake til. Det er en bønn mange av oss til ha utbytte av å be!

"Herre fri meg ...
fra ønsket om at jeg må bli spart for hver storm på livets sti, fra frykt når jeg med planer står, fra fall når veien oppad går. Fra eget selvstrev fri du meg, som stridsmann vil jeg følge deg.

fra kjærlighet til verden her, fra overfladisk lærdoms vær. Det ingen styrke skjenker meg for det var langt fra korsets vei. Og alt som svekker Golgata må du Guds Lam befri meg fra!

Gi meg en kjærlighet som ser, og fasthet som kan tåle mer. Gi håp som aldri knust kan bli, gi glød som bare du kan gi. Ja, stå som lys for deg jeg vil: Så tenn meg du, Guds egen ild.

søndag, mai 29, 2011

I dag 100 år siden Annie Skau Berntsen ble født


På gudstjenesten i Toten frikirke i formiddag minnet pastor Ivar Johnsen oss om at det i dag er nøyaktig 100 år siden Annie Skau Berntsen ble født.

Vi er mange som har mye å takke søster Annie for. Min generasjon husker TV programmet "Dette er ditt liv", hvor Annie Skau Berntsen ble landskjent i løpet av sendingen. En av gjestene i programmet var vekkelseskjempen Frank Mangs. På en enkel, men svært gripende måte, vitnet søster Annie om sin kjære Frelser og fortalte om de mange under hun hadde opplevd i sitt liv og tjeneste både i Kina og Hong Kong. På den tiden da TV programmet som Harald Tusberg ledet, ble sendt, arbeidet jeg som journalist i avisen Samhold her på Gjøvik. En av naboene mine var en bror av søster Annie og avisen bestemte at vi skulle lage et intervju med ham om sin berømte søster. Annie Skau Berntsen var flere ganger på besøk hos broren, og i den anledning møtte vi henne. Hun hadde et spesielt hjerte til en funksjonshemmet gutt som også er en av mine gode venner. Det sier noe om hennes store hjerte, både for Jesus og for de minste i samfunnet.

En annen som hadde mye å takke Annie Skau Berntsen for var Ngai Sau Chun To. I et intervju med Ingunn Rui i Misjonsbladet forteller hun:

"Var det ikke for søster Annie Skau Berntsen, hadde jeg aldri blitt en kristen."

Jeg siterer fra Misjonsbladet fra 12. august 2009:

" Hun tilhører den første generasjon kristne i Misjonsforbundet i Hong Kong. Sammen med ektemannen Wing Hang, datteren Tiffany, pastor Chan Lin Wu og sekretær Katherine Yeung besøkte hun Norge i juli. Vennebesøk på Sunnmøre, en snartur med tog til Flåm og fjortur til Gudvangen var blant innslagene på programmet. Omvisning i Oslo, inkludert Misjonsforbundets kontor, Oslo Misjonskirke, Vigelandsparken, Holmenkollen og Bogstad gård inngikk også. Viktig for kineserne var det dessuten å komme til Horten og søster Annie Skau Berntsens grav, selv om flertallet hadde vært der før.

- Jeg var blant elevene på Holm Glad Memorial College som Annie startet ungdomsarbeid for. Jeg var ti år og glemmer det aldri, forsikrer Ngai Sau Chun To, som kom til tro gjennom dette. Hun har senere vært en av søylene i Misjonsforbundet i hjembyen. Hun var første innskrevne medlem i den eldste menigheten, Kin Lok, og har tjent Gud og Misjonsforbundet trofast som barnehagerektor i over 30 år. Chan Lin Wu har vært bibelkvinne/pastor like lenge.

De to Hong Kong-kvinnene ledet minnestunden ved Annies grav. Her ble det bedt med intensitet og glede over minnene og arven etter den norske sykepleieren som fikk bety så mye for mange - gjennom sykehuset Håpets Havn, skoler, barnehager og menigheter. De fem tilreisende sang også kinesiske salmer ved graven, blant dem Annies yndlingssang. – Vi sang den også da Annie lå syk i Hong Kong, minnes de.
Guds fred
Også den yngre generasjon husker Annie Skau Berntsen med glede. – Jeg ble kjent med henne da jeg var småjente. Hun satt i rullestol og sa alltid ”ping an” – Guds fred – når vi møttes. Jeg er stolt av at jeg kjente henne, sier Tiffany (25).

På den legendariske Hong Kong-misjonærens grav er det preget et kors og et kornaks. - Annie var hvetekornet som falt i jorden slik at vi fikk være en del av første grøden i Hong Kong, konkluderer rektor To og pastor Wu med takknemlighet."

Presentasjon av seminar- og retreattilbudet 2011/2012


På bloggen Monastisk finner du nå en presentasjon av vårt seminar- og retreatilbud for høsten 2011 og våren 2012. Vi tilbyr disse seminarene:

1. De åndelige årstider - hvordan leve med sin egen åndelige rytme.

2. Hvordan arbeide med utgangspunkt i hvile.

3. Hvordan bli en medvandrer

4. Jesusbønnen

Menigheter som ønsker et besøk vennligst ta kontakt via: bolahans@online.no

Bloggen Monastisk finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Krystallkatedralen konkurs - herlighetsteologien bankerott

Du husker sikkert Krystallkatedralen, TV-programmet "The Hour of Power" og Robert H. Schuller - selve flaggskipet og drivkraften i herlighetsteologien. Det var den gang og ikke nå. Historien rundt The Crystal Cathedral er historien om herlighetsteologiens falitt.

For store økonomiske problemer har ført til at menigheten som forkynte at Gud vil du skal være rik, og ha suksess på alle livets områder, er konkurs. For å komme seg ut av sin økonmiske hengemyr selger de glass-katedralen for 46 millioner USD.

Greenlaw Partners of Newport Beach kjøper eiendommen i Garden Grove i California for å bygge leiligheter. Menigheten får lease kirkebygget for den nette sum av 212.000 USD i måneden og garanterer denne leiesummen i 15 år fremover. Menigheten vil også kunne få muligheten til å kjøpe kirkebygget tilbake 30 millioner USD om de klarer å få det til innen de kommende fire årene. Det finnes 550 kreditorer som har penger å hente i boet.

I kjøpsavtalen ligger det en klausul: Chief Executive Sheila Schuller Coleman, datter av grunnleggern Robert H. Schuller, skal ha litt penger å klare seg med. Hun får i følge avtalen 70.000 USD i lønn i året.

Jeg tenker på alle de som gav penger til dette prestisjeprosjektet, og på alle de som trodde på budskapet om at tegnet på at man er velsignet er at man er rik.

Noen tanker om det å gå veien og finne sin egen rytme

Å finne sin egen rytme er et godt råd. Det gjelder også det åndelige livet. Nå har jeg opplevd selv hvor viktig det er å ha en mentor, vi trenger alle støtte, oppmuntring - men det er ingen som kan gå veien for oss.

Og det oppstår mange farer om vi forsøker å leve ut andres åndelige liv. Da opplever vi raskt at krampa tar oss. Livet blir uvirkelig.

Derfor er det viktig at vi finner vår egen rytme, og det ganske enkelt fordi vi er skapt som originaler, ikke som kopier. Sunne menigheter gir oss muligheten til å bevare originaliteten, og gir oss vekstvilkår. Usunne menigheter gir ikke mulighet til å modnes. Usunne menigheter får oss til å benekte livet, slik at vi ikke berører vårt virkelige jeg.

Jeg tenker derfor ofte på det Jesus sier om seg selv: "Jeg er Veien..." (Joh 14,6) Troen på Ham handler om å følge etter Ham. Det kan bety ulike ting for ulike mennesker. I en sann etterfølgelse lærer vi ved å gå veien og ved å handle. Egentlig er jo dette innlysende, når vi får tenkt oss om: Mange ting læres ved å bli utført. Vi lærer oss for eksempel å be ved å be!

Den er en illusjon å tro at et menneske kan ledes ut av ørkenen ved et annet menneske som ikke har vært der.

Derfor trenger vi også å vandre i vår egen ørken og lære av erfaringen vi gjør oss der, og vi trenger å samtale med andre mennesker som har vært der og som kan si oss noe om deres erfaringer - uten at vi skal kopiere dem.

Jeg er redd en åndelighet som ikke omfatter hele livet - og en åndelighet som bare ser og er opptatt av en side.

lørdag, mai 28, 2011

Bloggen Monastisk er oppdatert

Bloggen Monastisk er oppdatert med et innslag om forventningen om Jesu gjenkomst.

Du finner bloggen her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Hva er apostlenes lære? Del 3

Før vi går videre i denne serien, la meg understreke dette: apostlene hadde ingen egen lære atskilt fra Kristus. Den læren som omtales som "apostlenes lære" er det de lærte videre av det de selv hadde fått undervisning om av Kristus selv. Alt det de videreformidlet er i pakt med denne undervisningen.

I Hebr 6 finner vi også en oversikt over hva som ligger i begrevet "apostlenes lære":

"La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom." (Hebr 6,1-2)

La oss se litt nærmere på dette, og la oss begynne med det første Hebreerbrevets forfatter nevner: omvendelse. Dette er helt sentralt.

Vi leser om hvordan Jesus begynner sin virksomhet i Kapernaum: "Fra den tiden begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær." (Matt 4,17) Når Peter holder sin pinsepreken og folk kommer i syndenød og spør hva de skal gjøre med det de har hørt, svarer han: "Omvend dere ..." (Apg 2,37) Og vi ser dette igjen og igjen i ulike eksempler fra Apostlenes gjerninger.

Hva er så omvendelse?

Ordet kommer av det greske ordet "metanoeò" som bokstavelig betyr "å endre sinn", spesielt med tanke på tidligere oppførsel. Å omvende seg betyr å tenke Guds tanker fra Guds perspektiv, alltid være enig med Hans analyse og akseptere Hans dom. Det er å si "ja" til "Guds ja", og "nei" til "Guds nei". Det er å lære seg til å si "Amen" til Guds ord, det vil si at man holder Guds ord for å være det som er det eneste sanne og ufeilbarlige. Det er å ha en klar forståelse av hva som er synd sett i lys av Guds rettferdighet.

Å tenke annerledes om ting må etterfølges av å tale annerledes om dem. Det handler igjen om at vi må lære oss til å bekjenne i tråd med Guds ord, og la Guds ord forvandle vårt sinn.

Og sist, men ikke minst, med sann omvendelse følger gode gjerninger.

"Bær da frukt som er omvendelsen verdig!" (Luk 3,8)

(fortsettes)

Praktisk tilrettelagt disippeltrening for indiske ungdommer

For noen få dager siden kom 190 ungdommer fra det sørlige India sammen for en tre dagers disippeltreningsleir. Misjonæren Daniel J (bildet), som er utsending fra den asiatiske misjonsorganisasjonen Gospel for Asia, underviste deltagerne med utgangspunkt i 1.Tim 4,12:

"La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!"

Han oppmuntret deltagerne til å være et forbilde på alle områder av deres liv ved å anvende dette verset praktisk på de hverdagssituasjonene de opplever.

"Det er vanlig at foreldre, naboer og venner sier når en ungdom kommer ut for problemer: Å, det er ok, han er jo fremdeles så ung! Men det er ikke ok," sa Daniel J og henviste nettopp til verset fra 1.Timoteusbrev. Han utfordret deltagerne til å være eksempler ikke bare i ord, men også i handling. Etter undervisningen ble deltagerne delt inn i grupper slik at de kunne snakke om hvordan de kunne tillempe undervisningen til deres egne liv.

Undervisningen var svært prakisk og konkret anlagt. Blant annet ble det snakket om hvordan unge mennesker kan holde seg rene. Her ble det tatt opp forholdet til hvordan man klær seg, hvordan man forholder seg til det annet kjønn før man er gift, og hva slags forhold man bør ha til røyking, alkohol og narkotiske stoffer.

En av dagene ble også brukt til gatevangelisering. For flere av ungdommene var dette første gangen de var med på noe slikt. I alt ble 4000 hefter og traktater delt ut.

Kroatiske baptister satser på menighetsplanting

Generalsekretær Zeljko Mraz (bildet) for Den kroatiske baptistunionen har gode nyheter å fortelle: De 50 menighetene som utgjør unionen, med sine 1900 medlemmer, satser på menighetsplanting.

En av disse menighetsplantingene er lokalisert til Novi Marof, som ligger omkring 100 kilometer fra landets hovedstad, Zagreb. Omlag 20 mennesker møtes for bibelstudier og gudstjenester. Møtene finner sted i en leid bygning og arbeidet ledes av en mann ved navn Jonatan. Denne gruppen har møtt hverandre i omlag et år. Ved siden av bibelstudiene og gudstjenestene driver denne menigheten også et sjelesorgsarbeid. Dette fordi en av målgruppene er unge mennesker som er i en vanskelig livssituasjon, enten det er snakk om at de sliter med alkohol- eller stoffprolemer eller er arbeidsledige. Jonatan er gift med Daniela og de har to små barn sammen. Denne menighetsplantingen støttes av modermenigheten som ligger i Varazdin, hvor Jonatans far, Nikola Vukov, er pastor. Modermenigheten i Varazdin ligger 15 kilometer fra Novi Marof.

Baptistforsamlingen i Varazdin ble plantet for 15 år siden og har vært i jevn vekst siden da. Flere av medlemmene er velutdannet med universitetsgrader, og de er veldig misjonsbevisste. Det foreligger planer om enda en menighetsplanting. Menigheten har ca 50 medlemmer.

I byen Novi Marof bor det 15.000 innbyggere, og den nye menigheten er den eneste evangeliske menigheten i denne byen. I hele dette området som har 200.000 innbyggere finnes det kun tre evangeliske menigheter.

De tidligeste baptistiske røttene i Kroatia skriver seg tilbake til 1872-1873, og begynte med husmøter. De første baptistmenighetene så dagens lys i Zagreb og Daruvar på slutten av 1890-årene.

fredag, mai 27, 2011

Hva er apostlenes lære? Del 2



Som vi så i forrige artikkel er forkynnelsen av Jesu soningsdød og Hans oppstandelse det helt sentrale i apostlenes lære. Vi ser dette veldig tydelig i Peters pinsepreken:

"Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt i blant dere, som dere selv vet. Han ble forrådt etter Guds fastsatte forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender. Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer. Det var umulig for døden å holde ham fast." (Apg 2,22-24)

Vi ser eksempler på det samme en rekke steder i Apostlenes gjerninger, så vi kan slå fast at forkynnelsen om Jesu død og oppstandelse er en integrert del av det som benevnes som Apostlenes lære.

I forrige artikkel nevnte jeg 1.Kor 15,1-4 som eksempel på det som omtales som "den overleverte tro." Et annet eksempel er 1.Tim 3,16:

"Og det må alle bekjenne, - stort er gudsfryktens mysterium: Gud åpenbart i kjød."

Inkarnasjonen - dette at Gud i Kristus ble menneske er en del av den apostoliske lære. Når noen i vår tid påstår at Jesus ikke er Gud, så kan vi avvise dette med å henvise til at en slik påstand strider om apostlenes lære. Apostelen Johannes skriver jo også svært så tydelig i sitt evangelium:

"I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud... Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Joh 1,1 og v.14)

Så langt kan vi altså konkludere:

Apostolisk lære er forkynnelsen av:

1) Jesu soningdød

2) Jesu oppstandelse

3) Inkarnasjonen - Gud åpenbart i kjød, det vil si Jesus.

(fortsettes)

Nye tekniske problemer fra bloggleverandøren



Bloggleverandøren min har på nytt tekniske problemer. Jeg har nå lånt en annen maskin og håper dette kan bidra til at jeg kan få lagt ut nye bloggartikler. Om så ikke skulle skje så vet dere hvorfor. Det eneste jeg kan si er at dere må følge med. Beklager dette, men det er ingenting jeg kan få gjort med det. Det er ikke engang mulig å sende en epost til leverandøren.

torsdag, mai 26, 2011

Dramatisk forverring av situasjonen for kristne i vekkelsens Algerie

Fra våre kontakter har vi nettopp mottatt svært alarmerende opplysninger om situasjonen for de kristne i Algerie. Som vi har fortalt om tidligere pågår det store vekkelser i landet. Man regner med at det finnes minst 100.000 kristne i dette muslimske landet. Nå har lederen for kirkesammenslutningen for protestantiske kristne i Algerie, Mustapha Krim, mottatt en skriftlig henvendelse fra politimesteren i området han bor om at alle menighetsbygg i landet som ikke er regulert for religiøs bruk skal stenges! Beslutningen er fattet den 5. mai. I beslutningen står det at alle kirkebyggene skal stenges en gang for alle, både de byggene som nå er i bruk og de byggene som er under oppføring. Om orderen ikke blir etterfulgt vil det få store følger for de det gjelder. De vil kunne straffeforfølges i følge landets lover.

Kristne i Algerie har sendt ut følgende anmodning om forbønn:

1) Be om at Herren gir menighetenes ledere visdom til hvordan de skal møte denne nye bølgen med forfølgelse. Mesteparten av alle kirkene våre blir berørt av det som nå skjer.

2) At Herren må fri oss fra fryktens ånd og gi oss sin Ånd av kraft, kjærlighet og selvkontroll, slik at vi kan stå faste i møte med truslene fra myndighetene. (2.Tim 1,7)

3) At menighetene må få tillatelse til å møtes fritt for å holde gudstjeneste.

4) At Herren Jesus må manifestere sin kraft til frelse og herlig seier mot den onde i den situasjonen vi nå befinner oss i.

Hva er "apostlenes lære"? Del 1




Om de første kristne leser vi at de «holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.» (Apg 2,42) I dette verset uttrykkes den kristne tros innhold, men hva ligger det i begrepet «apostlenes lære» eller undervisning, som det også kan oversettes med? Evangelisten Lukas som er forfatteren av Apostlenes vgjerninger forutsetter jo nærmest at hans lesere forstår begrepet, og for de som levde på denne tiden var det jo lettere å forstå hva begrepet innebar siden apostlene selv i aller høyeste grad var aktivt tilstede.

Vi må derfor lese de apostoliske skriftene i sin sammenheng for å vinne ut hva som apostlene faktisk forkynte. Det denne undervisningen går ut på er jo det som også kan benevnes som «den overleverte troen». Judas, Jesu bror, skriver om denne troen:

«Dere kjære! Samtidig med at jeg var meget opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride alvorlig for den tro som èn gang for alle ble overgitt de hellige.» (Jud v.3)

Apostelen Paulus forteller i 1.Korinterbrev om det som han har fått overlevert fra andre, dvs de som stod i aposteltjenesten før han kom inn i den:

«Dessuten, søsken, kunngjør jeg for dere det evangelium som jeg forkynte for dere, som dere også tok imot, og som dere står fast i. Ved dette blir dere også frelst, hvis dere holder fast på det ord som jeg forkynte for dere – hvis dere da ikke forgjeves har kommet til tro. For først av alt overga jeg til dere det som jeg også tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at Han ble begravd, og at Han stod opp igjen på den tredje dagen etter Skriftene ...» (1.Kor 15,1-4)

Dette er altså apostlenes lære:

Kristus døde for våre synder, Han ble begravd, og Han stod opp igjen fra de døde.

Legg merke til hva Guds ord sier: Den som holder fast på denne undervisningen blir frelst. Og: denne undervisningen er i samsvar med Skriftene, det vil si Det gamle testamente.

Nå ser vi også av andre skriftesteder at Jesu soningsdød og Hans oppstandelse er helt sentrale sannheter i den undervisning som apostlene gav.

Det er i denne sammenheng interessant å se nærmere på Apg 17. Når apostelen Paulus kommer til Tessaloniki går han inn i synagogen. Tre sabbater etter hverandre taler han med jødene der, «idet han forklare og beviste at Kristus måtte lide og stå opp igjen fra de døde, og han sa: Denne Jesus som jeg forkynte for dere, Han er Kristus.» (v.3)

Her har du eksempler på ha den apostoliske forkynnelsen handlet om: Kristi soningsdød og oppstandelse. Vi ser dette enda tydeligere litt senere i det samme kapitlet. I Athen anklages Paulus for å forkynne fremmede guder. Hvordan kunne det skje? Jo, hør!

«Han forkynte nemlig Jesus og oppstandelsen for dem.» (.18)

Dette kommer ikke så tydelig frem i den norske teksten. På gresk står det at Paulus forkynte Jesus og «anàstasis». Så sammenvevd var denne forkynnelsen at de som hørte på trodde at Paulus talte om to guder. Den ene het «Jesus», den andre «Anàstasis». Men Anàstasis er ikke noe navn på en gud, men er ordet for «oppstandelse». Apostolisk tro og lære er denne: Jesus døde for våre synder, men Han stod også opp igjen fra graven, og lever!

(fortsettes)

onsdag, mai 25, 2011

Diskriminering av kristne i Vesten er allerede i gang

Ronald Boyd Macmillan (bildet) fra Open Doors International sier det mange nå ser: Diskriminering av kristne i Vesten er allerede i gang. Eksemplene er mange:

* Den franske anti-sektloven av mai 2001 er så uklart formulert at den tillater staten å kalle enhver som evangeliserer, for sektmedlemmer.

* Sykepleiere blir oppsagt i Storbritannia og Nederland fordi de nekter å være med på abortinngrep.

* I en engelsk by mottok en stor anglikansk menighet halvstatlig støtte til opppussing av menighetssalen. For å motta pengene måtte presten skrive under på at de ikke skulle evangelisere i egne lokaler!

Ronald Boyd Macmillian taler om det han kaller for intolerant pluralisme og begrunner dette med et utsagn fra Dalai Lama, som har sagt:

"Alle burde holde seg til den religionen de er født inn i - det er den eneste måten vi kan sikre sosial harmoni."

- Foreløpig er ikke dette et krav nedfelt i lover og regler, men det reflekterer en herskende kulturell tro på at religiøse verdier egentlig er uviktige, sier Macmillan og legger til: - Dersom vi ønsker og jobber for at muslimer skal lære Kristus å kjenne og bli omvendt til kristen tro, vil mange kalle oss arrogante og fordomsfulle - og konfliktskapere. Her står kampen for kristne i Vesten.

La meg legge til: Skal vi være tro mot Gud kan vi ikke la være å vitne om Jesus - selv om det i tiden vil kunne innebære at man mister jobben, blir stilt for retten og kanskje må sone en dom.

Gjør det derfor til en vane å be for den forfulgte kirke. En dag kan du selv være en del av den!

"Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, dere er jo selv i legemet." (Hebr 13,3)

Apostlene - hva skjedde med dem? Del 3

Her kommer tredje og siste del av serien om hva som skjedde med apostlene:

Matteus - tolleren:
Også kalt Levi. Det er ikke mye vi vet om ham. Etter å ha forkynt evangeliet i Judea, dro han enten til Egypt eller Persia. Han døde som martyr. Evangeliet han skrev er datert mellom 50-75 e.Kr.

Jakob, sønn av Alfeus:
Etter å ha forkynt evangeliet i Israel, dro han til Egypt hvor han led martyrdøden.

Lebbeus med tilnavnet Taddeus:
Han har sannsynligvis forkynt evangeliet i Assyria, dagens østlige Irak og Persia (Iran), før han slo seg sammen med Simon seloten. Begge ble drept i Persia.

Simon seloten
Eller patrioten, tilhørte sannsynligvis en jødisk opprørsgruppe før han møtte Jesus. Lite er kjent om ham. Tradisjonen vil ha det til at han først forkynte i Egypt, før han slo seg sammen med Judas og reiste til Persia hvor de begge led martyrdøden. Simon skal ha blitt hakket til døde.

Judas Iskariot:
Begikk selvmord etter å ha forrådt Jesus.

Mattias:
Valgt til å etterfølge Judas. Lite er kjent om ham. En tradisjon forteller at han døde som martyr i Etiopia, en annen plasserer han i Judea først før han reiste til Kappadokia, det østlige Tyrkia og området rundt Det kaspiske hav.

Baptistmenighet diskriminerte ikke homofil som ble nektet medlemskap


Pastor Urban Ringbäck (bildet) og Smyrna Kyrkan i Göteborg var i sin fulle rett når de nektet Peter Härnstam medlemskap i 2007. Peter Härnstam skilte seg fra sin kone for så å "gifte" seg med en mann og ønsket å vende tilbake til denne baptistmenigheten som medlem igjen. Det kunne ikke menigheten godkjenne med henvising til hva Guds ord sier om dette, og i 2010 valgte så Härnstam å anmelde saken til Diskriminerings-ombudet. De har så behandlet saken og kommet frem til at menigheten er unntatt fra diskrimneringsloven fordi den regnes som en forening.

Det er fint å se at menigheten har holdt fast ved Guds ord, selv om det har kostet. Göteborgposten skrev på lederplass: "Gå ur Smyrna". Det er interessant at en avis ikke forstår betydningen av religionsfriheten, men blir talerør for pressgrupper som vil tros- og samvittighetsfriheten til livs. Det er jo ingen menneskerett å bli medlem av en kristen forsamling. Guds ord setter frem krav til den som kan tre inn i dette fellesskapet. Det burde være opplagt at om man lever i strid med Guds ord så kan man ikke bli medlem.

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=261907

Gladys Aylward - pionermisjonær til Kina, del 1

For tiden holder jeg på å studere historien til Kensington Temple i London. I den forbindelse kom jeg over noe interessant. Historien til Kensington Temple, hvor Colin Dye i dag er hovedpastor, og som er en av Londons mest fremgangsrike flerkulturelle pinsemenigheter, har sin opprinnelse i Horbury Chapel i Notting Hill. Denne kirken ble bygget i 1849 og var en nyplanting fra en kongregasjonalistisk menighet i Kensington området. Flere av medlemmene i denne menigheten var ivrige bedere og hadde nød for å starte den nye menigheten, og 37 medlemmer startet pionervirksomheten. Den nye menigheten vokste raskt til 600 medlemmer. En av de som ble frelst i denne sammenhengen var Gladys Aylward (bildet), som skulle bli en av pionermisjonærene til Kina. Det var akkurat dette jeg fant så interessant.

For jeg har lenge hatt stor interesse for disse kvinnelige pionermisjonærene som dro til Kina. Hvilket mot de viste! Det ble derfor til at jeg lot historien om Kensington Temple vente litt og gav meg i kast med å lese om Gladys Aylward.

Hun var født i London muligens i 1904 eller tidigere. Under vekkelsesmøter i Horbury Chapel ble hun utfordret til å gi livet sitt til Jesus og tjene Ham for resten av sitt liv og svarte ja på den utfordringen. Dette utviklet seg så til et kall til å reise til Kina. 26 år gammel begynte hun å arbeide ved senteret til China Inland Mission i London. Hun tok også andre jobber for å spare opp penger til å reise til Kina. Så fikk hun høre om Mrs Jeannie Lawson, en 73 år gammel misjonær, som så seg om etter en yngre kvinne som kunne ta over det arbeidet hun hadde startet. Gladys skrev til Mrs Lawson og ble akseptert om hun klarte å komme seg til Kina.

Hun hadde ikke penger nok til en båtreise, men nok til å reise med toget. I oktober 1930 dro hun fra London. Med seg hadde hun sitt pass, sin Bibel, billettene og to pund og ni pence. Det var alt! Via den trans-sibiske jernbanen kom hun seg til Kina, og det til tross for en ytterst spent situasjon mellom Russland og Kina. Hun kom så langt som til Vladivostok. Derfra reiste hun med båt til Japan, og fra Japan til Tietsin. Derfra dro hun med tog, buss og esel til Yangchen, til de fjellrike områdene av Shansi, litt sør for Peking.

(fortsettes)

tirsdag, mai 24, 2011

Ungarn har fått ny grunnlov med et klart kristent grunnlag og profil

Det kommer spennende og oppmuntrende nyheter fra Ungarn. Landet har nettopp fått en ny grunnlov med et klart kristent grunnlag og profil. Den skal gjelde fra 1.januar neste år.

I paragraf 1 heter det:

- O Herre, må den ungarske nasjonen være velsignet S. 1

- Vi er stolt over at vår konge St. Stephan grunnla den ungarske staten på solide fundamenter og gjorde vårt land til en del av Det Kristne Europa. S. 1

- Vi er kjent med hvilken rolle Kristendommen har spilt i bevaringen av vår nasjon. S. 1

- Vi proklamerer at basis for menneskelig liv er menneskets verdighet. S. 1

- Vi proklamerer at familien og nasjonen gir det fundamentale rammeverket for samfunnet i hvilket de tidligere fremragende verdier er lojalitet, tro og kjærlighet. s. 1

- Vi tror at gjennom de unges talent, utholdenhet og moralske styrke vil våre barn og barnebarn re-etablere Ungarns omdømme. S. 2

- Ungarn skal forsvare ekteskapets ordning som en enhet (conjugal union) mellom en mann og en kvinne. Artikkel K.

- Ungarn skal forsvare familien som anses som grunnlag for å overleve som nasjon. Artikkel K

- Menneskelig verdighet skal være ukrenkelig. Enhver skal ha retten til liv og menneskelig verdighet. Livet til et foster skal være beskyttet fra befruktningsøyeblikket. Artikkel II

- Stat og kirker skal være atskilt. Kirkene skal være uavhengige. For å oppnå samfunnsmål skal staten samarbeide med kirkene. Artikkel VI.

- Må det bli fred, frihet og enighet/harmoni! s. 36.

Vedtatt i april 2011 med mer en 2/3 flertall av et parlament som var valgt inn 25. april 2010.

Forbederen Gunnar Brudeli forteller at han og kona Sonja var med en europeisk bønnegruppe i Budapest 2.-6. mai 2011: 20 menigheter fastet og ba i tre uker i januar 2010 for parlamentsvalget som var 25. april 2010. Korrupsjon og uærlighet ble avslørt i månedene før valget. Det gav et nytt parlament som utarbeidet ny grunnlov. De så at det nyttet å be, og 20 menighetene fikk i januar 2011 med seg 50 andre menigheter slik at 70 menigheter fastet og ba i tre uker for utarbeidelsen av denne grunnloven.

I en mail skriver Brudeli:

"Det er mange trofaste bønnekrigere i Ungarn. Vi møtte noen av dem. Den nye grunnloven utfordrer mange, særlig homoaktivister og abortforkjempere. La oss omslutte folket og nasjonen i våre bønner, og takke for den nye trenden i europeisk lovgivning. Måtte de bli et eksempel for andre land.Ungarn har nå presidentskapet i EU."

Ingen anger hos Camping - utsetter dommedag til oktober

Den som måtte tro at Harold Camping ville være sønderknust og ydmyk etter at hans spådommer om bortrykkelsen og dommedag ikke inntraff 21. mai, må tro om igjen.

Camping har ingen unnskyldning å komme med overfor alle de han har ført vill, med alle de konsekvensene det har fått for dem. For i følge Camping begynte dommen 21. mai. Det er bare det at det skjedde åndelig, ikke fysisk! Dette er kjente toner. Slik har flere andre falske profeter holdt på gjennom tidligere tider. Nå mener den aldrende mannen at dommedag vil komme 21. oktober i stedet.

I grunnen så holder det å lese Jesu advarsel i Matt 24:

"For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. Se, jeg har sagt dere det på forhånd. Om de altså sier til dere: Se, han er ute i ørkenen! - så gå ikke dit ut. Eller: Han er i rommene der inne! - så tro det ikke." (v.24-26)

Hva sier så de som trodde på Camping i dag?

To ganger før har Camping tatt feil. Nå gjør han det igjen - for tredje gang og viser for hele verden at han er en falsk profet.

Se også:

http://www.vl.no/kristenliv/article130822.zrm

Kristne skal være 'hellige problemskapere'


Shane Claiborne (bildet), kristen aktivist og grunnleggeren av den nymonastiske kommuniteten Simple Way i Philadelphia, talte på ungdomskonferansen til Mennonite Brethren i USA nylig.

Iført sine hjemmelagede klær og med sine karakteristiske humørfylte historier utfordret Claiborne tilhørerne til å leve overgitt og radikale liv i Kristi etterfølgelse. Men det har vært diskusjon om Shane Claiborne burde få tale på denne ungdomskonferansen. Enkelte mener at hans budskap er for kontroversielt, og det ble da også organisert et alternativt møtested for de ungdommene som ikke ville høre Claiborne's budskap. Denne kontroversen førte bare til at enda flere ville høre hva Shane Claiborne hadde å si og det han sa ble da også veldig godt tatt imot.

"Kristne skulle være hellige problemskapere," sa han og fortalte selvopplevde historier fra tiden blant spedalske i Calcutta i India, hvor han arbeidet sammen med mor Teresa, og fra tiden i Philadelphia hvor han ble arrestert av politiet for å ha gitt mat til de hjemløse.

"Jeg har ennå ikke kommet meg igjen etter min omvendelse," sa Claiborne til en meget lydhør forsamling, og siktet til den store forandringen som skjedde i hans liv da han møtte Jesus.

Claiborne delte sin drøm med tilhørerne om hvordan det ser ut når Kristi kjærlighet har merket en person for livet, og han utfordret dem til å være 'ekstremister for kjærlighet og nåde' i en ekstrem tid.

Apostlene - hva skjedde med dem? Del 2

Vi fortsetter her serien om hva som skjedde med apostlene:

Filip:
Det er viktig å skille mellom apostelen Fillip og evangelisten/diakonen Filip. Førstnevnte forkynte evangeliet i Frygia, som er det vestlige og sentrale området av dagens Tyrkia. Han led martyrdøden på Hieropolis. Sistnevnte er mannen som ble Guds redskap i den store vekkelsen i Samaria, som omtales i Apg 8.

Bartolomeus:
Misjonsvirksomheten til Bartolomeus er knyttet til daværende Armenia, det vil si dagens Armenia, det østlige Tyrkia, det nordlige Irak, og det nordvestlige Iran og India. Andre mener at hans misjonsvirksomhet også kan inkludere Egypt, Arabia, Etiopia og Persia (våre dagers Iran). Tradisjonen mener å vite at han først ble flådd levende, og så halshugget der hvor dagens Baku ligger ved Det kaspiske hav.

Tomas, tvileren:
Det kan være at Tomas har arbeidet for evangeliets sak i Parthia, som inkluderer det moderne Irak og Iran. Dette folkeslaget omtales i Apg 2,9. Men den sterkeste tradisjonen knytter Tomas til det sørlige India. Indiske kristne fra det vestlige kystområdet Kerela hevder at det var her apostelen Tomas virket. Han skal ha blitt drept med et spyd i nærheten av Madras på østkysten, hvor et fjell også er oppkalt etter ham.

(fortsettes)

En av Portugals mest betrodde evangeliske ledere er død

Evangeliske kristne i Portugal er i dyp sorg. De har mistet en av sine mest betrodde ledere. Pastor Antonio Pires (bildet), president for Den evangeliske alliansen i landet og styreleder for Youth for Christ døde av et hjerteinfarkt 7. mai. Før Pires ble leder for Den evangeliske alliansen var han president for landets baptistunion. Pastor Pires døde bare noen få dager før han skulle fylle 51 år. Han ble begravet 9.mai i hjembyen Queluz som ligger i nærheten av landets hovedstad Lisabon. Over 500 mennesker deltok i begravelseshøytideligheten.

Antonio Pires var svært aktiv i misjonsarbeid. Kort tid før han døde hadde han vært på besøk i Guinea-Bissau sammen med ungdommer fra baptistmenigheten i Queluz. Det er en aktiv menighet med over 200 medlemmer. Han var også aktiv i Den europeiske baptistføderasjonen og hadde ulike verv i den sammenhengen. Fra 1993-1999 arbeidet han som misjoær i Mozambique.

Pastor Pires var født i Agolas hovedstad Luanda, hvor han vokste opp og hvor han også gav sitt liv til Jesus. Etter at Angola fikk sin selvstendighet fra Portugal i 1974, flyttet han som 14 åring sammen med resten av familien til Portugal. Her fikk han kall til fulltidstjeneste som baptistpastor og studerte ved baptistenes teologiske seminar i Queluz. Han arbeidet med å nå immigranter fra tidligere portugisiske kolonier, og senere også immigranter fra Ukraina og Moldova.

Antonio Pires etterlater seg kona Isabel, to voksne sønner og en 15 år gammel datter. Vi ber om at bloggens lesere husker dem og den sørgende menigheten i forbønn.

mandag, mai 23, 2011

Nye opplysninger viser at dansker spilte en aktiv rolle da staten Israel ble opprettet

Den danske historikeren Arthur Arnheim avdekker hittil ukjent materiale i sin bok om Danmarks rolle i opprettelsen av staten Israel i 1948.

For eksempel at den danske statsminister Hans Hedtoft som motsatte seg den offisielle danske utenrikspolitikken og gav en hjelpende hånd til jødene når de sto i den ytterst spennende fasen om de skulle få sitt hjemland tilbake. Og Hedtoft var ikke alene om å si jødene sin støtte. Også den danske politikeren Hermod Lannung var blant disse støttespillerne. I partibladet Radikal Politik skrev han følgende:

"Jeg har altid set det som Verdens ottende Vidunder, at det jødiske Folk og den jødiske Kultur har holdt sig og ikke er gaaet til Grunde trods alle Trængsler. Naar dette Folk ønsker det, saa har det for mig et rimeligt Krav paa et Hjemsted ... ".

Lannung var i 1947 med i FN's generalforsamling og stemte for deligsplanen som førte til at staten Israel ble opprettet.

Kristeligt Dagblad har et stort oppslag om dette på sin nettutgave i dag. Dette burde være interessant lesning for alle som er interessert i Israels historie.

Du finner artikkelen i Kristeligt Dagblad her:

http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/419770:Historie--Danmark-spillede-en-rolle-i-Israels-oprettelse

Bildet viser flyktningebåten Ulua som ble stoppet i dansk farvann, men som ble hjulpet videre av kommandør P.A Mørch. (Foto fra boken)

Svensk nettside med mye god bibelundervisning



Leter du etter god bibelundervisning? En svensk nettside som heter "Rom1017" har samlet bibelundervisning av George Verwer, Billy Graham, John Stott, Francis A. Schaeffer, Elon Svanell, Tomas Sjödin, med flere. Dessuten finner du også linker på denne nettsiden til en rekke menigheter som legger ut bibelundervisning på nett.

Jeg kan selvsagt ikke innestå for innholdet i det som presenteres, men ut fra navnene å dømme burde du her kunne finne mye god bibelutleggelse.

Nettsiden finner du her:

http://www.rom1017.se/

Du vil også finne en fast link under "Interessante linker" på denne bloggen slik at det blir lettere å finne igjen siden om du skulle ønske det.

Kjendispastor tatt for fyllekjøring

At en tidligere pastor for en av de såkalte mega-kirkene i USA blir tatt for å ha kjørt i fylla overrasker ikke. Forholdet til alkohol blant kristne er blitt endret de siste årene, og det er mer akseptert enn før at kristne drikker. Dagen hadde lørdag et stort oppslag om dette. Jeg oppfordrer alle til å lese sjefredaktør Vebjørn Selbekks gode leder om dette, om du ikke allerede har gjort det. Vi må nå ta på alvor det drikkepresset som finnes i enkelte kristne miljøer, og som pastorer og ledere har vi et betydelig ansvar ved å være gode forbilder.

Randy White (53), tidligere leder for "Without Walls International Church", ble lørdag stanset i en politikontroll som viste at han kjørte i alkoholpåvirket tilstand.

Sammen med kona Paula White grunnla han og ledet denne menigheten som ble en av de hurtigvoksende menighetene i USA, helt frem til 2007 da ekteparet ble skilt. I 2009 annonserte han at han måtte ta en pause dra pastortjenesten på grunn av stress.

Ex-kona Paula White ble for ikke lenge siden fotografert hånd-i-hånd med Benny Hinn under en spasertur i Rom. Også han nylig skilt.

Det er litt av et eksempel de videreformidler.

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=261662

Bloggen Monastisk er oppdatert

Bloggen Monastisk er oppdatert med en bønn av Gregor av Nazianz. Å be med røstene til noen av Jesu etterfølgere fra den tidlige kirken kan berike vårt eget bønneliv.

Du finner bloggen Monastisk her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Bli også medlem av Monastisk på Facebook.

Apostlene - hva skjedde med dem? Del 1

Dette kartet er veldig interessant. Det viser hvor apostlene virket etter at de dro ut på sine misjonsreiser. Misjonsbefalingen slik den er gjengitt i Apg 1,8 lyder jo slik: "Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria, og like til jordens ender." Hva skjedde med dem etter dette? Her følger en kort oversikt over det vi vet fra ulikt kildemateriale og fra tradisjonen:

Simeon Peter:
Arbeidet blant jødene inntil han etter hvert kom til Rom, hvor han ble biskop for den kristne forsamlingen der. Sammen med apostelen Paulus, er det mulig at han ble henrettet i forbindelse med forfølgelsen keiser Nero satte i gang i år 64 eller 67. Han ble sannsynligvis korsfestet med hodet ned, etter eget ønske. Mange bibelforskere mener at Markus evangeliet er basert på den undervisningen Peter gav. Selv skrev han to brev. Det er mye som tyder på at det første er skrevet tidlig i 60-årene, mens man antar at det andre er datert 65-68 e.Kr.

Andreas:
Simeon Peters bror, opprinnelig en disippel av døperen Johannes. Etter Jesu død og oppstandelse mener man at Andreas preket i Akaia, som er det sørlige Hellas og i Skytia (Ukraina og den sørlige delen av Russland. Han ble korsfestet i Patras i Akaia, på det som fikk benevnelsen "Andreas-kors", et kors som ser ut som en x.

Jakob, sønn av Sebedeus:
Under følgelsene iverksatt av Herodes Agrippa I, jødenes konge, ble Jakob halshogget. Vi leser om dette i Apg 12,1-2: "På den tiden la kong Herodes hånd på noen av menigheten og mishandlet dem. Jakob, Johannes' bror, drepte han med sverd." Før dette skjedde har Jakob virket i Jerusalem og Judea.

(fortsettes)

Kontinuitet og evighet

Denne helgen har jeg tenkt mye på ordene "kontinuitet" og "evighet". I den nikenske trosbekjennelsen heter det: "Jeg forventer de dødes oppstandelse og livet i den kommende verden." Det er hva jeg tror og bekjenner med hele den verdensvide kirke.

Jeg blir overveldet av det faktum at denne troen er en overlevert tro. Ikke en tro som er forandrer seg med tiden. Når Einar Gelius i sin avskjedstale er så oppgitt over at kirken holder fast ved sine dogmer, så tenker jeg: Det er vel det den skal! Problemet for Gelius er blant annet at han ikke holder fast ved den overleverte troen. Jeg tar meg i at jeg stadig vender tilbake til det Judas skriver:

"Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den tro som èn gang for alle er blitt overgitt til de hellige." (Jud 3)

Det er så lett å glemme at Kirken fantes før Skriften. Det finnes som på gresk omtales som "paradosis", tradisjon eller overlevering som ordet betyr bokstavelig. Det er denne overleveringen som er gitt èn gang for alle og som ikke endres - denne kontinuiteten som finnes der gjennom hele kirkens historie som griper meg.

Så det evige.

Johannes skriver i sitt første brev:

"Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er." (1.Joh 3,2)

Stilt overfor dette blir man målløs.

Fra ørkenfedrenes tankespråk heter det:

Når abba Sakarias lå for døden, spurte abba Moses ham: 'Hva ser du?' Og abba Sakarias svarte: 'Er det best å ikke si noe, fader?' 'Ja, mitt barn,' sa abba Moses, 'det er best å ikke si noe.'

Min bønn for tiden er denne: "Jesus, husk på meg, når du kommer i ditt rike." (Luk 23,42)

søndag, mai 22, 2011

Monastisk finnes nå både på blogg og Facebook

Nå finner du min nye blogg: Monastisk også på Facebook!

På bloggen: http://www.monastisk.blogspot.com

finner du artikler om Nil av Sora, og Hl.Trifons skita i Hurdal. Det kommer flere artikler etter hvert, og hver gang bloggen oppdateres vil du finne en liten påminnelse på denne bloggen.

Monastisk ønsker å være et forum for den tidlige kirkens tro og radikale Jesus-etterfølgelse. Monastisk er også en del av den såkalte nymonastiske bevegelsen med dens vektlegging av de åndelige disipliner og arbeid for rettferd.

Flere eksempler på Harold Campings vranglære

Nettsiden til Family Radio er ikke oppdatert i dag - naturlig nok. Det skal litt til å komme seg etter nedturen i går da Harold Campings villfarelse ble åpenbar for alle hans tilhengere. Hvordan dette skal forklares - eller bortforklares - skal det bli interessant å se.

På nettsiden finnes det en artikkel skrevet av Harold Camping (bildet) hvor han forklarer hvordan han kunne vite noe som Bibelen sier Gud alene vet. Guds ord er nemlig krystallklart når det gjelder spørsmålet om Jesu gjenkomst og dommen: "Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far." (Matt 24,36)

Camping sier at det Jesus mener er at ingen kunne vite dette før Bibelen var endelig samlet, for da var åpenbaringen sluttført. Så holdt Gud dette skjult frem til vår tid. Han henviser til et vers i Forkynneren 8,5: "Den som holder budet, skal ikke lide noe ondt. Den vises hjerte skal få kjenne tid og dom."

Harold Camping henviser ikke direkte til seg selv men henviser at det til alle tider har vært sanne troende til alle tider, men det er jo åpenbart at han selv ser på seg på denne måten. Det er til de sanne troende at Gud åpenbarer sine hemmeligheter, i følge Camping. Så begynner han å snakke om skapelsen. I den sammenheng henviser han til at det har vært "en vanlig oppfatning gjennom kirkens historie at skapelsen skjedde i 4004 f.Kr." Så skriver han:

"Men for omtrent 35 år siden begynte Gud å åpenbare de sanne troendes forståelse av tidslinjene i Bibelen."

Allerede her burde de som hørte Camping si dette sperre øynene opp! Camping grunngir ikke hvorfor han kan si dette, men det handler jo om en spesiell åpenbaring gitt til de sanne troende - så da så!

Men det er ikke bare dette Camping tidfester. Man mener også å kunne tidfeste når den kristne forsamlingens tid definitivt var over på jorda. Det skjedde i følge Camping i 1988! Dette har han funnet ut på følgende måte:

"For mange år siden lærte vi at stillheten i himmelen (han refererer til det Johannes omtaler som en halv times stillhet i himmelen) refererer til den første del av den store trengselstiden på 23 år - nøyaktig 8.400 dager - og at denne perioden begynte 21.mai 1988."

Igjen snakker vi om en "åpenbaring" som skal være gitt Harold Camping.

I følge Camping ble første 2.300 dagene av den tilsammen 8.400 lange trengselstiden en tid hvor ingen mennesker ble frelst. Så etter den 21.mai og frem til i går skulle så "høstregnet" komme som Joel profeterer om, og hvor det skal være en stor innhøstning av mennesker.

Alle som leser Bibelen vil se hvor obsur denne læren er. Slik blir det når man påberoper seg spesial "åpenbaringer", og mener seg å tilhøre en spesiell åndelig elite som Gud betror seg til. Harold Camping bærer alle kjennetegnene på den falsk profet og i går beviste han for hele verden at det er det han er.

Se også:

http://www.vl.no/verden/article130438.zrm

Når kirken vakler og stadig skifter mening

For noen dager siden så jeg på et TV-program hvor Åge Aleksandersen deltok. Jeg skvatt i stolen av noe han sa. Dessverre kan jeg ikke gjengi det ordrett, men Åge var så inderlig lei av at kirken stadig skiftet mening og snudde kappa etter vinden! Han ønsket seg en kirke som var klar og tydelig i sine standpunkter!

Det Åge Aleksandersen setter ord på er vår tids store tragedie: En kirke som ikke lenger står for noe, men endrer seg hele tiden for å kunne fremstå mest mulig politisk korrekt. Og da tenker jeg ikke bare på Den norske kirke. Vi ser også at flere frimenigheter følger med. Hva skal da folk flest tro er et uttrykk for sann kristen tro? Det kan ikke være lett for en sannhetssøker å finne frem i jungelen av ulike syn og meninger og menigheter.

Jeg kom til å tenke på noe Tatjana Goritsjeva sa ved en anledning. Tatjana Goritsjeva underviste i sin tid i filosofi ved universitetet i daværende Leningrad og var en av de unge ateistiske intelektuelle i Sovjetunionen. Så møtte hun Kristus og livet hennes ble radikalt endret.

Etter noen år flyttet hun til Vesten, og det hun møtte her både skuffet og overrasket henne. I en av sine bøker skriver hun:

"Etter at jeg kom til Vest er det blitt klart for meg at troskrisen her hovedsakelig kommer av at det ikke lenger finnes sanne geistlige, ingen ekte sjelesørgere som virkelig kan helbrede og gi gode råd, som har virkelig åndelig autoritet og med myndighet kan si ja eller nei."

Jeg tror Tatjana Goritsjeva er inne på noe svært viktig. Troen kan ikke endres med vær og vind. Vi snakker om den overleverte troen og den er fastsatt èn gang for alle. Vi kan ikke endre trosinnholdet på noe vis om vi fortsatt skal forvalte Sannheten, og kirken skal være sannhetens støtte og grunnvoll, sier Guds ord. Da må også de som skal tjene denne kirken være gode veiledere som lærer i tråd med den. Det er her det svikter så fullstendig i vår tid. Den ene presten mener det, den andre noe annet, og det er ikke så mye bedre blant de frikirkelige pastorene heller. Hvor skal dette ende til slutt? Hva er alternativet?

På bildet ser vi en armensk kirke. Armenia var en av de aller første nasjonene som ble kristnet og her finner vi en representant for en bunnsolid kristen tro som ikke har endret seg siden.

Be slik Jesus og apostlene ba, del 11

På Guds vegne instruerer Moses Israelsfolket hva som skal ofres hver dag: "Dette er hva du skal ofre på alteret: Hver dag to årsgamle lam. Det ene lammet skal du ofre om morgenen, og det andre lammet skal du ofre mellom de to aftenstundene." (2.Mos 29,38-39) I Den nye pakt er Jesus det fullkomne offerlammet, så i dag trenger vi ikke noe morgen- eller aften ofring av dyr.

Men legg nå merke til en ting!

Jesus ble korsfestet ved tiden for morgenofferet i Tempelet i Jerusalem, og Han døde ved tiden for kveldsofferet!

La oss se hva Bibelen sier: "Det var den tredje time da de korsfestet ham." (Mark 15,25) "Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Elo'o, Elo'i, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du fortlatt meg... Men Jesus ropte med høy røst og utåndet." (Mark 15,34 og v.37) Gud har i sitt ord sagt at Han vil åpenbare seg ved morgen- og kveldsofringene: "Det skal bæres fram for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt, der hvor jeg vil komme sammen med dere for å tale til dere." (2.Mos 29,42b)

La oss nå se dette som her er nevnt i lys av ordene fra Hebr 9,11-12 og 23-24:

"Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen èn gang for alle, og fant en evig forløsning... Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld."

Kristi offer var fullkomment og endelig. Det skal ikke gjentas. Og det oppfyller forordningene i Den gamle pakt, som bare var et forbilde på det fullkomne offer som en dag skulle gis på Golgata kors.

(fortsettes)

Representanter for 30 menigheter i Moskvaregionen deltok på søndagsskole-konferanse

Søndagsskolelærere fra 30 baptistmenigheter i Moskva og omegn kom sammen til en dagskonferanse i Det teologiske seminaret 14. mai (bildet). Tema for dagen var: "Oppdag Guds visjon."

En av talerne var Alekseij Pichugin, pastor for baptistmenigheten i Noginsk. Han tok for seg Apg 3,1-8 og med dette skriftstedet som utgangspunkt talte han om betydningen av å bringe mennesker til Jesus, om bønnens betydning for de som er i tjeneste som lærere, og behovet for at lærerne ser behovene til barna, og hvordan lærerne selv skal være gode eksempler og om behovet for å se målet og at vanskeligheter er der for å overvinnes.

Andre del av programmet for dagen handlet om sanger til bruk i barnearbeidet. Barn fra Moskvas andre baptistmenighet deltok med en musikalsk avdeling hvor noen av barna spilte fløyte og fiolin. Det ble også satt av tid til å øve på barnesangene som skal tas i bruk i menighetene etter at kurset var ferdig.

Det var også satt av god tid til å be for søndagsskolearbeidet i de ulike menighetene.

Billy Grahams barnebarn leder tusenvis til Kristus

Se nøye på bildet! Det er vel ingen tvil som at William Franklin Graham IV slekter på sin bestefar, Billy Graham. Denne helgen preker 36 åringen på Jersey Shore, nøyaktig samme sted som Billy Graham gjorde det i 1955 da han var på samme alder!

William Franklin eller Will som han kalles har allerede forkynt evangeliet for 50.000 mennesker. Denne helgen vil tusener høre evangeliet forkynt av den brennende evangelisten.

Han ligner både sin far, Franklin, og sin bestefar, Billy, i måten han forkynner evangeliet på. Men forøvrig er innpakningen i møtene litt annerledes hva musikkstil angår.

Will talte med sin bestefar forrige helg. Da kom han hjem fra møtekampanjer i Australia og Filippinene og ville gi bestefar, som lå på sykehuset med lungebetennelse, en liten rapport om hva som hadde skjedd. Dernest ønsket han å fortelle Billy Graham om helgens møter som sikkert brakte frem gode minner for den aldrende verdensevangelisten. Og, som Will Graham sier:

"Jeg ville bare sitte ned og snakke med ham. Du vet han er bestefaren min, og jeg ønsket å dele hjertet mitt med ham."

Det største ønsket Will Graham har innfor denne helgen er at kristne skal ta med seg sine ikke-kristne venner og komme for å høre evangeliet forkynt.

lørdag, mai 21, 2011

Hva skjer med de som har trodd på Campings vranglære?

I dag går mine tanker til de mange som vil oppleve skuffelsen over å ha blitt lurt av vranglæreren Harold Camping. Det fortelles om fattige mennesker i Vietnam som har solgt alt de eier fordi de venter på at Kristus skal komme tilbake i dag. Det har også tusenvis av amerikanere gjort.

Tenk hvilken effekt dette vil ha på de som har stolt på Campings spådommer, og som i løpet av denne dagen vil finne ut at de er blitt lurt. Hva skjer med dem etter denne dagen? Vi trenger å be for dem i deres forvillelse som kan ende i den største fortvilelse, vantro og smerte.

En annen side ved denne villfarelsen er at en hel verden vil le av "forskrudde kristne", og budskapet om Jesu snarlige gjenkomst vil bli latterliggjort. Etter dette vil det bli vanskelig å snakke om Jesu gjenkomst på en troverdig måte, og folk vil kunne vende seg bort fra det sanne budskapet som Bibelen forteller oss om.

Det er ingen tvil om at Harold Camping har gjort mye skade. Først og fremst på den skaden han har påført tusenvis av mennesker som har trodd på Camping og hans vranglære. Men også den skade han har påført den kristne tro verden over.

Se også:

http://www.vl.no/verden/article130438.zrm