Før Allehelgensdag

Det passer godt å minnes den hellige Begu nå rett for Allehelgensdag. Begu var en keltisk nonne som i et syn fikk se at den hellige Hilda, priorinnen for den berømte klosteret i Whitby, ble hentet hjem til Gud. 

Du kan lese mer her: http://www.monastisk.blogspot.com

Johannes' åpenbaring slik Fredrik Franson leste den. Del 1

Det er en gammel tradisjon at man mot slutten av kirkeåret leser Johannes' åpenbaring.

I 1974 - da jeg hadde vært en kristen i to år - leste jeg for første gang boken 'Himmeluret' av Fredrik Franson (bildet). Det gjorde et uutslettelig inntrykk på meg.

Den svensk-amerikanske vekkelsesforkynneren, født i 1852 og død i 1908, ble et av Guds store innhøstningsredskaper i Norden. Han var en original forkynner, tent i brann for Jesus, og var kommet til tro under den legendariske vekkelsesevangelisten D.L Moody's tjeneste. Mange er de som ble vunnet for himmelen gjennom Fransons virksomhet i Norge.

Denne særegne vekkelsesforkynneren var sterkt opptatt av Jesu gjenkomst. I sin biografi om Fredrik Franson, skriver Efraim Palmquist: 'Han (altså Franson) levde hver dag som om den var den siste. Når han gikk til ro om kvelden, gjorde han det med en følelse som om han om natten skulle bli vekket av Guds basun, og stilt for Kristi ansikt. Dette gav livet hans evighetsperspektiv'. (Efraim Palmquist: Fredrik Franson. Ansgar forlag 1948, side 15)

Fra og med i dag kan jeg by bloggens lesere en aldri så liten godbit: utdrag av Himmeluret. Jeg har forsøkt å modernisere språket litt så teksten blir lettere tilgjengelig for dagens lesere. Fredrik Fransons eskatologiske syn er ikke nødvendigvis mitt eget, men jeg synes det han skriver er spennende og innsiktfullt. Følg med fra starten:

Våkn opp! Våkn opp!
Åp kapitel 1-5

Det er Guds bestemte hensikt å underlegge seg jorden. Han vil ikke i lengden tillate ugudeligheten å rase som den vil. Dette kan ikke skje ved nåde og barmhjertighet, og derfor må Herren la det skje ved den ene domshandling etter den andre. Under disse tilbyr likevel Gud menneskene nåde, de som ikke har forherdet seg eller forherder seg. Gud skal gjøre seg kjent som Herren, og menneskene må enten velge å omvende seg eller blir utryddet. Satan har seks dager (6000 år) å være denne verdens fyrste på. Det er da ikke for mye at Herren får en dag (1000 år) som er Hans.

Åpenbaringsboken handler om framtiden. Enhver fortolkning av denne boken som plasserer den eller deler av den til en tid som er gått, regnet fra det tidspunkt hvor den ble skrevet, antagelig år 95 e.Kr, strander allerede på bokens første vers, der det heter at Åpenbaringen som Johannes fikk, var for at denne Herrens tjener skulle få se det som snart skulle skje. Altså ikke det som var skjedd. At denne bok bør leses og forstås like bokstavelig som de andre bøker i Bibelen, framgår blant annet av at Herren selv har gitt forklaringen på de bilder og lignelser Han har brukt.

La oss bare se på kapittel 17, der det ikke er mindre enn fem slike forklaringer:

'De syv hoder' er 'syv fjell' og 'syv konger' (v.9)
'Villdyret' som stiger av avgrunnen, er en konge, 'den åttende' (v.11)
'De ti horn' er 'ti konger' (v.12)
'De vann du så, hvor horen sitter' er 'folk og skarer og ætter og tunger'.
Kvinnen er ikke en virkelig kvinne, men en by, nemlig Babylon (18,2)

I det første kapittel av denne bok er dommerens person beskrevet, i det andre og det tredje kapittel finner vi at Herren er nøye med sitt folk. I kapittel fire møter vi de frelste i himmelen, etter bortrykkelsen betegnet som de 24 eldste og fire dyr, løven, oksen, ørnen og det menneskelignende vesen, alle representanter for majestet, styrke, tankestorhet og klokskap. De første fremstiller de troende som prester, de sistnevnte som konger.

Kongeverdigheten blir herlig for oss i himmelen, men presteverdigheten blir om mulig enda herligere. Alle troende er prester, og en prests tjeneste består i å ofre, be, velsigne folket, samt å tilbe. Akkurat som Jesus ofret seg mens Han var her på jorden og nå ber for oss der oppe, akkurat som Han senere skal velsigne oss med det tusenårige rikets velsignelse, slik ser man også at de 24 eldste ber for denne verden de nylig forlot, idet de frembærer sine egne og Guds menighets bønner (Åp 5,8). De blir altså levende redskaper til velsignelse for jordens folk i tusenårsriket.

Men det beste de vet er å sitte i en ring omkring tronen, der Han satt som var å se til som jaspis og sederstein, nemlig Jesus.

Jaspis er en strålende hvit edelstein, mens sarder eller sardersteinen er blodrød. Å betrakte Ham, å synke hen i beskuelse av Ham, å tilbe Ham, skal være vår kjæreste beskjeftigelse. De 24 eldste faller ned og tilber (Åp 4) så snart de er kommet hjem, idet de legger sine kroner ned for tronen (v.10) De tilber også (se kap 5) med det samme deres brudgom har gitt seg til kjenne at det er Hans hensikt å underlegge seg jorden, idet Han tar bokrullen i sin hånd (v.7,9 og 14). Endelig tilber de når lyden av den syvende basun er dødd hen, og riket er Ham underlagt (11,17). Likeså når dommen faller over dem store horen (19,4)

(fortsettes)

Våger vi å leve Bergprekenen i dag? Del 19

Her fortsetter serien med en gjennomgang av Bergprekenen. Del 18 ble publisert mandag 13.oktober:

Etter de åtte saligprisningene, fortsetter Jesus beskrivelsen av Guds rikes barn, og det borgerne av dette Riket representerer, ikke i noe som skal skje i et fremtidig 1000-års rike, men her og nå. Om dette skulle handle om noe som først skjer i 1000-års riket, slik enkelte hevder, hvor vi vil oppleve paradisiske tilstander med fred og harmoni, hvorfor skulle det da trengs 'salt og lys?'

For det er det Jesus taler om:

'Dere er jordens salt!' (Matt 5,13)

Dette snakker om noe dennesidig. Noe som gjelder livene våre, våre hverdager. Det Jesus underviser disiplene om handler om den innflytelsen Rikets barn skal ha på jorden. Rikets barn er jordens salt. Ikke som en teori, ikke som et begrep, men saltet er lik: mennesker.

Og Jesus er ikke før ferdig med denne sterke proklamasjonen av hva Rikets barn er, før Han legger til noe annet som også særpreger Rikets barn. Det er at de er:

'Verdens lys'.

Teologen og filosofen, Eberhard Arnold (1883-1935), grunnleggeren av den anabaptistiske bevegelsen 'Bruderhof', skriver følgende i sin bok om Bergprekenen:

'Saltets natur er å være salt eller å være ingenting. Saltets essens er handling. I seg selv har det ingen hensikt. Salt tjener en hensikt. En hver som mottar Guds liv og griper den fremtiden som finnes i Jesus har tatt på seg saltets karakter'. (Eberhard Arnold: Salt and Light. Talks and Writings on the Sermon on the Mount. Plough Publishing House, 1986, side 13)

Senere - i det samme kapitlet - skriver Eberhard Arnold:

'Salt kan bare ha kraft så lenge det er annerledes ...' (s.15)

Med det mener Eberhard Arnold at om kristne skal ha påvirkningskraft i det samfunnet menigheten er plantet i, må saltet representere en motkultur, verdier som er annerledes enn det samfunnet menigheten er plantet i. Foruten dette saltet vil dette samfunnet være i en forråtnelsesprosess. Saltet hindrer forråtnelsen. Det er det samme Jesus sier:

'Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten å kastes ut og tråkkes ned av menneskene'. (Matt 5,13b)

Hvis Rikets barn blir som denne verdens barn skjer dette: Saltet mister sin kraft, og 'det duger ikke lenger til noe'. Det har ingen påvirkningskraft lenger. Rikets barn er ikke lenger en motkultur, men er blitt oppslukt av tidens krav og tidsånden. Det interessante er at verdens barn ikke har respekt for mennesker som ikke våger å stå for noe, og bli stående om det koster, og 'tråkker ned' de som ikke lenger representerer 'salt og lys'.

(fortsettes)

Mordforsøk mot argentinsk baptistpastor

Christian Solidarity Wordwide ber nå om full granskning av det som skjedde i forbindelse med drapsforsøket mot den argentinske baptistpastoren, Marcelo Nieva (bildet), fra Rio Tercero i Cordoba provinsen i Argentina. Menneskerettighetsorganisasjonen vil også arbeide for at de skyldige stilles for retten.

Pastor Nieva, som leder baptistmenigheten i Pueblo Grande, og som arbeider med ofre for vold i hjemmet, sex-trafficking og narkomane, ble skutt mot gjentatte ganger mens han kjøre gjennom Rio Tercero sammen med Daniel Carreno, som er medlem av menigheten. Det var et under at de ikke ble såret. Drapsforsøket fant sted 21.oktober.

Baptistledere i Argentina er bekymret. De ser drapsforsøket på pastor Nieva som et siste og mest alvorlige hendelsen i en lang rekke av trusler og voldshandlinger mot baptister i landet. I en felles uttalelse fra Den argentinsk evangelikale baptistunionen og Sammenslutningen av evangelikale baptistmenigheter i Cordoba provinsen, hevder de at mennesker ansvarlige for narkotikahandelen har infiltrert politiet i Cordoba og at drapsforsøket på pastor Nieva er en direkte hevnaksjon fordi pastor Nieva ved en tidligere anledning har anklaget nettopp politiet og anmeldt utro politimenn til den føderale retten i Cordoba.

Dr Alejandro Zeverin Escribano, som er advokaten som representerer pastor Marcelo Nieva, forteller at den føderale retten i Cordoba nå har gitt ordre om at føderale vakter skal beskytte pastor Nieva og menighetsbygget døgnkontinuerlig.

Pastor Marcelo Nieva nasjonal og internasjonal støtte når korrupte politikere i Cordoba forsøkte å stemple baptistmenigheten i Pueblo Grande som en sekt og dermed få den forbudt. Ledere for ulike kirkesamfunn i Argentina sto da opp for pastor Nieva og understreket at baptistmenigheten i Pueblo Grande tilhører et kirkesamfunn med mer enn 105 år lang historie i landet.

Argentina er et i alt overveiende romersk-katolsk land, men antallet evangelikale kristne har eksplodert de siste tiårene. I 1980 var antallet evangelikale kristne under en million. Nå finnes det mer enn 3,7 millioner evangelikale kristne i landet.

La oss huske pastor Nieva og alle de andre uredde pastorene i landet som hjelper ofrene for narkotika- og sexhandel.

Tilbedelsen som kommer ut av dine mørkeste dager

Noe jeg leste i går har utfordret meg veldig.

Det er Rick Warren som gir oss del i en djup innsikt:

'Dine mest djuptgripende og intime opplevelser av tilbedelse vil trolig være på dine mørkeste dager  - når ditt hjerte er knust, når du føler deg forlatt, når det ikke finnes flere alternativer igjen, når smertene er store - og du vender deg til Gud alene. Mine livserfaringer sier: Amen'.

Rick Warren burde være den rette til å si akkurat dette. Hans sønns selvmord førte ham inn i intens smerte, sorg og savn.

Apostelen Paulus skriver ved en anledning noe som har fulgt meg lenge, og som også er blitt min lengsel og mitt håp:

'Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø.' (Fil 1,20)

Bønn slår sprekker i den nord-koreanske muren

Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men det skrives mye om Nord-Korea, i sekulære medier for tiden. Mer enn på lenge.

Og det som skrives handler oftere og oftere om at diktaturet er i ferd med å slå sprekker.

Jeg tror det har sammenheng med dette: Det har vært økt bønnefokus mot landet de siste 10 årene. Jeg mener å huske at det var i 2004 at Åpne Dører satte i gang sin bønnekampanje: Be for Nord-Korea. Åpne Dørers bønneoffensiv dro også andre med seg, slik at det har vært et mye større bønnetrykk for å be for Nord-Koreas forfulgte kirke enn på mange år. Nå begynner vi å se bønnesvaret.

Internasjonale medier har vært mye opptatt av hva som har skjedd med landets diktator, Kim Jong-un. Som kjent har han ikke vist seg offentlig på seks uker, og det vakte stor oppmerksomhet når Kim Jong-un uteble fra en stor feiring av Nord-Koreas arbeiderparti. Vi snakker tross alt om 69 års dagen til landets eneste parti, og hvor det er svært viktig at mannen som holder landet i et jerngrep, viser at han er den øverste lederen.

Spekulasjonene rundt Kim Jong-uns forsvinning er naturlig nok mange. Siden de siste bildene av Kim Jong-un fra det offisielle nord-koreanske nyhetsbyrået, og også internasjonale medier, viser at diktatoren går med stokk, hevdes det at Kim Jong-un er syk. Den sør-koreanske etterretningstjenesten mener å vite at Kim Jong-un er behandlet av en utenlandsk lege, og denne skal ha fjernet en cyste fra Kim Jong-uns høyre ankel. Dette skal dreie seg om en sjelden sykdomstilstand som gir sterke smerter. Det skal være fare for tilbakefall på grunn av Kim Jong-uns overvekt. Nord-Koreas diktator skal også lide av diabetes og høyt blodtrykk.

Noe uvanlig fant også sted i Nord-Korea mot slutten av september. Da skal nord-koreansk stats-fjernsyn ha gitt opplysninger om at Kim Jong-un 'led av ubehag'. Det har aldri tidligere skjedd at den statlige fjernsynskanalen har gitt opplysninger om helsen til den enhver tid sittende statsleder. De tre som har ledet landet siden 1945 har vært guddommeliggjort, og kan dermed ikke bli syke. Landets FN ambassadør avviste derimot 3. oktober at statslederen skulle være syk, og kalte det 'bare rykter'.

Nord-Koreas kristne
Ca 50.000 av Nord-Koreas kristne befinner seg i konsentrasjonsleire. I en nylig publisert artikkel i nettavisen The Vox, en av de mest hurtigvoksende nettavisene i USA for tiden, hevdes det at Nord-Koreas GUlag-leire er et skrekk-regime 'uten noen parallell i nåtids-historien', og at regimet i Nord-Korea er det verste eksemplet på brudd på menneskerettighetene.

Leser du engelsk finner du oppslaget i The Vox her:

http://www.vox.com/2014/10/27/7073029/north-korea-gulags-prison-camps-explainer

Så langt det lar seg gjøre kommer jeg til å oppdatere bloggen jevnlig med nyheter fra Nord-Korea. Jeg håper med dette å kunne gi relevante opplysninger for den som vil be mer fokusert og målrettet for landet, for myndighetene, for de forfulgte.

I denne sammenhengen la oss ta med oss ordene fra Ord 21,1:

'Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøyer det dit han vil'.

La oss be for Kim Jong-un at hans hjerte kan bøyes, at han opplever syndenød og kommer til sannhets erkjennelse.

Den Hellige Ånd er både mild, ild og et stormvær

Den tredje personen i Guddommen, Den Hellige Ånd, blir av og til sammenlignet med en 'gentleman'.

Det er ikke noe feil med det bildet. Ånden har en varhet ved seg.

Men dette er bare en side ved Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd er også som ild og som 'et veldig stormvær' (Apg 2,2)

Av og til kommer Den Hellige Ånd på en slik måte at Han 'skjærer like inn til hjertet', slik det skjedde på pinsefestens dag i Jerusalem. Når apostelen Peter har forkynt Guds ord, leser vi: 'Men da de hørte dette stakk det dem i hjertet ...' (Ap 2,37)

Det kjennes. Syndenød er noe som er virkelig. Som smerte. Vi vil føle disse djupe kuttene i hjertet vårt, når Ånden overbeviser oss om 'min synd'. Når dette skjer i ens eget liv, eller det skjer i våre gudstjenester, kan det føre til at tårene og gråten kommer. Det må vi ikke være redd for. Det er fare på ferde når våre gudstjenester blir så sterile at vi blir ille berørt om noen gråter etter å ha kommet i syndenød og syndserkjennelse.

Likevel - Den Hellige Ånd gjør mer bak ryggen din, enn foran øynene dine. Det skjer ting på djupet med oss som vi ikke vil forstå før vi er hjemme hos Gud.

En annen side ved dette, som opptar meg, er den tilstand vårt hjerte befinner seg i.

Jesus siterer en av profetene som gjengir disse ordene fra Gud: 'Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg'.

Er hjertet vårt mykt? Er det mulig at Gud kan så noe der som kan spire?

Hvis ikke vil Den Hellige Ånd bearbeide vårt hjerte, om vi inviterer Ham til å gjøre det. Hvis hjertet vårt er hardt, vil ingen ting kunne bli plantet, eller vannet, og livene våre endres ikke. Men Den Hellige Ånd kan bearbeide hjertet vårt. Det er smertefullt, det kan ta tid. Bare Den Hellige Ånd vet hvor lenge.

Ikke minst bruker Den Hellige Ånd det ordet som Han har innblest:

'For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertes tanker og råd'. (Hebr 4,12)

Legg merke til hva som står: DØMMER hjertes tanker og råd.

Når troen blir for åndelig

R. Loren Sandford (bildet), senior pastor for New Song Church i Denver, og en anerkjent profetisk røst i USA, skriver noe på en Facebook status her om dagen, som understreker noe jeg selv har tenkt mye på den siste tiden.

R. Loren Sandford, som er sønn til Paula og John Sandford, henviste til samlivsbruddet mellom grunnleggerne av den kristne TV-kanalen God-TV, Rory og Wendy Alec.

I forbindelse med dette samlivsbruddet er det i utgangspunktet en ganske så besynderlig historie som fortelles, men den er dessverre ganske symptomatisk for enkelte miljøer.

Den offentlige historien som Wendy Alec forteller er som følger: Ektemannen skal ha møtt kvinnen han nå har forlatt Wendy til fordel for, i forbindelse med en plateinnspilling. Denne kvinnen skal ha fått det for seg at hun hadde hørt en stemme som fortalte henne at Gud hadde utpekt Rory Alec som en mann Gud hadde utvalgt for henne!

Og det enda Rory var gift.

Så skriver Sandford:

'Dette er den type vrangforestillinger som skapes når det er en for stor vektlegging på erfaringer og følelser på bekostning en solid forankring i Guds Ord. Det er på tide den karismatiske kristne verden får en djup kjærlighet til Skriften og en beslutning om å vandre etter den uforanderlige Guds råd. Så kanskje vi kan unngå noen av disse skandalene'.

Enkelte kristne taler ofte og mye om at 'Ånden' har vist dem både det ene og det andre. Det gjelder alt fra nokså spesielle åpenbaringer av bibelvers de har lest, og som gjerne tas helt ut av sin sammenheng, eller brukes til å forsvare teologiske standpunkt som er fremmede for klassisk kristen trosoverbevisning til åpenbaringer som ikke tåler å bli prøvd på Guds ord.

Enkelte mener at Den Hellige Ånd kan tale en ting til en person, og noe ganske annet til en annen person, men ikke noe sted finner vi i Den Hellige Skrift finner vi at Den Hellige Ånd motsier seg selv. Tvert imot. Alt det Den Hellige Ånd taler er i fullkommen harmoni.

Men det er nok ikke 'Ånden' med stor 'Å' som taler dette, men 'ånden' med liten 'å'. Det vil si det er kommer fra en selv, og ikke fra Gud.

Å påstå at Gud skal ha talt om at en annens ektefelle er ens fremtidige ektemann og at vedkommende må skille seg for å kunne gifte seg på nytt med den Gud har utkåret, er absurd. Likevel biter altså noen på en så absurd løgn. Utrolig nok.

Men dette hadde aldri skjedd om Bibelen er ens eneste autoritet hva angår liv og lære. Da ville man bøye seg for Den Hellige Skrift, ikke for hva en måtte føle og tro til en hver tid. Troen bygger ikke på følelser.

Det er ikke for ingenting at Guds ord forteller oss:

'Forakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast på det gode'. (1.Tess 5,20-21)

Vi bør også huske på at Den Hellige Ånd ALDRI drar oppmerksomheten mot seg selv, men ALLTID peker på Sønnen, på Jesus. Derfor bør man være på vakt mot mennesker som forteller om alt det Gud gjør gjennom dem, alle undre og tegn som skjer gjennom dem og om alle menneskene som blir frelst gjennom deres tjeneste.

Den svenske hellighetsforkynneren fra det 1800-århundre, Emil Gustafsson, sa ved en anledning følgende:

'Den som har mye å si om seg selv, har aldri sett Gud'.

Det er noe å tenke på.

SISTE: 4000 kristne fra Mosul fant tilfluktssted i Jordan

4000 kristne fra Mosul i Irak har de siste tre månedene funnet et midlertidig tilfluktssted i Jordan.

Det er The New York Times som melder dette i sin nettutgave søndag.

Tilsammen har over 100.000 kristne flyktet fra sine hjem i de sentrale og nordlige Irak. Mens Jordan, Libanon og andre områder av Midt-Østen kan tjene som midlertidige oppholdssteder, er det mange eksperter som mener vi nå er vitne til det endelige exodus for kristne fra hele dette området av verden. Fra land og områder som har 2000 årig kristen historie.

The New York Times har i et stort oppslag satt ansikter på denne katastrofen. De har møtt 50 kristne som har funnet ly i Hl.Efraim syrisk ortodokse kirke i Amman. Flere av de kan fortelle at de oppholdt seg i Mosul så lenge det lot seg gjøre. Det var det siste alternativet å måtte flykte fra den byen de elsker, hvor de har hatt sine hjem i uminnelige generasjoner. Men nå måtte de. Det sto om livet.

La oss huske våre trossøsken i våre forbønner - daglig. De trenger det.

Leser du engelsk finner du reportasjen i The New York Times, her:

http://www.nytimes.com/2014/10/27/world/middleeast/for-mosuls-christians-a-shelter-in-jordan.html?_r=0

Gud er lys

'Gud er lys, og det er intet mørke i ham'. (1.Joh 1,5)

Mens vår Herre Jesus i Johannesevangeliet åpenbares blant menneskene som nåde og sannhet, så oppdager vi her i brevene den samme Herre i livet med Faderen som lys og kjærlighet.

Det som var sannhet i evangeliet er lys i brevene, det som var nåde i evangeliet er kjærlighet i brevene. Hvorfor er det slik? Fordi lyset hos Gud, når det bringes til mennesker, blir til sannhet, fordi kjærlighet hos Gud, når den kommer mennesker til gode, blir til nåde. Sannhet og nåde her hos oss, lys og kjærlighet der hos Gud.                                

Derfor er det at nåden alltid står i fare for å bli misbrukt, og sannheten står i fare for å mishandles. Mennesker har vendt seg til disse ting for å bruke dem til sine egne formål. Men Gud er lys og Gud er kjærlighet, og du kan ikke klatre opp til Ham og røre ved det. Det kan ikke misbrukes. 

Så for å gjenopprette det som har gått tapt, er det ikke noe nytt Johannes tilbyr oss. Han bringer oss tilbake til tronen, og der vi på nytt stilt overfor Den Opprinnelige. For det er bare ved å vende tilbake til Kilden at vi kan gjenoppdage de første og grunnleggende ting'.

Watchman Nee (bildet), kinesisk husmenighetsleder, som satt 20 år i fengsel på grunn av sin tro.

Misjonsmetodene til Paulus - eller våre? Del 3

Her følger tredje og siste del av sammendraget i undervisningen til Roland Allen. Første del ble publisert tirsdag 21. oktober, andre del den 24.oktober:

7. Dåp og ordinasjon for lederskap
Det lokale fellesskapet har noe det skulle ha sagt når det gjelder å teste kandidatene både når det gjelder dåp og valg av eldste. Eldste velges blant medlemmene av menigheten.

8. Økonomi
Hans økonomiske politikk var en del av hans arbeidsmetode:

* Han søkte ikke økonomisk hjelp for seg selv og mottok heller ikke penger fra de han preket for. (Apg 18,3;20,33-35;1.Kor 9,3-18;1.Tess 2,8;2.Tess 3,7-8)

* Enkelte ganger mottok han støtte fra andre menigheter. (Apg 18,4-5;Fil 4,14-18;2.Kor 11,7-9)

* Han administrerte ikke lokalmenighetens økonomi.

9. Autoritet og disiplin
Paulus hersket ikke over de nye menighetene, men tjente dem og appellerte til dem ut fra den åndelige autoriteten som var ham gitt. Han overlot ansvaret med å disiplinere til den lokale menigheten. (1.Kor 5.1-5;2.Tess 3,11-15) De lokale menighetene var selvstyrte.

10. Enhet
Paulus' forståelse av enhet var åndelig, det viktige var at den åndelige enheten fikk et uttrykk:

* den kunne ikke uttrykkes likt alle steder
* den kunne ikke unngå å fremstå i vital enighet
* den kunne ikke påtvinges gjennom tvang
* den måtte komme til uttrykk i ytre enhet

Den måten Paulus skapte enhet på:

* Paulus avviste å overføre Loven og skikkene til kirken i Judea til de fire provinsene

* Han avviste å sette opp en sentral administrasjon med en autoritet som hele kirken skulle underordne seg.

Måten Paulus underviste om enhet på:

* Han underviste om enhet ved å ta den for gitt
* Han brukte til fulle sin posisjon som mellomledd mellom jøde og greker.
* Han opprettholdt enhet ved å initiere og oppmuntre gjensidig kjærlige handlinger.
* Han oppfordret til en konstant bevegelse av kommunikasjon mellom kirkene.

Gud - Du er nok!

Min bønn i dag er denne:

'Kjære Gud, forandre mitt hjerte
slik at jeg i hver storm
kan si:

Du er nok!'

Det er en bønn i tråd med deg salmisten Afaf ber:

'Men jeg blir alltid hos deg,
du har grepet min høyre hånd.
Du leder meg ved ditt råd,
og deretter tar du meg opp i herlighet.
Hvem har jeg ellers i himmelen?
Når jeg bare har deg,
begjærer jeg ikke noe på jorden'.
(Salme 73,23-25)

Libanesiske kristne trosser smertefulle opplevelser for å hjelpe syriske kristne

Her er dagens gladmelding! Krisen i Syria fortsetter med uforminsket styrke. Hundrevis av mennesker blir drept hver eneste måned, og familier og lokalsamfunn over Syria blir systematisk ødelagt. Midt oppe i all denne elendigheten finnes det lyspunkter.

De kristne arabiske menighetene spiller her en sentral, ja, helt avgjørende rolle. Det arabisk-teologiske seminaret, sammen med Det libanesiske selskapet for utdannelse og sosial utvikling, som begge deler er en del av Den libanesiske baptistunionens arbeid, har bestemt seg for å respondere på den humanitære krisen. I og med at dette er et menighetsbasert arbeid, arbeider nå de nå med å sette lokale menigheter i Libanon og Syria i stand til å ut utenfor deres komfort-sone og sosiale grenser for å nå dem som er i så stort behov av hjelp.

At libanesiske kristne skulle gjøre så stor innsats for å nå hjelpetrengende i Syria er et stort under i seg selv. For vi må ikke glemme historien: Syria okkuperte nemlig Libanon i 20 år og hver eneste libanesiske familie kan fortelle historier om hvordan deres hjem er blitt ødelagt, familiemedlemmer drept, fengslet og torturert, og hvordan deres eget land er blitt systematisk ødelagt.

Beslutningen som ble tatt om å hjelpe syrerne er derfor også historien om hvordan evangeliet er med på å bringe forsoning og skape fred. Dette er å gå mot strømmen i en kultur som handler om hevn og drap, og er ikke lett. I en forsamling forlot 85 prosent av medlemmene menigheten når menighetens pastor fremmet forslaget om å hjelpe de syriske flyktningene.

Men noen våger, og de protestantiske menighetene inne i Syria, åpner sine dører slik at de kan motta hjelpen fra de libanesiske baptistene.

La oss huske dette svært viktige arbeidet i våre forbønner. Vi har fått forsoningens budskap, som skal leves ut i praksis. La oss be for våre libanesiske venner som synes det er vanskelig å tilgi.

Foto: Syriske barn får hjelp med skolearbeidet i en lokal menighet i Akkar/The Institute of Middle East Studies.

Forakt ikke den som gjør ondt

'Dersom vi våger å se våre egne synder, vil vi ikke se vår nestes.

Om man hadde et dødt menneske hjemme hos seg selv, ville det være galskap å forlate det for å gå for å gråte over en som var død hos naboen. Å dø fra sin neste, betyr å bære sine egne synder og ikke bry seg om alle andre og lure på hvem som er god og hvem som er ond.

Gjør ikke ondt mot noen, tenk ikke ondt om noen i ditt hjerte, forakt ikke den som gjør ondt, tro ikke på den som gjør ondt mot sin neste, gled deg ikke med den som gjør ondt mot sin neste. Baktal ingen, men si: Gud kjenner hver enkelt.

Vær ikke enig med en som baktaler, la deg ikke more av hans sladder, men avsky ikke den som baktaler sin neste. Det er det som menes med ikke å dømme. Bær ikke nag mot noen og la ikke fiendskap få makt over ditt hjerte. Du skal ikke hate den som lever i uvennskap med sin neste. Det er dette som er fred. Trøst deg med dette: Strevet varer en kort tid, men hvilen varer i evighet ved Guds ords nåde'.

Abba Moses, 300-tallet.

Tiden er inne for å gjenreise bots- og bededagen som en nasjonal bots- og bededag for alle landets menigheter!

Jeg kan ikke forstå annet enn at et av de største behovene i norsk kristenhet for tiden er å gjenreise 'bots- og bededagen'!

Bots- og bededagen har sine røtter i Middelalderen. Det var vanlig å utrope spesielle dager for bot og bønn i forbindelse med ulykker, krig, pest og uår.

Reformasjonen kvittet seg med dette, og kastet barnet ut med badevannet. Heldigvis er selve bots- og bededagen blitt gjeninnført - eller 'bots- og bønnedagen' som den heter etter liturgirevisjonen fra 2011.

Den nåværende 'bots-og bededagen' ble lovfestet ved kongelig resolusjon i 1686. Den gangen ble den plassert på 4. søndag etter påske. I 1915 ble den byttet til fredag for Allehelgensdag og i 1950 til siste søndag i oktober.

Spørsmålet er bare om noen menigheter i det hele tatt virkelig bruker denne dagen som en bots- og bededag? Dagen markeres sikkert i Den norske kirkes menigheter, siden dette er en del av den liturgiske kalenderen, men hvor mange baptistmenigheter, pinsemenigheter, frie venner, metodister eller for den saks skyld, frie lutherske menigheter, har bots- og bededag i dag? En bad for syndsbekjennelse, bønn om vekkelse, omvendelse? For Norge. For byen hvor vi bor? For våre menigheter?

Nå sitter ikke jeg med noen oversikt, men jeg har på følelsen av at det ikke er mange. Jeg var til stede på gudstjenesten i et av landets større pinsemenigheter i dag. Så vidt jeg fikk med meg ble ikke dagen nevnt med et ord. Jeg nevner det bare, det er ikke ment som noen kritikk av denne menigheten. Bare at jeg registrerer at dagen ikke finnes med i vår bevissthet. Den eneste menigheten jeg kjenner til som holder 'bededags-stevne' i dag er Den frie evangeliske menigheten i Møllegata. De har holdt slike 'bededagsstevner' i en årrekke.

I Israel ble det holdt spesielle faste- og bønnedager. Vi finner eksempel på dette blant annet i Nehemja boken. Vi kan lese om dette i Neh 9,1-2:

'Den tjuefjerde dagen i den samme måneden samlet Israels barn seg og holdt faste, kledd i sekk og med jord strødd på hodet. Og Israels ætt skilte seg fra alle fremmede og sto så fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger'.

Legg merke til at det ikke bare var deres egne synder de bekjente. Det er en stadig debatt rundt spørsmålet om vi kan bekjenne andres synder, men det kan vi. Bibelen gir en rekke eksempler på dette. Som her: de bekjente fedrenes synder.

Et nøkkelord i denne sammenhengen er 2.Krøn 7,13-14:

'Når jeg (Gud) lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og jeg befaler gresshoppene å fortære landet og når jeg sender pest iblant mitt folk, og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land'.

Igjen snakkes det om en omvendelse og syndsbekjennelse på vegne av hele folket. Ikke bare for ens egne synder.

Hvem skal omvende seg? Guds eget folk! Det er vi som gjør bot på vegne av landet.

Hvem vil stå sammen med meg for å be om at bots- og bededagen blir gjenreist som en nasjonal bots- og bededag i Norge? Gi gjerne lyd fra deg. Vi er noen som arbeider med dette med tanke på 2015.

Be - i dag når ukrainerne går til valg

I dag går ukrainerne til valgurnene, men vil et valg, men vil et valg føre til at den overopphetede krisen blir løst?

Øst i landet raser krigen. Til tross for våpenhvilen som ble inngått i september, har ikke de harde kampene mellom de russiske separatistene og den ukrainske hæren opphørt. Og det er ingen tegn til at de skal gjøre det heller. Fortvilelsen blant sivilbefolkningen er stor, det samme er redselen. Og krigstraumene. Mange liv er gått tapt.

2014 tegner seg til å bli et svært mørkt kapittel i landets moderne historie. Det startet allerede høsten 2013 når tusenvis av mennesker samlet seg i et folkeoppgjør mot det korrupte regimet til president Viktor Janukovitsj. Som kjent ville ikke Janukovitsj undertegne en samarbeidsavtale med EU. Han ville derimot knytte sterkere bånd til Russland.

Kristen nådde toppen i februar når mer enn 100 mennesker ble drept i forbindelse med demonstrasjoner mot regimet i Kiev. Det førte til at Viktor Janukovitsj måtte trekke seg. Men det roet seg ikke på noen som helst måte etter dette.

Konflikten ble trappet opp. Under dramatiske forhold ble Krim invadert av russiske soldater og annektert, og denne våren brøt det ut kamper mellom pro-russiske separatister og ukrainske styrker. Hittil er 3.700 mennesker drept i de regelrette krigshandlingene i den østlige delen av landet.

Ved flere anledninger har jeg på denne bloggen dokumentert at det pågår en sterk forfølgelse av evangelikale kristne i kjølvannet av krigen. Evangelikale kristne er blitt dratt ut av sine menighetsbygg og henrettet. Menighetsbygg og bibelskoler er konfiskert. Enkelte av dem er omgjort til militærforlegninger for de pro-russiske separatistene, andre omgjort til gudstjenestelokaler for Den russisk-ortodokse kirken. Det er et tydelig samrøre mellom Den russisk-ortodokse kirke og de russiske-separatistene.

I mai gikk ukrainerne til valg av ny president etter Janukovitsj. Den pro-vestlige Petro Porosjenko ble valgt. Han håper selvsagt at valget i dag vil befeste hans stilling. Porosjenko håper at hans fløy skal kunne danne en regjeringen sammen med Folkefronten. Statsminister Arsenij Jarsjenko står i spissen for dette partiet. Vinner de frem finnes det dermed et pro-europeisk flertall i Ukraina.

Men det er ikke bare krigen i den østlige delen av landet som skaper problemer. Den økonomiske situasjonen er katastrofal. Regjeringen anslår at økonomien krymper med ni prosent i år, og landet har allerede vært i resesjon i to år.

Og nå nærmer vinteren seg med stormskritt. Den skaper virkelig hodebry på grunn av gasskonflikten med Russland.

Forbønn
Som du skjønner er det mye å gripe tak i for deg som vil stå sammen med våre ukrainske trosfeller og be for landet. Bønnebevegelsen i Ukraina er sterk. Under hele konflikten har ukrainske kristne vært samlet til bønn. I sine menighetslokaler - men ikke bare der - de har også tydd til gatene. I egne bønnetelt og knelende på store offentlige plasser.

De har virkelig vært et stort forbilde for oss her i Vest. Når gjorde vi noe lignende ved et stortingsvalg eller et fylkes- og kommunevalg?

Bønneaksjoner pågår kontinuerlig. En av dem har vart i mer enn 230 dager!

Spør du ukrainske kristne hva de ønsker av oss så får du ett svar: Be! Be for Ukraina! Det skal vi bruke denne søndagen til, alle vi som ber.

Vekkelsen Amerika ikke trenger. Del 3

Her tredje og siste del av artikkelen til professor Howard Snyder, om vekkelsen Amerika IKKE trenger:

5. En vekkelse som mangler en visjon for Guds rike og for skapelsens helbredelse
Vi vet ikke hvor en genuin Jesus-sentrert oppvåkning vil ta veien. Men vi vet dette: Den vil lede oss tilbake til Jesus Kristus og til Hans sentrale fokus og lidenskap: Guds rike! Den vil bevege seg i retning av 'alle ting' i Ef 1,10 og lignende skriftsteder. Den vil lede til shalom, Guds vilje på jorden som i himmelen, skapningen helbredet.

Snakker jeg her om en forutbestemt slutt? Nei, Gud er full av overraskelser og mysterier. Men vi har Guds forunderlige bibelske løfter. I prinsippet vet vi hvordan Guds rike er, fordi vi har tydelige bilder av dette i Jesaja, Åpenbaringen, og i andre bibelske bøker. Og mest av alt fordi vi ser Jesus, som oppstått Herre og Konge.

Nei, ingen ny stor oppvåkning vil bringe Riket i sin fylde noe mer enn de tidligere har gjort, men den vil endre historien og livskursen og gjøre kirken (de som er åpne for Ånden) bevisste på Guds rike.

For de som ikke liker dette 'Guds rike språket' så finnes det alternative talemåter i Bibelen: Guds økonomi, et helbredet skaperverk, alle ting forsonet, strømmer av levende vann, shalom og andre. Alle peker i samme retning.

En bønn:
Å, Herre, send en stor oppvåkning. Å, hellige Ånd, berør, overbevis og alarmer de kristnes hjerter. Å, Jesus, kom og vis din levende kraft og sannhet. Hellige Far, ryst nok en gang himmelen og jorden. Skrangle med de døde bein og bring nytt liv. Om dette ber jeg i Jesu navn.

Guds fravær og nærvær

Guds fravær og Hans nærvær. Livet veksler mellom disse ytterpunktene. Om dette har Wilfrid Stinissen noe å lære oss:

'Matteus forteller at etter at Jesus hadde gitt mat til folkemengden, forlater Han både folket og disiplene (Matt 14,22-23). Han trekker seg tilbake. Jesus viser seg og forsvinner. Han gir seg til kjenne og skjuler seg etterpå. Det ser ut til å være typisk for Guds pedagogikk at Han stadig lar lys gå over i mørke og mørke over i lys. Gud dypper deg i et varmt bad, men før du har fått tid til riktig å nyte det varme vannet, trekker Gud deg opp og dypper deg i et kaldt bad.

Veksling mellom varmt og kaldt stimulerer blodomløpet. Slik stimulerer Gud ditt åndelige blodomløp. 'Slå deg ikke til ro', sier han. 'Tro ikke at du kjenner meg helt og holdent fordi du har sett noe av meg. Det er mer å oppdage, mer å elske'.

Evangeliene nevner ofte at Jesus drar over til den andre siden av sjøen. Det er ikke bare en topografisk detalj. Jesus trekker seg unna, Han forlater menneskene, for at deres lengsel etter Ham skal øke og for at de dermed skal forberedes til et nytt møte med Ham.

Denne vekslingen mellom nærvær og fravær er naturlig og riktig, den inngår i Guds oppdragelse av deg og får deg til å vokse. Hvis du kunne forstå dette, da ville du ikke så lett få panikk. Og mye av det du synes gåtefullt i livet, ville bli klart.

Natten blir meningsfull når du vet at den forbereder daggryet.

Kilde: I Guds tid. Verbum forlag 1994, side 322.

Bevæpnede ortodokse prester konfiskerte menighetslokale til protestanter

Peter Dudnik, hovedlederen for menigheten Gode Nyheter i Slavjansk i Ukraina, er sikker i sin sak: De russiske separatistene utgjør en svært alvorlig trussel mot evangelikale kristne i det østlige Russland.

Det sier en i et eksklusivt intervju med den amerikanske TV-stasjonen CBN News. Dermed bekrefter han det mange andre evangelikale pastorer sier, og som jeg har skrevet om en rekke ganger her på bloggen.

Og pastor Dudnik burde vite hva han snakker om. 12.april tok russiske separatister kontrollen over Slavjansk, og få dager etter dette dukket bevæpnede og maskerte russiske separatister opp for å konfiskere menighetsbygget hvor han tjener som pastor. De russiske separatistene var ikke alene. De hadde med seg to russisk-ortodokse prester, den ene av dem bevæpnet med et gevær.

De to russisk ortodokse prestene gjorde så krav på menighetsbygget, og fortalte at de heretter ville bruke det til å holde sine gudstjenester der!

Pastor Dudnik forteller i intervjuet med CBN News at han han nylig kom over et videoklipp som er tatt opp fra baksiden av menighetsbygget. Der står det to russiske tanks. Mens det blir gitt ordre om at tanksene retter skytset mot ukrainske stillinger, ser man to ortodokse prester stå ved siden av og fremsier bønner.

CBN News ønsket å få en kommentar fra Den russisk ortodokse kirke for å få deres versjon av det det som skjer. Reportasjeteamet kom i kontakt med to av de ledende prestene i Slavjansk. En av dem, fader Nikolaij Famenko (bildet), ba reportasjeteamet gjentatte ganger om å skru av kameraet. Han ønsket ikke å gi noen kommentarer. Etter først å ha forsøkt å konfiskere reportasjeteamets mikrofoner, gikk han med på å gi en kommentar. Den var kort: 'Anklagene mot Den russisk-ortodokse kirken er 100 prosent falske'.

En reise jorda rundt førte ham tilbake til utgangspunktet - et møte med Jesus endret livet radikalt

Etternavnet høres unektelig norsk ut - Storbakken. Jason Storbakken. Jeg har ikke klart å bringe på det ene om det forholder seg. Historien jeg er i ferd med å gjenfortelle handler om en ung mann som har prøvd ut det meste - før han kom til tro på Jesus, og fikk livet snudd opp ned.

Grunnen til at jeg tror han ikke har norske aner, er at hans etterkommere var anabaptister - og, det har ikke vært noen nordmenn blant dem, før i de senere år. I dag er han medstifter sammen med kona, Vonetta, av Radical Living Christian Community i Brooklyn, New York, og så er han leder for The Browery Mission - et arbeid blant hjemløse. Det er herfra bildet er tatt, og viser Jason Storbakken som forkynner evangeliet.

Søken etter sannheten har tatt Jason Storbakken på en reise jorden rundt. Det hendte han oppsøkte kirker. Fra sin bestefar hørte han historier om martyrene fra Døperbevegelsen, før bestefaren forlot sine anabaptistiske røtter hos Hutterianerne og Mennonite Brethren, og ble baptist.

Storbakken la ut på landeveien. Han søkte etter sannheten i meditasjon, mystisisme og marihuana. Reisen tok ham verden rundt, og han søkte blant Hare Krishna, muslimer, buddhister, hinduer, rastafarianere, før han råkte på en gatepredikant i tunnelbanen i New York som nådde inn til ham når han snakket om at menigheten ikke var en bygning, men mennesker. Gjennom dette ble han kjent med Jesus. En mennonite onkel døpte han mens han var i India.

Lesningen av Bibelen gjorde at Jason Storbakken oppdaget Guds hjerte for de fattige og undertrykte. Det gav ham sult og tørst etter å finne tilbake til originalutgaven av kristendommen, til urkristendommen. Storbakken ville leve ut evangeliet i praksis. Dermed startet han og kona en kommunitet for å leve i pakt med Bergprekenen.

Jason Storbakken har kommet hjem. Han har funnet tilbake til slektens anabaptistiske røtter. Slikt blir det bok av. Jeg skal ved en senere anledning få komme tilbake til den, og til kommuniteten Jason Storbakken lever i.

Mamma Maggie tilbake til Norge - stor møteserie i november

Hun gjorde et stekt inntrykk, Mamma Maggie, av mange kalt 'Midt-Østens Mor Teresa', siste gangen hun var på besøk i Norge. Nå kommer hun tilbake!

Mamma Maggie gjør en stor innsats blant de fattigste av de fattige i Kairo, Egypt. Hun er en uredd kristen, og har noe av den samme Kristus-likhet som Mor Teresa, var så preget av.

Det er Stefanusalliansen - tidligere Norsk Misjon i Øst - som inviterer til følgende møter:

Mandag 3. november: Storsalen, Oslo kl.19.00.

Tirsdag 4. november: Skien kirke, kl.18.00.

Onsdag 5. november: Bogafjell kirke i Sandnes kl.18.00

Torsdag 6. november: Stord kirke kl.19.00

Fredag 7. november: Skjold kirke (Bergen) kl.19.00.

Søndag 9.november: Skiptvet kirke kl.11.00
Samme dag: Bekkelaget kirke (Oslo) kl.19.00

I forbindelse med møtet i Storsalen i Oslo lanseres også biografien om Mamma Maggie, skrevet av Eyvind Skeie. Han preker også  i Skiptvet kirke søndag formiddag.

Misjonsmetodene til Paulus - eller våre? Del 2

Her følger andre del av sammendraget i undervisningen til Roland Allan (bildet) Første del ble publisert tirsdag 21. oktober:

4. Tegn og under som en del av forkynnelsen
Åndens kraft som gir seg utslag i tegn og under var viktig i misjonsarbeidet av flere årsaker: a) Miraklene fikk tilhørernes oppmerksomhet. b) Mirakler hadde en universell aksept som bevis på det guddommeliges inngripen. c) Miraklene var en god illustrasjon på den kristne tros innhold. d) miraklene understreket innholdet i frelsen (Apg 14,3 og 8-10;16,18;19,11-12;20,9-10 og Rom 15,18-20)

5. Forkynnelse av evangeliet - evangelisering
Måten Paulus preker på er veldig interessant. Hans holdning er full av sympati, mot, respekt, tillit og ydmykhet. Budskapet er enkelt og klart, og full av basisinnholdet i evangeliet. Budskapet er tilrettelagt for tilhørernes kunnskapsnivå og forståelse. (Apg 13,16-43;14,11-18 og 17,22-34).

6. Undervisning - menighetsplanting
Paulus trener og underviser de første som kommer til tro. Han grunnlegger selvstendige selvforsørgende menigheter. Han trener og velger ut ledere. Menighetene var ikke avhengige av det apostoliske teamet for lederskap. (Apg 14,21-23;15,36 og 16,40)

Paulus gav videre tradisjonen med å undervise til de nye menighetene, innholdet i evangeliet, de to sakramentene, Det gamle testamente og regler for det kristne livet.

Han forlot de nystartede menighetene ganske raskt. De som ble omvendte under hans tjeneste ble misjonærer. Menighetene ble selv-propaganderende. (1.Tess 1,7-8)

Det er fire ting som er nødvendige for å plante en menighet:

* Grunnleggende undervisning for tro og liv (1.Kor 4,17 og 15,1-4)
* To ordninger - dåp og Herrens måltid (Apg 16,14-15 og 32-34;1.Kor 1,14-17 og 11,23-26)
* Eldste - valgt innad i de nye menighetene (Apg 14,23)
* Skriftene (2.Tim 3,16-17)

(fortsettes)

Menigheter i California tvunget til å være med på å finansiere abort

De siste fire årene har president Obama og hans administrasjon forsikret amerikanerne om at de er sterke tilhengere av tros- og samvittighetsfrihet. Det fungerer ikke helt slik.

Nå har staten California innført nye regler som vil medføre at menigheter vil bli tvunget til å være med på å finansiere aborter.

California's Department of Managed Health Care har gitt ordre om at alle forsikringsordningene i staten må umiddelbart også dekke kostnadene ved frivillig abort. Forsikringsordningene skal nemlig dekke det som kalles 'basic health services' og det innebærer også muligheten til å kunne ta abort. De nye reglene trådte i kraft 22.august. Dette gjelder også forsikringer som tegnes av menigheter og som skal dekke deres forsikringsbehov. De må være med på å dekke utgiftene delstaten har ved å utføre disse fosterdrapene. Menighetene kan reservere seg mot å tegne forsikringer som dekker abort hvor kjemiske midler brukes for å avbryte svangerskapet, men ikke for aborter foretatt kirurgisk.

The Alliance Defending Freedom og Life Legal Defence Foundation innleverte 16. oktober en klage til det føderale Helsedepartementet på vegne av syv menigheter som er blitt tvunget til å gi forsikringsdekning for provoserte aborter.

Uredd ukrainsk bønneleder fyller 39 år i dag - har ledet bønn i 230 dager

I dag har jeg lyst til å hylle en spesiell mann på fødselsdagen hans.

I dag fyller Sergeij Kosyak (bildet) 39 år. Han er pastor fra Donetsk i Ukraina, og var mannen som tok initiativet til å samle kristne fra ulike kirkesamfunn til daglige bønnesamlinger i sentrum av Donetsk da voldshandlingene startet opp i det østlige Ukraina.

Dette 'bønne-maraton' har til nå vart i 230 dager. De som har deltatt har opplevd at bønneteltene de har satt opp har blitt revet ned av de russiske separatistene og bederne er blitt truet på livet. Men de har fortsatt. Det har de også gjort etter at pastor Sergeij Kosyak ble fysisk angrepet og kraftig mishandlet.

Sergeij Kosyak nekter å la seg skremme - han fortsetter å tjene de som er berørt av terroren.

Mer enn 10 ganger er han blitt truet på livet, og har av den grunn sett seg nødt til å forlate de områdene som er for farlige for ham. Han er en sann troshelt.

La oss be spesielt for ham på fødselsdagen hans og takke Gud for ham. La oss be for alle disse som kommer sammen for å be om at striden mellom Ukraina og Russland må opphøre, og at de to folkene kan leve i fredelig sameksistens.

På bildet ser vi pastor Sergeij be for et barn knelende på gata i Donetsk.

Anne Graham Lotz: Hvem vil stå opp mot ondskapen?

Anne Graham Lotz, datter til Billy Graham, er en uredd kristen. Nå sier hun tydelig fra om hva hun mener om det som skjer i Houston, Texas.  

Som kjent har borgermesteren krevd å få lese igjennom å godkjenne alle prekener som omhandler temaet homoseksualitet på forhånd. Borgermesteren i Houston lever selv i homofilt partnerskap.

I en artikkel publisert i går spør hun med utgangspunkt i Salme 94,16:

'Hvem reiser seg for meg mot de onde? Hvem stiller seg fram for meg mot den som gjør urett?'

'Hvis ikke menigheten våkner opp nå og blir stående for å kjempe, så finnes det ingen menighet lenger i Amerika. Dette er den røde linjen. Den er blitt overskredet. Når jeg leste om dette tenkte jeg umiddelbart: Dette er som hentet ut av min bok om Bonhoeffer'.

Slik ordla Eric Metaxas seg i en epost datert 18.oktober hvor også jeg var en del av de som fikk del i eposten. Han er forfatter av en Bonhoeffer biografi som har ligget på bestsellerlisten til New York Times. Biografien beskriver et heroiske standpunktet en pastor tok mot fremveksten av Det tredje riket i Nazi-Tyskland. Eric gav stemme til det raseri mange kjenner på overfor stevningene som borgermesteren i Houston har utferdiget mot fem pastorer i Houston.

Borgermester Parker har nemlig krevd at disse pastorene leverer fra seg sine private notater innenfor 17 ulike kategorier til borgermesterens kontor. Dette innebærer prekener, taler, notater fra telefonsamtaler og private samtaler som på noen som helst måte berører temaet homoseksualitet, borgermesteren selv, og byens vedtekter som omhandler transpersoner som bruker offentlige toaletter.

Disse stevningene var uten tvil utstedt for å skremme ikke bare de fem pastorene, men hver pastor i Houston og videre utover. Budskapet var krystallklart: Hvis du er imot det lesbiske, bifile. homofile, transseksuelle samfunnet og dets agenda på noen som helst måte, må du betale for det.

Eric oppfordret videre alle kristne ledere til å sende borgermesteren en Bibel. Og Guvernør Mike Huckabee oppfordret alle pastorer til å sende henne deres egne prekener. Så - jeg har også sendt et notat til Borgermester Annise Parker, og fortalt henne at Gud elsker henne, at jeg ber for henne, og bedt henne innstendig om å lese Bibelen som jeg la ved brevet mitt. Selv om jeg ikke er pastor, sendte jeg henne også talen jeg holdt ved Den nasjonale bønnedagen i Washington DC, hvor jeg kalte folket til å omvende seg fra sin synd og rope ut til Heerren - for nær er Herrens dag. Den kommer med ødeleggelse fra Den allmektige. (Joel 1,14-15)

Jeg er helt enig med Eric Metaxas. Den røde linjen er overskredet. Forfølgelsen av Guds folk har begynt. Som et svar på spørsmålet Herren stiller i Salme 94,16, vil jeg svare så tydelig jeg bare kan: Jeg vil.

Vil du?'

Hva holder på å skje i USA?
Saken i Houston, Texas, er ikke enestående. Bare dager etter at Idahos rettssystem vedtok å åpne for samkjønnede ekteskap er to pastorer truet med straff om de ikke går med på å vie homofile par. Ekteparet Evelyn og Donald Knapp er begge ordinerte pastorer og har ansvaret for Hitching Post Wedding Chapel i Coeur d'Alene i Idaho, som ligger i det nordvestre USA. Lokale myndigheter varslet fredag 18. oktober ekteparet om at de var pålagt å tilby vielser av homofile par, ikke bare hetrofile. Dette er i strid med ekteparets trosoverbevisning.

Likevel trues de med å bli straffet om de ikke lyder myndighetene.

Jeg er enig med Anne Graham Lotz: Forfølgelsen av Guds folk har begynt i USA. Når kommer den til Norge?

Bildet viser kristne i Houston som offentlig ber for sine pastorer.

Vekkelsen Amerika ikke trenger. Del 2

Her fortsetter artikkelen til professor Howard Snyder (bildet):

3. En vekkelse med et forutbestemt utfall
Når Jesus sender en genuin vekkelse som opphøyer Jesus, full av kraft og ånd (som jeg ber om), så vil den overraske oss. Den vil ryste forutsetninger vi legger til grunn, og skape problemer for vår agenda. Den vil endre livskursen, og kan legge karrierer i grus.

Hvis en vekkelse ikke overrasker oss, har vi begrenset Guds kraft med en ideologisk tvangstrøye som sier at Gud må arbeide på bestemte måter, og ikke kan benytte seg av andre. Da har vi bestemt oss på forhånd hva denne vekkelsen vil kunne oppnå.

Vi kan ikke forhåndsbestemme  slutten på en vekkelse noe mer enn vi kan forhåndsbestemme hvordan Jesus vil lede oss, hvis vi fullt og helt bestemte oss for å følge Ham.

4. En vekkelse om knytter fornyelse til amerikanisering 
Vi trenger ikke en vekkelse som er knyttet til et blomstrende og 'velsignet' Amerika (Nord, Sør og Mellom). En genuin oppvåkning som Gud sender til Amerika kan like gjerne se ut som det motsatte av en velsignelse. Deprimerende kanskje, for de som fremdeles mener at De forente stater er Guds utvalgte folk, en spesiell by oppe på et fjell, og dermed ignorere denne nasjonens mange for lengst nedgravde synder som vi ikke har omvendt oss fra.

Jeg håper og ber om vekkelse i Amerika - en vekkelse som knuser båndene til Amerikas første-ismer og den guddommelige agenda.

En autentisk kristen oppvåkning vil trolig fornye Amerika, men det vil skje ved at ting snus på hodet (som det kan oppleves av mange, især mange menigheter). Den vil knuse mange ideologier og ulike teologier som har lykkes med å vie Guds rike til det amerikanske flagget, og farget våre menigheter, rødt, hvitt og blått.

(fortsettes)

Muslimske ekstremister angrep Katharina-klosteret i Sinai og kidnappet to munker

For kort tid siden angrep muslimske ekstremister Katharia-klosteret i Sinai-ørkenen.

De stormet hovedporten og tok to munker til fange. For å få satt dem fri krevde kidnapperne løsepenger, noe munkene måtte gi etter for om de skulle se sine brødre igjen i live.

Men angrepet stanset ikke her. Ekstremistene truer nå erkebiskopen av Sinai og hans munker med vold. De hevder at klosteret ble ulovlig oppført i 2006, det til tross for det faktum at klosteret daterer seg tilbake til keiser Justitian I (527-565)!

Klosteret måtte betale over 130.000 kroner for å få kjøpt fri de to kidnappede munkene. Til tross for at klosterets ledelse har protestert overfor egyptiske myndigheter har ikke de egyptiske myndighetene gjort noe med saken. For ikke så lenge siden ble Katharia-klosteret ilagt en spesiell skatt. Klosteret har nemlig et eget rom hvor de serverer mat til turistene som ankommer stedet. Dette mener egyptiske myndigheter må skattlegges slik at klosteret ikke bemektiger seg på turisme!

Praktisk hjelp til å være en 'kvardagskristen'

En dag i slutten av april 1958 dør en av Norges fremste salmediktere. Mattias Orheim skrev mange slitesterke salmer som synges den dag i dag. En av dem: 'Kvardagskristen vil eg vera' setter ord på det som er kanskje det største behovet i Kristi kropp i dag:

'Samklang mellom liv og læra'.

Så legg Orheim så flott til: 'det er himmelsong på jord'.

'Komme Ditt rike, skje Din vilje som i himmelen så og på jorden', lærte Jesus oss å be. Den blinde Mattias Orheim så at om den kristne tro skulle ha troverdighet og Guds vilje skulle skje på jorda som i himmelen måtte troen inkarneres. Den måtte bli kroppsliggjort.

Det er underlig dette: Jesus kom for å forkynne et budskap, budskapet om Guds rike. I dag snakker vi om evangeliet med den største selvfølgelighet, og har gitt ordet et teologisk innhold. Men i Jesu samtid kunne man ikke bare bruke ordet 'evangeliet' uten å legge til noe! Ordet betydde ganske enkelt 'Gode nyheter'. Brukte man ordet 'evangelium' eller 'evangeliet' uten å si noe mer ville folk spørre: 'Gode nyheter om hva da?' Jesu budskap, apostlenes budskap og urkirkens budskap var dette: De gode nyhetene om Guds rike!

Dette har Anders Torvill Bjorvand sett! Og takk og lov for det.

Han har forstått hva Mattias Orheim ville ha fram: 'Kvardagskristen, døypt til yrke, Fødd til kjærleik, skapt av Gud, Vigslar heim og hall til kyrkje , Kjøkkenkrå og handelsbu. Mynt og vara for Guds stempel, Fals og fusk på døri må. Altarljoset i Guds tempel Festglans gjev det kvardagsgrå'.

Med boken 'Bygge Guds rike' gir Anders Torvill Bjorvand hverdagshjelp til å kroppsliggjøre Jesu radikale budskap om Guds rike og hjelper oss til å forstå at kristen er noe vi er 100 prosent 24 timer i døgnet, syv dager i uka. Vi lever for å utbre Guds rike. Ikke bare i frontlinjene ute på misjonsmarken, nei, Bjorvand hjelper oss til å forstå at misjonsmarken er her. På arbeidsplassen din. Der vil levd liv vise hva som bor i hjertet ditt. Der vil du kunne utgjøre - ikke bare den lille forskjellen - men den store forskjellen fordi du som representant for dette riket, er med på å bringe dette riket ned til jorda. På arbeidsplassen din.

Den 270 sider store boka er en praktisk manual til å være en 'kvardagskristen'. Det er en bok i Hans Nielsen Hauges ånd. Om noen bok dette året er tidsaktuell - så er det denne! Anders Torvill Bjorvand har klart å skrive en bok absolutt alle har utbytte av å lese. Dette er ikke en bok for spesielt interesserte, heller ikke en bok skrevet for de lærde, men for alle - alle som vil at livene deres skal utgjøre en forskjell - uten å ta vann over hode.

Leser du lite, sier du, javel, men unn deg denne. Den kan vise seg å være til stor hjelp for å se at nettopp du er en del av det Riket Jesus vil bringe til jord.

Misjonsmetodene til Paulus - eller våre? Del 1

Jeg har gitt meg i kast med en bok som så absolutt forlengst burde ha vært oversatt til norsk! Den er skrevet i 1912 og er virkelig et pionerarbeid. Dessverre er det ingen som så boken som betydningsfull nok til å oversette den når den kom ut, og i dag finnes det vel ikke noe forlag som vil satse på en bok som er over 100 år gammel?

Det er dumt. For om mange som er opptatt av Guds rike hadde lest boken: Missionary Methods - St.Paul's or ours ville vi sett en ny bevissthet om nytestamentlige prinsipper for både misjonsarbeidet og for menighetsbygging.

Boken er skrevet av Roland Allan (bildet), en anglikansk prest som er blitt beskrevet som 'pioner, profet og prest'. Han var misjonær i Kina og opplevde det grusomme Boxeropprøret, som førte til så mange misjonærers død, men måtte avbryte sin tjeneste av helsemessige årsaker.

Jeg har forsøkt å oversette noen av prinsippene Roland Allan arbeidet etter. Dette er basert på en sammenfatning som Jonas Melin har gjort. Han er pionerkonsulent i Svenska Alliansemissionen, og leder for Nätverket Anabaptist i Skandinavia. Han er en aktiv blogger og skriver svært mye interessant på sin blogg: http://barnabasbloggen.blogspot.no/

Gjør gjerne denne oversikten til et personlig bibelstudium. Finn frem Bibelen din og les henvisningene til Den Hellige Skrift:

MISJONSMETODENE TIL PAULUS
Paulus plantet menigheter i de fire romerske provinsene: Galatia, Makedonia, Akaia og Asia (Apg 13-20). Han hadde en misjonsstrategi:

1.Team-arbeid - det apostoliske teamet
Paulus arbeidet alltid i et team. Det første teamet besto av Paulus, Barnabas og Johannes Markus. Det andre av Paulus, Silas, Timoteus, Lukas. Titus og andre. Menn og kvinner ble hans medarbeidere. Teamet var også en treningsarena for nye arbeidere. Teamet fungerte som modell-fellesskap med sine ulike gaver. Selv ikke Paulus kunne gjøre arbeidet alene. (Apg 13,4-5;15,39-16,3; 10-11 og 19,22)

2. Strategiske punkter
Paulus valgte viktige byer som sentre for evangelisering og misjon. Han plantet menigheter i strategiske byer og gav dem ansvaret med å evangelisere omgivelsene (Apg 16,12;19,1,9-10 og 1.Tess 1,7-8)

3. Forkynnelse til målgrupper
Når Paulus kom til en by forsøkte han først å nå de menneskene som var åpne. Ofte forkynte han først til jøder og gudfryktige hedninger. Han søkte de som hadde et åpent sinn. Så preket han til alle han fikk muligheten til. (Apg 13,5;14,1;16,13;17,2, 10 og 17)

Vekkelsen Amerika ikke trenger. Del 1

Metodisten Howard Snyder, tidligere professor i historie og teologi ved Asbury Theological Seminary (1996-2006) og professor i Wesley studier ved Tyndale seminary i Toronto (2007-2012) har skrevet en særdeles god artikkel om behovet for en gjennomgripende vekkelse i Amerika.

Med forfatterens spesielle tillatelse har jeg oversatt den til norsk. Jeg tror mange av bloggens lesere vil ha stor glede, nytte og velsignelse av å lese Howard Snyders kloke analyse. Snyder har også vært pastor i Sao Paulo i Brasil, Detroit, Michigan og Chicago og har skrevet en rekke bøker om Guds rike, menigheten og misjon. Noen av dem klassikere i sin genre:

Amerika er i behov av en stor oppvekking, en vekkelse, en genuin berøring av Guds Ånd.

Amerika trenger ikke en pseudo-vekkelse, en bevegelse som fremmer pseudo-kristendom, som bruker et religiøst ferniss over det vanhellige. Her er den vekkelsen vi ikke trenger, og som vi skulle frykte:

1. En vekkelse knyttet til ideologisk politisk agenda
Å søke en religiøs vekkelse for å oppnå politiske mål er åndelig prostitusjon. Vi skulle undersøke våre motiver. Hvis vi tenker, eller håper, at en genuin vekkelse sendt av Gud vil føre til at vi oppnår våre politiske mål, så er vi forført og i fare. Djevelen er dyktig til å sende oss i feil retning, og få oss til å oppnå det nest beste og som ender riktig dårlig.

En ekte Gudsendt vekkelse vil knuse den politiske ideologien til småbiter og opprøre mange politiske planer.

2. En vekkelse støttet av mye penger
Dette trenger vi definitivt ikke. Bibelen gjentar igjen og igjen den samme leksen: Guds rike er et opp-ned rike på så mange måter. Det er motsatt av denne verdens visdom: 'Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud'. (Sak 4,6) Ikke ved makt, verken politisk, militær eller finansiell. Gud arbeider på sin egen måte: 'For ikke ved egen kraft er mannen sterk'. (1.Sam 2,9b) Dollaren er ikke allmektig, spesielt ikke når den skal oppnå åndelige mål.

Den nordamerikanske kirken er, for det meste, rik. Mye av den kristne kirke er korrupt på grunn av sin rikdom. Dens hode dreies. Jesus Kristus er ikke automatisk dens hode. Få synes å legge merke til dette og bry seg.

Jeg ser på fargerike og påkostede annonser i kristne magasiner, jeg bekymrer meg over at pengene har gjort kirken korrupt, på samme måte som politikken har gjort den korrupt. Det er opplagt at store konferanser og arrangementer 'som kaller nasjonen tilbake til Gud' har mye penger bak seg. Hvor kommer de fra. og hva er givernes agenda? Noen har behov for å følge pengene her, akkurat som i politikken.

'Moderne kristen musikk' er blitt big business, lønnsom nok til at Wall Street merker seg det. Hvilke ånder er på ferde?

(fortsettes)

Ni kvaliteter hos en forbeder, del 3

Her fortsetter serien om kjennetegnene som finnes hos de som har en forbønnstjeneste:

6. De er disiplinerte
Forbederen vil ikke lykkes om han eller hun ikke er disiplinerte i sine forbønnsaktiviteter. Som denne historien vil illustrere er disiplin særdeles viktig:

En som besøkte et berømt keramikkverksted undret seg over noe keramikeren gjorde som synes å være helt uten mål og mening. I et rom var det masse leire ved siden av en av keramikerne. Nå og da tok han opp en stor klump som han slo på overflaten av. Nysgjerrig spurte han:

'Hvorfor gjør du slik?'

'Vent litt og se', lød svaret.

Den besøkende gjorde så og ganske snart begynte toppen på klumpen å heve seg og svelle ut. Bobler begynte å danne seg på overflaten.

'Nå skal du få se', sa keramikeren med et smil: 'Du kan ikke aldri lage en vase ut av denne leiren hvis disse luftboblene fantes der, derfor må jeg gradvis banke dem ut'.

I ørene til den besøkende lød dette som en lignelse for Rom 5,3-5: 'Ikke bare det, men vi roser også av trengslene. For vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt'.

Er det ikke nettopp det disiplinerte livet, så vanskelig å oppnå enkelte ganger, som banker ut stolthetsboblene og selvlivet, slik at Mesteren kan forme et redskap på jorden som være bærere av den himmelske skatten?

(fortsettes)

Spennende besøk av anabaptister i Oslo fredag - foredrag om fredsskapende arbeid som en del av kirkens misjon

Fredag gleder jeg meg til å overvære forelesningen til Tom og Rebecca Yoder Neufeld (bildet), som holdes på Høgskolen for Ledelse og Teologi i Oslo.

Det er ingen hvemsomhelst som gjester Oslo denne dagen. Ekteparet er mennoniter fra Canada. Tom er professor i Det nye testamente og har undervist ved Conrad Grebel University College som har lokaliteter ved Universitetet i Waterloo siden 1983 og har spesialisert seg innen emner som kirken, ikke-vold og fredsarbeide. Rebecca har arbeidet med innvandrere og innvandrerspørsmål i Nord-Amerika og har vært aktivt i lokalt menighetsarbeid.

I samarbeide med Jonas Melin, som er leder for Nätverket Anabaptist i Skandinavia, har jeg arbeidet med å legge forholdene til rette for at ekteparet Yoder Neufeld kunne komme på besøk til Norge. De gjester Sverige disse dagene, blant annet med forelesninger på Göteborgs universitet.

Programmet for forelesningene ved Høgskolen for ledelse og teologi ser slik ut. Du er hjertelig velkommen:

930 -1025     Jesus and the Subversion of Violence: Wrestling with the
New Testament Evidence
1030 -1125  Patient Pursuit: Peacemaking and the Patience of God

Oppmuntrende nyheter for alle som ber for Nord-Korea

Nord-Koreas diktator, Kim Jong-un (bildet), har ikke opptrådt offentlig siden 3. september. 14. oktober publiserte det nord-koreanske statlige mediaselskapet et foto av Kim Jong-un som angivelig skal ha besøkt et vitenskapsinstitutt.

I denne fasen hvor landets statsleder har vært borte fra det offentlige rom, har Nord-Korea for første gang noensinne innrømmet at landet har arbeidsleire.

Artikkelen er en stor oppmuntring til alle som ber for Nord-Korea. Noe er på gang! La oss nå fortsette å be om forandringer på topp-planet i den nord-koreanske ledelsen, slik at landet en dag kan bli fritt.

På 1900-tallets begynnelse var Nord-Korea vekkelseslandet fremfor noe annet. Landet hadde da en stor bønnebevegelse og tusenvis av mennesker kom til en levende tro på Jesus som deres Frelser og Herre. Landets hovedstad ble kalt for 'Østens Jerusalem'.

Bildene som ble lagt ut 14. oktober viser Kim Jong-un med en stokk. Enkelte mener at han har pådratt seg en leggskade. Siden dette er still-bilder er det umulig å vite for sikkert når disse bildene er tatt. Det er flere interessante ting som skjer i dette landet, hvor kristne blir forfulgt på den mest grusomme måte:

I følge eksperter som følger Nord-Korea nøye så er det bemerkelsesverdig at de lederne som har stått frem i Kim Jong-un's fravær, ikke har gitt offentlig ære til landets øverste leder, slik loven tilsier at man skal.

Et eksempel på dette er Hwang Pyong-so, nr 2 i det nord-koreanske statshierarkiet, som deltok på avslutningsseremonien til Asia Games i Seoul. Han hadde like mange sikkerhetsvakter med seg som bare er forunt Kim Jong-un. I følge tidligere nord-koreanske ledere så er dette å regne for en arrogant maktdemonstrasjon. Dette kan være et tegn på at Kim Jong-un ikke lenger har all makt i landet.

Men det mest overraskende av alle ting er at nord-koreanske ledere har erkjent at landet har arbeidsleire. En offisiell talsmann kaller dem ikke fengselsleire, men 'omskoleringsleire'.

Sprekkene er i ferd med å komme i muren. Lederskapet viser sårbarhet. Dette er en tid for å sette inn enda mer bønnetrykk for Nord-Korea. Kan vi regne med deg?

I Guds nærvær kan jeg våge å være sårbar

På vei til gudstjeneste på formiddagen i går lyttet jeg til en salmist jeg gjerne lytter til: Kari Jobe (bildet). Hennes sanger er så fulle av liv, begeistring for Jesus, og drar virkelig ned Guds nærvær.

Det var spesielt en setning som rørte meg så sterkt i går. Oversatt til norsk lød den:

'I Ditt nærvær kan jeg våge å være sårbar!'

Det er virkelig sant. I Gudsnærværet finnes den favnende kjærligheten og nåden.

I Guds nærvær kan jeg få være med mine smerter, med lunger som ikke fungerer optimalt, og få være sårbar- Her er jeg meg helt og fullt. Slippe tak i min egen styrke. Og jeg kjenner kjærlighetsfulle øyne som ser meg.

Det var godt å få starte den nye uken på denne måten!

Når andre vil legge føringer for hva som er rett måte å be på

Jeg kjenner mer og mer på takknemlighet for mangfoldet i Kristi kropp: de ulike formene for tilbedelse, for dansen, tidebønnene, for stillheten, for alt som har ånde som priser Herren, høylydt og taust.

Lemmene på denne kroppen er så forskjellige, og de ulike formene passer noen bedre enn andre. Det er befriende når vi får være oss selv, og slipper å bli presset inn i en form som vi ikke kjenner oss igjen i.

Forskjellene avspeiler vår Far, som er så mangfoldig, og som ikke passer inn i en bestemt form.

Derfor blir jeg så trist når jeg møter kristne som avviser andre kristne og kaller dem religiøse fordi de ber på en annen måte enn dem selv, eller lovpriser Gud på en annen måte enn dem selv.

Personlig foretrekker jeg stillheten, den stille, vàre tilbedelsen. Jeg får stort utbytte av å be tidebønner alene eller sammen med andre kristne. Derfor kjenner jeg på sorg når kristne ledere står frem og kaller dette 'en religiøs form for bønn'. Vedkommende gir uttrykk for at tidebønnene er bare noe 'fromme religiøse' driver med og mener at de som ber tidebønner 'ber ikke i ånden' men 'fører oss inn i en katolsk ånd'.

Underlig - vi som ber tidebønner ber Guds ord! Vi ber bønnene fra Salmenes bok og de nytestamentlige bønnene. Hvordan kan man da si at man ikke 'ber i ånden', når man faktisk ber det ordet som Guds Ånd selv har inspirert?

Hvorfor ikke ganske enkelt respektere at andre kristne ber annerledes enn man selv ber? Hvorfor sette seg til doms over deres bønneliv? Hvorfor ikke se det slik at vi er forskjellige, noen trives godt med å be Guds ord, andre synes det er godt å be med sine egne ord og noen synes begge deler er fint. Hvorfor er det alltid 'de andre' som er 'de religiøse? Hvorfor regner en aldri med seg selv i den kategorien? Kan det være fordi man er så bundet i sin egen form at man ikke er fri til å be på en annen måte?

Jeg kjenner meg sliten av alle disse som vet at det er de selv som har rett, og det er deres form som er rett, og som hevder at det er de - ikke de andre - som er salvet, og som lever med i det Gud gjør nå.

Takk gode Gud, for at jeg er en bitteliten del av din kropp, som består av mennesker fra alle verdensdeler, med sine ulike kulturer, med sin sangstil, sin væremåte, og takk at jeg kan få lov til å tilbe og ære deg på en måte som passer min personlighet.

Kirken er hellig - samtidig består den av skrøpelige mennesker

Jeg har oversatt noe Henri Nouwen (bildet) har skrevet om kirken, som jeg synes var så godt at flere som ikke leser engelsk, burde få del i:

'Kirken er Guds folk. Det latinske ordet for kirke, ecclesia, kommer av det greske 'ek', hvilket betyr 'ut' og 'kaleo', hvilket betyr 'å kalle ut'. Kirken er Guds folk kalt ut av slaveri til frihet, fra synd til frelse, fra fortvilelse til håp, fra mørke til lys, fra et liv med døden som sentrum til et liv fokusert på virkelig liv.

Når vi tenker på kirken kan vi forestille oss en gruppe mennesker som er på reise. Vi kan forestille oss kvinner, menn og barn i alle aldre, av alle folkeslag og kulturer, som støtter hverandre på den lange og ofte slitsomme reisen til det endelige målet.

Kirken er hellig men også full av synd, den er flekkfri og skitten. Kirken er Kristi brud, den er Hans som gjorde den ren og tok henne til seg 'uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig' (Ef 5,26-27). Kirken er også en samling med syndefulle, engstelige mennesker som har rotet seg bort og som stadig fristes av begjærets og grådighetens makter og som alltid blir dratt inn i rivalisering og konkurranse.

Når vi sier at kirken er en kropp, handler ikke det bare om den hellige og feilfrie kropp som er blitt Kristuslik gjennom dåpen og nattverden, men også om de skrøpelige mennesker som utgjør kroppens lemmer.

Først når vi holder begge disse bilder og tanker samlet kan vi leve i kirken som Jesu sanne etterfølgere.