Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 30

 "Jeg vil stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene. Jeg vil lete etter ham som min sjel elsker. Jeg lette etter ham, men jeg fant ham ikke." (Høy 3,2)

Brudens hjerte er brennende av lengsel etter Brudgommen. Hun er rimelig desperat nå. Hennes sjels elskede er borte. To ganger i disse to første versene av Høysangens tredje kapitel gjentar hun ordene: "Ham som min sjel elsker", og går vi til de to neste versene møter vi det samme der. 

Hennes kjærlighet til Brudgommen er sterk, selv om natter er mørk for hennes sjel. Når forvirring og rastløshet får plass i hennes hjerte, fortsetter hun likevel å lete etter ham. Det finnes ingen sterkere lengsel enn sjelens lengsel etter å kjenne Jesus. Da snakker jeg ikke om en kunnskapsbasert relasjon, men en erfaringsbasert. Apostelen Paulus skriver om denne erfaringsbaserte relasjonen i Fil 3,10: "...så jeg kan få kjenne ham..."Har du en gang smakt noe av himmelens herlighet, og Herrens ømme kjærlighet, vil du ha mer. Denne nattens årstid er designet til å dra deg dypere inn til ham, inntil du roper ut ordene fra Jes 26,9: "Med min sjel lengtet jeg etter deg om natten, og med min ånd søkte jeg deg."

Job bar også på denne djupe lengselen etter Guds nærvær. "Men går jeg mot øst, så er han ikke der. Går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham. Er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke. Går jeg mot sør, så får jeg ikke øye på ham...Og Gud har gjort mitt hjerte forsagt, Den Allmektige har forferdet meg, fordi jeg ikke ble rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for meg." (Job 23,8-9, 16-17)

Til tross for nattens mørke fortsetter hun å søke ham av et helt hjerte. Bruden lengter etter en erfaring som Messias representerer: "Han skal være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer, når gresset spirer fram av jorden ved solskinn og ved regn." (2.Sam 23,4)

Gud alene vet hvor lenge sjelens mørke natt varer, og Herren forholder seg taus. Men vi venter på morgengryet: "Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut av fjøset." (Mal 4,2) 

fortsettes