Tanker en pinseaften 2024

 

"Menigheten er hjelpeløs uten Åndens nærvær og kraft. Menigheten har aldri tidligere talt så mye om seg selv og sine problemer. Dette er alltid et dårlig tegn. Lysten til å snakke om virksomheten tiltar i samme grad som kraften avtar. Det blir flere konferanser og diskusjoner når virksomheten mislykkes. Problemene kommer av at man mislykkes.

Man har ikke noe behov av å diskutere problemet så lenge man når dem. Det er ikke noe problem med tomme kirker så lenge kirkene er fulle. Man har ingen bønnemøteproblemer så lenge bønnemøtene pulserer av liv og tilfredsstiller hjertets og livets mange behov. Om selve tiltrekningskraften savnes, er det ingenting som trekker. Det er ingen ide å innby til middag om det ikke er noe å spise...

Menigheten har mistet autoritetens kjennetegn, visdommens hemmelighet og kraftens gave på grunn av at en hardnakket har forsømt og tilsidesatt Den Hellige Ånd. Kraftløshet og nederlag er uunngåelig fakta når men søker å erstatte Guds Ånds nærvær og kraft med verdslig visdom og verdslige resultater."

- Samuel Chadwick: Pinseliv og pinsekraft. Filadelfiaforlaget 1971, side 10-11

Nasjonaldagen og en ny generasjon forbedere

På Norges nasjonaldag avsluttes bønneaksjonen bønnekvinnen Benedicte Mella tok initiativet til: jegernorge. Den blir avsluttet i dag med en tre dagers Ester-faste, initiert av Eirik N.Helgøy.

Det er ingen tvil om at dette var et profetisk og strategisk bønneinitiativ. Jeg kjenner på en djup takknemlighet og glede, over at Gud har reist opp en ny generasjon forbedere og bønnekrigere. Det gir håp for Norges framtid. Jeg minnes ordene fra Salme 127,1: "Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves."

Den største gaven Norge kan få er en ny generasjon forbedere.

I den siste tiden har mange forbedere snakket om betydningen av å be for Norges grenser. Det er av avgjørende betydning. Jeg husker for noen år siden at den kristne dagspressen problematiserte at noen kristne følte et sterkt kall til å be for Norges grense mot Russland. Da ble det advart mot å spre krigsfrykt og det hele ble sett på som konspirasjonstenkning. Men så kom Ukraina-krigen og det ble plutselig stuerent og svært aktuelt å be for Norges grenser. Det skyldes ikke minst trusselbildet fra PST. 

Som kristne som er kalt til å stå på murene for landet vårt, er ikke Norges frihet og selvstendighet en selvfølgelighet. Våre oljeinstallasjoner, våre grenser, vår infrastruktur, har en ytre fiende. Onde åndsmakter er også en realitet. Økt kriminalitet skaper frykt og usikkerhet. Midt i alt dette mørket som brer seg reiser Gud opp menn og kvinner med kall til å be for Norge, og flere steder i landet innvies nye bønnehus og bønnealtere. Det er et stort takkeemne.

I dag takker vi Gud for vårt korsmerkede flagg. Gud signe vårt dyre fedreland.

Gratulerer med dagen!
 

William Booth: Jeg vil kjempe til siste slutt

"Så lenge kvinner gråter, vil jeg kjempe, så lenge barn går sultne, som de gjør nå, vil jeg kjempe, så lenge mennesker må i fengsel, inn og ut, inn og ut, som de gjør nå, vil jeg kjempe, så lenge det finnes en dranker igjen; så lenge det finnes fattige bortkomne jenter på gata, så lenge det finnes svarte sjeler, uten Guds lys, vil jeg kjempe, jeg vil kjempe helt til siste slutt."

- William Booth (bildet), Frelsesarmeens grunnlegger, gjengitt i Jonathan Wilson-Hartgrove: The Awakening of Hope, Zondervan side 14. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
 

Kristi sinnelag

"De forfølger oss gjennom undertrykkelse, og vi konfronterer dem gjennom tilgivelse. De styrer oss ved dominans, og vi viser ydmykhet. Vår tro vet at undertrykkelse forsvinner, men tilgivelse varer evig. Den første er en illusjon og den andre er livet, og dør aldri."

- Metropolitt Paul (Yazigi), kidnappet og fortsatt savnet i Syria siden 2013 (bildet)/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
 

Det kommer en dag da Løven av Juda skal brøle

Dette bildet - med denne teksten - har talt til meg over en tid nå: 'Jeg vender tilbake, men ikke som et lam'. Jesus kommer tilbake som Løven av Juda, som brølende løve! Og den brølende løven høres allerede gjennom den stormen og de rystelsene som går over verden. Det har de siste månedene vokst fram, ikke bare en lengsel hos meg, men en sterk forventning om Jesu gjenkomst. Om Hans snarlige gjenkomst.

Åpenbaringsboken har vært og er fremdeles min daglige lesning i lang tid nå. Har du tenkt over hvor mange ganger kongene på jorden omtales i den boken? Det er ikke rent få. Det kommer en dag da Løven av Juda skal stå fram som "herskeren over kongene på jorden" (Åp 1,5). For: "Kongedømmet over denne verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet" (Åp 11,15). Johannes ser også i sine syner noen "djevleånder som gjør tegn". "De går ut til kongene i hele verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag" (Åp 16,14). Det er djevleånder som slippes løs, og disse vil i nær framtid gå til kongene i hele verden og samle dem til krig mot Israel og Jerusalem. Da vil Løven av Juda brøle på nytt og kongene på jorden vil tape den kampen.

I det påfølgende verset leser vi følgende: "Se, jeg kommer som en tyv! Salig er den som våker og tar vare på klærne sine, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam." (Åp 16,15). 

Det er dette som brenner i mitt hjerte nå: at vi må våkne for tiden er nær da Løven av Juda skal brøle, Jesus kommer tilbake. Derfor gjelder det at vi våker og ber og vasker klærne våre i Jesu blod.
 

En drøm om Vladimir Putin

Natt til 13.mai 2024 drømmer jeg at jeg er innkalt til en pressekonferanse. Når jeg ankommer stedet der pressekonferansen finner sted er det overraskende ingen andre deltagere. Jeg er også ukjent med hva pressekonferansen handler om. Plutselig er jeg alene med Vladimir Putin! Han virket veldig liten. Selv er jeg ganske omtumlet. Jeg er alene med Russlands eneveldige hersker. En moderne tsar. Det utveksles ingen ord. Vi befinner oss av alle steder i Oslo. 

Møtet mellom oss er raskt over. Jeg går ut av rommet. Hvem vil tro meg, når jeg sier at jeg har møtt selveste Putin? Ingen!

Jeg tar toget hjemover. Der, i en av togkupeene sitter han: Vladimir Putin. Ingen synes å bry seg. Ser de ham ikke? Etter en tids reise går han av toget og jeg bestemmer meg for å følge etter. Han forsvinner ned i en kjeller. Jeg venter. Jeg tenker at jeg må få tatt en selfie som bevis, for ellers vil ingen tro at jeg har møtt Putin. Jeg banker på, døren er åpen og jeg går inn. Putin ligger i en seng, jeg går bort til ham, og i det han forsøker å reise seg opp, legger jeg hendene mine på brystet hans og begynner å be. Putins kropp rister. Det er som om bønnen treffer ham. Det neste jeg ser er en liten gutt. Halve ansiktet hans er dekket av et blødende sår. Gutten gråter og er utrøstelig.
 

I går hendte det noe

I går publiserte jeg på bloggen og Facebook et av de aller viktigste innleggene jeg har gjort noensinne: 'Nødsbønn for Norge'. Umiddelbart etterpå fikk jeg et kraftig angina-anfall, og de kraftige smertene satt i kroppen langt utover dagen. Det var nok ikke tilfeldig. Er det noe den onde ikke vil så er det å se Guds folk forenet på kne i bønn til Gud, og særlig i en tid som vår. Dette er definitivt ikke tiden for å sove, men for å vekkes opp for å våke og be.

Det heter om barna til Issakar: "Av Issakars barn kom det noen menn som forsto seg på tidene, så de visste hva Israel hadde å gjøre." (1.Krøn 12,32) Det gjelder som aldri før å kjenne tiden vi lever i for å kunne be rett inn i den. I går opplevde jeg at Herren ledet meg til å lese fra 1.Mos 49,14-15, hvor vi leser følgende om Issakar: "Issakar er et sterktbygd esel som legger seg ned mellom innhengningene. Han så at hvilen var god og at landet var fagert. Da bøyde han sin rygg for å bære og ble en arbeidspliktig trell."

Dette hadde jeg ikke lagt merke til før, men dette er en god beskrivelse av en forbeders tjeneste: "Da bøyde han sin rygg for å bære..." Dette er vårt kall akkurat nå: å be for det fagre landet vårt, om vekkelse, omvendelse og beskyttelse

Jeg vil gjerne  oppmuntre deg som ber til å bli medlem av og følge de viktige bønneinitiativene til Benedicte Mella: www.jegernorge.no og til Else Resaland Wiik og Nils-Petter Wiik: Bønnedugnad for Norge og landets kommuner.