Sosialistene vil nå styre hele læringsløpet til barna våre

Kristne som måtte tro at vi går bedre tider i møte, bør tro om igjen! Med Kristin Halvorsen som ny kunnskapsminister, og Audun Lysbakken som ny barne- og likestillingsminister, ser det ut til at vi kan gå mot riktig utfordrende og vanskelige tider. Ikke minst hva trosfriheten angår. For nå har sosialistene ansvar for hele oppvekstsektoren. Og SV har programfestet at partiet skal fortsette "arbeidet mot at skolen fremmer et bestemt livssyn". Det skal dermed bli spennende å se med hvilken iver de to nå vil legge føringer for barnas oppvekstvilkår i skole og fritid. Stor spenning er ikke minst knyttet til hvordan SV vil blande seg inn i hvordan friskolene skal kunne drives. At kontrollen hardner til, er det vel ingen som helst tvil om. Det kan bli vanskelig for kristne foreldre, og for de som driver kristent barne- og ungdomsarbeid.

Spørsmålet er bare hvilke tiltak SV og den rød-grønne antikristelige regjeringen vil sette inn. At de vil gjøre alle mulige forsøk på å begrense kristen påvirkning er det vel få som betviler. Det store spørsmålet er om de også vil legge til rette for tiltak som vil gjøre det vanskelig for kristne foreldre å oppdra barna sine i henhold til sin overbevisning.

Vi må heller ikke glemme at det er SV's nestleder som skal styre den såkalte kjønnsnøytrale "ekteskaps"-loven. Jeg regner meg at vi om ikke så lenge vil få en ny runde med straffetiltak mot kristne menigheter og organisasjoner, om de ikke gjør som den antikristelige regjerningen vil. Vi har i frisk minne saken rundt Frelsesarmeeen.

Fire vanskelige år. Jeg tror det er det vi må forberede oss på. Den rødgrønne regjeringen vil ha barna våre, så de kan forme dem i sitt bilde. Kanskje det kommer en tid da vi må ta barna våre ut av skolen, og undervise dem hjemme.

Hva kirkeministeren angår så fikk hun et spørsmål fra en journalist om når hun hadde vært i kirken sist?

Da svarte Rigmor Aasrud (Ap):

"Det var et vanskelig spørsmål." Etter en liten tenkepause svarte hun:

"Det er ikke så lenge siden jeg var i en begravelse."

Det sier vel i grunnen det meste.

Se mer her:

http://www.vl.no/samfunn/article4653821.ece
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=569378

Engelsk baptistkirke fra 1878 påtent - store materielle skader

Den vakre Normanton Baptist Church i West Yorkshire ble påført store materielle skader i en brann lørdag. Brannen var påstatt. Blant annet er orgelet til en verdi av 250.000 engelske pund totalt ødelagt. Selve bygningen er påført store røyk og vannskader, mens en leilighet er helt utbrent.

Normanton Baptist Church er fra 1878, og det vil ta minst et år før bygningen kan tas i bruk igjen. Den ødelagte kirkebygningen medfører at mange av menighetens planer nå må legges til side. Blant annet ble det arbeidet med et prosjekt for vanskeligstilte barn i Wakefield. Dette arbeidet må sansynligvis vente til kirken igjen er satt i stand. Et månedlig møte som samlet mange mennesker, har ikke lenger noe sted å være. Det har heller ikke de mange som kom hit for den populære morgenkaffeèn som var åpen to ganger i uka.

Omkring 80 mennesker kom sammen til et bønnemøte søndag morgen. Det er mange som opplever stor sorg ved det som har skjedd. Mange av menighetens medlemmer er kommet langt opp i årene, og har vært medlemmer i denne kirken i 30-40 år. Nå er kirkebygget et heller sørgelig syn.

Forskjellen på dagens bønn og den klassisk åndelige tradisjonen, del 1

En av de som har brukt år av sitt liv på å studere kirkens mange og ulike bønnetradisjoner er Richard Foster (bildet). Han er grunnleggeren av Renovarè, en kristen organisasjon med hovedkvarter i Eaglewood i Colorado, USA, men som arbeider verden over. Denne organisasjonen har som målsetting å modellere, inspirere og informere mennesker til et liv i Jesu etterfølgelse bygget på de klassisk åndelige disiplinene. Arbeidet drives på økumenisk basis. Foster selv har bakgrunn som kveker. Selv har jeg hatt stor glede av å lese hans bøker, kun en av dem er oversatt til norsk.

I sine studier av bønn og kirkenes forhold til bønnen, finner Foster en enorm forskjell mellom våre dagers oppfatning av bønn, og den han har møtt i den klassisk åndelige tradisjonen. Han sier det slik:

"For dem var ikke bønn noe som man gav seg til i noen minutter. Det var en måte de levde på. De så bønn som en vei til å bli gjennomtrengt av Guds liv, til å utvikle 'et nært vennskap med Jesus,' som Thomas a Kempis uttrykker det. Bønn var å oppleve en indre forvandling som fikk hele livet med dets begjær og lidelser til å forandres. Dette hjertets forvandling var forbundet med det en del forfattere kaller en 'djup intensiv glede'. Og den prosessen under hvilken gleden ble inntatt var langt fra enkel. Det er i det lyset vi må lære oss til å se bønnen, i stedet for noen bønneord man bruker nå og da for å manipulere Gud og få Ham til å ordne opp for oss."

Richard Foster har undret seg over hvordan det har vært mulig å miste denne bønnens virkelige og djupe innhold. Han mener det henger sammen med det han beskriver som et begjær etter enkle svar, som gjennomsyrer hele vår kultur, også den religiøse. Det å søke den letteste utveien er et fenomen som er typisk for vår tid.

"Vi har utviklet, hva en venn av meg kaller for en teologi for 'vår management'. Med andre ord, vi har opphørt å strebe etter hellige vaner, etter personlighetens forvandlimg. I stedet forsøker vi etter beste evne å ta vare på våre synder. Konsekvensene av dette er at bønnen forvandles til en teknikk, en slags populærpsykologi, som skal hjelpe oss til å få det godt. Dette i stedet for en vei til kontakt med en uendelig personlig Gud blir bønn en metode for å finne sjelelig tilfredsstillelse."

Foster mener at selv gode kristne har vanskelig for å ta den åndelige verden på virkelig alvor. Følelsen av at bønn skulle være sløseri med tid har festet seg i bakhodet vårt. Han tror vi er langt mer påvirket av denne tankegangen enn vi vil like å innrømme.

"I vår tid tror vi at om vi har lykkes med å analysere noe så tror vi at vi behersker det. Men er det noensinne et sted hvor det ikke gjelder så er det på bønnens område. Man kan ikke forstå bønn før man selv begynner å be."

(fortsettes)

Å vandre slik som Han vandret

Ikke noe mindre enn et liv i Kristi fotspor er tilstrekkelig for den menneskelige sjel eller verdens behov. (Dallas Willard, baptistpastor, retreatleder og forfatter)

"For til dette ble dere kalt, fordi Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor." (Apostelen Peter i 1.Pet 2,21)

"Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig i å vandre slik som han vandret." (Apostelen Johannes i 1.Joh 2,6)

I samtaler med mennoniter fra USA

For andre gang på to måneder har vi møtt en delegasjon mennoniter for samtaler her i Norge. I går hadde vi den store gleden av å møte Waldon Plett og hans kone (bildet), Nelson Torkelsons eldste datter og hennes mann, samt vår argentinske venn Jorge Rodriguez og hans mor. Vi møtte dem på Nordens lille Kanaan, senteret til De evangeliske Mariasøstre på Arneberg utenfor Flisa.

Det gjør alltid et sterkt inntrykk å møte disse radikale etterfølgerne av Jesus. De har en hengivelse til Guds rike og Kristi forsamling som er sjelden vare i vår tid. Det skal bli spennende å se hva som skjer videre med våre venner, om de velger å slå seg ned her i Norge og starte opp et arbeid med sikte på å nå nye mennesker med evangeliet. Fortsatt er ting i støpeskjeen. Når denne delegasjonen har reist tilbake til USA - de gjør en liten stans i Göteborg først - så skal det de har samlet av informasjon her i Norge evalueres blant vennene i USA. Våre venner går ikke fort fram. Her gjøres det grundige undersøkelser, og så bes det. Jeg er ikke i det minste i tvil om at vi trenger mennesker som lever radikalt for Jesus i vår tid - i Norge, og i Sverige. Så jeg håper de velger å komme hit.

Norrmalms baptistförsamling mister medlemmer

Norrmalms Baptistförsamling i Stockholm, hvor Elisabet Ravelojaona (bildet) er pastor, er en menighet som mister medlemmer. Enkelte vil vel kanskje tro at en menighet som er politisk helt korrekt, aksepterer samboerskap og nå har åpnet for å "vie" homofile vil være en menighet i vekst. Men så er ikke tilfelle. Det er svært sjeldent liberale menigheter vokser.

Faktum er at det ikke er lenge siden Norrmalms baptistförsamling hadde 700 medlemmer. Nå er medlemstallet under 300. Og på menighetsmøtet hvor det famøse vedtaket ble gjort var det kun 49 personer tilstede, hvorav 28 går inn for "vigsel" av homofile. Vi skal heller ikke så veldig mange årene bakover i tiden før vi finner at denne menigheten hadde 3000 medlemmer.

Det er Guds velsignelse som gjør rik.

Norrmalm baptistförsamling har solgt arven sin for en rett særdeldes billige linser. Ingen må innbille seg at Gud velsigner slikt.

Det har en fiende gjort - han arbeider i ly av mørket

Gårdagen ble ingen god dag for bibeltroende kristne. Det famøse vedtaket Norrmalms Baptistförsamling gjorde på menighetsmøtet vedgår ikke bare denne menigheten, men det rammer alle som tror at Guds ord er autoritativt og evig gyldig. Norrmalms baptistförsamling har i praksis avsatt Bibelen som autoritet i lærespørsmål, og har selv satt seg utenfor den kristne kirke.

På et så viktig menighetsmøte som skal avgjøre om menigheten skal gå inn for å bryte med Guds ord og åpne for å "vie" homofile velger kun 49 av menighetens 266 medlemmer å være tilstede. Av disse 49 er det 28 som stemmer ja. 28 mennesker var alt som skulle til før den første frikirkelige menigheten i Sverige kaster vrak på Guds ord og følger den politiske korrektheten. 28 mennesker er alt som skal til for å starte et ras som vil kunne medføre at flere andre frimenigheter følger etter. Med de sterke liberale kreftene som er til stede i Det svenske baptistsamfunnet, Metodistkirken og Missjonskirken er det bare snakk om tid før det skjer.

Vedtaket som ble gjort i Norrmalms baptistförsamling fører også til at mange flere føler seg hjemløse. Det som skjedde i går er på så mange måter i tråd med Jesu advarsel om det som skal skje i tiden før Hans gjenkomst:

"Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst!" (Matt 24,12-13)

Det er akkurat dette som skjer. Når Guds ord settes til side, oppstår det ikke et tomrom. Nei, noe annet tar over: lovløshet.

Jeg ble sittende å tenke på Jesu lignelse om ugresset i åkeren etter at vedtaket i Norrmalms baptistförsamling ble kjent. Der heter det om ugresset i åkeren skyldes dette: "det har en fiende gjort". Når skjedde det? Om natten.

I mørket har djevelen det best. Da arbeider han mest uforstyrret. Slik har han også infiltert denne menigheten. Synd i forsamlingen har gitt ham en åpning. Manglende årvåkenhet likeså. Dermed kunne han innta menigheten uforstyrret. Vi må passe oss så vi ikke havner i samme situasjon.

Jeg forstår veldig godt når frikirkefolk nå forlater sine sammenhenger, og søker til f.eks Den ortodokse kirke. De orker rett og slett ikke mer av liberalteologien og frafallet fra Guds ord, og søker mot noe som ikke endres, uansett trender og hva som til en hver tid er politisk korrekt å hevde.

Ortodoks bønnekapel gjøres ferdig på Lia gård

På Lia gård i Østerdalen skjer det spennende ting for tiden. Et ortodoks bønnekapell er reist og er i ferd med å bli ferdigstilt. 29. mai neste år skal det innvies av Arkimandrit fader Johannes, Peter Halldorf m.fl. Jeg traff to av de som har arbeidet mye med dette prosjektet, Svein og Kirsten Sandvold, i Storsalen lørdag. Det de kunne fortelle synes jeg var både spennende og oppløftende. Historien er som følger, hentet fra nettsiden til Lia gård:

Et amerikansk ektepar av gresk-ortodoks bakgrunn kom syklende til Lia i 2002. I møte med et maleri av kvinnen ved brønnen (Joh. 4) utbrøt de: ”Henne kjenner vi godt! I gresk-ortodoks tradisjon kalles hun Fotini - lysbæreren. Hun er en viktig veiviser til Kristus.”

Besøket og samtalen som fulgte vekket ønsket om å bygge et lite gudshus som i sitt formspråk kan minne oss om Fotini. Vi ønsket også noe som synlig kan uttrykke slektskapet med en søsterkirke som har hjulpet kristenheten og oss til å bli minnet om det kristne mysteriet, Gud som ble menneske.

Mange kjenner ørkenfedrene fra oldkirken, eneboerne som på avsides steder fikk bli veivisere til tro og trosfornyelse. Vi tenkte: Vår tid trenger også møteplasser hvor mennesker underveis kan finne tydelige samtalepartnere. Vi tror slike gjennom årene er slipt til av troen – midt i livet– og oppleves å være veiledere til kristent håp. Vi ønsker at dette kan bli en slik møteplass hvor godt voksne menn og kvinner, rotfestet i den kristne kirke, kan bruke perioder på 2-8 uker på dette stedet, og stå til rådighet for grupper og enkelt- personer. Kanskje kan skogsfedrene og skogsmødrene her etablere seg som stifinnere for mennesker i vår tid, om Ånden vil.

Oppkjørte skiløyper og merkede stier går nå til Pannekakehytta og Fotinis kapell; Om sommeren finnes merkede stier også til Koia ved Sagbekken og Burua med St. Peters kapell (nede ved Storsjøen).

Arbeidet med kapellet går fremover og vil fortsette denne (2009) sommer med planlagt innvielse i mai 2010. Innvielsen vil skje i forbindelse med et seminar med Peter Halldorf. Det meste av arbeidene må derfor gjøres ferdig denne sommeren. Ikonmaleren fra Damaskus er i gang med å male 3 ikoner til kapellet. Toppkuppelen skal males av Solrunn Nes i Bergen, den skal etter planen settes på plass i uke 34. Den uken blir det også en ikon-utstilling på Lia. Tregulvet er under arbeid og glass til dekorasjonselementer er også under arbeid. I vår/ sommer skal brønnen graves ut og uteområdet vil bli ryddet og satt i stand. En hytte for en skogsfar eller skogsmor vil med tiden bli satt opp litt unna kapellet.

Det meste av arbeidet som gjøres på kapellet er dugnadsbasert. Likevel vil vi trenge hjelp av fagfolk. Det gjelder kanskje spesielt kobbertaket. Materialkostnadene utgjør her ca. 30.000 kr. (Hver kobberplate koster ca. 2.000 kr.) Har du lyst til å bidra til fullføringen av kapellet er hver gave kjærkommen. Vil noen av bloggens lesere bidra er det bare å ta kontakt, så skal vi gjerne formidle kontakt videre med Lia gård.

Går alt etter planen kommer jeg selv til å delta på innvielsen 29.mai. Blir du med?

På bildet sees sogneprest Åge Hval som velsigner den syriske ikonmaleren Ossama Muslehs ikoner. Sammen med ham står Svein og Kirsten Sandvold. (Foto: Toril Andreassen)

Tragedien har rammet svensk frikirkelighet - frafallet fra Guds ord er blitt tydeligere

Så har tragedien rammet svensk frikirkelighet. En grense er passert når Norrmalms baptistförsamling i ettermiddag gikk inn for å si ja til å "vie" homoseksuelle. Nå var det kun 49 av menighetens medlemmer til stede. 28 av disse stemte ja, 14 nei og syv stemte blankt. Forsamlingen har 266 medlemmer. Et lite mindretall av menighetens medlemmer har dermed sørget for å gjøre et famøst vedtak klart i strid med Guds ord.

Norrmalms baptistförsamling blir dermed den første enkeltstående frikirkemenighet som fatter et slikt vedtak. Dette vil åpne opp for at andre følger etter, og en skanse er dermed falt i Sverige. Dette er virkelig en sorgens dag for alle kristne som vil være tro mot Guds ord.

Vi ber for alle som sørger i Sverige i dag. Måtte Gud tilgi de 28 som stemte for dette. De vet nok ikke hva de har gjort og hva dette fullt ut innebærer. Men en dag vil de måtte stå til ansvar.

Se også:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=190232

En million livsvernere marsjerte for de ufødte barna

En million spanjoler tok til gatene i går for å si et rungende ja til livet og et tilsvarende rungende nei til den spanske sosialistregjeringens plan om å liberalisere landets abortlov.

Den store folkemengden marsjerte gjennom sentrumsgatene i Madrid, og burde være et tydelig signal til myndighetene om at svært mange spanjoler ønsker å verne om livet fra dets unnfangelse. Lovendringen sosialistregjeringen vil ha igjennom vil innebære at kvinner ned til 16 års alder kan ta abort uten foreldrenes samtykke. Det åpnes også for fosterdrap frem til svangerskapets 14 uke.

Jeg gleder meg over at det finnes så mange livsvernere i Spania, og at de tar til gatene og sier fra hva de mener. Her har vi nordmenn mye å lære.

Samtidig ber jeg om at lovendringen ikke må gå igjennom. På den måten vil mange liv bli spart i Spania. Livet er hellig og ukrenkelig. Fra vi er et foster i mors liv er vi elsket av Gud.

Se også: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=575419

Minnedagen for evangelisten, legen og ikonmaleren Lukas

I dag feires minnedagen for evangelisten Lukas i kirker mange steder i verden. Hans biografiske opplysninger er ikke mange. Vi vet han var lege av profesjon, jfr Kol 4,14. Kirkehistorikeren Eusebios forteller at han var fra Antiokia. Han har sansynligvis vært av hedensk herkomst, siden han han ikke regnes med blant de av medbeiderne til Paulus som var omskåret. (Kol 4,11 og v.14) Han har heller ikke vært blant de første øyenvitnene til Jesu virksomhet, men det ser ut til at han slutter seg til Paulus og hans følge i Troas som seiler med dem til Makedonia, jfr Apgj 16,10-11. Videre følger han Paulus til Filippi, jfr Apgj 16,12. Der skilles så deres veier, idet Lukas forblir i Filippi og distriktet rundt denne byen i syv-åtte år, til Paulus kommer tilbake ved slutten av sin tredje misjonsreise.

Men så ser det ut som om Lukas igjen slår seg sammen med apostelen Paulus, for det synes rimelig at Lukas var med på reisen til Jerusalem, jfr Apgj 20,6-21,7. Sammen med Paulus led han skibbrudd, jfr Apgj 27,37, men ble reddet og kunne følge med Paulus på resten av reisen. De kom til Rom over Syrakus og Puteoli, jfr Apgj 28,12-16.

Det er også interessant å merke seg at Lukas vedble å være medarbeideren til apostelen Paulus til slutten av dennes første fengselstid, jfr Kol 4,14 og Filemon v.24. Det siste glimt vi får av Lukas i Det nye testamente viser også at han forble trofast mot Paulus og tro mot den kristne tro, mens andre falt fra, jfr 2.Tim 4,11.

Den kirkelige tradisjonen anseer Lukas for å være den første ikonmaleren, slik han også fremstilles på dette ikonet.

Vellykket praksisdag for det indre livet

Jeg kjenner på en djup takknemlighet for gårsdagen. Normisjonens høyborg i Oslo - Storsalen, var fullsatt, og det måtte settes inn ekstra stoler til de mange som var kommet for å ta del i "Salig er tørsten". Det var godt å treffe igjen kjente, og hilse på nye. Seminaret mitt om Jesusbønnen, som ble holdt to ganger etter hverandre med bare et kvarters pause, var vel besøkt begge gangene. Og responsen synes jeg var god. Flere stilte gode spørsmål, og det var inspirerende å tale til mennesker som tydelig var interessert i å lære om praktiseringen av Jesusbønnen.

Godt var det å treffe Peter Halldorf (bildet) igjen også. Vi fikk oss en god prat. Etter en prøvetid tar jeg nå det endelige steget og blir en del av den økumeniske kommuniteten på Bjärka Säby. Jeg har vært med siden kommuniteten ble konstituert i sin nye form den 1.juni 2008, men da i form av en prøvetid hvor jeg har tatt del i tidebønnlivet på hjemmeplan.

Kommuniteten på Bjärka Säby består av mennesker med ulike livskall, samt et brødre- og søstrefelleskap, den såkalte Fraterniteten, som lever på Nya Slottet Bjärka Säby. Noen nordmenn, blant annet en svært god venn av meg, har knyttet seg til kommuniteten i prøveperioden, så jeg er ikke alene. Tiden er kommet for å avlegge løftene som gjør meg til en del av kommuniteten på en litt annen måte enn man er det i prøveperioden. Den endelige datoen er ikke fastsatt, men jeg regner med at det skjer i forbindelse med eukaristien som feires på Øvresalen onsdagskveldene.

Nå kjenner meg meg både glad, takknemlig - og sliten. Natten har meldt sin ankomst. I morgen kveld skal jeg tale i Raufoss Baptistmenighet, den første menigheten jeg var pastor for.

Å søke Gud slik Han er i seg selv

I boken "Lengre inn i bønnens landskap", skriver Wilfrid Stinissen:

"Hvis jeg betrakter Gud som en Gud for meg, hvis jeg ser Ham ut fra mine egne behov og forventninger, skaper jeg meg en Gud etter mine egne mål. Jeg gjør Ham meget liten.

Men hvis jeg slipper taket i meg selv, hvis jeg forlater mitt eget og søker Gud slik Han er i seg selv, da vil det vise seg ay denne Gud er en Gud for meg.

Den som er villig til å avstå fra Guds gaver, får ta imot Gud selv."

Noe å tenke på?

En praksisdag for det indre livet

Om noen minutter setter jeg kursen for Oslo, nærmere bestemt Storsalen, hvor jeg skal være en av seminarholderne på arrangementet "Salig er tørsten". Hit kommer også Peter Halldorf (bildet), prior for kommuniteten på Bjärka Säby, menighetsprest i Trefoldighet menighet, Per Arne Dahl, metodistpastor Hilde Sanden, Sr. Anne Lise Strøm som er nonne ved Lunden kloster, retreatleder Øyvind Borgsø - for å nevne noen.

Ca 250 er påmeldt. Dagen er blitt kalt "en praksisdag for det indre livet." Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg. Det blir likevel en krevende dag. Mitt seminar går to ganger, og formen er ikke på topp. Det har den ikke vært de siste dagene. Men jeg overlater alt i Guds hender. Heldigvis har jeg fått reisefølge til Oslo.

Det kommer et referat om ikke så lenge.

Den oppstandne holder seg ved siden av oss

Før alt ble til, fra evighet, var Kristus i Gud. Etter at menneskene ble skapt, har Han vært et levende Ord. Siden bodde Han blant oss på jorden som et fattig menneske. Oppstanden fra de døde holder Han seg nå, ved Den Hellige Ånd, nær hver eneste en av oss.

Jesus, vår glede.
Din tilgivelse utstråler tillit,
derfor er hjertets fred mulig,
ja, noe vi kan være sikre på.
Ditt evangelium sier til oss:
Hvorfor blir dere urolige?
Dere kan ikke forandre noe
ved å bekymre dere over det.
Bror Roger (bildet), grunnlegger av Taize-kommuniteten

Heller ikke denne gangen noe pavelig oppgjør med jødehatet i brødrefellesskapet St. Pius-X

Det ble i dag kjent at pave Benedikt (bildet) skal møte representanter for det skandaleomsuste brødrefellesskapet St Pius-X 26. oktober.

Det er verd å merke seg at samtalene ikke skal dreie seg om de famøse uttalelsene til biskop Williamson, som har fornektet Holocaust, men handle om hvorfor St Pius-X fellesskapet ikke vil anerkjenne det 2. Vatikankonsil. Fire av brødrefellesskapets biskoper har vært utestengt fra Romerkirken de siste 20 årene.

Det ser ut til at paven heller ikke denne gangen tar et skikkelig oppgjør med jødehatet innen St Pius-X fellesskapet, men er mer opptatt av hvordan dette fellesskapet kan innelukkes i Romerkirken.

Det er også verd å merke seg at Vatikanets talsmann, Federico Lombardi, har uttalt at det som konkret blir sagt i samtalene 26. oktober skal hemmeligholdes.

Forsvarsministeren sier norske soldater må være forberedt på å drepe barn!

Jeg vet ikke helt om jeg hører riktig, så jeg må få med meg oppsumeringen av Dagsrevyen. Men der hører jeg det igjen: Norges forsvarsminister sier norske soldater må være forberedt på å drepe barn!

Joda, vi snakker om fenomenet barnesoldater. Men likevel. Skal vi sende våre egne ungdommer til Afghanistan for å drepe barn? Skal norske skattekroner - mine skattepenger, dine - brukes til å frarøve barn deres liv? Barn som er blitt tvunget, manipulert og frarøvet sin barndom. Er vi virkelig forberedt som nasjon og som enkeltpersoner at norske soldater tar livet av barn? Neppe.

Så hva gjør vi med dette? Overlater problematikken til andre? Lar være å bry oss? Synes vi det er greit det forsvarsministeren sier? Eller protesterer vi?

Jeg synes ikke dette er greit, og vi protest vil foreligge i form av en epost mandag. Det er det minste jeg kan gjøre. Forsvarsministeren er medlem av Den norske kirke. Hun reagerte med å bli svært så oppbrakt når Kristenfolket.no ble lansert. Hvordan forener hun sin kristentro med å forsvare at norske soldater dreper barn? Blir hun like oppbrakt over dette?

Bildet er hentet fra Unisef's nettside og viser barnesoldater som legger fra seg våpnene sine.

Økonomiske nedgangstider til tross - baptister i Alaska setter Guds rike først

Økonomiske nedgangstider til tross: baptister i Alaska øker budsjettene. De går for menighetsvekst og fremgang for Guds rike!

Den 64'de årskongressen til Alaska Baptist Convention kom sammen siste helgen i september, og gjenvalgte pastor Ed Gregory i First Baptist Church i Anchorage (bildet) som president.

Alaskas baptister er preget av tro på at Guds rike vokser i motgangstider, og forbereder seg på det. Også de merker at det er blitt vanskeligere for mange av deres medlemmer, men de velger likevel å sette Guds rike først.

Årskongressen vedtok også en resolusjon hvor de understreker at det er foreldrenes Gudgitte rett å kunne undervise barna sine til å leve et liv i gudsfrykt.

Canadiske baptister satser på samarbeide lokalmenigheter imellom

Etter nytestamentlig mønster legger baptister sterk vekt på lokalmenighetens suverenitet. Men de første menighetene hadde også et samarbeide seg i mellom. Så har da også baptister i alle år lagt vekt på samarbeide om ulike prosjekter og evangeliseringsfremstøt.

Årskonferansen til Canadian National Baptist Convention, som tidligere het Canadian Convention of Southern Baptists, ble holdt i Edmonton i Alberta i tidligere i år, løftet frem igjen det nytestamentlige idealet om samarbeide lokalmenigheter imellom. I den forbindelse lanseres det de kaller "Church-to-Church Covenant". Denne menighetspakten går ut på at menigheter og pastorer innenfor et gitt område arbeider sammen i tider av spesielle behov, med det mål at menighetene skal fostre en ny måte å tenke på.

"Baptister har understreket lokalmenighetens autonomi, og vi respekterer dens uavhengighet, men vi finner også en annen sterkere verdi i Det nye testamente, og det er verdien av gjensidig avhengighet," sier Bob Shelton i arbeidsgruppen som arbeider med disse spørsmålene. Han legger til:

"Vi forsøker å skape en ny atmosfære for samarbeide hvor menighetene gjensidig er avhengige av hverandre. Siden det alltid har vært et godt klima for dette blant baptister, er det vi gjør ikke revolusjonerende."

Målet med samarbeidet er å hjelpe menigheter som opplever vanskelige tider med nedgang i medlemstallet.

"Vi vil ikke komme i den situasjonen at en menighet er i ferd med å dø, og så sier man: Hvorfor var det ingen som hjalp oss."

45 menigheter hadde sendt 264 representanter til årskongressen.

Spurgeon om Jesus

Du må leve med Kristus for å kjenne Ham, og jo lenger du lever med Ham, jo mer vil du beundre og dyrke Ham, Ja, og jo mer vil du motta fra Ham, nåde over nåde. Han er virkelig en velsignet Kristus for den som bare er en måned gammel i nåden; men disse småbarna kan neppe forstå hvor dyrebar Jesus er for dem som har kjent Ham nærmere et halvt århundre.

I de troendes øyne som blir i Ham, vokser Jesus seg skjønnere og kjærere, vakrere og mer verd å elske dag for dag.