Kinesisk husmenighetsleder mishandlet av politiet

Den kinesiske husmenighetslederen, Li Shuangping bildet), er blitt pågrepet av kinesiske myndigheter, 13. august. Han er blitt mishandlet av politiet.

Det melder China Aid.

Pastor Li var på vei hjem da en ung mann mann kom ut i veibanen. Denne mannen lot som han var påvirket av et eller annet. Pastor Li stanset bilen. Mens dette skjedde kom en svart bil i høy hastighet. Den stanset ved bilen til Li, og grep fatt i ham. Så ble han tvunget inn i bilen, bundet med tau og fikk bind for øynene. Mens en av dem kjørte, begynte de andre i bilen mishandlingen av pastor Li. Han fikk slag både i hodet og på ulike steder av kroppen. De stanset av og til opp, og truet ham på livet om han ikke stanset opp med sin tjeneste i husmenigheten. Så fortsatte de mishandlingen. Pastor Li ble truet med at han ville bli kastet ut i en sterkt forurenset elv, og de truet også med å kidnappe hans kone og hans barn.

Etter at mishandlingen var over, ble han kjørt ut på landsbygda, hvor han ble kastet ut av bilen.

La oss huske ham i våre forbønner.

Mobb på 1000 personer ødela kirke i Nord-India

En mobb på over 1000 mennesker ødela en kirke under oppføring i en landsby i Nord-India (bildet). Pastoren for menigheten ble banket opp, sammen med flere menighets-medlemmer.

Det er den anerkjente misjonsorganisasjonen 'Gospel for Asia' som melder dette. Angrepet skjedde søndag. På grunn av den spente situasjonen oppgis ikke navnet på landsbyen. La oss huske våre lidende venner i våre forbønner.

Kopterne tilgir og vil ikke hevne de ødelagte kirkene

Koptiske kristne ønsker ikke å ta hevn etter at islamister har satt vandalisert og satt fyr på over 60 kirker den siste tiden.

'Jeg sier til islamistene som angriper oss at vi ikke er redd for volden de utsetter oss for, eller ønsket om å utrydde oss', sier Botros Fahim Awad Hanna, som er erkebiskop i Minya, og legger til:

'Jeg er sint på de som har ødelagt kirkene våre, men jeg har medlidenhet med de som angriper oss, for de er hjernevasket'.

Minya er den byen i Egypt som kanskje er hardest rammet av terroren mot de kristne. Det er her flest kirker er brent ned av hatefulle Morsi-tilhengere og tilhengere av Det muslimske brorskapet.

Mange av Morsi-tilhengerne anklager de kristne for å ha forvoldt at han måtte gå av som Egypts president.

Til Time Magazine sier Miriam Nagi, som har tilbrakt de siste ukene med å gjøre rent i den ødelagte kirken hun tilhører i byen Assuit:

'Terroristene klarte å ødelegge kirken min, hjemmet mitt og folket mitt, men Gud vil overvinne Det muslimske brorskapet'.

En starets daglige bønn

I dag vil jeg gjerne få dele med deg en bønn som betyr mye for meg. Jeg forsøker å be den daglig. Den er skrevet av Ambrosios (bildet), den siste staretsen i det berømte russiske klosteret, Optina. Fader Ambrosios var en starets - en åndelig veileder med karismatiske gaver - som blant annet ble til stor hjelp for den store russiske dikteren, Fjodor Dostojevskij. Når han skrev sin mesterlige trilogi - Brødrene Karamasov - var det fader Ambrosios som ble modellen for staretsen Sosima i romanen.

Jeg kommer tilbake med en artikkel om Ambrosios av Optina senere, men er hans daglige bønn:

Herre, la meg med sjelens ro møte alt som denne dag bringer meg. La meg helt hengi meg til Din hellige vilje. Undervis meg og hold meg oppe hver time denne dagen.

Hva jeg enn får lide denne dagen, lær meg å ta imot det med ro i sjelen og i en fast forvissning om at alt beror på Din Hellige Ånd.

Led mine tanker og følelser når jeg handler og taler. Under alle uforutsette hendelser, la meg aldri glemme at alt er sendt av Deg.

Herre, gi meg kraft til å bære de begynnende dagers tretthet og alt som skjer i forbindelse med dem. Led min vilje og lær meg å be, tro, lide, forlate og elske. Amen.

- Tyngdepunktet må flyttes fra tradisjonell militærmakt til sivil innsats for å bygge fred

Equmeniakyrkan i Sverige mobiliserer til kamp for freden. I løpet av kort tid vil en ny bok bli lansert, 'Fred er veien til fred', hvor blant annet fredsaktivisten Lars Ingelstam (bildet) og hans kone, Margareta, bidrar.

- For å forhindre at konflikter eskalerer til vold og krig må flere ressurser satses på å forebygge konflikter, sier Lars Ingelstam til Sändaren.

Ingelstam er av den oppfatning at tyngdepunktet må flyttes fra tradisjonell militærmakt til sivil innsats for å bygge fred.

Det er hans kone, Margareta, som er en av initiativtagerne til til den nye boken. Hun har viet mesteparten av sitt liv til aktivt fredsarbeid. Til Sändaren sier hun: 'Det har aldri vært større muligheter til å forebygge krig som nå. I flere tiår har kirker og andre organisasjoner i det sivile samfunnet drevet med utdannelse i ikke-voldsmetoder og konflikthåndtering og deltatt i fredsovervåkning'.

Margareta Ingelstam har vært engasjert i fredsarbeidet som Kirkenes Verdensråd driver og er fortsatt aktivt med i Den kristne fredsbevegelsen og i Sveriges kristne råd.

Til Sändaren sier Lars og Margareta Ingelstam:

'Mange av de væpnede konfliktene som pågår nå har religiøse fortegn, men de har sjelden sine røtter i en religiøs konflikt. Dialog er en forutsetning for å unngå motsetninger der motparten blir beskrevet som en fiende. En stor forandring i måten å tenke på er underveis, og det er et viktig skritt at freden gjenerobres til å bli sentrum for kirkenes lære og liv.

Foto: Wikipedia.se

Menighet hjelper hjemløse og mennesker uten arbeid og håp

Hver søndag forvandles denne leide nattklubben til et 'opp-ned-rike' hvor Bergprekenen leves ut, for å hjelpe trengende mennesker. Metro Community er en menighet som er dedikerte på å hjelpe hjemløse.

Laurence East, som er pastor for menigheten, reiste verden rundt før han ble ansatt av Willow Park Church i Kelowna. Hans globale perspektiv på tingene gjorde at han stilte noen spørsmål. Som dette: I og med at Kelowna har det største antall hjemløse i Canada, har ikke menigheten da et bibelsk mandat til å hjelpe nettopp disse?

Seks år senere er East pastor for en menighet i sentrum av byen. Denne anabaptistiske menigheten møtes på søndagene i en leid nattklubb. Halvparten av medlemmene er hjemløse, resten er fattige arbeidere. De ser hverandre nesten daglig på et samfunnshus som drives av menigheten. Dette samfunnshuset tilbyr et sted å være for de hjemløse etter at de offentlige overnattingsstedene stenger for dagen. Her finnes et musikkstudio, et rom hvor man kan male, her er et kjøkken, et sted hvor man reparerer datamaskiner og oppholdsrom.

Medlemmene av denne menigheten driver en hage, hvor det dyrkes grønnsaker, et vaskeri, en kafe og et flyttebyrå. Disse ulike virkegrenene har hjulpet 150 lokale familier de siste 18 månedene. Gjennom disse virksomhetene har disse arbeidsløse fått jobb.

Amerikansk skolelagsbevegelse opplever sterk vekst

USA's største tverrkirkelige arbeid blant studenter, InterVarsity, opplever sin største vekstperiode siden organisasjonen ble startet for over 70 år siden!

InterVarsity kan sammenlignes med Norges Kristelige student- og skoleungdomslag her hjemme.

InterVarsity nådde nylig en milepæl ved at organisasjonen har vokst til 900 avdelinger på omlag 600 skoler. 19 millioner ble innrullert ved amerikanske colleger og universiteter denne våren, og InterVarsity inviterer til bibelstudier i smågrupper og sosiale sammenkomster for studentene. Mange kommer til tro gjennom dette viktige arbeidet.

Bildet er hentet fra avdelingen til InterVarsity på Universitetet i Oklahoma.

Foto: InterVarsity.

Måneformørkelser, Israel og Jesu gjenkomst

Om ca åtte måneder vil verden være vitne til begynnelsen på en hel rekke måneformørkelser som alle har det til felles at de inntreffer på de bibelske festdagene! Det bør få oss alle til å være ekstra aktpågivende! Vi har aldri vært så nær Jesu gjenkomst som nå.

Om tiden forut for sin gjenkomst, sier Jesus: 'Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner ...' (Luk 21,25)

Og når apostelen Peter preker på pinsefestens dag i Jerusalem, siterer han profeten Joel: 'Og jeg skal gjøre tegn oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige'. (Apg 2,19-20)

Her er datoene for disse spesielle måneformørkelsene:

2014:
* 15. april - den første dagen i påsken - etterfulgt av en delvis solformørkelse 29.april
* 8.oktober - like før Løvhyttefesten - etterfulgt av en delvis solformørkelse 23. oktober

2015: 
* 4. april: den første dagen i påsken - innledes med total solformørkelse 20.mars 2015, like før den første dagen i det bibelske året - første nisan år 5775 i følge den bibelske kalendern.
* 25. september: den første dag av Løvhyttefesten - innledes med en delvis solformørkelse den 13. september 2015 - dagen før Basunenes høytid, som er det sivile Israels nyttårsdag.

Den fulle måneformørkelsen i påsken 2014 er begynnelsen på det som kalles en 'tetrad', som er en sekvens av fire påfølgende fulle måneformørkelser.

Sjeldent fenomen
For å understreke hvor sjeldent dette er så har det de siste 500 årene bare vært tre måne-tetrader som inntraff på bibelske festdager!

Vi må tilbake til påsken og Løvhyttefesten i 1493-1494. Det underlige er at året før dette skjedde så hadde kong Ferdinand og dronning Isabella signert en kunngjøring hvor jødene skulle utvises fra Spania.

De neste fire hundre årene var det ingen måne-tetrad som falt sammen med de bibelske festdagene. Men fra midten av det 20.århundre, i løpet av en periode som varer mindre enn 70 år, var det måne-tetrader. Og alle falt sammen med påsken og med Løvhyttefesten.

Og da skjer det i en periode hvor mange av Guds profetiske løfter med hensyn til Israel går i oppfyllelse. Vi snakker om påsken og Løvhyttefesten i 1949-1950. Israel var da gjenopprettet som stat 15.mai 1948, og landet blomstret, slik som profetiene i Guds ord forteller at landet skal gjøre. På en forunderlig mirakuløs måte hadde Israel - mot alle odds - i Uavhengighetskrigen i 1948-1949 - vunnet en betydningsfull seier.

En annen måne-tetrad finner så sted i 1967 og 1968. Svært betydningsfulle år for Israel. Da Jerusalem ble gjenforent i 1967 var alle som var til stede vitne til 'blodmånen' i påsken og på Løvhyttefesten dette året.

I sin store endetidstale gjengitt i Luk 21 sier Jesus dette om Jerusalem:

'Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende'.

Var 'blodmånen' det året Jerusalem ble gjenforent et tegn på himmelhvelvingen om at 'hedningefolkenes tider' var slutt?

Hva nå?
Hva vil de kommende måneformørkelsene bringe med seg av profetiske begivenheter? Gud vet. Vi må nå våkne! Hva vil skje med Israel denne gangen? Gud vet. Vi må be.

'La hoftene være ombundet og lampene brennende! Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik - salige er de! Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte seg inn i huset sitt. Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker'. (Luk 12,35-40)

50 år siden 'I have a dream'

På dagen i dag er det 50 år baptistpastoren og borgerrettighetsforkjemperen, Martin Luther King jr, holdt sin berømte 'I have a dream'-tale i Washington DC. Over 250.000 borgerrettighetsforkjempere møtte hverandre ved Lincoln Memorial.

King tok utgangspunkt i den såkalte Emancipation Proclamation, som satte millioner av slaver fri i 1863. '100 år senere, er de svarte fremdeles ikke fri', sa Martin Luther King jr til den begeistrede folkeskaren.

Martin Luther King jr drøm er nok fremdeles ikke gått i oppfyllelse. Det er ikke vanskelig å få øye på rasismen i USA. Det er fremdeles ikke slik at svarte og hvite behandles likt.

Man behøver ikke gå lenger enn til landets hovedstad, til området rundt Det Hvite Hus, hvor elva som deler Washington DC i to også deler den i to. Capitol Hill er i økende grad blitt et fremgangsrikt og blomstrende område, men rett over elva - i det sørøstlige Washington, hvor mer enn 90 prosent av befolkningen er afro-amerikanere er det en annen historie som kan fortelles. For mange hvite er dette et ikke-område.

Tre prosent av de hvite i Washington er arbeidsløse. Tallene for den afro-amerikanske delen av befolkningen er på 22 prosent i følge de offentlige statistikkene. Mange mener tallet er mye høyere.

Drømmen må drømmes igjen! Det er et stykke arbeid å gjøre før den kan gå i oppfyllelse, hvor svarte og hvite i USA har like rettigheter - på ordentlig!

En uke etter at Martin Luther King jr hadde holdt sin berømte tale i Washington talte han på kongressen til Den europeiske baptistføderasjonen. Her finner du en liten videosnutt fra den gangen:

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=iqahJG2u6ww

105.000 hørte evangeliet forkynt tre kvelder på rad

Utrolige 105.000 mennesker fylte gigantiske Angel Stadium i Anaheim i California tre kvelder på rad for å delta på den årlige høstkampanjen til Greg Laurie. Tilsammen 9.263 mennesker har tilkjennegitt at de ønsker å gi sine liv til Jesus, og vil nå bli fulgt opp av lokale menigheter.

Det er 24 gangen pastor og evangelist Greg Laurie inviterer til sin 'Harvest Outreach'. De tre kveldene forkynte han om den forvandlende kraften i Guds kjærlighet.

Greg Laurie startet som pastor under Chuck Smith, grunnleggeren  av Calvary Chapel menighetene, og en av forgrunnsfigurene under den såkalte Jesus-vekkelsen på 1970-1980-tallet. Laurie startet opp med en bibelstudiegruppe med 30 personer, og ut av denne bibelstudiegruppen er det vokst frem en menighet, Harvest Christian Fellowship, som har vokst til en av de største menighetene i USA. Den teller 15.000 medlemmer.

Den bestselgende forfatteren og pastoren, Max Lucado, hadde gleden av å åpne det evangeliske møtet 23. august. Det gjorde han med en enkel bønn: 'Herre Jesus, dette er din tid og ditt øyeblikk!' Og det ble det sannelig.

Hvilken sammenheng er det mellom kristen tro og jordbruk?

Universitetet i Winnipeg i USA har satt i gang en svært interessant prosjekt. De skal se på sammenhengen mellom kristen tro og det å drive jordbruk.

Syv land og steder er valgt ut. Professor i historie, Royden Loewen, håper å få en bedre forståelse hvordan mennoniter er forbundet med hverandre og med jorda ved å studere jordbrukssamfunn i Zimbabwe, Sibir, Java i Indonesia, Nederland, Manitoba og Kansas. Loewen leder også universitetets avdeling for mennonite-studier.

Forskningsoppgaven vil ta tre år, og man vil primært fokusere på hva slags forhold disse jordbruksamfunnene har til det å dyrke jorda, hvordan det former dem og hvilken interaksjon dette har med myndighetene i de landene de befinner seg, og hvordan dette igjen påvirker klima og kultur, inkludert religion.

Dette er stedene som deltar i forskningsprosjektet: I Zimbabwe skal de se nærmere på forholdene ved Belinda Gumbo Ncube, en bondegård grunnlagt av misjonærer i 1920. Den ligger nordøst for Bulawayo, for den som vil finne stedet på kartet. I Sibir, i landsbyen Appolonovka - tidligere Waldsheim - bor det anabaptister fra Ukrania. Her driver det et gårdsbruk på en tidligere sovjetisk kollektiv-farm. I Wiltmarsum distriktet - som er fødestedet til Menno Simons - finnes det et mennonitisk samfunn med røtter helt tilbake til 1536, og på Java i Indonesia finnes det en landsby dannet av mennonite-misjonærer tilbake til 1860.

Neubergthal i det sørlige Manitoba er grunnlagt av mennoniter som kom fra Russland på midten av 1870-årene, omtrent samtidig som kommuniteten i Goessel i det sentral Kansas ble dannet.

På bildet ser du en mennonite-bonde på Java i Indonesia. Foto: Royden Loewen.

Bibelen - eneste grunnlag for liv og lære

'La Bibelen, hele Bibelen, og ingenting annet enn Bibelen, være rettesnor for din tro og din gjerning'.

Ordene tilhører J.C Ryle eller John Charles Ryle (1816-1900), særpreget skribent, forkynner, trofast pastor, og ektemann til tre kvinner: Mathilda som døde i 1847, Jessie som døde i 1860 og Henrietta som døde i 1889. Ryle var evangelkal i lærespørsmål og kompromissløs når det gjaldt bibelske prinsipper. I 1860, etter 38 års tjeneste som pastor på landsbygda i England, i en alder av 64 år ble han den første anglikanske biskopen av Liverpool. Han ble pensjonist i år 1900 i en alder av 83 år, og døde samme år.

Om litt kommer det en større artikkel om ham her på bloggen.

Forkynn Guds ord uavkortet!

- Det mest tidsriktige er å være taus, men vi er kalt, slik Bibelen sier, til å være tjenere for Guds mysterium. Vi er kalt til å forkynne det som er blitt åpenbart. Vi er kalt til å forkynne Ordet i tide og utide, sa Albert Mohler jr (bildet), presidenten for Sørstatsbaptistenes teologiske seminar, når han talte ved semesterstart 20.august i år.

Han la til:

'Vi lever i en tid som best kan beskrives som 'i utide'. Likevel, vi må tale om taushetens synd i disse vanskelige tider'.

Det var da også tema for hans tale: 'Ikke bare stå der! Si noe! Taushetens synd i en tid av vanskeligheter'.

Albert Mohler ivrer for at dagens kristne må forkynne evangeliet for hele verden.

'Vi vet hva vi tror, det er det vi bekjenner. Vi vet også hva vi må gjøre, fordi Herren selv har befalt oss. Måtte vi være tro mot kallet til å forkynne det vi er kalt til å forkynne', sa Albert Mohler i sin tale og la til:

'Vår oppgave handler ikke om teologisk spekulasjon, vi er ikke kalt til å være kreative når det gjelder læren. Vi er heller ikke kalt til å finne opp et budskap, heller ikke la markedet teste hva som markedet liker, heller ikke modifisere budskapet. Det vi har blitt overgitt - Guds ord - det er hva vi skal forkynne!'

Mohler mener mange forkynnere i dag tilpasser budskapet de skal formidle. Det må ikke støte noen. Det sekulære samfunnet stiller forkynnere av Guds ord overfor store utfordringer, men vi må være tro mot det kall vi har fått.

Utgangspunktet for Mohlers tale var profeten Esekiel 3,16-27 hvor det blant annet heter:

'Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø - og du ikke advarer ham, ikke taler og advarer den ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live, da skal han, den ugudelige - dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. Men når du har advart den ugudelige, og han ikke omvender seg fra sin ugudelige ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel'. (v.18-19)

Evangeliet

I dag vil jeg gjerne få dele med deg noen ord av Martin Luther. Ordene handler om det viktigste av alt: evangeliet:

'Dette er mysteriet om hvor rik den guddommelige nåden er for syndere. Med et vidunderlig bytte er syndene ikke lenger våre, men de er lagt på Kristus. Og Kristi rettferdighet er ikke hans, men vår'. (Sitert i Max Lucado: Han valgte naglene. Lunde forlag, side 72)

I Romerbrevet - som Luther kalte 'den viktigste delen i NT ... og i sannhet det reneste evangelium - heter det:

'For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve'. (Rom 1,16-17)

Minst 13 kristne arrestert i tre iranske byer

Det kommer bekymringsfulle meldinger fra Iran. Minst 13 kristne er blitt arrestert i byer som Tabritz, Isfahan (bildet) og Tehran de siste seks ukene. Anklagene mot disse er ikke kjent.

Razziaene mot de kristne i Tabritz startet forrige måned, når tre menn: Farshid Modares, Aval Samad Kazemi og Hamid Reza ble arrestert i sine hjem. Det skjedde den 10. juli. Yashar Farsin No ble arrestert dagen etter, og den 17.juli ble Mohammad Reza Piri arrestert.

Mohammad Reza Piri har vært utsatt for forferdelige forhør og er pådratt seg store skader etter grusom tortur. Han har tilbrakt fire dager på sykehuset som tilhører sentralfengslet i Tabritz. Aval Samad Kazemi skal være løslatt, mens de andre fremdeles befinner seg i fengsel.

9.august slo sikkerhetspolitiet til mot en husmenighet i den vestlige delen av Tehran. Angrepet mot menigheten var svært voldelig. Parham Farazmand. Sara Sardsirian, Sedigheh Kiani, Mona Fazli og en person til som vi ikke kjenner navnet på, er innbrakt av politiet og oppholder seg på et ukjent sted.

En uke før disse arrestasjonene ble Sedigheh Amikhani, Mahnaz Rafiee og Mohammad Reza Peymani arrestert i Isfahan.

Det er ELAM Ministries som melder dette.

La oss huske våre iranske trosøsken i våre forbønner.

Fem døpt i nystartet menighet i Italia

I Padua i Italia ser man nå de første gode resultatene av arbeidet med menighetsplanting. 7. august kunne baptistmenigheten Agape døpe fem personer som har funnet Jesus sin Frelser den siste tiden.

De ble døpt på bekjennelsen av sin tro i sjøen Santa Croce. Rundt den vakre sjøen var det svært mange turister denne dagen, som fikk se de fem bli døpt med full neddykkelse. Det gav muligheten til å dele evangeliet med flere av dem etterpå.

De fem som ble døpt kom fra Albania, Brasil, Italia, Nigeria og Ukraina. Alle bosatt i Italia. Den nye baptistmenigheten i Padua blir en flerkulturell menighet allerede fra starten av. Etter dåpshandlingen ble det holdt en fest for de nydøpte på stranden av Santa Croce sjøen.

Dåpshandlingen er ekstra hyggelig i et år hvor de italienske baptistene kan feire sitt 150 års jubileum.

Samtlige hotellrom i Russland vil bli utstyrt med et Nytestamente

Takket være midler fra Hl.Greogory Teologen stiftelsen vil nå samtlige hoteller i Russland få en Nytestamente på hvert hotellrom! De første 6000 kopiene av Det Nye testamente med Salmene, er allerede på plass.

Så det skjer ikke bare negative ting i det veldige russiske riket. Hvem skulle trodd dette for bare noen få år siden?

Og det blir mange Bibler dette! Det svære Izmailovo Hotell i Moskva har 2000 gjesterom!

La oss be for dette svære bibelprosjektet. Dette kan føre til at mange mennesker kan komme til en levende tro på Herren Jesus.

Kvinne fra Peru mirakuløst helbredet - arbeider som evangelist

Les denne gripende historien om søster Luz, som opplevde Guds mirakuløse inngripen i Peru.

Ektemannen til søster Luz døde når hun var bare 35 år gammel. Alene måtte hun forsørge fire barn. Så ble hun selv alvorlig syk, og døden ventet ved dørterskelen. Da var det at Jesus grep inn.

Etter at søster Luz hadde vært alvorlig syk i mange år, insisterte barna hennes på at hun måtte få medisinsk hjelp. Hun oppsøkte leger i tre ulike byer i Peru, men ingen av disse legene var i stand til å hjelpe henne. Søster Luz fryktet det verste, og ba barna sette seg ned ved sengekanten sin. Hun ba dem om å holde en messe for seg. Så tok hun farvell med barna.

Etter det gikk søster Luz inn og ut av våken og bevisstløs tilstand. En gang hun åpnet øynene så hun Jorge, hennes eldste sønn, knelende i bønn. Hun hadde snakket med ham om at han måtte få et personlig møte med Jesus. Denne sønnen hadde tidligere bedt moren om at hun måtte få et personlig forhold til Jesus. Han fortalte at han hadde opplevd å bli tilgitt, og forandret, men hun forstod ikke hva sønnen snakket om.

Han hadde da alltid vært en god mann. Hvorfor trengte han å bli forandret?

Hun så seg rundt i rommet, og forstod at Jorge ikke var alene. En gruppe med pastorer var sammen med ham, og de ba alle sammen.

Så skjedde det noe helt usedvanlig. 'En av de som stod midt i gruppen av bedende menn, snudde seg og kom mot meg der hvor jeg lå,' husker søster Luz. Det føltes som om personen opererte meg og fjernet kreftsvulsten fra magen min.

'Var det et menneske? Var det en engel? Eller var det Herren som berørte meg? Uansett hva det var så kom reaksjonen umiddelbart'.

Fra det øyeblikket gjenvant søster Luz mirakuløst god helse. Sønnen fortalte henne om at det var Gud som hadde helbredet henne, noe også søster Luz forstod. Han forklarte henne hvordan hun kunne bli frelst, og søster Luz tok imot Jesus som sin personlige Frelser og Herre. Fra det øyeblikket av var hun aldri den samme.

Søster Luz begynte å delta på møter i en evangelisk kirke. Hun forsøkte å lese Bibelen, men fordi hun er svaksynt, måtte hun bare legge Bibelen fra seg. 'Herre, gjør det slik at noen kan lage en Bibel som taler,' ba hun. Det ble hennes daglige bønn i mange år fremover.

En dag kom pastoren hennes med en bærbar digital radio og satte opp foran inngangen til kirken. Når han skrudde på den, begynte søster Luz å gråte. 'Det er dette jeg har bedt om i så mange år. Jeg har fått bønnesvar. Nå kan vi lytte til den på alle våre gudstjenester og lære mer om Gud', sa hun.

Søster Luz organiserer nå lyttegrupper, assistert av 'Troen kommer av det en hører', en kristen tjeneste med base i New Mexico.

I dag reiser søster Luz i fjellandsbyene som ligger milevis fra hjemstedet sitt med radioen for å samle folk slik at de kan få høre evangeliet. Hun sier: Jeg har levd 50 år uten å kjenne Jesus, nå vil jeg bruke resten av livet til å fortelle om ham. Det hender hun skader seg i fjellene, og det er et tungt evangelseringsarbeide, men søster Luz - som betyr lys - gir seg likevel ikke.

Baptistpastor i Egypt: Korset et problem for Det muslimske brorskapet

'Egypts befolkning har fått erfare den blottlagte, negative siden ved en religiøs regjering', skriver pastoren i Første baptistkirke i Kairo, Mounir Sobhy Yacoud Malaty, i et brev som ble offentliggjort mandag.

Pastor Malaty sikter til det islamske regimet til Morsi og hans muslimske brorskap. I løpet av få dager er minst 50 kirkebygg ødelagt i branner og på annen måte av Morsi-tilhengerne, deriblant to baptistkirker.

Pastor Malaty skriver i sitt brev at det er politikken og beslutningene som ble gjort under det islamske regimet til Morsi som gjorde disse ødeleggelsene mulige.

'Korset har alltid vært et problem for dem,' skriver den uredde baptistpastoren i sitt brev.

Han gir et skremmende bilde av det som skjer i dagens Egypt: Kirkebranner, angrep på begravelses-seremonier, maskerte opprørere, barn som ligger på bakken utendørs om natten, slik at man kan rømme om de får behov for det.

Pastor Malaty er overbevist om at situasjonen ville ha blitt forferdelig for de kristne om Det muslimske brorskapet hadde fått styre Egypt.

'Hvis det religiøse regimet hadde fått fortsette, ville fremtiden for Egypts kristne vært alvorlig truet,' skriver pastor Malaty i sitt brev.

Ingen gudstjeneste - for første gang på 1600 år

For første gang på 1600 år så Den koptisk-ortodokse kirken seg nødt til å kansellere søndagens gudstjeneste i Minya i Egypt.

'Vi ba ikke i klosteret på søndag som var. Det har ikke skjedd på 1600 år,' forteller presten Selwanes Lotfy, i Jomfru Maria klosteret i  Delga, som ligger sør for Minya til den kristne nettavisen Christian Post.

Årsaken er at Morsi-tilhengere har ødelagt klosteret, og tre kirker på området. Deriblant Hl.Tadros kirke, som her er avbildet etter ødeleggelsen. En av de som angrep kirken har skrevet følgende på klosterveggen: 'donert til martyrenes moske'.

La oss huske våre lidende trossøsken i Egypt i våre forbønner denne helgen.

Professor i antropologi: Tungetale - en effektiv måte å be på!

Av alle steder kunne The New York Times i sin søndagsutgave presentere en artikkel om tungetale!

Som om ikke det var oppsiktsvekkende i seg selv, så var artikkelen skrevet av en professor i antropologi ved Stanford universitetet: T.M Luhrman

Professor Luhrman forteller at hun var i Accra i Ghana i forrige uke. Hensikten med besøket var å lære mer 'om den afrikanske utgaven av av nye karismatiske menigheter som er blitt så populære i USA og som nå sprer seg raskt i det sub-sahariske Afrika, spesielt Ghana og Nigeria,' skriver professor Luhrman og legger til: 'Det som slo meg var hvor mange som taler i tunger'.

Professor Luhrman forteller at hun deltok på en gudstjeneste som varte i tre timer, og hvor svært mange av de som deltok talte i tunger.

'Folk jeg intervjuet fortalte at det ikke var uvanlig at de selv talte i tunger like lenge. De sa at de gjorde så fordi tungetale er det eneste språk djevelen ikke forstår. Men det jeg synes var så slående var hvor lykkelig folk synes å være fordi de taler i tunger. - Vi elsker å tale i tunger, fortalte en ung ghananesisk kvinne meg med et smil'.

Professoren i antropologi forteller at 'noen av de tidlige kristne talte i tunger. Og apostelen Paulus skriver om dem i sitt første brev til menigheten i Korint. Så, for det meste, døde tungetalen ut som praksis blant kristne inntil pinsevekkelsen brøt ut rundt det 20 århundres begynnelse, mest berømt er vel det som skjedde i vekkelsen i Los Angeles i 1906'.

I artikkelen beskriver professor Luhrman ulike bønneformer, før hun igjen kommer inn på tungetalen:

'Det som slår meg er at tungetale synes å være en langt mer effektiv måte å be på enn å bruke vanlig språk'.

Du kan lese hele artikkelen her:
http://www.nytimes.com/2013/08/18/opinion/sunday/luhrmann-why-we-talk-in-tongues.html?_r=1&

En kirke som ikke lenger fostrer forbilder

'Vi tilhører en kirke som ikke lenger fostrer helgener', skriver Peter Halldorf i sin bok 'Duften av hellige'. Jeg tror han har rett.

Med helgener mener Halldorf følgende: 'Helgener er de som viser veien gjennom å gi den kropp. Uten sentimentalitet og overdrevne gester. Og som dermed gir oss tilbake evnen til å tilbe Gud.... Helgener har en linse som er gjennomskinnelig. Det menneskelige fremtrer nå noe klarere. Deres liv utsondrer en duft som trekker andre til seg. Og, bør legges til, man kjenner dem igjen på at de ville skratte muntert ved tanken på å bli kalt helgener!'

Vi trenger forbilder. Det er veldig norsk å si: 'Ikke se på meg, se på Jesus'. Men spørsmålet er: Hvordan ser vi Jesus, om vi ikke kan gjenkjenne Ham i andre menneskers liv? Apostelen Paulus var frimodig. Han skrev:

'Bli mine etterfølgere, likesom jeg etterfølger Kristus!' (1.Kor 11,1)

Finnes det noe i meg som gjør at andre ser Jesus?
Er evangeliet blitt kroppsliggjort i mitt liv?
Hvor ser man Jesus når man ser dagens kirke?

Jeg undrer meg også over dette:
Hvorfor har protestantismen så få åndelige forbilder og åndelige veiledere, mens våre ortodokse, koptiske og katolske venner, har så mange? Er det noe med vår måte å leve ut troen på som ikke skaper hellighet?

En katt og levende vann

Jeg leste noe i dag tidlig som jeg synes var så godt, at jeg har valgt å oversette det og omskrive det for å tilrettelegge det for denne artikkelen. Vedkommende forteller:

Som jeg har for vane satt jeg akkurat på innsiden av døren som vender ut mot hagen, i det jeg gjorde min morgenbønn og meditasjon denne morgenen. Katten min smøg seg forbi meg og gikk ut.

Hun stoppet opp ved en liten grop som var fylt med vann etter nattens regn, og lepjet det i seg. Hvorfor gjorde hun det, tenkte jeg. Hun har jo vann i bollen sin inne. Men dette vannet er i en plastbolle, hører jeg meg selv si, vannet i gropen var ferskt regnvann, kjølig og klart.

Jeg ble minnet på at vi ikke skulle glemme friskheten fra de naturlige, og overnaturlige kildene, i et samfunn hvor det menneskelagde, ferdigpakkede er normen og laget til for bekvemlighetens skyld.

Som vann fra en vannflaske kjøpt på butikken, i stedet for å bøye seg ned for å drikke fra ferskt, kaldt vann fra en naturlig kilde.

Den Hellige Ånd er en kilde med LEVENDE VANN. Alltid friskt, alltid nytt. I stedet for å leve på alt det som er opplagret, oppfordres vi til å bli fylt av Ånden. Stadig. Som en pågående prosess.

'Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham'. (Joh 8,38-39)

Mor til pinsepastor slått helseløs

Moren til en pinsepastor i Jaipur i India fikk nylig beskjed fra fire radikale hinduer, at hun måtte konvertere til hinduismen, hvis ikke ville hun bli drept. Truslene kom i forbindelse med at de banket henne helseløs. De fire mennene var på leting etter hennes sønn.

Det er den kristne nettavisen Christian Post som melder dette.

Angrepet mot kvinnen skjedde i forrige uke mens hun var alene i sønnens hus. Huset tjener som et bønnested for pinsemenigheten 'Guds ild', som sønnen er pastor for. Kvinnen fikk alvorlige skader i hodet og armene.

De fire mennene brøt seg inn i huset da de oppdaget at pastor Vishaal Behi og hans kone ikke var hjemme. Det var da de oppdaget moren.

Sajan George, som er president for Global Council of Indian Christians, sier at angrepet mot moren er symptomatisk på 'den intoleranse og fiendtlighet mot kristne' som finner sted i dagens India. 74,3 prosent av Indias befolkning er hinduer, 14,2 prosent er muslimer, 1,9 er sikher, 0,82 prosent buddhister, mens 5,8 prosent er kristne, i følge bønneatlaset Operation World.

Illustrasjonsbilde: Kvinner på vei til markedet i Jaipur.

Kvinne ble ny ledende biskop for amerikanske lutheranere

Elisabeth Eaton, her sammen med sin mann, ble overraskende valgt til ny ledende biskop for The Evangelical Lutheran Church in America. Hun vant over favoritten og den nåværende biskopen, Matt Hansson. Valget av Eaton var ikke bare veldig overraskende, oppslutningen var overveldende. Mens Matt Hansson fikk 287 stemmer, fikk Elisabeth Eaton hele 600.

Den 58 år gamle Elisabeth Eaton er et beskrevet blad i Evangelical Lutheran Church (ELCA), men beskrives som saklig, pålitelig og forenende.

ELCA er et kirkesamfunn i djup krise. Etter at kirkesamfunnet sa ja til homofile prester, har de mistet over 500.000 medlemmer. Kirkesamfunnet som ble stiftet for 25 år siden har ca 4 millioner medlemmer i 10.000 forsamlinger.

Det var under lederskapet til Matt Hansson at ELCA valgte å åpne for lesbiske og homofile prester. Det skjedde i 2009. I juni i år valgte de sin første homofile biskop. Elisabeth Eaton støtter ELCA i dette synet.

Foto: ELCA News Service

Døpt til Kristus - i isvann!

Det sies at baptister ikke er redd for vann! Noen av dem er heller ikke redd for kulde!

Jeg fant dette bildet i dag, og måtte dele det med bloggens lesere. Det forteller mye om å ofre alt for Jesus!

Bildet er fra Russland. Dessverre har jeg ikke klart å finne ut hvor og når det er tatt, men etter uniformen til soldaten på bildet å dømme, er dette tatt før kommunistenes maktovertagelse. Selv ikke bitende kulde en vinterdag hindret mennesker fra å la seg døpe på bekjennelsen av sin tro. Den gang som nå kostet det mye. Legg merke til tilskuermassen. Utendørs dåpshandlinger samler mange nysgjerrige, og gir mange gode muligheter for å forkynne evangeliet for ufrelste.

Et gjennombrudd for Døperbevegelsen i Russland kom med dåpen av Nikita Isaevitsj Voronin i 1867. Han ble døpt i elven Kura i Tbilisi i Kaukasus, i nåværende Georgia.

Bøtelagt for å ha kommet sammen til gudstjeneste

Det kommer stadig meldinger om trakassering og forfølgelse av baptister i Kasakhstan. Men det tar ofte litt tid før nyhetene når oss.

16.juni stanset to politibiler utenfor bedehuset i landsbyen Zaporozhye i Akmola regionen. Baptistene kaller gjerne sine kirker for bedehus. Det gjelder ikke bare Kasakhstan, men overalt i det tidligere Sovjetunionen.

I de to politibilene befant det seg en rekke polititjenestemenn, blant annet selveste politisjefen for landsbyen, Espolov Kokasaevichem Birmagambetovym. Med det samme politimennene kom på utsiden av bedehuset startet de med å filme. Merkelig nok stanset de med dette etter anmodning fra brødrene på bedehuset. Politiet ønsket så å komme inn i bygningen, men brødrene var frimodige og anmodet dem om ikke å forstyrre den pågående gudstjenesten. En av politimennene gikk likevel inn, men kom raskt ut igjen.

Han ba så de av brødene som sto utenfor om å fortelle om hva som skjedde i forbindelse med gudstjenesten, og hvordan bedehuset var blitt bygget. En rapport ble så skrevet. De tre brødrene som sto utenfor bedehuset: Alexander Leven, Vladimir Flocha og Vyacheslav Flocha - sistnevnte eier huset hvor gudstjenestene holdes - ble så bedt om å komme til Guvernørens kontor kl.12.15. De ble bedt om å ta med seg alle dokumentene som vedrører bedehuset. Etter dette dro politiet.

På Guvernørens kontor ble de tre så bedt om å gi sine forklaringer rundt virksomheten på bedehuset. Vyacheslav Efimovicha Flocha - far til 10 barn - protesterte mot at det ble laget en rapport fra møtet.

En rettssak ble så holdt 30.juli hvor Vyacheslav ble dømt til å betale 86.550 tenge eller drøyt 3316 norske kroner. Det er veldig mye penger i Kasakhstan. Begrunnelsen for boten er at baptistene som tilhører denne menigheten ikke har tillatelse til å samles.

La oss huske våre trossøsken i våre forbønner.

En gammel, slitt og lappet ukrainsk Bibel trykket i Stockholm

I går leste jeg noe som grep meg sterkt. Julia Cromell arbeider for den svenske misjonsorganisasjonen 'Ljus i Öster'. Hun har sine familierøtter i Ukraina, og etter et besøk i hjemlandet kom hun på kontoret med en gammel Bibel i hånden.

Bibelen var funnet i forbindelse med at hennes mormor var død. Den hadde tilhørt mormorens far. Han var baptistforkynner. Når de begynte å se på den gamle, slitte og lappede Bibelen oppdaget de at den var trykt i Stockholm i 1946. Bibelen var altså en av de mange Biblene som ble smuglet inn i Sovjetunionen fra Sverige.

Tenk hvilken historie denne Bibelen kan fortelle! Om alle tårene som er grått over dens blader, om ivrige fingre som har bladd seg gjennom Guds løfter. Tenk hvor mange som har fått del i evangeliet om Guds rike gjennom denne baptistforkynneren!

Bibelspredning har vært en stor del av den nå 110-årige historien til Ljus i Öster. De første fem årene etter starten i 1903 ble det delt ut så mange som 60.000 russiske nytestamenter. Siden fortsatte det i rask takt. Mellom 1910 og 1930 delte man ut ytterligere 150.000 Bibler og Nytestamenter.

Men kommunistene skulle gjøre det vanskelig for bibeldistribusjon. I 1924 ble det forbudt å innføre Bibler i store antall, men noen år senere skjedde det et under. Formannen for Det Allrussiske forbundet for evangeliske kristne, I S Prokhanoff lykkes med å få 160.000 Bibler, Nytestamenter og sangbøker trykket i Leningrad.

De 50.000 Biblene som ble trykt i Stockholm i 1921 kom ikke lenger enn til Tallinn i Estland. De ble så spredt i all hemmelighet blant russerne.

I dag takker jeg Gud for alle som trykker og sprer Bibler. Noe mer meningsfullt enn dette finnes vel ikke.

Syriske flyktninger er 'sultne på budskapet om Jesus'

Syriske flyktninger er 'sultne på budskapet om Jesus' melder hovedlederen for World Compassion Terry Law Ministries, Eric English, i et intervju med den nettbaserte avisen, Christian Post,

Denne organisasjonen har distribuert mat til 2000 personer samtidig som de fikk hver sin Bibel, og et presentasjonshefte om hvem Jesus er.

En lokal pastor har stått for distribusjonen og han forteller begeistret at de syriske flyktningene var mer interessert i å få en Bibel, enn i maten de ble tilbudt, selv om mange av dem manglet mat.

Men behovene er enorme. 100.000 mennesker er drept så langt i den grusomme syriske borgerkrigen, 1,9 millioner er på flukt ut av landet, mens 4,2 millioner er flyktninger i sitt eget land. De menneskelige lidelsene er ufattelige. La oss be for alle de som forsøker å hjelpe, og la oss be om at hver Bibel som deles ut mottas av et åpent hjerte.

Foto: World Compassion

Forbilledlig fra Frikirken

Den evangelisk-lutherske frikirke har en egen småskrift-serie, hvor de behandler ulike temaer. Blant annet om bibelsyn og forholdet til Israel.

Det siste heftet som er utkommet handler om Herrens måltid. På en forbilledlig måte presenteres såvel det lutherske synet på nattverden; det gis en historisk gjennomgang som presenterer de ulike teologiske ståstedene, man tar opp spørsmålene om hva slags vin som skal brukes, om nattverd skal gis til mennesker som ikke er døpt, her finnes en liturgi for nattverd i Den evangelisk-lutherske frikirkes menigheter, ja til og med oppskrift på usyret nattverdbrød. Alt dette innenfor rammen av 47 sider!

Lettlest, men likevel med teologisk tyngde. På baksiden heter det:

'Vi lever i et stadig mer felleskirkelig kirkelandskap og vi tror at det er viktig å løfte fram det som er styrken, og hva som kjennetegner det lutherske synet på nattverden. Nattverden har vært, og skal fortsatt være, en sentral del av menighetens gudstjenestefeiring. Dette heftet vil gi en god begrunnelse på hvorfor'.

Og det er virkelig sant. De som leser dette heftet vil forstå bedre hvorfor lutheranerne feirer nattverden som de gjør.

Om gudsfrykten, del 1

'Gudsfrykten er en følge av menneskets åndelige opplysning', skriver en av det forrige århundres store åndelige veiledere: Arkimandit Sofrony. Omkring ham vokste det frem en kommunitet i Essex i England, hvor Jesusbønnen har fått være den pulserende kraften.

Han legger til:

'Den har ingenting felles med den redsel dyr opplever. Den eksisterer i mange grader og former, men la oss her betrakte den form som har størst betydning for vår frelse: frykten for å vise seg uverdig Gud som åpenbares for oss i det lys som aldri går ned. Denne hellige frykt befrir oss fra en hver annen jordisk frykt. Våre fedre, disse Åndens uredde tjenere, dro ut i ørkenen - noe som forekommer selv i dag - og levde der blant ville dyr og giftslanger i en fattigdom som nåtidens mennesker ikke kan gjøre seg noen forestillinger om. Dette gjorde de for å være fri til å gråte over sin store avstand til den Gud som de elsket'.

Arkimandrit Sofrony (1896-1993) taler om en erfaring ikke så mange kristne har gjort seg. Erfaringer gjort underveis på troens vei om det å frykte Gud.

Her er hemmligheten:

'Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand'. (Ord 9,10)

Hva er det som bringer Guds nærvær til oss? Det er anger og omvendelse! Noen annen vei finnes ikke. En kristen som vil oppleve å leve i og med Guds nærvær, må lære seg å kjenne korset. Da må selvlivet dø.

Apostelen Paulus skriver:

'Jeg er korsfestet med Kristus ....' Gal 2,19b)

Når guvernøren på Patras truet apostelen Andreas med å korsfeste ham svarte han:

'Om jeg fryktet korset skulle jeg aldri forkynne det'.

(fortsettes)

Når ordene blir for store og ikke berører ens liv

Iblant kan ordene bli for store. Bekjennelsene for høye. De har ikke rot i virkeligheten. De er ikke kroppsliggjorte. De leves ikke. Ikke noe annet sted enn i hjernen. Hjertet er ikke berørt.

En ting er å tale om fred. Noe ganske annet er å være fred. En ting er å tale om bønn. Noe ganske annet å være bønn. En ting er å tale om glede. Noe ganske annet å kjenne den djupt i sitt indre.

Jeg bekymrer meg over alle ordene som spres fra våre talerstoler. Som ikke er levd liv. Men en presentasjon av teorier. Så mange krav. Så lite som virkelig leves ut.

Jeg tenker på ordene fra For 5,1-2a:

'Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du er på jorden, kan derfor dine ord være få! Med travelhet følger tankespinn ...'

Leppenes bønn er bønnens første stadium. Gradvis lærer vi at bønnen må flytte seg fra leppene og ned i hjertet. Det er en langsom prosess. Hjertet ber ikke mange ordene. Men gjentar de som skaper forandring i ens liv. Som: Kyrie eleison. Herre, miskunne Deg!

Den bønnen ber jeg mye om dagen.

Peter Halldorf skriver i boken: Duften av de hellige:

'For alle som tar kallet til hellighet på alvor, venter en knusende innsikt om egen brist. Når sår legges til sår og vi bekjenner våre synder for hverandre, kan et fellesskap vokse frem som i et forsonet mangfold synliggjør Kristi ansikt i verden'.

La oss vandre varlig på Herrens veier.

Stor kristen samling i Izmir (Smyrna) i Tyrkia neste år

Den årlige samlingen for Baptistens Verdensallianse vil i 2014 bli lagt til Izmir, Bibelens Smyrna, i tiden 6.-12.juli.

Dette er en internasjonal samling for baptistledere, teologer, lærere, pastorer og andre representanter for lovsang, studier, teologiske refleksjoner og beslutninger.

I Izmir finnes det en liten baptistmenighet. Det finnes også en baptistmenighet i det østlige Tyrkia, i Svartehavsregionen. Generalsekretæren i Baptistenes Verdensallianse, Neville Callam, besøkte Izmir i mars 2009 og tok del i en gudstjeneste i Izmir baptistmenighet. Han hadde også møte med de to baptistpastorene som har sitt virke i Tyrkia, såvel som med guvernøren for Izmir-provinsen.

Callam talte også på en pressekonferanse hvor, Association of Izmir, deltok. Dette er en gruppe med mennesker fra ulike religiøse sammenhenger, som arbeider for at Tyrkia igjen skal bli et kristent pilegrims-mål. Dette vil kunne få stor betydning for de kristne i landet, som igjen vil kunne knytte kontakter med de kristne i vest.

De som deltar på samlingen vil få muligheten til å besøke flere historiske steder knyttet til den tidlige kristne tiden, blant annet ruinene etter det bibelske Efesos, som ligger like i nærheten. Izmir er den tredje mest folkerike byen i Tyrkia. Her finnes også Hl.Polycarps kirke, som har fått navnet sitt etter det andre århundres biskop i Smyrna, og som var en disippel av apostelen Johannes. Han ble som kjent brent på bålet fordi han nektet å frasi seg sin kristne tro.

Behovet for forbilder

Peter Halldorf (bildet) skriver noe i sin bok: 'Duften av de hellige', som jeg ikke har klart å slippe tak i. Stadig vender disse ordene tilbake til meg:

'En kirke uten forbilder går seg vill før eller siden. Kristendommen lever ikke av Bibelen. Den lever av sine forbilder. Atskillelige såkalte radikale prekener påskynder utelukkende sekulariseringen av de kristne miljøene.                                                 
Når store ord ikke motsvares av mennesker som går den vei ordene betegner, avføder de bare forakt for dem som står utenfor: de umoralske og de som ikke tror, de lunkne og likegyldige. Denne vei, stort sett ukjent i vesterlandsk kristenhet, er forsakelsens vei, Når korset bare blir en åndelig ìde, tilbyr vi en frelse som er gratis. Er ikke nåden gratis? Uten tvil. Men å bli frelst koster alt'. 

Jeg er enig med Peter Halldorf: Vi trenger forbildene. De som går veien. Slik at vi også kan få frimodighet til å gå den. Som legger ned sine liv. Lar korset forme dem. Vi trenger autentiske mennesker som lever autentiske liv. Mennesker som bringer fred, er mennesker som lever i Guds nærhet. Guds nærvær er nemlig smittende. Jo mer man oppholder seg i Guds nærvær, jo mer preges ens liv av det.

Baptistkirke i Mynya i Egypt totalskadd av brann

Beni Mazer Baptistkirke i Minya i Egypt (bildet) ble satt i brann onsdag. Minya er en by med 250.000 innbyggere omlag 242 kilometer sør for Kairo. Dette er det området i Egypt hvor flest kirker er blitt angrepet de siste dagene. Det var også her Bibelselskapets lokaler ble påtent.

Menighetens pastor og familie har også sitt hjem i menighetens lokale, men ingen mennesker har kommet til skade. Angrepet synes å være planlagt. Mange av de som bor i områdene rundt kirken forteller at de er redde. Ikke minst barna opplever frykt. For mange har baptistkirken vært et godt åndelig hjem, og den joviale pastoren er høyt verdsatt også blant mange muslimer.

La oss huske våre trossøsken i våre forbønner.

Når prøvelser fører velsignelser med seg

I dag møtes jeg av disse ordene, skrevet av Mrs Charles Cowman. Jeg håper de kan bli til like stor velsignelse for deg, som de ble det for meg. Utgangspunktet er Forkynneren 11.3:

'Når skyene blir fulle av regn, tømmer de det ut over jorden'.

Hvorfor er vi så redde for skyer som gjør himmelen mørk? Riktignok blir solen borte en stund, men den har jo ikke sloknet. Det varer ikke lenge før vi ser den igjen. De svarte skyene er fulle av regn, og jo svartere de er, jo mer kan vi være sikker på at de gir regnskurer.

Det blir ikke regn uten skyer. Våre prøvelser har alltid ført velsignelser med seg, og de kommer fortsatt til å gjøre det. Det er de mørke vognene som kommer med nåde. Skyene tømmer seg, og regnet strømmer ned på jorden, slik at hver eneste liten plante kan glede seg over skurene. Om Gud skulle overøse oss med slikt som skaper sorg i hjertet, kan du også være sikker på at Han også kommer til å forfriske oss med sin nåde.

Vår Herres kjærlighetsbrev kommer ofte i konvolutter med sørgekant. Det kan skramle når Hans vogner kjører fram, men de er fullastet med velsignelser. Staven med de deiligste blomster og de mest nærende frukter. Vær ikke bekymret for skyene, men syng fordi regnet som faller i april, får blomstene til å spire i mai.

Å, Herre, skyene er bare støv under Dine føtter! Du er jo så nær i den skyfulle og mørke dagen. Kjærligheten ser Deg og gleder seg. Troen ser skyene tømme seg og får høyder og daler til å glede seg.

Himmelens blå flate er større enn skyene.

Når man mobbes: Er sykdom tabu i kristne sammenhenger?

Kronisk sykdom er fortsatt tabu i enkelte kristne sammenhenger. Jeg undres: er det mer åndelig å tie om sine legemlige plager, enn å være åpen med det som er utfordringer i ens liv?

Apostelen Paulus var åpen med det han slet med. Han var ikke 'høy på pæra' verken overfor menigheten i Korint eller menighetene i Galatia-området. Til menigheten i Korint, skriver han: 'Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere'. (1.Kor 2,3) Og i sine opptegnelser over ting han har vært igjennom, skriver han i sitt andre brev til samme menighet, om å vise seg som 'Guds tjenere på alle måter ... i motgang, nød og angst'. (2.Kor 6,4) Legg merke til det siste. Paulus skriver om at man kan være Guds tjener og plages med angst.

Og når han skriver til menighetene i Galatia-området nevner han årsaken til at han kom på besøk til dem: 'Dere vet jo at det var på grunn av en sykdom jeg fikk forkynt evangeliet for dere første gang'. (Gal 4,13)

Og medarbeideren til Paulus, Timoteus, var ofte plaget med sykdom. Kanskje var han kronisk syk? 'Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen OG fordi du så ofte er syk'. (1.Tim 4,23) Legg merke til at dette ikke bare handlet om mageproblemer. Paulus nevner i tillegg at den unge Timoteus 'ofte' var syk.

Jeg har valgt å være åpen med at jeg er syk. Det har mange takket meg for, og noen liker det ikke. De som takker meg er mennesker som selv sliter med sykdom, og som har møtt liten forståelse og omsorg i sin vanskelige situasjon. De har også opplevd at det i enkelte sammenhenger er tabu å snakke om at man er syk.

Men en slik tanke er så fremmed for Det nye testamente. Der snakkes det om å vise omsorg og lide sammen med de som lider. Der snakkes det om barmhjertighet og nåde. Om å gråte med de som gråter.

'Tillater du deg å være syk,' spurte en venn av meg en dag.

Det er litt av et spørsmål. Men for meg satte det i gang en frigjørende prosess hvor jeg må være ærlig med det som skjer med meg og i meg, og som oppleves vanskelig og utfordrende - hver eneste dag. I mitt tilfelle har jeg ikke vært så kroppsbevisst som jeg burde være, men mer opptatt av ånd og sjel. I nytestamentlig tro er det en helhet, og Bibelen er mye mer kroppsbevisst enn det mange av oss har trodd.

Til de som spør, så ble jeg rammet av et hjerteinfarkt i fjor. Fra det har jeg ikke kommet meg slik jeg hadde håpet. Jeg opplever flere ganger i uken kraftige angina-anfall. Infarktet satte i gang mange ulike prosesser i livet mitt. Blant annet har jeg kjent på min egen sårbarhet og på angsten. Dessverre er det ikke mer som kan gjøres operativt for tiden, så jeg må lære meg til å mestre smertene jeg har. Smerteklinikken på Aker universitetssykehus har vært til stor hjelp, og det vurderes nå om de senere skal operere inn en form for smertepumpe. I tillegg til dette har jeg utfordringer knyttet til et lavt stoffskifte og en ustabil diabetes type 1.

I flere store bloggartikler har en person jeg aldri har møtt, eller snakket med, angrepet meg blant annet fordi jeg har vært åpen med at jeg er syk. Han stiller diagnoser og fremsetter så grove ærekrenkende påstander at jeg aldri har vært borti noe lignende før. Et mer ondsinnet angrep har jeg aldri opplevd. Men nå er jeg ikke alene om dette. Det er vel ikke igjen en eneste kristenleder i dette landet som ikke har vært utsatt for denne mannens raseri og sjikane. Skal man bare overse slike personer? Kanskje. De fortjener ikke oppmerksomhet. Men mobbing burde vi aldri tillate eller bli fortrolig med. Enten de som mobbes er friske eller de sliter med sykdom. Slikt hører ikke hjemme i Kristi kropp.

52 kirker angrepet i Egypt på 24 timer - mange av dem satt i brann

Kirker over hele Egypt stormes og settes i brann. Situasjonen er særdeles kritisk for den koptiske befolkningen. Vi må øke bønnestøtten!

I 67 år har Jomfru Marias kirke vært et fredfylt ly for Shenouda El Sayeh, på samme måte som landsbyen Hafr Hakim i Giza-provinsen hvor kirken ligger, og hvor Shenouda har bodd i alle sine år.

Men i følge Sarah Sirgany og Laura Smith-Sparks, som rapporterer for CNN, så var det ganske så annerledes i går. Natten før hadde en mobb. De ropte ut mot kopterne og skrek at Egypt hadde blitt en islamsk stat. Deretter tente de fakler og satte kirken i brann. På bildet kan man se resultatene.

Kilder i Den koptisk ortodokse kirken melder at så mange som 52 kirker er angrepet - mange av dem satt i brann - i løpet av 24 timer. Det hele startet onsdag, og man har ikke sett slutten på disse ugjerningene.

Avisen Vårt Land forteller at også at i bispedømmet til Norgesvennen, biskop Thomas, El Quisia og Mair, helt nord i landet, ble både bispegården, flere kirker, private hjem og butikker angrepet. Bispegården ble bare lettere skadet.

Biskop Thomas uttaler i et intervju med Stig-Øyvind Blystad at situasjonen for de kristne i Egypt er 'veldig utsatt'.

Du kan lese intervjuet her:

http://www.vl.no/troogkirke/kirker-i-egypt-blir-rasert/

Foto: CNN

Tre nyfrelste iranere arrestert og mishandlet av politiet

Som en følge av det økte presset mot iranske kristne fra det islamske regimet i Iran, er flere nyomvendte kristne blitt arrestert den siste tiden.

20.juli ble Farshid Modares-Aval, Mohammad-Reza Pirri og Yashar Farzin-No arrestert av sikkerhetspolitiet.

Det er Mohabat News som melder dette. Etter å ha arrestert de tre, ble deres hjem ransaket og en rekke personlige eiendeler ble konfiskert. De tre skal ha blitt ført til Tabriz-fengselet. Verken sikkerhetspolitiet eller iranske rettsmyndigheter har oppgitt noen årsak til arrestasjonene overfor deres familier. De får heller ikke svar på hvordan helsetilstanden til de tre er. I følge informerte kilder skal de tre ha blitt kraftig mishandlet politiet i forbindelse med avhørene de er blitt utsatt for.

La oss huske de tre i våre forbønner.

Når Bibelen blir et middel for egeninteressens torghandel

Jeg har tenkt en del i det siste på noen ord av Matta al-Miskin, bederen og fornyeren av det monastiske livet i den koptiske kirken i Egypt. Ved en anledning skrev han følgende:

'Evangeliet, bibelvers og prekener er uttrykk for fromhet, men uten Kristi nærværs mysterium blir de middel for egeninteressens torghandel og ikke middel for Kristus'.

Det er lett å slå andre i hodet med bibelsteder - jeg har gjort det selv. Og beklager det.

Det er så mange meninger i blant oss. Så mange tolkninger av sannheten. Så mange som skal ha rett.

Datteren til Billy Graham, Anne Graham Lotz, er blitt kjent for boken: Gi meg heller Jesus! Det høres både flott ut, og litt lettvint ut, for det vil vi jo alle. Likevel kommer vi ikke utenom at den kristne tro handler om en overlevert tro. Det er ikke en tro vi snekrer sammen slik den passer oss best. Troen gir seg uttrykk i sannheter knyttet til Jesu død, oppstandelse, himmelfart og gjenkomst. Likevel har Anne Graham Lotz rørt ved selve kjernen: Jesus.

Eier vi Ham, eier vi alt. Eier Han oss, er vi fri.

Jeg kjenner på en djup takknemlighet fordi jeg har brødre og søstre i ulike deler av Hans store familie. Enten de nå kaller seg lutheranere, pinsevenner, baptister, anglikanere, koptere, katolikker eller ortodokse. Og jeg lærer stadig noe nytt av dem alle. De viser meg andre og kanskje nye sider av Jesus og fellesskapet med Ham, som jeg ikke har sett før.

Det er berikende. Det gjør meg ydmyk. Fordi jeg har ikke sett alt, og har stadig noe nytt å lære.

Dramatisk forverring av helsesituasjonen til pastor Saeed Abedini

Helsesituasjonen til den fengslede amerikanske pastoren, Saeed Abedini (bildet), forverrer seg stadig. Han opplever stadig besvimelser på grunn av smertene etter torturen han utsettes for.

Det er hans familie i Iran som opplyser dette. De besøker ham jevnlig i det beryktede Evin-fengslet, hvor han soner en åtte års dom.

Det var mens Saeed Abedini besøkte sin iranske familie på ferie i 2012 at han ble arrestert av iransk sikkerhetspoliti. Pastor Abedini lider på grunn av den grusomme torturen han jevnlig utsettes for. Han har indre blødninger. Tidligere i år synes det som om han var ved godt mot, men etter å ha sittet i en sikringscelle helt avskåret fra omverdenen, og etter gjentatt tortur er situasjonen nå dramatisk forverret for ham. Han har - etter press fra familien - fått behandling ved et lokalt sykehus, men smertene er ikke blitt mindre.

La oss huske ham og hans familie i våre forbønner.

Håpet om at fader Paolo skal være i live er dramatisk redusert

Håpet om å finne fader Paolo Dall'Oglio (bildet) i live synes dramatisk redusert etter at en prominent menneskerettighetsgruppe melder at en gruppe jihadister har drept fader Paolo.

Det er britisk baserte menneskerettighetsgruppen, Syrian Observatory for Human Rights, som hevder at fader Paolo er drept i byen hvor han ble kidnappet - al-Raqqah - av gruppen ISIS (Islamic State of Iraq and Levante). Men opplysningene blir ikke bekreftet av verken Vatikanet eller det italienske utenriksdepartementet.

I en uttalelse fra Syrian Observatory for Human Rights heter det: 'Vi anmoder på det sterkeste alle sider av den syriske opposisjonen til å legge press på ISIS om å fortelle hva som har skjedd med fader Paolo, og hvis det er tilfelle om å gi fra seg hans kropp slik at den kan gravlegges etter hans kirkes- og families tradisjoner'.

Det er nettavisen International Business Times som melder dette.

La oss fortsatt be for fader Paolo. Om han er død er ikke det et tap bare for Syrias kristne og for det unike klosterfellesskapet han har bygget opp der, men for hele kristenheten. La oss holde håpet fortsatt levende om at vi skal få ham tilbake i live.

Norske biskoper vil ikke gå i forbønn for et sterkere vern om familien

At biskoper i Den norske kirke vegrer seg for å be for Israel kan en forstå. Den norske kirke har lenge vært en kritisk røst til jødenes hjemland.

Da er det langt mer oppsiktsvekkende at de ikke vil være med på å be for 'et sterkere vern om familien og båndet mellom mor, far og barn', i et opprop Nasjonalt Bønneråd har sendt ut i forkant av det kommende Stortingsvalget.

Det vil verken Atle Sommerfeldt (bildet), som er biskop i Borg eller Den norske kirkes preses, Helga Haugland Byfuglien.

Det sier vel noe om den utviklingen som har pågått i lengre tid i Den norske kirke, hvor biskopene har sviktet når det gjelder å verne om familien.

Dette kommer frem i et oppslag i dagens utgave av Vårt Land. Bakgrunnen er det bønneoppropet som Nasjonalt bønneråd har sendt ut, og som er undertegnet av en rekke sentrale kristne ledere i Norge. Men ingen av biskopene i Den norske kirke. Derimot har biskop Bernt Eidsvig i Den katolske kirke vært modig nok. Det samme har søster Else-Britt Nilsen, som er leder for Norges kristne Råd og Anne-Lise Søvde, som er daglig leder for NORME - Norsk råd for evanglisering og misjon, som Den evangeliske allianse er en del av.

Bønneroppropet er tidligere publisert her på bloggen. Jeg legger ut linken til denne artikkelen, så kan du klikke på den og lese oppropet her:

http://bjornolav.blogspot.no/2013/07/opprop-om-forbnn-foran-stortingsvalget.html

Her er en link til artikkelen i Vårt Land:

http://bjornolav.blogspot.no/2013/07/opprop-om-forbnn-foran-stortingsvalget.html

Foto av Sommerfeldt: Kirkens Informasjonstjeneste/Wikipedia.no

SISTE: Åtte kirker angrepet av Det muslimske brorskapet i Egypt

Nå er det ramme alvor for Egypts kristne! Situasjonen er i ferd med å tilspisse seg i alvorlig grad. Pave Tawadros II (bildet) offentliggjør i dag en liste over de kirkene som er angrepet av Det muslimske brorskapet og dets tilhengere. Merk dere at listen ikke bare er en oversikt over koptisk-ortodokse kirker, men også evangelikale.

I følge nyhetsbyrået AFP er 124 mennesker drept i gatekamper i Kairo i dag. La oss fortsette å be for Egypt og for våre trossøsken der. Jeg er redd det bare blir verre for dem.

I følge biskop Mouneer Anis i Kairo er også en anglikansk kirke i Suez angrepet av islamister. Det dreier seg om St.Saviour. Angrepet skal ha skjedd i dag tidlig.

Her er listen pave Tawadros har offentliggjort:

1- St. Mary and Anba Abraam church - Dlga - Deir Mawas - Minya
2- St. Mina Church - Abu Hilal District - Bandar Minya
3- St. George Diocese - Sohag
4- St. Mary Church - Nazla Village - Fayoum
5- Baptist Church - Bani Mazar - Minya
6- Diocese Deir Mawas - Minya
7- The Holy Bible Friends Society - Fayoum

Den ny-monastiske bevegelsen - en viktig kilde til fornyelsen av kirken, del 5

'Den regel vi omfavner og holder er den som handler om tilgjengelighet og sårbarhet', heter det i Livsregelen som medlemmene av Northumbria Community følger.

Slik utdyper de dette:

1) Vi er kalt til å være tilgjengelige for Gud og andre.

Først av alt er vi tilgjengelige for Gud i vårt hjertes egen celle, hvor vi kan vende oss mot Ham og søke Hans ansikt. Så være tilgjengelige for andre i det kall som går ut på at vi viser gjestfrihet, i det vi forstår at ved å ønske andre velkommen ærer vi og ønsker Kristus selv velkommen. Vi er tilgjengelige for andre når vi gjennom deltagelse i Hans omsorg for dem, ber for det de opplever i Den Hellige Ånds kraft. Dernest er vi tilgjengelige når vi tar del i ulike misjonsoppgaver i følge Hans kall og etter Åndens initiativ.

2. Vi er kalt til en ærlig sårbarhet

Vi omfavner den sårbarheten som handler om å lære seg betydningen av en bønne-disiplin, av å eksponere seg for Bibelen, samt en villighet til å bli ansvarliggjort overfor andre i den hensikt å finne retning for våre liv og vårt hjerte, slik at vi forandres.

Vi omfavner ansvaret ved å tale når det er nødvendig eller stille merkelige spørsmål som ofte vil utfordre status quo; ved å gjøre relasjonsbygging vår prioritet, og ikke vårt rykte.

Vi omfavner utfordringen ved å leve som en kirke uten vegger, leve åpent blant ikke-troende, og andre troende på en måte som gjør at Gudslivet vårt kan være synlig, utfordret eller stilt spørsmål ved. Dette vil innebære at vi bygger vennskap med mennesker utenfor de kristne ghettoene eller klubb-mentaliteten, ikke med skjulte evangeliserende motiver, men fordi vi genuint bryr oss.

(fortsettes)

Sårbarhet og ærlighet - og det å være elsket av Gud

I dag snakket jeg med en klok mann om sårbarhet. Jeg fortalte han om Jean Vanier, som har betydd så mye for meg - i ulike faser av livet mitt. Som nå. Når livet oppleves slitsomt - og skjørt. Det er viktig å være ærlig med livet. Gud tåler det.

I sin bok 'Community and Growth' skriver Jean Vanier: 'Det slår meg at det å dele våre svakheter og vanskeligheter betyr mer for andre enn når vi deler våre kvaliteter og vår fremgang'.

Og i boken 'Becoming Human': 'Hvert barn, hver person, trenger å vite at de er en kilde for glede; hvert barn, hver person, trenger å bli feiret. Bare når alle våre svakheter blir akseptert som en del av vår menneskelighet, kan vårt negative, brutte selvbilde bli forvandlet'.

I perioder trenger vi en ekstra forsikring om at Gud virkelig elsker oss. At Han holder oss. Det er perioder når det ikke holder lenger med bare ord, men vi må gjøre oss erfaringer med Guds kjærlighet. De erfaringene vi gjør oss med Gud i slike perioder, bør vi dele med andre.

Med årene kjenner jeg mer på undring i forhold til Gud, enn skråsikkerhet. Jeg er glad jeg ikke har alle svarene på det som skjer med meg eller rundt meg. Kristne som har svar på alt, skremmer meg litt for tiden.

SISTE: Motstridende opplysninger om at fader Paolo skal være henrettet

Ubekreftede rykter går ut på at fader Paolo Dall'Oglio (bildet) skal være henrettet. Men meldingene er motstridende. Andre kilder hevder han fortsatt skal være i live. VI må fortsette å be!

Det er Lama al-Atassi, generalsekretæren for Den syrisk nasjonale fronten, som melder på sin Facebook side at fader Paolo er henrettet. Hun skriver:

'Det er med djup sorg at jeg fra pålitelig hold har fått vite at fader Paolo er blitt henrettet. Må Gud se i nåde til hans sjel'.

Det er nettutgaven til International Businness Times som gjengir uttalelsen fra Lama al-Atassi. De har ikke fått dette bekreftet verken fra Vatikanet eller fra Det italienske utenriksdepartementet.

Den syriske opposisjonsaktivisten, Salam Kawakibi, som representerer Arab Reform Initiative, henviser også til 'pålitelige kilder' fra en revolusjonær gruppe i al-Raqqah, som mener å vite at fader Paolo fremdeles er i live og oppholder seg som 'gjest' blant opprørerne.

Det var 28.juli at fader Paolo ble kidnappet på gaten i al-Raqqah.