Lederne for undergrunnskirken i Kina nær ved å la seg registrere - nå starter en ny forfølgelsesbølge

Vil Kinas undergrunnsmenigheter la seg registrere hos de kinesiske myndighetene?

I november i fjor var det klart at mange av de viktigste husmenighetene i Kina sto klare til å la seg registrere hos de kinesiske myndighetene. I forbindelse med et møte på øya Hainan hvor alle topplederne møttes, sjokkerte flere av disse en hel verden når de annonserte at de var rede til å ta de nødvendige skritt for å gjøre sine aktiviteter lovlige.

Etter et hemmelig møte med Kinas president, XI Jinping, og topplederne i undergrunnsmenighetene eller husmenighetene som de også kalles, i Beijing i juni i fjor, hadde disse lederne fått forsikringer om at ting ville bevege seg i en positiv retning hvis de ble enige om å registrere sine aktiviteter.

Det er nettsiden til "Tilbake til Jerusalem" visjonen som skriver dette i dag.

Møtet fant sted på et hotell i sentrum av Beijing. Kommisjonen for Nasjonal sikkerhet var tilstede på dette møtet og stilte topplederne for undergrunnskirken en rekke spørsmål: om husmenighetenes lederskap, menighetenes størrelse, forskjellene i teologi med den offisielle kirken, minoritetsgrupper, sekter, sosiale prosjekter, urbanisering, og viktigst av alt - deres bestrebelser med å bringe evangeliet vestover.

Selv om dette møtet mellom undergrunnsmenighetenes lederskap og presidenten var det aller første i sitt slag i Kinas historie, så var nettsiden til "Tilbake til Jerusalem" visjonen en av de få som refererte til det mildest talt oppsiktsvekkende møtet.

Dette møtet ble holdt for omtrent ganske nøyaktig ett år siden og for fem måneder siden ble et nytt hemmelig møte holdt i Sanya. Da deltok også de samme lederne fra juni i fjor og de sa nå at de følte tiden var inne for å legalisere undergrunnsmenighetenes aktiviteter.

"Det er en tid for vi evaluerer vårt sosiale ansvar slik at vi kan dele Lyset på en mer levende måte i Kina," sa pastor Zhang (fotografert på Sanya møtet i november). Han mente at tiden for å flykte var over.

Men nå synes alt dette å ha endret seg!

En ny forfølgelsesbølge skyller over Kina iverksatt av presidenten selv. De siste seks månedene har kirkebygg blitt ødelagt, pastorer er blitt kastet i fengsel, kors er revet ned fra kirker, og siste måned ble kona til en av pastorene levende begravd av en bulldozer, sendt av myndighetene.

Et spesielt møte ble holdt i kommunistpartiets ledelse 22.-23. april og i den forbindelse kom president XI med en offisiell uttalelse hvor han sier at kristendommen er statens fiende nummer en. Han formante partilederne om å ta kontroll over religiøs infiltrasjon og vende tilbake til sine kommunistiske røtter.

Forbønn for John Michael Talbot

Trubaduren, lovsangeren, forfatteren og franiskanermunken, John Michael Talbot (bildet), kjent helt tilbake fra Jesusvekkelsens tid, ber om forbønn.

I forbindelse med en reise over et fjellparti mellom New York til Buffalo kjente John Michael Talbot at hans ører ble helt tett. Det førte til at han mistet 70 prosent av hørselen på det venstre øret, og nærmere 40 prosent av hørselen på det høyre øret.

Han har oppsøkt en øre-spesialist, og denne har konkludert med at Talbot ikke har noen hindringer i ørekanalen, eller noen skade på trommehinnen men at hørselsskaden må skyldes noe annet. Øre-spesialisten antyder at problemet kan skyldes en skade i det indre øret. Derfor er John Michael Talbot blitt utstyrt med et høreapparat.

Dette er ingen lett situasjon for en musiker.

"Resultatet er at jeg hører fantom-toner, eller toner som ikke spilles, som en kubjeller, når jeg synger eller spiller. Så det å lage musikk er svært vanskelig," skriver John Michael Talbot på sin Facebook-profil.

Han legger til:

"Jeg vet at Gud kaller meg inn i mer stillhet og avsondrethet gjennom denne helsemessige utfordringen. Men jeg skal spille inn en ny plate om to uker, og jeg har flere opptredener som er booket. Og i det minste må jeg kunne kommunisere med den monastiske kommuniteten jeg tilhører."

John Michael Talbot er salvet og bedt for og oppfordrer nå sine mange venner verden over til å be for ham. Det gjør vi gjerne. Talbot's váre, stillferdige lovsang, har hatt stor betydning for mitt eget kristenliv gjennom årenes løp. Den har hjulpet meg inn i stillheten og inn i lovsangen og tilbedelsen.

Her er noen eksempler av musikken og sangene til John Michael Talbot:

https://www.youtube.com/watch?v=EcxOkht8w7c&list=PLbArARBRiCo-T8_HNLxBSzB7uaogT_JnD

Og her er et bilde når han ble salvet og bedt for:

Forbilledlig fra frimenighetene i Kristiansand

Frimenighetene som står bak 'Sammen for byen' i Kristiansand har samlet seg om en uttalelse om bibelsynet, som er forbilledlig. Jeg skulle ønske frimenigheter over hele landet kunne gjøre det samme!

Her er uttalelsen fra Kristiansand:

"- I de siste uker og måneder har det stått en kamp om bibeltroskap. Debatten om likekjønnet ekteskap har rast i Den norske Kirke. Parallelt har ledernettverket «Sammen for Byen» jobbet frem et nytt verdidokument. Et viktig punkt er tilslutning til Lausanne bevegelsens siste manifest kalt «Cape Town erklæringen fra 2010». Et dokument på 62 sider som omhandler svært viktige og sentrale punkter og gir en sterk stemme inn i å erklære bibeltroskap. Det sies at 98% av de evangeliske kristne i verden har samlet seg om dette dokumentet.

Bibelen som høyeste autoritet

Det er gledelig at det rundt om i verden er så klar og entydig oppjustering av Guds ord. Noen av de viktigste formuleringer er:
1. Vi mottar hele Bibelen som Guds ord, inspirert av Guds Ånd, talt og skrevet ned av menneskelige forfattere.
2. Vi bøyer oss for den som høyeste og eneste autoritet, som styrer vår tro og vår handling. Vi vitner om Guds ords kraft til å fullføre hans frelsesplan.
3. Vi slår fast at Bibelen er Guds endegyldige skrevne ord, som ikke blir overgått av noen annen senere åpenbaring, men vi gleder oss også over at Den hellige ånd opplyser Guds folks tanker slik at Bibelen fortsetter å tale Guds sannhet på nye måter til mennesker i alle kulturer.


Tydelig tale om Den Hellige Ånds funksjon

1. Vi elsker Den hellige ånd i Treenighetens enhet, sammen med Gud Fader og Gud Sønn.
2. Han er den misjonerende Ånd sendt av den misjonerende Far og den misjonerende Sønn, og ånder liv og kraft inn i Guds misjonerende kirke.
3. Vi elsker og ber om Den hellige ånds nærvær, for uten Åndens vitnesbyrd om Kristus er vårt eget vitnesbyrd nytteløst.
4. Uten Åndens overbevisende gjerning er vår forkynnelse forgjeves.
5. Uten Åndens gaver, ledelse og kraft er vår misjon bare menneskelig strev.


Et sterkt fokus på Jesus og en rett forståelse av hva det betyr

1. Vi tror evangelienes vitnesbyrd om at Jesus fra Nasaret er Messias.
2. I Jesus, unnfanget ved Den hellige ånd og født av Jomfru Maria, tok Gud vårt menneskelige kjøtt på seg og levde blant oss, helt og fullt Gud og helt og fullt menneske.
3. Ved sin død på korset tok Jesus vår synd på seg i vårt sted og bar dens fulle pris, straff og skam; han beseiret døden og ondskapens makter og brakte i stand forsoning og gjenløsning for hele skaperverket.
4. I sin legemlige oppstandelse ble Jesus rettferdiggjort og opphøyd av Gud og fullførte og demonstrerte med dette den fulle seier på korset. Slik ble han forløperen for den forløste menneskehet og det gjenopprettede skaperverk.


Et bibelsk syn på ekteskapet 

1. Guds skaperplan er at ekteskapet konstitueres ved det forpliktende, trofaste forholdet mellom én mann og én kvinne, der de blir ett i en ny sosial enhet som er forskjellig fra de familier de er født inn i.
2. Det seksuelle samliv som uttrykk for det å være ett, skal nytes utelukkende innen rammen av ekteskapet. Denne kjærlige seksuelle forening innen ekteskapet, der ”to blir ett”, avspeiler både Kristi forhold til kirken og enheten av jøder og hedninger i den nye menneskehet.

- Det er oppmuntrende å merke at det både på verdensbasis og blant frimenighetene i Kristiansand er stor enighet om disse viktige og sentrale bibelske sannheter.  Hverken Gud eller hans ord har forandret seg. Da må heller ikke vi tillate at tidsånden bestemmer hva som er rett og galt. Sannheten setter oss fri og nåden gjør at vi kan elske og omfavne sannheten.

Serbisk tennisspiller donerer 20 millioner euro til gjenoppbyggingen av kirker og klostre

Den serbiske tennisspilleren, Novak Djokovic (bildet), har donert 20 millioner Euro som skal brukes til å gjenoppbygge serbiske kirker og klostre i Kosovo og Metohija. Mange av disse ligger nå i ruiner eller er svært skadet.

Arkimandrit Nektarios Serfes, som er en av klosterlederne, er djupt beveget over den storstilte gaven som vil gjøre det mulig å gjenoppbygge mye av det som er ødelagt.

Drømmer om å bli misjonær i Mongolia

Anfisa er nettopp ferdig med sine studier ved 'Skolen uten vegger' i Krasnojarsk Krai regionen i Sibir, Russland, drevet av russiske baptister. Hun har deltatt på flere kortere reiser til Mongolia for å hjelpe til med sommerbibelskoler der. Nå tenker hun på å reise ut som misjonær til Mongolia.

Den unge damen er nettopp ferdig med sine musikk-studier og underviser i musikk på en lokal skole med 200 studenter.

'Jeg benytter enhver anledning til å fortelle om barna om Jesus,' forteller Anfisa.

'Til jul inviterte jeg til et teselskap for alle mine studenter for å fortelle dem om julens egentlige mening. Flere av studentene mine er blitt karakterisert som såkalte 'vanskelige tilfeller' men de gjør det veldig bra i min klasse og vi har en god relasjon. Mange av dem har sagt at når de er ferdig utdannet så vil de fremdeles komme for å besøke meg og snakke om Gud, forteller Anfisa.

La oss be for den unge damen og hennes fremtid.

Jesus er en fredsstifter

"Jesus, Fars velsignede Sønn, er fredsstifter. Hans fred innebærer ikke bare fravær av krig. Det er ikke spørsmål om harmoni eller likhet. Hans fred er et djupt velbefinnende som vi får fritt og for intet fra Gud. Jesus sier:

'Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir...' (Joh 14,27)

Fred er shalom - ro i hjerte, sinn og kropp, for individet og fellesskapet.

Den kan finnes der midt i en krigsskadet verden, til og med midt blant uløste problem og voksende menneskelige konflikter.

Jesus har stiftet den freden ved å gi sitt liv for sine brødre og søstre. Det er ingen lettkjøpt fred, men den varer for evig og den kommer fra Gud. Er vi beredt å gi våre liv i tjeneste for den freden?"

Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Muslimer angrep 70 årig kristen kvinne kledde henne naken og banket henne opp

Den egyptiske presidenten, Abdel Fattah al-Sisi (bildet), har fordømt handlingene utført av en muslimsk mobb som angrep en landsby i provinsen Minya og satte flere kristne hjem i brann. En 70 år gammel koptisk kvinne ble også kledd naken og banket opp i en gate i landsbyen.

Angrepet fant sted i landsbyen Al-Karm i Minya-provinsen, som ligger sør for Kairo, 20. mai. Rundt 300 bevæpnede muslimer sto bak angrepet, som førte til at hjemmene til syv kristne familier ble satt i brann. Foranledningen til angrepet skal ha vært rykter om en romanse mellom en kristen mann og en muslimsk kvinne.

Kopternes pave, Tawadros II, har bedt kopterne være tilbakeholdne og ikke hevne angrepet, mens den egyptiske presidenten på sin side har krevd at de ansvarlige blir arrestert og brakt for retten.

Å vekke motet til å vise barmhjertighet, del 4

Her er fjerde forslaget fra Bror Alois (bildet), om hvordan vi kan leve ut evangeliet i 2016, i min oversettelse. Første forslag ble publisert torsdag 26.mai, forslag nummer to, fredag 27.mai, forslag nr tre, lørdag 28.mai:

4. Utvid barmhjertigheten til også å gjelde de sosiale relasjonene

"For jeg er Herren, som viser miskunn, rett og rettferd på jorden." (Jer 9,23)

"Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud." (Mika 6,8)

I Guds hjerte består hele menneskeheten av en eneste stor familie. Så barmhjertighet utvides til stadig større dimensjoner. Om en verdensvid solidaritet skal bli en realitet er det uunnværlig å styrke de internasjonale institusjoner som setter verner om demokratiet for å sikre en større rettferd og bevare freden.

Gjelden som de fattige nasjonene har er påført dem av mektigere nasjoner og selskaper som har utnyttet deres ressurser. Selv om det synes umulig for oss å gjøre noe med dette, kan vi huske at det å tilgi våre skyldnere er en vei til å gjenopprette rettferd. I en kontekst, annerledes enn dagens, minner Bibelen oss om: "Når din bror blir så fattig at han ikke kan greie seg lenger, skal du ta deg av ham som du gjør med en innflytter og en fremmed, så han kan livberge seg hos deg." (3.Mos 25,35)

Over den ganske vide jord, er kvinner, menn og barn blitt tvunget til å forlate sine hjemland. Deres vanskelige situasjon genererer i dem en motivasjon sterkere enn noen barrierer. Rike land må bli klar over at de bærer en del av ansvaret for historiens sår som har ledet til massive folkevandringer, særlig fra Afrika og Midt-Østen. 

++ Det er viktig å innse at selv om tilstrømningen av flyktninger og migranter skaper vanskelige situasjoner, kan dette også være en positiv mulighet. De som banker på døren til land rikere enn deres egne inspirerer disse landene til å leve i solidaritet med dem. Kan de ikke hjelpe dem til å få en ny vitalitet? Ved å takle de ulike utfordringene sammen presentert gjennom bølger av innvandrere, kan landene i det europeiske fellesskapet gjenopprette en dynamikk som har sunket.

++ Vi trenger å gå ut over vår frykt for fremmede og de kulturelle forskjellene de representerer. En slik frykt er forståelig - de som så sjenerøst hjelper med å ta imot innvandrere kan bli helt utslitte. Frykten vil ikke avta, men ved å isolere oss selv bak murer kan vi strekke oss ut mot dem vi ennå ikke kjenner. I stedet for å se på den fremmede som en trussel mot våre levestandard eller vår kultur, haster det ikke å ønske hverandre velkommen som medlemmer av en og samme menneskelige familie?

(fortsettes)

Å vekke motet til å vise barmhjertighet, del 3

Her er tredje forslaget fra Bror Alois (bildet), om hvordan vi kan leve ut evangeliet i 2016, i min oversettelse. Første forslag ble publisert torsdag 26.mai, forslag nummer to, fredag 27.mai:

3. La oss nærme oss nøden rundt oss alene eller sammen med andre.

"Om du gir av ditt eget til den sultne og selv metter den som lider nød, da skal ditt lys gå opp i mørket, din natt skal bli som høylys dag." (Jes 58,10)

"Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?" (1.Joh 3,17)

Barmhjertighetens ikon viser oss Kristus som ser på oss med kjærlighet og som forteller oss lignelsen om Den barmhjertige samaritan (Luk 10): en mann som etterlates halvdød langs veikanten; en prest og en levitt som går forbi og fortsetter deres vandring; en fremmed, fra Samarias land nærmer seg den sårede mannen, tar seg av ham og tar han med til et herberge. 

Barmhjertighet åpner våre hjerter når vi møter hardheten hos de andre, til skjulte former for nød, materiell fattigdom, samt til alle former for lidelse: et barn går gjennom en vanskelig tid, en hjemløs, en ung voksen som ikke ser noen mening i hans eller hennes liv, en eldre kvinne eller mann som er alene, en som er i eksil - så vel som de som ikke har tilgang til utdanning, kunst eller kultur. 

I de fattige, er det Kristus selv som håper på vår medfølelse og som sier til oss: 'Jeg var sulten, og dere gav meg noe å spise'. (Matt 25)

"Ut av medlidenhet, tar Jesus på seg lidelsene til ethvert menneske. I sin godhet deler han på mystisk vis lidelsene til ethvert menneske til tidenes ende." (Maksimos Bekjenneren, det syvende århundre)

Nå vi bærer sår på grunn av prøvelser, tar Kristus vare på oss. Han ser på oss med hengivenhet, og dette blikk kan avsløre seg selv gjennom noen som kommer i vår nærhet, noen ganger gjennom en person blir er blitt sett ned på, som er som den fremmede i lignelsen, som samaritanen.

++ La oss våge å gå nær, alene eller sammen med noen andre, til de situasjoner som er av nød i vår nærhet, langs våre veikanter. Barmhjertighet er ikke sentimental, men krevende: den kjenner ingen grenser. En lov setter klare grenser for en plikt, men barmhjertigheten sier aldri: Det er nok. Jeg har gjort min plikt."

(fortsettes)

Nøkkelen til en fremgangsrik tjeneste

"Jeg har sett nærmere på livene til de som åndelig sett har vært fremgangsrike. I hvert av tilfellene har jeg funnet at de alle har betalt en unik pris før de har hatt noen utvendig fremgang.

Hver enkelt av dem har tilbrakt en tid av forberedelse i ørkenen, hvor hver av dem har hatt et møte med Gud."

- Wade Taylor.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Sanghadzhi møtte Jesus

Her ser du resultatet av en av de mange kristne sommerleirene i det veldige russiske riket!

Sanghadzhi kommer fra Kalmykia, som tradisjonelt er en buddhistisk region i Nord-Kaukasus. Her blir han døpt på bekjennelsen av sin tro på Jesus som sin Frelser og Herre.

Han var en åndelig søkende person. Han stilte spørsmål om livet og døden og evigheten. En dag delte en onkel av ham, som er baptistpastor, evangeliet med ham. Det skjedde i 2014. Sanghadzhi hadde nettopp avtjent militærtjeneste, og forberedte seg for universitetsstudier.

"Onkelen min fortalte meg at det finnes en Gud som elsker meg, men at min synd skilte meg fra Ham", forteller Sanghadzhi. "Men så fortalte han med om Jesus, at Han døde for mine synder slik at jeg igjen kunne få kontakt med Gud. Og jeg lurte på om dette virkelig kunne være sant. Kunne Jesus virkelig gjøre dette for meg? Jeg fortsatte å snakke med onkelen min om Gud mens jeg studerte på universitetet. Vi studerte også Bibelen sammen. Han ba meg innstendig om å overgi livet mitt til Gud, men jeg lurte på hvordan min familie og venner ville reagere."

En dag inviterte onkelen til Sanghadzhi til å bli med på en kristen sommerleir som arrangeres av organisasjonen "Skole uten grenser" som drives av baptister. Denne sommerleiren var spesielt tilrettelagt for studenter. En av dagene Sanghadzhi var der talte Gud til ham.

"Han ba meg om å ta en bestemmelse for Jesus. Plutselig var all min bekymring og frykt for småtterier å regne og jeg overga livet mitt til Jesus. Sammen med Jesus oppdaget jeg en ny kjærlighet for andre, jeg ville tjene Ham og følge Ham. Jeg ble involvert i en lokal menighet og "Skole uten grenser" arbeidet."

Nå er Sanghadzhi døpt og har et brennende ønske om å dele evangeliet med andre. La oss huske ham i våre bønner.

Dagens gladmelding: Bibelen oversatt til tatarisk

Skjebnen til de såkalte 'Krim-tatarene' som ble tvangsforvist av Stalin er blitt aktualisert de siste tiden etter at Ukraina vant Melodi Grand Prix. For Institutt for Bibeloversettelse kunne ikke timingen vært bedre. I mars kunne nemlig Institutt for Bibeloversettelse presentere hele Bibelen på tatarisk. 23 års hardt arbeide sørger nå for at de tyrkisk-beslektede tatarene nå for første gang kan lese både Det gamle- og Det nye testamente på deres eget språk.

Oversettelsesarbeidet tok til allerede på 1800-tallet. Da ble de første bibeldelene oversatt. Etter et langt opphold kunne Institutt for Bibeloversettelse gjenoppta arbeidet på midten av 1980-tallet, denne gang på et mer moderne språk.


En folketelling fra 1989, gjengitt i Aril Edvardsens bok: "Unådde folkeslag", viser at det finnes drøyt 7,4 millioner tatarer. De er nominelle muslimer og hovedbosetningsområdet deres er Tatarstan autonome republikk og Basjkirstan.

Tatarene består av flere forskjellige grupper, blant de mest kjente er Kazan-tatarene eller Volga-tatarene. Da regner man også med Krim-Tatarene og Sibir-Tatarene. Tatarene stammer fra Mongolene som invaderte Russland og Øst-Europa på 1200-tallet og de skapte forferdelige ødeleggelser. Disse mongolene blandet seg med Kyptsjakene og andre tyrkiske folkeslag, og ble til Kazan-Tatarene eller Volga-Tatarene.

Aril Edvardsen skriver i sin bok "Unådde folkeslag" (fra 1995) at 'Mongol-Tatarene beseiret det det gamle Bulgar Khanatet med Kazan som hovedstad (som til og med vikingene drev handel med) i år 1237, og ble også oppblandet med Bulgarene. Tatarenes Khazan Khanat bestod helt til 1552, da Ivan den Grusomme la det inn under Tsar Russland." (Aril Edvardsen: Unådde folkeslag. Hermon forlag, side 108).

Tatarene er som jeg allerede har nevnt nominelle muslimer og mange av dem er svært åpne for evangeliet. At de nå får muligheten til å lese Guds ord på sitt eget språk er en stor begivenhet og vil gjøre det mulig å etablere nye menigheter blant dette folkeslaget.

I og med ferdigstillelsen av den tatariske Bibelen (bildet) finnes det nå dem hele oversettelser av Bibelen på ikke-slaviske språk i Russland. Fra før foreligger det oversettelser til tjuvasisk, udmurtisk, tsjetjensk og tuvinsk.

Å vekke motet til å vise barmhjertighet, del 2

Her er andre forslaget fra Bror Alois (bildet), om hvordan vi kan leve ut evangeliet i 2016, i min oversettelse. Første forslag ble publisert i går:

2. Tilgi igjen og igjen

"Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre." (Kol 3,12-13)

Peter kom til Jesus og spurte ham: "Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju? Ikke sju ganger, svarte Jesus, men jeg sier deg: sytti ganger sju!" (Matt 18,21-22)

Guds tilgivelse svikter aldri. Ikke en eneste gang iløpet av hele sitt liv, selv ikke mens Han hang på korset, tilgav Jesus, Han nektet å fordømme noen.

Å vite at man er blitt tilgitt og selv å tilgi - dette er den mest frigjørende glede av alle. Det er kilden til den indre fred som Jesus ønsker å gi oss. 

Kirken, samlingen av de som elsker Kristus, er kalt til å la seg bli forvandlet av nåde. "Når kirken lytter, helbreder og forsoner, blir den på sitt mest lysende - et fellesskap av kjærlighet, medfølelse og trøst, en klar refleksjon av den oppstandne Kristus. Aldri fjern, aldri på defensiven, frigjort fra all hardhet, da kan den føre til at den ydmyke, tillitsfulle tro stråler rett inn i våre menneskelige hjerter." (Bror Roger)

Guds budskap om tilgivelse kan ikke brukes til å rettferdiggjøre ondskap eller overgrep. Tvert imot, det gjør oss friere til å erkjenne våre egne feil, samt feil og urettferdighet rundt oss og i verden. Det er opp til oss å sette alt på rette plass. 

++ La oss prøve å tilgi - selv sytti ganger sju ganger. Hvis såret er for stort kan vi prøve å gå framover skritt for skritt. 

++ Vi kan vise at kirken er et fellesskap av nåde ved å være åpen, uten diskriminering, til de rundt oss, ved å vise gjestfrihet, ved å avstå fra å dømme noen kategorisk, ved å forsvare de undertrykte, ved å forme et hjerte som kan være altomfattende og sjenerøst.

(fortsettes)

Et liv i Jesu etterfølgelse

"Det er en stor frihet som ligger i det å gi sitt liv til Kristus," sier bror Matthew fra den økumeniske kommuniteten i Taize i en kommentar til det anglikanske bispesetet i Melbourne, Australia, og legger til:

"I dagens samfunn snakker vi ofte om å gjøre våre egne valg, og vi spør: på hvilken måte kan vi realisere oss selv? Evangeliet stiller oss et annet spørsmål: hva betyr det å gi sitt liv?"

Bror Matthew sier at om vi forstår hva dette innebærer, så 'finnes det i dette en forunderlig frihet".

"Ikke som en flukt, men som en frihet; en tillit til at det livet jeg har ikke tilhører meg selv. Det er forunderlig dette når du kan se tilbake på ditt liv og si, ja, Gud ledet meg i den situasjonen, selv om jeg ikke forsto det den gangen."

Bror Matthew talte med en djup følelse av takknemlighet for den måten han har sett liv bli forvandlet på både globalt og lokalt de årene han har vært en del av kommuniteten i Taize.

Han ble en del av kommuniteten i 1986 mens Europa var delt.

"Påsken 2011 forberedte jeg en pilegrimsreise til Moskva for 250 personer. Vi skulle ta del i den ortodokse påsken og synge om oppstandelsen utenfor Kreml. Det var fantastisk å se den forvandlingen som har skjedd i Russland og at vi har fått være en del av det hele."

Under besøket i Australia møtte bror Matthew mennesker som dro til Taize for 30 år siden, og fikk høre gode og sterke vitnesbyrd om den betydningen besøket i Taize fikk for dem. Bror Matthew var selv bare i 20 årene når han ble en del av brødrefellesskapet i Frankrike.

"Det store spørsmålet for meg den gangen handlet om hva det vil si å følge Jesus. Sa Jesus: 'Kom, følg meg! for 2000 år siden og så sier Han ikke det samme i dag? I Taize ble det veldig klart for meg at brødrene kom fra ulike kirkesamfunn og at den bønnen Jesus ber slik den er gjengitt i Johannes 17 om enhet blant Hans disipler, var det de forsøkte å leve ut. Det var noe djupt inne i meg som jeg ikke helt klarte å sette ord på, en følelse av at Jesus kalte meg; det var der Han ønsket at jeg skulle være, og med det fikk jeg en sterk følelse av identifisering med kallet til å leve i forsoning, et liv i enhet i Kristus. Det synes for meg å være et autentisk tegn på evangeliet," forteller bror Matthew.

I dag finnes det omlag 100 brødre som er tilsluttet kommuniteten i Taize. De representerer 25 ulike nasjonaliteter, inkludert de brødrene som lever i små fellesskap, såkalte fraterniteter, i Brasil, Senegal, Kenya, Bangladesh og Sør-Korea og som er en del av brødrefellesskapet. Omlag 100.000 mennesker besøker komminiteten i Taize hvert eneste år.

Billedtekst: Bror Matthew fra kommuniteten i Taize. Foto: Rita Juliana.

Å vekke motet til å vise barmhjertighet, del 1

I 2015 arbeidet brødrene i Taize med ulike måter de kunne involvere seg i en ny solidaritet med en lidende verden. Lederen for kommuniteten, bror Alois (bildet), har sammenfattet fem forslag til hvordan vi praktisk kan leve våre liv som salt og lys. Evangeliene kaller oss til å være vitner om Guds medfølelse.

Jeg kommer til å presentere de fem forslagene en for en. La oss lese dette sakte, og la det synke inn i oss, slik at vi kan bære det med oss og leve det ut i våre hverdager i 2016. Her i min oversettelse:

1) La oss sette hele vår lit til Gud som er barmhjertig.

"Men du er en Gud som tilgir, du er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke." (Neh 9,17)

"Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig." (Luk 6,26)

I følge Bibelen er Gud barmhjertig, med andre ord medfølende og miskunnelig. Ved å fortelle oss lignelsen om faren og hans to sønner (Luk 15), viser Jesus oss at Guds kjærlighet er ikke avhengig av det gode vi kan gjøre; den gis uten reservasjoner. Far elsker sønnen som forblir trofast livet ut. Og han rekker allerede sine hender ut til den ene som forlot ham, og ennå mens den sønnen var langt borte. 

Gud skapte menneskeheten i sitt bilde. Så "du kommer til å være i Guds lignelse når du erverver deg godhet. For å bli ikledd Kristus må du sørge for at ditt hjerte er fullt av barmhjertighet og godhet." (Basilios av Cæsarea, det fjerde århundre).

Guds kjærlighet er ikke bare for øyeblikket, men for all tid. Ved at vi viser medfølelse, kan vi bli en refleksjon av denne kjærligheten. Som kristne, deler vi med så mange troende fra andre religioner, ønsket om å sette barmhjertighet og godhet i sentrum av våre liv.

++ La oss ønske Guds kjærlighet velkommen. Gud lukker aldri sitt hjerte for oss og Guds trofaste godhet er vår konstante sikkerhet, selv når våre feil får oss til å snuble. Hvis vi har vendt oss bort fra Gud, skulle vi ikke være redd for å vende tilbake og sette vår lit til Ham. Gud kommer oss alltid imøte.

++ Vi skulle ikke se på bønn som en strabasiøs søken, men heller som en tid hvor vi stanser opp og puster, når Den Hellige Ånd fyller oss med Guds kjærlighet og gjør oss istand til å fortsette å leve et liv i barmhjertighet.

(fortsettes) 

Peter Halldorf til Norefjell og Hedmarktoppen

Peter Halldorf (bildet), preses for Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, og pastor innen pinsebevegelsen, taler på Sommerstevnet til pinsevennene på Hedmarktoppen og på Sommerfestivalen til Areopagos på Norefjell.

Først ute er Sommerfestivalen til Areopagos lørdag 2.juli. Kl.10.00 holder Peter Halldorf et foredrag med tittelen: "Därför sörjer jorden och himlen svartnar därovenför - om en kontemplativ livshållning och vår solidaritet med skapelsen".

Litt senere på dagen, kl.15.30, er det en samling kalt: Under treet, hvor Peter Halldorf deltar.

Sommerfestivalen til Aeeopagos holdes i vår på Norefjell Ski& Spa i tiden 30.juni til 3. juli. Øvrige talere og foredragsholdere er blant annet: Broder Stephen fra Taize og Bodil Sødal fra Mariahuset. Fredag 4. juli holdes det et svært interessant seminar med tittelen: "Healed Trough Their Wounds - A Conversation on Imperfection and Wholeness. Medvirkende: Bodil Sødal, Erik Hviid Larsen, broder Stephen og Raag Rolfsen.

Se www.areopagos.no for mer informasjon

I forbindelse med sommerfesten på Hedmarktoppen holder Peter Halldorf et seminar mandag 4. juli og tirsdag 5.juli. Begge dagene kl.11.15. Seminaret varer i 45 minutter. Tema er: "Den heliga ande i den kristnes personliga liv". Seminaret introduseres på denne måten: "Det finnes intet kristent liv uten kamp. Men hva hender med kampen når Den Hellige Ånd gjennomstrømmer et menneske? Dette seminaret handler om sammenhengen mellom korset og pinsen, og hvordan Åndens gaver kan forvandle oss til Kristi likhet'.

I siste nr av bladet Tørst, som utgis av Areopagos, opplyses det også at Peter Halldorf kommer med en bok med tittelen: 'Profeten, en studie av Jeremia i hans samtid og vår tid'.

Om å se andres synder - men ikke sine egne

Jeg har tenkt på noen ord av Corrie ten Boom (bildet), hun som gikk under navnet 'Landstryker for Herren', her i min oversettelse:

"Evnen til å skjelne (bedømme) er Guds kall til å tre inn som forbeder, aldri for å lete etter feil hos andre."

Det finnes nemlig en fare for oss alle: å se andres synder, men ikke våre egne. Og det er noen som blir så nidkjære på Herrens vegne at de bruker storslegga og skal si fra så det holder at han eller hun går på gale veier, mens de selv går rett frem og har alt sitt på det tørre med hensyn til det som har med Herren å gjøre. De har selv de edleste motiver, og er fulle av kjærlighet, mens de andre er det stikk motsatte. De ser ikke at selvrettferdigheten har inntatt dem.

Det er Isak Syreren som på 600-tallet har sagt, her i min oversettelse:

"Et nidkjært menneske når aldri frem til sinnets fred. Og den som er fremmed for freden, er fremmed for gleden. Ettersom freden, som det er sagt, er sinnets fullkomne helse, og ettersom nidkjærheten 
står i motsetning til freden, følger derav at den som drives av en usunn nidkjærhet er svært syk. Å, menneske, du som tror at din nidkjærhet bekjemper andres skrøpeligheter, du har drevet helsen ut av din egen sjel. Bekymre deg selv for din egen helse.

Om du vil helbrede de syke, så vit da at de som er syke har større behov for omsorg enn av tukt. Og når du unnlater å hjelpe andre utsetter du deg selv på en smertefull måte for alvorlig sykdom.

Det er ikke av visdom du ytrer deg i din nidkjærhet, men på grunn av sjelens sykdommer: trangsynthet og stor uforstand. 

Den guddommelige visdommens begynnelse er overbærenhet og mildhet; de er utmerkede for en storsinnet sjel som tar på seg sin nestes svakheter."

Apostelen Peter skriver i sitt første brev:

"Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder." (1.Peter 4,8)

Jeg har funnet ut at jeg har mer enn nok med mine egne synder om jeg ikke skal anklage andre for deres synder.

Iranske fengselsmyndigheter nekter kristen fange medisinsk hjelp

Maryam Zargaran (bildet) som sitter fengselet i Iran på grunn av sin kristne tro, blir nå nektet medisinsk hjelp av fengselsmyndighetene til tross for at hun flere store helseutfordringer. Hun sitter fengslet i det beryktede Evin fengselet.

For ni år siden gjennomgikk hun en hjerteoperasjon. Hun er plaget av kvalme, smerter i ørene, kroniske ledd- og ryggsmerter. Hun får ingen medisinsk hjelp eller medisiner for noen av disse lidelsene.

Det finnes flere grundige rapporter med hensyn til helsetilstanden til Maryam Zaragaran, men de iranske fengselsmyndighetene gjør absolutt ingen ting med dem. Dette er et grovt brudd på elementære menneskerettigheter. Tilstanden i hennes øre krever en operasjon raskt.

La oss omslutte henne i våre bønner. Maryam Zaragaran soner en fengselsstraff på fire år, ene og alene på grunn av hennes kristne tro. Hun og hennes familie har i årevis blitt sjikanert og trakassert og forfulgt av de iranske myndighetene.

Ny operasjon 8. juni

Da er den første av i alt to operasjoner unnagjort. En av hovedårene i hjertet var fullstendig tett, og ble åpnet og stentet i går ettermiddag. Inngrepet var vellykket. På forunderlig vis har blodet funnet seg vei via en annen blodåret, slik at jeg unngikk et massivt hjerteinfarkt. Men hjertespesialisten avdekket også at en annen av de store årene i hjertet er i ferd med å tette seg igjen, og jeg må gjennom en ny operasjon 8. juni.

Jeg er veldig sliten etter inngrepet. Problemene med lungene, som det ikke er noe man kan gjøre noe med, gjør sitt til at jeg ikke gjenvinner full styrke. Dessuten vil innsnevringen av den andre åren gjøre at jeg ikke kjenner meg særlig pigg. Jeg kommer derfor til å ta det med stor ro de kommende dagene.

Takk til alle dere som har bedt og fortsetter å be for May Sissel og meg og vår lille familie. Takk for alle oppmuntrende sms'er og telefoner. Om noen skal ha tak i meg er det best å ringe May Sissel. Jeg setter stor pris på all forbønnen og all omsorg og kjærlighet. Takk til dere som fortsetter å be - særlig for den 8. juni.

Jeg kjenner på djup takknemlighet og ydmykhet til Gud for at Han har holdt sin beskyttende hånd over meg, også mens jeg har tjent Ham med en tett åre i hjertet. Hans nåde er stor.

Lørdag 28. mai er jeg så heldig at jeg skal få feire 34 års bryllupsdag med denne skjønne damen her! Det gleder jeg meg veldig til.

Nord-koreanere faster og ber for å få skaffet seg en Bibel

Mai og juni måneder har fått spesiell fokus når det gjelder Bibel-distribusjon til Nord-Korea. De som står bak 'Tilbake til Jerusalem'-visjonen kan fortelle at de nå arbeider med 40 undergrunnskirker inne i Nord-Korea.

Og nå begynner rapportene å komme tilbake fra de som står for distribusjonen inne i det svært lukkede landet.

"Folk gråter og faller ned på sine knær når de får disse Biblene. Gråtende forteller de at dette er svaret på deres bønner. Flere forteller at de har fastet og bedt om å få en Bibel."

Tenk på det - i et land hvor det stor så stor nød at det er lite eller ingen mat å få tak på så faster det mennesker for å få en Bibel!

Det er også et stort takkeemne at det finnes 40 undergrunnskirker i Nord-Korea.

La oss be spesielt for Nord-Korea denne og neste måned og den store Bibel-aksjonen som pågår.

Valget i Østerrike en advarsel til Europa

Uansett valgresultat: valget i Østerrike er en advarsel til Europa, og bør være en vekker for alle som står på muren og ber for de europeiske landene. Det blåser en sterk høyrepopulistisk vind over Europa for tiden, og i kveld kan et land i Europa for første gang siden seieren over nazismen ha en demokratisk valgt president fra ytterste høyreside.

90 prosent av stemmene ved valget i Østerrike var telt opp søndag kveld når disse linjene ble skrevet. Da var valgresultatet omtrent 50/50 for den høyreradikale Norbert Hofer (bildet) og kandidaten fra De Grønne. Dermed må det til fintelling av de omlag 900.000 forhåndsstemmene, før vinneren kan utropes. Ifølge analytikere kan opptellingen av forhåndsstemmene gå i favør av presidentkandidaten for De Grønne.

Oppslutningen om det høyreradikale Frihetspartiet har utvilsomt fått vind i seilene på grunn av flyktningkrisen. Vi ser nå en klar trend i flere av de europeiske landene. Partier helt til ytterste høyre får økt oppslutning. Så har da også høyreradikale partier i hele Europa fulgt valgkampen i Østerrike med stor iver fordi de har merket seg Frihetspartiets store fremgang. Allerede etter første valgomgang kom det lykkønskninger fra høyreradikale partiledere som Marine Le Pen og lederen for Alternativ for Tyskland, Frauke Petry.

Alternativ for Tyskland fikk nylig 12 til 24 prosent av stemmene i tre delstatsvalg. I Kroatia, vil kulturministeren forsøke å rehabilitere de fascistiske ideene til Ustasja. Det har fått det anerkjente Simon Wiesenthal senteret i Israel til å reagere kraftig. Jødiske organisasjoner er sjokkert over det som skjer.

Og det er her vi er ved en svært viktig side av det som har skjedd ved valget i Østerrike: Vi skal merke oss at Østerrike aldri har tatt det samme oppgjøret med nazismen som Tyskland har gjort. Frihetspartiet, som ble dannet i 1955 i Wien, har sine røtter i den tysknasjonale bevegelsen og har et uavklart forhold til Østerrikes nazistiske fortid. Jörg Haider, som døde i 2008, var formann i Frihetspartiet i årene 1986-2001, og gjorde det høyreorienterte, nasjonalistiske og populistiske partiet særlig kjent utenfor Østerrike.

Ungarn, Polen og Slovakia har også vekket til live sterke høyreradikale følelser.

Avsløring: Saddams hemmelige utskytningsramper for Scud-rakettene som skulle gasse Israel

Magasinutgaven til The Jerusalem Post denne helgen avslører en svært interessant og spennende historie om hemmelighetene Saddam Hussein skjulte oppe på Sinjar fjellet. Sinjar-fjellet husker nok de fleste av oss i forbindelse med grusomhetene IS utsatte yazidi-folket for. I august 2014 flyktet rundt 40.000 yazidier opp i fjellene etter at styrker fra IS hadde angrepet byen Sinjar.

For 25 år siden etter at Saddam Hussein hadde sendt sine Scud-raketter inn i Israel oppdaget de som bodde oppe på Sinjar-fjellet en hemmelighet om Gulf-krigen i 1991.

"Fra toppen av fjellet kan du på grunn av høyden se hundrevis av kilometer i alle retninger", minnes Sharaf (ikke hans virkelige navn), en yazidi fra det irakiske Kurdistan til Seth J. Frantzman, som har skrevet historien for The Jerusalem Post. Artikkelen ble først publisert på hans blogg.

Yazidiene er av den oppfatning at Scud-rakettene, som regnet ned over Israel i forbindelse med Gulf-krigen i 1991 ble testet og fyrt av fra nettopp Sinjar-fjellet. Og de har fotografier som skal bevise dette.

Det var dramatisk i Israel i oktober 1990. To måneder etter at Irak hadde invadert Kuwait og satt i scene i internasjonal krise fikk Israels befolkning - som den gangen tellet 4,5 millioner innbyggere, og som i dag nesten er doblet - beskjed om å skaffe seg gassmasker fra distribusjonsentralene. Da hadde Saddam Hussein truet med 'brenne halvparten av Israel'. Han fremsatte disse truslene i april 1990.

Og Saddam Hussein var slett ingen novise hva angår kjemisk krigføring. Han utsatte den kurdiske befolkningen for et grusomt gassangrep i Halabja i 1988, og brukte som kjent også gass mot Iran gjennom årene 1980-1988 under Iran-Irak krigen. Saddam gav ordre til sine senior-ledere om å bruke kjemiske våpen mot Israel hvis de skulle tape krigen.

Nå 25 år etter "Operasjon Desert Storm" forteller yazidiene som opplevde denne tiden om de hemmelige utskytningsrampene for Saddams Scud-raketter.

"I 2012 hørte jeg om et sted som det irakiske regimet brukte for å skyte mot Israel," minnes Sharaf.

Stedet Sharif sikter til er en grav som ligger på toppen av et fjell som heter Chilmera. Dette gravstedet ble forvandlet til en utskytningsrampe for Saddams Scud-raketter. Rakettene var konstruert slik at de kunne inneholde kjemiske våpen, som sennepgass og nervegasser som Tabun.

Hele artikkelen i The Jerusalem Post kan leses her:

http://www.jpost.com/Magazine/Red-fire-on-the-mountain-452483

Billedtekst: En av utskytningsrampene oppe på fjellet Chilmera. Foto: Seth J. Frantzman

En leir av engler i Alaska

Steven Lightle (bildet) er et kjent navn for mange i Norge. For de som ikke kjenner ham så er han en jødisk forretningsmann fra Seattle, Washington, som møtte Messias i 1957 og hans liv var totalt forandret etter dette skjellsettende møtet. Etter en tid som forretningsmann flyttet han til Braunschweig i daværende Vest-Tyskland, samme by som gav Adolf Hitler tysk statsborgerskap. Det påfølgende år, 1974, hadde Steven et syn hvor han så Sovjetunionen gi slipp på sine jødiske borgere slik at de kunne forlate Sovjet og reise tilbake til Israel.

I 1982 flyttet Steven Lightle selv til Israel og i 1991 etablerte han sammen med Gustav Scheller "The Exodus Shipping Line" som skulle bringe jøder tilbake til Det lovede land. I 1983 skrev han sin bestselger: Exodus II og i 1999: Operation Exodus II. Han reiser verden over som taler, og har besøkt Norge. Ved en av disse anledningene hadde jeg gleden av å tolke ham.

Steven Lightle er også et kjent navn i den internasjonale forbønnsbevegelsen, hvor jeg selv har vært aktiv i mange år. Det er i den forbindelse jeg nå skal fortelle en historie som har berørt meg sterkt:

Våren 1988 ble Lena og Kjell Sjöberg sendt ut som bønnemisjonærer. Flere menigheter sto som utsendelsesmenigheter: Den kristna Gemenskapen i Bro, Fristaden i Uddevalla, Hosianna i Göteborg, Brandbergens Frikyrkoförsamling og Järfälla Pingstförsamling. På begynnelsen av 1989 ble det holdt et stort bønnemøte nord for Nordkalotten. En del av samlingene ble holdt i domkirken i Luleå. Mens Kjell Sjöberg var der opplevde han at Herren kalte ham tilside og i stillheten talte Herren til Kjell Sjöberg. Herren ville at Sjöberg skulle ta med seg et team forbedere og reise til jordens fire hjørner for å be. På forunderlig vis stadfestet Gud dette kallet gjennom en venn av Kjell Sjöberg, J. Gunnar Olson, som plutselig kom inn i rommet hvor Kjell Sjöberg var og gjenga nøyaktig det Gud nettopp hadde fortalt Kjell Sjöberg. Senere dukket det opp et ektepar som Herren hadde talt til og sagt at de skulle gi Kjell Sjöberg 50.000 til en reise.

Et av stedene bønneteamet reiste var til den lille byen Nome i Alaska. Byen har 3000 innbyggere. Den ligger 100 mil fra Anchorage. Byen ble grunnlagt av tre svensker som fant gull i området. Bønneteamet hadde sin base i pinsemenigheten. Når bønneteamet til Kjell Sjöberg kom på besøk sto denne pinsemenigheten midt oppe i en svært vanskelig tid. De holdt på å organisere en forbønnsaksjonen

Før bønneteamet skulle reise igjen opplevde Steven Lightle at han måtte ta mer tid til å be. Han fikk tak på en snøscooter og kjørte alene ut på de snøhvite viddene. Plutselig får han se tre leire med engler! En stor og mektig engel gikk fra den ene leiren til den andre og ga instruksjoner til de andre englene. Steven ville vite hva engelen sa, men han fikk beskjed om at det kunne han ikke få vite.

Nå skjedde denne bønneaksjonen samtidig med toppmøtet mellom president George Bush og Michail Gorbatsjov på Malta. Steven Lightle leste om skibbruddet Paulus ble utsatt for på Malta. Stormen kom fordi kapteinen ikke ville lytte til rådet Paulus gav. Nå ba teamet om at Gud skulle bruke Bush og Gorbatsjov slik at scenen for tidsaldernes avslutning i Midt-Østen kunne falle på plass, men om de hadde onde hensikter mot Israel, skulle stormen komme.

På nyhetsprogrammet til "Voice of America" kunne de senere høre at det blåste en så sterk storm på Malta at bølgene var fem meter høye. Den siste dagen av toppmøtet måtte avlyses.

Fred gjennom fellesskap

"L'Arche og Tro og Lys ønsker å være fredskommuniteter gjennom vår måte å leve på, måten vi ønsker velkommen og deler med mennesker som er svake og sårbare.

Våre kommuniteter kan bli steder for forvandling, gjennom måten vi ønsker hverandre velkommen, lytter til hverandre og løser konflikter. 

Å ønske den svake velkommen, anerkjenne deres gaver og hjelpe dem til å oppdage meningen med deres liv er en måte å bygge fred på."

Jean Vanier (bildet) i et brev fra juni 2006. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Et alvorlig kall til norske forbedere

Dette er et kall til norske forbedere. Regjeringen er i ferd med å frata Norge sin suverenitet og frihet med hensyn til et så viktig felt som finanssektoren. Like før Stortinget tar sommerferie, har den blå-blå regjeringen sendt et lovforslag til Stortinget om å overføre myndighet over norsk finanssektor til EU. Allerede om tre uker skal stortingsrepresentantene stemme over forslaget.

Forslaget innebærer at norske myndigheter og finansinstitusjoner underlegges finanstilsyn i EU for henholdsvis bank, forsikring, pensjon, verdipapirer og systemrisiko og vil i praksis si at Norge gir fra seg sin suverenitet og vi underlegges enda sterkere EUs makt og myndighet.

Finansminister Siv Jensen har lenge bedyret at norsk selvråderett over finanstilsynet er selvklart. Det er det ikke lenger. Nå har Jensen etter årelange forhandlinger med EU gitt etter. Regjeringen foreslår nemlig for Stortinget at den øverste myndigheten over norsk finanssektor underlegges EFTA's overvåkningsorgan ESA i Brussel, og i ytterste konsekvens EFTA domstolen i Luxemburg.

Dette er ingen liten sak, men den får liten oppmerksomhet i media. Avgivelsen av norsk suverenitet er så omfattende, at Stortinget for første gang skal behandle saken etter Grunnlovens paragraf 115. Den krever tre fjerdedels flertall med minst to tredjedeler av stortingsrepresentantene til stede.

Det er nå de som ber for Norge må være våkne! Dette handler om Norges frihet og suverenitet. Dette handler om de grensene Gud har satt for vårt land og som vi er kalt til å be for. Vi har nettopp feiret vår nasjonaldag og takket Gud for det vakre korsmerkede flagget vårt. Vi kan ikke gi fra oss den frihet vi har vunnet og som har kostet oss så mye, og underlegge oss et politisk system som kan bli en plattform for et kommende antikristelig system.

'Årene i Aleppo lærte meg til å bli en virkelig prest'

Rodrigo Miranda (bildet) var prest i Syria i årene 2011-2014. Det var blant de forfulgte kristne at den chilenske presten lærte hva det virkelig vil si å være prest. Han så menigheten minke i antall fra 300 til 15. Mange av disse døde eller ble tvunget til å flykte fra kamphandlingene. I de årene fader Rodrigo oppholdt seg i Syria klaget han ikke en eneste dag. Han gjorde det motsatte. Han takket Gud for den nåden han opplevde i disse særdeles vanskelige omstendighetene.

Rodrigo Miranda er en katolsk prest fra Chile. Men det var i Syria, blant undertrykte kristne, at han lærte hva det virkelig vil si å være prest.

"Årene i Syria fikk meg til å se hva som er viktig i livet," fortalte han til et spansk nyhetsbyrå, ABC, nylig.

Fader Miranda arbeidet som prest i Aleppo fra mars 2011 helt til slutten av 2014. Da ble han tvunget til å forlate Syria. Hundretusenvis av mennesker er døde, andre er på flukt, fra den krigsherjede nasjonen.

Den pågående borgerkrigen har påvirket kirkebesøket i de områdene av Aleppo som ligger i utkantene.

"I helgene pleide vi å ha 250-300 mennesker, nå hadde vi 15. De fleste går til gudstjeneste inne i sentrum av byen fordi sentrumsområdet er tryggere. Siden vi tilhører en minoritet, kjenner alle hverandre. Vi kjenner de som er blitt drept med både fornavn og etternavn," forteller fader Miranda.

Selv om krigen forandret livet for mange syriske kristne, så har det ikke forandret deres tro.

'I alle årene jeg befant meg i Syria", forteller fader Miranda til nettstedet Cross Map, "hørte jeg aldri noen anklaget Gud. Faktisk det motsatte. De takket Gud hver eneste dag. Når de fortalte deg de mest grusomme historier, avsluttet de alltid med å si: 'Vi takker Gud for at vi er i live, slik at vi kan komme oss til kirke.' Hver gang bombene falt ble kirkene fylt opp av mennesker. Du ser ingen triste ansikter, selv om det ikke betyr at de ikke lider."

En fredskultur

"En fredskultur innebærer en aksept av en hver person med sine gaver og og sin svakhet, og den hjelper hver enkelt til å gjenoppdage hans eller hennes verdighet og plass i det menneskelige fellesskap.

I en fredskultur oppfordres de som er sterke til å akseptere og anerkjenne sine egne svakheter, og å tjene og gi støtte til de som mer sårbare og til å hjelpe dem til å oppdage sine egne evner.

I en fredskultur blir hver person sett på som unik, viktig og hellig."

Jean Vanier (bildet) i et brev, juni 2006. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Paradiset inne i oss

'Et av de store spørsmålene for hver enkelt av oss er hvordan vi skal vende ryggen mot en kultur av rivalisering, individualisme, konflikter og depresjon som omgir oss og heller bevege oss over i en kultur av solidaritet og samarbeide, fred og håp.

Hvordan skal denne forvandling finne sted inne i oss?

"Er det mulig at det vil finnes et paradis på jorden en dag?" 

Det synes for meg som om dette jordiske paradis ikke er mulig uten at hver av oss oppdager det paradis som finnes inne i oss, den lille helligdommen skjult i den mest intime del av vårt vesen. Å fornemme og finne dette indre paradis av fred og enhet innebærer en kamp mot den rivaliseringskulturen som finnes i oss selv. 

Hvis vi kan få et lite glimt av dette indre paradis, så vil jeg også begynne å se dette i andre mennesker. 

Og da, når flere mennesker kommer sammen for å leve dette ut, skapes et fellesskap - men alt dette innebærer en virkelig kamp."

Jean Vanier (til venstre) i et brev, juni 2006. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Ny hjerteoperasjon mandag

Her kommer noen personlige oppdateringer:

Førstkommende mandag skal jeg til Feiring igjen for en nytt operativt inngrep i hjertet. Det blir åttende gangen. Innleggelsen på Feiring kom overraskende. Jeg har en ustabil angina for tiden, med mye smerter og andre plager. Smertene er så intense i perioder at legene vurderer situasjonen slik at det beste er en ny innleggelse på Feiring. Jeg må være så ærlig å si at jeg ikke ser fram til dette denne gangen. Det har nok sammenheng med plagene fra min lungesykdom som gir andre plager, ikke minst med hoste - og når de driver med alle disse ledningene inne i hjertet skal man helst ligge musestille. Jeg er svært takknemlig for forbønn med hensyn til mandag. Be gjerne for operasjonen, men også at ikke noe skal tilstøte meg i dagene før jeg kommer meg til Feiring. Jeg er ikke sterk og smertene er ganske utmattende og slitsomme.

På bildet ser du Saleem Shalash, min gode venn gjennom mange år. Saleem er baptistpastor, som meg. Han er pastor for Hjemmet til Jesus - Kongen, en menighet som ble startet som en bibelstudiegruppe med syv personer for fem og et halvt år siden. Nå har menigheten 110 døpte medlemmer. Alle arabere. I går tolket jeg Saleem på et møte i Livets Senter på Gjøvik, og morgen skal jeg tolke ham på et møte på Skotterud i Eidskog. Jeg ber om forbønn for dette møtet.

I dag var Saleem hjemme hos oss i vårt hjem på Gjøvik. Vi så filmen 'War room' sammen, til stor inspirasjon for Saleem, May Sissel, min kone og meg.

Han overvant Mao, dødsdom, tortur og 10 års fengsel - nå er han hjemme hos Herren

Han overlevde Mao, en eksekusjonspelotong, og 10 år i fengsel. Nå er pastor Li Tian hjemme hos Herren. Mer enn 2000 kinesiske pastorer og lekfolk tok nylig farvel med pastor Tian i en minnegudstjeneste i Shangahai.

Pastor Li Tian var en legende i Kina. Fire ganger i sin levetid satt han fengslet for sin tro. Når han ble arrestert for andre gang - under den såkalte Kulturrevolusjonen - ble han dømt til døden. Tre ganger sto han foran en eksekusjonspelotong  - hver gang reddet Gud ham fra løvenes gap.

Betydningen til pastor Li Tian er beskrevet i en helt ny bok forfattet av Eugene Bach og Zhang Ronglian (bildet).

Li Tian ble født i fylket Fangcheng i Henan provinsen. Han tilbrakte likevel mesteparten av sitt liv i Shanghai. Han ble født i 1928 og kom fra en lang rekke med trofaste troende. Hans bestefar ble en kristen under Hudson Taylors arbeid, den berømte grunnleggeren av China Inland Mission. Mor til Li var en omreisende evangelist. Hun døde rett etter at Japan invaderte Kina. Da var Li Tian bare ni år gammel. Besteforeldrene tok seg av ham. Senere studerte han ved Baptist Seminaret i Kaifeng i Henan provinsen.

Han plantet en rekke menigheter, og under arrestasjoner og mens han sonet i fengsler ble han ofte torturert på den mest umenneskelige og grusomme måte.

Pastor Li Tian (bildet) var en veldig mild mann, men preket med stor lidenskap. For alle som møtte ham var det opplagt at Herren hadde kalt ham og utrustet ham til forkynnertjenesten. Et av de budskapene han ofte delte var historien om Maria som salver Jesu føtter. Pastor Li Tian sa:

"Altfor mange troende i dag er blitt gitt en kostbar parfymeflaske, men de nekter å åpne den. De holder den fast, som om de ikke vet at kjærligheten til Jesus krever fullstendig overgivelse. Hold ikke noe tilbake. Ingenting er mer verdifullt, eller kostbart enn at Frelseren er sammen med oss. Vi må ikke holde noe tilbake."

Vi lyser fred over pastor Li Tian's gode og vakre minne.

80 tidligere muslimer døpt på bekjennelsen av sin tro i Tyskland i ett og samme møte

Guds rike går fram! 80 afghanske og iranske flyktninger ble døpt på bekjennelsen av sin tro på Jesus som sin Frelser og Herre i Hamburg i Tyskland i forrige uke i et og samme møte (bildet). Det er Mohabat News som melder dette.

Det var pastor Albert Babajan som sto for massedåpen.

En av de døpte forteller: "Hele livet har jeg lett fred og lykke, men det fant jeg ikke i Islam. Nå har jeg funnet det," sier Shima og legger til: "For meg er dette lykke."

En annen av de døpte, Shomaz, sier: "Som muslim levde jeg alltid med frykt. Frykt for Gud, frykt for synd, frykt for straff. Jeg har funnet Kristus Guds kjærlighet."

Den store dåpshøytideligheten ble utført i byparken i Hamburg og må ha vært litt av en samling. Om det var jubel i Hamburg, så det ha vært stor fest i himmelen!

Livet er sterkere

'Faren for mange av oss i dag er at vi tror historien blir til uten oss, ikke med oss. Vi trekker ofte på skuldrene og sier at vi kan ikke gjøre noe med det.

Vi glemmer at hvis står sammen og støtter hverandre, så blir vi vitner til kjærlighetens styrke og det faktum at livet er sterkere enn døden.'

Jean Vanier (bildet) i et brev skrevet i juni 2006. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Fold det gamle merket ut!

I dag vaier det korsmerkede flagg over Norges land. Det er ingen selvfølgelighet. Jeg kjenner en djup, djup takknemlighet for at jeg bor i et land som tilhører de nasjoner som har korset i sitt flagg. Det er en nådegave. På denne dagen ber jeg om at Herren setter sine engler til vern langs Norges grenser.

Og i det jeg våknet i dag morges, våkner jeg til en gammel sang av Thomas Ball Barratt, skrevet i 1905. Den passer godt nå ved pinseleite og 17.mai:

Løft ditt blikk, du ungdomsflokk, se korsets tegn. Flammende på himlen over jordens egn! Still deg under fanen du Guds unge hær, fold det korsets merke ut! Det skal gi oss mot i kampens hete strid. Det skal klarne blikket i den onde tid. Det skal drive ungdomsmotet fram med kraft.

Fold det korsets merke ut.
Fold det gamle merke ut!
Fold det gamle merke ut

La det lyse over landets ungdomsflokk!
Fold det gamle merke ut.
Under dette merke stod de gamle før.
Under dette merke enn Guds helter dør.
Skulle vi da svikte der de stod fast?
Fold det korsets merke ut!

Fold det gamle merke ut!
Fold det gamle merke ut!
La det lyse over landets ungdomsflokk!
Fold det gamle merke ut!

Farløse profeter i en farløs generasjon

R. Loren Sandford (bildet) holder på å skrive en ny bok. Denne gangen sammen med Jeremiah Johnson som medforfatter. Boken får tittelen "The Micaiah Company. A prophetic reformation", og i dag deler Sandford, som er en anerkjent profetisk stemme i vår tid, noe han har skrevet og som jeg synes er svært passende i en tid som vår. Hør bare,  her i min oversettelse:

"Mens jeg ser et voksende antall pastorer og ledere hvis karakter utstråler Fars hjerte i relasjon til det folk de leder, så lytter jeg også til et stadig økende antall historier som forteller om misbruk, mangel på kjærlighet, dominans og kontroll. Farløse ledere leder ikke som fedre. 

Farløse profeter profeter billig og unøyaktig. Resultatet blir at uten åpenbaring, blir folket ustyrlig. Vi har tapt en generasjon på grunn av angrepene på institusjonen far, og nå betaler vi prisen både når det gjelder lederskap i det offentlige, skoleverket, bedriftene og kirken på grunn av manglende fedre.

Vi ender opp, slik Paulus så treffende beskriver det i 1.Kor 13,1: som "... drønnende malm eller en klingende bjelle."

Fordi det ikke finnes fedre, blir livet kuttet av, kaoset vokser og samfunnet lider. Hvis det noen gang er en tid for at ordene fra Malaki 4,5-6 skulle bli oppfylt så er det nå:

"Se, jeg sender profeten Elia til dere før Herrens dag kommer, den store og skremmende. Han skal vende fedrenes hjerter til barna, og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann." 

Når Ånden faller

Som jeg har skrevet på bloggen for en tid tilbake kalte erkebiskopen av Canterbury anglikanere sammen til en stor bønn- og evangeliseringsmønstring i pinsen.

Bildet er fra St.Paul katedralen i London lørdag og viser fem dansende biskoper!

Slik blir det når Den Hellige Ånd faller! Da danser man av pur glede og lovpriser Herren. Over alt i Storbritannia har det vært bedt hele pinsehelgen, for land og folk, om vekkelse og fornyelse. Dette er virkelig et stort gledes- og takkeemne.

Når jeg ser bildet av de fem dansende biskopene kommer jeg til å tenke på ordene fra Apg 1,8:

"Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner ..."

Dette minner om den gode tiden når den karismatiske vekkelsen var i sin spede begynnelse, og kristne fra alle sammenhenger fant hverandre, og Den Hellige Ånd ble utøst over oss i rikt monn. Jeg er selv et barn av Jesusvekkelsen og den karismatiske vekkelsen. Det kjenner jeg en djup takknemlighet for. Måtte Herren sende et nytt pinsevær.

Foto: Pete Grieg.

De hemmelige troende i Obersharpersdorf, del 3

Her er tredje delen av den spennende og gripende historien om de troende i Obersharpersdorf. Del en ble publisert tirsdag 10.mai, del to onsdag 11. mai:

Rett etter at de hadde ankommet, planla flyktningene tilhørende Schwenkfelder-fellesskapet, å slå seg ned på en eiendom i Georgia tilhørende en engelskmann. Men planene deres endret seg. Kongen i Preussen, som kjente til deres store ferdigheter i å veve silke (noe flesteparten av dem gjorde ved siden av å være bønder), inviterte dem til å bygge en linfabrikk i nærheten av Berlin. En annen gruppe - omtrent halvparten så stor som den som hadde forlatt Scheslien - fant veien til Amsterdam hvor de under innflytelse fra mennoniter bestemte seg for å flytte til Pennsylvania.

De syv årene unge Christoph Wiegner bodde i Tyskland og Nederland brakte ham mye velsignelse. I Herrnhut hadde han gitt livet sitt helt og fullt til Kristus. Nettene hadde han tilbrakt sammen med de unge mennene i bønn. Han hadde tatt del i kjærlighetsmåltidene og de daglige samlingene, og det var med en varm kjærlighet for Kristus og for Hans menighet at han gikk ombord i et engelsk skip, St. Andrew, i Rotterdam 28.juni 1734.

Sammen med familien Wiegner reiste også 200 andre medlemmer av Schwenkfellesskapet. 11. juli, etter mange stopp langs den nederlandske kysten, nådde de åpent hav. 22. årige Christoph fører dagbok:

11. juli: Vi er i åpent hav. Om kvelden er nesten alle av oss syke.
12. juli: Barnet til Christopher Kriebel dør denne natten.
17. juli: Vi har kommet frem til Plymouth, England. Om ettermiddagen drar vi inn i byen for å forfriske oss litt.
29. juli: Til sjøs igjen.
3. august: Barnet til Hübner dør.
4. august: Vi har sidevind, men det er blitt stille nå i kveld. I natt blåste det sterkt motsatt retning. På grunn av dette var vi veldig syke både den 5 og den 6. Den 5 hadde vi allerede reist 700 engelske mil.
9. august: Denne natten dør barnet til Gregorius Schultz.
11.august: En voldsom motvind fører til at den midtre masten i skipet.
14.august: Et fransk skip fra Vest-India dukker opp. Det var stor bekymring om ikke dette kunne være et pirat-skip fordi det ikke hadde noe flagg, og det snudde like etter at det hadde passert oss, og la seg kloss opptil oss.
17.august: Voldsomt regn og kraftig torden.
18.august: Motvind, regn og torden. Barnet til Schubert dør.
19.-20.august: En voldsom motvind, så kraftig at bølgene skyller over båten helt opp til seilet. Mange ble veldig syke. Jeg er ikke noe unntak.
22.august: Kona til David Schubert dør. Om kvelden ble vi møtt av et engelsk skip. Skapte mye frykt da det ikke viste flagg.

(fortsettes)

Tørsten er kjennetegnet

Djupt inne i de russiske skogene - i Sarov - fantes det en beder. Han hilste gjerne sine mange besøkende med ordene 'min glede'. Serafim av Sarov (1759-1833) var preget av den ømhet som blir et menneske til del som lever nært Jesus:

"Man må være vennlig mot sin sjel", sa han til mennesker som gråt over sine synder.

Ved en annen anledning sa han: "Munterhet er ingen synd - selv ikke i kirken - det vet jeg, for Gud unner hvert menneske et lett hjerte."

En av Serafims mange disipler kan fortelle oss hvordan det var å be sammen med Serafim:

"En underlig følelse av velbefinnende, et eiendommelig ukjent velbehag, en forunderlig lykke fyller hjertet mitt."

Jeg minnes Serafim av Sarov denne 2. pinsedagen, fordi Serafim på så mange måter er en god pinsevenn! Ett av de ordene av Serafim av Sarov som oftest blir sitert, handler om hva som er målet for det kristne liv. Til dette svarte Serafim:

"Vi er kristne for å la oss fylle av Den Hellige Ånd!"

Hva er så kjennetegnet på et menneske som lever nært Gud?

Jeg tror det handler om lengsel og tørst.

Kong David ba i sin botssalme: "ta ikke fra meg din hellige Ånd. Gi meg igjen gleden over din frelse, hold meg oppe med en villig ånd." (Salme 51,13-14)

Nær Jesus finner man mennesker som lengter og tørster.