Bønnekonferanser flere steder i Sverige denne helgen

Denne helgen innbyr Skånes pionjärmission til bønnekonferanse i Hässleholm pingstkyrka. I forbindelse med bønnekonferansen skal man be spesielt for Skåne, Halland, Kalmar (bildet), Kronoberg og Blekinge.

Hovedtema for bønnekonferansen er 'Opphøy kong Jesus over hele Sverige.'

Samme helg deltar den norske evangelisten og bederen Håkon Fagervik på innvielsen av bønnehuset i Arvesund. Der har menigheten 'Pappas hus' kjøpt den gamle Misjonskirken, og starter et bønnesenter der. Arvesund ligger i Jämtland.

I natt drømte jeg om en løve

I natt drømte jeg om løver igjen. Så levende. I drømmen var jeg utendørs i et sletteland, hvor jeg gikk alene. Etter å ha gått en stund, ser jeg plutselig en løve. Merkelig nok blir jeg ikke redd. Det er en ung løve. En hun. Så taler den til meg:

"Følg meg!"

Og jeg følger etter. Inn i det vakreste landskap du kan tenke deg. Blendende vakkert var det. Den unge løven går et stykke foran meg, snur seg av og til som om den vil forsikre seg om at jeg følger etter. Vi går lenge sammen, før vi kommer opp på et høydedrag og der - der ligger den! En svær hanløve. Den reiser seg i det jeg kommer. Den er virkelig svær. Majestetisk. Så vakker. Sollyset får pelsen til å glitre. Så kommer den mot meg. Jeg blir ikke redd.

Så blir jeg med til plassen der løven satt og jeg lener hodet og kroppen min inn til den, i det jeg setter meg ved siden av den.

Alt ånder av fred. Ro. Hvile.

Jeg tenker på ordene fra Åp 5,5:

"Men en av de eldste sier til meg Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret!"

Jeg trenger ikke være redd.

Dette er tredje gangen jeg drømmer om løver de siste månedene.

Våg å stå som Daniel i 2020

Det er et bilde som har grepet meg spå sterkt i det siste, og det er dette maleriet av profeten Daniel i løvehulen. Skulle ønske jeg hadde hatt en kopi til å henge på veggen hjemme i stua.

Det forteller om en ro, en fred, en beherskelse midt i fiendens leir!

Jeg tenker med det samme på ordene fra Salme 23: "Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne." (v.5)

Historien om Daniel i løvehulen hører med til historiene fra søndagsskolen. Den er full av dramatikk. Vi finner den i Dan 6,1-24. Kan jeg foreslå at du leser den på nytt - som voksen? Jeg tror den så absolutt har noe å si inn i den tiden hvor vi lever nå, hvor det vil kreve av oss at vi er modige, om vi skal stå og bli stående i en tid hvor den overleverte troen angripes fra så mange kanter.

Jeg merker meg bønnerytmen hos Daniel - på knær tre ganger om dagen. Daniel lever med den jødiske tidebønnsrytmen. Daniel våger å stå for noe, selv om det koster. Det kunne ha kostet ham livet, men han viker ikke en tomme.

Er din tro verd å dø for?

Kanskje burde vi også finne frem igjen denne gamle sangen, jeg tror dens innhold er profetisk.

VÅG Å STÅ SOM DANIEL

Sett deg for et hellig mål,
åpent det bekjenn!
Stå i rekken fast som stål
og kjemp som Daniels menn.

Kor: Våg å stå som Daniel,
hjelp fra himlen vent!
Fatt som han et hellig forsett,
gjør det fritt bekjent.

Feige sjeler mistet har
håp om himmelen.
De ei korsets banner bar
og stred som Daniels menn.

Stolte kjemper styrtet om,
falt i døden hen
om dem rett i møte kom
en flokk av Daniels menn.

Tross da Satan og hans makt,
løft ditt banner venn!
Seirens krone er henlagt
til alle Daniels menn.

Sang og melodi av Philip Paul Bliss (1873). Oversatt til norsk to år senere.

Bibelen er Guds ord

"Jesus er Guds selvbiografi i menneskelig kjød. Bibelen er Guds selvbiografri i skreven form.

Av denne grunn: fra vår tros tidligste tider, har Jesus-etterfølgere kalt Skriften det skrevne Guds ord mens de har kalt Jesus det levende Guds ord."

- Frank Viola (bildet) i artikkelen "Why the Bible IS the Word of God" i bloggen: "Beyond Evangelical". Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c).

Mesteringsfølelse og takknemlighet

Jeg trodde jeg aldri skulle komme til å si det, men i dag kjente jeg på en stor glede over å kunne gå på butikken for å handle. Få muligheten til å bidra noe til familien. På grunn av mine utfordringer med Parkinsons, så er det May Sissel som må ta seg av det aller, aller meste her hjemme. Jeg hadde aldri klart meg uten henne, men det er tøft å stå på stå på sidelinjen uten å kunne ta i et tak å gjøre noe praktisk. Nå er høyrearmen ikke særlig samarbeidsvillig lenger. Mister stadig ting, og har få krefter igjen i den. Klarer f.eks ikke lenger å åpne en bruskork.

Og slik er det med mange hverdagslige ting som er selvfølgeligheter for de fleste.

Derfor er det ekstra gledelig at jeg fremdeles kan kjøre bil, og har en bil og kan kjøre til butikken der vi vanligvis handler. Der kan jeg parkere på en parkeringsplass for bevegelseshemmede, rett ved siden av inngangen og ved hjelp av en handlevogn støtter jeg meg, så jeg ikke faller.

Og når handlelappen fra kona inneholder salat og tomater så klarer jeg det! Det er stort, og gir mestringsfølelse.

Så får det ikke hjelpe om det tar tid. Det har jeg ikke nok av, men dette er med på å gi hverdagene innhold som er viktig.

Takket være rulletrapper på et kjøpesenter, klarte jeg også å komme meg på kafe for å treffe en venn av meg. Takk til de som ber meg med ut, det er så godt og gjør et avbrekk fra smertene.

Hvorfor skriver jeg dette?
Fordi alt dette var selvfølgeligheter før, som  jeg sjeldent tenkte over.  Nå er det ting jeg takker Gud for. Jeg lærer stadig noe nytt. Takker du Gud for at du kan gå på butikken?

"Som om det var en mektig ild inne i meg"

I går var det på dagen 80 år siden 'Nordens pinseapostel', Thomas Ball Barratt, ble hentet hjem til Gud.

Historien om Barretts åndsdåp er nok vel kjent for mine lesere, men kort fortalt skjedde det under hans besøk i Amerika i 1906. Han oppsøker blant andre den berømte forkynneren A. B Simpson i dennes hjem, og opplevde der en sterk berøring av Den Hellige Ånd. Kort tid senere ble han bedt om å tale på en samling for biskoper og evangelister i en metodistkirke. Etter talen var alterringen full av mennesker som søkte Gud for å få del i Den Hellige Ånds kraft.

Mens Barratt var i New York, nådde ryktene ham om det helt spesielle som fant sted i Azuza Street i Los Angeles. En mektig utøselse av Den Hellige Ånd fant sted. Dette fordjupet den lengselen Barratt selv bar på, om å bli døpt i Den Hellige Ånd. En intens søken begynte.

En natt mens Barratt var i bønn, falt Den Hellige Ånd over ham, og han begynte å tale og synge i tunger. Her beskriver han med egne ord sin opplevelse:

"I det ene øyeblikket var det som om det var en mektig ild inne i meg under bønnen, og i neste øyeblikk kom det vakre sanger og fremmede språk fra leppene mine."

T.B Barratt hadde begynt å drikke djupt av Ånden.

Jeg er et barn av både Jesusvekkelsen og Den karismatiske bevegelsen, så jeg var vært så heldig å få lytte til mye god undervisning om Den Hellige Ånds dåp, og har selv erfart denne Åndens dåp rundt alterringen i Gjøvik kirke, hvor jeg begynte å tale i andre tungemål. Det takker jeg virkelig Herren for.

I dag har mye av undervisningen om Åndens dåp forstummet. Kanskje det er derfor det er så mye åndsfattigdom blant oss?

Billedtekst: T.B Barratt sammen med sin kone Laura.

Nynazister tatt på fersken for vandalisering av jødiske gravminner

Tre personer, som selv oppgir at de er nynazister, ble tatt på fersken idet de vandaliserte gravsteiner på den jødiske delen av Skogskyrkogården i Stockholm. Vandaliseringen skjedde på den internasjonale Holocaustdagen mandag.

Det er svenske Dagen som skriver dette i sin nettutgave i dag. Svensk politi opplyser at de tre er mistenkt for skadeverk.

De tre skal være medlemmer av den nynazistiske organisasjonen 'Den nordiske motstandsbevegelsen.'

Mandag og tirsdag videreformidlet norske israelsvenner en artikkel i sosiale medier som er publisert av samme nynazistiske organisasjon, med tittelen "3.000 angrep mot kristne mål i Europa i løpet av 2019." Kilden var nettstedet 'Frihetskamp'. En bitteliten faktasjekk ville kunne fortelle dem at dette er et nettsted som sprer jødehat og antisemittisme. Når skal vi bli mer nøye med å sjekke det vi videreformidler i sosiale medier? Det er ikke første gang dette skjer, og kommer heller ikke til å bli siste gang.

Hvordan noen profetiske ord skulle komme til å forme mitt liv

Det er underlig hvordan et profetisk ord kan forme ens liv. Jeg klarer ikke å huske når det skjedde, men det må ha vært på Hedmarktoppen, og før 2009, for pinsepioneren Wynne Lewis (bildet), døde 24.mars det året. Men jeg husker deler av dette møtet veldig godt. Wynne Lewis, som i mange år var pastor for Kennsington Temple i London, var ferdig med sin preken. Han begynte å betjene mennesker i forbønn, og plutselig går han nedover i salen og rett bort til der jeg sitter. Så peker han på meg og sier med høy røst:

"Kom deg opp av stolen! Stå opp og gå!"

Jeg husker ordene, som om det var i går. Så fortsetter han med å gi meg noen ord om tjenesten som lå foran meg, om Guds salvelse som skulle hvile over meg og at det var en pris å betale i lidelse.  De handlet om at jeg skulle gå med Gud og la meg lede av Ånden. Da var stemmen lavmælt, og resten av ordene så personlige, at de skal få lov til å være akkurat det.

Så snudde han seg og gikk.

Jeg har ikke vært den samme siden.

De ordene har bokstavelig fått meg opp av stolen, særlig på de dagene da jeg har hatt lyst til å gi opp. Kaste inn håndkleet. Når jeg syntes omkostningene har vært for store. Etter hetsen og løgnene spredt i sosiale medier. Når sykdommen og smertene ikke har vært til å leve med. Da har disse profetiske ordene til denne walisereren fått meg opp av stolen og gitt meg kraft til å gå videre.

Som i natt etter et skikkelig angina-anfall med sterke smerter, som nesten tok pusten fra meg. Da dukket ordene til Wynne Lewis opp igjen. Det var som om han sto ved min side og heiet på meg.

Jeg er ikke ferdig enda, og det er fortsatt mer land å innta!

Kaster jeg bort tiden min?

"Djevelen blir alltid stresset når vi ber. Når vi søker Abba, lar oss gjennomvæte i Hans nærvær, vil dette vanligvis skje: omtrent 45 minutter inn i denne prosessen, vil fienden hviske til oss: 'Du kaster bort tiden din.'

Selvsagt vet du at du ikke kaster bort tiden din, men når du kommer til dette punktet, vil du undre deg over at hvorfor ingenting skjer. Du vet at Hans nærvær er der, men du føler absolutt ingenting og du tenker: Kanskje jeg kaster bort tiden min?

Men tro ikke denne djevelske løgnen, fordi når du blir værende og holder rett kurs, vil du tillate at ditt hjerte løper etter Ham. I denne tiden av å jage etter Gud, vil du bli forandret og vokse enten du ser det eller ikke. Er ikke det utrolig?

Tid tilbrakt i Hans nærvær er aldri bortkastet!

Sannheten er at det er en veldig god investering. Bare tenk på det på denne måten hver gang du koser deg i Hans nærvær, du investerer - hver gang!"

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Reiselektyre for den åndelige vandringen

Han har vært mitt reisefølge i mange år nå, særlig i våkenettene. Alltid trofast. Alltid full av visdom. En god samtalepartner. Derfor er dagen i dag, minnedagen for Isak Syreren en god dag for meg. En dag hvor jeg kan takke Gud for Isaks liv. Jeg har alltid med meg en liten bok som inneholder noen sitater skrevet av den hellige Isak i rygggsekken min. Den er akkurat passe stor til å ta frem hvor som helst - og lese sakte. For Isak leser man ikke fort. Alle setninger er så ladet med innhold, ordene stikker djupt, berører deg - og ikke minst utfordrer deg. Her om dagen skaffet jeg meg også en helt ny oversettelse av utdrag fra hans skrifter, men den har et format som passer best for hjemmebruk.

For ordens skyld: når jeg skriver 'samtalepartner', så er det jo ikke en ordinær samtale vi fører, om noen skulle tro det. Det handler om at jeg leser, og Isak svarer gjennom det han har skrevet, så vi snakker om en tenkt dialog. Det burde jo være opplagt, men skjønt i vår tid, kan man jo beskyldes for litt av hvert.

I dag skal du få med deg to sitater av Isak Syrer. Selv går jeg å grunner på innholdet og tenker på det verk Guds hellige Ånd utfører i vårt indre. Isak Syrer, som levde på 600-tallet, valgte å forlate sitt embede som biskop etter et halvt år og gå tilbake til det kall han hadde hatt om å bli munk. I stedet for å være biskop levde han som eneboer i fjellene i det nåværende Kurdistan. Hans skrifter vitner om en djup åndelig erfaring:

Fruktene av det indre menneske kommer først med tåreflommen. Når du når det sted der tårene finnes, skal du vite at din ånd har sluppet ut av denne verdens fengsel og begynt sin vandring på den vei som fører til det nye liv. I denne stund begynner din ånd å puste den herlige friske luft som er der, og den begynner å felle tårer. Øyeblikket nærmer seg da det åndelige barnet skal fødes, og fødselsveene er harde.

Nåden, vår felles mor, venter utålmodig på å få føde sjelen, Guds bilde, bære den frem i den kommende verdens lys. Og når tiden er inne da hun skal føde, begynner forstanden å ane noe av det som finnes i den andre verden - som en svak duft, eller som livets første åndedrag hos et nyfødt barn.

Men vi er ikke vant til en slik opplevelse, og siden den er vanskelig å holde ut, blir vår kropp plutselig overveldet av gråt blandet med glede.

Og så det andre sitatet:

'Den ydmyke vil ikke bli sett og gjenkjent av menneskene, men går inn i seg selv, vender ryggen til sin fortid, og søker etter å bli helt ukjent, til og med for seg selv. Han registrerer riktignok folkemasser, bråk og støy, forfengelighet og bekymring, lyst og fråtsing. Han er heller ikke fremmed for samtaler, prat og atspredelse. Men hans høyeste ønske er å utslette seg selv og leve alene i stillhet, skilt fra resten av skapningen, på et stille sted.

Han velger seg heller den nederste plassen, fattigdom og savn, enn å eie mye. Han vil alltid disponere sin tid fritt og slippe alle bekymringer, han vil unndra seg de jordiske ting og holde sine tanker samlet. For et mangfold av ting føder et mangfold av bekymringer og vekker enn rekke brysomme tanker.

Hos den ydmyke finnes det ingen hast, ingen forvirring, ingen tomme eller heftige tanker. Han forblir alltid i ro. Om ilden fra himmelen herjer jorden, frykter den ydmyke ingenting. Alle rolige mennesker er ikke ydmyke. Men alle ydmyke er rolige. Den som ikke er ydmyk kan ikke trekke seg tilbake, men du finner mange som trekker tilbake uten å være ydmyke. Derfor sa den milde og ydmyke Herren: 'Lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.' (Matt 11,29) 

Det viktigste jeg kan bringe med meg

Jeg har tenkt mye på dette den siste tiden: hva er det viktigste jeg kan bringe med meg, og gi videre til andre?

Svaret jeg skal gi deg, har ikke kommet på noen lettvint måte, men jeg tror det må være Guds herlighet som finnes i Hans nærvær. Sødmen fra tiden tilbrakt i lønnkammeret, alene med Gud.

Det gjorde så sterkt inntrykk på meg når jeg hørte Kathryn Kuhlman si for mange år siden, i forbindelse med en av sine helbredelsesmøter: "Vær stille! Ikke bedrøv Den Hellige Ånd. Han er alt jeg har!"

Det er så lett å snakke, være opptatt, forsøke å få til noe.

Det trengs modenhet for å være stille, tilbakeholdenhet, begrense seg og avgrense seg. Vente på Den Hellige Ånd. Så mye stjeler vår oppmerksomhet.

Derfor vil jeg bruke dette året til forenkling, konsentrasjon, bruke tid på å oppholde meg i Guds nærhet, så jeg kan få mer del i Guds herlighet. Så jeg kan ha noe å bringe med meg til andre.

Hva er det som kan forandre?
En erfaring av Guds herlighet.

Vi må aldri glemme!

Måtte det aldri, aldri skje igjen! Men det er skremmende å se det økte jødehatet. Antisemittismen og antisionismen vokser i land etter land. Så det kan skje igjen. Jøder i Europa og USA - og Norge er ikke noe unntak - utsettes for hets, sjikane, hatkriminalitet, direkte angrep, ja flere er også blitt drept. Det er ikke mange dagene siden Pressens faglige utvalg frikjente NRK for det famøse innslaget i Satirix, som tydelig var antisemittisk. Det er visst ingen grenser for hva jøder kan usettes for.

I dag markeres frigjøringen av den forferdelige konsentrasjonsleiren Auchwitch. Det er 75 år siden russerne satte et punktum for den industrialiserte utryddelsen av 1,5 millioner jøder i denne leiren.

Det er ufattelig det som skjedde. Hvilken uhyrlighet. Hvilke demoniske krefter.

Men de er ikke borte. Nordmenn ler av jødevitser. Og norske jøder forteller at de er utrygge.

Jødehatet lever i beste velgående i islamistiske kretser, så vel som i høyreekstreme miljøer - også i Norge. Enkelte kristne sprer ukritisk propagandamateriell fra høyreekstremistiske nettsider via Facebook og andre sosiale medier. Og noen bryr seg ikke om de gjør det, selv om de blir gjort oppmerksom på det.

Ord fra min åndelige far

For noen dager siden var jeg så heldig å finne igjen noe jeg hadde skrevet ned som min første åndelige far hadde skrevet inn i sin Bibel. Jeg hadde lett etter det lenge, og ble svært glad når jeg fant det igjen. For meg er det en dyrebar skatt, et minne fra en mann som fikk bety så uendelig mye for mitt eget åndelige liv.

Ole Petter, som han het var pinsevenn. Men han var kanskje ikke helt 'tradisjonell'. Han leste Johannes av Korset, Teresa av Avila sammen med Oswald Chambers og Watchman Nee, og Francis Frangipane!

Ole etter var en bønnens mann som kjente Gud. Jeg tar meg i at jeg savner ham så mye. Han ble over 90 år gammel. Så hentet Gud ham hjem.

Her er hva min åndelige far skrev på forsatsbladet i en av hans Bibler. En annen av hans Bibler er jeg så heldig å ha arvet:

"I senere år har jeg karakterisert min tilværelse på denne måten: Så er jeg da blitt som den 'ensomme munk' i sin adskilte tilværelse. Der, i Guds nærhet! Der 'selvet' forsvinner, der hjertet er bønn, der lovprisning og tilbedelse er naturlig. Der er freden, ro og hvile - disse evighetssymptomer, de er blitt virkeligheter allerede her og nå.  Her er bønnen, forbønnen, alt flyter sammen i kjærlighetens virkelighet. Da, ved jordelivets slutning, kan alt dette livs innhold buntes sammen til en eneste stor 'bukett' av nåde fra Gud. Så som apostelen sier: Av Guds nåde er jeg det jeg er."

Dette skrev Ole Petter i februar 1998. Min bønn er at disse ordene også må beskrive mitt liv. Kyrie eleison!

Lønnkammeret og den profetiske bønnevektertjenesten

"Det er på dette intime sted med Gud, jeg lærte, at vi mottar Hans hjerte, får tak i Hans strategier og blir Hans vektere...

Hvilken ære det er å få tre frem for Herren, og være i stand til å se nøyaktig med åndelige øyne hva Gud holder på med, mens Han åpenbarer for oss hvordan vi skal be."

- Beni Johnson i et forord til James Goll: The Lifestyle of a Watchman. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"Som vektere, har vi et ansvar for å fortsette å be for de områdene Gud har betrodd oss. Gjennom profetisk bønn, setter vi en vakt over over de respektive områdene hvor vi er portvoktere. Husk dette: dine bønner utgjør en forskjell."

- Dutch Sheets
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Den kristne sionismens røtter, del 8

Zvi eller Shlomo Kofsman (1910-1976) hører så absolutt med i en serie om sentrale skikkelser i den kristensionistiske bevegelsen. Han ble født i Algerie og en muslim som var kommet til tro på Jesus, ble redskapet Gud brukte for å lede Zvi til tro på Jesus som Messias.

Zvi Kofsman immigrete til Israel via Frankrike i 1948. Han hadde bakgrunn fra pinseretningen Assemblies of God, og hadde gode kontakter i denne bevegelsen både i Frankrike og USA. Med seg til Israel bar han en visjon om å bygge opp frie messianske forsamlinger over hele Israel.

Zvi grunnla den første hebraisk-talende messianske forsamlingen i Israel siden det første århundre. Det skjedde på 1950-tallet og denne forsamlingen var også den aller første messianske forsamlingen i landet som fikk offisiell godkjennelse fra israelske myndigheter. Menigheten ble godkjent i 1958.

Zvi ledet bønnemøter sammen med andre kristne forsamlinger annenhver uke. De ba og fastet mye. Han la stor vekt på bønn. B>lant annet ba og fastet de fast på Yom Kippur.

Mens pinsevenner og andre evangeliske kristne hadde problemer med å samarbeide ellers i verden, fant de hverandre i et bønnefellesskap på tvers av skillelinjene i Israel.

fortsettes

Rystelser

I dag er det to personer, fra så vidt ulike kirkelige tradisjoner, som har kommet meg til hjelp. Den ene en svensk baptist, Lydia Lithell (bildet), og en russisk ortodoks prest, teolog og beder, Alexander Schmemann. Dagen i dag er på ulike måter utfordrende og jeg trenger sikker grunn under føttene. Disse to hjalp meg til det. Jeg skal komme tilbake til det.

Men bare disse linjene først:

På min trosreise har jeg vært så heldig å få møte så mange spennende mennesker, enten levende eller i form av bøker de har skrevet, eller som er skrevet om dem, som har beriket meg. Guds familie er så stor, mye større enn den delen av slekten jeg er en del av.

Her er hva jeg skrev om disse to, i 2018. Det passer veldig godt for dagen i dag:

Det er en sangstrofe som har fulgt meg siden jeg våknet i dag tidlig: "Det enda som bär när allting annat vacklar". Setningen er hentet fra Lydia Lithell's (bildet) vakre salme: "Det enda som bär". Helt siden jeg hørte den første gangen, har den vært en av mine favorittsalmer. Den kommer til meg med jevne mellomrom, særlig i utfordrende livssituasjoner.

I dag er det mye som vakler. Mye som rystes. Både nasjonalt, internasjonalt og på det personlige, individuelle plan.

Men det er noe som holder. Noe som står og vil bli stående.

I går leste jeg noe som den ortodokse teologen Alexander Schmemann har skrevet, og som jeg lå og grunnet på i natt:

"Han led og ble begravet og stod opp igjen!" 'Etter at han døde på korset og for ned i døden, stod Han opp igjen fra de døde. Dette er den grunnleggende, vesentlige og aldeles avgjørende bekjennelsen i Trossymbolet, en erklæring fra selve hjertet av kristendommen. For "er Kristus ikke oppstanden, da er deres tro unytttig." Det er apostelen Paulus' ord, og de er fortsatt like grunnleggende for kristentroen. Kristendommen består først og fremst av en tro på at Kristus ikke forble i graven, men at livet brøt fram fra døden." (Alexander Schmemann. Hellige Nikolai menighetsblad nr 1/2018, side 4)

Vi tror på en LEVENDE FRELSER og REDNINGSMANN.

Derfor, det enda som bär, er Guds nåde og Hans barmhärighet!

Det enda som bär när allting annat vacklar, det är Guds nåd och hans barmhärtighet. All jordisk berömmelse och glans den slocknar när sist jag står hos Gud i härlighet.                                       

Det enda jag vet det är att nåden räcker, att Kristi blod min synd, min skuld betäcker. Det enda jag har att lita till en gång, det är Guds nåd, Guds gränslösa nåd.                                                               

Det enda som står igenom alla tider, är Kristi kors och blodets säkra grund. Ty allt vad jag byggt av hö och strå det faller. Det varar blott en kort, en flyktig stund.                                                         

Det enda jag har inför den vita tronen, det är en frälsad själ. Halleluja! Och detta är nog ty all min synd blev sonad när Jesus dog för mig på Golgata.

Striden for den overleverte troen

Jeg har tenkt mye på dette i det siste: Den kristne tro er en overlevert tro, en tro vi har arvet fra apostlene og fedrene. Den kan ikke endres. Den er gitt en gang for alle. Det burde ringe en alarm når noe kirken har trodd og praktisert i 2000 år, plutselig kan og skal andres. I sitt store hybris tror visst nåtidsmennesket at det forstår bedre enn de som sto Jesus nær.

For denne overleverte tro har mennesker betalt med sine liv. De endte på et martyrbål, ble druknet eller led døden på annen måte. Og så skulle vi endre den overleverte troens innhold, fordi tidene endrer seg, fordi vi er så mye mer opplyste? Skulle de forgjeves ha gitt sine liv?

Her er noen ord å grunne på:

"Dere kjære! Mens jeg ennå var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for DEN TRO SOM EN GANG FOR ALLE ER BLITT OVERGITT DE HELLIGE." Jud v.3

"For jeg har mottatt fra Herren DET SOM JEG OGSÅ HAR OVERGITT TIL DERE..." (1.Kor 11,23)

I det siste verset ser vi at apostelen Paulus kalte selv, fikk direkte åpenbaring fra Kristus selv, og så gav han dette videre til andre. Dette er den overleverte troen.

Kravene til en tilsynsmann i forsamlingen, var blant annet dette: "dyktig til å lære andre2. (1.Tim 3,2)
Lære hva da? Opplagt den troen som var dem overgitt.

Så blir da også en av de unge tilsynsmennene bedt om å "ta vare på det som er OVERGITT DEG..." (1.Tim 6,20) Dette gjentas for Timoteus, i det andre brevet apostelen Paulus skriver til, bare for å understreke alvoret: "Ta vare på den fagre skatt som er betrodd deg.E" (2.Tim 1,14) Og Timoteus skal bringe den overleverte tro videre: "Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, OVERGI DET TIL TROFASTE MENNESKER, som også er i stand til å lære andre." (2.Tim 2,2)

Jeg merker meg ordene: TROFASTE mennesker.

Ikke til mennesker som er villig til å kjøpslå med Guds ord og endre den troen som EN GANG FOR ALLE ER OVERLEVERT.

Vil kinesiske myndigheter løslate kristen av helsemessige årsaker?

Myndighetene i Tianjin i Kina har endelig begynt prosessen med å løslate Hu Shigen, som er eldste i en kristen menighet, av medisinske årsaker.

Det er ChinaAid som melder dette.

Hu Shigan (bildet) ble arresterrt av politiet i juli 2015. Anklagen lød på 'undergravende statsfiendtlig aktivitet'. Rettssaken ble holdt 3.august samme år, og Hu ble dømt til syv ogg et halvt års fenngsel.

Hu Shigan lider av nyresvikt, høyt blodtrykk, angina og pustebesvær, om tvinger ham til å sitte oppreist, sammen med flere andre helseproblemer. Familien har derfor bedt kinesiske myndigheter om å vise humanitet slik at han kan få medisinsk behandling.

Det er ennå usikkert om han vil bli satt fri.

La oss huske Hu Shigan og hans familie i våre bønner.

Billedtekst: Hu Shigan, som er mannen i midten, blir døpt. Dette bildet ble brukt som bevis mot han i rettssaken i 2015. Foto: ChinaAid

På grunn av selektiv abort mangler verden 177 millioner kvinner

På grunn av kjønnsselekterte aborter er det et underskudd på 177 millioner kvinner i verden.

Det hevdes i en dokumentar som vises på svensk TV. Dokumentaren har tittelen: "De försvunna kvinnorna". Bakgrunnen for abortene er, i følge dokumentaren, familieplanleggingskampanjer som drives av vestlige land som Sverige og USA.

Det er Världen idag som skriver dette i sin nettutgave.

Som en konsekvens av selektert abort sliter nå mange menn i Asia med å finne seg en kone, og kvinner blir en dyr handelsvare og små jenter kiidnappes.

Selektert abort fikk sin start i India på 1970-tallet. Hensikten skulle være å begrense befolkningstallet. Prosjektet var i følge dokumentaren, en del av et mye større prosjekt som ble startet av innflytelsesrike personer i USA etter 2.verdenskrig. Disse personene, deriblant industrimagnaten John D. Rockefeller, anså at befolkningsøkningen i ulandene utgjorde en risiko mot økt økonomisk vekst og propaganderte for å minske befolkningen.

Med organisasjoner som Ford Foundation, Rockefeller Foundation og Population Council hadde Rockefeller og hans medarbeidere stor innflytelse på den amerikanske regjeringen. I følge dokumentaren innførte president Lyndon Johnson vilkår for bistand, på den måten at disse landene ble tvunget til å minske befolkningen for å få økonomisk bistand. I Sør-Korea og India ble det opprettet egne leire for å sterilisere kvinner. Par som skulle bli foreldre ble anbefalt å ta abort om fosteret viste jeg å være en jente.

Du kan lese hele artikkelen her:

https://www.varldenidag.se/nyheter/i-sparen-av-abort-underskott-pa-177-miljoner-kvinnor/repsls!VCVJD@G15eMxU2hxka8yzw/

Kristen universitetsstudent og to pastorer myrdet i Nigeria

Kilder som står nær den den kristne nyhetstjenesten Morningstar News bekrefter at en islamistgruppe med nær tilknytning til IS, har henrettet en kristen universitetsstudent som ble kidnappet tidligere denne måneden i det nordøstlige Nigeria.

Den drepte er Ropvil Darcia Dalep (bildet), som var medlem av Church of Christ in Nations. Han ble kidnappet 9. januar på veien mellom Damaturu og Maiduguri i det han var på vei hjem etter studier i Maiduguri, som ligger i den nigerianske staten Borno.

En video viser at Ropvil blir skutt i hodet bakfra

I Adamawa, som også ligger i det nordøstlige Nigeria, er den lutherske presten Dennis Bagauri (bildet), funnet drept utenfor sin kirke i Nassrawa Jereng området i fylket Mayo Belwa. Han ble skutt og drept 20.januar.

Det skjedde samme dag som distriktsformannen for Church of the Brethren, pastor Lawan Andimi, ble halshugget av Boko Haram i Michika området i staten Adamawa.

La oss huske våre hardt prøvede trossøsken i Nigeria i våre forbønner i dag.

En smal sti

Dette ordet:. 'Det er mange alternativer som ligger foran oss, men det er fredens vei jeg velger å følge...' - utfordrer meg.

Jesus etterlot seg noe: sin fred. Den skulle prege oss.

Jeg har funnet at fred er noe man må velge. Det er så mange muligheter, så mye som er flott, ja til og med sant, men det bringer nødvendigvis ikke fred inn i livet mitt. Det stjeler derimot freden fra meg. Gir uro. Stress. Usikkerhet. Gjør en sliten.

Freden finnes ikke langs en hovedgate, men langs en sti. Vekk fra viraken, fra alle stemmene, ofte i motsatt retning av hvor vi går.

Freden finnes i enkelheten. Stillheten.

SISTE: Trump-plan vil gi Israel suverenitet over Jerusalem og alle bosettinger

Trump-administrasjonens fredsplan for Israel-Palestina vil i følge israelsk-TV nå i kveld bli presentert i Det Hvite Hus for statsminister Benjamin Netanyahu og hans rival Benny Ganz, lederen for partiet Blått og Hvitt.

Det skriver The Times of Israel nå i kveld.

USAs visepresident Mike Pence, som er i Jerusalem i anledning Verdens Holocaust Forum, bekrefter at de tre skal møtes i neste uke. I følge The Times of Israel inneholder planen til Trump-administrasjonen følgende:

* Israelsk suverenitet over Jerusalem, inkludert Gamlebyen, med bare en symbolsk palestinsk representasjon.

* Israelsk suverenitet over alle 100 + bosetningene i Judea/Samaria. Et estimat viser at det bor omlag 400.000 jøder i de offisielle bosetningene.

* En palestinsk stat vil bare godkjennes på følgende betingelser: Gaza må demilitariseres, Hamas må avvæpnes og og palestinerne må anerkjenne Israel om en jødisk stat med Jerusalem som dets hovedstad.

* Full israelsk sikkerhet i Jordan-dalen.

* Full aksept for alle israelske sikkrhetskrav.

Mike Pence: La oss stå sterke mot alle former for antisemittisme

"Vi kan ikke vandre rundt i Auschwitz uten å bli overveldet av sorg og sterke følelser. Man kan ikke se haugene med sko, gasskamrene, krematoriene uten å spørre seg selv: Hvordan kunne dette skje?"

Omtrent slik ordla den amerikanske visepresidenten, Mike Pence (bildet), seg da han talte til verdens ledere på Verdens Holocaust Forum i Yad Vashem i Jerusalem i dag. Han talte etter Russlands president, Vladimir Putin.

Pence besøkte Auschwitz i fjor. I konsentrasjonsleiren Auschwitz alene ble en million jøder henrettet.

Amerikas visepresident la vekt på i sin tale at den internasjonale samlingen av ledere i Jerusalem disse dagene, for å markere frigjørelsen av Auschwitz for 75 år siden, bare bare er en samling for å minnes "navnene og ansiktene på seks millioner jøder som ble myrdet under Holocaust, men også for å ære de jødene som overlevde og for de som hjalp dem."

Pence nevnte spesielt de som kalles "De rettferdige blant nasjonene", det er ikke-jøder som har gjort en bemerkelsesverdig og heltemodig innsats for på redde jøder fra nazistene under 2.verdenskrig.

I sin tale oppfordret visepresiden Pence verdens ledere til å stå sterke mot alle former for antisemittisme. Han pekte spesielt på Iran.

"Regimet i Iran fornekter Holocaust som en del som en del av sin statlige politikk, og ønsker å slette Israel fra kartet," og la til:

"Som Amerikas visepresident er jeg stolt av at det amerikanske folk har stått side ved side med Israel siden 1948, og slik vil det forbli."

Det vakte nok oppsikt når Pence avsluttet sin hilsen på hebraisk:

"Må Han som skaper fred i himmelen skape fred også i Israel."

Foto: Wikipedia.

Vladimir Putin: Vi må gjøre alt som står i vår makt for å beskytte jødene

Den russiske presidenten, Vladimir Putin, var krystallklar i sin tale til verdens ledere i Verdens Holocaust Forum i Yad Vashem i Jerusalem i dag:

"Holocaust er et av de mest forferdige kapitlene i den menneskelige historien", sa Putin og la til: "å huske hva som skjedde er et felles ansvar både når det gjelder fortiden og fremtiden."

Jeg har fulgt de direkte sendingene i dag, og har forsøkt å få med noen av poengene hos noen av talerne.

Statledere fra over 50 nasjoner var samlet i Yad Vashem i dag for å markere at det er 75 år siden konsentrasjonsleiren Auschwitz ble frigitt. Det var mange talere som alle representerte de alliertes kamp få å frigjøre Europa fra nazi-regimet. En av dem var Vladimir Putin:

"Vi sørger over alle ofrene til nazistene, inkludert de seks millioner jødene. Disse dødsleirene ble ikke bare ledet av nazister men også av deres håndlangere i mange land."

I sin tale sa Putin også at Sovjetunionen "betalte den høyeste prisen, mer enn noen annen. 27 millioner russere ble drept. Det var prisen for seieren." Putin hevdet at 40 prosent av ofrene for Holocaust var sovjetiske borgere. Historikere hevder på sin side at av de seks millioner jøder som ble drept av nazistene, var omlag en millom sovjetere. Putin vil legge til de 1,5 millioner jødiske ofrene fra områder i Øst Europa som var okkupert av Sovjet under deres pakt med Nazi-Tyskland før krigen startet.

"Vi trenger å hente frem motet til ikke bare å snakke om antisemittismen men også til gjøre alt som står i vår makt for å beskytte jødene."

Martyrer på grunn av nattverdsynet

Peter Hoover har skrevet denne aktuelle artikkelen om en side av kirke-og martyrhistorien vi ikke må glemme. Mange har ofret livet for sannheten. Artikkelen er så interessant, at jeg har valgt å oversette deler av den til norsk:

Stephen Taylor fotografert utenfor monumentet til Jan Hus i Konstanz i Tyskland, hvor romersk-katolske myndigheter offentlig henrettet Jan Hus (1372-1415) og Hieronymus von Prag (ca 1379-1416), ved å brenne dem på bålet, for deres tro og overbevisning.

Steinen har en innskrift, sett fra denne siden hvor det står: 'Hieronymus von Prag +30 mai (7.juni) 1416.'

Susan Hoover, Tanya, Dean and Stephen Taylor, sammen med Stanley Hoover ved samme minnesteinen i 2013. Hvorfor måtte disse troende brødrene dø?

Lutterworth i Leicestershire, England, hvor John Wycliffe (c1 1328-1384), døde av slag mens han feiret Herrens måltid sammen med forsamlingen sin den siste dagen i året 1384. De kirkelige myndighetene, så uenige i hans tro, gravde opp igjen liket og brente restene av den i 1428.

Jan Hus, Hieronymus von Prag og John Wycliffe - alle tre i store vanskeligheter med kirken fordi de trodde og praktiserte nattverden eller eukaristien annerledes.

Hva var problemet?

Remanens.

Hva er det for noe?

Blant kristne refererer dette til selve substansen - brødet og vinen - i nattverden. Selv om brødet fortsetter å være brød og vinen fortsetter å være vin, entrer den virkelige kroppen og Kristi nærvær elementene - i den grad at vi snakker om noe mer enn bare et symbol. Ikke bare noe man tenker på og minnes.

Med Kristi personlige involvering og hans levende nærvær i brødet og vinen blir remanensen noe virkelig mektig og et attraktivt element for alle troende som anerkjenner det for hva det er. John Wycliffe, de troende i Böhmen og Moravia, valdenserne i Frankrike og det nordlige Italia, de frie kristne i Belgia, og i fjellene i Sveits og Bourgogne, og endelig hele rekken av ikke-katolikker delte dette synet på nattverden. Dette skulle bli kjent som konsubstansiasjon - den åndelige Kristuslike tilnærmingen.

På den andre siden, ble lærde kirkeledere og øvrighet innen Den romersk-katolske kirke mer og mer kravfulle med hensyn til deres lære om nattverden til det ble livsfarlig selv å stille spørsmålstegn ved deres konklusjon.

Heldigvis begynte troende både på De britiske øyer og i det sentrale Europa å gjenoppdage deres vei med Kristus, mange århundrer før den protestantiske reformasjonen.Husker du, for eksempel, Utraquistene i Böhmen og Moravia? De brøt ut av Den romersk-katolske kirke, og vendte tilbake til å feire nattverden ofte - hver uke eller oftere - både med brød og med vin, og de sørget for at alle troende - også kvinner - ble involvert. Ut fra dem kommer den forunderlige historien om  Moravianerne, som ga verden evangeliet på 1700-tallet.

Morgengry - en bønn

Langsomt blir dagen til, natten slipper søvndrukken tak i mørket. Lyset får overtaket. Sjelen vender tilbake fra svimlende reiser i kosmos.

Det er godt med fast grunn under føttene.

Langsomt pakkes dagen ut som en gave. Florlett er den pakket inn, som i silke.

Skjør er stillheten.
Sjelen venter på det ord,
som sier: Bli lys.

Og det ble lys.
Nok en gang.
Ha takk, Herre.

Gjøvik i morgengryet 23.januar 2020
Bjørn Olav Hansen

Husmenigheter forenes i bønn om gjennombrudd i Norden

Husmenigheter i Europa har blitt enige om å forenes i bønn og faste for et gjennombrudd for evangeliet i Norden og Baltikum. Initiativtager til dette er den svenske organisasjonen Katalysator, som arbeider med disippeltrening.

Det er Världen idag som skriver om dette.

"Vi vil se Guds rike bryte frem og at vi får se forsamlinger bli startet hvor det legges vekt på disippeltrening", sier Maria Cruz til avisen. Hun er med i ledergruppen til Katalysator, og hører til en liten husmenighet i Helsingborg.

Bønn- og fasteaksjonen startet i forrige uke i husmenigheter i blant annet Helsingborg, Halmstad, Göteborg og Stockholm. Også husmenigheter i Finland og Latvia er med.

Det er opp til den enkelte husmenigheten hvordan man organiserer forbønnen. Noen går bønneturer i nabolaget og ber for alle de som bor der.

42,2 millioner aborter i 2019

Iløpet av 2019 ble det utført 42,2 millioner aborter globalt. Det viser tall fra nettstedet Worldometers. Samtidig viser ny forskning at stadig flere kvinner enn før lider av dårlig psykisk helse etter abortinngrepet.

Dette nettstedet samler data og statistikk fra ulike kilder. I rapporten fra fjoråret konstaterer man at omtrent halvparten av graviditetene i USA ikke er planlagt, og at fire av ti av disse avbrytes med abort.

Det innebærer at det utføres 3000 aborter hver eneste dag i USA. I verden forøvrig utføres det omtrent 125.000 aborter hver eneste dag.

Fagtidsskriftet Medicina presenterer også den aller første langtidsstudien der også aborter etter uønsket graviditet finnes med som en egen kategori. Rapporten er laget av sosiologen Donald Sullins. Den slår fast at det å avslutte uønskede graviditeter innebærer en markant risiko for dårligere psykisk helse. Dette gjelder spesielt depresjon og selvmordstanker.

Vi er ikke alene

Jeg våkner med dette mektige bildet denne morgenen, og med denne hilsenen fra Guds ord:

"Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd." (Jes 41,10)

Da kan igrunnen dagen begynne! Med et slikt løfte er jeg trygg.

I den siste tiden har jeg tenkt en del på dette uttrykket: 'hærskarenes Herre' eller 'hærskarenes Gud'. Gud er en mektig stridsmann, sier Guds ord, og leder sine hærskarer av himmelske vesener: engler og englefyrster, serafer og kjeruber og himmelske vesener. Vi er ikke alene.

Mye kan stå oss imot, men Herren er på vår side, alle vi som bekjenner oss til Herren Jesus.

Jeg tror det er noen som trenger å se dette bildet i dag.

Hva vi har behov for å be om

"Det er ikke noe behov for å be lange bønner, men rekk ut dine hender og si: 'Herre, som du vil og som du ønsker, led meg.' Hvis en konflikt raser i deg, si: 'Herre, hjelp!'

Han vet hva som er best for oss, og han arbeider med nåde for oss."

- Hl.Makarios den store.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)               

Du som ber for Norge - vær obs!

Det er ikke så veldig lenge siden Arbeiderpartiets nestor, Martin Kolberg, uttrykte forbauselse over at så få kristne stemmer AP. Kanskje ligger svaret i den aggressivitet Arbeiderpartiet viser overfor barnet i mors liv. For Fremskrittspartiet er så vidt ute av Regjeringen, før Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol (bildet) lover rask omkamp om såkalt 'selvbestemt fosterreduksjon', også kjent som tvillingabort.

Det er Vårt Lands nettutgave som melder dette.

De som ber for Norge bør merke seg at forslaget vil bli fremmet i Stortinget til uka.

Ingvild Kjerkol er helsepolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet.

I følge Vårt Land vil ikke Fremskrittspartiets helsepolitiske talskvinne, Åshild Bruun Gundersen, stemme for Arbeiderpartiets syn.

Men det er ingen tvil om at det vil stå nok et slag i Stortinget om fosterets rett til å leve.

La oss stå sammen i bønn.

Foto: Wikipedia

La oss be for toppmøtet i Jerusalem

I anledning den nært forestående 75 års markeringen av frigjørelsen av Auschewitz, oppfordrer Forbedere for Israel, til å be spesielt om sikkerhet for Israels land og folk. Statsledere fra 50 land vil da sette hverandre stevne i Jerusalem, og det skal ikke mye fantasi for å forstå hvilken enorm sikkerhetsrisiko denne samlingen av verdens ledere utgjør.

Blant gjestene til statsmiddagen som Israels president Reuven Rivlin inviterer til i morgen, onsdag, finner vi USAs visepresident Mike Pence, Russlands president Vladimir Putin, den franske presidenten Emmanuel Macron, Ukrainas president Volodymyr Zelenskij, Prins Charles fra Stnrbritannia og Tysklands president Frank-Walter Steinmeier og en rekke andre statsledere fra blant annet Romania, Italia, Østerrike, Hellas, Kypros, Albania, Kroatia, Georgia, Bulgaria, Den tsjekkiske republikk, Ungarn, Finland, Bosnia, Island, Armenia, Canada, Danmark og Sverige med flere. Hvorvidt Norge er representert vet jeg ikke.

I et eksklusivt intervju med The Times of Israel advarer president Rivlin verdens ledere mot 'å rehabilitere antisemittismen' og sier at 'verden må garantere jødene at de kan leve frie jødiske liv. Vi vil ikke gå for noe mindre enn det.'

Antisemittismen oog voldshendelser mot jøder er økende verden over, og spesielt i Europa og USA.

I anledning denne samlingen i Jerusalem, la oss følge oppfordringen fra Salme 122,6-8 og be:

"Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg! Må det råde fred innenfor dine murer, ro i dine saler. For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i deg!"

Bland selv - eller troen på en hel Bibel

"Bland selv!", sto det på plakaten i butikken. Foran meg godteri i mengdevis i alle slags farger, former og størrelser. Skal jeg velge den, eller den eller gå for begge deler?

I dag forsøker enkelte å sette et skille mellom Jesus og Paulus, hvor de hevder at vi må holde oss til Jesus, fordi Paulus var et barn av sin tid og sin oppdragelse. Jeg skriver 'i dag', men debatten er ikke ny, den er like gammel som kirken og har dukket opp med jevne mellomrom. Som valgene vi står overfor i gotteributikken. Hva skal vi velge? Det vi liker? Det som passer oss? Og hvis andre velger noe annet enn oss? Hva er da sannhet? Skal vi likesågodt parkere alle brevene til Paulus i Det nye testamente? Hva med Peter eller Jakob, kutte dem ut eller velge ut det vi liker? Det som passer vår tid? Hva med de som kommer etter oss, skal de velge det de liker, som passer deres tid?

Hva slags Bibel får vi til slutt?

Jeg er overbevist om at både Det gamle- og Det nye testamente er Guds evige, uforanderlige ord, som er innåndet av Den Hellige Ånd, autoritativt, evig gyldig og eneste rettsnor for liv og lære. Så er det slik at det er mye jeg ikke forstår, men jeg bøyer meg for Skriftens autoritet, og med det erkjenner jeg at noe er større enn meg. Jeg er ikke min egen autoriet som kan plukke og velge det jeg liker eller ikke liker fra Den Hellige Skrift. Jeg anerkjenner helt og fullt den apostoliske undervisningen gitt oss i de skrifter som utgjør vårt Nytestamente. Det er ingen motsetning mellom Jesus og Paulus, eller noen av de andre apostlene.

"Sannheten er udødelig", sa Balthasar Hübmaier, mannen som hadde doktorgrad i teologi og som ble brent på bålet i 1528 som kjetter, fordi han trodde at Bibelen var Guds ord og gjeldende til alle tider. Og han er ikke alene om å ha lidd martyrdøden for sin tro og overbevisning.

Og så skulle vi svikte når det gjelder i vår egen tid?

Fordi vi ikke vil være upopulære?

Kall meg feig, men jeg våger ikke. Jeg skal en dag stå for Kristi domsstol og svare for mitt liv.

Gud, se i nåde til oss!

Den kristne sionismens røtter, del 7

Harcourt Samuel (1903-1993) er et viktig navn i den kristensionistiske bevegelsen. I flere tiår hadde han ansvar for Den hebraisk-kristne alliansen. Forretningmannen Samuel var også borgermester i Ramgate i Storbritannia (bildet) i tre perioder, og i 46 år pastor for flere kristne menigheter.

I 1925 holdt holdt den britisk hebraiske alliansen og dens avdeling i USA en internasjonal konferanse for hebraiske kristne i Storbritannia, og det ble starten på Den internasjonale hebraisk-kristne alliansen.

I stiftelsesdokumentet heter det, her i min oversettelse:

"Vi - hebraisk kristne fra ulike deler av verden, som står for den evangeliske tro, som nå møtt hverandre til en konferanse, stadfester på nytt vår levende tro på Jesus Kristus som vår Messias og på vår enhet i Ham; og erklærer herved at vi danner Den internasjonale hebraisk-kristne allianse."

Harcourt Samuel ble valgt til sekretær for den nye organisasjonen, og ga hele sin tid til dette arbeidet. I løpet av to år hadde nasjonale avdelinger i 12 land sluttet seg til den internasjonale alliansen. Harecourt Samuel tjente også som pastor for Ramgate Baptist Church og redaktør for et månedlig tidsskrift kalt: The Hebrew Christian.

I kraft av sin stilling som sekretær for den internasjonale alliansen reiste han ofte til Israel, og besøkte også en rekke andre land. Om sitt arbeid har han sagt, her i min oversettelse:

"Det har vært et stort privilegium å få arbeide i sentrum av alliansens arbeid gjennom slike historiske hendelser som nazistenes Holocaust og etableringen av staten Israel. I begge disse hendelser, har alliansen vært i stand til å hjelpe hebraiske kristne..."

fortsettes

Bønn

"Hvis du ønsker å finne ut hva du tror, finn ut hvordan du ber. Hvis bønnestedet ditt er adskilt fra arbeidsbordet ditt, har noe gått galt. Vi kan be om alt, selv hvor dumt det enn høres ut.

Bønn er en farlig aktivitet, for hvis du ber Kristi bønn, trår du utenfor deg selv og utenfor din egen vilje. Bønn er å gjøre vår avhengighet av Gud til en kjærlig avhengighet.

Gud ønsker at du skal eksistere med Ham, i den grad vi eksisterer i det hele tatt, er da vi er i Ham. Kristus har tatt på seg vårt bønneliv. Han er bønnen, ikke bare Den Ene det bes til."

- Roland Walls (bildet), 1918-2011. Grunnlegger av The Community of the Transfiguratin, i Roslin, Midlothian, Skottland. Norsk oversettelse; Bjørn Olav Hansen (c)

Den kristne sionismens røtter, del 6

Som et ledd i serien om den kristne sionismens røtter, må vi nevne dispensasjonalismen. Dette er kun en kort introduksjon, men samtidig en viktig del av historuien og forståelsen av det bibelske synet som ligger bak.

Dispensjonalismen er det teologiske synet som går ut på at Gud opererer i forhold til ulike perioder i historien. Man kaller dette gjerne for tidshusholdninger. Guds hensikt eller om du vil intensjon og relasjon til mennesket blir så åpenbart i hver enkelt av disse tidshusholdningene. For dispensjonalistene er Guds åpenbaring progressiv. Det vil si at Hsan åpenbarer mer og mer av seg selv og sin evige hensikt gjennom disse ulike tidshusholdningene.

Nå er det ulike måter å dele inn disse tidshusholdninge på, men det klassiske tidshusholdningssynet, som deler historien inn i syv tidsperioder ser slik ut:

1. Tiden før syndefallet, gjerne kalt 'uskyldighetens tidhusholdning'. Denne perioden avsluttes når Adam og Eva drives ut av Edens hage.

2. Tiden før vannflommen. Dette er tiden fra fallet til syndfloden. Denne perioden kalles for 'samvittighetstidshusholdningen'.

3. Tiden etter vannflommen, hvor menneskets myndighet over jorden gjenopprettes. Denne perioden slutter med forvirringen som oppstår ved Babels tårn.

4. Løfets tidshusholdning, tiden fra Abraham til Moses. Avsluttes når israelittene nektes adgang til Kanaan.

5. Lovens tidshusholding, fra Moses til Kristi korsfestelse.

6. Nådens tidshusholning, fra korset til menighetens bortrykkelse.

7. Tusenårsriket, fra Kristi gjenkomst og opprettelsen av Riket med sentrum i Jerusalem.

John Nelson Darby (1800-1882) regnes av de fleste som grunnleggeren av denne teologiske retningen. Darby var sentral i Plymouthbevegelsen som oppsto i Storbritannia på 1820-tallet.

Dispensjonalistene skiller tydelig mellom Israel og menigheten. For dispensjonalistene er Israel en etnisk nasjon, bestående av hebreere (jøder), og som starter med Abraham og fortsetter like inn i vår egen tid. Menigheten består av hedninger som er kommet til en levende tro på Jesus, og som nå lever i nådens tidsalder, som er den kristne forsamlingens tidsalder. Når menigheten rykkes bort fra jorden, får Israel tilbake sin særstilling i Guds plan.

Det er tre syn på menighetens tidsalder blant dispensjonalistene.

1. Apg 2-synet. Dette ble forfektet av Darby og hans etterfølger, teologen C.I Scofield og bibellæreren og pastoren Harry A. Ironsde. De tar utgangspunkt i Apg 2 og mener at menighetens tidsalder starter med pinseunderet i Jerusalem.

2. Så er det de som mener at menighetens tidsalder starter med omvendelsen av Saulus i Apg 9.

3. Så har du de som mener at menighetens tidsalder starter i Apg 28, når apostelen Paulus siterer Jesaja 6,9-10.

fortsettes

Profetisk: Satt til side for en hensikt, del 2

Her følger andre del av det profetiske budskapet til Wendy Alec (bildet), her i min oversettelse:

Ja, det har vært stille ... så stille at det synes som at jeg har vært avvist og oppgitt. Men det er en løgn fra våre sjelers fiende. Det er ingen avviselse. Det har vært Faderens overveldende kjærlighet og ønske om å beskyye og gjemme oss fra dommen til de som opererer i en religiøs ånd. Din helbredelse er så viktig for Guds rike at Han har gjemt deg i kløften av Hans vinger. Det er din versjon av stallen. Og så skjult deg i ditt Egypt. Langt, langt unna fiendens plan om å utslette deg totalt for evig i din svakhet slik at du aldri vil reise deg igjen.

Men Faderen har et vitnebeskyttelsesprogram for deg inntil du er helbredet og sterk nok til å reise deg igjen med en ny iver og en ny kappe.

Og så har mange av oss følt det slik at vi har mistet vår identitet. Det var en del av vår helbredelsesprosess. Vi ble alene i stedet for å være et par. Vi mistet våre hjem, vår økonomiske trygghet, jobben vår, tjenesten.

Og så tok Gud selv seg av oss.
Som Han tok seg av sin egen Sønn.
Den unge Messias som skulle fødes i et kongelig palass. Med plysj rundt seg. Beskyttelse fra Secret Service. Og en nasjon som skulle komme med gaver for å tilbe Messias. Men Hans sjels fiende hadde inngitt Herodes om å drepe Ham.

Dermed satte Faderen i gang sitt vitnebeskyttelsesprogram.

fortsettes

Hans trofaste kjærlighet

En av de største og viktigste oppdagelsene jeg har gjort, etter at jeg ble en kristen i 1972, er at Gud elsker meg som jeg er, ikke som den jeg en dag forhåpentigvis skal bli.

Det er en ganske overveldende oppdagelse.

Denne oppdagelsen gir hvile.

Jeg kan ikke gjøre noe mer for å bli elsket av Gud, heller ikke noe mindre. Hans kjærlighet til meg - og deg - er konstant. Den er uforanderlig. Evig.

Dette endrer også meg som menneske.

Takknemlig

Selv om 'heresy-hunters'-gruppen nå får vann på mølla, eller kanskje enda bedre, blod på tann, kjenner jeg disse dagene en så djup takknemlighet for to personer som har formet mitt trosliv og hjulpet meg til å finne et slitesterkt språk for vanskelige sykdomsdager. Jeg tenker på Jean Vanier og Henri Nouwen. Det kan ikke være slik at andre skal bestemme dine egne livsvalg for å unngå at de henger deg ut i sosiale medier eller i seminarer og møter, eller at man må stå inne for alt hva et menneske har sagt eller skrevet, selv om man har fått hjelp fra dem.

Jean Vanier og Henri Nouwen hjalp meg til å finne ømhetens Gud. Til å våge å se og snakke om min egen sårbarhet. Til å bli ærlig med eget levd liv. De hjalp meg til å finne styrke i svakheten og storheten i Gud. De hjalp meg til å bli mer raus, lyttende og undrende. Til å finne befrielsen i at man ikke trenger å mene noe om alt mulig, at vi alle ser stykkevis og delt.

Det er det viktigste som har hendt meg i denne andre halvdelen av livet. I den første halvdelen av livet var det at Jesus fant meg, at jeg ble gift og ble far.

Jeg har så mye å være takknemlig for, og disse to har bidratt til å gjøre livet mitt mer helt. Betyr det at jeg er enig i alt hva de sa og skrev? Det er et enkelt svar på det spørsmålet: Nei.

Profetisk: Satt til side for en hensikt, del 1

I går leste jeg et profetisk ord som berørte meg så sterkt, at jeg valgte å oversette det til norsk. På grunn av lengden foreligger det i flere deler. Det er båret frem av Wendy Alec:

Faderens vitnebeskyttelsesprogram - vi trer ut av 'når ikke noe stemmer'-sesongen - ditt Nasaret venter på deg!

Å, elskede! - Faderen har gitt den mest forunderlige åpenbaring... våre sjelers fiende har løyet for oss og kalt det at vi er blitt holdt tilbake og våre tap som om Faderen har overgitt oss ... men den tilsynelatende forkastelsen har i stedet vært Faderens overveldende beskyttelse av oss... Han sier det har vært Hans vitnebeskyttelsesprogram.

Faderen sier at på samme måte som Han beskyttet Jesus som et lite spedbarn fra fiendens nedslakting, gjør Han med oss. Ved å gjøre det motsatte av hva mange av oss forventer oss som er svake og sårbare etter skilsmisse eller forvirring. Faderen har mange gjemt unna i en stall, i slike ikke-attraktive steder. Noen av oss synes å være som nomader.

Skjult.

Tilsynelatende glemt og overgitt...

men faktisk BESKYTTET av Faderen... slik at vi i vår sårbare stilling ikke skal bli dømt eller misbrukt av Jesabels religiøse ånd. Mange av oss er blitt uvalgt til å få våre hjerter leget i en stall i stedet for et palass... Slik at vi kunne la tårene falle og helbrede våre sønderbrutte hjerter på et trygt sted der bare de som Faderen har utvalgt og gitt adgang til våre liv kan finne oss og være medvandrere til vår legedom.

fortsettes

Bonhoeffer-selskapet: Verden tåler ikke en ny presidentperiode med Donald Trump

Det internasjonale Bonhoeffer-selskapet, som består av teologer, forskere og lekfolk, og som har som oppgave å ivareta arven etter den lutherske teologen og motstandsmannen, Dietrich Bonhoeffer (bildet), har nå kommet med en oppsiktsvekkende uttalelse. Der heter det blant annet, her i min oversettelse:

"Som takknemlige mottagere, og nå forvaltere, av den teologiske, etiske og politiske arven etter den tyske pastoren og teologen og motstandsmannen mot nazi-regimet, Dietrich Bonhoeffer, er det vår overbevisning at mennesker av tro og samvttighet under bønn må vurdere om vårt demokrati kan tåle en ny presidentperiode med Donald Trump.

Vi er overbevist om at så ikke er tilfelle.

I 2017 kom vi med en uttalelse hvor vi ga uttrykk for vår sterke bekymring når det gjelder økt hatretorikk og vold, den økte og djupe splittelsen i landet vårt, og svekkelsen av en respektfull offentlig debatt, som en følge av at Donald Trump ble valgt.

Vi vil uttrykke behovet for at kristne engasjerer seg i ærlige og modige teologiske samtaler ansikt til ansikt mot den trussel hans lederskap utgjør. De siste årene har behovet for en slik sunn dømmekraft økt betraktelig."

Måtte ilden falle!

"Uten ild er alt vi har død religion og kristne klisjeer. Vår intense Gud ønsker en intens kjærlighetsaffære med oss.

Forsøk å forestill deg dette:

Det mest utrolige, spennnende, mystiske og fascinerende vesenet i universet ønsker at vi skal oppleve Ham og møte Ham i hellighetens ild! Dette er hva som menes med en altoppslukende brann.

Vi har prøvd intellekt, utdanning, indoktrinering, fagskoler, konferanser og konserter - nå, måtte ilden falle."

- Brian Simmons.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"Så viste det seg delte tunger, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd." (Apg 2,3-4)

Sammen med bønnefolket i Trondheim

Det ble en flott kveld sammen med bønnefolket i Trondheim i går kveld. Misjonskirken var nesten fullsatt. Jeg talte i to omganger, først om å ha en rette blikkretningen i en tid som vår hvor alt synes å bli mørkere, men for Guds folk er det en lys fremtid. Etter en pause talte jeg om 'de helliges bønner', de bønnene som fremdeles lever for Guds ansikt, selv etter at vi er død. Om foredres og besteforeldres bønner, som en dag blir besvart. Ungdom fra Normisjon sto for nydelig lovsang.

Etter siste undervisningsdel brukte jeg en time på å be for og velsigne de mange som kom frem.

I formiddag skal May Sissel og jeg delta på en bønnesamling, før vi setter kursen hjemover. Takk til alle dere som har bedt for oss. Be gjerne for hjemreisen.

En stor takk til arrangementskomiteen bak Bønneuka for Trondheim, og dens leder Tarjei Cyvin for at vi fikk være med på dette og se det Gud gjør i denne byen. Vi kommer gjerne igjen. Gud har lagt Trondhjem på våre hjerter. Her reiser Gud opp et nasjonalt bønnealter. Vi har bare sett begynnelsen! Dette bønnealteret vil påvirke hele nasjonen.