Hva apostelen inderlig lengtet etter for menigheten i Roma - og min lengsel

Som jeg har nevnt i en tidligere bloggartikkel har jeg begynt å lese Romerbrevet ennå en gang. I innledningen til dette brevet, skriver apostelen Paulus hvordan han har lengtet etter å besøke den kristne forsamlingen i Roma. Det er blitt et bønneemne han stadig vender tilbake til, og han begrunner også hvorfor:

"For jeg har lengtet etter å se dere, så jeg kan gi dere del i en Åndens gave for å styrke dere - eller rettere sagt: for at dere og jeg sammen kan bli oppmuntret ved vår felles tro." (Rom 1,11)

Det er tre ting jeg merker meg i dette verset:

1) Kristus har gitt ulike tjenestegaver til sin kirke, og i kraft av denne tjenestegaven kan Kristi kropp få del i Åndens gaver. Dette hjelper meg til å se betydningen av å verdsette de gavene Kristus har gitt sin kirke.

Ignatios, en av de første biskopene for menigheten i Antiokia i Syria, skriver i sitt brev til forsamlingen i Efesos om biskopens tjeneste: "For Jesus Kristus, vårt urokkelige liv, er Faderens vilje, likesom biskopene, som er innsatt over den vide jord, er i pakt med Jesu Kristi vilje. Derfor sømmer det seg for dere å løpe i samsvar med biskopens vilje, hva dere også gjør. Deres presbyterium, som bærer sitt navn med rette og er verdig for Gud, er nemlig bundet sammen med biskopen som strengene til harpen."

2) Verset sier mye om betydningen av kirken og hva den er. Det handler om et fellesskap hvor vi er bundet sammen, og gjensidig avhengige av hverandre.

Mer enn noensinne ser jeg betydningen av at vi trenger å modellere et eksempel på hva en menighet er. Vi må forlate drømmene våre om menigheten, og begynne å leve den.

3) Det siste jeg legger merke til er dette: vår felles tro.

Det er et ord rett inn i vår tid som er så preget av individualismen og den hjemmesnekrede tro. Det er ikke snakk om "min tro" og "min overbevisning", som om jeg velger hva jeg selv vil tro. Det er snakk om "èn tro", jfr Ef 4,5 og det er den tro "som de hellige èn gang for alle har fått overlevert" (Jud v.3) Det er apostlenes tro, slik vi finner den uttrykt blant annet i den nikenske trosbekjennelsen.

På bildet ser vi opptagelsen av et nytt medlem av den økumeniske kommuniteten i Taize. Denne kommuniteten er et eksempel på et fellesskap som modellerer sann kristen tro og etterfølgelse.