Den første apostel

I dag, på den siste dagen i november, feirer vi en av kirkeårets aposteldager, den til minne om apostelen Andreas. Han er samtidig en av kirkens martyrer.

Andreas var opprinnelig en av disiplene til døperen Johannes, og var en som var vitne til det skjellsettende øyeblikket da Døperen peker på Jesus og sier: 'Se, Guds lam.' (jfr Joh 1,35-40) Andreas forsto umiddelbart hva de ordene betydde, og skulle bli den første Jesus kaller til å bli apostel. Det er interessant å merke seg at i Basileios-liturgien kalles han: Protokletos - den første som ble kalt.

Han var fra Galilea og er bror til Simon Peter, jfr Joh 1,40. Navnet Andreas er ikke hebraisk, men gresk. Det skyldes nok at både gresk språk og gresk kultur var tydelig nærværende på denne tiden i de galileiske områdene. Han skulle, som sin bror, bli fisker.

Andreas er ikke bare den første til å kalles til aposteltjenesten. Han er også en av de aller første til å vitne om at Jesus er Messias. Etter å ha forstått at Jesus er Guds lam, løper han avgårde for å finne sin bror, og utbryter når han har funnet ham: 'Vi har funnet Messias!'

Vi møter Andreas flere ganger i evangeliene. Han er den som undrer seg over at fem brød og to fisker, kan mette 5000 menn foruten kvinner og barn. Han forferdes også når Jesus taler om at Tempelet i Jerusalem skal ødelegges, og lurer på når dette skal skje?

Vi leser også om noen grekere som oppsøker Andreas - kanskje fordi han hadde et gresk navn? - fordi de så gjerne vil se Jesus.

Andreas er i den kirkelige tradisjonen blitt kalt den greske verdenens apostel. Den ortodokse kirken hedrer ham som den første patriarken av Konstantinopel. Det skal ha skjedd i år 38. Kirkehistorikern Eusebios siterer Origenes som hevdet at apostelen Andreas forkynte Guds Ord i Lilleasia og Skytia, langs Svartehavet så langt som til Volga.                         

I følge tradisjonen led han martyrdøden på det som er blitt kalt et Andreas-kors, et X formet kors. Det skal hac skjedd i Patras i Hellas.

John Bunyan om bønn

Når vi ber er det bedre å ha et hjerte uten ord enn å ha ord uten et hjerte.

Be ofte, for bønn er sjelens skjold, et offer til Gud og en svøpe for djevelen.

Bønn vil gjøre at et menneske holder opp med å synde, eller synd vil lokke et menneske til å holde seg borte fra bønn.

I alle dine bønner glem ikke å takke Herren for Hans nåde.

Bønnens ånd er mer verdifull enn skatter av gull og sølv.

De sannheter jeg kjenner best er de jeg har lært meg på mine knær. Jeg kjenner ikke en ting godt før den er brent inn i mitt hjerte gjennom bønn.

- John Bunyan (1628-1688), forfatteren av Pilegrims vandring. Norsk oversettelse av disse sitatene: Bjørn Olav Hansen (c)

Vi minnes Leonard Ravenhill

Onsdag denne uken var det 25 år siden Leonard Ravenhill (bildet) døde. Han har satt djupe spor etter seg i vekkelseshistorien. Bederen Leonard Ravenhill var kanskje den personen som påvirket David Wilkerson mest. Selv hadde han gått i bønnens skole med A.W Tozer og metodisten Samuel Chadwick. som åndelig veileder.

Jeg har i mitt eie et håndskrevet brev fra Martha Ravenhill, kona til Leonard Ravenhill. Dette personlige brevet, hvis innhold jeg ikke skal røpe, er for meg en skatt.

Leonard Ravenhill var vekkelsesforkynneren par excellence, i klasse med George Whitefield, Charles Finney, John Wesley, bare for å nevne noen. Kompromissløs på Guds ords vegne. En radikal forkynnelse av behovet for omvendelse. Men alt dyppet i kjærlighet til sannheten og det enkelte menneske.

Leonard Ravenhill så sykdomstegnene i dagens kirke, og forkynte frimodig om hvorfor vekkelsen uteblir. Ulik mange av dagens predikanter forkynte han om synd og om syndens konsekvenser. Men først og fremst om Frelseren. Leonard Ravenhill tegner et særdeles mørkt bilde av synden, og dermed blir kontrasten så stor når han løfter frem Jesus, som den eneste som kan sette fri fra syndens makt og kraft.

Titlene på noen av hans bøker sier det meste:

'Sodom Had No Bible'
'Revival praying'
'America is Too Young To Die'
'Why Revival Tarries'
'Revival God's Way'

Leonard Ravenhill var født i 1907 i Leeds i Yorkshire i England. I 1950 flyttet han og familien til Texas, USA.

Leonard Ravenhill er savnet.

Han er fremdeles en profetisk røst i vår forvirrede tid.

Bli hos meg, Herre - en bønn

Det er gråkaldt i sjela mi, Herre. Som bikkjespor går faret mitt kvilelaust fra side til side. Finner ingen fred. Bare uro.

Kroppen skjelver. Som et enslig ospeløv som trassig sitt att på greina, og ikke har gitt opp for novembervinden.

Gruer meg for natta. De ensomme timene, i spenning. Tårene som renner på kalde kinn. Motlausa som gnager som ei bikkje på et kjøttlaust bein.

Bli hos meg, Herre, det lir mot kveld og dagen heller.

Gjøvik ei vanskelig natt i november 2019
Bjørn Olav Hansen (c)

Maria - politisk radikal karismatiker, del 6

Det er foreløpig ingen av mine lesere som har reagert på tittelen til denne artikkelserien: Maria - politisk radikal karismatiker. Men jo mer jeg ber Marias lovsang, jo mer går det opp for meg hvilket politisk sprengstoff den inneholder! Hør bare:

"Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg."

Dette er veldig radikale ord. Og de er modige. De ytres av en ung kvinne i et manndominert samfunn, som sliter tungt under vekten av et totalitært maktsentrum - Rom, med keiseren på tronen. Okkupasjonsmakten har sine soldater og spioner over alt.

Men Gud er på de fattiges side. De undertrykte og marginaliserte. Han tar parti med de fremmede i landet. Han kjemper for enker og foreldreløse. De fattige nevnes over 2000 ganger i Bibelen. Og Guds dømmer de som behandler de fattige dårlig.

Men før Maria synger om herskerne som støtes ned fra sine troner, forteller hun om hvordan Gud gjør storverk med sin arm. Iaraels historie eer full av enestående eksempler på dette. Det er nok å nevne utgangen fra Egypt.

"Han spredte dem som har hovmodstanker i hjertet."

Hovmod/stolthet og Gud hører ikke sammen. "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde," heter det i Jak 4,6.

fortsettes

Maria - politisk radikal karismatiker, del 5

Gud er alle generasjoners Gud. Han et Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. I god jødisk tradisjoner fremhever Maria nettopp dette: 'Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham.'

Den hellige historien viser jo at Herren ER trofast. Han holder fast ved sine løfter, de pakter Han har inngått med sitt utvalgte folk. Han er med andre ord til å stole på.

"Herren er god", skriver salmisten som er forfatteren av Salme 100 og legger til: "evig er hans miskunn, hans trofasthet varer fra slekt til slekt." Det samme sier David, når han i Salme 103,17-18 skriver: "Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem."

"Herre," skriver David, "til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene." (Salme 36,6)

Det er erfaringsbasert teologi Maria serverer. Ikke teorier. Dette har hun erfart selv. I sin slekt. I sin nære familie. Maria vitner. Hun er et vitne om Guds trofasthet.

Og selvsagt er det faktum at hun skal bli mor en del av dette vitnesbyrdet om Guds trofasthet. Ja, mer enn det: Maria blir en del av oppfyllelsen av Guds løfter til Israels folk: løftet om Messias, befrieren. Dermed er det også et vitnesbyrd om Guds miskunn, Guds trofasthet.

For det var jo dette de ventet på! Israels trøst!

Gamle Simeon er et vitnesbyrd om denne djupe lengselen. Lukas skriver: "I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst." (Luk 2,25)

fortsettes

Jesu lys og vårt eget mørke

'Jesus, mitt hjertes lys, la ikke mitt mørke tale til meg.'

Da Augustin skrev denne bønnen, hadde han en umiddelbar erkjennelse: Når vårt eget indre mørke innbyr til samtale, blir det ingen samtale med den oppstandne Kristus, men med alt det som gjør vondt, både i oss selv og i andre. Hvor leder det hen? Ingen steder.

Kristus gjør oss ikke til mennesker som allerede har nådd målet. Han holder oss nær til seg, gjennomskinnelige som himmelen om våren, en vår som er i ferd med å folde seg ut.

- Bror Roger av Taize i boken: I alle ting en stille glede.

Den ringe begynnelse

Kan jeg si noen oppmuntringens ord til de som bygger noe sakte: det dreier seg om de daglige stegene. Alt må ikke bygges på en dag.

De største bevegelsene er dem som brenner sakte; det er de som bringer den mest uttrolige høsten. Fordi så mange i dag pionerer det nye føler jeg at mange ikke har noe kart eler guide,  og derfor føler de at de blitt liggende bak. Men du er ikke blitt liggende bak. Du er ganske nøyaktig der du skal være. Vær du bare trofast hver dag selv om du ikke føler noe som helst.

Stå opp hver dag og velg å være en tjener - og du vil bli overrasket over resultatene. Fremtidige skribenter og bevegelser - dette er ditt øteblikk.

- Nate Johnston
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Om å praktisere avsondrethet og kontemplativ stillhet

Det er flere misoppfatninger vedrørende den åndelige praksis som kalles avsondrethet og kontemplativ stillhet. Avsondrethet er mer enn det å være alene og stille under den  tiden som er avsatt til bønn og bibelstudium. Det er mer enn å vandre alene i skogen og nyte godt av et kjært skjulested og søke seg vekk fra denne verdens bekymringer. Det er mer enn å slippe unna stresset ved en velfortjent ferie.

Avsondrethet er en hellig stillhetens plass hvor Gud har adgang til ditt innerste vesen og sjel.

Ørkenfedrene og ørkenmødrene i det 4. og det 5. århundre trakk seg tilbake til villmarken ikke så mye for å trekke seg tilbake fra samfunnet, som for å lokalisere en plass uten distraksjoner hvor de kunne fokusere intensivt på Guds nærvær og kjærlighet. Ganske snart oppdaget de at det ikke var lokaliteten som var problemet. Det virkelige problemet var at de forsøkte å rømme fra seg selv. Problemet finnes inne i oss selv, ikke fra omgivelsene. Se for deg det store antallet mennesker som oppsøkte ørkenen og så reiste derfra i det de utbrøt: 'Jeg reiser vekk fra denne gudsforlatte, tørre, støvete og varme ørkenen! Dette er ikkke noe sted for noe menneske!'

Avsondrethet og kontemplativ stillhet handler om å fornekte seg selv og dø fra deg selv og sine planer. Stillhet handler om å gi en invitasjon til Guds nærvær slik at det kan okkupere og bosette seg i vårt hjerte og sinn. Stillheten arbeider med vilje på å avsette det falne selvets tanker ved kontinuerlig å sørge for at vi slipper tak i dem.

For meg var dette kanalen hvor jeg kunne lytte til Gud. Jeg arbeidet med å fortrenge hver tanke som forsøkte å trenge seg inn som var imot Hans vilje. I stillheten, lever mitt kontemplative sinn med bevisstheten om at den oppstandne Kristus lever i meg. Mitt hjertes bønn søker å leve øyeblikk for øyeblikk i lydighet mot Faderens vilje.

Avsondrethet er mer enn et sted. Det er et hellig sted for Guds Ånd og mennesket som et hvilested forenet hjerte til hjerte. Avsondrethet og kontemplativ stillhet er som en reise for sjelen inn til sin evige destinasjon med Gud.

- Paul Bane/Christianity Today.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Maria - politisk radikal karismatiker, del 4

Det er vel nesten umulig for oss å sette oss inn i de overveldende følelsene Maria må ha hatt når hun fikk vite, at hun skulle bli mor til Guds Sønn. Tenk dere - en ung jødisk jente, ugift, som får englebsøk. Ja, besøk av en erkeengel. Den høyeste rangerte blant himmelens hærskarer. Hvilken ære! Og samtidig så uforståelig. I samfunnets og samtidens øyne, var hun ingenting. Ikke var  hun rik, ikke kom hun fra noen viden kjent familie, og stedet hun bodde var slett ikke noe fornemt sted. Hun var bare en i folkevrimmelen. Og så får hun denne forunderlige beskjeden om at hun skal bli mor til Guds sønn.

Men slik er Guds utvelgelse! Han velger det som ingenting er i menneskers øyne, men som er dyrebart for Gud.

Derfor er det ikke så underlig at Maria bryter ut i en doxologi:

'... for store ting har Herren gjort mot meg, han, den mektige, hellig er hans navn..,' (Luk 1,49

'Lovsang sømmer seg for de oppriktige', sier salmisten i Salme 33,1. Men denne tilbedelsen fra Marias side kommer ikke ut fra en pliktsfølelse, men fra hennes hjerte. Hun vitner om det som har skjedd med henne. Og det er stort. Det Herren har gjort er ikke noe lite, det må være tidenes største under: hun skal ikke bare bli med barnet, men hun skal bli mor til Gud kommet i kjød.

Mektig er Han!
Hellig er Han!

Det må ha vært omtumlende dager. Vi vet jo det fra evangeliene som gir oss et lite glimt av det som skjer. På den ene siden gudsfrykten og ærefrykten, på den andre siden de rent menneskelige følelsene: redsel, uro, frykt for hva folk ville komme til å tro og si. Hva sier du til dine foreldre, når du blir gravid uten å være gidt - og hva sier du til din forlovede?

Det var ikke lett for Maria.

Men hun skulle bli mor!
Med rette er hun Gudfødersken. Theotokos. Hun som fødte Gud Ordet.
Ikke Christotokos. Men Theotokos.

Hun blir ikke mor til bare et menneske, men til Gud kommet i kjød, et hundre prosent Gud, et hundre prosent menneske.

fortsettes

En profetisk advarsel mot bitre profeter

Det finnes bitre profeter, og en av årsakene er at kirken har avvist dem. Men uansett hva som er årsaken til at vi nå ser mer bitterhet som forurenser det profetiske, er det hver enkelt persons ansvar å holde sitt hjerte rent.

Den Hellige Ånd kommer med en alvorlig advarsel som handler om disse bitre profetene. Herren har lagt disse ordene på mitt hjerte:

"Se opp for bitre profeter som forløser bitre forbannelser som kommer fra deres bitre hjerter. Be for dem, fordi avslutningen av deres liv vil bli bitter, om de ikke vender om. De er i ferd med å bringe mye ødelggelse i Min kropp på grunn av manipulerende manøvre som forfører, bedrar og avsporer. Ikke bli enig med dem i deres bitterhet, om ikke du selv vil bli forført. Gud lar seg ikke spotte, det et menneske sår vil det også høste. Velsign og forbann ikke."

Nag, bitterhet og utilgivelse slekter på hverandre - og Bibelen har mye å si om denne trioen av plageånder. Først, la oss skille mellom disse tre følelsene, som åpner døren til disse ånder som slakter for fote og ødelgger din vandring med Gud.

Nag er en følelse av indignert utilfredshet eller pågående uvilje mot noe som man anser som galt, fornærmende eller skadelig. Dette naget bygger seg opp over tid hvis vi ikke er raske med å tilgi. En gang viste Herren meg at jeg bar nag til tre personer, og jeg var ikke en gang klar over det. Du kan også bære nag mot steder, og ting. Bitterhet assosieres med det å bli sint eller ulykkelig fordi noen har vært urettferdig mot meg og dette gir meg vonde minner eller erfaringer på en sterk og ubehagelig måte.

Å tilgi handler om å slippe tak i følelsen av sinne mot noen som har gjort noe galt, slutte med å skylde på dem; slutte med å be dem gjøre opp for seg. Vi kan gjerne si at det å bære nag åpner opp døra til bitterhet, og bare tilgivelse kan lukke den døra. Bibelen befaler oss å tilgi og advarer oss mot konsekvensene om vi ikke gjør det. Vi vil bli overgitt til tortur (Matt 18,2-35). Det å ikke tilgi gir fienden retten til å torturere, plage og skape vansker i ditt liv - og tro meg, djevelen vil utnytte dette.

Forfatteren av Hebreerbrevet advarer: 'Streb etter fred med alle, og etter hellliggjørelse. for uten den skal ingen se Herren. Se til at ingen går bort fra Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet." (Hebr 12,14-15).

Det greske ordet for 'bitterhet' betyr 'ekstrem ondskap; en bitter rot, som produserer bitter frukt og bittert hat, i følge KJV New Testament Green Lexicon. Bitterhet er ekstrem ondskap i Herrens øyne og sammenlignes med hat. Derfor er det ikke merkelig i det hele tatt at bitterhet åpner opp for demonisk undertrykkelse. Det bitre hjertet er et formørket hjerte. 1.Joh 2,11 forteller oss: "Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans."

Bitterhet står derfor i forbindelse med åndelig blindhet og forførelse. Det er årsaken til at Paulus advarer forsamlingen i Efesos: "Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi herandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus." (Ef 4,31-32)

Fienden vil gjøre sitt for å få deg bitter, fore ditt sinn med krenkelser igjen og igjen helt til du tar agnet. Med det samme du har svelget bestikkelsen, har djevelen grep om deg og vil dra i ditt sinn, vilje og følelser. Bitterheten vil knuse ditt hjerte, mobbe sjelen din og slå på hatets tromme i dine åndelige ører helt til ditt sinn blir forurenset.

Ta deg i vare for bitre profeter som vil gjøre din ånd uren. Hold deg nær til Gud og skygg unna bitterhetens røst. Be for de bitre profetene. Gud elsker dem.

- Jennifer LeClaire.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Den moderne inkvisisjonen

Det finnes et eget krigsspill som heter 'Heresey hunters'. Her er en av figurene i spillet, 'en kvinnelig inkvisitor med flammekaster'. Men det er ikke bare i spillverdenen disse 'hersesey hunters' finnes. Det finnes også en 'kristelig variant', mennesker som har fått et slags innbilt 'guddommelig' mandat til å 'avsløre vranglære' blant troende. De er en slags moderne form for den beryktede katolske inkvisisjonen. Uten noen form for redelighet angriper de andre troende og beskylder dem for vranglære. Uredeligheten består i at de ikke gir motparten noen mulighet til å forklare seg eller forsvare seg.

Sammenligningen med den katolske inkvisisjonen er ganske treffende, selv om en slik påstand opprører dem veldig. For det er jo nettopp 'de katoliserende tendensene' blant protestanter de har sett som sin oppgave å avsløre.  Men de opptrer likevel nøyaktig på samme måte som historiens inkvisitøer gjorde. De radbrekker det du har sagt eller skrevet. Tar ting helt ut av sin sammenheng. Sprer rykter og falske beskyldninger. Oppflammer 'massene' på sosiale medier, gjerne i forum som enten er hemmelige eller hvor man må være medlem, og hvor den angripes selvsagt holdes utenfor.

De opptrer som lærere, men har sjelden noen teologisk utdsnnelse. De angriper kirkesamfunn de selv ikke er medlem av, men er oftest ikke medlem av noen menighet selv. For dem finnes ikke det noen menighet som har ren nok lære. De harsjelerer med andre troende, forsøker å stigmatisere dem, brennemerke dem. Akkurat som inkvisisjonen gjorde.

De splitter menigheter og venneflokker med sine påstander om vranglære og infiltrasjon fra fienden. De tar veldig stor plass. Gjennom sin virksomhet får de en bekreftelse på at de selv er viktige. De ser sjeldent si egen synd, men kjenner godt til andres. De har sjelden evnen til å lytte, for de vet best selv. De bruker gjerne 'flammekasteren' på deg. De er nidkjære, og blir rasende om du sier de mangler kjærlighet. Det, sier de, er hersketeknikk. Selv kan de herske og herje så mye de til, for når alt kommer til alt advarer de jo på vår Herres vegne. Om de snakker sant, er ikke så farlig. De vet jo bedre enn de som har sagt eller skrevet noe, og det de mener, enn den som har sagt eller skrevet det. Selv om de aldri har møtt vedkommende.

Maria - politisk radikal karismatiker, del 3

'Salige er de ydmyke,' sier Jesus 'de skal arve jorden'. Det er et ord som passer veldig godt på vår Herres mor. Hun var ydmyk. Eller 'saktmodig', som den reviderte utgaven av Bibelen fra 1930 oversetter det med. Det greske ordet som her oversettes med 'ydmyk' eller saktmodig, kan også oversettes med 'nedbøyd' eller 'mild'. Med andre ord: en person som ikke stikker seg frem, eller som vil ha andres oppmerksomhet, men som gjennom ditt milde vesen er til behag for sine omgivelser.

Når vi leser de stedene i evangeliene hvor hun omtales, er det aldri med noe fokus på henne. Hun peker alltid på Jesus.

Når hun så skal beskrive seg selv i 'Magnificat', 'Marias lovang', så er det med ordet 'ringhet', slik Norsk Bibel 88/97 oversetter Luk 1,48. Bibelselskapet oversetter det slik: 'For han har sett til sin tjenestekvinne i hennews fattigdom'.

Maria tar med andre ord den den bakerste, den laveste plassen. Slik det sømmer seg for en tjener. Hva kan vi lære av det?

Fra denne posisjonen har hun en enorm påvirkningskraft. Hennes milde vesen gjør noe med de som møter henne. Dette er ikke et brautende vesen som krever sin plass, eller som stor plass i en samtale. Dette er en person som lytter. Som lever med i andres fortellinger.

Og Maria forteller den viktigste av alle fortellinger - den om Sønnen, Frelseren.

Med ord, men vel så mye gjennom sitt liv.

For dette har vi grunn til å 'prise henne salig.'

Hun er tross alt vår Herres mor. I ni måneder bar hun Gud under kjolelivet. Et helt ordinært menneske. Ei ung tenåringsjente.

Likevel ikke. Maria er tross alt kvinnen som fødte Gud Ordet. Hun følger Ham gjennom livet. Hun er ved korset. Hun er medc da kirken grunnlegges. Men det viktigste  av alt: hun var den første som forstod hvem hun ble mor til.

Likevel opphøyer hun ikke seg selv.

Det eneste hun sier er at alle slekter som kommer, som forstår hvem hun var mor til, ville prise henne salig. Si hun var velsignet. Hadde Guds favør. Det vil alle gjøre som forstår hvem hun var. Det var nok litt spesielt for de fleste når Maria kom på besøk eller var i nærheten.

fortsettes

Brølet fra Løven av Juda

Vi kaller på brølet til Løven av Juda i livene våre, i en hver situasjon, over våre barn og regioner, vår nasjon. Vår elskede Konge, vi ønsker lyden fra himmelen velkommen til vår jord i dag.  Far, vi erklærer i det vi forløser vår lovprisning fra høydene, at det vil bli et mektig våpen av åndelig krigføring brukt for å stilne den ondes gjerninger og makt i Jesu navn.

Reis Deg og la brølet ditt bryte lenkene, åpne dørene, la helbredelse og gjenopprettelse flyte, og bryt frem fordi du er Bryteren. La de herlige lydene fra himmelen kollidere med jorden og med oss slik at den antenner dine utvalgte og får dem til å reise seg og forene vårt brøl med ditt for en tid som denne.

Amen og Amen!

- Dana Jarvis
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Rett blikkretning

"Ikke kjemp mot ondskapen! Ignorer djevelen! Om den onde angriper deg fra et hold, snu deg den andre veien. Mot Kristus. I lyset fra hans ansikt har mørket ingen makt."

- Peter Halldorf, her fotografert utenfor Kristi himmelfartskapellet, i boken: Fuglene synger ikke mer. Profeten Jeremia i sin tid og vår tid. Luther forlag.

Foto: Bjørn Olav Hansen (c)

Maria - politisk radikal karismatiker, del 2

Maria lovpriser med hele seg! 'Min sjel', sier hun 'opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.' I bibelsk forstand er sjelen personlighetens sentrum. Sammen med vår ånd utgjør sjelen vårt indre liv. I enkelte av salmene i Salmenes bok brukes ordene 'min ære', om sjelen, og det sier ikke så rent lite. Det hebraiske ordet for 'sjel' er 'næfæsh', og kan oversettes med blant annet 'pust', og betegner 'livspusten' eller 'luivsånden', det som holder et menneske oppegående. Så Maria lovpriser Herren med selve livet sitt, hele hennes personlighet, med alt hva hun er og representerer!

Slik ber jeg om at også mitt liv må være.

Jesus svarer fariseeren som spør om hva som er det største i Loven, med å sitere 5.Mos 6,5: 'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.' (Matt 22,37)

Og det er det Maria gjør. Hun elsker Gud av hele sitt hjerte, hele sin sjel og av all sin makt, eller sin forstand, som enkelte oversetter det med. Med all tydelighet viser dette at Maria er tvers igjennom jødisk. Sjelen hennes opphøyer Herren, ånden hennes fryder seg. Bare en med jødisk bakgrunn kan ordlegge seg slik. Sjel og ånd og kropp er i hebraisk tenkning uløselig knyttet sammen.

Maria er opptatt av at Herren skal opphøyes. En engelsk oversettelse, Phillips, oversetter dette slik:

'Mitt hjerte strømmer over i lovprisning.'

Dette minner jeg sterkt om ordene fra Salme 45:

'Mitt hjerte strømmer over av liflig tale. Jeg sier: Min sang er om en konge... Du er den fagreste av alle menneskenes barn, nåde er utgytt på dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for evig. (v.2-3)

Opphøye - i betydningen 'gjøre stor', hellige Hans navn.

Men Maria gjør mer: hun fryder seg i Gud'.

Jesus har vist oss at det finnes en fryd i Den Hellige Ånd: 'I samme stund fryder han seg i Den Hellige Ånd...' (Luk 10,21) 2011-oversettelsen bruker ordet 'jubler i Den hellige ånd.'

I bibelsk forstand er fryd mer enn glede. Det er snakk om en jublende, salig opphøyelse, en henførelse og hellig henrykkelse. Det er en hoppende, salig glede. Slikt kan bare skapes av Den Hellige Ånd.

Og Maria er opptatt av Frelseren. Den hun fryder seg i er: 'Gud, men Frelser...'

Dette minner meg om salmistens ord i Salme 40,17: 'La alle dem som søker deg, fryde og glede seg i deg! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høylovet være Herren.'

fortsettes

VG's uredelige journalistikk

I ni år arbeidet jeg som journalist i en dagsavis. Avisen er for lengst historie. En av de tingene sjefredaktøen var tindrende klar på, var at ingen av oss kunne skrive artikler om noe som helst vi var personlig engasjert i. Var vi for eksempel medlem av en forening kunne vi ikke lage reportasjer om denne foreningen. Det måtte noen andre gjøre. Dette handlet om avisens integritet.

I dagens nettutgave av VG kan gjør avisen et stort nummer av at Dorthe Skappel har interjuet bloggeren og influenseren Sophie Elise. De har funnet frem en pressekspert som sier at siden disse to er kollegaer, er dette 'helt uhørt'.
Ganske hyklersk, spør du meg.

I ukesvis har avisens egen Morten Hegseth, drevet en form for kampanje-journalistikk vi sjelden har sett maken til i Norge. Høgseth har vært på begge sider av mikrofonstativet, og har fremmet en høyst personlig agenda i den såkalte 'homoterapi-saken'. Og ikke bare det: VG har vært en aktiv pådriver for å fremme agendaen til Hegseth.

I den forbindelse har VG ikke innhentet noen kommentar fra noen presseekspert. For VG er vel dette helt akseptabelt. Det bidrar til økt oppmerksomhet rundt avisen, og da er det vel pengene som teller. Ikke journalistisk  redelighet og integritet. Men det gjør ikke tilliten til media noe større.

Maria - politisk radikal karismatiker, del 1

Om vi som kaller oss protestanter kunne legge av oss vårt angstbiterske forhold til Maria, 'vår Herres mor', ville flere oppdage hvor profetisk hun er. Det ser vi ikke minst i Magnificat - Marias lovsang, som vi som ber tidebønn ber ved hver Vesper. Ved dagens siste bønn, Completorium, bes gamle Simeons lovsang. Da ville vi oppdage et sterkt profetisk budskap og se hvor stor relevans Marias lovsang har for vår egen tid. Marias lovsang er full av politisk radikalitet!

Maria, fylt til randen av Den Hellige Ånd, synes å være den i sin samtid, som best hadde forstått meningen med Kristi komme. Så hadde hun da også besøk av Herrens budbringer, erkeengelen Gabriel, og bar etterhvert Gud under kjolelivet.

Marias lovsang har disse utfordrende sykdomsdagene jeg opplever nå, på en spesiell måte hvert med meg. I noen artikler fremover skal vi se på denne profetiske lovsangen med et så sterkt politisk budskap, av samfunnsomveltende karakter.

Først litt om selve rammeverket:

Det er tydelig at Maria, denne unge jødiske tenåringsjenta, kjente Guds ord. Ikke minst Salmene. Hun kjente dem sikkert fra den jødiske tidebønnstradisjonen. Helt siden eksilet i Babylon hadde jødene bedt Salmene, til ulike tider på dagen. Men Marias lovsang minner også om en annen jødisk kvinnes inderlige bønn - Hannas, fra 1.Sam 2.

Men Marias lovsang er unik. Den er født av født av Gud.

Gabriels løfte til henne var dette:

'Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg...' (Luk 1,35)

Snakk om å gjøre seg en djup erfaring av Den Hellige Ånd!

Dette skjer altså med en ung jødisk tenåringjente, som Gud hadde valgt ut. Hvorfor akkurat henne? Det har vi ikke noe godt svar på, men la meg foreslå et mulig svar! Jeg tror svaret ligger i dette utsagnet fra hennes egen munn:

'Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord.' (Luk 1,38)

Dette ordet er veldig dyrebart for meg, for dette er det ordet min første åndelige far, en gammel pinsehøvding ved navn Ole Petter Bekkelund, stadig vendte tilbake til i våre samtaler. Maria ble utvalgt fordi hun var villig til å gå Guds vei, koste hva det koste ville. Hun var ikke stor i seg selv.  Hennes djupeste lengsel var å være en tjener. Pinsevennen, min åndelige far, hadde lært mye av Maria, og han lærte meg til å bli glad i henne. Hva Maria kan lære oss? Det hele handler om etterfølgelse og Den Hellige Ånds suverene handling.

Maria lærer oss at når vi har med Den Hellige Ånd å gjøre må vi være forberedt på det uventede.

fortsettes

Oppdatering

Da er jeg hjemme igjen fra sykehuset, og det er jeg veldig glad for. Det var ikke infarkt, heldigvis, men konklusjoen er angina kombinert med Parkinsons-smerter. Dette har vært et veldig spennende døgn. Smertene lignet på de jeg hadde da jeg fikk hjerteinfart for noen år siden, så jeg er glad sykehuset ville ha meg innlagt. Nå er jeg mer enn noensinne klar for å fullføre det kallet Gud ga meg, og jeg er takknemlig for møteinvitasjoner for neste år.

En stor takk til alle som har stått med i bønn, og en stor takk til dere som har støttet oss økonomisk for de uforutsette utgiftene vi har fått. Flere har spurt om hvor mye som står igjen før vi er i mål. Vi mangler 12.000. Be gjerne om at dette må komme inn. Skulle det være noen som ønsker å gi, så er kontonr: 2010.30.17611 eller vippse til May Sissel på 99621281.

Noe er på gang i Iran

Noe er på gang i Iran. Selv om det iranske presteregimet har stengt ned Internett, kommer det nyheter om at den folkelige oppstanden sprer seg. På få dager har minst 100 mennesker blitt drept og flere tusen blitt såret. Det er Amnesty som melder dette. Iranske myndigheter er svært urolig over det som skjer og nylig ble det publisert en leder i den offisielle publikasjonen 'Kayhan' hvor man tar til orde for at de som protesterer må henrettes. Oppstanden skal knuses koste hva det koste vil.

Samtidig som dette skjer pågår en av historiens største kristne vekkelser i dette strengt muslimske landet. Tusenvis av landets innbyggere er blitt kristne og tilhører Irans mange illegale husmenigheter. Dette opprører også presteregimet sterkt, og myndighetene slår hardt ned på disse husmenighetene og kaster både lederne og medlemmene i fengsel.

Det var myndighetens kunngjøring sist fredag om å øke drivstoffprisene med hel 50 prosent som utøste de voldsomme protestene denne gang. Oppstanden startet i de fattige nabolagene av Teheran, men har nå spredt seg til hele landet. Situasjonen skal være ute av kontroll. Men økte drivstoffpriser er bare et symptom på en langt større krise: Iranerne har gått lei av det totalitære islamske regimet.

Den beryktede revolusjonsgarden og den frivillige paramilitære Basij-militsen har nå fått grønt lys for å bruke alle maktkilder til å knuse oppstanden.

Dette er virkelig tiden til å be for Iran. Be om at vekkelsen må øke i intensitet, og at mange iranere må finne Jesus som sin Frelser. Be om at presteregimet må falle, og at demokrati innføres. Be for alle som sitter fengslet, både krisne og kurdere.

Et indre lys fyller våre hjerter

Gud vår far, hjelp oss til alltid å huske at du elsker oss. Og når vi innser at ingen ting kan skille oss fra deg, åpner troens tillit en vei som leder oss opp mot en fredfylt glede.

Barmhjertighetens Kristus, du gjør det mulig for oss å vende oss til deg, og et indre lys fyller våre hjerter. Da kan vi be med disse ordene: Jesus, min glede, mitt håp og mitt liv.

Lykkelige er de som fra den oppstandne øser en tillit som aldri tar slutt, som aldri slites ut.

- Bror Roger av Taize i boken: I alle ting en stille glede.

Profetisk: Tiden er inne!

'NÅ ER TIDEN INNE' hørte jeg som en hørbar stemme si i en drøm for noen få dager siden. Du er i ferd med å føde frem noe du ikke så komme. Det vil bli som en baby du ikke hadde forventet, eller noe du ikke hadde forventet at Gud kunne eller ville gjøre gjennom deg.

Han har strategisk holdt deg uvitende, hvis ikke ville du ha snakket deg selv ut av det, eller trukket deg tilbake i frykt. Din sesong av blind tro og overgivelse har ført til at du har ruget på noe som ikke har kunne inntreffe uten det rotet som en overgang innebærer, og nå er du i ferd med å se frukten av ditt 'ja' til Ham, et 'ja' som innebar et 'nei' til komfort, religion og populær konsensus.

Du har ikke vært uten frukt og oversett som du har trodd, så gjør deg klar til å bringe frem det nye Han gjør, noe uvanlig og uventet for TIDEN ER INNE!

- Nate Johnston
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Torturert iransk pastor frykter for å bli sendt tilbake til Iran

Esmaeil Falahti (bildet), en iransk pastor som har sittet fengslet over en måned i et av Irans mest beryktede fengsler, og som har klart å flykte til Tyrkia, er nå i desperat behov for hjelp etter at han og hans familie trues med forvisning, noe som igjen kan resultere i ny fengsling og mulig tortur.

Esmaeil Falahti er en tidligere muslim som 23 år gammel kom til tro på Jesus, og som har plantet en rekke husmenigheter i Teheran. Overfor den kristne nettavisen The Christian Post, har Esmaeil gitt uttrykk for at han oghans familie snart må flykte fra Tyrkia. Her har de bodd som flyktninger i fire år. De frykter for at det bare er et tidsspørsmål før han og familien vil bli tvangssendt tilbake til Iran. Der venter en dom på fire års fengsel. Årsak? Han har forkynt evangeliet om Jesus, og grunnlagt menigheter bestående av tidligere muslimer. Han ble arrestert i august 2015, og tilbrakte da 33 dager i fullstendig isolasjon. 9 september ble han løslatt, mot kausjon, en av fengselsvaktene sa da til ham at han burde flykte fra Iran, og 40 dager senere lykkes han, kona og deres to barn å flykte fra Iran.

La oss be om at Esmaeil og familien kan klare å komme seg ut av Tyrkia før det er for sent.

I prøvelsens stund

I går leste jeg et brev som gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg følger ganske nøye med på livssituasjonen til Sally og Floyd McClung, for å kunne be for dem. De tidligere internasjonale lederne for Youth with a Mission, har stått i store prøvelser de siste årene. Sally med stadig tilbakevendende kreft og tøffe behandlinger, Floyd (bildet) med en infeksjonssykdom som har etterlatt ham pleietrengende, og stum. Livet har virkelig vært en berg-og-dalbane.

I sin siste oppdatering forteller Sally om en jevnaldrende venninne, som har skrevet bok. Venninnen ser tilbake på mange år av erfaringer som hun har gjort seg i Herrens tjeneste.

'Idet jeg leste om hennes reise, var det en ting som kom gjennom klart og tydelig. Det er det samme som jeg har lært på vår reise: at det er så viktig å holde seg nært til Gud og lære de leksene Han har for oss,' skriver Sally. Så fortsetter hun:

'Vi opplever alle 'uventede reiser'. Noen av dere går sannsynlig gjennom en akkurat nå. Det er en del av livet. Mens vi er i live her på jorda, kan vi ikke unnslippe dem. Men det er mulig å gå glipp av de rikdommene Gud har for oss hvis vi ikke er varsomme. Leksene vi skal lære, tidene med karakterbygging, mulighetene til å lære seg til å stole på Gud, nærheten i fellesskapet med Ham i det vi overgir oss til Hans nåde i en tid med vanskeligheter - vi kan stå i fare for å gå glipp av disse gode gavene hvis vi ikke er forsiktige.'

Så legger Sally til:

'For å klargjøre: i vanskelige tider kan vi enten rømme til Gud - eller vi kan trekke oss vekk fra Ham. Det hele avhenger av vårt hjertes holdning. Hvis noe smerter, vi blir skuffet, vi kjenner oss nedtrykt - så kan vi ende opp med å trekke oss vekk fra Ham. Hans hjelp, nåde, styrke og tilstrekkelighet vil være der for oss om vi vender oss til Ham.'

Karismatikeren Esekiel, del 6

Det var viktig og det er fremdeles like viktig for Gud at nasjonene (Israel og hedningenasjonene) vil kjenne Ham og vite at Han er Herren. Dette kommer så klart frem når vi leser profeten Esekiel. I profeti etter profeti, sier dette: 'Da skal dere vite at jeg er Gud.' Faktum er at variasjoner av dette utsagnet fremkommeer mer enn 50 gannger gjennom hele denne profetboken.

I Den Hellige Skrift, omtales det jødiske folk som et paktsfolk, det utvalgte folk, Guds øyenstein. Det har vakt mange slags reaksjoner hos Bibelleseren. Jeg har hørt innvendinger som disse:

* Hvordan kan det ha seg at Gud elsker det jødiske folk mer enn andre folkegrupper?
* Elsker ikke Gud alle?
* Hvordan kan Gud være så urettferdig?
* Det er ikke rettferdig overfor palestinerne at Gud favoriserer det jødiske folk.
* Hvorfor er de utvalgt? Hvorfor, de tror jo ikke engang at Jesus er Messias?

Evangeliet etter Johannes slår klart og tydelig fast i det vi kaller 'Den lille bibel', at >Gud elsker hele verden: 'For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.' (Joh 3,16) Å være Det utvalgte folk innebærer ikke at Gud ikke elsker alle folk på jord.

Det er klart, synes jeg, når man leser Bibelen, at Gud hadde en spesiell hensikt med å utvelge det jødiske folket: De ble utvalgt for å åpenbare hvem Herren er til alle verdens folk. De ble utvalgt for å skrive ned Hans ord, slik at verden skulle opplyses. De ble utvalgt for fedrenes, profetenes og kongenes skyld. Vi ser av Det nye testamente at de ble utvalgt for å være den jordiske familien til Jesus, Guds Sønn, og hele den første menigheten var jødisk. Faktum er at alt det verdifulle vi har fått i troen vår har sitt opphav hos jødene.

Apostelen Paulus, som selv var jøde, summerer dette godt opp for oss i Romerbrevet: 'De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet...' (Rom 9,3-5)

Forklaringen fra Guds side på utvelgelsen av det jødiske folk får vi i 5.Mos 7,6-8:

'For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden for å være hans eiendomsfolk. Ikke fordi dere var større enn alle folk, fant Herren behag i dere, så han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene. Men fordi han elsket dere, og fordi han ville holde den ed han hadde sverget deres fedre, derfor førte Herren dere ut med sterk hånd og fridde dere ut av trellehuset, fra Faraos, egypterkongens hånd.'

fortsettes

Et liv som forbeder

Er du en forbeder, så kan du bli misforstått eller føle deg misforstått. En byrde og en følelse av depresjon (byrdebæring) kan komme over deg helt ute av det blå. Alt står bra til med livet ditt, likevel, uten noen som helst forklaring føler du deg urolig. Det kan være du kjenner på en sorg, eller bli nedstemt, du kan gråte og kjenne på at noe er galt. Du kan til og med kjenne behov for en sjelesorgsamtale, eller føle behov for medisinsk hjelp, fordi du tror det er noe fysisk galt med deg.

Du kan tro at du trenger å omvende deg, selv om Herren ikke peker på noe når du ber Ham om det. Du kan kjenne et lite svakt stikk i hjertet, som et fysisk tegn fra Herren for noen som er i nød.

Forbedere føler smerten for den de ber for. De føler depresjonen. De føler avvisningen, de føler det alt sammen.

Det er ikke alltid du skjønner det, kanskje, men denne djupe følelsen av uro kan faktisk komme fra Herren! Forbedere! - den tyngden dere kjenner har ingenting med dere å gjøre. Det kan være at Gud ikke har åpenbart det enda, men Han har et større bønneopdrag Han vil betro deg. Men Han er i ferd med det.

Det kan være Han kaller deg til ditt lønnkammer, uten å fortelle deg hvorfor. Det er tider, da Gud vil be deg om å bære en bønnebyrde, og hvor Han ber deg om å overlate detaljene til Ham. Og noen ganger vil Gud gi deg åpenbaring mens du ber.

Noen ganger, vil Herren bryte igjennom den åndelige sfæren, og trigge deg til å be.

Velkommen til et liv som forbeder.

- Alice Smith.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Det bes døgnet rundt for Sverige

Det pågår for tiden en storstilt bønnesatsning i Sverige. Forsamlinger og organisasjoner ber en uke hver, døgnet rundt. På flere steder har flere menigheter gått sammen for å be for sine lokalmiljøer og for Sverige. Bak bønneinitiativet står 'Sverige 365' og det hele startet opp 1.september i år.

Sverige 365 presenterer seg som en 'grasrotbevegelse' og visjonen bak det hele er en bønnestafett, hvor stafettpinnen overrekkes fra sted til sted. Det er opprettet en egen nettside, hvor den som vil kan booke en uke, som man tar ansvaret for. Nå er det bare uke 51 og 52 som gjenstår, i følge den kristne avisen Världen idag.

Forbønnen skjer etter 24/7 modellen, og organiseres på den måten at man innvier et rom hvor man møtes for å be hele uken igjennom. Døgnet deles opp i blokker på en time hver, som enten dekkes opp av en eller flere personer.

Færøyene velsigner Israel

Mens Danmark følger EU's diplomatiske linje mot Israel, sier Færøyene nei og vil anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad og er åpen for egen representasjon der.

Det er nettutgaven til den kristne avisen Världen idag som skriver dette i dag.

Det i høy grad selvstyrende Færøyene inngår i det danske kongeriket, men står utenfor EU. Færøyenes regjering går sin egen vei også i spørsmål om Israel. Færøyene har en befolkning på drøyt 48.000 innbyggere. Staatsministeren er for tiden Bardur a Steig Nielsen, og representerer partiet Sambandsflokkurin (Sambandspartiet) og er et borgerlig parti som betoner Færøyenes kristne kulturarv.

Guds oppdragelse

Når uro, usikkerhet, tørke og engstelse kommer over et menneske, da tror hun at hun er overgitt av Gud. Men hun tar feil; for Gud er henne like nær som ellers, og det er Han som sender dette til henne, ettersom dette er det Han kan bruke for å fullføre sitt verk i henne.

Uten dette ville hun ikke komme et steg videre. Derfor må hun underkaste seg Guds vilje og hvile stille i den.

Hun skal ikke selv velge ut det som hun synes er nyttig og formålstjenelig, for da kommer hun nok ganske sikkert til å ta feil. Hun får ikke foretrekke det ene fremfor det andre, ikke gjøre noen forskjell på lys eller mørke, svakhet eller kraft, forvirring eller orden, etc, men hun skal ta alt det som rekkes henne av den guddommelige viljen, utholde alt

Da skal den evige salighetens gjerning bli fullendt i henne.

- Hjalmar Ekstrøm/Ulrika Ljungman
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Å gå til myrraberget

I går mens jeg ba ble jeg minnet om noe jeg skrev 22.november 2006. Det handlet om noe jeg hadde lest i Høysangen, og som dere vet har nettopp Høysangen vært den bibelboken jeg har levd i dette året. Jeg tror faktisk det var Herren som minnet meg om denne teksten. Jeg hadde nettopp kommet hjem fra nevrologen min, og beskjeden derfra var ikke særlig oppløftende. Da med ett kom teksten fra Høy 4,6, hvor det står:

'Når dagen blir sval, og skyggene flyr, da går jeg til myrraberget, til haugen som anger av røkelse.' (1978/85).

Også den gangen leste jeg Salomos Høysang. Her er hva jeg skrev den gangen:

'I kapittel to sier den samme jomfruen nei til å gå opp til fjellene og haugene. Nå har brudgommen vunnet hennes hjerte. Det har skjedd en utvikling i forholdet, og hun er klar til å ta nye steg. Det er en sterk symbolsk mening i dette at jomfruen går ut til myrraberget.      

Myrra, som ble brukt når en skulle salve en kropp til begravelse, og virak, som var en slags røkelse, var to av gavene de de vise menn hadde med seg for å gi til Jesusbarnet. Begge disse gavene var ladet med profetisk betydning og taler om Hans lidelse og død på korset. Her, i Høysangen, omtaler jomfruen symbolsk sin elskedes lidelse og død. Hun sier det du og jeg må si dersom vi skal oppleve en større modenhet i vårt forhold til Herren Jesus. "Jeg ønsker ikke noe annet enn å bli lik deg. Jeg vil si ja til korset. Jeg vil aldri mer si nei til deg, slik jeg sa det ved begynnelsen på min vandring. Jeg vil stå opp og begi meg på vei til myrraberget." Dette er et svært viktig punkt å komme til i ens liv med Herren. "Så sa han til alle: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg." (Luk 9,23) Vi kan med andre ord ikke være Jesu disipler om vi ikke tar opp vårt kors hver dag, det vil si at vi lever i forsakelse og offer. Dersom vi ønsker å være Jesu medarbeidere, de som fullfører Hans vilje og plan på jorden, må vi ta steget ut av vår bekvemmelige krok og bevege oss ut i troslivet, der vår eneste kilde er den usynlige Gud og troverdigheten av Hans ord.

Vi merker beslutsomheten som jomfruen har: "da går jeg til myrraberget..." Korset er noe vi sier ja til, og det er alltid personlig. Det du er kalt til å bære er et annet enn det andre er kalt til å bære. Det som er lydighetens åk for en troende, kan bli en religiøs byrde for en annen dersom det er en byrde som ikke Gud har kalt ham til å bære. Så du og jeg må gå vår egen vei til myrraberget. Når Gud ber oss om å bære et kors, gir han oss samtidig den nåde og den personlige overbevisning som skal til for å bære det. Jesus sier selv, i Matt 11,29-30: "Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett."

Det er også veldig interessant å legge merke til at det er først etter at jomfruen har vært oppe på myrraberget, at hun blir kalt brud. Det er først nå hun begynner å modnes fram mot det nivå da hun blir kalt brud og medarving.'

Presses til å ta abort på barn med Downs syndrome

Nesten alle kvinner i Storbritannia som blir gravide med barn som har Downs syndrom får spørsmål om de vil ta abort. Og ikke nok med det: Helsemyndighetene presser gjentatte ganger om å gjennoføre en abort helt frem til fødselen. Det siste hører ikke med til unntaket, men er heller regelen.

Det er organisasjonen 'Positive about Down syndrome (Pads) som i en nylig publisert artikkel forteller at 69 prosent av 208 kvinner ble tilbudt abort i samme samtale som de fikk vite at deres ufødte barn har Downs symdrome.

Det skriver Världen idag i deres nettutgave.

En av de som deltok i studien, Emma Mellor, forteller at hin ble tilbudt abort hele 15 ganger.

'Under graviditetsuke 38 gjorde de dette veldig, veldig tydelig. Om jeg endret mitt synspunkt samme morgen som forløsningen skulle finne sted, var det bare å si fra,' forteller hun.

To av tre kvinnere fikk ikke tilbud om noen form for støtte om de valgte å beholde barnet.

Kallet til det indre livet

'Når et menneske har tatt imot Guds kall til å gå den indre veien, og hun altså har fått smak og lyst etter den, så drøyer det ikke lenge før Gud begynner å handle med henne. Det som ofte skjer er at Gud fører henne inn i vanskeligheter og trengsler, som hun på forhånd ikke kjente til. 

Hun må lære å kjenne den veien som er smal her i verden, om hun vil vandre med hjerte i det himmelske. Men hun må løfte blikket for det er Gud som står bak alt det som trykker og tynger. Da begynner hun å ane Hans mening med det hele og dermed også begynne å ta imot det som Han gjennom dette vil gi henne.'

- Hjalmar Ekström i 'Den fordolda verkstaden'. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Julefasten 2019

Se dette vakre ikonet! Denne dagen innledes den ortodokse julefasten, eller Den lille fastetiden, som den også kalles. 15. november er også innledningen til Den keltiske adventstiden.

Adventstiden vokste frem som en av kirkens fastetider. Forberedelsene til de store kirkelige festdagene har nemlig alltid fastepreg.

Så annerledes norsk juletradisjon med sine bugnende julebord, og så annerledes våre protestantiske tradisjoner. Men kanskje noen og enhver av oss hadde noe å hente ved å lære seg begrensningens, for ikke å si avholdenhetens kunst? Kanskje vi har noe å hente på å forenkle? Leve mer konsentrert i bønnen? Bruke tiden på noen andre enn oss selv? Besøke en som opplever ensomhet?

En hver får svare for seg selv. Jeg skriver ikke for å anklage deg eller skape dårlig samvittighet, men for å inspirere oss alle til å gå litt utenfor boksen, og tenke og handle annerledes. Kanskje spise enklere før jul, og ikke ta festen på forskudd, men spare det til Kristi fødselsfest?

RUSTA fjerner sporene etter kristen juletrasdisjon

Det blir ingen julehandel hos RUSTA på meg i år. Det svenske firmaet har valgt å 'avkristne' julen. RUSTA selger for eksempel en kirke, hvor korset er fjernet. Alt for ikke å støte noen med det kristne budskapet.

Men det er jo så misforstått! Jeg har ennå til gode å møte noen av mine muslimer som er i mot julen. Om det er muslimene de tenker på. Men samfunnet blir mer og mer sekularisert, og sporene etter vår kristne kulturarv skal viskes bort. Det er tragisk korttenkthet. Det er også interessant å merke seg at Rusta vil selge en kirke som julepynt, bare den ikke har et kors.

Så RUSTA er ikke et sted jeg handler inn julegavene mine.

Faksimile: Rusta's svar til en kunde.

Øyene vest i havet

Herlighetsskyen din kvilte over øyene vest i havet, Herre. Bosteder for eneboere. Bedere. Som sto til halsen i iskaldt vann, for ikke å sovne i nattevakene, mens selene lekte omkring deres kropper.

Vi kjenner navnene på noen av dem, Herre, men alle er kjent for deg.

Deres lønn venter i himmelen

Deres bønner lever!
Deres kropper kviler
- og venter på oppstandelsens dag.
Men deres bønner lever.

De er blandet med røkelse,
som en duftende lykksalighet
for Den Veldige.

Deres stemmer er blandet med
serafenes. De dufter av Myrrah.

Gjøvik en novemberkveld i 2019
Bjørn Olav Hansen (c)

Et profetisk syn

En gang på begynnelsen 1990-tallet deltok jeg på en europeisk bønnekonferanse i Praha. Jeg husker ikke lenger årstallet. Der traff jeg blant annet Rick Ridings, som nå leder bønnehuset Succat Hallel i Jerusalem og den danske forbederen Johannes Facius.

15.september i år har Rick Ridings et syn. Han forteller, her i min oversettelse:

'Jeg så Herren svøpet i mørke skyer over Tempelhøyden. Lynglimr gikk ut av skyene i retning Teheran, Ankara og Moskva. Lyn slo ned i en demonisk trone på hvert av disse stedene. Disse tronene begynte å skjelve og gradvis ble de oppløst. Lammet ble åpenbart, i skinnende hvitt. Lammet ble åpenbart i en mye sterkere grad til Israel og til nasjonene.

Den påfølgende mandagen, 16.september, kom de tre lederne for Iran, Tyrkia og Russland sammen i Ankara i Tyrkia. Tyrkias invasjon de kurdiske av Syria (og som førte til drap av et stort antall kristne) er veldig virkelig, slik også truslene som kommer fra Iran om å ødelegge Israel.'

La oss ta med oss dette synet i våre bønner for Israel disse dagene.

Karismatikeren Esekiel, del 5

Den andre tingen jeg har merket meg under lesningen av profeten Esekiel, er at Esekiel er opptatt av Guds hellige navn, og holde det høyt i akt og ære.

I hebraisk tenkning er noens vavn nært forbundet med hans eller hennes rykte eller karakter. Vi har det samme på norsk: vi snakker om ens 'gode navn og rykte.' Snakker vi om at noen  har et godt navn, betyr det at vi kan stole på den personen og at han eller hun har en sterk karakter. Gjennom de fem Mosebøkene - som jødene kaller Torah - advarer Gud de som er kalt ved Hans navn, om å vanhellige hans navn. Vi finner dette spesielt i 3.Mos 20,3:

'Jeg vil vende meg mot mannen og støte ham ut fra folket. For han har gitt barnet sitt til Molok. Slik har han gjort min helligdom uren og vanhelliget mitt hellige navn.'

I Norsk Bibel brukes denne ordlyden: 'Jeg vil sette mitt åsyn mot den mannen...' Det viser noe av alvoret ved det å vanhellige Guds navn, og dette skriftstedet er svært aktuelt med tanke på den vanhelligelse av Tempelet i ;Jerusalem, som jeg beskrev i forrige artikkel.

Guds rykte ble ødelagt når Hans folk handlet på måter som sto i motsetning til Guds ord. Slik var det den gang, og slik er det nå.

Hos Esekiel finner vi et skriftavsnitt som beskriver Guds motivasjon for å bringe Hans paktsfolk tilbake fra eksilet:

'Jeg spredte dem blant folkene, og de ble spredt omkring i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem. Da de kom til de folk som de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn, og det ble sagt om dem: Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land! Det gjorde meg ondt for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant de folkene som de var kommet til. Derfor skal du si til Israels barn: Så sier Herren Herren: Ikke for deres skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant de folkene dere har kommet til. Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Herren, når jeg helliger meg på dere for deres øyne. Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land.' (Esek 36,19-24)

Dette profetiske ordet har dobbel bunn: Det handler både om eksilet i Babylon, men taler også profetisk om et fremtidig eksil, når jødene fordrives fra sitt land etter Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr. Da fordrives jødene blant 'alle folkene', ikke bare til Babylon. Da skal også jødene få komme tilbake til sitt eget lan - for Herrens navns skyld. Denne gangen for godt.

Det skjer i vår egen tid. Rett foran våre øyne.

fortsettes

Høyst personlig

Disse to personlige eiendelene betyr mye for meg for tiden. Gripekorset mitt og den lille bønnesnoren. Så sterke smerter som jeg har nå, har jeg ikke hatt siden jeg fikk Parkinsons. Smertene kommer særlig mot natten, og tar nesten pusten fra meg. Det er ingen ting som lindrer dem. Når smertene tar skikkelig tak griper jeg bokstavelig om korset. Ikke fordi dette trekorset, laget av kristne i Betlehem, har noen som helst magisk kraft. Det er bare en trebit av et Oliventre. Men for meg personlig er det et sterkt symbol: jeg klynger meg til korset. Overfor makter og myndigheter bekjenner jeg at jeg tror på realitetene i Jesu Kristi kors.

Bønnesnoren hjelper meg til å konsentrere meg når jeg ber Jesusbønnen, den bønnen som følger meg gjennom hele dagen, og i våkne stunder om natten. Jeg har flere slike bønnesnorer, en av dem er laget av munker på Athos. Men denne lille bnnesnren min har jeg fått av min datter og svigersønn, og er akkurat passe til å ha med seg da jeg skal forsøke å sove.

Av og til trenger jeg noe konkret å holde i. Troen kan lett bli abstrakt. Særllig på dager med mye smerter og fortvilelse.

Fredag denne uken skal jeg til nevrolog på Lillehammer. Det ser jeg frem til. Det skal bli spennende. Håpet er at jeg kan litt lindring for smertene.

Denne uken fikk jeg en personlig melding fra en av mine Facebook-venner. Vedkommende følte trang til å fortelle jeg at han hadde slettet meg som Facebook-venn. Det må være helt greit. Begrunnelsen var at han syntes jeg fylte profilen min med altfor mye negativitet. Han ville bare ha det som var positivt. Jeg svarte ikke på det. Jeg synes vel ikke jeg skriver om så mye negativt.

Men jeg vil være bånn ærlig med levd liv. Med tankene mine. Med kampene mine. Med tvil og med tro. Med spørsmålene, og med undringen. Er det flere som ikke liker dette, og som blir provoserte av det jeg forteller om meg selv og min vandring med Herren, så er det helt greit om du sletter meg som Facebook-venn. No hard feelings. Men du er også velkommen til å slå lag med meg. Jeg kommer til å fortsette å fortelle om både gode og dårlige dager. Så lenge jeg klarer å skrive.

Jeg ber om å få bære med meg et lys i en skrøpelig kropp. Nå gleder jeg meg til å preke på gudstjenesten i Toten frikirke på søndag og i Hamarkirken neste søndag. To gode lutherske menigheter som jeg setter stor pris på. Jeg trives godt blant lutheranere. Og så håper jeg på mange henvendelser fra menigheter med spørsmål fra menigheter om seminarer, gudstjenester og møter i 2020. Jeg vil så gjerne få holde på med dette så lenge kroppen holder. Sykdommen skal ikke få ta fra meg kallet. Så er det noen som vil ha besøk av May Sissel og meg neste år er det bare å ta kontakt.

Nå må Norges bedere be!

Noe skremmende er i ferd med å skje i Norge. I kjølvannet av forslaget om å forby 'konverteringsterapi' foregår det også 'en stille revolusjon', som endre forståelsen av familien, kjønn og barn i uoverskuelig fremtid. Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet de grønne arbeider nå målbevisst for å gjøre disse endringene.

Nå er tiden inne for å våkne opp og be for landet vårt.

En som har forstått konsekvensene av det Anette Trettebergstuen (bildet) og andre arbeider med, er Tonje Gjevjon, som selv er lesbisk. Les denne velskrevne artikkelen som er publisert i Dagbladet. Den avdekker det som nå er i ferd med å skje

https://www.dagbladet.no/kultur/en-stille-revolusjon/71809002

Foto: Wikipedia

De bundne og de frie bønner

Du spurte om en bønneregel. Ja, det er godt å ha en bønneregel på grunn av vår svakhet slik at vi på den ene siden ikke gir etter for latskap, og på den andre siden begrenser vår entusiame til sitt rette mål. De største bederne forholder seg til en bønneregel. De begynner alltid med bønner som er bedt før, og hvis disse bønnene fører til at de begynner å be på egenhånd, legger de til side de første og fortsetter å be fritt. 

Hvis dette er slik bederne ba , så er det gode grunner for at vi skulle gjøre som dem. Uten bønner som er bedt før, ville vi ikke vite hvordan vi skulle be i det hele tatt. Uten dem ville vi overlatt helt og holdent uten bønn.
- Hellige Theophan eneboeren.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Begynner med studier i kirkehistorie

Da har jeg bestemt meg for hva jeg skal bruke mørke vinterkvelder til: jeg vil fordjupe meg i den tidlige kirkens teologi og historie, gjennom nettbaserte studier ved Sattler College i Boston, USA. Ved siden av skal jeg skrive bok, holde seminarer og preke. Noe må jeg gjøre for å holde de sterke smertene på grunn av Patkinsons på avstand. Vekselsbruken mellom studier, skrivearbeid, taleoppdrag og fysikalsk hjelp og mye hvile gjør meg godt og holder meg oppe,

Studiene tar blant annet for seg de før-nikenske kirkefedrene, og tar for seg emner som: Forståelsen av begrepet frelse, borgerskapet i Guds rike, livet i den tidlige kirken, Guds rike-bevegelsen gjennom kirkehistorien, hvordan Bibelen ble til og hvilket forhold de første kristne hadde til den, de første kristnes forståelse av nåde, nattverd og dåp - bare for å nevne noe. Dette er grundige studier i det historiske kildematerialet.

Sattler Collage ble grunnlagt på en bibelsk visjon om kristent disippelskap, og har fått navnet sitt fra den kristne martyren Michael Sattler som levde på 1500-tallet. Han var en av lederne for den tidlige anabaptistiske bevegelsen. Sattler var lærd. Han behersket hebraisk, gresk og latin. Lærerne ved Sattler College har bakgrunn fra kjente amerikanske universitet som Harvard og Stanford.

I palestinske skolebøker eksisterer ikke staten Israel

Vi har visst det lenge, og det har vært dokumentert før ved flere anledninger, men i går skrev også Aftenposten om det:

I de nye skolebøkene som er tatt i bruk i de palestinske områdene finnes ikke landet Israel. Alle referanser til de ulike fredsprosessene er fjernet. I stedet lærer de palestinske skolebarna at martyrdøden er 'det viktigste i livet.'

Disse skolebøkene finansieres blant annet av norske skattebetalere. Dermed er Norge med på å opprettholde jødehatet og fostre en ny generasjon terrorister. Det er interessant at dette avdekkes av en stor norsk avis som Aftenposten, samtig som jødehatet vokser verden over - og Norge er ikke unntatt.

Illusrtasjonsbilde: Palestinske skolebøker.

Karismatikeren Esekiel, del 4

Jeg får helt vondt i magen av å lese kapittel 8 i Esekiels profetbok. Det vi leser der er så ubehagelig. Det beskriver det forferdelige frafallet som har funnet sted blant jødene. Når det stedet hvor Herrens herlighet bor infiseres av den mest avskyelige avgudsdyrkelsen, og demonene bokstavelig talt flytter inn i helligdommen, beskriver det det absolutte bunn-nivået i folkets frafall. Det som skjer i det fysiske Tempelet i Jerusalem er også symbolsk for det store frafallet i folket. I fire syner avdekkes det som er skjult og fordekt.

I det første profetiske synet ser Esekiel et gudebilde. Det vekker Herrens vrede. Et gudebilde i Tempelet er et alvorlig brudd på det første av de budene Herren ga Moses: 'Du skal ikke ha andre guder foruten meg.' (2.Mos 20,3) Men det stanser ikke der.

Ved inngangen til Forgården får Esekiel se det neste avskyelige: Ved å bryte seg gjennom veggen avslører profeten Esekiel en skjult inngang hvor han finner alle slags motbydelige avguder. Det hele minner meg om ordene til apostelen Paulus i Romerbrevet: 'Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbeinte dyr og krypdyr.' (Rom 1,23)

Foran disse avgudsbildene ser Esekiel en forsamling på 70 mennesker. De representerer Israels ledende råd. Også de har falt.

Senere i synet, i vers 14, møter vi en gruppe kvinner som gråter over avguden Tammus. Mange mener at navnet er ensbetydende med grekernes Adonis, som har samme opprinnelse som Baal.

Soldyrkelsen var det siste profeten Esekiel fikk se. Alle som tilba solen, bøyde seg mot øst. Det er en interessant detalj her: Herrens tempel var imidlertid oppført med inngang mot øst, slik at de som tilba her vendte ryggen til den oppgående sol. Disse avgudsdyrkerne det her er snakk om, vendte altså ansikten mot solen og ryggen til Det aller helligste.

Jeg kan ikke noe for at dette profetiske synet synes å ligne mye av den tilstanden Guds forsamling står midt oppe i, i dag. Det er nokså skremmende.

fortsettes

Avskyelig antisemittisk handling

Flere jødiske institusjoner, enkeltpersoner og synagoger i hele Norden  er blitt utsatt for et målrettet antisemittisk angrep denne helgen. Det skjer i sammenheng med markeringen av Krystallnatten. Bak den avskyelige aksjonen, hvor det er blitt klistret opp gule Davids-stjerner, står den voldelige nynazistiske organisasjonenen, Den nordiske motstandsbevgelsen. Jøder under 2.verdenskrig ble tvunget til å bære dette merket.

Det er den samme organisasjonen som driver en nettside i Norge, og som nylig publiserte en artikkel om at 'Hver fjerde kvinne i Sverige ikke lenger våger å gå ut som følge av flerkulturen.' Denne artikkelen spres på kristne nettsider, og noen av mine Facebook-venner, har trykket 'liker' på artikkelen. Jeg valgte å kontakte dem for å gjøre dem oppmmerksom på at de trykket 'liker', på en nettside som nynazister sto bak, men ingen av dem var villig til å fjerne sin støtte. En av dem gadd ikke engang svare på min henvendelse, til tross for at hun så hva jeg skrev. Når skal disse kristne innse den høyreekstremistiske faren? En av de som spredte artikkelen fra den nynazistiske siden var Reinert Vigdal, som nå går under navnet Jonas E.Vigdal.

Ervin Kohn har tatt til orde for å forby Den nordiske motstandsbevegelsen. Det støtter jeg. Norske myndigheter burde ha gjort det for lenge siden.

Karismatikeren Esekiel, del 3

I innledningen av sin bok beskriver Esekiel en forunderlig erfaring: 'himmelen åpnet seg. Jeg så syn av Gud.' Det er mye som kunne sies om det han ser, men jeg har merket meg vers 28: 'Lysglansen så ut som buen i skyen på en regnværsdag. Det var dette Herrens herlighet lignet, slik så den ut. Da jeg fikk se det, kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden, og jeg hørte røsten av en som talte.'

Lik alle de andre profetene i Den gamle pakt opplevde også Esekiel sitt kall på en dramatisk og livsforvandlende måte. Esekiel så den himmelske herligheten. Han kjente selvsagt til den herligheten som Tempelet i Jerusalem representerte, og antageligvis hadde han også gjort seg erfaringer med Guds herlighet - Guds shechinah - i tempelet. Den hvilte jo der som et påtagelig nærvær. Jeg er sikker på at Esekiel satt der ved elven Kebar i Babylon og savnet sårt Jerusalem og Tempelet. Nå var han i eksil. Ført bort av en fremmed makt, med alle sine avskyelige avguder.

Så får han altså dette skjellsettende møtet med Guds herlighet.

I et anerkjent jødisk kommentarverk - The Artscroll Jewish Commentary - heter det om Esekiel, her i min oversettelse:

'Det var Esekiels skjebne å være vitne til den tragedien som Israel hadde forårsaket - at Shechinah hadde veket bort fra den en gang så gjestfrie bolig fordi Israel ikkke lenger fortjente dets nærvær. Esekiel så dette og gråt i håpløs fortvilelse: "Å, Herre Gud, vil du ødelegge alt som er igjen av Israel. siden du øser ut din harme over Jerusalem." (Esek 9,8)'

Mange av de profetiene som Esekiel ga var dystre, men slett ikke alle. Selv om hans generasjon var vitne til ødeleggelsen av Tempelet i Jerusalem, og at Guds herlighet var veket bort, så ga Gud Esekiel visjoner em fremtiden - jødene ville en dag vende tilbake til sitt eget land og Tempelet ville bygges opp igjen. Esekiel 40 beskriver dette.

Fra The Artscroll Jewish Commentary:

'Esekiel så Guds herlighet båret på en vogn som ikke vendte seg vekk fra Sion - men som vendte tilbake dit, for aldri mer å dra vekk: "Og Herrens herliighet kom til tempelet gjennom den porten som vender mot øst." (Esek 43,4)

fortsettes