Sabbatens velsignelser

At Gud har forordnet en hviledag og ber oss om å holde den hellig, og at denne dagen inneholder Hans velsignelser på en særskilt måte, er noe som er blitt aktualisert for mitt vedkommende den siste tiden. Det har sammenheng med ulike ting, blant annet at jeg for tiden på nytt leser Det gamle testamente og "nyere" jødisk historie. Man skal ikke lese mye jødisk historie før man oppdager, at helligholdelsen av sabbaten har vært med på å holde jødene sammen som folk. Det er selvsagt ikke dette alene, for det handler også om andre ting, men sabbatsfeiringen har vært selve limet som har holdt familiene sammen. Og skal tro om ikke "gjenoppdagelsen" av denne velsignelsen også vil være med på å holde familiene i 2009 samlet også?

For sabbaten har vært og er selve samlingspunktet for familien, og er som skapt for vårt stressende samfunn, hvor travle foreldre og barn knapt har tid til hverandre. Sabbaten bidrar til familiens samhold og til å bli opplivet både kulturelt og åndelig. For på sabbaten sitter hele familien omkring et vakkert dekket bord med hvit silkeduk, og vakkert porselen. På bordet står levende lys og et veltilberedt måltid. Det synges, man forteller historier, samtaler og har det hyggelig sammen.

I dag leste jeg på nytt ordene fra 2.Mos 20,8:

"Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig."

Jeg ble oppmerksom på ordene "komme i hu".

På hebraisk brukes ordet "zachor". Det handler om å huske på, ikke glemme, komme i hu. Kanskje trenger vi denne påminnelsen? I 5.Mos 5,12 heter det: "Ta hviledagen i akt". Her brukes ordet "shamor". Disse to ordene er viktige i denne sammenhengen. Ordet Zachor handler om huske på de oppgaver man har på hviledagen: tenne sabbatslysene, fremsi lovprisningene, synagogegudstjenesten og det avsluttene sabbatsritualet. I det andre ordet ligger forståelsen i at man skal avholde seg fra å arbeide.

Ordet sabbat eller shabbat som det heter på hebraisk, stammer fra det hebraiske ordet lishbot, som betyr å streike eller avbryte.

Om sabbaten sier Jesus: "Sabbaten ble til for menneskenes skyld." (Mark 2,27)

Og det hele begynner før Loven gis:

"Så ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær. Gud fullførte den sjuende dagen det verk han hadde gjort og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og gjort." (1.Mos 2,1-3)

Jødene taler om sabbaten som en vakker dronning. På samme måte som Gud så at det ikke var godt for mannen å leve alene, og gav ham en hustru, slik er sabbaten Guds spesielle gave til menneskeheten.