Statens religionsvesen, frihet og en kommende forfølgelse

Forholdet til den frie menighets stilling i Norge ble berørt av to viktige saker i går. Den ene av dem viser at trosfriheten har fått et alvorlig skudd for baugen, og at vi ser enda et tydelig tegn på en kommende forfølgelse av de sanne troende. De sanne troende er de som ikke vil bøye seg for keiseren, men som har Jesus som Herre.

De sakene jeg tenker på er at Fordelingsutvalget nå krever at 13 kristne ungdomsorganisasjoner må åpne for homofile ledere. Brevet mottok de 13 organisasjonene fredag. Saken ble kjent i media i går. Det skjedde samtidig med at det ble kjent at kirkeminister Trond Giske kunne fortelle at Den norske kirke får 73 millioner kroner til den såkalte demokratireformen i Den norske kirke. 23 av disse millionene skal brukes på valgkort foran årets kirkevalg!!

På den ene siden har vi nå et statens religionsvesen - representert i Den Norske Kirke, med Trond Giske som fungerende "erkebiskop". Han og den rødgrønne regjeringen har sørget for å få på plass en gruppe liberale biskoper, som gjør som "erkebiskopen" sier. Den arbeider aktivt for å få flest mulig praktiserende homofile inn i den kirkelige ledelsen, og den ene av biskopene ikke bare applauderer den nye kjønnsnøytrale såkalte "ekteskapsloven", men han synes også det er helt i orden å vigsle samboende prester og arbeider for å få på plass en kirkelig liturgi for å "vie" homofile i kirken.

På den andre siden vil den rødgrønne regjeringen få mest mulig kontroll med det kristne ungdomsarbeidet, som drives av ulike kirker og organisasjoner. Det gjør de ved å true med å frata dem den økonomiske støtten de trenger for å kunne drive dette arbeidet, om de ikke ansetter homofile i ledende stillinger i de samme kirkene og organisasjonene.

Det som skjer nå i Norge er ikke ulikt det som skjer i Kina, hvor den kommunistiske ledelsen opprettet Tre Selv kirken som de har all kontroll med. Vi så det samme under regimet som rådde grunnen i det tidligere Sovjetunionen. Får Fordelingsutvalget det som de vil har vi ingen virkelig religionsfrihet lenger i Norge. Vi har et statens religionsvesen med en del biskoper og prester som utfører ritualer på statens premisser. Denne kirken er frafallets kirke, den vranglærende.

De menigheter som vil være tro mot Guds ord kan nå raskt komme i den situasjonen hvor den eneste løsningen er å frasi seg den økonomiske støtten de har fått fra staten. For de kan ikke selge sannheten på billigsalg. Da vil de også bli frafallets kirker, vranglærende menigheter som har gått kompromissets vei.

Ingen sann kirke kan ansette mennesker som lever i åpenbar synd, og dermed i strid med Guds ord, uten å bli en frafallen kirke. Derfor må norske menigheter - også de frikirkelige - takke nei til statens penger. Gud vil sørge for de menighetene som ikke er villige til å selge seg, men som vil stå for Guds ord, og Guds ord alene. Vi kan ikke tjene både Gud og mammon. Stat og kirke hører ikke sammen. Det er to vidt forskjellige størrelser. Tiden vil vise om hvor mange menigheter som vil gå med Gud, og sette sin lit til Ham alene. De vil bli velsignet. Gud vil ære dem som ærer Hans ord.

At den rødgrønne regjeringen vil øse 73 milloner inn i Den norske kirke, og at 23 av disse skal brukes på valgkort, i en krisetid for landet, for at staten skal ha sitt eget religionsvesen, det tror jeg mange mennesker i dette landet vil reagere på. I de frikirkelige sammenhengene har vi i alle år klart oss selv, og brukt egne midler. Selv frimerkene har vi betalt! Og det skulle bare mangle.