I dag klokken 12.15 hentet Herren hjem en kjær, kjær venn: Anne Marit Torsvik Viljoen, den tidligere landslederen for Operasjon Mobilisering i Norge. Om Anne Marit kan det virkelig sies at 'hun har stridd dn gode strid, fullendt løpet, bevart troen". Livet med kreftsykdommen var en strid, veien ble humpete den siste tiden, men Anne Marit holdt fast ved Jesus, og Han sviktet ikke henne. Hun tenkte mer på alle andre enn seg selv. Var opptatt av deres ve og til. Med Anne Marits bortgang har jeg mistet en av mine ivrigste forbedere. Når jeg hadde dårlige dager, var det som om hun visste det, og hun bar meg i bønn mang ei tøff sykdomsnatt. Og jeg ba for henne, og for hennes kjære Alwyn, hennes ektemann gjennom mange år. Hadde hun fått leve videre hadde de to feiret sølvbryllupsdag i april. Slik ble det dessverre ikke, jeg håpet og ba om at hun måtte bli helbredet, men Herren ville det annerledes.
Anne Marit fikk 40 år i uselvisk tjeneste for misjonsorganisasjonen Operasjon Mobilisering. Jeg kjente henne både fra styret, og som venn siden 1989 da jeg ar på min første 'Love Europe' konferanse i Offenburg i Tyskland. For noen få år siden traff jeg Alwyn og Anne Marit i deres hjem i Kristiansand. Det var siste gangen vi traff hverandre rent fysisk, men vi holdt jevnlig kontakt via mail og telefon. Siste gang vi hadde kontakt var på søndag som var.
May Sissel og kommer til å savne Anne Marit veldig. Hun var oss så kjær, og så tung å miste. Men nå har hun allerede sett Jesus! Og jeg er sikker på at Han tok vel imot henne, med åpne armer og et stort smil. "Vel gjort', sa Han, 'du trofaste tjener'.
Kjære Alwyn, det blir bratte bakker fremover også. Savnet blit størst for deg, som har mistet kona og kjæresten din. Det er uforståelig. Vi er glad i deg, og vil fortsette å be for deg og mor til Anne Marit, sitt eneste barn.
Hvil i fred, kjære, kjære Anne Marit.
