lørdag, mars 02, 2024

Utvalgt for en tid som denne

Profetinnen Anna tilbrakte mesteparten av sitt voksne liv i tempelet mens hun ba, fastet og ventet på Israels forløsning. Simeon hadde et personlig løfte fra Gud om at han ikke ville smake døden før han hadde sett «Israels trøst». Der har du disse to personene som lever i noe som er uavklaret, men med Guds løfter.

De var fornøyd med å leve skjult mens de kjempet for å realisere løftet. Det ble gitt dem med en utrolig oppfyllelse ved å holde i deres hender Israels Frelser, Messias og verdens Forløser. For et privilegium!

Det profetiske budskapet og det oppmuntrende ordet for skjulte forkjempere er at nåde blir gitt for deg å gå inn i det stedet for omega-bønn, åpenbarende forbønn og fødsel. Herren har vist meg at dette er ydmyke og angrende individer som ikke krever mye oppmerksomhet eller en stor plattform, men som er fornøyd med å ha Guds oppmerksomhet; hellige som kjenner Gud, og når de ber, rister himmelen.

 - Paul Keith Davis/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

fredag, mars 01, 2024

En drøm


 Natt til 29.februar i år drømte jeg om en bjørn. Jeg så den ikke, bare stedet der den hadde ligget for å sove. Kjente at den var veldig nær, kjente lukten av den.

Så forandres scenen foran meg. Jeg befinner meg langs en vei. Plutselig dukker det opp to underlige skikkelser, som dverger å se til. De begynner å danse rundt meg. Det er en av hvert kjønn. de to skapningene begynner å håne og latterliggjøre meg. Så drar de to skapningene meg med til et hus. Det eneste møbelet i dette huset, var en stor seng. De vil at jeg skal legge meg i den store, komfortable sengen og sove.

Jeg bråvåkner av drømmen og kjenner en uhygge. 

torsdag, februar 29, 2024

I Kristus blir alt holdt sammen

Det er mye ved livet som er gåtefullt, men i Kristus finner vi svaret. Metodisten og evangelisten Stanley Jones (bildet) har sagt det så fint: "I Kristus er alt sammenbindende. Uten Jesus Kristus går alt i stykker."

Dette stemmer godt overens med Guds Ord. I Kolosserbrevet skriver Paulus: "Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen." (1,17) 
 

onsdag, februar 28, 2024

Korsets tegn


 En enkel og konkret måte å ære Kristi kors på, er å gjøre korsets tegn. 

Allerede tidlig i oldkirken begynte de kristne å gjøre et lite korsets tegn i pannen. Etter hvert ble dette erstattet med et større kors som ble tegnet fra panne til bryst og fra høyre til venstre skulder.

Å gjøre korsets tegn er som å stille opp et sterkt skjold foran seg: "Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?" (Rom 8,35). Da Jesus hang på korset, var det ikke han som bar det, men korset som bar han. Så kan vel du også få oppleve at korset bærer. 

Korsets tegn er en konkret sammenfatning av troen. Korset begynner øverst, i pannen. Alt begynner øverst, i himmelen, hos Faderen. Han er prinsippet, selve livets kilde. Siden synker hånden ned mot hjertet. Gud kommer ned fra himmelen, han blir menneske i Jesus Kristus. Og Jesus Kristus bor i våre hjerter. Den vertikale, nedadgående linjen uttrykker inkarnasjonen, det at Gud ble menneske. Så trekker du linjen fra høyre til venstre skulder. Det er Den Hellige Ånd som forbinder og forener alt. Det er i ham at Gud er virksom her på jorden, i dine horisontale forhold og engasjementer. 

I stedet for å gjøre korsets tegn, kan du bli et kors selv. Da må du strekke ut hendene dine. Mennesker er aller vakrest når de strekker ut hendene for å be til Gud eller omfavne et medmenneske.

Korsets tegn minner deg stadig om at du er korsfestet med Kristus og ikke lenger lever ditt eget liv (Gal 2,19-20).

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 93

tirsdag, februar 27, 2024

Et stykke ærlighetsteologi


 Det er så mye med Gud jeg ikke forstår. Derfor har jeg stor sans for den svenske hellighetsforkynneren Emil Gustafson, som svarte følgende da han ble utfordret til å beskrive Gud med en eneste setning. Etter å ha tenkt seg om lenge, som vise mennesker gjør før de svarer, svarte han: 'Han heter Underlig!' Ikke Under, men Underlig. Svaret inneholder et stykke ærlighetsteologi. 

I den fasen av livet som jeg befinner meg i akkurat nå, hvor Parkinson ser ut til også å ramme venstre side av kroppen, utfordres jeg av to skikkelser fra Bibelen. Den ene er Abraham, den andre er Maria, Jesu mor. Det heter om Abraham i Romerbrevet: "Til far for mange folkeslag har jeg satt deg. Han er vår far i Guds øyne - den Gud som han trodde på, han som gjorde døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til. Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli. Uten å bli svak i troen tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utlevd - han var jo snart hundre år - og på at Saras morsliv var utdødd. Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han ga Gud ære." (Rom 4,17-20)

Jeg har ikke Abrahams tro, men jeg deler erfaringen om en skrøpelig kropp, selv om det er noen år til jeg blir 100! Men jeg holder fast ved Guds løfter, og ønsker å gi Gud all ære, ikke bare med mine ord men også med levd liv.

Jeg vil aldri slutte å sette min lit til Herren, men jeg stoler ikke på meg selv. Det jeg gjør er følgende: "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre alle dine stier rette. Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde! Det skal være helsebot for din kropp og gi ny styrke til dine ben." (Ordspr 3,5-8) Jeg er fristet til å sette min lit til mine følelser, mine omstendigheter, min diagnose, men den eneste formen for tro med en garanti, er å sette sin lit til Abrahams Gud.

Den andre som inspirerer meg, er Maria, Jesu mor. Jeg tenker på bryllupet i Kana i Galilea, hvor selskapet var i ferd med å gå tom for vin. Da er det at Maria sier noe jeg ikke klarer å slippe tak i: "Hva han sier til dere, det skal dere gjøre." (Joh 2,5) Det er Herren det kommer an på, ikke meg og min tro.

I en tid som denne holder jeg fast ved et ord fra profeten Nahum, en bibelbok vi sjelden leser fra. Her heter det: "Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham." (Nah 1,7)

Tenk det, Herren kjenner meg!

mandag, februar 26, 2024

Den ondes og de ondes råd


 Vi lever alle med en åndelig virkelighet. Det finnes både et synlig og et usynlig rike, noe vi kan se med øynene, og noe som ikke kan ses, men som er like virkelig som virkeligheten. 

Jeg oppholder meg for tiden i Salme 1 og Salme 2. I Salme 1 beskriver salmisten det han kaller "gudløses råd" (Pollestads oversettelse) eller "ugudelige folks råd" (Bibelen 1988). Dette i motsetning til Herrens fortrolige råd som beskrives i Jeremia 23,18: "Men hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, slik at han så og hørte hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det?" Det er en sammenheng mellom Salme 1 og Salme 2 med hensyn til dette. I Salme 2 vers 2 leser vi om: "Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og hans salvede." Disse jordens konger og fyrster representerer de gudløses råd, og representerer en antikristelig sammensvergelse i endens tid. Dette er fysiske konger og herskere, som lar seg bruke av den onde i den ondes tjeneste, men bakenfor disse kongene og herskerne finnes det makter og myndigheter - et ondskapens råd. For ugudeliges råd kan også oversettes 'ondskapens råd'. Slike ondskapens råd er det ikke vanskelig å få øye på gjennom menneskehetens historie. Heller ikke i dag. 

Salmisten advarer oss mot å holde oss i nærheten av og å lytte til ordene som kommer derfra. Det samme gjør kong Salomo i Ordspråkene 4,14-18: "Slå ikke inn på de ugudeliges sti og følg ikke de ondes vei. Sky den, følg den ikke, vik fra den og gå forbi! For de får ikke sove uten at de har gjort noe ondt, de mister søvnen om de ikke har ført noen til fall. For de eter ugudelighets brød og drikker voldsgjernings vin. De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag." 

Lys har ikke noe med mørke å gjøre! Der er Bibelen krystallklar! 

"De rettferdige tenker bare på det som rett er, de ugudeliges råd er svik." (Ordspr 12,5/1930-oversettelsen)

En slik sammensvergelse i sporene til de ugudeliges råd ser vi tydelig i dramaet rundt Jesu korsfestelse og død. Det heter i Matteus 26,4: "De rådslå om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel". Det er den samme sammensvergelsen som blir beskrevet for oss i Salme 2,2-3: "Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss." 

Om Herren heter det: "Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd." (1.Kor 4,5)

La oss følge rådet i 2.Kor 4,2: "Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpen fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet." Det er mange som er villige til å forfalske Guds Ord i dag for å få ros hos menneskene. Men vi er ikke slike. Vi følger apostelens råd i Efeserbrevet: "Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. For alt som blir åpenbart, er lys." (Ef 5,11-14a) 

søndag, februar 25, 2024

Her er oppropet til faste og bønn fra messianske og arabiske troende i Israel 25-27.februar

Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

ET OPPROP TIL MESSIAS' KROPP I ISRAEL OM TRE DAGER MED OMVENDELSE, FASTE OG BØNN FOR VÅR NASJON, 25.-27. FEBRUAR

Å, at mitt hode var vann og mine øyne en kilde med tårer, så jeg kan gråte dag og natt over de drepte av mitt folks datter.

For mitt folk har gjort to onde ting; de har forlatt Meg, kilden med levende vann, og hogd seg ut brønner, knuste brønner som ikke kan holde vann.

Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og gjør kjød til sin styrke. Salig er den mann som setter sin lit til Herren, og hvis håp er til Herren. (Jeremia 9:1, 2:13, 17:5,7)

Vår nasjon går gjennom, hva som kan være, den mest kritiske timen vi har møtt i vår historie siden vår etablering som en moderne stat i 1948.

Vi blir konfrontert med krig på flere fronter, innenfor og uten Israels nåværende grenser. Vi har kjempet en krig i Gaza i flere måneder og har lidd store tap og tap, enten det er dødsfall og alvorlig såring av mange av våre sivile og soldater eller dødsfall og umenneskelige ydmykelser til mange av gislene våre.

Den uventede invasjonen av Hamas på Shemini Atzeret og invasjonen av vår ubeskyttede sikkerhetsbarriere av tusenvis av terrorister resulterte i det første marerittaktige holocaust på Israels jord. Dette skjedde, ikke ved en tilfeldighet, en dag etter 50-årsjubileet for Yom Kippur-krigen i 1973, som også overrumplet Israel.

Den ubeskyttede sørlige grensen til Israel var en refleksjon av en illevarslende åndelig virkelighet at våre åndelige porter var åpne og ubeskyttede slik at Satan bittert kunne angripe oss på grunn av synd i vårt land.

Vi står overfor en desperat situasjon som utfordrer oss som aldri før i vår moderne historie. Alle menneskelige løsninger er svake i møte med de mange dilemmaene og dilemmaene som møter oss angående interne og eksterne kamper som truer vår eksistens som nasjon.

Det skumle presset og kravene fra USA og andre nasjoner som tynger Israel, hvis de innrømmes, er sikre garantier for fremtidig katastrofe. Hvis vi ikke underordner oss dette presset utenfra, kan vi godt finne oss selv fullstendig isolert fra verdenssamfunnet av nasjoner.

Foran oss, forbli de uløste spørsmålene om krig med Hizbollah i Libanon og en stadig økende mulig fremtidig atomkrig med Iran og hennes fullmektiger i nasjonene som omgir oss.

Hvis det noen gang har vært en tid da vi, det innfødte Messias-legemet i Israel, trengte å ta vår plass som et prestedømme foran Guds trone på vegne av vår nasjon, så er det nå! Det har vært flere oppfordringer til bønn i Israel fra det religiøse etablissementet, men vi som et organ har ennå ikke samlet oss for å ydmyke oss for himmelen på vegne av vår nasjon, og bønnfalle Gud om at hans barmhjertighet, tilgivelse, beskyttelse og guddommelig inngripen skal utvides. to oss.

Det har vært bønn i de enkelte menighetene, men vi har mislyktes som et legeme i å være forent som én stemme før himmelen, i faste og bønn som et prestedømme på vegne av vårt folk. Det var ett felles Zoom-bønnemøte i begynnelsen av krigen og et annet møte med omtrent 100 ledere, jøder og arabere, som ba og omvendte seg for Herren.

Synden i landet har åpnet åndelige porter for at denne nåværende katastrofen kan komme over vårt land og folk. Splittelsen og fiendskapen i nasjonen og dens ledelse, hat uten grunn, utgyting av uskyldig blod gjennom aborter, talsmann for umoral og seksuell perversjon, avgudsdyrkelse og stolthet, og den store synden med å avvise suvereniteten til Abrahams Gud , Isak og Jakob over dette landet og dets folk - har alle arbeidet for å fjerne Guds dekke av velsignelse og en stor grad av hans beskyttelse fra oss.

Nova-festen, der ungdommene våre danset rundt en stor statue av Shiva, minnet om gullkalvens synd og en klar advarsel om konsekvensene. Vi sørger med alle de som har lidd og mistet sine kjære på denne begivenheten.

Vi har virkelig mislyktes som et legeme i å bønnfalle Herren i enhet og unison om hans barmhjertighet for Israel og å stå i gapet foran ham når vi ber ham om å tilgi oss for våre mange synder mot ham og hverandre. Før vi effektivt kan stå i bekjennelse og ydmykelse av våre hjerter for Gud for Israel, må vi først begynne med oss ​​selv. Vi, undertegnede, tror i dyp enighet og overbevisning i hjertet at det er på tide å søke Herren og kalle Messias' legeme i landet til tre dager med faste og bønn med hovedvekt på omvendelse.

Følgende er vår forståelse av hvordan vi skal søke Herren i løpet av disse tre dagene, fra 25. til 27. februar:

      Den første dagen av den 25. skal være en dag for personlig omvendelse for hver enkelt troende, for synder mot Herren og hverandre. Omvendelse må først begynne med hvert enkelt menneskehjerte foran Gud. Den andre dagen av den 26. skal være en dag for omvendelse og bønn for Messias' legeme i landet. Vi har vært kriminelle i prestedømmet vårt, slik det klart ble avslørt i perioden med koronaviruspandemien da vi ikke kunne møtes som et legeme i bønn og omvendelse for Gud for våre synder og vårt folks synder.

Det er hardhet i hjertet i kroppen, uløste og uomvendte problemer mellom brødre som inkluderer utilgivelse, splittelse, mangel på syndsbekjennelse og fattigdom av nåde og kjærlighet. Dette viser til uavklarte saker innad i de ulike menighetene, uavklarte saker mellom ulike menigheter, og uavklarte saker mellom ledelsen i ulike menigheter. Dommen begynner i Guds hus, og derfor må vi ydmyke oss for disse sakene og andre alvorlige saker i kroppen.

Den tredje dagen av den 27. skal være en dag hvor vi står foran Gud sammen for de mange synder i vår nasjon som nevnt ovenfor, i henhold til kallet til Joel 2:12-19. Vi ber Gud om å vise barmhjertighet og tilgi vårt folk våre synder, at vi vender oss til kjødets arm i stedet for til ham, Israels levende Gud. Vi vil bringe nasjonens synder frem for ham og minne ham om hans paktsløfter til Israel og be om at hans navn må bli æret og hans herlighet åpenbart blant oss.

Det er vår forståelse at ledelsen i hver menighet som samtykker i å forplikte seg til dette kallet, bør lede sitt folk i løpet av disse tre dagene slik Herren vil lede dem. I stedet for å innkalle til felles møter på Zoom, ville det være bedre for ledelsen i hver kongregasjon å samle sine folk og hjelpe menighetene deres til å forholde seg til disse spesifikke spørsmålene sammen. Menighetsledere bør orientere sin forkynnelse av Ordet før disse dager, for å forberede hjertene til sine menigheter for denne tiden med omvendelse, faste og bønn.

Herren har lenge ventet på at vi skal komme foran ham sammen, og han er trofast til å gjøre en dyp gjerning i våre hjerter når vi ydmyker oss for ham. Hvis vi kommer til ham i en holdning av sørgende og oppriktig tro, vil han helt sikkert høre våre bønner for Israel og svare på vårt rop om nåde på vegne av vårt folk. Vårt eneste sanne håp, legitimitet og skjebne som nasjon er i Herren Yeshua og Hans Ord. Vår eneste tillit er at når vi ærer, opphøyer og troner vår Konge gjennom våre liv som hans Kehilah i hans land, i tro og i ydmykhet i hjertet, vil Herren forbarme seg over sitt folk, vil svare oss og være nidkjær for Hans land (Joel 2:18).

I det sanne bånd av hans fellesskap, kjærlighet og tro, dine brødre

  Avi og Chaya Mizrachi - Tel Aviv

Reuven og Benjamin Berger - Jerusalem

Tony Sperandeo - Kfar Sava

Evan Thomas - Netanya

Rick og Patti Ridings - Jerusalem

Eitan Shishkoff - Haifa

Claude Ezagouri - Tiberias

Shmuel Birnbaum – Bat Yam

Dani Sayag - Haifa

Karen Davis - Haifa

Beni Mugas - Haifa

Najib Attieh - Haifa

Nizar Touma - Nasaret

Saleem Shalash - Nasaret

Ariel Blumenthal - Jerusalem

Michael og Dina Beener - Sderot

Victor BahBah - Ramley

Eehab Ashkar – Shefa-'Amr

Daniel Matiash - Haifa

Gil Afriat - Tel Aviv

Alexsey Raikhstad - Tel Aviv

Michael Yaron - Rishon Letzion

Howard Bass - Beer Sheva

Chad Holland - Jerusalem

Guy Cohen - Akko

Jonathan Moore - Jerusalem

Marcel Rebiai – Jerusalem

Simcha Davidov - Ashdod

David Injiashvili - Rishon Letzion

Daniel Rozen - Tel Aviv

Argaw Andargachew - Tel Aviv

Lev Guller - Neytanya

Gennadiy Shykhotvsov – Haifa

Eli Dorfman - Jerusalem

 

La oss fortsette å be for Ukraina


 Natt til 18. februar var det to år siden Herren vekket meg og ba meg om å be for den ukrainske byen Mariupol. Her er hva jeg skrev og offentliggjorde på bloggen min 18,februar 2022 med tittelen: "Ble vekket natt og hørte ordene: Be for Mariupol!" "Mens jeg ba for Ukraina i natt kom det så sterkt for meg at vi i dag spesielt må be for byen Mariupol. Flere ganger i natt ble jeg vekket med ordene: "Be for Mariupol!" Jeg har bedt om Guds beskyttelse, om at Herren må sende engler til byen og at den ondes planer må avsløres."

Seks dager senere rullet russiske militærkjøretøyer over grensen til Ukraina. Samtidig lyste missiler opp himmelen over de fleste av Ukrainas store byer, inkludert hovedstaden Kyiv. Den russiske fullskalainvasjonen var i gang. Det tok ikke lang tid før russiske tanks nærmet seg Ukraina hovedstad, men de ble stanset og drevet tilbake. Nå står kampene langs en om lag 1000 kilometer lang frontlinje øst i Ukraina. Etter blodige slag tok Russland over Mariupol og kontrollerer nå hele kystlinjen langs Azovhavet til Krym. Tusenvis av menneskeliv har gått tapt på både russisk og ukrainsk side. Viktig infrastruktur er ødelagt, og store flyktningestrømmer har vandret gjennom Europa. Bare i lille Norge finnes det nå over 70.000 ukrainske flyktninger. 

Krigen i Ukraina pågår ikke i et europeisk utkantland eller i en russisk bakgård. Det er i selve sentrum av Europa at krigen pågår. Derfor er krigen eksistensiell for Europa og Europas framtid. I januar i år uttalte Russlands president at han aldri vil gi avkall på 'erobrede ukrainske territorier'. Ekspresident og nåværende nestleder i Russlands sikkerhetsråd Dimitrij Medvedev skrev nylig på sosiale medier: "Tilstedeværelsen av en uavhengig ukrainsk stat i de historiske russiske territorier vil nå være konstant årsak til fiendskap..." 

Det ser ut til at Russland fortsatt har råd til denne krigen, både hva tap av menneskeliv angår og rent økonomisk. Nesten 30 % av statsbudsjettet, om ikke mer går med til militæret. Ukraina må vinne denne krigen. Det handler ikke bare om Ukraina, men om Europas skjebne. Det er grunn til å minne om ordene til Winston Churchill, som han uttalte 18.juni 1940: "Hva er vårt mål, spør du? Jeg kan svare med et ord: seier. Seier for enhver pris, seier til tross for all redsel, seier, uansett hvor lang og vanskelig veien kan være. For uten seier blir det ikke noe liv."

La oss fortsatt omslutte Ukraina i våre forbønner. Jeg er full av beundring for landets kristne befolkning som fortsetter å samles til gudstjenester og driver hjelpearbeid midt under krigens redsler. Jeg takker også Gud for den bistand de får fra europeiske kristne og deres misjonsorganisasjoner, flere av dem norske. La oss ta godt imot og ta vare på sårbare ukrainske flyktninger som har kommet til landet vårt.

Slava Ukraini



Mumlende bønn

Jeg går rundt og mumler - og det er helt bibelsk! I Salme 1 leser vi i Kjell Arild Pollestads oversettelse: "Salig den mann som ikke går i gudløses råd, ikke står på synderes vei, ikke sitter i spotteres lag, men har sin lyst i Herrens lov og mumler hans lov dag og natt. Han er lik et tre, plantet ved rennende vann, som gir sin frukt i sin tid og løvet visner ikke - han lykkes i alt han gjør." (v.1-3)

I andre oversettelser brukes ordet 'grunner' på Herrens lov. Ordet kommer av det hebraiske ordet 'hagah', som kan oversettes 'grunne','reflektere', 'stønne', 'mumle', 'gruble', 'lage en stille lyd som i et sukk', 'meditere over noe, mens man gjentar ordene'.

Ifølge studieutgaven til Bibelen Guds Ord innebærer det i jødisk tenkning 'å meditere eller grunne på Skriften at man gjentar ordene stille på en rolig, monoton måte, mens man fullstendig stenger ute alle ytre distraksjoner. Fra denne tradisjonen kommer en spesiell jødisk form for bønn, kalt daven eller davening. Den innebærer at man fremsier tekster, ber bønner med sterk innlevelse mens man nikker eller vugger fram og tilbake. Sannsynligvis går denne formen for meditasjonsbønn helt tilbake til Davids tid.' ( Bibelen Guds Ord Studieutgave, 1.opplag 2007, side 655 ) 

Så mumling har fått en ny betydning for meg.