lørdag, november 26, 2022

Mysteriene som ble åpenbart, del 9: De syv stjerner og de syv gullysestaker - del 1


I en artikkelserie på så langt åtte artikler - den siste publisert 8.november - har jeg skrevet om noe som apostelen Paulus omtaler som 'mysterier' eller 'hemmeligheter'. Det er flere enn de jeg allerede har nevnt, og uten å ta mål av meg å beskrive dem alle, vil jeg gjerne ta med noen til. Personlig har jeg hatt stor glede av å studere disse tingene over en åpen Bibel, og håper at flere har hatt glede og nytte av dem.

Apostelen Johannes nevner en hel rekke med mysterier i Åpenbaringen, blant annet om syv stjerner og syv gullysestaker: "Skriv ned det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd, og de sju gullysestaaker." (Åp 1,19-20 a) Så forklarer Johannes for oss hva og hvem disse syv stjernene og gullestakene er og hva de representerer: 2De sju sterner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestakene er sju menigheter." (v.20b)

Åpenbaringsboken innledes med det syn Johannes har av Jesus. Johannes der Den oppstandne Kristus gå mellom syv lysestaker av gull (Åp 1,12-13) og i Hans høyre hånd har Han syv stjerner. Det han ser, blir Johannes bedt om å skrive ned "i en bok" (v.11), som han så skal "sende til de sju menigheter, til Efesos og til Smyrna og til Pergamum of til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea."

Men hvorfor akkurrat til disse syv? Hvorfor gullysestaker, og hva med stjernene i Kristi høyre hånd, og hvem er englene for de syv menighetene? Ingen ting i Guds ord er skrevet tilfeldig. Alt har sin betydning. Jeg skal forsøke å dele med deg det lys jeg har over disse tingene. Jeg skriver det på denne måten, fordi jeg er feilbarlig og bare et menneske. 

Blant bibeltolkerne hersker det en viss uenighet om hven de syv englene er som Jesus adresserer de syv brevene til? Noen vil ha det til at de syv er forstaderne for hver av de syv menighetene, men at de symbolsk omtales som engler, for ikke å røpe deres navn. Mottakerne av disse syv brevene lever tross alt i en tid med forfølgelse. Så det kan godt være slik. Men behøver vi gjøre det vanskeligere enn at de er det Johannes beskriver dem som: engler? Englene spiller jo en avgjørende rolle i Guds frelsesplan, og i særdeleshet i den tiden Johannes beskriver i Åpenbaringen. Tiden før Jesu gjenkomst.

De syv gullysestakene  representerer de syv konkrete menighetene i Lille-Asia. Det fremgår klart av det apostelen og den profetiske seeren Johannes skriver: "de sju lysestaker er sju menigheter", jfr v.20. 

De syv gullysestakene representerer altså syv lokale menigheter spredt ut over Lille-Asia, som hadde som oppgave å skinne i en mørk verden. Jeg minner om Jesu ord i Matt 5,14-15: "Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under er kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset." 

Det går tydelig frem av teksten i Åp 1 at det er snakk om enkeltsående lysestaker. I motsetning til en Menorah, som har syv grener som er forbundet med hverandre, er det her tale om enkelstående lysestaker, som hver av dem representerer hver sin forsamling. Lyset er dem representerer det åndsfylte livet som finnes i hver av disse menighetene. 

Gullet representerer det som er det mest kostbare av alt, det helligste, det som er synonymt med det himmelske. Guds hensikt med menigheten er at de som er blitt frelst av nåde og gjort rettferdige gjennom det rensende blodet skal reflektere Guds herlighet slik at de som finnes rundt dem, kan se at selv om vi her snakker om helt ordinære menn og kvinner, likevel er annerledes fra alt annet. Apostelen Peter skriver om dette: ".. men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere!" (1.Pet 3,15)

Gull representerer også det som er lutret og renset.

Men hvor syv? Mmer om det i neste artikkel.

fortsettes

fredag, november 25, 2022

Keltisk advent, del 8: Hellig stillhet


Til å begynne med kan stillhet bare skremme oss. I stillhet begynner vi å høre mørkets stemmer: vår sjalusi og sinne, vår harme og hevnlyst, vår lyst og grådighet, og vår smerte over tap, overgrep og avvisninger. Disse stemmene er ofte støyende og støyende. De kan til og med overdøve oss. Vår mest spontane reaksjon er å stikke av fra dem og gå tilbake til underholdningen vår

Men hvis vi har disiplinen til å bli stående og ikke la disse mørke stemmene skremme oss, vil de gradvis miste kreftene og trekke seg tilbake i bakgrunnen, og skape rom for lysets mykere, mildere stemmer.

Disse stemmene snakker om fred, vennlighet, mildhet, godhet, glede, håp, tilgivelse og mest av alt kjærlighet. De kan i begynnelsen virke små og ubetydelige, og vi kan ha vanskelig for å stole på dem. De er imidlertid veldig utholdende og de vil bli sterkere hvis vi fortsetter å lytte. De kommer fra et veldig dypt sted og fra veldig langt. De har snakket til oss siden før vi ble født, og de åpenbarer for oss at det ikke er noe mørke i Han som sendte oss til verden, bare lys. De er en del av Guds stemme som kaller oss fra all evighet: "Mitt elskede barn, min favoritt, min glede."

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

torsdag, november 24, 2022

26.november er en av de mørkeste dagene i norsk historie


Lørdag 26.november er en av de mørkeste dagene i norsk historie. For 80 år siden forlot skipet Donau Oslo med 529 norske jøder ombord med bestemmelsessted Auschwitz-Birkenau i Polen, nazistenes største konsentrasjonsleir. Bare ni kom tilbake i live. Tilsammen ble 773 jøder fraktet fra Norge med de tre skipene Donau, Monte Rosa og Gotenland. Bare 38 av jødene overlevde. Skipet Monte Rosa dro samme dag som  Donau ut Oslofjorden med 26 norske jøder ombord. Donau er blitt stående som et symbol på forsøket på å utrydde jødene i Norge. 

I dag stanser vi opp i djup sorg over alle disse livene som gikk tapt, over den grusomme behandlingen de fikk både i konstrasjonsleiren, over urettferdigheten de ble utsatt for de som oberlevde da de kom tilbake til Norge. 

Vi lyser fred over deres gode minne.

En drøm om sinnets fornyelse


I natt ble jeg vekket av en brummende lyd i det venstre øret, som av mange stemmer. Jeg har tinnitus, men dette var en annerledes lyd. Det kom utenfra, men det var ingen utenfor huset. Så falt jeg i djup søvn og i drømmen befant jeg meg i et rom med flere mennesker til stede. Med ett kjente jeg at jeg hadde noe på hodet, og jeg grep om det og når jeg fikk dette ukjente i mine armer var det er spedbarn. Da hører jeg disse ordene: "Og skikk dere ikke lik med denne verden, MEN BLI FORVANDLET VED AT DERES SINN FORNYES..." (Rom 12,2) 

Da jeg våknet var den brummende lyden borte. 

Kampen står om hva vi fyller vårt sinn med, kanskje mer i vår tid enn noen annen tid, for vår tid er fylt av så mange lyder, så mange inntrykk. Fornyelsen av vårt sinn finner sted ved at vi tar til oss av Guds ord, og lar Guds ords sannhet fylle vårt sinn. Det er det Bibelen kaller 'vannbadet i Ordet...' 

Keltisk advent, del 7: Immanuel


Det er noe svimlende over tanken at Den Allmektige Gud, Skaperen av det veldige universet, ble kjød, ble menneske, et lite, sårbart barn. Stans litt opp for den tanken! La den forundre deg! Du må gjerne bruke denne adventstiden til å besjeftige deg med dette, for vi blir aldri ferdige med å la oss forundre over inkarnasjonens under. La inkarnasjonen fylle bønnene dine, lovprisningen og takksigelsen din. 

En sårbar Gud, et barn helt avhengig av andres omsorg, er hva vi tror på! Barnet er 'Immanuel - det betyr: Med oss er Gud." (Matt 1,23) Hhva innebærer dette praktisk for mine hverdager?

onsdag, november 23, 2022

Oppdatering etter bombeangrepet i Jerusalem onsdag morgen


OPPDATERING: Det skal være en 16 år gammel ortodoks jødisk gutt som er drept i Jerusalem i morgentimene onsdag, ikke en jente, som tidligere oppgitt. 20 er skadet, et par av dem kritisk. Ifølge Amir Tzarfati skal palestinere i de palestinske området straks ugjerningen ble kjent ha delt ut sukkertøy til tilfeldig forbipasserende for å feire ugjerningen. Offeret er identifisert som Aryeh hechopek. Han var en yeshivastudent (bibelskole) som bodde i området Har Not i Jerusalem, og studerte ved Moshav Beit Meir. Bombene ble detonert ved to bussholdeplasser. Den ene av dem ved Ramat Junction. Bombeangrepet ser ut til å være godt koordinert, og man frykter nå for at flere slike bomber kan bli plassert ut. De er utløst på avstand ved hjelp av mobiltelefon.

Av Bjørn Olav Hansen (c)

Men dette er ikke den eneste terroraksjonen i Israel dette døgnet. En 17 år gammel israelsk statsborger, en druser, var innblandet i en trafikulykke i nærheten av den palestinske byen Jenin i det nordlige Samaria. Mens han lå på sykehuset kritisk skadet, gikk en gruppe med palestinske terrorister inn på sykehuset, koblet han fra pustemaskinen og kidnappet ham. 17 åringen døde kort tid etterpå. 

Ifølge Amir Tsarfati planlegger nå israelske myndigheter å mobilisere et stort antall elitestyrker og antiterrorgrupper i det som er beskrevet som den største bakkeoperasjonen i Judea og Samaria de siste 20 årene. 

SISTE: Tenåringsjente drept og 19 såret i eksplosjon i Jerusalem


 To bomber eksploderte i morgentimene i dag ved bussholdeplasser i Jerusalem. Det ligger skadede mennesker overalt. Eksplosivene skal ha vært gjemt i to bager som noen har plassert på busstoppene. De skal, ifølge Amir Tsarfati, vært utløst ved hjelp av mobiltelefoner. Bombene er plassert slik at de skulle ramme flest sivilister. Foreløpig har ingen tatt på seg ansvaret for ugjerningen.

Jeg kommer tilbake med mer.
La oss be for Jerusalem nå!

Mine bønner er blitt besvart


Jeg ba om styrke, og Gud ga meg vanskeligheter slik at jeg ble sterk

Jeg ba om visdom, og Gud ga meg problemer å løse.

Jeg ba om mot, og Gud ga meg farer å overvinne.

Jeg ba om kjærlighet, og Gud sendte plagede mennesker i min vei, så jeg skulle hjelpe dem.

Mine bønner er blitt besvart.

- Forfatter ukjent/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

tirsdag, november 22, 2022

Be for kurderne i Iran - harde kamper i Mohabad


Lyden av artilleri og en uavbrutt skyting høres i den kurdiske byen Mohabad (bildet) i Iran. Det er den iranske revolusjonsgarden som forsøker å slå ned folkeopprøret mot det grusomme presteregimet. De har kuttet elektrisitetstilførselen til byen, og byen er uten internet- og telefonforbindelse. Fortvilte eksilkurdere forsøker å komme i kontakt med sine kjære familiemedlemmer og venner, for å høre hvordan de har det eller om de lever, uten å lykkes. 

Det kommer også svært urovekkende meldinger om en massakre som har funnet sted blant den kurdiske befolkningen i Kermanshan provinsen i Iran. Også her er det den iranske revolusjonsgarden som skal stå bak. 

Den siste oversikten publisert av Amir Tsarfati, viser at hele 155 byer i Iran er berørt av den folkelige oppstanden mot presteregimet. 1059 demonstrasjoner har funnet sted, og 419 skal være drept. 

Det meldes også om nye konfrontasjoner mellom Iran og det internasjonale energibyrået IAEA vedrørende atomkraftverksprogrammet. IAEA krever nå svar fra iranske myndigheter om funn av radioaktivt materiale flere steder relatert til atomkraftsverksprogrammet. Som en respons på dette har iranske myndigheter svart at de vil starte utvinningen av uranium til et nivå tilsvarende 60 prosent ved anlegget i Fordow. Det har de allerede gjort ved anlegget i Natanz. Israelske myndigheter har sagt at de tror iranerne nå har utinnet uranium til et nivå av 90 prosent.

La oss huske kurderne i vår daglige forbønn, både de som bor i Iran og de mange som er i eksil i utlandet. 

En siste ting: mens jeg skrev denne artikkelen fikk jeg problemer med internetttilkoblingen. Det skjedde når jeg skrev navnet 'Mohabad'. Da fikk jeg melding fra min internettleverandør 'om uvanlig aktivvitet' og jeg måtte identifisere meg  for å forsikre at det var jeg som skrev! Det har ikke skjedd med noe annet av det jeg har skrevet noen gang!

Innestengte gaver


Den profetiske gaven kan forstyrre mennesker. Det burde aldri være målet, men det er gavens virkelighet. De som taler i Guds navn og tilbyr profetisk innsikt og veiledning er ikke kalt til å være papegøyer. Papegøyer blir lært opp til å etterligne ord. De er morsomme å høre på et øyeblikk, men etter en stund blir det et irritasjonsmoment å fylle ut deres begrensede ordforråd.

Den profetiske gaven mister sin skarphet når den etterligner som en papegøye det folk ønsker å høre. Den skarpe kanten av en profetisk gave kan bli kjedelig på grunn av frykt eller når den forblir stille når Herren har bedt noen om å si et ord som kan vises ute av rekkefølgenår det gjelder kronologisk tid, eller når det ikke er noe støttende bevis gitt fra Herren for å bekrefte dens innhold.

De som taler profetiske ord blir ofte betraktet som forstyrrere av den beskyttede status quo når de vekker mennesker til aspekter ved livet de kanskje ikke hadde sett eller til og med vurdert uten profetisk innsikt. Den store utfordringen med å eie denne gaven er å holde våre hjerter ømme og formbare i Guds hender når kritikk eller avvisning finner sted. Uten disse to elementene som virker i livene våre, vil vi bli en profetisk stemme i bur som bare gjentar det som er trygt og tilbyr et ord uten risiko for fornærmelse.

- Garris Elkins/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Keltisk advent, del 6: Oppmuntringens tjeneste

Den keltiske spiritualiteten har gitt oss flere sterke kvinnelige personligheter. Abeddisse Hilda av Whitby var en av dem. Som grunnlegger av klosteret i Whitby, stod hun også som vertskap for den velkjente synoden samme sted. Den fant sted i 664. Hilda eller Hild hadde oppmuntringens gave! 

Synoden i Whitby satte dessverre et skille mellom de keltiske kristne. De hadde nemlig fulgt arven etter apostelen Johannes, og feiret derfor påske etter den jødiske tradisjonen. Kong Oswiu av Nortumberland ville derimot at kirkene i hans kongedømme skulle følge den romersk-katolske kalenderen, og slik ble det. Vedtaket som ble fattet på synoden, fikk følger. Munkene på Lindisfarne ville ikke følge vedtaket, dro seg tilbake til Iona, og senere til Irland.

Hilda, som var av fornem slekt, satte opp en regel for klosteret i Whitby som bestod av en balansert blanding av bønn, askese, og deling av materielle goder. Klosterkommuniteten bestod av både menn og kvinner. 

Hilda, som var født omlag år 614, ble døpt i tidlig alder av Paulinius. Hun var 36 år før hun bestemte seg for å leve et hellig liv som nonne. Hun legger ut på en pilegrimsreise til Frankrike, men blir kalt hjem av selveste Aidan av Lindisfarne. Klosteret i Whitby skulle bli et riktig senter for opplæring, ikke minst av ledere innen kirken. Hele fem biskoper skulle få den første grunnleggende opplæring her. Ikke minst takket være  Hildas gave til å oppmuntre.

I dag takker vi Gud for alle de menn og kvinner og barn som har oppmunret oss! Du må gjerne nevne dem ved navn, og takke for hver enkelt av dem.  Hvordan kan vi i dag bli et menneske som oppmuntrer andre? Er det noen du kan ringe i dag, skrive til eller besøke? Kanskje sende en blomst til? Kanskje noen trenger akkurrat en oppmuntring fra deg denne dagen?

mandag, november 21, 2022

Keltisk advent, del 5: Våre østlige røtter - Anna av Novgorod

De norske kristenrøttene går ikke bare vestover, men også østover. I dag vil jeg minnes Anna av Novgorod. Det har en bestemt årsak. Lørdag ble et helt nytt sidekapell til Kristi himmelfartskapellet på Eina, 'Annas bønnrom' høytidelig vigslet. 'Annas bønnerom' er vigslet til minne om Anne Fanuels datter, som vi leser om i Evangeliet etter Lukas kapittel 2, den drøyt 80 åringe profetinnen som alltid var i Tempelet og bad - og Anna av Novgorod (1000-1050)

Anna av Novgorod er en av Russlands mest elskede helgener, og siden hun leve før det store skismaet i 1054 er hun en økumenisk skikkelse som æres på sin dødsdag både i Øst- og Vestkirken.

Egentlig var hun svensk. Hun het Ingegerd og var datter av Olof Skötkonung, som var Sverges første kristne konge. Ingegerd vokste opp på Sigtuna kongsgård i traktene rundt Skara, og blir beskrevet som en vakker, modig og handlekraftig kvinne. Den norske kongen, Olav Haraldsson, fridde til Ingegerd, og de to ble også forlovet. Men Ingegerd ble i stedet giftet bort i all hast til den 25 år eldre storfyrsten Jaroslav av Gardariket. Giftemålet skulle visstnok være fordelaktig for Sverige. Bryllupet fant sted i 1019 Hans far, Vladimir, hadde latt hele Kievriket blitt kristnet gjennom misjonsvirksomhet fra Konstantinopel i år 998.

Ingegerd fikk det kristne navnet Irina. Og under Irina og Jaroslav ble det som er blitt kalt den russiske gullalderen innledet. Nå blomstret både handelen, håndverket og jordbruket og Irina ble en viktig fredsmegler. Hun forsøkte aktivt å megle fred mellom Nord-Europas fyrster og lykkes da også å stifte fred mellom Jaroslav og brødrene hans som hadde ligget i krig.

Fredsarbeidet var en viktig faktor for at Irina mer og mer forsterket sin Gudslengsel. Hun ble mer og mer engasjert i kirkens liv. Flere og flere klostre ble grunnlagt, kirker ble bygget, blant annet den blendende vakre Sofiakatedralen i Kyiv, mye takket være Irina. Det var hun som tok initiativet til å bygge denne katedralen. Selve byggingen ble overvåket av Jaroslav.

Mot slutten av sitt liv valgte hun å gå i kloster og tok navnet Anna. Vi kjenner henne som Anna av Novgorod. Hun døde 10. januar 1050, bare 50 år gammel. Hun ble begravd sammen med sin mann Jaroslav i Sofiakatedralen i Kyiv. Jaroslav og Irina fikk seks sønner og fire døtre. Døtrene ble dronninger i Frankrike, Ungarn og Norge.

Fra vigslingen av Annas bønnerom:
 

Dette har jeg ikke tenkt på når det gjelder endetiden!

Apostelen Peter skriver om noe som sjeldent tas frem når  det gjelder eskatologien, det vil si: læren om endetiden. Det gjelder 'gjestfrihet'! I sitt første brev skriver han: "Men alle tings ende har kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be..." Så langt er alt klart og selvfølfelig, men så kommer det: "Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr..." (1.Pet 4,7 og v.9)

Gjestfrihet står i sammenheng med at alle ting ende er kommet nær! Wow! 

Vanskelige tider, dyrtid, mangel på mat og penger, vil sette gjestfriheten hos oss på mang en hard prøve. Manges hjerter vil bli harde og avvisende til flyktninger, bostedsløse, også kristne på flukt. Vi vil begynne å knurre, som Peter skriver. 

Dette kan bli en realitet fortere enn vi aner. 

Det er ikke uten grunn av Jesus talte om gjestfriheten når han talte om dommen over nasjonene i Matt 25,31-46, hvor det blant annet heter: "For jeg var sulten og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere så til  meg."

Det kommer altså ikke ann på hvor begeistret du roper halleluja, hvor flittig du er til å gå på møter, men hva du gjør for de sultne, tørste, de som er de fremmede i blant oss, de som mangler klær, de syke, de som sitter i fengsel.

Når så du til en som er syk? Tok du imot hjelp fra en person når du trengte ham eller henne, og ingen brydde seg om deg, og så glemte du denne personen, når han eller henne ble syk og trengte en oppmuntring fra deg? Er du for opptatt med ditt nå når du selv ikke trenger hjelp, støtte eller oppmuntring, at du ikke ringer lenger?

Et av kjennetegnene på endens tid, er at kjærligheten skal bli kald hos de fleste.

Glem ikke å være gjestfri og raus mot alle.

søndag, november 20, 2022

Guds høyder - mine daler - min bønn denne tiden


 "Mennesker glemmer meg, Herre du gjemmer meg, fast ved Ditt hjerte og nevner mitt navn."

"Herren Herren er min kraft. Han gir meg føtter som en hind og lar meg skride frem over mine høyder." (Hab 3,19)

Guds timing


 Den siste måneden trodde jeg at jeg utviklet noe som ligner på OCD – en tvangslidelse. Flere ganger i løpet av natten, mens jeg ble omfavnet av varmen fra vår komfortable seng, følte jeg meg tvunget til å våkne opp og rulle over for å sjekke tiden som vises på den glødende digitale klokken som hviler på nattbordet. Jeg følte et behov for å vite nøyaktig tidspunkt, ikke en gjetning.

I går kveld skjedde det igjen. Til slutt talte Herren til meg om årsaken til det jeg feilaktig hadde tolket som forstyrrende oppførsel. Han prøvde å få oppmerksomheten min til å si et ord til meg. Mens jeg lå i sengen med ansiktet bort fra klokken, kunne jeg gjette et omtrentlig klokkeslett, ikke det nøyaktige klokkeslettet. For å vite den nøyaktige tiden som kreves må jeg jeg forstyrre søvnen og rulle over fra en behagelig, varm stilling for å faktisk se på klokken.

Vi befinner oss i et kritisk tidspunkt. Herren ønsker å åpenbare personlig timing for hver enkelt av oss, slik at når han gjør noe nytt og uventet i vår verden, vil vår personlige timing være på linje med hans timing. Dette er ikke tiden for å gjette eller postulere. Vi må vite det nøyaktige tidspunktet for at våre personlige liv skal være på linje med det større arbeidet Herren vil utføre på global skala. Denne personlige timingen vil bringe oss på linje med timingen bare Faderen vet.

Disiplene spurte Jesus: «Herre, er det på den du vil gjenreise riket for Israel?» (Apg 1:6). Ordene «vårt rike» er talende fordi Guds timing ikke handler om vårt rike. Det handler om hans rike og vår underkastede holdning til ham. Jesus svarte på disippelens spørsmål: «Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt» (Apg 1:7). Selv når timingen vår er på linje med Guds timing, vil vi ikke alltid vite årsaken eller hensikten med vår personlige timing før den er helt på linje med det Herren har planlagt å oppnå.

For å oppdage vår personlige timing kreves åpenbaring, ikke spekulasjoner. Herrens timingen for vårt liv kan bære i seg en forstyrrende åpenbaring til vår status quo. Det er ikke ment å oppfordre til frykt, men å skape et fokus og klarhet som vil fjerne tåken av antagelser en tilstand av uforstyrret åndelig dvale kan skape.

Å oppdage tidspunktet for Guds liv for vårt liv krever en villighet fra vår side til å rulle over fra våre faste og komfortable antakelser for å skjelne tidspunktet for Herren. Å oppdage at timingen vil posisjonere oss til å se og forstå Guds planer når hendelser finner sted i vår verden som vi ikke så komme. Å kjenne vår personlige timing vil hjelpe oss å tolke timingen hans og ikke leve i frykt. Den forståelsen vil sette alle ting i riktig perspektiv og innretting.

-  Garris Elkins/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)