fredag, april 12, 2024

Ånden ber i deg


 Særlig i bønnen er Ånden den store Trøsteren. Kanskje skulle du ønske du kunne be dypt og fint og lenge. Du skulle ønske du kunne be uten å bli tankespredt, du skulle ønske du kunne være oppmerksom og konsentrert hele den tiden du har avsatt til bønn. Og du skulle ønske du var brennende i kjærlighet.

Men nei. Din bønn blir ofte en eneste, lang distraksjon. I stedet for å være brennende, kjenner du deg lunken og uinteressert. Dette er smertefulle erfaringer.

Har du glemt at du har en Trøster som selv vil be i deg? Den Hellige Ånds trøst består ikke bare i noen trøstende ord eller en oppmuntrende klapp på skulderen. Han trøster deg ved at han blir bønnen din. 

Du drømmer kanskje om å leve i stadig bønn. Men inne i deg har du allerede uten opphold bærer din bønn fram for Gud. Når du merker hvor mangelfull din egen bønn er, skal du ikke bruke dine egne krefter for å bli bedre. Av egen kraft kan du aldri nå fram til Gud. I stedet bør du endelig begynne å stole på din Trøster og la ham be uforstyrret. 

Du kan få lytte til den fullkomne bønnen som stadig pågår inne i deg, og stille si ja til den. Du kan få takke og juble over at Faderen nå får den lovprisning han fortjener, gjennom Den Hellige Ånd som virker i deg.

Jo mer erfaring du får med bønn, jo mer overbevist kommer du til å bli om din egen manglende evne til å be. Da blir bønnen din mer og mer en tillit til Åndens bønn i deg.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 153

torsdag, april 11, 2024

Ånden viser deg din svakhet


 Hvis du prøver å ta evangeliet på alvor, kommer du før eller siden til å stå ansikt til ansikt med din egen fattigdom. Du kommer til å oppdage at det finnes mye mer mørke og ondskap i deg enn du kunne ane. Du blir klar over at du ikke kan leve opp til evangeliets høye idealer, og at du av egen kraft ikke kommer noen vei.

I denne fortvilte situasjonen er det Ånden som hjelper og trøster deg. Ja, det er faktisk dette han har villet lede deg til, nettopp for å kunne gi deg sin hjelp.

Ånden gjør deg ikke først og fremst sterkere. Han lærer deg i stedet å akseptere og til og med elske din egen fattigdom. Det ligger en ubeskrivelig glede i å oppdage at dine egne ressurser ikke strekker til.

Hvis du vil vite om du har begynt å forstå noe av evangeliets budskap, kan du bare se på hvordan du reagerer når du oppdager din egen elendighet. Finner du dyp fred og glede når du innser at du trenger hjelp fra en annen, eller blir du motløs og nedslått?

Den Hellige Ånd lærer deg å forstå at nettopp hjelpeløsheten er din store rikdom. Gud kan ikke motstå et menneske som vet om sin nød og strekker armene opp mot ham.

"Ta bort fristelsene," sa en gammel ørkenfader, "og ingen kommer til å bli frelst". I fristelser og vanskeligheter erfarer du din egen svakhet. Ofte tar det lang tid å erkjenne og akseptere den. Men Ånden lærer deg at nettopp svakheten åpner en dør inn til Gud. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 160

onsdag, april 10, 2024

Store perspektiver


 Gud ser alltid helheten. Vi ser bare små biter av virkeligheten og låser dem inne i statiske begreper. Men Gud ser dynamisk, han ser hva alle ting fører til.

Når vi møter døden, ser vi ofte bare døden og ikke noe mer. Vi oppslukes og overveldes av den smerten som følger med. Gud ser fra begynnelsen av hvordan det nye livet fødes gjennom døden.

Vi sier altfor lett at lidelse og død er noe ondt. Det er rett hvis vi betrakter det som enkeltfenomener uten sammenheng med helheten. Men det er nettopp her feilen ligger. Lidelse og død er ikke i seg selv hele virkeligheten. Det er elementer innvevd i den store virkeligheten som menneskelivet er.

Bibelen gir oss et helhetssyn på virkeligheten. Bibelen ser alle småtingene som skjer mot en uendelig horisont, mot evighetens bakgrunn. Der korrigeres og utvides vårt smålige og begrensede blikk.

Dette blir ofte tydelig i salmenes vakre parallellismer. Den første halve strofen kan uttrykke den rent menneskelige horisonten. I den andre blir perspektivet opplyst og forvandlet i Guds lys.

"Jeg er hjelpeløs og fattig...Du er min hjelper og redningsmann." (Sal 70,6) "Om jeg vandrer i trengsel, holder du meg i live." (Sal 138,7)

Når du leser Bibelen, bør det blant annet være for å lære deg å se hvordan alt til slutt hviler i Guds hånd. Han leder historiens gang med usvikelig sikkerhet og presisjon. Han bruker alt for å virkeliggjøre sin plan.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Vebum 1994, side 127

tirsdag, april 09, 2024

Det eneste virkelig verdifulle


 Jesus sier at himmelriket er som en skatt som ligger gjemt i en åker (Matt 13,44). At skatten er gjemt, betyr at den er skjult for menneskenes blikk. Du finner den ikke når du spaserer på gaten, den ligger ikke i utstillingsvinduene. Men du kan finne den hvis du leter på riktig sted. Skatten er blitt gjemt nettopp fordi den venter på å bli funnet. 

Mannen i liknelsen oppdager skatten og blir fylt av glede. Skatten er så fascinerende at alt annet blir verdiløst. Som den selvfølgeligste ting av verden går han bort og selger alt han eier for at skatten skal bli hans.

For den som har oppdaget skatten, faller den gamle verden sammen som et korthus. Det blir ingen ting igjen av gamle drømmer og planer. Bare en eneste sak er verd å strebe etter: å eie skatten.

Jesus vet at det eneste som har virkelig verdi i livet, det er det guddommelige livet som er skjult i ham. Han lengter etter å gi deg del i den hemmelige skatten som er ham selv.

Men det er bare en måte å få del i skatten på. Du må ofre alt for skattens skyld. Jesus går ikke i detaljer for å beskrive hva mannen måtte ofre for å kunne kjøpe åkeren. Det går ikke an å beregne og velge ut ett eller annet som kanskje kan selges. Her er det snakk om alt. 

Gi ditt hjerte over til kjærligheten, uten betingelser. Da kan du bli fylt av guddommelig liv og smake ekte lykke allerede nå. Den evige skatten blir din når du er blottet for alt ditt eget.

-Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 124

mandag, april 08, 2024

Viktig bønneopprop fra Amir Tsarfati


En venn av meg har gjort meg oppmerksom på følgende innstendige bønneopprop fra den messianske lederen og forfatteren Amir Tsarfati (foto):

Det er ikke lett for meg å skrive følgende ord, men jeg blir bokstavelig talt syk hvis jeg ikke gjør det:

DENNE MÅNEDEN VIL VÆRE EN MÅNED MED EKSTREME MANIFESTASJONER AV FIENDEN ANGÅENDE ISRAEL.

DERFOR OPPMUNTRER JEG MENIGHETEN TIL Å BE SOM ALDRI FØR!

JEG KALLER PASTORER OG BØNNEKRIGERE TIL Å TA DISSE ORDENE VELDIG ALVORLIG.

GUD KALLER FOLKET SITT TIL Å STÅ I GAPET FOR SINE FOLK! HAN BEFALER MENIGHETEN OG SIER: «TRØST, JA, TRØST FOLKET MITT»!

Norsk oversettels: Bjørn Olav Hansen

Se Guds usynlighet


 Jesus lover disiplene at han skal komme tilbake til dem (Joh 14,18). Men med dette mener han ikke bare de korte stundene de får være sammen med ham etter oppstandelsen. I nattverden kommer han tilbake på en mer varig måte, allerede her i tiden. 

Nattverden er noe uhørt hemmelighetsfullt. Han blir påtagelig og konkret nærværende. Samtidig er det ikke noe som er så ufattelig som nettopp dette konkrete nærværet.

Gud åpenbarer seg i nattverden, men han åpenbarer at han er skjult.

Du har kanskje av og til vært misunnelig på disiplene som levde sammen med Jesus og fikk se ansiktet hans. Men når du møter ham skjult, kan du bli bedre kjent med ham enn de ble. 

Når disiplene så Jesus, trodde de at de så alt han var. De trodde ikke at det fantes flere hemmeligheter om ham. Men Jesus er mye mer enn de kunne se. Han er Ordet som er i evighet hos Faderen. Han er et stort mysterium.

I nattverden avsløres Guds ubegripelighet. Du får se Gud, men det du ser, er hans usynlighet.

I nattverden er alt så enkelt og hverdagslig at selv et barn kan forstå det. Men nettopp fordi det er så enkelt, stopper vi ikke ved det ytre. Vi ledes dypere inn i Guds ubegripelighet.

Gud har visst en forkjærlighet for å snu våre vanlige oppfatninger på hodet. Det som er lite, det gjør han stort, og det som er stort, det gjør han lite. Han bruker små, begrensede midler som brød og vin til å vise sin uendelige storhet.

-Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 115

søndag, april 07, 2024

Fremtidsrettet tro


 Kristendommen er framtidsrettet. En kristen tror på framtiden. Det hender stadig noe nytt i livet til den kristne. En kristen tenker ikke med vemod på barndommen, og er ikke ulykkelig når alderdommen nærmer seg.

Som regel ser vi på livet som en stigende kurve fram mot 40-50-års alderen. Deretter synker kurven og går ugjenkallelig nedover. Kreftene minker, man blir gammel og snart er alt slutt.

For en kristen, derimot, går livet alltid oppover. Ja, det er til og med slik at denne bevegelsen oppover stadig aksellererer. Høydepunktet er det øyeblikket da mennesket stiger over terskelen til den evige tilværelsen.

Døden er ikke en slutt. Den kristne ser døden som porten til det livet som ikke kan ødelegges, det livet som den kristne har båret skjult med seg allerede her på jorden. 

Det kristne synet på døden forandrer også synet på livet. Å leve er å være på vei mot oppfyllelsen av det vi dypest sett lengter etter. En kristen slår seg aldri helt til ro i denne verden. Alle livets muligheter skal tas vare på, men ikke for egen vinnings skyld. Alt blir midler som fører til målet.

En kristen tenker ikke så mye på døden, det er livet som engasjerer. Vi ser at vi er på vei mot et liv i stadig større overflod.

Din kristne tro er en tro på livet. Livet pulserer hele tiden, i deg og rundt deg. Din vandring på jorden handler om å åpne deg stadig mer for det livet som en dag skal blomstre for evig.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 106

lørdag, april 06, 2024

Livet er en gave


 Det finnes to måter å se livet på. Du kan betrakte livet som en kamp. Det er nok slik vår vestlige kultur oppfatter det. Det gjelder å ha høye ambisjoner og albue seg fram for å nå dem. Det gjelder å være best, å gjøre en mengde ting og lykkes med dem.

Men du kan også betrakte livet som en gave. Alt du trenger, det får du. "All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far" (Jak 1,17). Alt det gode kommer ovenfra, og det dårlige trenger du ikke. I stedet for å kjempe, kan du leve i tillit og overgivelse. Du vet at Faderen i himmelen passer på deg. Du er hans barn. Hvordan skulle han kunne glemme deg?

Dette betyr ikke at du skal la være å arbeide. Arbeidet er også en gave. Det vet alle de ufrivillige arbeidsløse. Men hvis du vet at hele livet ditt er en gave fra Gud, da arbeider du på en annen måte: rolig og harmonisk.

Gud gir deg ikke bare alt du trenger for å leve. Selve livet er også en gave. Du trenger ikke erobre det, du får det i gave.

"Jeg er vintreet, dere er grenene" (Joh 15,5). Det livet som strømmer gjennom grenene, er en gave fra vintreet. "Hvorfor vil du produsere ditt eget liv?" spør Jesus. "Livet kan være så enket! Hvis du åpner deg for meg og blir i meg, så gir jeg deg mitt eget liv."

Foretrekker du ditt eget liv fremfor hans? 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 122