Bibelstudium: Blant tungetalere i Korint, del 7

Apg 18,18 er et godt eksempel på at Nasareerløftet beskrevet i 4.Mos 6,1-5, også kan avlegges under den nye pakt: "I Kenkræ klippet han håret, for han hadde et løfte på seg." 

Etter at Paulus forlater Korint legger han ut på en seilas hvor målet er Syria. Han reiser sammen med sine nære medarbeidere, ekteparet Priskilla og Akvilas. Kenkræ var en av de to havnebyene i det som ble kalt 'Stor-Korint'. Dette var havnebyen i Korint, og den lå ved den Saroniske bukt. På Paulus' tid var den en blomstrende by, men ligger nå i ruiner. Her fantes det en egen kristen menighet. Den omtales i Romerbrevet: "Jeg anbefaler dere Føbe, vår søster som er menighetstjenerinne i Kenkræ." Hvem som grunnla menigheten her og når vet vi ikke.  Det er naturlig å tro at det likevel har skjedd når Paulus oppholdt seg såpass lenge i storbyen Korint. Stemmer det er det interessant å merke seg den menighetsplantingstrategi Paulus hadde. En husmenighet i en havneby er strategisk. Hit kommer folk, og herfra reiser de ut.

Men tilbake til det Nasireerløftet Paulus avlegger her. Det kan ha vært en profetisk handling. Hva mener jeg med det? En profetisk handling forstår jeg som en synlig, fysisk og offentlig handling av et enkelt menneske eller en gruppe, i lydighet mot Den Hellige Ånds ledelse. Bibelske eksempler på profetiske handlinger inkluderer for eksempel Esekiel, som lå på venstre side i 390 dager, deretter på høyre side i 40 dager (jfr Esek 4,4-6), eller Josva som hentet steiner i Jordanelven til et minnesmerke (jfr Jos 4,7).

Blant jødene ble nasireerløftet betraktet som et takksigelsesrituale og en innvielse til en spesiell gjerning. Bibelske eksempler på mennesker som avla et slikt løfte er for eksempel Samson i Dommernes bok og døperen Johannes. Paulus var uten tvil takknemlig for fruktene han hadde sett av den andre misjonreisen, og kanskje spesielt for den store menigheten som hadde vokst fram i Korint og den juridiske seieren han hadde vunnet.

Nasireer, er et hebraisk ord som betyr "utskilt" og som hos jødene betegner et menneske som har avlagt et løfte for en viss tid eller for hele livet eller for å uføre en bestemt oppgave. Foreldre kunne også før sitt barns fødsel innvie det til tjeneste for Herren. En nasireer var innviet for Herren og var til for Ham, jfr Mos 6,8. Samson ble for eksempel innviet til en bestemt oppgave, nemlig til å befri Israel fra filisternes hånd, jfr Dom13,5. Samuel, en annen nasireer, ble innviet til nasireer for å tjene ved helligdommen, selv om han senere ble kalt profet og dommer, jfr 1Sam 1,11. Av Amos 2,12 kan man trekke den sluningen at nasireerne i den gamle pakt har vært mange og at de har spilt en viktig rolle for de sammenlignes med profetene. Også i dag kaller Gud mennesker til særskilte oppgaver som krever en særskilt innvielse for en tid eller for hele livet eller for en særskilt oppgave.

Slutt

Tilbedelse i avmakt

Torsdag så jeg nevrologen min. I knappe 20 minutter. Det er måneder siden sist vi så hverandre. Iløpet av disse 20 minuttene får jeg vite ting jeg helst skulle vært foruten. Det kommer ikke som noen overraskelse. Parkinsons-sykdommen min har forverret seg. Medisinene nevrologen foreslår vet jeg at jeg ikke kan bruke. Det dreier seg om et medisinplaster. Jeg reagerer allergisk mot plasteret. Andre omstendigheter gjør at det heller ikke er aktuelt med en deep brain-operasjon, hvor de setter elektroder i hjernen. Jeg har allerede prøvd to medisiner mot Parkinson. De gjorde meg verre. Nevrologen foreslår opphold på et opphold på et rekreasjonssted. Jeg har prøvd det før. Det ble en voldsom følelsesmessig nedtur. 

Alt dette på 20 minutter. Inntrykkene er sterke. Det er ikke bare Parkinson som gjør at jeg skjelver når jeg går en lang sykehuskorridor. Tårene renner. Jeg etterlates alene med følelsene mine. 

Der og da bestemmer jeg meg: jeg vil fortsette å tilbe!

Det er mitt overordnede kall. Fremfor alt annet.

Det er ingen heltemodig avgjørelse. Den er foretatt i avmakt og skrøpellighet.

Disse ordene fra Fil 1,20 er blitt mitt personlige vitnesbyrd og min inderlige bønn:

"Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som allltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø."

Canon Andrew White og 'herlighets'-opplevelsene på sykehuset

Min gode venn, Canon Andrew White (bildet) er ute av sykehuset etter å ha vært sengeliggende i hele 17 uker, blant annet har han vært svært syk av Covid-19. Jeg er så glad for at han endelig er hjemme igjen. Nå begynner han å fortelle noen av de forunderlige historiene som fant sted mens han lå på sykehuset, historier han kaller "Herlighets Covid-19". Her er en av dem i min oversettelse:

"Nevrologen jeg hadde på sykehuset hadde fått sin skolegang i Liverpool, men jeg la merke til at han het Issa Ibrahim. Han la merke til at jeg var veldig interessert i hans navn på navneskiltet  hans. Min interesse var ikke bare fordi han hadde et kristent arabisk navn. Jeg visste at det var noe annet. Jeg så på ham og sa:  'kjenner du meg?' Han smilte til meg og sa at han, tilfeldigvis hadde vært en av søndagsskolebarna dine i Bagdad da han var 10 år. Han kunne ikke tro at han var i Guilford og snakket med en av pasientene på arameisk, det eldgamle språket talte."

Tilfeldigheter? Kall det heller en 'gudfeldighet'. Av alle steder møter Andrew White et av søndagsskolebarna sine fra tiden han var prest i Bagdad. Han er tilfeldigvis den nevrologen som skulle behandle ham for Andrews MS-sykdom. Den var blitt forverret, og det var mens han lå på sykehuset at han ble smittet av korona.

Billedtekst: Canon Andrew White var hovedtaler på den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud i 2019. Det var jeg som inviterte ham. Her er vi to avbildet i stuen til Alv Magnus.

Vaksinemiraklet i Israel

Det er ikke hverdagskost at statskanalen NRK skriver om 'mirakler' og definitivt ikke fra Israel, men i dag gjorde de det! Det er overlege Preben Aavitsland som bruker ordet 'mirakel' om vaksinefunn i Israel, som imponerer Folkehelseinsituttet,

Studier viser at vaksinene mot Covid-19 er mellom 95-97 prosent effektiv mot ulike evalueringspunkter som dødsfall, sykehusinnleggelser og den britiske virusvarianten. Studien er gjort på alle aldersgrupper.  Saken ble først omtalt i Dagens Medisin.

Den bedende biskopen fra Lindisfarne

På denne dagen minnes vi den bedende biskopen av Lindisfarne, Eadeberht (død 698). To ganger i året, under fasten før jul og under påskefasten, tilbrakte han 40 dager i bønn og avsondrethet på en liten øy. 

På den hellige øya Lindisfarne utenfor det engelske fastlandet ble det i år 695 grunnlagt et kloster som kom til å bli den kristne tros viktigste utpost i Nord-Europa. Det ble bygget opp under ledelse av den hellge Aidan. Fra dette klosteret ble det så sendt ut misjonærer til forskjellige deler av England og Europa. Her ble også noen av de mest berømte manuskriptene med evangeliene - de såkalte Lindisfarne gospels - til på 600-tallet. Det er rikt og svært vakkert illustrert, og denne evangelieboken inneholder alle fire evangeliene. 

Da den hellige Cuthbert, som både var munk, klosterets abbed også biskop i Durham døde, ble han altså etterfulgt av bederen Eadeberht, en mann hvis kjærlighet til Bibelen var viden kjent. Men han var også kjent for en ting til, sin store generøsitet. Hvert år ga han tiende av hele buskapen sin og frukten hans kloster produserte, til de fattige. 

Eadeberht sovnet stille inn den 6.mai 698. Han ligger begravet i katedralen i Durham. Det første dokumenterte angrepet av vikinger skjedde på Lindisfarne 8.juli 793. I forbindelse med det brutale angrepet på Lindisfarne ble mange av munkene drept, og andre ble tvunget til å flykte. Da tok munkene med seg levningene etter Cuthbert og Eadeberht for at gravne deres ikke skulle bli skjendet.

Billedtekst: Slottet på Lindisfarne. Foto: Pixabuy

Å følge en livsregel som kronisk syk - om Benedikts regel i 2021, del 3

Vi trenger en skole for en ny måte å leve på! Innen den kristne tradisjonen har de monastiske strømmene vært en kilde til konstant formende ressurser for en ny måte å leve på under nye omstendigheter. Vi starter aldri fra scratch, men i stedet lærer vi fra den bønnepraksis og fra liv levd sammen i små kommuniteter og klosterfellesskap opp gjennom tiden. 

Benedikts regel er rotfestet i realiteter, i det daglige livet, i ivaretagelsen av kroppen og i respekten for hverandre, i spenningen mellom det å elske Gud av hele sitt hjerte, sitt sinn og sin makt og vår neste som oss selv. 

Faktisk er det slik at når vi begynner å reflektere over det å leve med kronisk sykdom som en livsregel, så tilbyr Benedikts regel visdom som man kan dra veksler på. Jeg har for eksempel måtte lære meg å avgrense og begrense meg. Og lytte mer til kroppen enn det jeg har gjort til nå. Kroppen har definitivt sine behov, ikke minst for restituering og hvile. 

Benedikt har hjulpet meg til å ordne og organisere hverdagene mine mer. Det handler om å finne en bønnerytme som er tilpasset kroppen min og sykdommn min. 

"Jeg måtte begynne på nytt og finne en ny måte å ordne livet mitt på," forteller Mary C. Earle, episkopal prest som fikk livet snudd på hodet etter kronisk sykdom, og legger til: "Jeg måtte ta hensyn til svært svekket fysisisk tilstand." Blant annet måtte Earle rydde plass for regelmessige blodprøver, nye rutiner for når og hva hun skulle spise. "Sakte, over måneder mens jeg ventet på å bli helbredet, begynte en ny regel å vokse fram. Dette var en regel som tok utgangspunkt med restriksjonene forårsaket av sykdommen. Dette var en regel hvis parametre ble bestemt av et liv levd innenfor nye begrensninger, begrensninger som gjorde at jeg ville gjøre opprør, få meg til å gråte, til å gi opp. Ganske overraskende, ble disse begrensningene råmaterialet som en ny regel kunne oppstå fra. Det skjedde da jeg fikk veiledning til å se dem fra en annen synsvinkel. Jeg startet med å tilegne kreativitet og bønn for å gjenskape en ny livsregel for livet mitt."

Slik har også denne prosessen vært for meg. Jeg øver meg på ordet 'fleksibilitet'. Dagene er så forskjellige at mye må justeres.

fortsettes

Alt er skapt for Ham og alt holdes sammen av Ham

Det er lett å miste perspektivet, særlig når man står midt oppe i store utfordringer med alvorlig, kronisk sykdom. De siste ukene har jeg kjent på en sorg og en fortvilelse som er til å ta og føle på. Jeg tror det er vanskelig å forstå dette før man har prøvd dette. 

Her om dagen kom jeg over noen profetiske bilder malt av Todd L. Thomas som er blitt til stor hjelp for meg. Hhan har hjulpet meg til å se ting med et evighetsperspektiv. Derfor tok jeg kontakt med ham og spurte om jeg kunne få gjengi dette fantastisk flotte bildet med dere, et bilde som både begeistrer meg og ikke minst velsigner meg. Jeg fikk hans velvillige tillatelse. meg Maleriet minner meg om ordene til Paulus i Kol 1,15-21:

"Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter - alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen. Han er hodet for kroppen, som er kirken. Han er opphavet, den førstefødte fra de døde, så i ett og alt kan være den fremste. For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig, og ved ham ville Gud forsone alt, med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset."

Alt handler om Kristus. Jeg merker meg at alt er skapt, ikke bare av Kristus, men for Kristus. Og at alt holdes sammen av Kristus. Det gir det rette perspektivet.

Bibelstudium: Blant tungetalere i Korint, del 6

Det kan virke som en motsetning mellom de profetiske ordene apostelen Paulus får i sitt syn denne natten og det som skjer senere i det Lukas forteller. Paulus får en forsikring fra Herren om at han ikke måtte frykte, men bare være frimodig å tale , for Herren var med ham og "ingen skulle gjøre ham noe ondt." (Apg 18,9-10) Det neste Lukas beretter handler likevel om at Paulus råker ut for virkelige problemer! 

Lukas henviser til noe som fant sted mens "Gallio (bildet) var landshøvding i Akaia". Da slo jødene seg sammen mot Paulus", og de fører ham for domstolen og den romerske landshøvdingen, jfr Apg 18,12-16. Det er to ting vi skal merke oss: For det første sier ikke Lukas når dette skjedde. Det må ha skjedd iløpet av den tiden Paulus oppholdt seg i Korint, men vi vet altså ikke om når det skjedde. Det kan for eksempel ha skjedd, slik enkelte hevder, mot slutten av den tiden Paulus oppholdt seg i Korint. Han var der i "et år og seks måneder." (Apg 18,11). Men dette stemmer dårlig med det som Lukas skriver etter denne hendelsen: "Paulus ble der ennå en lang tid. Så tok han avskjed med brødrene og seile av sted til Syria..." (Apg 18,18) Det andre vi skal merke oss, og som vi kan lære av, er at det profetiske ordet Paulus fikk denne natten, ikke ga noen garanti for at ikke Paulus ville få problemer. Det Herren ga lovnader om var at "ikke noe ondt" skulle ramme Paulus mens han oppholdt seg i Korint! Det er interessant å merke seg at det ikke innebar at han ble dratt inn for en domstol! I Herrens øyne var ikke det noe ondt! 

Apostelen Paulus hadde benyttet sin rett som en jødisk rabbiner til å forkynne, men det skapte reaksjoner utfra jødisk tankegang. Han forlot synagogen, samtidig som han tar med seg en gruppe mennesker som har kommet til tro og de danner kjernen i den første kristne forsamlingen i Korint. De begynner å ha møter hjemme hos Justus hvis hus lå vegg i vegg med synagogen. Som om ikke dette var nok ble også synagogeforstanderen Krispus og hele hans hus etterfølgere av Kristus. Den jødiske forsamlingen i Korint var rede til å ta radikale skritt for å kvitte seg med Paulus.

Jødenes anklage var denne: "Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven." (Apg 18,18) Jødene var fullt klar over at den romerske landshøvdingen Gallio ikke ville ta det så tungt om jødenes lov, ble krenket. Derfor bestemte de seg for å anklage Paulus for å bryte den romerske loven. Det gjør vi ved å henvise til keiserdyrkelsen.

Det er viktig å merke seg at på den tiden da den kristne tro begynte å få fotfeste, hadde romerriket begynt å guddommeliggjøre sine keisere, og det ble krevd av enhver romersk borger at han skulle delta i festligheter og seremonier som æret de romerske keiserne som guder. Dette kunne selvsagt de første kristne være med på. Dette blet alvorlig problem mot slutten av det første århundret og fortsatte å være det helt til keiser Konstantins tid i det fjerde århundret. I mer enn to hundre år var de romerske myndighetene ansvarlig for noen av de verste forfølgelser som er begått mot kristne. 

Jødedommen var blitt erklært som: religio licita, altså en lovlig religion. Jødene var derfor unntatt fra kravet om deltagelse av keiserdyrkelsen. Den kristne tro begynte som messiansk jødedom og ble til å begynne med betraktet som en gren av jødedommen av de romerske myndighetene. I årene frem til Apostelmøtet i Jerusalem hevdet jødene det samme. Men det ser ut for at i Korint hadde de jødiske lederne tydelig bestemt seg for å trekke en grense og erklære offentlig at kristendommen ikke kunne betraktes som en del av jødedommen. 

De jødiske lederne forsøkte derfor å rette et knusende slag mot apostelen Paulus og få denne troen erklært som: religio illicita, altså en illegal religion. Det ville tvinge de kristne til å begynne med keiserdyrkelse. For å få til dette måtte de først få overbevist Gallio, som var den høyeste romerske autoriteten i provinsen Akaia, om at den kristne tro ikke var en del av jødedommen. Ved å bringe saken for Gallio, satte de saken virkelig på spissen. 

Men de jødiske lederne led et stort nederlag. Landshøvdingen Gallio fjernet saken fra rettsapparatet før Paulus fikk forsvart seg. Det forelå ingen forbrytelse som krenket romersk lov.

fortsettes

 

La oss på 200 års-dagen for Norges flagg be for nasjonen vår

I dag - 4.mai 2021 er det på dagen 200 år siden Stortinget vedtok at det korsmerkede flagget i fargene rødt, hvitt og blått skulle være vårt nasjonalflagg. Det er det grunn for å feire, for vakrere flagg finnes ikke - synes jeg, og mange med meg. Se for deg flagget i strålende mai-sol, med hvite bjørkelegger med nyutsprungent løv, hvitveis og blåveis - det er Norge! 

Sent på kvelden 4.mai vedtok Odelstinget det korsmerkede flagget med 40 av 59 stemmer. Det var stortingsmann Fredrik Meltzer fra Bergen som utarbeidet forslaget til det norske flagget slik vi kjenner det i dag. Meltzer var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17.mai 1814 der han sluttet seg til Selvstendighetspartis moderate fløy. Valget av de tre fargene rødt, hvitt og blått begrunnet han med ar de 'nu betegne Friheden, saaledes som vi have seet det i det franske Friheds Flag, og endnu see det i Hollændernes og Americanernes Flag, og Engellændernes Union.' 

Det ble nedsatt en flaggkomite. De kom med 18 forskjellige forslag. Disse forslagene ble drøftet av Odelstinget 30.april 1821. Kjøpmann Gabriel Kielland fra Stavanger fremmet blant annet forslag om at Den norske Riksløven, skulle være med i flagget, men dette forslaget fikk ikke støtte. Det hadde ved siden av korset, vært et sterkt kristent symbol og understreket at nasjonen Norge tilhører Løven av Juda.

La oss bruke dagen i dag til å be for Norge. Nasjonen vår trenger en gjennomgripende vekkelse. Det er tegn som tyder på at noe er på gang! Det ser vi blant annet i den bønneiver som finnes blant ungdommer. Gud er i ferd med å gjøre noe i denne nasjonen.

Vi henger ut balkongflagget vårt i dag og oppfordrer også andre kristne til å gjøre det samme, og la oss sammen velsigne Norge, Kongen og hans hus, Stortinget og Regjeringen og hjemstedet vårt!

Bibelstudium: Blant tungetalere i Korint, del 5

 "Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke! For jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe ondt. For jeg har mye folk i denne byen." (Apg 18,9-10) Nok en gang får vi et eksempel på at Gud taler gjennom syner og drømmer! Bibelen er full av slike eksempler. Dette er det normale kristenlivet. Det vi leser om tiden for profeten Samuel var derimot oppsiktsvekkende: "Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. Herrens ord var dyrt i de dager. Av syner var det få." (1.Sam 2,1) 

Ordene fra Apg 18,9-10 er en oppfyllelse av de profetiske ordene til Elihu i Job 33,14-16: "Men en gang taler Gud, ja, to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem."

Det er en oppmuntrende profetisk hilsen apostelen Paulus får i dette synet om natten. Han skal bare være frimodig, og behøver ikke å være redd for at noen skal gjøre ham noe ondt. Apostelen Paulus var jo vant til motstand, både verbalt og fysisk. Men det er viktig å få med seg at dette profetiske ordet var temporært, altså begrenset, midlertidig og forbigående. Det gjaldt for tiden han oppholdt seg i Korint. Senere kom nye vanskeligheter. Den kristne tro er ingen garanti for at man ikke vil oppleve vanskeligheter og prøvvelser. 

"For jeg har mye folk i denne byen..." (Apg 18,10) Ordene minner meg om Jesu møte med en skriftlærd Jesus kom i snakk med, og som Jesus sier dette om: "Du er ikke langt borte fra Guds rike!" (Matt 12,34)  

I prologen til Evangeliet etter Johannes står det: "Det sanne lys som lyyser for hvert menneske, kom nå til verden." (Joh 1,9) "Opplyser hvert menneske", heter det i oversettelsen til Norsk Bibel. Om dette verset pleide Edin Løvås å si: 'Kristus lyser for alle, men det er noen han lyser mer for enn andre.' Med andre ord: det finnes tider og øyeblikk hvor mennesket er mer åpent for Gud enn andre tider. Det er de gyldne øyeblikkene hvor Guds Ånd på en helt spesiell måte har bearbeidet deres hjerter, hvor de er påvirkelige og mottagelige. Korint hadde en besøkelsestid og Paulus og hans apostoliske tid vaar i denne storbyen på rett sted og rett tid. 

Paulus ble derfor halvannet år i Korint, lengre enn han vanligvis pleide å stanse på et sted. Uten tvil var en av grunnene at Gud ba ham om å bli der i byen.

fortsettes

Profetisk: Hva skjer med Tyrkia akkurat nå?

Lenge før Recep Tayyip Erdogan for alvor entret scenen sa en god venn av meg som er en ivrig gransker av det profetiske ord i Skriften: "Hold øye med den mannen! Han vil spille en viktig rolle i det som heretter vil skje!"  Så jeg har forsøkt å følge med både på det som skjer i Tyrkia, og særlig med Erdogan. 

Jeg følger jevnlig med på oppdateringene til Amir Tsarfati og hans Middle East Update. Tsarfati i dag major i Den israelske hærs reservestyrke. Han har vært guide i Israel for mer enn 20 år, og vært styreformann for Sar El Tourrs. Amir Tsarfati er messiansk-jøde, og grunnlegger og president for Behold Israel som produserer relevant nyhetstoff fra Israel og Midt-Østen fra et bibelprofetisk perspektiv. Han er gidt, har tre barn og bosatt i et område av Israel som har Megiddo-sletten, stedet for Harmageddon-slaget, som nærmeste nabo.

I sin aller siste nyhetsoppdatering er han innom det som nå skjer i Tyrkia. Tsarfati peker på fem forhold vi bør merke oss, gjengitt med mine ord etter en TV-sending, ikke som direkte sitater: 

1) Tyrkia opplever en full nedstegning på grunn av Covid-19:

50.000 smittes av korona hver eneste dag i Tyrkia. Omlag 40.000 er døde på grunn av viruset. 4 millioner er smittet. Sykehusene er på bristepunktet. Dette fører til at Tyrkia må stenge ned midt i en økonomisk krise for landet, 

2) En devaluering av pengeverdien

Verdien av tyrkiske lira er nå rekordlav. Tyrkia er ute av stand til å betjene en stor mengde lån som landet har tatt opp i arabiske land. Tyrkere som har tatt store lån til billig rente på biler og hus klarer heller ikke å betjene dem. Dette er blitt et stort problem for Erdogan akkurat nå. 

3. USAs anerkjennelse av det armenske folkemordet

Dette forvolder Erdogan virkelig hodebry. Tyrkia har fornektet hele tiden at det har funnet sted noe folkemord på armenere. Siden Tyrkia er medlem av NATO har ingen ville røre ved dette spørsmålet - før nå. Ikke før Joe Biden kom på banen. Reaksjonene fra Tyrkia har ikke uteblitt. De har vært sterke. For første gang i historien sier nå den amerikanske regjeringen at Det ottomanske regimet er ansvarlige for og har begått et folkemord på armenerne.

4. 'Kiced out' av F-35 programmet 

Tyrkia var del av de som har produsert dette kampflyet. Faktisk er 188 deler av flyeet tilvirket av 22 tyrkiske selskaper. Nå kanselleres disse. Dette er et slag mot tyrkisk forsvarsevne, men mot den tyrkiske økonomien. 

5. Tyrkia gjør det ikke særlig bra på noen av sine frontlinjer 

Med det mener Tsarfati Hellas, Kypros, Israel, Egypt, Libya, heller ikke med Russland eller USA. Tyrkia opplever virkelig store problemer for tiden. Tyrkia har vært gode venner med både Israel og USA, men Erdogan mislikte militærkuppet i Egypt, siden han er en tilhenger av Det muslimske brorskapet. Erdogan har derfor vært særlig fiendtlig overfor egypterne. Det var et stort feilgrep, fordi Tyrkia trenger Egypt, og Egypt trenger Tyrkia. Som en følge av dette er Egypt blitt bestevenner med Tyrkias fiender. Som for eksempel Hellas. Og Israel styrker sin relasjon med Hellas. Tyrkia har oppført seg som en bølle, og det er ingen som liker det. Tyrkia har truet Europa med å slippe løs alle flyktningene de huser, og slippe millioner av flyktninger inn til de europeiske kontinentet. For å svare på dette sende Hellas 52 kystvakt-skip og fikk stanset dette. De få båtene som klarte å komme seg inn til Hellas, ble stanset og ble tatt i arrest. Fra det øeblikket stanset Tyrkia med dette. Ved siden av dette har Tyrkia opplevd en stor boikott av deres handelsvarer fra arabiske land. 

Tyrkia holder nå på med å bygge opp en ny marine med nye våpen. Blant annet fregatter, som er som små krigsskip. 

Nå når Tyrkia har mistet sin fremste allierte, USA, vender de seg bare en vei. Til Russland og Putin. En dag skal Russland, Iran og Tyrkia danne en allianse som vil gå til angrep på Israel. Den er i ferd med å dannes rett foran våre øyne. 

Profetisk: Bruden var ikke der!

I natt drømte jeg at jeg var vitne til et selskap. Litt på avstand så jeg et stort hus pyntet for fest. Det var lukseriøst, som et herskapshus. Det var mange gjester. Alle de inviterte hadde fargerike klær, men det var noe merkelig med dem. Dressene og kjolene var alle falmede, og var slitte. Jeg tenkte: Slik kan dere ikke gå når dere er innbudt til et bryllup! Festlyden var høy. Jeg ble stående å se på dette da det plutselig gikk opp for meg:

Bruden var borte!

De som var tilstede i dette hærskapshuset trodde allle at de var i et bryllup. Men det var et fake bryllup. Idet jeg våkner av drømmen hører jeg ordene: 'Dette er de som ikke haar gjort sine kjorler hvite!'

Det var en rystende opplevelse.

"... og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod." (Åp 7,14)

"Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det." (Åp 3,4)

Om å høre stemmen til din sjel

 Når du tar deg tid til å konsentrere deg om din lyttende fantasi, vil du begynne å høre denne milde stemmen i hjertet av livet ditt. Det er djupere og sikrere enn alle andre stemmer av skuffelse, uro, selvkritikk og dysterhet.

All hellighet handler om å lære å høre stemmen til din egen sjel. Den er alltid der, og jo djupere du lærer å lytte, desto større overraskelser og oppdagelser vil utfolde seg. Å gå inn i mildheten til din egen sjel endrer tonen og kvaliteten på livet ditt. Livet ditt blir ikke lenger fortært av sult etter neste begivenhet, opplevelse eller prestasjon. Du lærer å stige ned fra tredemøllen og gå på jorden. Du får en ny respekt for deg selv og andre, og du lærer å se hvor fantastisk verdifullt dette livet er. Du begynner å se gjennom de fortryllende slørene av illusjon som du hadde tatt for virkeligheten. Du sliter deg ikke lenger ut på ting og situasjoner som tømmer essensen din. Du vet nå at din sanne kilde ikke er utenfor deg. Sjelen din er din sanne kilde, og en ny energi og lidenskap våkner i deg.

- John O'Donohue i  Beauty: The Invisible Embrace/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Foto: Pixabuy

Profetiske ord for årene 2022-2025

Dette profetiske ordet som min gode venn Rodney W. Burton fra Belfast har fått, sanksjonerer veldig med mitt eget hjerte, så mye at jeg måtte oversette det til norsk. Alle profetiske ord skal selvsagt prøves, og jeg vil derfor oppmuntre mine bedende venner om å ta med dere disse ordene når dere søker Herrrens ansikt i bønn i tiden fremover, Selv har jeg stadig fått ordene om å 'være våkne' og 'beredt' for det som ligger foran oss, og ennatt gikk det en alarm i rommet hvor jeg sov og jeg våknet med ordene: 'Vær på vakt!' Her er de profetiske ordene fra Rodney, som forøvrig har deltatt på flere av de nasjonale bønnekonferansene på Grimerud:

"Våknet opp og følte at 2022 til 2025 vil være fantastiske år for de som virkelig søker og lytter til Herren. Samtidig føler jeg at det er behov for å "lagre" snart, lagre hva? Det er derfor vi trenger å søke og lytte slik at vi vet hva vi skal gjøre.

2022 blir et 'djupt' år med tilbedelse med renhet som mitt mål.

2023 til 24 vil være to års forsyning for å lagre det som trengs.

2025 bygge et alter for Herren. Sion.

Da jeg så tilbake på tidsskriftet mitt i 2017, skrev jeg:

2017 til 2020 forberede seg på 3 år for 2020, noe vil skje i 2020. Du vil bli velsignet i april 2020. Herren vil ta det som er vanskelig og gjøre det enkelt for deg og din familie. Du trenger ikke å skyve dører, de vil åpne for deg.

Se til 2022 etter at den tredje bølgen kommer.

(Jeg skrev "3. bølge" uten å vite om covid og dens bølger). Alt dette skjedde! 

La oss gå lenger tilbake til 1997, Herren lot en mann legge et skriftsted i min hånd "5,Mos 20:1-20." Det står "en offiser/prest vil komme ut før deg og fortelle deg at du skal i krig, i dag går du i krig." (engelsk oversettelse)

I 2002 befant jeg meg i Kuwait ved Irak-grensen på et sted som heter "camp nowhere". Avskåret fra Internett og kommunikasjon slik at ingen visste hvor vi var. En offiser kommer gående og stiller sef opp på et podium og roper ut !!! 5,Mos 20:20; "en offiser/prest vil komme ut før deg og fortelle at du skal i krig, i dag, denne dagen, går du i krig " - så ropte han" hvem vil gå?" Vårt svar" send meg "som var min enhets motto. Alt dette skjedde!

Det er godt å lytte til Herrens stemme fordi vi ikke vet hva som er rundt hjørnet. Det kan være krig eller hungersnød som vi trenger å være klar for. Jeg er takknemlig for at han forberedte meg på forhånd. "

Å følge en livsregel som kronisk syk - om Benedikts regel i 2021, del 2

Mot slutten av det 5.århundre, når en ung italiensk middelklassegutt, ved navn Benedikt forlater hjemmet sitt i Nursia for å gå på skole i Roma, var det storslåtte romerske imperiet i fullstendig oppløsning. Kirken opplevde en tid av frafall og forfall. På alle måter var dette en overgangstid. Mmed andre ord: en tid ikke ulik vår egen. Alle visste at en ny tid var i emning, men ingen var sikker på hva de hadde i vente. Heller ikke ulikt verden post-covid. 

I klarsynets øyeblikk så Benedikt at undervisningssystemet som var blitt designet for å forberede ham for den verden sonm nå var passe bare kunne føre ham på et sidespor. Selv om det kunne lære ham om de tingene som hadde fungert i tiden som var gått, hadde ikke systemet de ressursene som trengtes for å kunne bevege ham og hans samtid fremover. En annerledes skole var nødvendig. Benedikt hadde en fornemmelse av at ørkenens fedre og mødre hadde skapt dette nye systemet og forberedt det for en tid som nå brøt frem. Han fant en hule, bygget seg en bønnehytte, og slik fremsto det akademi, det universitet som skulle forme den nye tid i Europa.

Alle som studerer ørken-tradisjonen lærer det de første utøverne praktiserte: en autentisk søken etter Gud leder til et liv i fellesskap med andre mennesker. Det særegne samfunnet som vokste frem trengte en struktur. Derfor ble en regel til.                                                                                                            

En 'livsregel' er et forsøk på å sette på papiret det en liten gruppe mennesker er blitt enige om er veien for dem for å leve nært Gud og hverandre. Når Benedikt underordnet seg visdommen til ørkenens skol, ble deres regler hans tekstbok.

Så hendte det at når andre kom for å spørre Benedikt til råds - og når mennesker til slutt kalte ham til å lede deres kommunitet - så brakte han med seg både den kunnskapen som bare kan erverves gjennom å praktisere den og den kollektive visdommen som er ervervet fra dem som har gått foran oss. 

Vi vet med sikkerhet at det siste inkluderte Johannes Cassianus 'Institues and Conferences', Basilios av Cæsarea's regel, et doment som ble kalt 'Mesterens regel' og flere andre, når tiden kom for at Benedikt skrev sin egen regel. For Benedikt startet ikke fra scratch. Han redigerte og omskrev regler som andre hadde skrevet, modifiserte dem slik at de kunne leves ut i hverdagene; ja, slk at de kunne læres utenat, gjøre dem til tekstbøker for en ny slags skole. 'Denne måten å lære på,' sa Benedikt, ville være 'en skole for Herrens tjeneste.'

Benedikt kunne selvsagt ikke forstå eller forutse hvilken enorm betydning hans regel ville få for etterslektene, for Europa. 1500 år senere kan vi se tilbake og se at dette uttrykket for ørkenens vistdom, ble helt avgjørende for den vestlige monastisismen. Den har gitt veiledning til et utall klosterfellesskap og små kommuniteter, og vært en vugge for demokratiet, et trengssenter for utdannelse og bevarelse av eldgamle dokumenter. Disse klosterfellesskapene og kommunitetene ble bokstavelig læringssentre for en ny verden i emning.

Kan Benedikts regel få en fornyet aktualitet for post-covid samfunnet?

fortsettes