fredag, januar 27, 2023

En underlig drøm om en okse, en maur og en ørn


Natt til fredag 27.januar 2023 har jeg en underlig drøm. Jeg befinner meg i en småby. En okse står bundet til et gult hus. Det er fred og fordragelighet. Oksen vil bli mmed meg. Men den viser seg langt fra å være fredelig. Så jeg kommer meg unna. På min vandring videre, får jeg plutselig problemer med det høyre øret. Det er et fremmdlegeme inne i øregangen. Dette blokkerer hørselen. Når jeg får dette fremmedlegemet ut, viser det seg å være en maur.

Senere beveger jeg meg inn i et nytt landskap, med slake bakker. Oppe på et høydedrag er det en flyplass, hvor det lander en del småfly. Jeg får den bestemte følelsen av at dette er en fordekt virksomhet. Flystripen er inne mellom trær, som skjuler innsyn.

Kommet opp bakketoppen bærer det bratt utfor. Mens jeg får kommer det en svær fugl og setter seg på nakken min. Jeg begynner å slå rundt meg, men oppdager at det er en ørn. Ørnen tar tak i meg og jeg flyr med den. Høyt svever vi og jeg ser alt i fugleperspektiv. Det er som om Guds ruah - Guds åndedrag blåser og ørnen svever på luftdraget.

 Hva betyr så dette? Det må jeg spørre Gud om.

Sønnen og livet


Noen ord av den aldrende Johannes, disippelen Jesus elsket, kommer til meg denne morgenen. De kommer i form av et personlig vitnesbyrd: "Den som har Sønnen, har livet." (1.Joh 5,12a) Bare den som har gjort seg personlige, dyrkjøpte erfaringer med Kristus, kan si noe slikt. Ellers blir det en klisje. For Johannes var Kristus alt, absolutt alt.

Jeg blir sittende stille og tenke på dikt av lyrikeren Edin Holme, som skriver:

"Den som Han har sett kan intet friste, ringe synes alt han ser. Den som eier Ham, kan allting miste - han begjærer intet mer."

Og jeg ber:

"Herre, hold meg nær til Ditt hjerte, slik at jeg ser tingene mer og mer fra Din synsvinkel."

"Her er min bønn, min sang, min lengsel: Kom bli mitt liv, min pust, mitt lys og min ro. Vær du min vei blant alle veier, og vær du det sted hvor min sjel kan finne ro."

torsdag, januar 26, 2023

Den profetiske betydningen av måneden Sh'vat

Vi befinner oss nå i den bibelske måneden Sh'vat - som begynte ved solens nedgang den 22.januar og varer frem til solens nedgang den 21.februar i følgge den gregorianske kalenderen. Det er i denne måneden Mandeltreet står i blomst i Israel, eller Våketreet, mens alle andre trær står bare. Vi leser om Våketreet hos profeten Jeremia: "Og Herrens ord kom til meg. Det lød så: Hva ser du, Jeremia? Jeg svarte: Jeg ser en stav av det våkne treet. Da sa Herren: Du så rett. For jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det." (Jer 1,11-12) 

Aldri før har det ordet vært mer tidsaktuelt enn nå! Jesus sa om denne tiden vi lever i akkurat nå: "VÅK og be!" "Men våk hver tid og stund, og be ..." (Luk 21,36) Igjen, og igjen gjentas dette i evangeliene og i brevene. Dette er en tid for å våkne og være våken og på vakt. 

Første gangen vi støter på denne månedens navn er hos profeten Sakarja: "På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, som er måneden shvat, i det andre regjeringsåret til Dareios, kom Herrens Ord til profeten Sakarja..." (Sak 1,7) Selve ordet 'sh'vat' antas å være et låneord fra gammel akkadisk. Det er beslektet med ordet 'surring', og refererer til sesongens kraftige regnvær når vinteren nærmer seg slutten. Regn, i bibelsk forstand, er knyttet til velsignelser.

Sh'vat er kjent som måneden Tu B'Shevat, trærnes nyttår. I Jesu endetidstale, slik den er gjengitt hos Lukas, heter det: "Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær. Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere selv at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær." (Luk 21,29-31)

Så denne månedens proferiske innhold, er dette: Våren er her, den er tid for oppvåkning,  for snart kommer sommeren, Jesu gjenkomst. 

Ordet Sh'vat kan stå for det hebraiske uttrykket 'Shenishma Besurot Tovot', at vi skal være velsignet med å dele gode nyheter. La oss bruke disse dagene til å spre de gode nyhetene om Guds rike.

Kjærlighetens hus


«Ikke vær redd, vær ikke redd», er stemmen vi trenger å høre mest. Denne stemmen ble hørt av Sakarja da Gabriel, Herrens engel, viste seg for ham i templet og fortalte ham at hans kone, Elisabet, skulle føde en sønn; denne stemmen ble hørt av Maria da den samme engelen gikk inn i huset hennes i Nasaret og kunngjorde at hun ville bli gravid, føde et barn og gi ham navnet Jesus; denne røsten ble også hørt av kvinnene som kom til graven og så at steinen var rullet bort. "Ikke vær redd, ikke vær redd, ikke vær redd." Stemmen som uttaler disse ordene, høres gjennom historien ut som stemmen til Guds sendebud, enten de er engler eller helgener. Det er stemmen som kunngjør en helt ny måte å være på, et vesen i kjærlighetens hus, Herrens hus. . . . Kjærlighetens hus er ikke bare et sted i etterlivet, et sted i himmelen bortenfor denne verden. Jesus tilbyr oss dette huset midt i vår engstelige verden.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"Jeg elsker huset der du bor, Herre, stedet hvor din herlighet bor."

onsdag, januar 25, 2023

Israels president adresserer Europaparlamentet under iransk trussel om utslettelse

Israels president Isaac Herzog (bildet) dro tidlig onsdag morgen på en to-dagers tur til Brussel som vil inkludere en tale til Europaparlamentet for å markere den internasjonale minnedagen for Holocaust.

Det er The Times of Israel som skriver dette i dag. 

Besøket er historisk, og det er med sterke følelser mange i dag kan tenke på det faktum at det for 80 år siden var det umulig å forestille seg at en statsleder for det jødiske folk ville stå foran Europaparlamentet og nevne den mest forferdelige hendelsen i menneskehetens historie.

I løpet av reisen vil Herzog møte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Europaparlamentets leder Roberta Metsola.

Herzog vil begynne besøket ved det kongelige palasset i Brussel på onsdag for å møte Belgias kong Philippe. Han er deretter planlagt å besøke Brussels Athénée Ganenou jødiske skole og Great Synagogue of Europe for å møte medlemmer av de jødiske samfunnene i Brussel og Antwerpen. 

Torsdag holder den israelske presidenten sin hovedtale for Europaparlamentet på en spesiell plenumssesjon for å markere den internasjonale minnedagen for Holocaust.

Herzog sa i en kort uttalelse før avreise at han i alle disse møtene vil «reise den enorme utfordringen som står overfor Israel og hele Midtøsten, når Iran presser seg frem i sin jakt på atomvåpen, slipper løs terror over hele Midtøsten, og sørger for våpen som brukes mot det ukrainske folket.»

Iran har solgt dødelige droner til Russland for å støtte landets nesten år lange krig mot Ukraina. Disse våpnene har blitt brukt i russiske angrep på ukrainske sivile og infrastrukturområder.

Billedtekst: Israels president Isaac Herzog. Wikipedia.

Morgendagen


Gud er i morgendagen! Det er morgendagene som fyller meg med alt det jeg gruer meg for. Gud er der allerede. Alle vårt livs morgendager må passere HAM før de når oss.

- F.B Meyer (bildet), 1847-1929, baptistpastor og forfatter. Bildet er tatt ca 1899. Norsk oversettelse. Bjørn Olav Hansen (c)

"Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde." (Jesus i Matt 6,27) 

tirsdag, januar 24, 2023

Bønnens makt


Bønnene dine stiger opp til Gud, men til rett tid kommer de tilbake til jorden på dramatiske måter som forandrer alt. Åp 8:5

- Bob Sorge/Norsk oversetelse: Bjørn Olav Hansen (c)

mandag, januar 23, 2023

Natan Sharansky's minneord om sin kristne venn fra fangeleiren i Russland


Lørdag døde Volodya Poresh. Navnet sier deg kanskje ingen ting. men Volodya  Poresh var en av de mest markante kristne russiske dissidentene, og var viden kjent som en av de uredde mennene rundt den russisk-jødiske sionisten Natan Sharansky. På bildet er begge portrettert. Jeg husker Poresh fra tiden jeg var redaktør for Ropet fra Øst, det tidsskriftet som nå heter Magasinet Stefanus. I et minneord, skrevet i går, skriver  Natan Sharansky følgende om sin gode venn, her i min oversettelse: 

"Volodya Poresh er død. En trofast venn og romkamerat. Volodya var en ung aktivist i det åpne kristendomssamfunnet i Leningrad. Han ble arrestert i 1979. Under etterforskningen ble Bibelen tatt fra ham. Den ble returnert til ham før selve rettssaken. Aktor brukte det som bevis i retten på at i Sovjetunionen var det ingen som hindret kristne i å bruke deres hellige bøker. 

Naturligvis ble Bibelen fjernet umiddelbart etter rettssaken. Og i mange år kjempet han for retten til å ha den med seg i fengselet, slik jeg gjorde for min lommeutgave av Salmene. Og så i 1984, da vi igjen satt sammen i en celle i Chistopol, fikk vi nok en gang tilbake bøkene våre, og vi bestemte oss umiddelbart for at vi skulle lese et utdrag fra hver av våre bøker hver dag og kalle det "The Reagan Readings" . Hvorfor Reagan's? Fordi president Reagan erklærte dette året som bibelåret. Og presset hans på Sovjetunionen angående dissidentene økte. Og vi begynte å føle det på oss selv. Selvfølgelig har ingen av oss endret religion, men følelsen av at vi ber til den samme Gud, som skapte oss i sitt eget bilde og som styrker oss til å bekjempe det onde var veldig sterk.

Etter at Volodya sonet sine fem år, ble han overført til neste celle og ytterligere to år ble lagt til. Han tok alle slagene tappert og rolig. Presset fra KGB kunne ikke rokke ved hans tro og mentale balanse. Volodya var stoiker og optimist på samme tid. Og han mistet aldri godheten.

Jeg hadde den sjeldne muligheten til å besøke fangeleiren i vårt 35. område med ham i 2017 på settet til en film om hendelsene i disse årene, 'Fra slaveri til frihet'.

Vi fikk ikke slippe inn i sonen, men fikk stå nær gjerdet under en kraftig snøstorm og se inn i fortiden vår. For meg var det fortiden, og Volodya så ut til å være klar for at den skulle komme tilbake.

De siste 12 årene levde Volodya lykkelig med sin kjærlige kone Ira i en verden av bøker, filosofi og språk.

Farvel min kjære venn. Jeg vil aldri glemme deg."


Volodya Poresh slik vi husker ham fra 1970-1980 tallet.

søndag, januar 22, 2023

Fra gudstjenesten i dag - og en liten oppdatering

I dag hadde jeg den store gleden av å tale i forbindelse med gudstjenesten i Brumunddal baptistkirke. Jeg talte om det å være 'håpsformidlere', som jeg anser å være menighetens største behov i 2023. Mens verdenssituasjonen mørkner, trenger Kristi forsamling å formidle håp - håpet i Kristus. Er det en tid hvor menigheten trenger å formidle budskapet om 'Håpets Gud', så er det nå!

Til tross for bitende kulde med 20 kalde grader i Brumunddal hadde mange møtt frem i formiddag. Gudstjenesten ble trygt og godt ledet av Beniamin Acatrinei, med sanginnslag av Øyvind Lorentzen og pianist var Anne Karin Sæteråsen. Det var så godt å se alle vennene igjen i dette som er hjemmemenigheten til May Sissel og meg.

Grytidlig i morgen reiser vi inn til Oslo hvor jeg skal legges inn på nevrologisk avdeling på Rikshospitalet. Jeg gruer meg og er veldig spent. Uavklart hvor mange dager det blir. Jeg kom meg til øyelege som kunne konstatere at det ikke var blitt verre med blødningene og væskeansamlingene i øynene mine, men at jeg har en betennelse i begge øynene som må behandles nå. Injeksjonene i øyeeplet mot bødningene og væskeansamlingene starter opp igjen på Lillehammer sykehus etter at jeg er ferdig på Rikshospitalet.

Jeg forsøker å oppdatere bloggen og Facebook hver dag mens jeg er på Rikshospitalet, men skulle jeg ikke klare det, vet dere hvorfor.

Tusen hjertelig takk til alle dere som har bedt for oss - og som fortsetter å be for oss, og til alle dere som har bidratt økonomisk og sørget for at May Sissel kan være sammen med meg noen dager,

Hvilken profetisk betydning har det bibelske året 5783 for oss?


25.september i fjor trådte vi inn i det bibelske året 5783, og vi har så vidt startet på år 2023 i den gregorianske kalenderen. For en som er interessert i Bibelens profetier, det hebraiske språkets tallsymbolikk og den spesielle tiden vi er inne i nå, spør jeg meg selv om det finnes en profetisk betydning mellom det bibelske året 5783 og 2023? På hebraisk er hvert tall knyttet til en hebraisk bokstav, som igjen har mange nyanser av betydning gjennom navnet og piktogrammet. Et piktogram er i følge Store Norske Leksikon: "et grafisk symbol som med stiliserte bilder symboliserer et ord eller et begrep. Piktogrammer brukes for å informere eller varsle uten å bruke språk. 

Hvert år er i bibelsk forstand knyttet til et tall og et bilde. For å forstå det hebraiske året 5783, skal vi derfor se nærmere på den hebraiske bokstaven Gimmel (som representerer 3) og Peh (som representerer 80).

Den hebraiske bokstaven 'peh' representerer en munn som åpner seg opp for å deklarere, proklamere og åpne opp. Det sier ikke så rent lite om hva dette året etter Guds hensikt med det, skal brukes til!  5783 og 2023 er et år for å proklamere og rope ut Guds løfter, fremsi dem høyt, i den fulle forvissningen om at Guds ord "ikke vender tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha fremgang med alt det jeg sender det til". (Jes 55,10-11) Hele 80-tallet er et tiår med proklamasjon, et tiår for å deklarere og kunngjøre Guds ord og løfter. Dette er tiåret for å reise ut til de stedene Herren minner oss om og bokstavelig talt rope ut Guds ord på disse stedene. Hvilke steder minner Herren deg om?

Dette er også et tiår for å kunngjøre Herrens velgjerninger mot oss, som vi ser et eksempel på, blant annet i Salme 103,2-3: "Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer." Ordet som oversettes til norsk med 'velgjerninger' er det hebraisk ordet 'g'mul' som igjen kommer fra bokstaven 'gimmel' som er det andre symbolordet i året 5783.

De hebraiske vismennene sier at bokstaven Gimmel ligner en mann som går. Hvor går denne mannen? Han går i retning av neste bokstav i det hebraiske alfabetet – bokstaven Dalet. Dalet kommer fra et rotord som betyr svakhet og fattigdom, i motsetning til Gimmel som forholder seg til overflod og velsignelse. I likhet med Gimmel er vi alle virkelig velsignet på så mange måter av Guds velsignelser. Og i dette året fremover, la oss huske å være rause med disse velsignelsene og dele med dem som er mindre heldige enn oss selv.

Fra ordet Gimmel får vi også det hebraiske ordet for kamel. Når en kamel slutter å drikke, kan den konsumere store mengder vann. Denne store vannreserven kan holde en kamel i gang i opptil en ukes reise gjennom tøffe ørkenklima. Den Hellige Ånd er beskrevet i Johannes 4 som en kilde av levende vann i oss og en kilde som på samme måte tilfredsstiller oss slik at vi ‘aldri tørster igjen’. I dette året fremover, la oss være som kamelen og drikke djupt av Guds Ånd, og samle opp en reserve i oss for å håndtere vanskelige tider vi måtte møte.

Fra ordet Gimmel får vi også ordet 'å avvenne'. Et avvent barn er et som ikke lenger krever mat konstant fra moren sin, men kan i stedet bare hvile i foreldrenes kjærlige omfavnelse. I året som vi nå er inne i, tror jeg Den Hellige Ånd ønsker å bringe oss til modenhet, så vi søker ikke lenger bare går til Gud for våre egne behov, men også andres.

Bokstaven Gimmel dukker også opp i historien om Arons stav. Stammelederne i Israel hadde blitt stadig mer sjalu på Arons unike rolle som yppersteprest, og det ble arrangert en test for å se hvem Gud hadde valgt. Medarbeiderne til hver leder ble plassert i tabernakelet over natten. Om morgenen, mens de sjekket disse stavene, hadde Aarons stab «gimmelt». Gimmel betyr her at dette døde trestykket hadde våknet til liv, spiret blomster, utviklet frukt og modnet dem over natten. Historien om Arons stab er et bilde for oss av Den Hellige Ånds verk i våre liv. Han har kommet for å ta oss bort fra egoismen til et uavvent barn, og bort fra døden til oss selv, til å modnes og bære mye frukt. Og når vi bærer frukt gjennom ham, er dette det sanne beviset på at vi er salvet, utvalgt og kalt av ham.

Det bibelske året 5783 er et år hvor Gud på en spesiell måte sørger for oss, og velsigner oss, et år da vi oppdager at Han er vår forsørger. Dette er et forberedelsesår for kommende vanskeligere år. Gud åpenbarer seg selv i Skriften som Jahve Jireh, blant annet i 1.Mos 22,14 og som i vår norske oversettelse oversettes med 'Herren ser', men som også kan oversettes med 'Herren sørger for' eller 'forsørger'. 

Ser vi så på tallet som utgjør året 2023 så står tallet '20' for: 'hånd', 'vinge', 'dekke', 'velsigne'. Vi snakker om den hebraiske bokstaven ''kaf'. Dette handler om Guds hånd som velsigner oss, dekker oss eller skjuler oss. Det første Gud ga Adam, det første mennesket, var sin velsignelse. Det finnes ikke noe større enn å ha Guds velsignelse hvilende over seg. 

lørdag, januar 21, 2023

Hvem kaller Gud deg til å forsvare?


Hvor mye er vi villige til å legge ned for å forsvare omdømmet og arven til noen vi elsker og respekterer?

Torsdag var det festdagen til hellige Blathmac som var en irsk munk som kom til Iona. Han ble født som en "krigerprins og mulig fremtidig konge" ifølge hans biograf, benediktinerabbeden, Strabo. I stedet ga han opp sin verdslige status for å tjene klosteret på Iona og videreføre arven fra St. Columba.

Blathmac ble advart i en profetisk drøm om at vikinger kom for å plyndre klosteret. Tilsynelatende sa han "bestem deg. De av dere som kan møte døden, bli her hos meg. La de andre redde seg selv mens de kan."

Han begravde det dyre relikvieskrinet med Columbas bein. Inntrengerne tilbød seg å redde livet hans hvis han ville fortelle dem hvor det befant seg. Han led  martyrdøden  i 825, slaktet i hendene på nordboerne.

I en moderne verden hvor omdømmetildeling er vanlig, kan vi følge Blathmacs eksempel og forsvare en annens ære? Blathmac var nådig og tilbød et "kom deg ut av fengsel gratis"-kort til de som ikke kunne ta konsekvensene. Begge alternativene er legitime avhengig av samtalen og karakteren vår.

Men hvem kan Gud kalle deg til å forsvare? Hvilken arv blir vi bedt om å beskytte i møte med plyndring og vold? Dette er ikke en lett forespørsel, men i dagens miljø med angrep på sosiale medier lurer jeg på om vi kunne handle i en motsatt ånd, være motkulturelle, forsvare i stedet for å angripe, bygge opp i stedet for å rive ned. Resultatet er en arv som varer lenger enn forsøkene på å ærekrenke og ødelegge, en arv som kommer generasjonene som kommer.

- Scott Brennan/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)