Det gryr en morgen

Det gryr en morgen
da dødens klamme hånd må slippe tak,
da alle hav skal stilne,
og alle stormer ebber ut.

Det gryr en morgen
da lyset flommer på Guds jord
og mørket viker
og freden overtar.

Det gryr en morgen
da alle tårer tørkes av,
alle krykker settes bort,
og skjelvende menn og kvinner retter ryggen og går rak.

Det gryr en morgen
da det aldri mer skal tas farvel
men alle flokke seg om Ham.

Det gryr en morgen
da alle hvorfor skal få svar
da alle gåter løses
og hver en bønn får svar.

Gjøvik 16. august 2018
Bjørn Olav Hansen

Den strålende morgenstjernen og håpet

I dag våkner jeg med disse ordene: "... den strålende Morgenstjernen." (Åp 22,16) - og jeg kjenner en slik glede!

Den strålende Morgenstjernen. Det er Jesus!

Profeten Jesaja beskriver et stummende mørke: "Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene" (Jes 60,2) Og det er virkelig mørkt på jorden i dag. Det er nok til å bli deprimert, nedslått og fryktsom. Men, fortsetter Jesaja, "Herren stiger opp over deg. Hans herlighet åpenbares over deg."

Det går ikke en dag uten at media er fulle av nyheter om katastrofer, menneskelig elendighet, forferdelige ulykker, sykdom, krig, terror. Man skal lete lenge etter de virkelig gode nyhetene. Og folk sprer dette videre via sosiale medier, og håpløsheten og angsten sprer seg.

Dette er en tid for å forkynne EVANGELIET!

De GODE NYHETENE OM JESUS!

Du husker sikkert ordene fra juleevangeliet: "Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere EN STOR GLEDE. EN GLEDE FOR HELE FOLKET! I dag er det født dere en FRELSER..." (Luk 2,10-11)

Det er dette vi skal løfte fram! Jeg ber til Gud om at han må gi deg krefter og mot, midt i stor kroppslig svakhet, til å forkynne om denne GLEDEN, det HÅPET som finnes i JESUS!

Nå bruker jeg STORE BOKSTAVER - for å rope det ut.

For mørket seirer ikke til slutt, den onde vinner ikke, men det gjør 'den strålende Morgenstjernen." Håpet ligger i Herrens gjenkomst.

I dag skal jeg dvele ved og grunne på ordene i Ord 4,18:

"De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag."

Og så har jeg bestemt meg for å holde frem lyset, håpet og frelsen!

Gud har ikke glemt sine løfter til Israel

For ganske nøyaktig 10 år siden skrev jeg noe på bloggen, som det er mange gode grunner til å minne om enda en gang:

Iain H. Murray siterer Robert Leighton, en puritaner fra det syttende århundre, i sin bok: The Puritan hope. A study in Revival and the Interpretation of Prophesy, om Israels fremtidige rolle. Sitatet burde fange vår oppmerksomhet som lever i dag, det er særdeles tidsaktuelt:

"De som ikke daglig ber om at jødene skal omvende seg, glemmer et vesentlig poeng hva angår menighetens herlighet. Det jødiske folk skal utvilsomt nok en gang bli befalt å reise seg og skinne, og deres tilbakevending skal bli 'til rikdom for verden', og det skal bli herligere tider enn hva Guds menighet noen gang har sett."

Den Evige er ikke ferdig med sitt folk. Tvert imot. Israel har en strålende fremtid! Det Pilatus skrev og hengte over korset var profetisk. "Pilatus gikk da inn i borgen igjen. Han kalte Jesus fram for seg og sa: Er du jødenes konge?" (Joh 18,33) "Pilatus sa til ham: Men konge er du altså? Jesus svarte: Du sier det, jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vite for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst." (v.37) "Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset. Der sto det skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge." (Joh 19,19) Det skulle med andre ord slås fast for samtiden og ettertiden at det var jødenes konge som ble korsfestet, og dette ble slått fast både på hebraisk (jødenes språk), gresk (hedningenes) og latin (rettsspråket). Til dags dato er dette faktum at Jesus er jødenes konge, skjult for deres øyne, og det vil være det inntil Jesus setter sine føtter på Oljeberget: "Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte bønnens og nådens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en som sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte." (Sak 12,10)

Jesus taler selv om denne begivenheten, i Matt 23,38-39: "Se, huset deres skal bli liggende øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!"

Som kjent ble Israels hus lagt øde da Templet ble ødelagt i år 70 e.Kr, og jødene spredt til verdens fire hjørner. Men landet er tilbake på jødiske hender, og jødene vender hjem fra diasporaen. Det skjer i våre dager, rett foran våre øyne.

En dag skal Hosiannaropene høres i Jerusalems gater. Kongen kommer! Dette er bestemt i Guds evige rådslutning og kan ikke forandres, selv ikke om hedningenasjonene vil gjøre alt de kan for å hindre det. Salme 2, som er en profetisk salme, lyder slik:

"Hvorfor raser folkeslagene, og hvorfor planlegger folkene det som er nyttesløst? Jordens konger stiller seg opp, og fyrstene rådslår sammen med hverandre mot Herren og mot Hans Salvede. Og de sier: La oss ribe Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss!" (v 1-3) Hvordan reagerer Den Evige på dette? "Han som troner i himlene, ler. Herren spotter dem. Så skal Han tale til dem i sin vrede, og i sin dype harme skal Han slå dem med angst." (v.4-5) Det er nemlig slik at "Jeg, Jeg har innsatt Min Konge på Sion, Mitt hellige berg." (v.6) Ingen kan omstyrte det Gud har fastsatt. Riket for Israel vil bli gjenopprettet, helt og fullt. Da er hedningenasjonenes herskertid definitivt slutt. Da vil Israel få hele landet som var lovet Abraham, og grensene vil bli slik Gud har satt dem. Da vil Israel komme fullt inn i det kall og den utvelgelsen som Gud har hatt og har for dem:

"I dag har Herren sagt deg at du er Hans eiendomsfolk, slik Han har lovt deg, og at du skulle holde alle Hans bud, og at Han vil sette deg høyt over alle folkeslag som Han har skapt, til lovprisning, for å gi deg et navn, og gi deg ære, og at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik som Han har sagt." (5.Mos 26,18-19)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 3:

"De fleste kristne kjenner Jesus som Frelseren og Sønnen, men i mange menigheter har Jesus aldri blitt løftet opp som den som døper i Den Hellige Ånd."

Det skriver Michael Harper, en anglikansk prest som skulle bli en av de mest markante skikkelsene i den karismatiske fornyelsen Gud sendte til de historiske kirkesamfunnene i det 20.århundre. Harper, som senere ble ortodoks prest skrev flere bøker. Sitatet er hentet fra en av dem, "Kraft for Kristi legeme", som daværende Troens Bevis forlag ga ut i 1971, året før jeg selv ble en kristen. Boken fikk stor betydning for mitt eget kristenliv, og jeg vil tro for mange andre som gjennom den fikk solid undervisning om Bibelens lære om Åndens dåp.

Det er ikke alltid de fire evangelistene gjengir alt likt, eller får med alle detaljene. De er forskjellige hver på sin måte, og vektlegger ulike ting, blant annet fordi de har ulike lesere for øye. Men akkurat når det gjelder løftet om at Jesus skal døpe oss i Den Hellige Ånd, så har alle med dette:

"Jeg døper dere med vann til omvendelse, men Han som kommer etter meg, er mektigere enn meg. For Ham er jeg ikke engang verdig til å bære sandalene. HAN SKAL DØPE DERE MED DEN HELLIGE ÅND OG ILD." (Matt 3,11)

"Han (altså Johannes) forkynte å sa: Det kommer en etter meg som er sterkere enn meg. Jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned for å løse sandalremmen Hans. Jeg har døpt dere med vann, men HAN SKAL DØPE DERE MED DEN HELLIGE ÅND." (Mark 1,7-8)

"Jeg døper dere med vann. Men Han som er sterkere enn meg, skal komme. Jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen Hans. HAN SKAL DØPE DERE MED DEN HELLIGE ÅND OG ILD." (Luk 3,16)

"Ham som du ser Ånden komme ned og bli over, HAN ER DEN SOM DØPER MED DEN HELLIGE ÅND." (Joh 1,13)

Siden alle fire evangelieforfatterne nevner dette helt konkret og spesifikt må det være særdeles viktig. Alle fire fremstiller altså Jesus som den som DØPER i Den Hellige Ånd.

Michael Harper skriver: "Det er viktig at vi i stedet for erfaringer søker etter løftene. Det er mange som har sunket ned i erfaringenes kvikksand, som ikke hadde noe grunnlag i Skriftene. Det er bare hvis denne velsignelsen på en tydelig måte er lovet i Guds ord at vi med trygghet kan motta den og glede oss over dens fordeler." (Michael Harper: Kraft for Kristi legeme. Troens Bevis Forlag 1971, side 20)

Og grunnlaget for en dåp i Den Hellige Ånd finnes tydelig beskrevet i Den Hellige Skrift.

En som så dette, og lenge før pinsevekkelsens tid, var kongregasjonalisten R.A. Torrey (bildet). Han hadde gjort seg en erfaring av Åndens dåp. Torrey (1856-1928) skriver:

"Jeg er alltid mistenksom når det gjelder djupsindig skriftforklaring, forklaring som krever en lærd mann eller filosof for å forstå den. Bibelen er skrevet for den vanlige mann og kvinne. I minst 99 av 100 tilfeller ligger meningen på overflaten, den betydning som enhver enkel mann og kvinne eller barn, som virkelig ønsker å vite sannheten og lyde den, ser i den, det er hva skriftordet egentlig betyr. Jeg har stor sympati med barnet som hørte en lærd mann som prøvde å bortforklare den klare betydningen av Skriftordet. Det lille barnet sa: 'Dersom Gud ikke mente hva Han sa, hvorfor sa Han da ikke hva Han mente?' Vel, Gud sier alltid hva Han mener, akkurat slik som du og jeg ville begripe det, dersom våre viljer virkelig var overgitt til Gud, og vi virkelig ønsket å vite nøyaktig hva Gud ønsket å fortelle oss, og ikke leser våre egne meninger inn i Bibelen." (R.A Torrey: The Power of Prayer. Zondervan 1924, side 196)

(fortsettes)

Drept av en av sine egne

Det grufulle drapet på abbeden i Makariosklosteret i Egypt, Anba Epiphanius (bildet) synes nå å være oppklart. Drapet skal ha blitt begått av en av munkene i klosteret. Han har samarbeidet med en tidligere munk i samme kloster, som nylig måtte forlate klosteret. Sammen skal de ha planlagt drapet.

Det er professor i kirkehistorie, Samuel Rubensson, som er preses for Johannesakademien som opplyser dette på nettsiden til Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.

Det hele er en djuppt tragisk katastrofe for den monastiske kommuniteten. Drapet fant sted 29.juli.

Anba Epiphanius var en svært lærd mann, og var kjent for sin stillferdige fremtoning. Han ble født i 1954, og var munk i Makariosklosteret siden 1984. I 2013 ble han så valgt til klosterets abbed og dermed biskop. Makariosklosteret fikk sin store fornyelse i moderne tid da Matteus den fattige eller Matta al-Miskin tok over ledelsen.

La oss huske våre venner i Makariosklosteret i forbønn i denne vanskelige tiden.

Grenseløs bønn - norsk/svensk bønnesamling

Søndag er planen at May Sissel og jeg skal være med på den store bønnesamlingen "Grenseløs bønn" i Øymark kirke (bildet), i nærheten av Halden. Hit kommer både svensker og nordmenn for å be for våre land. Innbydere er forbederne Gunnar Brudeli og Roland Moberg. Det er samlinger kl.11.00 og 14.00. Kanskje vi ser deg der?

La meg gi deg del i den spennene historien bak denne bønnesamlingen:

Broderfolkene var forberedt på krig

I 1905 var det krise i relasjonen mellom Norge og Sverige. Vi sto da på randen til krig. Hva gjorde de kristne da, på begge sider av riksgrensen? Jo, man kom sammen og vendte seg til Gud i felles inderlig bønn om fred.Det som skjedde i månedsskiftet mai/juni 1905, var bl.a. følgende.

Tusenvis var samlet til bønn

Det ble avholdt fire store bønnemøter langs grensen. I Charlottenberg var ca.1500 samlet i bønn. På Håfjellet, mellom Tøcksfors og Ørje kom 3000 sammen for å be. I Dals Ed var ca. 1500 samlet, og ca. like mange i Nøssemark. På disse «storbønnemøtene» ba man i ydmykhet om tilgivelse og nåde, og at vi skulle bli skånet fra krigens forbannelse. Det var selvfølgelig ikke bare langs grensen det ble bedt. Det var krise, og det ble bedt i både slott og koie i våre land. Den varmt kristne dronning Sofia var også en sterk bidragsyter til at det ikke ble krig. Vi er overbevist om at de kristnes bønner var med på å skåne oss fra krig i 1905.

Nå trengs bønn for oppvåkning, omsorg og håp.

Det er ikke krig som truer mellom våre to land nå. Men både Sverige og Norge opplever bølger av vold og kriminalitet, hat og drap, utskeielser og økende ondskap, og mange opplever et liv uten mening og håp.

Vi tror fortsatt på en bønnhørende Gud. Nå er bønneemnet at vi skal oppleve en ånd av barmhjertighet og omsorg, sannhet og rettferdighet,  positiv omtale av hverandre, samt glede og håp i hverdagen.

Dette vil vi be om, og vi vil takke Gud for alt det gode han gjør for oss. Bare evangeliet om Jesus Kristus gir håp om evig liv. Som kristne, på tvers av kirkesamfunnene, har vi alle et felles ansvar for å nå våre innbyggere med det glade budskap. Vi ber for våre menigheter og forsamlinger. Vi opplever at tiden er inne for å stå sammen og be om en vekkelse og fornyelse slik at folk i våre land forstår hva vi mister når troen på Gud ikke lenger har den samme plass som før.

Tverrkirkelig arrangement I Øymark kirke

Derfor har samtlige 60 kirker og menigheter, på begge sider av grensen, blitt kontaktet og innbudt til planlegging av et tverrkirkelig «storbønnemøte». Det blir i Øymark kirke søndag 19.august på formiddagen og ettermiddagen. Mat kan kjøpes i pausen. Vi ønsker å samle kristne fra fjern og nær, og fra alle kirker og menigheter på norsk og svensk side. Derfor har vi navnet «Grenseløs bønn» 

Vi ber med profeten i Det gamle testamentet, (Hab.3.2): Herre, det du har gjort. Gjenta det i vår tid.

50.000 døpt på 38 år

Saddleback Church, hvor Rich Warren er hovedpastor, har passert en milepæl. Siden starten av menigheten for 38 år siden har 50.000 mennesker kommet til tro og latt seg døpe. Det skjedde forrige søndag.

Pastor Warren forteller at de gjennomsnittlig har døpt fire mennesker hver eneste dag. Det er litt av et mirakel.

Saddleback er en del av Sørstatsbaptistene. Dåpstallene for dette kirkesamfunnet er derimot ikke like hyggelige. Der har de flere år på rad opplevd nedgang i antall døpte. I fjor ble 254.122 døpt, hvilket er en nedgang på 26,5 prosent fra 2007. Selv om en kvart million mennesker er et anseelig tall, så opplever mange sørstatsbaptister dette som en stor sorg. Derfor er det ekstra oppmuntrende at Saddleback stadig ser nye mennesker komme til tro, og at disse lar seg døpe.

En underlig drøm

I natt hadde jeg en underlig drøm. For andre gang på noen uker drømmer jeg om løver. Det vil si en bestemt Løve. Og jeg som aldri har drømt om løver tidligere.

I drømmen blir det gitt meg et kjempesvært puslespill. Som et stort vakkert landskap. Jeg står foran dette landskapet, og beundrer det. I landskapet befinner det seg også en rekke dyr av ulike slag. Så er det som om noen overrekker meg puslespillet, som er så stort at jeg som står foran det blir ganske liten. Det er et tydelig puslespill, slik du ser det med oppmerkede biter i ulike størrelser.

Så, rett foran mine øyne brekkes bitene opp, og landskapet blir levende Det er plutselig blitt til et ordentlig landskap med levende dyr. Da er det at jeg ser den: EN MAJESTETISK LØVE.

Den vandrer inn i landskapet som om den eier det. Så vakker. Så fantastisk å se.

Så hører jeg ordene:

LØVEN AV JUDA HAR SEIRET!

Og det kommer en djup fred over hele landskapet.

Det står også et vakkert dikt på dette bildet. Klarer du ikke å lese det, klikk på bildet for å få det forstørret.

Den Hellige Ånds gjerninger, del 2:

En av de bemerkelsesverdige tingene som inntreffer pinsedagen i Jerusalem er at de som blir vitne til at Den Hellige Ånd blir øst ut er at de forstår det som blir sagt av apostlene: "Da ble de alle forskrekket, undret seg og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler galileere? Og hvordan kan det da ha seg at vi hører, enhver av oss på vårt eget språk, det som vi ble født inn i? Partere og medere og elamitter, de som bor i Mesopotamia, Judea og Kappedokia, Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, Egypt og de deler av Libya som grenser til Kyrene, besøkende fra Rom, både jøder og proselytter, kretere og arabere, vi hører dem alle tale på våre egne språk om Guds underfulle gjerninger." (Apg.2,7-11).

Leser vi videre i Apostlenes gjerninger finner vi den nådegave som kalles "tungetale" i betydningen et forstått språk, som her i Apg.2, men tungetalen omtales også av apostelen Paulus som det å tale "hemmeligheter i Ånden." Jeg skal komme tilbake til hva det siste betyr.

I går leste jeg noe som den angelikanske presten, Andrew White (bildet), forteller på sin Facebook-side:

Hans mor har vært igjennom en tøff tid med et lengre opphold på sykehus. Hun har vært svært deprimert og mistet håpet. Hans kone dro for å treffe henne. Andrews kone forteller at hun ønsket å be sammen med henne og synge i tunger. Moren sa at hun dessverre ikke kunne fordi hun i flere måneder ikke har vært istand til å synge. Men når Andrews kone begynte å synge i dette himmelske språket i noen få minutter begynte plutselig Andrews mor å synge på perfekt fransk. Nesten som en opera!

"Men min mor kan ikke et eneste ord på fransk! Min kone derimot snakker flytende fransk og hun kan fortelle at min mor sang om Guds kjærlighet: Voici l'amour voici mon Dieu"

På norsk blir det: Her er kjærlighet, her er min Gud.

Andrew White forteller at Guds hellige nærvær fylte rommet og de to kvinnene ble overveldet.

Historien Andrew forteller er sterk, men det finnes flere eksempler hvor kristne har talt i tunger uten å vite at de har snakket perfekt på et fremmed språk de ikke kan. Om mine lesere har opplevd noe slikt, må dere gjerne fortelle om dette i kommentarfeltet på Facebook om vi er venner der. Hvis ikke kan du skrive til meg: bjornolav58@gmail.com Vi trenger å fortelle hverandre om Guds undergjerninger.

fortsettes

- Trump har ikke forandret noe som helst

Shane Claiborne (bildet) har nylig vært i Sverige og har satt spor etter seg. 20 år etter at han startet den nymonastiske kommuniteten "The Simple Way", lever han fortsatt i dette bofellesskapet, og har gjort seg noen erfaringer med det - og med Donald Trump's Amerika.

I et intervju med svenske Dagen sier Claiborne:

"Trump har egentlig ikke forandret USA, men han har åpenbart hva vi er for slags land. Hans presidentskap har heller ikke forandret hvite, evangelikale kristne, men åpenbart hva de tror og tenker. Så mye av Trumps politikk er antitesen til Jesu budskap."

Claiborne mener utviklingen i USA er veldig urovekkende. Han forteller om sin kone som er lærer for niendeklassinger, og de er redde for fremtiden. Men han ser også lys i tunnelen, idet mange engasjerer seg og tar til gatene.

"Vi må fortsette å tro at det glade budskapet om Jesus fortsatt gjelder her og nå. At vi kan bli en bevegelse som viser Jesu kjærlighet i alt vi gjør og blir kjent for vår kjærlighet, ikke først og fremst for vår lære," sier Claiborne, som har deltatt på sommerfestivalen Frizon.

Når det gjelder hva han har lært om kommunitetslivet disse 20 årene, mener Claiborne at de har gapet over for mye og har lært seg til å gå fremover i et mer sakte tempo. De har lært seg at alt tar mer tid enn det de tror, og at det er viktig å slå røtter.

Hele intervjuet kan leses her:

http://www.dagen.se/nyheter/shane-claibornes-karlek-till-frizon-bestar-1.1184770

Hjemme hos Herren

Med bare noen få dagers mellomrom har to markante skikkelser i norsk kristenhet fått hjemlov: Norvald Yri (bildet) og Oddvar Tegnander (bildet), den ene lutheraner, den andre pinsevenn, men begge det vi kaller 'bibeltroende' kristne.

Norvald Yri døde i går. Han var en av oversetterne av den bibelutgaven som fikk navnet Bibelen - Guds ord, utgitt første gang av Bibelforlaget i 1997 og siste gang revidert i 2017. Yri oversatte også Det nye testamente til nynorsk i 2015.

Han ble utdannet ved Fjellhaug skole, ble cand.theol fra Menighetsfakultetet og fikk en doktorgrad i faget misjonsteologi fra det anerkjente Fuller Theological Seminary i USA. I mange år arbeidet han som lærer og forsker ved Fjellhaug, ved siden av et sterkt misjonsengasjement, ikke minst i Tanzania. Han var medlem av Den norske Lausanne-komiteen, misjonssekretær for Latin-Amerika for Norsk Luthersk Misjonssamband, prestelærer i Afrika, gjesteprofessor i USA og forfatter av en rekke bøker. Han er kjent for sin bibeltroskap og var en tydelig stemme i en uklar tid som vår. Hans forkynnelse var Kristus-sentrert.

Oddvar Tegnander er kanskje først og fremst kjent for sin store interesse for eskatologien. Han skrev en rekke bøker om tidens tegn og Jesu gjenkomst, og om Israels plass i det profetiske ordet. Helt siden han var en liten gutt forkynte Oddvar Tegnander Guds ord. Han var forstander for flere pinsemenigheter, startet opp Bethel-seminaret i Trondheim og var rektor for bibelskolen i Sarons dal.  Også Oddvar Tegnander markerte seg med en klar og tydelig stemme i viktige teologiske spørsmål, og hadde en sterk overbevisning om familievekkelse i tiden før Jesus kommer igjen.

Nå er de begge hjemme hos Herren. Savnet etter dem vil bli stort, først og fremst for deres aller nærmeste, men også i norsk kristenhet. Hvem tar nå opp fanen og løfter frem troskapen mot Bibelen?

Løpet er endt, seierskransen fortjent!

Den Hellige Ånds gjerninger, del 1

Vi skal ikke lese mye i Apostlenes gjerninger - vår første kirkehistorie - før vi oppdager at et overnaturlig liv - med tegn og undergjerninger - hører med til det normale. Vi derimot - og da snakker jeg i all hovedsak om oss i Vesten - er det normale blitt unormalt! For mange av oss er det heller oppsiktsvekkende når vi opplever under og guddommelig inngripen. Men når vi leser om urkirkens erfaringer av guddommelig ledelse, helbredelser, sterke bønnesvar, skaper det en djup lengsel hos mange av oss.

Vi skal heller ikke lese mye i Apostlenes gjerninger før vi oppdager at hemmeligheten til dette guddommelige livet er Den Hellige Ånd. Boken burde heller ha blitt kalt: Den Hellige Ånds gjerninger.

Den kristne menigheten fødes i bønn på Øvresalen, og døpes i en dåp i Den Hellige Ånd pinsedag i  Jerusalem. Det gikk ikke ubemerket hen:

"Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind som fylte hele huset der de satt. Så viste det seg tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale..." (Apgj 2,1-4)

Litt senere i denne vår første kirkehistorie leser vi om vekkelsen i Samaria. Den var kjennetegnet av store folkeskarer som blir vitne til tegn og undergjerninger som ledsager forkynnelsen av evangeliet. Lukas forteller oss at "mange som var vanføre og lamme, ble helbredet." (Apg 8,4) Og mennesker med urene ånder ble satt fri.

Men det var likevel noe som manglet.

Når apostlene som var i Jerusalem, fikk høre om vekkelsen i Samaria sendte de Peter og Johannes dit. Vi leser fra Ap.gj.8,15-17: "Da de var kommet ned ba de for dem så de skulle få Den Hellige Ånd. For ennå var Han ikke falt på noen av dem. De var bare blitt døpt til Herren Jesu navn. Så la de hendene på dem og de fikk Den Hellige Ånd.

I denne serien skal vi se litt nærmere på Den Hellige Ånds gjerning og spesielt det som kalles dåpen i Den Hellige Ånd. Men la meg før vi går videre gjenfortelle noe Randy Clark forteller i forordet til boken om Kina-misjonæren Dennis Balcombe:

Randy Clark forteller at han ved en anledning møtte syv av topplederne for et av de mange nettverkene til undergrunnskirkene i Kina. Disse syv mennene hadde ledet mange til Kristus. Nettverket de var ledere av besto nå av 25 millioner troende. Selv om de hadde begynt sitt evangeliseringsarbeid på begynnelsen av 1970-tallet, var omlag 80 % av disse 25 millionene kommet til tro på Kristus siden 1988. Randy Clark spurte dem da hva som hadde skjedd i 1988. Deres respons var dette: Dennis Balcombe kom til oss og introduserte for oss Den Hellige Ånd.

Jeg tror at dette er selve hemmeligheten: Om vi ikke er kjent med Den Hellige Ånd, og da mener jeg ikke teoretisk, må vi erfare ham.

(fortsettes)

Billedtekst: Kina-misjonæren Dennis Balcombe ber for kinesere om at de må bli døpt i Den Hellige Ånd.

Selvrettferdig - eller en som framsnakker

De siste ukene har tenkt mye på noe den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer skrev. Ordene hans er radikale og utfordrende:

"Den selvrettferdige dømmer andre, men den som er rettferdig ved tro, tjener andre."

Etter hvert som årene går reagerer jeg mer og mer på begrepene "oss" og "dem". Som om "oss" stiller i en egen klasse. Les: de som lykkes, de som får det til, de som ikke er som andre.

Jeg leser nettsider hvor det snakkes om "vi kristne" og "frelste". I motsetning til "ikke-kristne" og "syndere".

Dette "språket" er problematisk. I hvert fall når det brukes på en slik måte at vi fremstår bedre enn andre. Som selvrettferdige.

Kan vi ikke bare være mennesker? Mennesker har det til felles at de kan snuble og falle. Livet kan bli for tøft og vanskelig. Det kan gå i stykker. Det gjør det for både kristne og ikke-kristne. Og vi trenger alle noen som kan gå ved siden av oss når livet butter imot, når livet ikke henger på greip. La oss øve oss i å framsnakke hverandre, og tjene hverandre.

Økende forfølgelse av kristne i Indonesia

Når det gjelder forfølgelse har Indonesia generelt vært mindre fiendtlig overfor ikke-muslimsk tro, i det minste frem til i år. Bruce Allen, som representerer Foursquare Mission International, en del av den internasjonale pinsebevegelsen, forteller at kristne i Indonesia opplever en økende grad av press fra samfunnet rundt dem.

Radikal islam øker i Indonesia, særlig i enkelte byer. Det har ført til at også lederskapet i enkelte moskeer i økende grad er blitt radikalisert og mer voldspreget. Så har dette forflyttet seg ned til vanlige muslimer.

"Angrepene mot kirker i Indonesia i år har vært mer intense enn på de siste årene. Indonesia er verdens mest folkerike muslimske land i verden. Selv myndighetene erkjenner den økende trusselen mot kristne og sier de vil beskytte sine innbyggere," sier Allen.

Den indonesiske regjeringen sørger for politi og militære mannskaper for å sørge for sikkerheten ved enkelte kirker på øya Java. Likevel, det kan bli smått med to vakter utenfor et kirkebygg. Tilgangen på slikt vaktmannskap er ikke så stort når man tenker på det store behovet. Allen forteller at satt ut slike vakter ved kirker siden mai i år.

Medarbeiderne til den indonesiske avdelingen av Foursquare Mission International har fortalt Allen at disse vaktene ikke bærer uniform. De har på seg hverdagsklær for at de ikke skal skille seg ut som målskiver i folkemengden. Selv om de ulike menighetenes lederskap er takknemlig for dette vaktholdet, gjør det noe med dem alle at de er nødt til å ha politi- og militærbeskyttelse for å delta i en fredelig gudstjeneste.

Selv om det er økende forfølgelse i Indonesia i dag, har ikke folk sluttet å ta del i menighetenes gudstjenester. Men, utenom søndager, har ikke politiet eller militæret mulighet til å stå vakt på menighetens bønnemøter eller dåpsamlinger, og menighetene vurderer om de må skaffe til eget vaktmannskap. De ser også på andre sikkerhetsforanstaltninger, slike som ekstra vegger, alternative strømkilder og annet.

(Photo courtesy FMI)

Lengselen etter ditt nærvær

"Alt levendes Gud, ditt evangelium skjerper vårt blikk for alle dem som opplever å bli forlatt, som er utsatt for vold, forfølgelse eller landsforvisning. Og du kaller oss til å være med å lindre lidelsene til dem som du har betrodd oss.

Hellige Ånd, i ditt nærvær oppdager vi at vi aldri er alene. Ja, mer enn det: Idet vi overgir oss selv til deg, forstår vi at du gir nytt liv til vår lengsel.

Jesus, vårt hjertes lys, du legger ned i oss en lengsel tilgjengelig for vår menneskelige skrøpelighet - lengselen etter ditt nærvær. Selv om vi ikke alltid forstår, ønsker vi å leve ut fra evangeliets vakre håp og der finne kraften til å begynne på nytt."

- Bror Roger av Taize (bildet) i boken: I alle ting en stille glede. Verbum forlag.

Bethel Church i Redding gir bort 1,7 millioner kroner til brannofre

Medlemmene av Bethel Church i Redding California (bildet) gir bort 1,7 millioner kroner for å hjelpe de som har mistet sine hjem i de forferdelige skogbrannene i California. Planen er å gi 1000 dollars til hver av de rammede familiene. Selve menighetslokalet er utleid til Frelsesarmeen, og de bruker det til å dele ut nødhjelp til de som trenger det. Et hundretalls frivillige fra menigheten hjelper også til for å gi praktisk hjelp til de som har mistet alt.

Utgangspunktet var at Bethel Church skulle hjelpe de 150-200 hjemmene som først var rammet av katastrofen. Men etter hvert som brannområdet har utvidet seg og enda flere er rammet, har tallet nå kommet opp i 1000 ødelagte hjem.

"Dette er et steg i tro for oss. 200.000 dollars (omtrent 1,7 millioner norske kroner) er en utfordring for oss, men ved hjelp av menighetens medlemmer og våre venner verden over skal vi klare det," står det å lese i en uttalelse fra menigheten. Pengene er ment å brukes til mat, bensin og luftrensere og andre ting som er nødvendige i den vanskelige situasjonen mange husløse nå befinner seg i. Noen har mistet alt de eide.

Svensk komikerduo beskriver i positive ordelag overgrep mot barn - får delta i TV-underholdning

Komikerduoen Anton Magnusson og Simon Gärdenfors har skapt sterke reaksjoner ved å fremføre en sang om overgrep mot barn. Nå får duoen anledning til å delta i Svensk TV. Begrunnelsen er at ytringsfriheten må sikres! Programmet det dreier seg om er humorprogrammet: "Släng dig i brunnen".

Låten som Magnusson og Gärdenfors fremførte tidlig i sommer, beskriver i positive ordelag voldtekt av barn og grove seksuelle handlinger mot spedbarn.

Reaksjonene uteble ikke. I følge Världen i dag har flere titusentalls mennesker reagert. Programsjefen i SVT underholdning, tilsvarende NRK i Norge, Thomas Hall, forsvarer at duoen skal få delta i deres sendinger, med svenske lisensbetalere skal være trygge på at SVT forsvarer ytringsfriheten! Men vel og merke ikke barns trygghet og sikkerhet!

Grenser flyttes stadig i både Sverige og Norge, særlig innfor genren 'humor'. Alt skal være lov. Man skal provosere. Men tenker man på at ved å flytte disse grensene blir stadig flere ting akseptable. I filmer som vises på våre TV-kanaler alminneliggjøres nå bruken av cannabis, og at man har forhold til flere enn sin ektefelle. Dette har pågått en tid, og hensikten er åpenbar: ved å vise dette mange nok ganger skapes det en aksept for at dette er helt normalt og akseptabelt.

Nå dreier det seg om overgrep mot barn. Hva blir det neste?

En kort preken

Jeg holder på å lese Eivind Skei's velskrevne biografi om Norgesvennen, biskop Thomas fra Egypt (bildet). En av historiene som fortelles handler om ordinasjonen av biskop Thomas. Den har noe vesentlig å si oss alle. Jeg gjengir den her:

"Det er ordinasjonen av den nye biskopen fra bispedømmet El-Qussia. Katedralen er full av mennesker. Foran sitter den lange rekken av andre biskoper, pavelige utsendte og dignitærer. Alle øyne følger den nye biskopen, som bærer navnet Thomas, mens han går de få skrittene frem til prekestolen. Den nye biskopen står en liten stund og ser utover forsamlingen. Noen tenker at han ser så ung ut, helt annerledes enn de andre biskopene, med deres verdige skjegg og skikkelser. Dessuten er han ikke særlig høy, heller kortvokst. De utsmykkede messeklærne virker nesten litt malplasserte på ham. Noen undrer seg over hvordan han egentlig føler seg, der han står vendt mot dem med dette ansiktet, prydet med svart skjegg, som om han prøver å legge noen år til sin unge alder.

Nå er tiden kommet for den nye biskopen til å holde sin første preken i sin nye funksjon. Alle er spente på hva han har på hjertet. Vil han si noe som kan forklare hva pave Shenouda har sett i ham, da han utpekte denne unge mannen til biskop i El-Qussia?

Biskop Thomas sier dette: "Som biskop skal jeg være en hånd som kommer nedenfra for å løfte mennesker opp, ikke en hånd som kommer ovenfra for å herske over mennesker."

De få ordene er sagt.

Den nye biskopen til El-Qussia blir stående et øyeblikk stille, mens han lar blikket hvile på forsamlingen. Så vender han seg bort og gjør mine til å forlate prekestolen. En aldrende prest kommer seg raskt på bena. På et øyeblikk er han borte hos biskop Thomas. holder ham i armen og hvisker, temmelig høyt: "Du må si noe mer!"

Biskop Thomas betrakter ham, forundret. Mer! Han hadde jo sagt det han skulle si! Hele grunnlaget for hans tjeneste ligger jo der, i disse ordene. Hva mer er det å føye til?

Thomas blir bestemt holdt tilbake på prekestolen. Et lite drama er i ferd med å utspille seg, en underlig maktkamp mellom den nye biskopen og hele det kirkelige etablissement. Det ventes en riktig god og lang preken, etter koptisk tradisjon.

Biskop Thomas står igjen på prekestolen. Han venter en liten stund. Så sier han det samme en gang til, med litt flere ord: "Som biskop skal jeg være en hånd som kommer nedenfra for å løfte mennesker, ikke en hånd som kommer ovenfra for å herske over mennesker. Resten må komme i handling, ikke ord."

---
Boken: Biskop Thomas: I kjærlighetens sirkel, Luther forlag, er herved anbefalt på det aller varmeste. Denne boken må du lese. Hvilken velsignelse!

Argentinerne sa ja til å beskytte barnet i mors liv

Det er et stort gledes- og takkeemne at så mange barn i mors liv nå blir reddet i Argentina. Etter at Irland fikk sin fosterdrapslov, var det forventet at også Argentina ville tape denne kampen, men den nye loven ble ikke vedtatt. Torsdag ble lovforslaget nedstemt i det argentinske senatet. Protestanter og katolikker har stått side om side i kampen om å stoppe lovforslaget. En av de som gleder seg er nok pave Frans, siden Argentina er pavens hjemland.

Forslaget gikk ut på at man ville tillate abort frem til den 44'de graviditetsuken. Utenfor kongressen i hovedstaden Buenos Aires hadde det samlet seg hundretusentalls mennesker - de fleste av dem kvinner. De var der enten for å demonstrere for- eller imot, og det var sterke jubelscener som utspant seg når senatet sent torsdag natt stemte nei til lovforslaget.

Den sterke motstanden mot den nye abortloven, er blitt lagt merke til i sekulære argentinske medier. Landet har en stor 'Ja-til-livet-bevegelse', og en stor felleskristen bønnebevegelse. Disse har mobilisert sterkt foran torsdagens avgjørende avstemning i senatet. Det endte til slutt med 38 stemmer mot og 31 stemmer for. To senatorer valgte å ikke stemme.

När allting annat vacklar

Det er en sangstrofe som har fulgt meg siden jeg våknet i dag tidlig: "Det enda som bär när allting annat vacklar". Setningen er hentet fra Lydia Lithell's (bildet) vakre salme: "Det enda som bär". Helt siden jeg hørte den første gangen, har den vært en av mine favorittsalmer. Den kommer til meg med jevne mellomrom, særlig i utfordrende livssituasjoner.

I dag er det mye som vakler. Mye som rystes. Både nasjonalt, internasjonalt og på det personlige, individuelle plan.

Men det er noe som holder. Noe som står og vil bli stående.

I går leste jeg noe som den ortodokse teologen Alexander Schmemann har skrevet, og som jeg lå og grunnet på i natt:

"Han led og ble begravet og stod opp igjen!" 'Etter at han døde på korset og for ned i døden, stod Han opp igjen fra de døde. Dette er den grunnleggende, vesentlige og aldeles avgjørende bekjennelsen i Trossymbolet, en erklæring fra selve hjertet av kristendommen. For "er Kristus ikke oppstanden, da er deres tro unytttig." Det er apostelen Paulus' ord, og de er fortsatt like grunnleggende for kristentroen. Kristendommen består først og fremst av en tro på at Kristus ikke forble i graven, men at livet brøt fram fra døden." (Alexander Schmemann. Hellige Nikolai menighetsblad nr 1/2018, side 4)

Vi tror på en LEVENDE FRELSER og REDNINGSMANN.

Derfor, det enda som bär, er Guds nåde og Hans barmhärighet!

Det enda som bär när allting annat vacklar, det är Guds nåd och hans barmhärtighet. All jordisk berömmelse och glans den slocknar när sist jag står hos Gud i härlighet.                                         

Det enda jag vet det är att nåden räcker, att Kristi blod min synd, min skuld betäcker. Det enda jag har att lita till en gång, det är Guds nåd, Guds gränslösa nåd.                                                                 

Det enda som står igenom alla tider, är Kristi kors och blodets säkra grund. Ty allt vad jag byggt av hö och strå det faller. Det varar blott en kort, en flyktig stund.                                                           

Det enda jag har inför den vita tronen, det är en frälsad själ. Halleluja! Och detta är nog ty all min synd blev sonad när Jesus dog för mig på Golgata.

Over 140 kristne leger samlet til konferanse i Odessa, Ukraina

Over 140 kristne leger og legestudenter er samlet i Odessa i Ukraina denne uken, for å inspirere hverandre til å finne muligheter til å dele Kristus med andre i deres legepraksis.

Deltagerne kommer fra Hvite-Russland, Georgia, Aserbajdsjan, Russland og Ukraina.

Denis Gorenkov, som leder Next Generation Professional Leaders' Initiative, ledet to seminarer i forbindelse med konferansen. Bak konferansen står Mission Eurasia, som er en organisasjon bestående av baptister fra det tidligere Sovjetunionen og USA.

"Når jeg reiser hjem igjen etter denne konferansen, så vil jeg være bedre i stand til å arbeide med pasientene og kollegaene mine på en mer profesjonell og hellig måte", forteller Anna, en ung kristen lege fra byen Gori, i det som en gang var hjemlandet til diktatoren Josef Stalin.

La oss takke Herren for disse kristne legene og be om at Han beskytter og bevarer dem i troen på seg.

Korte bønner til hverdagsbruk

En bønn i den keltiske tradisjonen, skrevet av Ray Simpson, grunnleggeren av det økumeniske og verdensvide fellesskapet, Aidan- og Hildakommuniteten, har fulgt meg en stund nå. Jeg ber den så ofte det gis meg en anledning, og gjerne hver dag:

"Gud, velsign himmelen over oss, jorden under oss, ditt bilde djupt inne i oss, dagen foran oss."

Den er så kort, men samtidig så innholdsmettet, at den er lett å huske, men samtidig så djup, at man kan grunne på den lenge etter at man har bedt den! Ofte er de korte bønnene de beste. På grunn av Parkinsons blir jeg oftere sliten enn det jeg var før, og når jeg er sliten klarer jeg heller ikke å holde konsentrasjonen som før. Derfor ber jeg også kortere bønner enn før.

En annen av disse korte bønnene jeg ber, lærte jeg av biskop emeritus Martin Lönnebo:

Se på meg, Kristus, og velsign meg.
Se på meg, Kristus, og styrk meg.
Se på meg, Kristus, og gi meg fred.

Kanskje du også kan ha glede av å be disse bønnene.