Bønnenød for Norge på 17.mai

Årets 17.mai ble litt annerledes for meg. Jeg fikk en slik nød for å be for Norge, og når jeg ba var det med tårer. 

Jeg velsignet og ba for Kongen og hans hus, for Stortinget og regjeringen, for domstolene, politiet, forsvaret, for skoleverket, helsevesenet, for landets grenser. Jeg ba om vekkelse og frelse. Igjen og igjen. Det var en sterk bønnebyrde, og den har ikke sluppet taket.  Jeg har bedt om at Herren kaller mennesker til å reise fysiske bønnealtere rundt omkring i Norge, på fjelltopper, høydedrag, i skoger, i byer pg bygder, hvor mennesker kan komme en for en eller i grupper for å be og øse ut sitt hjerte for land og folk. 

Det er en gryende bønnevekkelse i landet vårt. Herren kaller og reiser stadig opp nye forbedere, særlig unge mennesker, som er klare til å ta over bønnestafetten fra den eldre generasjonens bedere. De Gud reiser opp nå gir Han en ny myndighet, en ny djervhet til å rive Guds rike til seg. Guds hellighet vil prege denne nye bønnegenerasjonen. De er villige til å våke og be og faste, til de ser et gjnnombrudd. De kommer til å trenge de eldre, modne bederne ved siden av dem, som heier dem fram. Der vil jeg gjerne få være med! 

Nordmenn er glade i å klage, særlig på politikerne, men hvem gir oss rett til å klage eller kritisere når vi ikke har velsignet dem og bedt for dem? 

"Dersom de kristne seriøst ville begynne med forbønn, ville de snart ha mindre å kritisere," skriver den anerkjente bibellæreren Derek Prince i boken: 'Historien formes gjennom faste og bønn'. 

På nasjonaldagen hedrer vi våre forbedere

Her vi bor kunne ikke rammen rundt nasjonaldagen vært vakrere. Skyfri himmel, strålende sol, hvitveisbelter, lauv på ranke bjørker - det korsmerkede flagget som vaier i maivinden. Det er festpyntede, glade barn og voksne.  Vi skriver det Herrens år 2022. Vi er en fri demokratisk nasjon. Det er ingen selvfølgelighet. Vi må ikke ta denne friheten for gitt. For bakteppet er mørkt, med Russlands blodige angrep på Ukraina og med alle redsler en krig fører med seg. 

"Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg," heter det i det femte budet. Vi tenker vel da naturlig nok på vår far og mor, våre besteforeldre, men vi har også åndelige foreldre. Denne 17.mai vil jeg derfor hedre alle forbedere - både de som lever nå, og alle de som har gått foran oss. De som har foldet hendene sine, alle som har bøyd sine knær, alle som har løftet hellige hender og som har fastet og bedt for Norge. Som har bedt og som ber i hytter og slott, i klostre, bønnekoier, bønnehus og som sørger for at velsignelsen fremdeles hviler over Norge. Forbederne er Norges virkelige rikdom, ikke oljen! Disse forbederne - kvinner, menn og barn, bærer Norge og Norges fremtid. La oss takke Gud for dem i dag. 

Sverige bruker sin nasjonaldag som en nasjonal bønnedag. Oppslutningen om den nasjonale bønnedagen har økt for hvert år siden starten. Nå samles tusenvis svensker for å be for Sverige. Vi har ikke noe tilsvarende i Norge. I flere år har jeg forsøkt å gjenreise Bots- og bededagen som Norges nasjonale bønnedag. I fjor fikk vi endelig gjennomslag - i Trondheim. Nasjonalt bønneråd, som jeg tok initiativ til sammen med Alv Johan Magnus, gikk sammen med Misjonskirken i Trondheim inn for å arrangere nettopp det - en nasjonal bønnedag denne dagen. Nå håper vi å gjenta det i 2022, i Trondheim, som er nasjonens bønnealter! Så er det min bønn og mitt håp at menigheter og bønnegrupper og bønnehus over hele dagen gjenreiser Bots-og bededagen som Norges nasjonale bønnedag. Norge trenger det, om vi fortsatt skal kunne beholde Norge som en fri og demokratisk nasjon. Da er vi i behov av Guds nåde, Hans velsignelse.

"Luksusflyktninger"

"Luksusflyktninger fra Ukraina", kalte han dem, den kristne nordmannen som sitter trygt i ei fredelig norsk bygd, og klaprer sint på tastaturet. Han klager over at "ingen skjenker disse 18,000 fattige sultne barna en tanke, som dør hver dag i verden," og legger til: "hva slags moral er dette blant mennesker i Norge og Europa...", samtidig som han legger ut bilder av seg selv og kona mens de mesker seg med Pasta Bolognese og saftige kjøttpølser den ene dagen, og rømmegrøt og kylling og potetsalat de andre dagene.  Det henger ikke på greip!

"Luksusflyktninger"! Hvilken uhyrlig påstand! Før krigen startet 24.februar i år bodde det rundt 44 millioner mennesker i Ukraina, Ifølge FN har 5,2 millioner flyktet til utlandet. Over 7 millioner er internt fordrevne. Russland oppgir at over en milllion sivile er 'evakuert' til Russland. "Luksusflyktninger"! I stedet for å sitte i et varmt hus og spise rømmegraut og hamre på tastaturet spør noen av dem som har sittet i en iskald og mørk kjeller,  som har mistet alt de eier, har sett en gammel nabo blitt skutt i hjel av en russisk soldat, spør noen av de kvinnene som er blitt voldtatt, spør de traumatiserte barna og kvinnene, om hvordan de har opplevd invasjonen! Spør noen av de som har opplevd bombe- og rakettregnet! 

Flertallet av ukrainske flyktninger er kvinner og barn. Det viser en rapport fra hjelpeorganisasjjonen Care og UN Woman som nylig er offentliggjort. Rapporten anslår at kvinner og barn utgjør 90 prosent av dem som er flyktet fra Ukraina, og at 60 prosent av internflyktningene er kvinner. Mange av dem er traumatiserte. 

Denne mannen, og evangelisten og pastoren som bruker sosiale medier til å gi sin uforbeholdne støtte til Russlands invasjon av Ukraina, burde reise ned til noen av de sønderskutte og ødelagte byene og landsbyene, oppsøke menighetene der og snakke med ofrene der. Men det vil de ikke. Eller våger ikke. Men de kunne også snakke med Hallvard Hasseløy eller Håkon Fagervik eller folk fra UIO som driver arbeid i Ukraina, og personlig har snakket med flyktningene, men det gjør de heller ikke. Da lytter de heller til russisk propaganda og videreformidler den. Evangelisten legger til og med ut videoer med russiske soldatsanger!

Av og til skammer jeg meg over å kalles kristen, for dette er så milevidt fra det å være et vitne om Jesus som det vel er mulig å komme. Da hjelper det lite om man skriver om "oss frelste", som denne mannen ynder å gjøre eller legge ut lovsanger. 

"Luksusflyktninger", man snakker som man har vett til!

Den guddommelige visdommens kilder, del 4

Hva er visdommens opphav? Svaret på det spørsmålet gis oss i Ord 9,10: "Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand." Ærefrykt for Guds hellighet skaper grobunn for visdom, fordi mennesket ser sin begrensning og forstår at man er avhengig av Gud for å kunne forstå. Sann kunnskap kommer av at man kjenner Den Hellige. 

I sin dårskap setter mennesket sin lit til sin egen styrke. Det er ikke mangel på menneskelig styrke som er problemet i dagens forsamlinger. Det er motsatt! Det er for mye menneskelig styrke, slik at Gud ikke slipper til med sin! "Salig," sier kong David, "er den mannen som setter sin lit til Herren, som ikke akter på de overmodige." (Salme 40,5) Den samme kong David sier i en annen salme. hva som burde være vårt svar til de som vil stole på sin egen styrke, sin egen kunnskap, sin egen kløkt: "Noen priser vogner, noen hester, MEN VI PRISER HERREN, VÅR GUDS NAVN." (Salme 20,8)

"Visdom," skriver dr.teol David Hedegård og teolog og dr.i filologi Aapeli Saarisalo, "er den praktiske anvendelsen av kunnskap, det vil si evnen til å velge de beste midlene til å virkelligjøre sine mål. Likesom Guds kunnskap er uendelig, så er også hans visdom uendelig, det vil si at hans visdom strekker seg til alt og vet råd for alt." (Bibelsk oppslagsbok. Lunde forlag 1975, side 1009) 

Den hardt prøvede Job er klar over sin begrensning, og anerkjenner virkelig hvem som er kilden til visdommen: "Hos ham (altså hos Gud, mitt tillegg) er visdom og velde, ham tilhører råd og forsstand." (Job 12,13)  Det samme gjør den ukjente salmisten som skrev Salme 104: "Herre, hvor mange dine gjerninger er! Alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du har skapt." (v.24)

I doksologien som avslutter undervisningen til apostelen Paulus om Israels utvelgelse, lovpriser han Herren og utbryter: "Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap om Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier." (Rom 11,33)

Den visdom mennesket tilegner seg består i evnen til å finne Guds viljes vei og i det praktiske livets forhold å gjøre Guds gode vilje. Det forutsetter menneskets Gudsfrykt.

Jeg innledet denne artikkelen med å sitere Ord 9,10, men vi finner det samme i Salme 111,10 hvor det heter: "Å frykte Herren er begynnelsen til visom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Hans pris varer til evig tid."sd

Med andre ord: Den som vil ha del i Guds visdom -- og leve etter den - må begynne med begynnelsen! Han eller hun må begynne med å be om ærefrykt for Den Hellige, må slippe tak i sin egen styrke og sin egen kløkt og løsninger, og sette sin lit til Herren alene!

På samme måte som Gud er kilden til styrke, evne og rikdom, er Han også kilden til visdom. Vi vil aldri komme inn i Guds overnaturlige visdom før vi innser og erkjennner dette. Skal vi koble oss på Guds visdom, må vi først komme til Gud i ydmykhet og si: 'Herre, jeg vil søke deg av hele mitt hjerte. Jeg har ingen visdom. Jeg trenger din visdom i mitt liv.' 

Det er et tankors dette: I ett og alt burde jo Guds folk være de mest vellykkede mennesker på jorden, med tanke på de rikdommer vi eier i Gud, men slik er det jo ikke. Årsaken er at vi ikke forstår og heller ikke innser at vi trenger Guds visdom. Vi søker alle mulige løsninger, vi bruker opp all vår styrke og alle menneskelige ressurser før vi søker Gud! Vi tror at vi er så smarte, derfor søker vi ikke Gud først.

"Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke skal ikke rose seg av sin styrke, og den rike skal ikke rose seg av sin rikdom! Men den som vil rose seg, la ham rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er Herren, som gjør miskunn, rett og rettferdighet på jorden. For i det har jeg velbehag, sier Herren." (Jer 9,23-24)

fortsettes

Påske nummer to - Gud gir en ny mulighet

I DAG på Guds kalender:

I Y A R 1 4

IYAR 14 5782 = 15. MAI 2022

Vi er midt i den andre måneden i det åndelige året. Fullmånen på nattehimmelen minner oss om at det er månedens fylde. Det er nøyaktig en måned etter påske. Så hva annet er viktig med denne dagen? Det kan du lese om i 4.Mosebok 9.

Israelittene gikk inn i sitt andre år i ørkenen og noen av dem kunne ikke feire påske den 14. Nissan fordi de hadde vært blant de døde. De ønsket å feire men kunne ikke fordi de ble ansett som "urene" under høytiden. Moses sa til dem.. "Vent, så vil jeg høre på hva Herren vil befale om deg." Herren ba Moses fortelle Israels barn at de kunne gå inn. Påske på den 14. dagen i den andre måneden - det er Iyar 14 - selv om de gikk glipp av det første gang i måneden Nissan.

Så vidt jeg vet, er påsken den eneste fastsatte tiden hvor Herren ga en «andre anledning». Jeg tror dette er fordi han ikke vil at noen av oss skal gå glipp av kraften i påsken – vår forløsning gjennom Jesus. Det er som om Han sier - ikke gå glipp av dette!

Hvis denne "andre sjansen" ble gitt i den gamle pakt-- hvor mye MER er vår forløsning tilgjengelig under den nye og bedre pakt! Det er her nytt liv begynner. Hvorfor skulle hele skapelsen dukke opp i livet fra bakken og ikke oss- kronjuvelen i Hans skapelse?

Måtte vi i dag meditere over Jesu kjærlige godhet, vårt påskelam... og kanskje ta imot Ham for første gangi vårt hjerte. Det er aldri for sent --- for Han er Gud for andre sjanser og gleder seg over å forløse oss!

I sin hvile-

Christine Vales/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Jesus ber ikke for verden!

5.søndag i påsketiden/Prekentekst: Joh 17,6-11

Er du sjokkert  eller forundret over tittelen? Jeg siterer bare Jesus. Han sier det slik i søndagens prekentekst: "Jeg ber ikke for verden." (v.9a) Jeg ble veldig forundret selv når jeg leste disse ordene første gangen for mange år siden. Hvem ber for verden da, tenkte jeg i mitt stille sinn, før det brast ut av meg: 'Det er din oppgave!' Og selvsagt alle andre troendes oppgave.

Jesus utdyper dette i det som er kalt for Jesu yppersteprestelige bønn. Han sier: "Jeg ber for dem." Hvem er "dem" i denne sammenhengen? De som er kommet til tro på Jesus gjennom disiplene, og for de som er kommet til tro gjennom Hans tjeneste: "men for dem som du har gitt meg, for de er dine." (v.9b)  Apostelen Paulus skriver om denne forbønnstjenesten for de troende i sitt brev til den kristne forsamlingen i Rom: "... Kristus er den som er død, ja, mer enn det, som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss." (Rom 8,34)                                                                                                                                                       

Jesu yppersteprestlige forbønnsoppgave fortsetter i himmelen: "Men han har et prestedømme som ikke kan forandres, fordi han blir ved til evig tid. Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem." (Hebr 7,24-25)

Om det er slik at Kristi forbønnsoppdrag er for de som er kommet til tro på Ham, har Herren betrodd forbønnsoppdraget om å be for verden, til oss. Hvilket privilegium og hvilket ansvar. Det er derfor apostelen Paulus formaner de første forsamlingene å ha EN prioritet, og som dessverre er glemt av mange forsamlinger i dag: "FREMFOR ALLE TING formaner jeg derfor at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk FOR ALLE MENNESKER." (1.Tim 2,1) Her er altså ikke forbønnsoppdraget begrenset til de som er kommet til tro på Kristus, her gjelder det alle mennesker uten unntak. Og så, i neste vers, konkretiserer apostelen at forbønnsoppdraget vi er betrodd også omfatter å be for våre jordiske myndigheter: "for konger og for de som er i høy stilling." (v.2a) Ringvirkningene av denne forbønnstjenesten gir seg praktiske og konkrete utslag: "så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse." (v.2b-4) Så er da Guds menighet først og fremst kalt til å være "et bønnens hus for alle mennesker"!

Den anerkjente britiske bibellæreren Derek Prince skriver om dette i boken: "Historien formes gjennom bønn og faste: 

"Regjeringen og de som styrer er det første spesifikke bønneemnet som Gud har lagt på hjertet til sitt folk når de møtes. Utstrakt erfaring har overbevist meg om at det store flertall av bekjennende kristne aldri foretar noen seriøs vurdering over å be for dette emnet. Ikke bare ber de aldri for regjeringen "fremfor alt", de ber knnapt nok for den i det hele tatt! De ber regelmessig for grupper slike som syke, de som er fengslet, predikanter, misjonærer, evangelister, de uomvendte, - alt og alle, - men ikke den gruppen Gud har satt først - regjeringen. Det er ingen overdrivelse å si at mange som mener om seg selv at de er overgitte kristne, aldri ber seriøst for regjeringen i sitt land så ofte som en gang i uken!" (side 38)

Men Jesus ber også for en ting til: om at vi skal bli bevart! 

"Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett." (v..11)

Ordet som oversettes med 'bevar' til norsk er det greske ordet 'teereoo' som betyr: 'holde, vokte' eller så her: 'bevare'. Jesus ber sin Far om å bevare oss, holde oss, vokte oss, i Faderens navn. Guds navn står for alt det Skriften åpenbarer om Guds vesen, Hans karakter. Jesus ber Faderen bevare oss fra det onde. det ser vi i vers 15, som ikke er med i dagens prekentekst: "Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde."

Til tross for alle lidelser han gikk gjennom som apostel, og det var ikke rent lite, vitner Paulus om at det Jesus ber om, er sant: "Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde." (2.Tess 3,3)

Vi ser, helt konkret, hvordan denne forbønnstjenesten ytrer seg rent praktisk i en episode i Peters liv. Ved en anledning sier Jesus til Peter: "Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. Men jag ba for deg at din tro ikke måtte svikte." (Matt 22,31-32a)

Vi er trygge hos Jesus. Han dekker oss med sine forbønner!

15 "Rettferdige blant nasjonene" i Ukraina får hjelp etter den russiske invasjonen

Etter at Russland invaderte Ukraina tidlig om morgenen den 24. februar, fikk millioner av ukrainere plutselig livet på flukt. 'Den jødiske stiftelsen for de rettferdige' var opptatt av 15 av dem.

Det er så mange ukrainere som fortsatt er i live fra stiftelsens opptelling av «rettferdige hedninger», det vil si 'ikke-jøder' som risikerte sine egne liv for å redde jøder under Holocaust for 80 år siden. 

Stiftelsen deler ut penger til personer som er sertifisert for å ha hjulpet jøder over hele verden hvert år og hadde sendt det første avdraget på 1000 dollar i begynnelsen av februar. Men det ble raskt klart at de eldre ukrainerne ikke kunne vente til senere på året med neste utbetaling.

Det skriver Jewish Telegraphic Agency.

«Vi er i krig», sto det i en e-post som ble levert innen timer etter invasjonen fra familien til en 93-åring. "Folk forlater hjemmene sine på jakt etter ly [og] de blir stående uten vann og mat. Butikker er stengt. Alle reiser til trygge steder på ubestemt tid. Hvis det er noen måte å hjelpe familien vår økonomisk på, vil vi være veldig takknemlige for deg. Tilgi oss. Med beste ønsker, Oksanas familie. Fred til oss alle..."

Stanlee Stahl, stiftelsens konserndirektør, delte raskt e-posten med styret hennes, og den ble enige om å fremskynde resten av årets finansiering – $2000 hver – til de 15 redningsmennene i Ukraina.

Den avgjørelsen satte i gang et febrilsk forsøk på å overføre kontanter over internasjonale grenser i en tid med massive omveltninger. Stiftelsen trengte å finne folk som ikke nødvendigvis var der de alltid hadde vært, for å navigere rundt forstyrrelser i Ukrainas bank- og kommunikasjonssystemer, og for å bekrefte at pengene gikk til rett sted.

Først innså stiftelsen at det var nødvendig å nå familier på telefon, fordi den typiske måten å kommunisere på via e-post ikke føltes pålitelig. Men på grunn av det synkende antallet levende redningsmenn, hadde gruppen ikke lenger en russisktalende i staben. Så den søkte en russisktalende frivillig for å ringe redningsmennene som den hadde telefonnumre til.

Da stiftelsen kunngjorde sitt behov, lærte Dimitri Zolotkovskij, en regnskapsfører i New York City som vokste opp i Kiev, om det fra sin kone og meldte seg frivillig. 

"Jeg grep sjansen," sa han. «Det stemte overens med mine verdier. Vi har alle familier som levde gjennom den tiden. Jeg har en venn hvis bestemor ble reddet av en hviterussisk vakt som dro henne til side og reddet henne fra nazistene. Disse historiene er en integrert del av barndommen min.»

Zolotkovskij, 50, sa at han var i stand til å snakke direkte med en rekke av de ukrainske redningsmennene, og at noen av samtalene var «hjerteskjærende» og andre «veldig oppmuntrende». … Hver gang jeg snakker med dem eller deres familier er det som å berøre et stykke historie. Jeg har ikke minner fra krigen, men det gir nye forbindelser. Min bestefar og bestemor kjempet mot nazister. Min fars slektninger slapp så vidt fra Ukraina før nazistene okkuperte det.»

Etter å ha snakket med de rettferdige hedningene – som hver av dem har blitt bekreftet og anerkjent av Yad Vashem, Israels Holocaust-minnesmerke – forberedte stiftelsen seg på å sende pengene slik den vanligvis gjør gjennom Western Union, som har kontorer over hele Ukraina.

Men vanligvis får hver redningsmann tilsendt et skjema hver 1. april som han eller hun blir bedt om å fylle ut sammen med pensjonsoppgaven i mai eller juni og en attestert erklæring som må returneres innen 1. juli. Disse erklæringene utgjør bevis på at redningsmennene er i live — et krav som Stahl sa eksisterer både i stiftelsens finansieringsprogram og det i Tyskland som deler ut midler til levende Holocaust-overlevende.

Stiftelsen hadde ikke tenkt å be eldre ukrainere om å finne en notarius i krigstid. Så i stedet ba den redningsmennene om å sende inn "bevis-for-at-de-levde"-bilder: bilder av seg selv sammen med en kopi av dagens avis, et tidsstempel tatt av kameraet eller en TV som viser dato og klokkeslett.

En av de rettferdige hedningene døde 31. mars i Kiev før Zolotkovskij hadde en sjanse til å nå henne. Hun var 97 og Stahl sa at selv om hun døde av naturlige årsaker, "Jeg er sikker på at den russiske bombingen ikke hjalp."

Men Zolotkovskij var i stand til å nå alle de andre redningsmennene. I løpet av kort tid hadde hver av dem fått tilsendt $2000, tilsvarende mer enn en månedslønn for den gjennomsnittlige ukraineren og mer enn den gjennomsnittlige månedlige pensjonen for hver av redningsmennene, $110, ville innbringe i løpet av et år.

"Vi har et ansvar på vegne av det jødiske folket for å sørge for at disse rettferdige hedningene blir tatt vare på når de trenger det," sa Harvey Schulweis, stiftelsens styreleder. "Vi har et moralsk og etisk ansvar overfor disse mennene og kvinnene for å være der for dem når de var der for jøder under Holocaust."

Mer enn fire millioner mennesker flyktet fra Ukrainas grenser i ukene etter den russiske invasjonen, og flere millioner ble fordrevet internt da ukrainere flyttet for å unngå kamp. For de eldre redningsmennene i stiftelsens register var det ikke en mulighet.

Billedtekst: Fra venstre: Lidia S., Olympiada D., Aleksandra B. og Aleksander S. er blant 15 ukrainere kalt "Righteous Among The Nation" som bidro til å redde jøder under Holocaust som fortsatt bodde i Ukraina da Russland invaderte. (Foto: The Jewish Foundation for the Righteous)

Den guddommelige visdommens kilder, del 3

Den vise kong Salomo kaller visdommen et "livets tre" (Ord 3,18) Den samme Solomo er det ingen som helst tvil om hvem som er visdommens opphav. I en englsk oversettelse heter det i Ord 2,6-7: "For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand.  Han gjemmer sunn visdom for de oppriktige."

Hva er visdom? Sett fra et jødisk-kristent perspektiv er visdom en gudgitt evne til å se en saks sanne natur, og å anvende Guds åpenbarte vilje i den aktuelle saken.

En ting er å vite HVA som er Guds åpenbarte vilje i en bestemt situasjon. Den er åpenbart i Guds skrevne ord, Bibelen. Men det oppstår jo ofte situasjoner der vi trenger å vite HVORDAN vi skal ANVENDE Guds gode vilje. Det er jo spesielt viktig å vite forskjellen på Guds CRONOS-TID og Guds KAIROS-TID, altså klokketiden og Guds velbehagelige tid. Klokketiden kjenner alle, det er bare å kikke på klokka. Men vi trenger å kjenne når Guds tid er inne, Hans velbehagelige tid. Den tid når Han handler. Da trenger vi Guds visdom. Vi trenger Guds visdom til å finne frem til Guds metode for å løse et problem eller en utfordring, og vi trenger Guds visdom til å få innsikt i Hans fullkomne timeplan. Guddommelig visdom er ferskvare! Men også noe som kan lagres, for senere bruk, når den trengs.

Hvordan tilegner vi oss visdom? Nøkkelen er bønn! 

"For dere vet at når troen blir prøbet, virker det tålmodighet. Men  tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, OG IKKE KOMME TIL KORT I NOE. MEN OM NOEN MANGLER VISDOM, DA MÅ HAN BE TIL GUD - FOR GUD GIR ALLE, VILLIG OG UTEN BEBREIDELSE, OG SÅ SKAL HAN FÅ DEN." (Jak 1,3-5)

Her ser vi hvordan visdommen er nøye knyttet til bønnen. Gud ønsker ikke at vi skal "komme til kort i noe", men kjenne Guds vilje. Hvem kjenner ikke på at man kommer til kort, og hvem er ikke i tvil om hva som er Guds vilje? Da er det en vei å gå: bønnens! Vi må be til Gud, skriver Jakob, for er det noe Han garantert vil svare på, så er en bønn om visdom! "Gud gir til alle, villig og uten bebreidelse, o så skal han få den." 

Vil du se bønnesvar? Be Gud om visdom!

Har du tungemålsgaven? Da vil jeg oppmuntre deg til å bruke den i ditt lønnkammer! Hvorfor? Fordi "den som taler med tunger ,,, taler hemmeligheter i Ånden." (1.Kor 14,2) Min erfaring - og manges med meg - er at Gud avdekker ting når vi ber i tunger i lønnkammeret. "For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud." (1.Kor 14,2)

Jesus sammenligner Den Hellige Ånd med vann som veller fram: "Fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd som de skulle få som trodde på ham..." (Joh 7,38-39) 

Salomo sier at: "Visdommens kilde er som en bekk som veller fram..." (Ord 18,4b) Og i Ord 5,15 oppfordres vi til å "drikke vann av din egen brønn, drikk rennende vann fra din egen kilde." 

Hva er en kristens "egen brønn" eller "egen kilde"? Den Hellige Ånd som er gitt oss! Og Helligånden "utforsker alle ting, også dybdene i Gud. For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd." (1.Kor 2,10-11)

Guds ord sier: "For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel." (Ord 2,10) Dette skjer gjennom bønn.

fortsettes

Den guddommelige visdommens kilder, del 2

I Bibelen er visdommen personifisert! Den er knyttet til en person: Jesus! I Kol 2,2-3 kan vi lese: "... at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium som er Kristus. I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede."

Jeg velger å gjenta disse sterke ordene: "hele rikdommen av den fullvisse innsikt ... til kunnskap om Guds mysterium ..." Guds mysterium er avdekket! Det er Kristus. Hos HAM er "ALLE visdommens OG kunnskapens SKATTER skjult tilstede." Uthevelsene i teksten er mine. Det er ikke bare en del av skattene og rikdommene hos Gud som er til stede i Kristus. Alt hva Gud er og har er til stede i Kristus. Vi trenger ingen substitutter, ingen tillegg, alt er i Kristus! Til den kristne forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus: "For i ham er vi blitt rike på alt..." (1.Kor 1,3)

I det andre kapitlet i dette brevet utdyper apostelen hva han legger i dette at alle visdommens skatter er skjult til stede i Kristus:

"Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne. Nei, som et mysterium taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet. Denne visdom kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre. Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for den som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,6-10)

Verden forstår seg ikke på dette, for til dette trengs den Ånd som gir visdom og åpenbaring, og denne Ånd er ikke gitt til verden, men til de troende i Kristus. 

Vi kan tro på Gud, selv i mange år, uten å kjenne Ham. Apostelen Peter får en dag åpenbart hvem Jesus er. Da hadde han levd sammen med Jesus en tid, men hadde ikke sett hvem Han er: "Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine. Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon. Jonas sønn For det er ikke kjøtt og blod, SOM HAR ÅPENBART DETTE for deg, MEN MIN FAR I HIMMELEN." (Matt 16,13-17)

I Efeserbrevet deler Paulus med seg en av de bønnene han ber: "Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg ..." (Ef 1,17) 

Dette er bønneemne nr en for apostelen! Han  trenger visdom og han trenger åpenbaring, og det samme ber han om for den kristne forsamlingen i Efesos.

fortsettes

Broder Andreas 94 år

 

I dag, på 12.mai, fyller legenden Broder Andreas (bildet), 94 år. 'Guds smugler' er fremdeles i aktivitet, først og fremst i forbønnens tjeneste, men også som taler. Tenk hva denne uredde nederlenderen har fått bety for den lidende kirke, og betyr fremdeles. Mens andre forsøkte å komme seg ut av 'Jernteppet' reiste Broder Andreas motsatt vei, med kallet om 'å styrke den rest som er igjen'. Hans vinnende vesen, tro, trofasthet, kjærlighet har satt mot i mang en forfulgt kristen og hans levde liv har utfordret mange til tjeneste for Herren, verden over. Meg selv inkludert. 

På denne hans fødselsdag, bøyer jeg mine knær og takker Gud for Broder Andreas, og ber for alle kristne som blir forfulgt for  sin tro og overbevisning.

Knelende i bønn for Ukraina

Jeg blir så grepet av dette bildet. Det viser kristne i bønn på gatene i den ukrainske byen Kharkiv. Dette skjer daglig. I Ukraina er også de kristne blitt enige om å be for landet sitt hver dag kl.17.00. Da ber de Salme 31 fra Salmenes Bok i Bibelen. En norsk kristen mann, som støtter Russlands invasjon, skrev for noen uker siden på sin Facebook-profil at "det finnes ingen kristne i Ukraina". Det er utrolig at det går ann å si noe slikt om Europas kanskje fremste 'vekkelsesland'. Han og andre har litt å svare for en dag.

Ukraina er et land på kne i bønn til Gud. La oss fortsette å stå sammen med dem i bønn hver dag. Vi ber klokken 12.00, andre kl.17.00 og andre til andre tider på døgnet. Og vi fortsetter med å synge lovsanger over landet og velsigner det. Og så er vi for Putin, ut fra ordene i Ord 21,1: "Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøyer det dt han vil." Gud kan bøye Putins hjerte.

Uansett hører Han ropene fra bedende ukrainere . og nordmenn!

Den guddommelige visdommens kilder, del 1

 "Det sies at visdommen kommer med alderen, men jeg har sett eksempler på at alderen har kommet helt alene," sa den danske presten Johannes Møllehave, spøkefullt, likevel med en stor grad av sannhet. Gammel og vis er ikke nødvendigvis synonymer. Men med alder kommer erfaringer, og de kan man bli vis av. Særlig knyttes dette til de erfaringer vi gjør oss med Gud alene i stillheten og i samfunnet med Kristi lidelser. Vi kan ikke lese oss til å bli vis. Boklig lærdom gir kunnskap og man kan bli flink, men ikke nødvendigvis vis. For å bli vis trengs kjennskap, erfaringer gjort oss med Gud og Hans veier. De veiene er som kjent 'usporlige'. jfr Rom 11,33. Det er mulig å ha en doktorgrad i teologi, og likevel ikke kjenne Gud.

"Visdommen kommer ovenfra," skriver Jakob i sitt brev, fra Ham som er visdommens opphav. Jeg er blitt mer og mer overbevist om at den guddommelige visdommen springer ut fra vårt bønneliv og har sin kilde i Guds ord. Og med bønneliv mener jeg den stille omgangen med Gud i et djupt, fortrolig vennskap alene med Gud i vårt lønnkammer. 

Guds visdom har ikke nødvendigvis noe å gjøre med menneskelig forstand. Forstanden vår kan faktisk bli et hinder for å tro Gud1 Derfor gir den vise Salomo oss følgende råd: "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette." (Ord 3,5-6) Menneskelig klokskap kan være dårskap når det gjelder å ha med Gud å gjøre. Gud har ofte en annen regnemåte, et annet tidsskjema, helt andre forutsetninger og kan gjøre langt ut over det vi tror og ber om!  Hans navn er 'Under', ikke uten grunn!

"Salig er det mennesket som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand. For det gir bedre vinning enn å vinne sølv, og bedre utbytte enn gull. Den er mer verdifull enn perler, og alle dine skatter kan ikke sammenlignes med den. Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier er fred. Den er et livsens tre for den som griper den, lykkelig blir den som holder fast på den. Herren grunnfestet jorden med visdom, han byde himmelen med forstand." (Ord 3,13-19)

Salig, velsignet, lykkelig er den som har funnet visdom, sier Guds ord.

Når jeg ser maleriet av den gamle jødiske mannen, bøyd over Den Hellige Skrift, tenker jeg på apostelen Peters ord i 1.Pet 1,10-11: "Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi ånd, som var i dem, viste til..." Og jødene i Berøa får det flotte skussmål at de "gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt..." (Apg 17,11) 

Det er det vi skal gjøre i denne artikkelserien: granske og ransake Skriftene for å få tak på Guds visdom. Men da må vi ikke glemme at vi gjør det ikke for å få kunnskap alene, men kjennskap til Den Hellige. Det er Helligåndens oppgave å lodde djupene i Gud: "For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,10)

fortsettes