Med foldede hender for Norden - og i særdelshet Sverige

Norden - og særlig vårt naboland Sverige - står midt oppe i en svært alvorlig krise. Den svenske statsministeren, Ulf Kristersson, sier det rett ut: "Ikke noe land opplever en lignende situasjon som Sverige akkurat nå", og legger til: "Situasjonen er eksepsjonell." På en pressekonferanse fredag meddelte Kristersson at det svenske forsvaret vil bli satt inn i kampen mot den organiserte og voldelige kriminaliteten. Nå gir statsministerne i Norden løfte om å hjelpe Sverige.

Kan politikerne samle kreftene, så kan bønnefolket i Norden gjøre det samme! Tiden er nå kommet til å folde våre hender og bøye våre knær for å be for våre nasjoner, og stride i bønn mot de åndskreftene som vil død og ødeleggelse, som skaper frykt og lidelse.

"Det finnes en uro i de nordiske landene. De vil heller ikke at svensk gjengkriminalitet skal få feste hos dem", sier den svenske statsministeren.

Denne måneden har totalt tolv personer blitt drept i forbindelse med gjengkriminalitet i Sverige. Flere av de drepte er mindreårige.

Norsk politi opplyser at det finnes 150 kriminelle nettverk her i landet. Ifølge Kripos-sjefen er "Foxtrotnettverket registrert i seks politidistrikt i Norge. Også andre svenske organiserte kriminelle gjør tjenester for norske kriminelle i Norge."

"Situasjonen i Norge er tilsvarande den i Sverige, med at vi har bakmenn som sitter i utlandet og styrer den organiserte kriminaliteten derfra i stor grad. Mens bakmennene i Sverige sitter i Tyrkia, siter bakmennene våre i Marokko2, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne til NRK.

Politiet understreker at det ikke er svenske tilstander i Norge.

"Men man skal være forsiktige med å tenke at nettverkene som opererer i Norge ikke er like farlige, selv om det ikke er like mye voldelig aktivitet her. Det kan tvert i mot bety at de har ganske mye bedre kontroll på bakken i Norge. Jeg tenker at vi skal være oppmerksom på at desse miljøene også har et valdspotensial", sier Kvigne til NRK.

En underlig drøøm om en ortodoks munk

I natt drømte jeg om en ortodoks munk jeg ikke engang visste eksisterte. Det vil si det var to drømmer. Den første er jeg litt usikker på var en drøm, eller et syn. Jeg hadde akkuraat satt meg i hvilestolen min da jeg plutselig så følgende: En mann satt på en stol, og foran ham sto det mennesker i kø for å snakke med ham. Var han en profet? Jeg vet ikke. Jeg stilte meg i kø, og da det endelig var min tur klarte jeg ikke å si noe fornuftig. Det jeg stotret frem var nærmest uforståelig, og det motsatte av hva jeg egentlig mente. 

Så, om natten, drømte jeg at jeg deltok på en stor konferanse eller en samling med masse kristne. Jeg så flere, som jeg hilste på. Men det viste seg at møtene var over da jeg var kommet frem. Jeg dras mot et bokbord, og blant alle bøkene finner jeg noen unnseelige skrifter av ørkenfedrene, og så: en vakker bok. Jeg ser ennå omslaget foran meg! Azurblått hav. En hvit steinkirke. Og tittelen: St.John the Hermit of Crete. Jeg grep den, og våknet.

Hvem var denne hellige Johannes eneboeren av Kreta? Tenk om det ikke eksisterte noen Johannes av Kreta? Jeg hadde aldri hørt om ham før. Så når jeg sto opp googlet jeg navnet, og her er litt av det jeg fant: 

Hellige Johannes ble født og vokste opp i Egypt. Sammen med 35 andre fromme menn dro han til Kypros for å leve i askese. Der ble de kjent for sine evner til å kurere sykdommer. Historiene om hellige Johannes og hans menn nådde de andre asketene på øya, og 39 av disse ble med i gruppen. Etter en stund dro alle videre til Attaleia (Antalya) i det nåværende Tyrkia, hvor ytterligere 24 asketer sluttet seg til dem.

Det asketiske samfunnet, som nå består av 99 menn, ba til Gud om å vise dem et sted hvor de ville kunne leve et tilbaketrukket liv, ettersom de ble møtt med tilbedelse og ære fra mennesker overalt. Av den grunn ba Gud dem gå til Kreta, og i år 1300 seilte de fra Tyrkia mot Kreta. På grunn av en voldsom storm var det umulig å legge til kai ved sørkysten av Kreta, så de snudde for å legge i havn på øya Gavdos. Da stormen hadde stilnet etter 24 dager, dro asketene ut igjen. Men da de skulle gå om bord i skipet, hadde Gud gjort Johannes usynlig, så de dro ved en feiltakelse uten ham. Ved deres ankomst til Kreta fant asketene ut at Johannes ikke var blant dem. De innså at han fortsatt måtte være på Gavdos, og fra stranden ba de ham om å komme. På øya hørte John ropet deres. Han ba en bønn, kastet tunikaen i vannet og seilte – stående på tunikaen – til Kreta på tre timer.

På Kreta dro nå asketene opp i landet, og de slo seg ned i grottene Zoures og Characas nær landsbyen Azogyres, litt nord for Palaiochora.

Fra hulene forkynte de evangeliet til innbyggerne på Kreta, og derfor ble de senere kalt De hellige fedre (Agii Patéres). Til tross for hardt og fysisk krevende arbeid levde de et veldig spartansk liv og levde kun på brød og grønnsaker.

Hvorfor disse to drømmene? Jeg vet ikke. Det er et bønneemne for meg nå.

Kirker med et nedtonet kulturtilpasset budskap krymper

Forskeren David Goodhew konstaterer at kirker med et nedbetont, kulturtilpasset budskap krymper, mens kirker som omfavner hele den kristne tro vokser.

The Spectator magazine, et britisk ukeblad med fokus på politikk, publiserte forrige uke en artikkel med tittelen "Inside Britain's Fastest Growing - and Shrinking - Churches".

Akkurat som i Sverige imploderer mange kirker: Med den nåværende nedgangstakten vil de tradisjonelle kirkene i Wales, Skottland og England gradvis legge ned i løpet av de kommende tiårene, med start på 2030-tallet. Engelske anglikanere, i likhet med engelske katolikker, antas å feire sin siste gudstjeneste en gang på 2060-tallet.

Men det er også et dramatisk motbilde. De siste tiårene har tusenvis av nye kirker, av ulike varianter, dukket opp over hele landet. I London er kirkebesøket på søndager i dag ti prosent høyere enn det var for 40 år siden. Store menigheter blomstrer: Elim Pentecostal Church i London har vokst fra 50 000 til 75 000 medlemmer på 25 år!

Veksten skyldes delvis migrasjon, med kristne fra andre kontinenter som tar med seg en levende tro, men det er langt fra den fullstendige forklaringen. Viktigere er det at voksende menigheter gir næring til disipler, som kan gi troen videre til andre: «Vellykkede menigheter lærer folk hvordan de skal introdusere andre for troen og vise dem hva det er å være kristen».

Andre aspekter som forskere trekker frem er at det handler om klarhet. Blomstrende kirker «er veldig klare i sin overbevisning – spesielt om hvor presserende det er å ta imot Kristus, fordi ens evige skjebne står på spill».

​David Goodhew, en ledende forsker på kirkevekst, bemerker at det viktige spørsmålet ikke handler om liturgi, om kirker er formelle eller uformelle i sine tjenester. Utviklingen er bestemt på et annet punkt: «Kirker som har et nedtonet budskap, tilpasset kulturen, minker, mens de kirkene som har hele den kristne tro, inkludert en klar tro på det overnaturlige, vokser. 

Stefan Löfvens bevingede ord «vi så det ikke komme» er blitt et uttrykk for den velmenende naiviteten som ikke vil se det som tydelig skjer foran øynene på en. Den samme utfordringen, å se virkeligheten, gjelder for menigheten, både i Storbritannia og i Sverige.

Det er Kristi budskap, ikke kulturbudskapet, som er kirkens fremtid. Det er Ordet og Ånden, ikke tidsånden, som må sette agendaen vår.

- Stefan Gustavsson, lederskribent i Världen idag. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

OversettelsesresultatOversettelsesIngenting av dette er nyheter. Det er godt kjent og har blitt bekreftet mange ganger, både internasjonalt og i Sverige. Spørsmålet er bare hva teologer, prester, pastorer og samfunnsledere velger å gjøre med kunnska_border

150 nasjoner samlet i Jerusalem for å be

Denne helgen var 1500 deltakere fra 150 nasjoner samlet til den store All Nation Convocation bønnekonferansen i Jerusalem, ledet av pastorene Tom og Kate Hess (bildet).

Det er den kristne avisen Världen idag som skriver dette i sin nettutgave torsdag.

Den årlige samlingen, som i år har temaet «Gjør vei for Guds rike», feirer i år 30-årsjubileum og har foredragsholdere som Cindy Jacobs, John Mulinde, Lance Wallnau, Heidi Baker og fra Sverige blant andre Suleman Manzoor. 

Bønnekonferansen varer i elleve dager, til og med 29. september, og avsluttes deretter med en tre dager lang bønnereise til strategiske steder.

Et av de profetiske budskapene som ble lansert på konferansen er at 2023 er året for å reise opp fakkelbærere. I forbindelse med det ble det utnevnt noen spesifikke fakkelbærere, som skal ta fakkelen til jordens ender og deretter tilbake til Jerusalem for neste års konferanse.

 

Belgisk kvinne ble kvalt med en pute under eutanasi

En belgisk kvinne som ba om dødshjelp ble kvalt til døde med en pute da den dødelige dosen av medisin mislyktes og kvinnen begynte å skrike. Hendelsen etterforskes nå som et drap.

Det er den kristne avisen Världen idag som skriver dett.

Da den 36 år gamle belgiske Alexina Wattiez ble diagnostisert med terminal kreft, ba hun om aktiv dødshjelp fra en organisasjon i Liège, melder CBN News.

Partneren hennes, Christophe Stulens, fortalte til den belgiske avisen Le Soir at en lege og to sykepleiere kom til familiens hjem for å gi henne den dødelige injeksjonen. Etter å ha tatt farvel med Wattiez, måtte Stulens og hans 15 år gamle datter vente ute på terrassen.

Han sier at han forventet en fredelig død for partneren, noe hun også hadde ønsket, men i stedet hørte han henne plutselig skrike.

– Jeg kjente igjen stemmen hennes. Etterpå så vi henne ligge på sengen med øynene og munnen åpen.

Obduksjonen viste at Alexina Wattiez døde av kvelning, og ifølge Le Soir byttet sykepleierne på å bruke en pute for å kvele henne. Christophe Stulens saksøker nå organisasjonen, med mål om å få en debatt om saken slik at noe slikt aldri skal skje igjen.

Påtalemyndigheten i Liège har åpnet en drapsetterforskning.

Til tross for Belgias forsøk på å utvide tilgangen til dødshjelp, blir hendelsen nå fordømt av belgiske politikere.

Ifølge Live Action News brukes de samme stoffene i både dødshjelp og dødsstraff.

– Disse medikamentene, gitt i tilstrekkelig høye doser, gjør at pasienten ikke kan bevege en muskel, ikke kan uttrykke ytre eller synlige tegn på smerte. Men det betyr ikke at han eller hun er fri for lidelse, sa Joel Zivot, assisterende professor i anestesiologi og kirurgi ved Emory School of Medicine, til nyhetssiden.

Zivot forklarer videre at eutanasipasienter ofte drukner av væske som fyller lungene, mens de blir lammet av stoffene. Han mener dødshjelpsforkjempere har en plikt til å være tydelige på detaljene rundt dette.

– Folk som vil dø fortjener å vite at de kan ende opp med å drukne, ikke bare sovne.

Gjør godt mot alle

 "Gjør godt mot den som vil krangle med deg, og du vil vinne argumentet. En enkelt handling av medfølelse vil trenge inn i en dum manns sinn og gjøre en bitter mann myk raskere enn timer med samtaler.

- Johannes Klimakos, født i Syria i 579 og død på Sinaifjellet i 649, ortodoks munk og åndelig veileder. Oversatt til norsk  av Bjørn Olav Hansen (c)

'Jesus Revolution' er en varselsklokke

Her i USA hører jeg de vakre vitnesbyrdene om hvordan filmen 'Jesus Revolution', som opprinnelig ikke var ment å nå Sverige i det hele tatt, nå fyller kinosaler og fører til debatt der hjemme. Filmen fortjener alt og mer. Maria og jeg så den i fjor vår på en amerikansk kino og i uker etterpå kunne jeg nesten ikke tenke meg noe annet. Historien om hvordan Guds ånd slo ned midt blant den mest usannsynlige gruppen mennesker – høye på LSD, sexavhengige ungdommer påvirket av østlig religion – og fødte en så ren, vakker og Jesus-sentrert vekkelsesbevegelse kan ikke være fortalt ofte nok.

Mange av de som er gamle nok til å ha blitt inspirert, påvirket og revitalisert av Jesus-bevegelsen på 70-tallet har gjennom filmen fått en kraftig tilbakemelding på sin første kjærlighet, og mange som er unge nok til å aldri ha hørt om den, får øyne for en av de vakreste vekkelsesbegivenhetene i moderne tid.

Men Jesu revolusjon er ikke bare et vidunderlig vitnesbyrd i rekken av historiske Åndens utgytelser. Det er også en varselklokke av det alvorligste slaget, for svensk kristendom.

For filmen dokumenterer ikke bare skjønnheten i at unge, ødelagte liv blir helbredet og frelst i møtet med Jesus. Den viser også hva som var den store tragedien med Jesus-vekkelsen, som godt kunne gjenta seg i dag: hvor totalt uforberedt kristenheten var på det som skjedde, og hvordan det store flertallet valgte å stenge kirkedørene for disse unge menneskene og vekkelsesbålet tente i deres hjerter, i stedet for å åpne dem.

​For meg er en av filmens kraftigste scener når pastor Chuck Smith, spilt av Kelsey Grammer, innser den smertefulle prisen han må betale for å slippe den unge, nyopplyste generasjonen av hippier inn i sin etablerte menighet: at flere av hans eksisterende medlemmer ville ikke omfavne arrangementet i det hele tatt, men i stedet ta avstand fra det og forlate kirken i protest.

Til slutt fikk menigheten hans 'Calvary Chapel' halvert i sine opprinnelige medlemsmasse, men kom til å formere seg gjennom alle de unge som ville finne et åndelig hjem der. Og dette fant sted i en av de ytterst få menighetene som ble regnet som «positive» til Jesus-vekkelsen.

I de aller fleste tilfellene nektet de fullstendig å slippe bevegelsens ungdom inn i fellesskapet. Da disse desperat forsøkte å låne kirkelokaler i det minste om natten, for å døpe alle de unge som kom til tro, sa de nei til dette også. De aller fleste menigheter ønsket ikke en eneste omgang med disse ungdommene. De spilte gitar! De hadde langt hår! De hadde på seg olabukser!

Så dåpen måtte holdes i Pirate's Cove og i skuespiller Pat Boones private svømmebasseng, mens kirken i stedet stengte dørene helt.

Og fortsatte å be om vekkelse.

At Jesus-bevegelsen dermed ble isolert og overlatt til sin egen skjebne var hovedårsaken til at den senere ble sårbar for kjetteri og etter hvert ebbet ut, selv om den – gudskjelov – først klarte å berøre hundretusenvis av liv med sin brennende kjærlighet til Jesus .

Etter å ha sett filmen, slet jeg med spørsmålet om hva som ville skje hvis Guds ånd skulle gjøre noe lignende i Sverige i dag: slå ned i den mest intetanende gruppen i samfunnet og tenne en vekkelsesbål der vi minst forventet det. Vil det være beredskap? Vilje til å endre det som måtte endres for å skape et hjem for Guds verk?

Ville vekkelse være så verdifull for Guds folk at de villig ville gi opp vaner, rutiner og trøster for det nye som Ånden skapte?

Og i bønn hørte jeg Åndens stemme i meg, denne gangen knust og trist, som sa: «Ikke gjør den samme feilen igjen. Jeg ber deg – ikke gjør den samme feilen igjen!

- Joakim Lundqvist, pastor, Livets Ord. Lederartikkel i Världen idag. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen.

Jesu glede

'Jesu glede' het et sted her i byen hvor jeg bor. Det er et ganske uvanlig navn på et hus, men så var stedet ganske uvanlig også. Jeg antar, utn å vite det, at de som drev dette stedet hadde hentet inspirasjon til navnet fra De evangeliske Mariasøstrene i Darmstadt i Tyskland hvis søsterfellesskap hadde et hus ved samme navn. Dette var i 'Jesusvekkelsens' tider på 1970-tallet. Stedet kom til å bety mye for oss som kom til tro under  den vekkelsen. 

Den siste måneden har jeeg tenkt på dette uttrykket: Jesu glede. 

I en tid, og i en verden, så full av uro, frykt, krig, dyrtid, naturkatastrofer, er kanskje ikke det ordet det mest naturlige å gå rundt å tenke på, men i Hebr 12,2 leser vi disse sterke ordenee: "... med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glde som ventet ham, led hab tålmodig korset, uten å akte vanværen, og har satt seg på høyre side av Guds trone."

En ting er jeg sikker på: i himmelen er det ingen armod, frykt, mangler, avskjeder, sykdom, men det er overflod på overflod på overflod av GLEDE! I Salme 16,11 leser vi: "Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet." Og i Hebreerbrevet leste vI OM DEN GLEDE som VENTET HAM!

En av Åndens frukter er glede, og det finnes en egen fryd i Den Hellige Ånd! "I samme stund frydet han seg i Den Hellige Ånd..." (Luk 10,21)

I sin avskjedstale snakket Jesus til sine disipler om en "glede som ikke kan tas fra dem", og den gleden knyttes til det faktum at Jesus kommer igjen, jfr Joh 16,22. 

Eier vi Jesu glede eier vi alt.

Å få tilgang til Riket

Når vi nærmer oss slutten av denne tidsalder (alder/aion) oppdager vi at det er så mye mer som Herren tilbyr. Å oppleve Herrens frelse betyr at vi har blitt renset av Herren Jesu blod og tatt imot ham som vår Forløser. Imidlertid er det så mye mer i riket som en del av vår arv i ham.

Å kjenne Herren erfaringsmessig er av største verdi. Matteus 5:3 sier "Salige er de fattige i ånden, for himmelriket er deres."

Når vi har overgitt oss helt til Herren, får vi større tilgang til Rikets rike. Å få tilgang til det usynlige riket og rikets mysterier og lære å fungere som både prester og konger nå og som forberedelse til tiden som kommer. En slik fantastisk åpenbarende sannhet som blir tilbudt denne generasjonen.

Det er et innvendig djup som roper til Guds djupe ting. Djupe rop til djup som lyden av fossefall. Ånden søker i djupet av Guds hjerte for å avsløre ting som øyet ikke har sett, øret ikke har hørt og som ennå ikke engang er kommet inn i menneskets hjerte. Vi vil få tilgang til det riket og deretter profetere de store åpenbaringene ved å kombinere åndelige tanker med åndelige ord.

- Paul Keith Davis/Oversatt til nnorsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Dåpsdagen min: Oppreist til et nytt liv

Siden 1979 har 25.september vært en spesiell høytidsdag for meg. På den dagen for 44 år siden lot jeg meg døpe på bekjennelsen av min tro. Det var en vel overveiet handling. sommeren 1972 hadde jeg bestemt meg for å bli en Jesu disippel, men det skulle gå et par år før dåpsspørsmålet ble aktuelt for meg og ytterligere noen år før jeg ble døpt med full neddykkelse. Det skjdde i Mjøsa en gråkald septemberdag. Jeg hadde tredd på meg den røde islenderen jeg fikk som militærnekter, da jeg avtjente min sivilarbeidertjeneste. Den hjalp litt mot kuldesjokket. 

Det som gjorde ar dåpsspørsmålet ble aktualisert for meg, var først og fremst studiet av dåpstekstene i Det nye testamente og dåpspraksisen i den før-konstantinske kirken, og møtet med den anabaptistiske Bruderhof-bevegelsen.

Etter dåpshandlingen har ordene fra Rom 6,3-4 betydd mye for meg. Jeg feirer dagen med å lese disse ordene: "Eller vet dere ikke at alle vi som er døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død. Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv."

Yom Kippur - Den store forsoningsdagen

Ingen kan oppfylle loven om uskyld - ingen er unntatt fra loven om omvendelse.

Den store historien om Guds forløsningsplan som blir fortalt gjennom Herrens syv høytider nærmer seg slutten når vi kommer til forsoningsdagen i kveld. Av disse syv høytidene, * Påske * Det Usyrede brøds høytid * Førstegrødens høytid * Pinse * Basunhøytiden * Forsoningsdagen * og Løvhytteefesten, er forsoningsdagen den sjette og mest dystre. I kveld går Israels folk inn i den mest høytidelige dagen i året, og alvoret i denne spesielle tiden gir ekko blant troende over hele verden.

​En gang i året, bare på denne dagen, ble hele nasjonen Israel instruert til å legge seg lavt, ydmyke våre hjerter, fornekte kjødelige ønsker og vente på at noen andre skulle utrette noe utrolig viktig på våre vegne. Bare Israels yppersteprest arbeidet den dagen, og hans arbeid fant sted i selve Guds bolig, Det Helligste, dypt inne i Tabernaklet Gud instruerte Moses om å bygge som en bolig for det guddommelige nærvær blant sitt folk Israel.

Mens hele nasjonen var i en total obligatorisk sabbatshvile og plaget deres sjeler, var det bare ypperstepresten som arbeidet for Herren i ensomhet. Ved å velge en geit til Herrens offer og en annen geit til å være "Azazel" - syndebukken, ypperstepresten først "... drep syndofferets geit ... bring blodet inn i forhenget ... og utøs det på nådestolen ... Så , han skal gjøre soning for det hellige på grunn av Israels barns urenhet og på grunn av deres overtredelser, for alle deres synder …»

Deretter, etter stenking av det uskyldige blodet på nådestolen, "skal Aron legge begge sine hender på hodet til den levende bukken og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser med hensyn til alle deres synder. , og legger dem på bukkens hode og sender den ut i ørkenen … Bukken skal bære på seg alle sine misgjerninger til et ubebodd land …”

Gud konkluderte: «Dette skal være en evig lov for dere: I den syvende måneden, på den tiende dagen i måneden, skal dere plage deres sjeler og ikke gjøre noe arbeid … For på den dagen skal presten gjøre soning for dere , for å rense deg, så du kan bli ren fra alle dine synder for Herrens åsyn. Det er en hellig hvilesabbat for dere … dette skal være en evig lov for dere, for å gjøre soning for Israels barn for alle deres synder en gang i året.» (3. Mosebok 16).

FORSONING ER IKKE TILGIVELSE

​Ikke en eneste gang nevner Skriften ovenfor syndenes forlatelse. De lover bare soning for synder som bare er å "dekke" eller "gjemme" våre krenkelser for Gud. Faktisk snakker hele Det gamle testamentets skrift veldig lite om syndsforlatelse, og den grunnleggende årsaken til det kan finnes i Salme 130 som sier: «Herre, hør min røst! La dine ører være oppmerksomme på stemmen fra mine bønn. Hvis Du, Herre, skulle merke misgjerninger, Herre, hvem kunne da stå? MEN DET ER TILGIVELSE HOS DEG, så du kan bli fryktet.»

Med andre ord, David forsto, ved åpenbaring, at tilgivelse bare kan finnes i Herren, og at soning, hvor viktig den enn måtte være, bare er en midlertidig løsning på et evig problem som aldri forsvinner.

FRA FORSONING TIL TILGIVELSE

Da Guds Ånd talte gjennom Jeremia om den nye pakt som Gud var i ferd med å opprette med Israel og Juda, sa han: «Se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil slutte en ny pakt med Israels hus. og med Judas hus, ikke etter den pakt som jeg gjorde med deres fedre den dag jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt, min pakt som de brøt … Men dette er pakten som Jeg vil gjøre med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den på deres hjerter; og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk … for de skal alle kjenne meg, fra den minste av dem til den største av dem, sier Herren.»

Hvorfor er Gud nå i stand til å inngå en så fantastisk pakt, en som han ikke kunne gjøre på forhånd? Svaret er i neste vers, og sier: "For jeg vil tilgi deres misgjerning, og deres synd vil jeg IKKE HUSK MER." (Uthevelsen min. Jeremia 31). Den gamle pakt var basert på forsoning; den nye pakt er basert på tilgivelse.

Mens forsoning var essensielt og repeterende av natur, som vi ser i 3. Mosebok-instruksjonene, ble Guds fullstendige tilgivelse lovet bare som en del av den nye pakt. Hvorfor kunne han gjøre det nå? Fordi bare denne nye pakt ga et evig og fullkomment offer som hadde makt til å avgjøre synd- og fordømmelsesspørsmålet en gang for alle, og til å rettferdiggjøre menneskeheten for Guds trone så fullstendig at alle de som aksepterer denne nådegaven ville være i stand til å bli født på ny ved Guds Ånd og vokse til den typen mennesker som Jeremia profeterte om; folk som Gud sa om: Jeg … vil legge min lov i deres sinn og skrive den på deres hjerter; og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk … for de skal alle kjenne meg …”

David kjente den knusende byrden av skyld og fordømmelse, og hjertets desperate behov for å bli tilgitt da han skrev: "Salig er den hvis overtredelse er tilgitt ..." (Sal 32). Likevel er spørsmålet om synd og menneskets behov for FORSONING og TILGIVELSE unikt for den jødisk-kristne troen. Ingen annen religion eller ideologi tar opp syndens virkelighet med et slikt alvor, og ingen tilbyr en reell løsning.

VÅR POSISJON OG FORBØNN

For de som tror og mottar de gode nyhetene om Frelseren og hans offerdød på vegne av menneskeheten, har vår forsoningsdag lenge endret seg til en dag for tilgivelse og frihet. Tilgitt, rettferdiggjort og fri, nå står vi i gapet som forbedere for andre, på samme måte som vi en gang ble båret på bønnens vinger av andre krigere under reisen hjem.

Vår tillit er forankret på tidenes klippe, selv som forfatteren av Hebreerbrevet skrev: «Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene, en som gjør prestetjeneste ved helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske... Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.» (Hebreerne kapittel 8.)

Forsoningsdagen er Guds årlige påminnelse om at menneskets behov er reelt og at en ekte løsning er tilgjengelig. En dag i året, på den tiende dagen i den syvende måneden i den hebraiske kalenderen, holder Israels folk en obligatorisk sabbatshvile og plager sjelen deres ved å fornekte kjødets appetitt. Hvorfor? Fordi ingen kan oppfylle loven om uskyld, er derfor ingen unntatt fra loven om omvendelse, soning og tilgivelse.

Israels profeter lovet at en dag vil komme da øynene til vårt folk vil bli åpnet for å anerkjenne Guds store sonoffer, og at hele nasjonen vil bli fortært av hjerteskjærende omvendelse som fører til den endelige vekkelsen denne jorden noensinne vil se.

Da profeten Sakarja så denne dagen langt unna, erklærte han: «... Og jeg vil utøse nådens og bønnens Ånd over Davids hus og innbyggerne i Jerusalem. Da skal de se på Meg som de har gjennomboret. Ja, de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og sørge over ham som en sørger over en førstefødt... På den dagen skal en kilde åpnes for Davids hus og for Jerusalems innbyggere, for synd og for urenhet...» (Sakarias 12 og 13).

Be med oss for den siste forsoningsdagen.

-Reuven Doron, turistguide og forkynner, bosatt i Tel Aviv, Israel. Til norsk ved Bjørn Olav Hansen (c)

Om respekt, kjærlighet og gaven til å lytte

"Når alt kommer til alt handler det om respekt og kjærlighet. Og være oppmerksom på mennesker. Lytte, uten å temke på hva du skal si når de er ferdige med å snakke. Det finnes så mange mennesker i verden som aldri oppleveR at noen lytter til dem. Noe av det viktigste vi kan gjøre for at annet menneske er å lytte til dem. Når noen kommer til oss for å bli bedt for, lytt først. La dem snakke. Lytt til deres historier. Det handler om å respektere og lytte til andre mennesker. Den første kjærlighetshandlingen er å gi oppmerksomhet."

- Fra en tale av Dallas Willard (bildet), amerikansk filosof og åndelig veileder, baptist/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Konservative kristne i USA svartelistet av banker

Flere kristne aktører i USA forteller at deres respektive banker plutselig har avsluttet samarbeidet. Kundenes konservative verdier antas å ligge bak bankenes handlinger, melder CBN News. Et eksempel sies å være at Bank of America stengte en konto tilhørende organisasjonen Indigenous Advance Ministries, som hjelper foreldreløse barn og enker i Afrika.

Det er den kristne avisen Världen idag som skriver dette i sin nettutgave søndag.

Et annet eksempel er organisasjonen Ruth Institute, som ønsker å styrke familiens verdi og som har som visjon at hvert barn skal ønskes velkommen inn i et kjærlig hjem med egen mor og far som er gift med hverandre. De er ikke lenger ønskelige som klient av Southern Poverty Law Center, melder CBN News.

– Vi fikk en epost som sa: Vi vil ikke lenger gjøre forretninger med deg.

– Min kollega gikk umiddelbart og lette etter bankkontoen vår, som var borte, sier Jennifer Roback Morse, grunnlegger av Ruth Institute, ifølge TV-stasjonen CBN News.

Bankekspert Nick Anthony sier at føderal lovgivning gir banker unnskyldninger for å kutte bånd med organisasjoner hvis verdier anses som en risiko for bankens omdømme. Føderale myndigheter kan også, ifølge Anthony, utøve press på bankene for å avslutte samarbeidet med enkelte kunder.

Ifølge CBN News er styrene i finansselskaper under press for å fremme blant annet LHBTQ-agendaen, og nevner som eksempel at investeringsselskapet Blackrock sa at "LHBTQ-mangfold er i deres DNA" og at mange store kredittkortutstedere har åpent donert penger til LHBTQ-bevegelsen.

– Å tjene penger er ikke lenger deres eneste motiv. Folk som har en [liberal] visjon om familielivet i Amerika, bruker makten sin til å skape et samfunn i sitt eget bilde, sier Jennifer Roback Morse.

Bank of America skal ha benektet at "religiøs tro" ville være en faktor i beslutninger om avsluttede kundesamarbeid.

La oss ta stemmen vår tilbake

Lenge har vår sjelefiende forsøkt å bringe oss til taushet ved å gi bort stemmen vår! Nå er tiden kommet da vi må ta stemmen vår tilbake. Så mye står på spill.

Han har gjennom kirkens historie brukt forfølgelse for å skremme oss. Så gjør han oss forlegne, og vil på den måten forsøke å nøytralisere og bringe Guds folk til taushet. Vi er redd for konsekvensene av å stå frem, at vi skal støte noen.

Nå er tiden kommet for å ta tilbake stemmen vår, for: "De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden." (Åp 12,10)

"Men da de så Peter og Johannes' frimodighet, og skjønte at var ulærde lekmenn, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus." (Apg 4,13)