Bytt plog

I over tjue år har jeg gått på stiene ovenfor hjemmet vårt. I forrige uke skjedde det noe uventet. Mens jeg gikk, kikket jeg oppover og så en gammel, forlatt plog. Den var utenfor min normale synslinje og kunne lett bli savnet. En plog som satt midt i en skog uten åker i sikte var veldig uvanlig. Da jeg så plogen, visste jeg at den hadde en melding vedlagt.

Noen ting vi gjør har gått sin gang. De må bli etterlatt. Der det en gang var en produktiv åker som vi pløyde, og høstet dens åndelige råvarer, har feltet for den høsten endret plassering. Det beveger seg inn i fremtiden. Vi kan gjøre dette mens vi holder på det grunnleggende i vår tro som aldri forandrer seg.

På et tidspunkt vil de som for tiden driver tjenesteplogene, både individuelt og selskapsmessig, måtte være villige til å legge bak seg det som virker produktivt nå, men vil ikke bære oss inn i det fremtidige feltet hvor innhøstingen av Misjonsbefalingen venter. Vi trenger en ny plog for å forberede den innhøstingen.

Israel ble instruert om å reise minnesmerker av stein å etterlate seg som skulle erklære for fremtidige generasjoner at Gud hadde vært trofast på deres reise. Ministry av noe slag handler aldri om å parkere oss i nuet og sette opp en evig leir. Feltet beveger seg alltid fremover i fremtiden. Det vi er villige til å etterlate oss i dag vil bli et vitnesbyrd til fremtidige generasjoner om vår intimitet med Gud og hans trofasthet til å oppfylle det han har lovet.

 - Garris Elkins/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Sentrum i adventstiden

 "Adventstiden er håpets høytid. Vi skal øve oss i å legge egne planer til side, og se verden med Guds øyne...Jeg tror det vesentligste for oss som kristne, er at vi vokser inn i et dypt vennskap med Jesus."

- Anders Arborelius sitert fra adventsbilaget til Vårt Land

Kirkeåret

 Menneskelivet bygger på rytme. Rytme innebærer alltid en veksling mellom sterke og svake tider.

Kirkeåret tilbyr oss en fast rytme, med tider for bot og tider for jubel, med hverdager og søndager, med vanlige uker og den stille uke. Det er vi som bestemmer om denne rytmen bare skal være intetsigende formalisme, eller om den skal få inspirere oss til et mer inderlig forhold til Gud. 

Uten høydepunkter kan livet bli grått, ensformig og banalt. Men det går heller ikke an å alltid leve på høyden. Vi kan ikke alltid være jublende glade og brennende i ånden. Det er bra å alltid ville leve på toppen. Men hvis vi vil nærme oss dette målet og gradvis nå et høyere nivå, er den beste metoden å følge ydmyk med på kirkeårets rytme av mer eller mindre intensive perioder.

De kirkelige høytidene danner et jevnt kretsløp som stadig gir oss muligheter til å trenge dypere inn i Guds mysterier. Mysteriene henger uløselig sammen med hverandre. Hvert enkelt av dem reflekterer også noe av de andre. I julen ser vi Jesus naken og fattig i krybben, og der aner vi allerede noe av korset. Hver høytid møter vi det kristne mysteriet i all sin fylde. Egentlig feirer vi alltid det samme, men sett under forskjellig synsvinkel.

Denne enheten i mysteriene gir kirkens rytme en fullkommen harmoni. Gud er enhet i et mangfold. Hvis du vet at det er han som strømmer gjennom alt som skjer, blir hele livet ditt en harmonisk rytme.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 362

Det dyrebareste vi eier

 Det mest dyrebare som er gitt oss er Bibelen. Guds ord uten åpenbaring gjør at vi tørker opp. Den Hellige Ånd uten Guds ord gjør at vi blåses opp, men gjennom Ordet og Ånden vokser vi opp.

Det store frafallet vi har i Kristi kropp handler om at man sporer av fra Guds ord og lar seg påvirke av tidsånden i verden. Den kommer inn midt i kirken og blant dens forkynnere. 

Men vi vil ha åpenbaringens Ånd. Den holder oss på sporet.

Å meditere på Guds ord er en hemmelighet for oss. Ikke bare lese det, men grunne på det. Da er det som et frø som går fra hodet og ned i vår ånd.

- Fra en tale av Kjell Haltorp, pastor i Zion Vanse, Lista pinsemenighet 30. november 2023

Vær stille!

 

Gud har så mye å si oss, men han kan ha problemer med å bli hørt i alt det bråket vi lager i oss og rundt oss. Å lytte er bare mulig for den som er taus. Bare i tausheten kan vi komme ordentlig til oss selv.

Når du vender deg bort fra indre og ytre prat og går inn i sentrum av deg selv, da oppstår det en indre enhet og taushet i deg. 

I vår ordrike og pratesyke tid er det viktig at du om og om igjen lytter til den indre oppfordringen: 'Vær stille! Kast ikke bort kreftene dine på tomme ord og en overflod av unødvendige tanker!'

Du skal ikke legge alt for stor vekt på det som blir sagt og tenkt. Du skal la ordene og tankene ligge og i stedet være i din egen kjerne, eller stadig vende tilbake dit. Der, i ditt eget dyp, skal du lytte til budskapet fra en høyere og mer interessant verden.

Elisabeth av Treenigheten (1880-1906) har skrevet en av de vakreste bønnene i den kristne fromhetstradisjonen. Her sier hun: 'Evige Gud, min Guds Ord, jeg vil bruke mitt liv til å lytte til deg. Jeg vil bli lutter øre for deg, slik at jeg lære alt av deg.'

Hvis du lytter til Ordet, Jesus, lærer han deg alt. Du får lære Faderen å kjenne, for Ordet uttrykker Faderens vesen. Du får lære Den Hellige Ånd å kjenne, det er jo han som åpner din sjel for å ta imot Ordet. Jesus fører deg inn i treenighetens indre liv, og lar deg finne et hjem der.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 363

Ta opp ditt kors!

 Det finnes ingen ekte glede, hvis du ikke bærer ditt kors. Vil du bli lykkelig? Bær korset ditt først! Glede er målet, og korset, veien til det. Vil du ha det første, begjær det andre.

-Hellige Theophanes, fangen. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Skolebarn i svensk-Finland ber bordbønn og får høre om Jesus

I Svensk-Finland eksisterer fortsatt kristen tro i kommunale grunnskoler. Andakter, salmesang og bordbønn er noen frivillige kristne innslag som de fleste barn deltar i.

– På dette området er det kanskje flere som passer litt mer på at barna trenger for å få et innblikk i hva tro er, sier Johan Storbjörk, rektor i Österbotten, til Världen idag.

På Kållby skole, nær Jakobstad i den delen av finske Österbotten kjent som bibelbeltet, tilbringes den første advent tradisjonelt med å gå til landsbyens bedehus. Når skolen arrangerer julebord, finner budskapet om Jesu fødsel sted.

– Og før høstferien holdt sogneprest og kantor en andakt for hele skolen vår hvor vi sang en salme, forteller skolens rektor Johan Storbjörk.

I Sverige skinner det minste snev av kristen tro nesten fullstendig med sitt fravær i en sekulær skoleverden. Storbjörk understreker at selv i Finland har ikke religiøs tro gratis adgang til klasserommene.

– Du må ikke begynne å forkynne på skolen.

Frivillighet er stikkordet, understreker rektoren, hvis erfaring er at de fleste foresatte ønsker at barna deres skal delta i kristne aktiviteter.

– Vi må tilby en tilsvarende alternativ aktivitet. Mange foreldre med muslimsk tro viser imidlertid åpenhet i stedet for frykt for at barna deres skal læres kristendom, sier han.

Bordbønn forekommer også i enkelte klasser ved kommunale skoler i Österbotten.

– På dette området er det kanskje flere som passer litt mer på at barna trenger for å få et innblikk i hva tro er, kanskje det skiller seg litt, mener Storbjörk.

Världen idag har snakket med flere svensk-finske foreldre, som ikke ønsker å stå med navn i avisen, som forteller at kristne innslag er til stede på flere av barneskolene i Pedersöre kommune.

​– På skolen der barna våre går, har de av og til besøk fra kirken, som holder morgensamling hvor det synges en salme. Før ba noen av lærerne bordbønn, men det får de ikke lenger, sier foreldrene til to elever i ungdomsskolealder.

På en annen skole i Österbotten, hvor rundt 15 nasjonaliteter er representert, er det også kristne innslag.

– Det synges kristne salmer og elevene går i kirken i julen. Klassene bytter på å stå for juletablået med Jesusbarnet, Josef og Maria, sier et annet foreldrepar som har barn på både ungdoms- og videregående skole.

Alle foreldrene som Världen i dag snakket med, er takknemlige for hvert kristent element som fortsatt er tillatt på barnas skoler.

– Det føles trygt, i alle fall prøver noen av lærerne å innføre det kristne budskapet i den grad det fortsatt er tillatt i undervisningen, sier et foreldrepar.

Johan Storbjörk regner med at fremtidige læreplaner ytterligere kan begrense mulighetene for frivillige kristne innslag i Svenskfinlands bibelbelte.

– Trenden går i samme retning som i Sverige, sier rektoren.

Oversatt til norsk fra Världen idag/Journalist Ola Karlman