mandag, september 21, 2020

Kirken og Den internasjonale fredsdagen

I dag er det Den internasjonale fredsdagen. Det er en dag alle kristne burde være de første til å markere, for vi er kalt til å skape fred og forsoning. Vi er til og me kalt til å velsigne våre fiender og be for dem. Det er de som skaper fred, som skal kalles Guds barn.

Hvert år oppfordrer Generalsekretæren og FN alle medlemslandene til 24 timers våpenhvile og ikke-vold, i forbinelse med den internasjonale fredsdagen. Siden 1981 har denne dagen blitt markert i forbindelse med åpningen av FNs generalforsamling. FN oppfordrer også alle til å bruke dagen til å spre kunnskap om fredsarbeid. 

Men hvor mange er opptatt med dette i dag? Hvor mange kirker er engasjert? Dagen i dag burde være en utmerket anledning til å sette søkelys på Jesu ikke-voldelige lære, på Bergprekenen, på det flotte fredsarbeidet ikke minst misjonsarbeidet har vært fremragende talsmenn for og praktiske utøvere av. 

I en tid hvor stormaktene ruster opp er denne dagen viktigere enn noensinne.

Bønnens OG NÅDENS ÅND




Bønn og nåde hører sammen, og kan ikke skilles fra hverandre. Gud vil utøse 'bønnens OG NÅDENS ÅND' leser vi hos profeten Sakarja. Jeg har derfor tenkt at en forbeder er en som gjennombløtes av Nådens Ånd, i en slik grad at han eller hun ber bønner helt etter Guds hjerte. Nådens Ånd vil prege et bønnens menneske.

Når vi ber for andre vil vi derfor aldri noe vondt for den vi ber for. Heller ikke for våre fiender. Profeten Samuel gråt når Saul ble avvist. David sørget over Sauls død. 

Derfor ble jeg overrasket over hva en Facebook-venn av meg kunne fortelle om Ruth Bader Ginsbergs død. Min Facebook-venn sørget over den amerikanske høyestrettsdommerens død, selv om han ikke var enig med henne politisk. Men han sørget også over flere profetiske røster i USA som feiret dem selv fordi de hadde forutsagt hennes død. Vel, man behøver ikke å ha profetiske gaver for å forutse at en 87 år gammel kreftsyk dame ikke har lenge igjen. Min Facebook-venn sørget over den mangel på repekt og karakter disse 'profetene' opptråde med rett etter hennes død. Hun er engang lagt i graven.

'Hver dag,' skriver min Facebook-venn, leser han posteringer på Facebook fra den og den 'profeten' som deklarerer at nå er tiden inne for at deres 'profetiske' røst skal bli hørt. Min Facebook-venn skriver at han gleder seg over at nye profetiske røster vokser frem, MEN, skriver han:

'Jeg utfordrer dere til å stå frem med 'profetiens Ånd', som er 'Jesu vitnesbyrd'. Stans opp et øyeblikk og reflekter over Jesu karakter. Jesus feiret aldri en fiendes død, i stedet gråt Han over en ny som gikk glipp av sin besøkelsestid. I dette øyeblikk i historien, trenger vi ikke flere profeter. Vi trenger modne profetiske røster.'

Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg forundres over den hardhet og hevngjerrighet som enkelte kristne gitr uttrykk for, men det er ingen som helst tvil at det de gir uttrykk for er 'en annen ånd' enn Jesu ånd.

Rees Howells: Hele verdens bønnevekter


"FORBØNN ER DEN STØRSTE MAKTFAKTOR PÅ JORDEN" (Rees Howells 1935)

Rees Howells (10. oktober 1879– 13. februar 1950) var grunnleggeren av The Bible College of Wales.

Han kom fra en fattigslige kår i Wales, hvor han unngikk skolen for å gå på jobb og grave etter kull i gruvene for å kunne brødfø sin familie. Senere seilte han til Amerika for å få den utdannelsen han hadde unngått og for å tjene penger før han returnerte til hjemlandet i tide for å være vitne til den walisiske vekkelsen 1904-1905, og det var derfra han ga seg fullstendig til Den hellige ånd og fordjupet seg i sin tro. 

Da hadde han også giftet seg og fått en sønn, hvorpå han og kona reiste ut til et misjonsfelt i Sør-Afrika. Ekteparet Howells forkynte hele tiden og ba djupt og inderlig for innbyggerne i Rusitu, Gazaland, og i løpet av flere uker begynte deres bønner å forandre ting. Han forkynte at kilden til vekkelse er Den hellige ånd, og han og hans kone ba inderlig om at Den hellige ånd skulle komme.

Og vekkelsene kom og skyllet over menighetene som en altomfattende bølge. Tusenvis tok imot Kristus gjennom disse anerkjente vekkelsene, akkurat som Rees Howells sa at de ville, slik Herren hadde vist ham i et syn. Arbeidet deres spredte seg, og flere sjeler ble reddet. I løpet av årene reiste paret over 17.000 kiliometer fra en misjonsstasjon til en annen, og hadde velsignelsen fra vekkelsen med seg uansett hvor de gikk.

De ble til slutt ført tilbake til Wales hvor Gud viste dem at de skulle bygge den største bibelskolen i Wales, som ble kjent som Bible College of Wales (BCW). Men det etterlot et utfordrende spørsmål - hvordan skulle de betale for det? De var absolutt ikke velstående i noen forstand av ordet. Men de adlød Herren og hadde fullstendig tro til ham, og startet arbeidet med femten øre i alt.

Bible College of Wales ble innviet i påsken i 1924, og var et resultat av urokkelig tro og inderlig bønn, etter mange åndelige kamper og trosprøver. BCW vokste i omfang og rekkevidde. En kald desembermorgen hørte Rees Howells følgende melding i sin ånd: "Hver skapning - hver skapning."

Dette var et oppdrag fra Gud om å gi evangeliet til all skapningen, og det ble deres oppdrag å gå inn på vegne av de som var fortapt, å tjene andre og være ansvarlig for å sørge for at hver skapning hørte evangeliets budskap.

Personalet "gråt for Gud i timevis", fullstendig sønderknust, og så synden i sine egne hjerter som ble åpenbart av hans lys. Og etter hvert som deres bønner ble mer glødende, følte de også den økende nærværet av Den hellige ånd blant dem. Det var i løpet av den tiden første verdenskrig brøt ut og store mengder mennesker ble drept, og deres team av lidenskapelige forbedere begynte å inderlig be for de fortapte.

Rees Howells dro for å være sammen med Herren i 1950, men hans utrettelige arbeid, guddommelige syn og varige arv fra inderlig bønn tjener fortsatt som et skinnende eksempel på å leve i denne verden med det ene formål å bringe mennesker til Kristus.

Howell taler profetisk om en gruppe med kresne vektere som står på murene på vegne av oss alle og forstår og tyder tidens tegn, og ber tydelig gjennom til gjennombrudd. Det følgende verset har kraftig profetisk betydning angående Howell og de som er kalt til å gå i forbønn:

"På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro. Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden!" (Jes 62,6-7)

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

søndag, september 20, 2020

Guds nye profetiske år, del 1


I følge den hebraiske kalenderen - og dermed den bibelske - befinner vi oss nå i måneden Tishri, som tilsvarer vår september/oktober. Tishri er den første måneden i det nye året, og den syvende måneden i det hellige året. Selve navnet Tishri betyr 'begynnelse'. Dette er en tid for ærefrykt, en ny begynnelse.

I Guds profetiske kalender er dette tiden for Rosh Hashanah - 'årets hode', som det bokstavelig kan oversettes. Dette nye året er år 5781 siden Gud skapte verden. Som mange av dere vet er det også et annet nyttår i den hebraiske kalenderen, og det er måneden Nisan, som er på våren, og tilsvarer mars/april. Det er regnet ut fra den åndelige kalenderen, det hellige året. Tishri er regnet ut fra den sivile kalenderen. Nisan er regnet ut fra påsken og handler om forsoning. Mens Tishri er den nye begynnelsen i den sivile kalenderen, er Nisan avslutningen av den syvende måneden i det hellige året. Noe avsluttes og noe begynner i våre liv. En ny sesong.

I mange jødiske hjem bakes det i disse dager et spesielt brød som ligner på en krone. Det skal minne dem på at Gud også er konge. Dette handler om Guds suverenitet, Han er majestetisk. 

I fjor gikk jødene inn i et nytt tiår: 80 årene. Det er blitt kalt tiåret for deklarasjoner eller proklamasjoner. Hvordan kommer man så frem til dette? Gjennom det hebraiske alfabetet, hvor hver bokstav har sin tallverdi. Tallet 80 i det hebraiske alfabetet er knyttet til den hebraiske bokstaven 'pe' eller 'pey'. Den er som bildet av en munn som åpner seg og deklarerer. Med dette vil Gud minne oss om at 'død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.' (Ord 18,21) Derfor må vi vokte vår munn.

Det er derfor kanskje ikke så underlig at fienden kom for å angripe vår munn dette året, og tvinge oss til å bære munnbind? For det som skjer i den synlige verden, har sitt opphav i den åndelige. Vår fiende er redd for at vi skal deklare Guds løfter over livene våre. Men: 'Guds ord er ikke bundet' (2.Tim 2,) - la oss ikke glemme det.

81 er en kombinasjon av bokstaven 'pe' og bokstaven 'alef', som er den første bokstaven i det hebraiske alfabetet. Det er bokstaven for 'begynnelse', og har bildet av en okse, en far, av en sterk, men mild leder. Herren ber oss med andre ord om å gå inn i det nye året - og tiåret - ledet av Guds ord. Først av alt trenger vi derfor å få Hans ord inn i våre hjerter, og deklarere Guds ord, Hans løfter over livene våre. Dette er et nytt år for dette! La oss bruke det nye året på å ta til oss av Guds ord, lese det, grunne på det, mer enn noensinne tidligere. En bedre investering kan du ikke gjøre. Og ikke bare lese det, og grunne på det, men deklarere det HØYT over livet ditt og andre du ber for! For 'likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som eter, SLIK SKAL MITT ORD VÆRE, det som går ut av min munn. DET SKAL IKKE VENDE TOMT TILBAKE TIL MEG, MEN DET SKAL GJØRE DET JEG VIL, OG HA FREMGANG MED ALT DET JEG SENDER DET TIL.' (Jes55,10-11)

Dette nye året taler Gud til oss, som han talte til Moses, som følte på at han hadde liten frimodighet, og kjente seg svak: 'Gå nå du! JEG VIL VÆRE MED DIN MUNN OG LÆRE DEG HVA DU SKAL TALE.' (2.Mos 4,12) Du husker sikkert også Jesu ord i Matt 10,19-20: 'Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal vi. FOR DET SKAL BLI GITT DERE I SAMME STUND HVA DERE SKAL SI. FOR DET ER IKKE DERE SOM TALER, MEN DERES FARS ÅND TALER I DERE.'

Derfor tror jeg at mange som ikke har våget å fremsi Guds ord offentlig før, vil gjøre dette i det nye året. Flere vil få kall til å reise rundt og besøke ulike steder i vårt land, hvor de vil stå frem, både på møter, og ikke minst i det offentlige rom og deklarere Guds løfter. De som minst tror at dette vil skje med dem, vil bli overrasket over at det nettopp er de som er kalt til å gjøre det. For noen vil det koste mye, men det er verdt det!! Jeg forventer å se både menn og kvinner, ja, også barn gjøre dette! Mange vil bli overrasket! Land, lanf, land - hør Herrens ord!

fortsettes



Et sterkt vitnesbyrd om drømmetydning og Guds ledelse


Rodney W. Burton fra Belfast er en veldig god venn. Mange kjenner ham fra den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud, hvor Rodney har deltatt gjennom flere år. Her har han delt sterke vitnesbyrd, profetiske ord og sunget seg inn i våre hjerter. I går delte han et sterkt vitnesbyrd om hva Gud gjorde for ham i Estland, ikke lang tid etter at han ble en kristen. Med hans tillatelse har jeg oversatt det til norsk. Bildet av oss to ble tatt i april i år, kort tid før jeg ble hjerteoperert. Rodney var 21 år da dette hendte som han nå skal fortelle:

I 1994 etter bare å ha vært kristen 6 måneder, var jeg på en øy vest for Estland etter Sovjetuninonens sammenbrudd. 

Jeg gikk rundt med invitasjon til en åpen kveld i en kirke og uten å vite det havnet jeg i en sammenkomst for nynazister. Jeg ble umiddelbart konfrontert med gjenglederen, han var massiv og gal. Gjengen hans omringet meg sakte for å lytte. Gjenglederen snakket til meg og sa hvem er du? Og hva vil du? Så jeg ga ham invitasjonen. Han så på den en god stund og brettet den og la den i lommen. Han sa da, "er du kristen?" Jeg sa ja, "er du fra Belfast". Han snakket om problemene i Nord-Irland og jeg snakket om verden jeg vokste opp i. Så sa han:

"Er du her for å tolke drømmen min?"

Dette overrasket meg, og jeg sa til ham at jeg ville lytte og be til Gud om svar.

Han sa at han så 12 lys på en stor gulllysestake. Hver natt hadde han sett et lys gå ut, og det var bare tre lys igjen.

Jeg trengte ikke å be da jeg bare fikk det for meg hva det handlet om. Så jeg fortalte ham at hvis du ikke omvender deg og gir livet ditt til Jesus, vil livet ditt innen tre dager bli låst ut som et lys blåses ut.

Han sa "OK", og jeg dro derfra.

Samme dag var jeg på en annen del av øya med Operasjon Mobilisering og jeg gjorde et dramastykke for første gang. Jeg var Jesus i dramaet. Jeg husker at jeg var så fylt med hans nærvær da jeg utsatt for korsfestelsen. Da jeg spilte denne scenen, fikk jeg øyekontakt med en ung tenåringsjente på baksiden av hallen. Jeg flyttet høyre arm ut for å bli spikret til korset og deretter venstre arm opp for å bli spikret (selvfølgelig ikke virkelige negler) da hun plutselig smalt i gulvet. Vi løp bort for å se om hun hadde det bra, og hun hadde det største smilet noensinne. Hun ga livet sitt til Herren der og ble også døpt.

Hun inviterte oss på middag med teamet hjemme hos henne. Vi gikk inn i hjemmet hennes, og det var helt crazy. Det var malt rødt som blod og hadde svarte bjelker. Det var trolldom overalt i rommet, og vi skjønte da at foreldrene hennes var et lesbisk par. Faren hennes hadde reist da hun ble født, og moren startet et forhold til en kvinne. Jeg begynte å be, og så snart jeg gjorde det, slo moren på TVen og la på en ponografisk video. Jeg kunne ikke tro det. Hele situasjonen ble guffen og ubehagelig. Det var en kamp. Jeg ba henne om å slå av videoen, da den ikke var passende. Hun skrudde av den.

Den unge jenta som hadde gitt livet sitt til Herren fortalte mamma om frelsen og at hun dro hjemmefra og flyttet ut. Det var fullstendig galskap.

Etter dette dro vi til møtet, som jeg hadde invitert den nynazistiske gjengelederen til. Da vi gikk inn i den lutherske kirken vi brukte, var menigheten på den ene siden og den nynazistiske gjengelederen på den andre. Han var kjent for alle der. Han lyttet til alt vi hadde å si på møtet, og etter det ba han Herren inn i livet sammen med teamet. Du kunne se Herrens nærvær over ham.

Gud er god.

Alt dette skjedde på en dag.

lørdag, september 19, 2020

Vær stille under stormene


Vær stille min sjel under stormene som nærmer seg. Vindene, bølgene, torden fra skyene ... de glemte aldri stemmen som kaller dem. Jeg VET at jeg må påkalle den samme stemmen, jeg VET at jeg må påkalle Gud. Det er her jeg kan finne ly for stormene som fortsetter å rase videre. Jeg er utslitt fra mine reiser, og det er her jeg endelig kan hvile.

Hvisk: Nå er sjelen min stille, selv når stormene raser. I sin kjærlighet, 

- Brown Eagle, kristen indianerkvinne.

Norsk oversettelse:.Bjørn Olav Hansen (c)

'For du har vært et vern for den hjelpeløse, et vern for den fattige i hans trengsel, et ly mot regnskyll, en skygge mot hete.' (Jes 25.4a)

Sjofarene lyder i dag


Hvem husker ikke fortellingen om Abraham som fikk befalingen fra Gud om å ofre Isak! I den fortellingen finnes det et vers som passer så godt på denne dagen, som er Rosh Hashanah, Basunhøytiden i den hebraiske kalenderen. I det verset heter det:

"Abraham så da opp, og se - bak ham var det en vær som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham fikk da bort og tok væren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn." (1.Mos 22,13)

Det er første gangen en vær omtales i Bibelen, og det er bukkehornet som brukes til å blåse i på Rosh Hashanah. Det er bukkhornet som er sjofaren, og første gangen væren nevnes, handler det også om befrielse. Å blåse i sjofar er synonymt med befrielse.

Vi ser det så godt i forbindelse med at israelittene inntar byen Jeriko:

'La nå alle stridsmennene gå omkring byen,rundt om den en gang! Slik skal du gjøre det i seks dager. Sju prester skal bære sju jubelhorn foran arken. Men den sjuende dagen skal dere gå sju ganger omkring byen, og prestene skal blåse i hornene. Når e blåsr i jubelhornet med lange toner, og dere hører lyden av hornet, da skal hele folket sette i et høyt rop. Da skal bymuren falle ned der hvor den står, så folket kan stige over den...' (Jos 6,3-5)

Det blåses i sjofarer når jubelåret innledes, jfr 3.Mos 25,9: 'Og i den sjuende måneden, på den tiende dagen i måneden, skal hornet lyde gjennom landet. På soningsdagen skal dere la hornet lyde gjennom hele landet.'

Sjofarene innleder jubelåret da både mennesker og landområder settes fri.

Lyden av sjofarene kaller også jødene til å komme tilbake til det landet Gud med ed har lovet deres fedre. 'Jeg vil si til Norden: Gi dem hit! - og til Syden: Hold dem ikke tilbake! La mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende.' (Jes 43,6)

Når det blåses i sjofarer, utføres det en profetisk handling.

Om denne dagen i dag heter det: 'Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag og blåse i trompet til påminnelse og en hellig sammenkomst. Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer til Herren.'  (3.Mos 23,24-25)

Som Abraham gjorde når han ofret væren.

Vi kan ofre brennende hjerter i lovprisning til Gud.

Hold opp og overlat alt til Gud

'Når vi ber', sier madame Guyon, Kristusmystikeren som fikk bety så mye for blant annet Watchman Nee, er 'det veldig viktig at vi lar vår egen trang til å handle bli liggende, slik at vi lar Gud virke i stedet.' Hun minner om ordene fra Salme 46,11:

'Hold opp, og kjenn at jeg er Gud!'

Så legger hun til: 'Men mennesket er så forelsket i hva hun gjør, at hun mener at hun ingen ting gjør når hun er uvirksom. Men hun ser ikke at det er hurtigheten i løpet, som hindrer henne i å se stegene.'

Dette skriver Guyon i n av sine mest berømte bøker: Bønnen. Sitatene ovenfor har jeg oversatt fra denne boken.

Jeg tror at et av de største hindringene for bønnesvar er vår menneskelige styrke og vår iver. Vi er ofte så sterke i oss selv, at vi ikke trenger Gud, og vi er ofte så utålmodige at vi ikke har tid til å vente på at Gud skal handle og gripe inn. 

'Hold opp,' sier Gud!

Det er lettere sagt, enn gjort.

Den eneste måten å lære seg til å holde opp, er å slippe tak og overlate alt til Gud.

Det er ofte ikke gjort i et nu, men er en langvarig øvelse.

fredag, september 18, 2020

Kidnappet Amish-jente fortsatt savnet


 For fire dager siden var familien til Linda Stoltzfoos samlet på gården sin sammen med nær familie. venner og naboer for å synge lovsanger og be om at Linda blirt funnet. Den 18 år gamle Amish-jenta ble mest sannsynlig kidnappet på vei hjem fra gudstjenesten 21.juni i år. Siden den søndagen har ingen rett eller hørt noe fra henne, og store leteaksjoner i nærmiljøet har vært gjennomført. Men familien gir ikke opp håpet om at hun en dag vil bli funnet. De fortsetter å holde disse bønnesamlingene.

I den siste oppdateringen som ledsager dette bildet av gården deres, forteller de at Lindas søster er blitt døpt. Nå ber de om at Herren Jesus må døpe Linda med sitt nærvær, hvor hun nå enn måtte befinne seg.

Det er en mistenkt i saken. Men politiet har ikke fått noe gjennombrudd i saken.

La oss omslutte denne hardt prøvede familien i våre forbønner.

Hezbollah forflytter store lagre av ammouniumnitrat gjennom EU

Se nøye på dette flagget. Det er flagget til den islamittiske terrorgruppen Hezbollah. Ikke akkurat det vennligsinnet flagg. I sin nettutgave i dag, skriver The Jerusalem Post, at Hezbollah flytter store lagre av ammoniumnitrat gjennom Europa. Som kjent var det et lager av ammoniumnitrat som eksploderte i skur nr 12 på havna i Beirut tirsdag 4.august, og som forårsaket store ødeleggelser og død. 

I følge avisen Hamodia var det det russiske skipet Rhosus som i 2013 fraktet lasten med ammoniumnitrat fra Georgia. Båten skulle til Mosambik. Det russiske skipet var så innom Beirut. Siden eierne av skipet ikke kunne betale havneavgiften og skipet angivelig var lekk, ble det tatt beslag i båten. Det anerkjente tyske magasinet Der Spiegel skriver at lasten med ammoniumsnitrat kom med fraktebåten Rhosus og tilhører en kypriotisk forretningsmann som har forbindelser med en libanesisk bank som brukes av Hezbollah. I følge Amir Tsarfati i organisasjonen 'Behold Israel', er det Hizbollah som kontrollerer både havna og flyplassen i Beirut. Det uttalte han nylig i samtale med Jonathan Hessen i TV 7 Israel News. Dette bekreftes av Israels FN-ambassadør, David Danon dom hevder at Hezbollah har tatt over havna i Beirut og bruker den til en smuglerbase for våpen og narkotika. 

Mmen det er ikke bare i Libanon at Hezbollah har lagret ammuniumnitrat. I følge Natan Sales, som er US State Department Coordinator for Counterterrorism, er det blitt oppdaget store lagere av våpen og ammoniumnitrat tilhørende Hizbollah i en rekke EU land.

'Hvorfor lagrer Hezbollah ammoniumnitrat på europeisk jord,' spør Sales, slik det er referrert i The Jerusalem Post, og svarer: 'Svaret er tydelig. Med disse lagrene vil Hezbollah kunne utføre betydelige terrorangrep hvorhen deres ledere i Tehran anser å være nødvendige.' 

I følge Sales er disse lagrene blitt forflyttet fra Belgia til Frankrike, Hellas, Spania og Sveits. 

'Jeg kan også avsløre at en betydelig mengde ammoniumnitrat er blitt oppdaget og ødelagt i Frankrike, Hellas og Italia,'

Til The Jerusalem Post sier han: 'Det er ikke hva du ville forvente deg av en politisk organisasjon, men nøyaktig hva du vil forvente fra en terrorgruppe.'

Til forbederne, til vekterne på muren,  vil jeg si: La oss fortsette å be om at slike ting som dette avdekkes, slik at terrorangrep kan forhindres.

En dag skal basunen lyde


 

En dag skal ordene i 1.Kor 15,52: "... brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt", gå i oppfyllelse, og så er Herren her. Dagen og timen, vet ingen, bare Faderen. 

I dag innledes Rosh Hashanah - Basunenes høytid - og dermed det jødiske nyttåret, med at det blåses i sjofarer. Det er noe høyst profetisk over det hele. 

Det er veldig interessant å se hvordan de ulike navnene på denne høytidsdagen, i Det gamle testamente har fått sin profetiske oppfyllelse i den nye pakt. I Kol 2,16-17 skriver apostelen Paulus at de ulike gammeltestamentlige høytidene "bare er skyggen av det som skulle komme." Når det ved sabbatens innledning i dag blåses i shofarer, på det som kalles basunenes høytid, Rosh Hashanah, så er dette en "skygge av det som skal komme", nemlig når det en dag vil blåses i shorfarer for å varsle at Messias kommer tilbake. I Tess 4,16-18 kan vi lese dette: "For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyebe for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene."

La oss nå se på de ulike navnene på denne dagen fra den gamle pakt:

Yom Teruah: Dette ordet kan oversettes "dagen for det oppvekkende støt." Denne dagen handler nemlig også om den første oppstandelse. Det var dette vi leste om i 1.Tess 4,16-18. Det handler om menighetens bortrykkelse, eller opprykkelse om du vil. Hvilken dag dette kommer til å bli.

Yom HaZikaron: Dette ordet kan oversettes "minnedagen." Dette er en dag for å minne hverandre om at Messias kommer. Apostelen Paulus understreker at dette er en dag vi skal trøste hverandre og sette mot i hverandre. Jesus kommer snart tilbake!

Yom HaDin: "Dommens dag." I Apgj 17,31 kan vi lese: "For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde." Videre leser vi dette i 2.Tess 1,6-10: "For dette er rettferdig i Guds øyne: Når noen volder dere trengsler, skal han gjengjelde med trengsler, og dere som møter trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, den dagen han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og hyllet av alle som tror. Og dere har trodd det vitnesbyrdet vi ga dere."

Yom HaKeseh: "Den skjulte dag." Årsaken til at denne dagen kalles ved dette navn er at at dette er den eneste festen som blir feiret på den første dag i en måned. De bibelske månedene begynner alltid ved nymåne, og i gammel tid var man opptatt av å speide etter tegn på at nymånen var i emning. Dette passer godt med Jesu ord i Matt 24,36 og 42: "Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Far.... Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer."

Rosh Hashanah er også kalt "den siste basunens dag", og det minner veldig om ordene i 1.Kor 15,51-52: "Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet."

Dagen kalles også bryllupsdagen til Messias. Det dreier seg om den siste delen av selve bryllupseremonien, kalt "Lakach", hvor brudgommen tar sin brud tilside, for å være med henne for alltid. I Joh 14,3 sier Jesus: "Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er."

torsdag, september 17, 2020

Stormer og klokskap


 "Hver den som hører disse mine ord og gjør som de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. 

Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforståelig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort. (Jesus i Matt 7,24-27

Vitnesbyrd: Fred midt i krigens redsler


 For min egen oppbyggelse leser jeg for tiden noen brev fra den ortodokse munken, fader Johannes av Valamo, født år 1873 i en liten russisk by i Tver-distriktet, og død i sin munkecelle i Nye Valamo kloster i Heinävesi i Finland, sammme år som jeg ble født, i 1958. Dette er sjelesørgriske brev fader Johannes skrev til mennesker som betrodde seg til ham med sine synder og sine hverdagsproblemer, og for å få del i hans åndelige veiledning. Han innleder ofte svarene med: 'Kristus er midt i blant oss!' - er ikke det en flott hilsen å gi til et menneske i nød?

Brevet jeg vil referere til denne gangen er skrevet 27.april i 1940. Fader Johannes befinner seg på Gamle Valamo kloster i russiske Karelen (bildet). Gamle Valamo er under et hardt bombeangrep og fader Johannes vitner om hvordan han har fred mens bombene faller. Her forteller han selv i min oversettelse:

"Jeg fikk brevet ditt. På grunn av Guds nåde er jeg fortsatt i live. Selv om jeg sover på en enkel brisk har jeg ro i min ånd og jeg tenker ikke i det hele tatt på Valamo - som om jeg aldri hadde levd der...

Jeg forlot Valamo med ro i mitt sinn og holdt ut under bombardementet av Valamo uten å bli opprørt. Når alarmen gikk sprang jeg ikke til tilfluktsrommet, selv om hovedkirken var et opplagt mål, men jeg ble værende i min munkecelle og leste Det hellige evangeliet. Da bombene falt ristet bygningen, vinduene ble knust, dørene slo opp, men jeg kjente en spesiell indre sikkerhet om at jeg kom til å overleve. Vi ble tvunget til å forlate Valamo i all hast. Jeg er ikke lei meg for at vi ikke fikk med oss så mye derfra, men jeg sørger over, at ikonet som du har gitt meg og et annet ikon som foreldrene mine ga meg som sin velsignelse ble hengende på veggen. Jeg tok med meg noen bøker, verker av de hellige fedrene og det holder mer enn nok for meg.... Jeg anbefaler at du leser den hellige Makarios den stores fem prekener om hjertets renhet."

Selv under store prøvelser er det altså mulig å leve med Guds fred. Jesus sa: 'Min fred gir jeg dere...' Freden er altså en gave. Han sa selv at han etterlot seg den til oss.

onsdag, september 16, 2020

Kjent argentinsk pastor kjemper for livet på grunn av Covid-19

Selv om det finnes kristne her i Norge som bruker sosiale medier til å hevde at korona-viruset ikke eksisterer og fornekter de høye dødstallene verden over (det må skyldes noe annet), så ligger det pastorer på sykehus og kjemper for å overleve. 

Sergio Scataglini (bildet), kjent fra bønn- og vekkelseskonferansen på Grimerud for noen år siden, ber nå onsdag ettermiddag om forbønn for en annen argentinsk pastor: Jose Maria Silvestri.

Pastor Silvestri, som er en kjent TV-pastor i Argentina - fra TV-kanalen Luz - er kommet i en kritisk tilstand på grunn av Covid-19. Pastor Sergio Scataglini ber alle som kan om å be instendig for pastor Silvestri som kjemper for sitt liv, om at Gud må spare hans liv. La oss be for alle som er i hans situasjon. 

Billedtekst: Pastor Silvestri.

"Den som ikke har kirken som sin mor, kan ikke ha Gud som sin Far"


Den hellige Cyprian er et brennaktuelt navn i disse korona-tider. Under en stor epidemi som rammet Nord-Afrika under hans tid som biskop av Karthago, vant han folkets repekt ved sitt store engasjement for å lindre og inngi håp også overfor ikke-kristne som led av den herjende pesten. Som Cyprian (ca 200-258)  tilhører vi også Håpets Gud og er dermed formidlere av håpets budskap, som er Jesus Kristus. Cyprin var en medfølende biskop, særlig overfor de som gikk gjennom prøvelser av ulike slag. De hadde han et stort hjertelag for.

Han kom fra en av Karthagos ledende og velstående familier og var på god vei til å etablere seg på toppen av samfunnsskiktet, da han i år 245 fikk et radikalt møte med Jesus, og ble en kristen. Han brøt over tvert, og ble en av de som våget å gå motstrøms. Drøyt tre år etter sin omvendele, ble han vigslet til biskop. Det skulle vise seg å bli en svært utfordrende tjeneste.

For drøyt et år senere sto den nye biskopen midt oppe i en svær forfølgelsestid. Den kom med den romerske keiseren Decius, og rammet hele Romerriket, og ble en blodig og hard forfølgelsestid. Da forfølgelsen stilnet av sto de kristne so overlevde den overfor et dillemma de ikke hadde stått overfor tidligere. Hvordan skulle den forholde seg til de som var falt fra under trengselstiden. Kirken var splittet i sitt syn. 

Her skulle igjen Cyprian vise barmhjertighet, denne gangen mot de som hadde fornektet troen under trussel om å bli drept, og som nå angret og ville vende tilbake til kirkens fellesskap. 

Cyprian er kjent for å fremme kirkens enhet. Det er fra ham vi har ordene: "Den som ikke har kirken som sin mor, kan ikke ha Gud som sin Far.'

Det er ikke mulig å skille Kristus fra Hans kropp, som er kirken. Vi  kan ikke ha Kristus, men ikke kirken. Troen er ikke en privatsak, mellom individet alene og Kristus, adskilt fra menighetens fellesskap. Kristus og kirken er ett, og uløselig knyttet sammen. 

Freden varte ikke lenge, Forfølgelsen brøt ut igjen i år 257. Året etter ble biskop Cyprian tatt til fange og så halshugget for sin tro. Det skjedde i Karthago. Cyprin ble 50 år gammel. I dag feirer vi hans himmelske hjemkomst.

Korset og Kristi lidelse


 

Mandag feiret vi minnedagen for 'det hellige korsets opphøyelse'. Historisk sett er denne dagen til minne om at man fant igjen det korset Jesus døde på. Siden 300-tallet har dagen blitt feiret 14.september. Men det er ikke årsaken til at jeg feirer den. Jesu Kristi kors er nemlig universets sentrum. Vi blir aldri ferdig med det. Korset danner både utgangspunktet, fortsettelsen og fullendelsen for våre liv.

I går leste jeg noe om skuespulleren Jim Caviezel, som spilte Jesus i 'The Passion'. Det skulle vise seg å bli en voldsom påkjenning. Han tok av over 20 kilo, ble rammet av et lyn, ved et uhell pisket med en pisk to ganger, som etterlot et 14-tommers arr, fikk skulderen forskjøvet og led av lungebetennelse og hypotermi fra å henge mest naken på et kors i flere timer ute. Kroppen hans var så stresset og utmattet av å spille rollen at han måtte ha 2 åpne hjerteoperasjoner etter produksjonen! Korsfestelsesscenen alene tok 5 uker av 2-måneders filmtid.

Men dette er for ingen ting å regne mot det Jesus led. I tillegg til den fysiske- og psykiske påkjenningen, opplevde Han at alle verdens synder ble lagt på Ham og Han opplevde også Guds-fraværet. 

Og tenk det var for meg.

Og deg.

Hans lidelse er ufattelig, djupene som finnes vil vi aldri fatte og forstå på denne siden av evigheten. Jeg kan ikke få takket Ham nok.

Og frelsesverket er fullbrakt. Det skal ikke gjentas:

"... slik er også Kristus ofret en gang for alle for å bære syndene for de mange..." (Hebr 9,28)

tirsdag, september 15, 2020

Ledende hvite-russisk baptistleder død

Mens situasjonen i Hvite-Russland stadig blir mer spent, kommer den vemodige melidingen om at en av søylene i den evangelikale bevegelsen i landet, Alexander Firusiuk har gått hjem til Herren, 84 år gammel. På bildet sees han sammen med generalsekretæren i Den europeiske baptistføderasjonen, Tony Peck. Peck til høyre.

Alexander Firusiuk, var en innflytelsesrik baptistleder i hele den euro-asiatiske regionen. 'En sjenerøs, gudfryktig mann, som det alltid var en fornøyelse å snakke med', sier Tony Peck.

Firusiuk var en ofte benyttet taler, ikke minst i baptistkirker i Øst-Europa. Han vil bli djupt savnet. Begravelsen vil finne sted allerede på torsdag. Ta gjerne hans familie med i dine bønner, og be samtidig om at Gud reiser opp nye gudfryktige ledere i Hvite-Russland.

Det finnes 262 baptistmenigheter i Hvite-Russland med tilsammen 12.669 døpte medlemmer.

Profetisk: Er Gog-krigen nært forestående?

Er fredsavtalen lsrael har inngått med De arabiske emirater de første stegene mot Gog-krigen som profeten Esekiel profeterer om? En profetigransker, den egyptiske pastoren J.D Farag (bildet) tror det. 

Den såkalte Gog-krigen beskrives i Esek 38-39 og beskriver et angrep på Israel fra Gog i Magogs land. Gog beskrives av mange profetigranskere som Russland, og profeten Esekiel beskriver de landene som skal delta i det russisk-ledede angrepet på Israel 'i endens tid'. I koalisjonen inngår Persia, som er våre dagers Iran, Etiopia nevnes, det samme med Libya. Enkelte mener at det med Etiopia mest sannsynlig menes Sudan, sett med dagens geopolitiske virkelighet. Gomer og Togarma, som Esekiel nevner, er i følge mange profetigransere våre dagers Tyrkia.

Kronologien hos profeten Esekiel er som følger: Først fører Herren Israel tilbake fra sin utlendighet (Esek 36), så gjenopprettes landet (Esek 37), for deretter å bli utsatt for et flernasjonalt angrep. 

"For å forstå betydningen av avtalen mellom Israel og Emiratene må vi gå til vers 13," sier pastor Farag i følge Karmel Israel Nytt, og legger til: "Der står det om Sjeba og Dedan. Se på kart over Oman, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia. De er alle i området til Sjeba og Dedan. Saudi-Arabia er sjefen blant dem. Emiratene har banet veien for en avtale med Israel og Saudi-Arabia kommer etter."

I følge Farag, som er pastor for Calvary Chapel i Kaneohe på Hawaii, vil disse statene, som nå nærmer seg forbindelser med Israel, protestere når Gog går mot Israel.

Sjeba og Dedan skal si til Gog:

"Sjeba og Dedan og kjøpmennene fra Tarsis og alle deres unge løver skal si til deg: Kommer du for å rane og røve? Har du samlet dine skarer for å vinne hærfang, for å røve bort sølv og gull, for å ta fe og gods, for å vinne et stort bytte?" (Esek 38,13)

Så sier pastor Farag:

"Saudi-Arabia og Tarsis nærmest protesterer mot denne alliansen av Russland, Iran og Tyrkia som invaderer for å ta hærfang i Israel. Men profetien sier at Gud skal selv handle med Gog så de vet at Gud Herren er Gud. Noen tror at ødeleggelsen av denne hæren kan være over i løpet av 24 timer. Denne avtalen mellom Emiratene, Israel og USA er så spesiell, for det er akkurat det profeten Esekiel talte om for over 2500 år siden. Det blir en invasjon, men disse Gulf-statene blir ikke med. De har trolig en slags fredsavtale med Israel. Jordan og Egypt er heller ikke nevnt i Esekiel 38. De har en fredsavtale med Israel. Syria er utelatt for Damaskus er trolig blitt en ruinhaug, som det står skrevet i Jes 17,1. Men man sier at de russiske troppene alt er på plass i Syria. Derfra skal de invadere Israel."

Pastor Farag er heller ikke begeistret for Trumps fredsplan, fordi Israel med den måtte oppgi annekteringen av sitt eget kjerneområde, Judea og Samaria.

Gud har omsorg for enker

Gud har et spesielt hjerterop for enker. Det gir Bibelen mange eksempler på. Denne kvinnen lever i ekstrem fattigdom, og det er mange andre enker som henne i krigssonen i det østlige Ukraina.                                                                                  

"De har ikke husholdningsapparater som støvsugere, mikrobølgeovn og andre bekvemmeligheter som vårt moderne samfunn ofte har," sier pastoren for menigheten 'Gud er kjærlighet' i Luhansk, Ukraina. “De håper bare på nok penger til mat og medisiner. De tør ikke en gang tenke på reparasjoner av boligen. ” Til tross for disse vanskelighetene tar mange av disse kvinnene seg av barna, barnebarna og oldebarna!        

Men misjonærer sponset av Slavic Gospel Association sørger for at disse kvinnene får materiell hjelp og del i evangeliet. "Når vi besøker dem, ser vi smil i ansiktet sammen med glede og forvirring - ettersom de aldri trodde noen skulle besøke dem, og med mat," sier pastoren. Be for fred og en slutt på kampene i Øst-Ukraina. Og be om at enkene som hører evangeliet, vil vende seg til Jesus! 
 

Balsam av helbredende nåde


 

Med mild berøring sporer du furene til mitt vesen,

søker etter sorgens sår som jeg bærer. . .

salver meg med balsam av helbredende nåde. 

gledesoljen for et hjerte som gråter.

~ Anna Lin

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"for å trøste alle alle som sørger, og gi de sørgende i Sion turban i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovsangs drakt i stedet for en motløs ånd. De skal kalles Rettferds eiketrær, som Herren har plantet for å vise sin herlighet." (Jes 61,2b-3)

mandag, september 14, 2020

Siste nytt fra Hvite-Russland


Minst 770 personer ble arrestert av sikkerhets. og opprørspolitiet under den store demonstrasjonen i Minsk søndag. Politiet opptrådte svært brutalt, og mange kvinner og menn ble regelrett banket opp og mishandlet. Eksemplene på denne volden er mange. Lukasjenko på sin side hevder at dette er fake news, og at folk har brkt kroppsmaling for å late som om de er skadet. Men bevisene på politivold - og særlig mot kvinnner - er mange.

I dag har Aleksandr Lukasjenko møtt Russlands president Vladimir Putin, som på sin side har lovet Hvite-Russland et lån på 1,5 milliarder dollar. 

Billedtekst: Fra demonstrasjonene i Minsk som lørdag samlet 150.000 mennesker.

Når forestillinger tar liv

Skrur vi klokka tilbake noen måneder kunne man på sosiale medier lese innlegg på innlegg fra konspirasjonsteoretikerne om den overhengende faren ved 5G-nettet. Så kom koronaen og det ble stille. Få av dem snakker om 5-G nettet nå. Nå handler det om faren knyttet til en vaksine. De skal visstnok inneholde stoffer som vil gjøre det mulig å utrydde menneskeheten. Vi kan riste på hodet av dette, men når en adjunkt med tilleggsutdannelse som arbeider i den videregående skolen får seg til å skive følgende: 'NB! Vaksine som leder til transhumanisme, fordi RNA i DNA'et blir forandra. Då er du pr.definisjon ikkje menneske lenger (sjølv om det ikkje syner utanpå), og du får difor ikkje mulighet til å slippa inn i Himmelen i evigheten. Då kjem du til 'den andre plassen', dit ingen vil! Eit 3.alternativ finst ikkje.' - da får dette med ett et visst alvor over seg.

Og dette sprer kristne videre på sosiale medier.

I USA ser vi tusener av kristne som trosser myndighetenes smittevernsregler og utsetter sin neste for å bli alvorlig syke og dø. Retten til å samles til gudstjeneste settes over nestekjærlighetsbudet. Kjente protestantiske pastorer står i bresjen for dette. Noen mener sågar at viruset ikke eksisterer. Viruset er ikke noe å frykte, sier de, det er frykten for viruset som er farlig. Samtidig dør mennesker i tusentalls verden over. Men de dør av andre årsaker, hevder de, for de vet jo best, må vite. De kan bevise det med You Tube-videoer. Men skulle de selv og en av deres aller nærmeste bli syke av COVID-19 får sannsynligvis pipa en annen låt. Som det fikk for patriarken for Den ortodokse kirke i Ukraina, som gikk offentlig ut og sa at Korona var Guds straffedom over synd (les: kjønnsnøytrle ekteskap). Men så ble den godeste patriarken selv syk, av korona. Hva sier han da? Var ikke dette en straffedom over synd? Det var det han selv sa.

Viruset som ikke eksisterer i disse kristnes forestillingsverden har tatt livet av prester og pastorer i hundretalls verden over.

Og så mener altså kristne her til lands at vi ikke må vaksinere oss når en vaksine foreligger, for da vil vi forandres til å bli umennesker, som ikke vil komme inn i himmelen, men havne rett i helvete! Årsak: vaksinen er farlig, den vil føre til at storebror  kontrollerer deg og etter hvert dreper deg.

Vi kan riste på hodet av dette, men disse forestillinge tar liv

Jeg er glad og takknemlig for at norske kristenledere står sammen med norske myndigheter og følger smittevernsreglene, og at flertallet av norske kristne tar del i dugnaden om å begrense smitten. Det handler om din neste. La oss be for alle leger, sykepleiere og helsearbeidere, renholdere, som står midt oppe i den daglige kampen for å bekjempe vruset og redde liv.  Hvert eneste menneske er dyrebart i Guds øyne.

Merket av Hans nærvær


 Vi skal skinne med Guds herlighet inn i andres mørke som gjennomgår lignende kamper. Vi vet at Herren ikke påfører oss disse tingene, men han bruker dem slik at vi kan hjelpe andre. Hvis jeg kan være litt “ekte” et øyeblikk, kan jeg ikke la være å legge merke til hvor mange mennesker i dag som er så fulle av seg selv. Jeg ser dette, spesielt på nettet. I disse siste tider vil Herren oppreise en rest som har fått sitt ego sønderbrutt, de som vil elske Herren med mildhet. De vil gi ham all ære og gå mjukt for ham med dristig, men ydmyk tillit. Tilstedeværelsen vil markere dem, og andre vil vite at de har vært sammen med Jesus. Disse overvinnerne vil forandre verden og støtte seg til sin elskede.

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Hjemmet vårt


Et hjem er ikke bare en bygning; det er et ly rundt intimiteten til et liv. Når du kommer inn fra omverdenen og dens kraft av bruk og kast, slapper du av og lar deg være den du er. Hjemmets indre vegger er gjenget med sjelens teksturer, en subtil vev av nærvær. Hvis du kunne se hjemmet ditt gjennom sjelens linse, ville du bli overrasket over skjønnheten som er skjult i minnet hjemmet ditt har. Når du kommer inn i noen hjem, fornemmer du hvordan minnene har sivet ut til overflaten, tilfører stedets aura og utdyper tonen i dets tilstedeværelse. Der kjærligheten har bodd, holder et hus fremdeles varmen. Selv det fattigste hjemmet føles som et rede hvis kjærlighet og ømhet bor der.

- JOHN O'DONOHUE

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

søndag, september 13, 2020

Svært spent i Hvite-Russland


 Nå er det på bristepiunktet i Hvite-Russland, og alle bedende mennesker bør folde sine hender. 150.000 mennesker deltar denne søndagen i en demonstrasjon i hovedstaden Minsk. Det skjer samtidig med at russiske fallskjermstyrker er på vei for å delta i en stor militærøvelse i morgen. Dette er elitesoldater fra russernes garnisjon i Pskov. 

Stemningen i Minsk er svært spent. NRK melder at kolonner med pansrede kjøretøyer har i løpet av formiddagstimene søndag kjørt inn i sentrum av byen og tatt stilling foran offentlige bygninger, blant annet residensen til landets diktator Aleksandr Lukasjenko. 

Demonstrantene krever at Lukasjenko må gå av og at det blir gjennomført demokratiske og rettferdige valg.

I går kom også meldingen om at Maria Kolsnikova, en av disse uredde hviterussiske kvinnene som leder an i demonstrasjonene mot Lukasjenko er overført til et fengsel i byen Zjodino nordvest for Minsk. Den 38 år gamle fløytisten skal ha blitt truet med at sikkerhetspolitiet ville drepe henne. PPolitiet har de siste dagene gått frem med voldsom brutalitet overfor demonstrantene.

Våre hviterussiske trossøsken ber oss instendig om at vi ber for dem. De er redd dette kan ende med et forferdelig blodbad.

Mens vi venter på Antikrist


Dietrich Bonhoeffer (bildet) levde i en tid hvor store ting sto på spill. I sitt hjemland sto han i direkte oposisjon til mørkemaktene i sin samtid: Adolf Hitler og nasjonalsosialismen. Han brøt med hovesstrømmen i tysk kristenhet, som var fascinert og direkte støttet det fremvoksende despotiet. Bonhoeffer var ikke redd for å kalle Adolf Hitler med sitt rette navn: antisemitt og rasist. For den uredde lutheraneren var det ingen tvil om at høyresosialismen sto i skarp motsetning til den kristne bekjennelsen, om at det er Jesus Kristus er Herre.

Men ikke alle tyske kristne så det slik. For dem var Hitler den store redningmannen. Dette er faktiske sitater av hva noen av dem sa:

'(Hitler) den mest tyske av alle mennesker, er også den mest trofaste, han er en troende kristen.'

'Om tyskerne som virkelig tror på Jesus ville finne Gudsrikets-ånd noe sted, vil han finne det i Adolf Hitlers bevegelse.'

'(Gud har gitt oss) en nådens tid gjennom Adolf Hitler.'

Flertallet av tyske kristne ble ført bak lyset, lurt trill rundt av en mann de trodde skulle bli selve redningsmannen for deres nasjon. Hitler og hans parti snakket varmt om fedrelandskjærlighet, om familiens betyding, arbeid for alle, verne om de kristne tyske verdiene. Og kristne kjøpte argumentene. For dem var 'Gott mit uns' og Tyskland fremst. Hver dag takket de Gud for at han hadde reist opp en mann som Adolf Hitler. 

En dag vil det fremstå en sterk mann som etter hverrt vil få sitt rette navn: Antikrist. Hvor mange kristne vil løpe etter ham? Det vil bli mange. Mange vil la seg blende av hans retorikk, som til forveksling vil ligne på de samme verdiene kristne står for. De vl se på ham som den sm vil redde dem fra kaos og anarki. Han vil bli deres store håp, en mann de vil takke Gud for. En mann som de vil se på som om Gud reiste ham opp for en tid som denne. Han vil garantert ha sine profeter som profeterer om hans komme, og støtte ham under hans regjeringstid med ord fra gud. Og kristne vil la seg bedra. 

Men heldigvis vil det finnes også menn og kvinner, lik >Bonhoeffer, som gjennomskuer løgnen. For Bonhoeffers del kostet det ham livet.

'Visheten har dukat sitt bord' - Andre Gouzes og fader Paolo


Deler av gårsdagen brukte jeg til å lytte til de blendende vakre og melodiøse nattverdsalmene til franskmannen og dominikaneren Andre Gouzes. Det er som å være i himmelen!! Men det er med et stort vemod jeg lytter til dem, for tankene mine har også vært hos fader Paolo Dall'Oglio (bildet), den italienske jesuitt-presten, som i mer enn 30 år arbeidet utrettelig med forsoning mellom kristne og muslimer i Syria og som ble kidnappet og mest sannsynlig drept av IS. Jeg traff ham bare en eneste gang, men samtalen mellom oss, har satt så djupe spor i meg at det har vært med på å forme mitt liv siden samtalen som fant sted 7.juli 2012 på Klækken hotell ved Hønefoss. Rett etter besøket på Klækken dro fader Paolo til Rom, hvor han etter planen skulle ha en studiepermisjon. Men fader Paolo hadde ikke ro på seg. Han måtte tilbake til sitt elskede Syria. Uredd som han var dro han rett til løvens hule, Raqqa, selve hovedkvarteret til terrororganisasjonen IS. Der stopper alle spor.

Fader Paolo bygget opp noe helt unikt i Syria. Ikke bare gjenreiste han en overgitt klosterruin høyt oppe i fjellene, nesten bare med sine egne never, men i det gjenreiste klosteret, Hellige Moses Abyssinian eller Deir Mar Musa al-Habashi, omlag 80 kilometer nord for Damaskus, grunnla han en kommunitet med et levende gudstjenesteliv. Hit kom også muslimer, for å være vitne til det unike gudstjenestelivet med vekt på tidebønn og nattverdfeiring. 

Fader Paolo var en lærd munkeprest. Han hadde en doktorgrad i komperativ religion og islamstudier. Men det var ikke det som grep de som hadde privilegiet å få møte ham. Det var den bønnens atmosfære han bar med seg. Han var bokstavelig stor mann, men heller ikke det var det i øyenfallende. Han fylt hele rommet med dette mettede nærværet av Den Hellige. Jeg kan ikke beskrive det på noen annen måte. Det var spesielt, veldig spesielt. Det er bare noen sjeldne ganger jeg har opplevd noe slik.

Nå kjenner jeg på et djupt savn etter ham.

Det var bare et kort møte mellom oss, men det sitter i kroppen, som om det var i dag.

Og det forstreker seg mens jeg lytter til Andre Gouzes og hans vakre nattverdsalme:

'Visheten har dukat sitt bord'.

 Referenget lyder slik:

Kom och ät av mitt bröd, drick av vinet!

Nu har visheten dukat sitt bord. Hun ropar 

til dem som hungrar och törstar.

Hun bjuder oss in till Herrens påsk.

Måtte jeg leve som ham, helt overgitt, og bære med meg samme bønnens atmosfære. Det var jo det som var så livsforvandlende i samtalen mellom oss på Klækken. Fader Paolo duftet himmel.

lørdag, september 12, 2020

Vi blir hva vi tilber


Vi blir hva vi tilber.

Så tilber vi Gud under vår sjels slør, 

eller tilber vi avduket,

ånd til ånd,

midtpunkr til midtpunkt,

hjerte til hjerte,

i et levende nu?

----

Å, kom, la oss tre inn.

La oss danse og synge

i beundring og forundring

boende

i det livgivende Gudsnærværet

----

Og la oss bli

hvem vi virkelig er

i denne verden, 

livgivende ånder

i Kristus.

- Bob Holmes. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Kirkens død ble Islams triumf


 "Den tapte historien om kristendommen". En viktig bok siden 2008 En oversettelse til svensk er enkel: "Kristendommens glemte historie".

Det handler om kristendommens utvikling i de første århundrene, fra Jerusalem, mot øst, mot hele den arabiske verdenen, men også i Iran, Afghanistan, India, Kina og Japan. Forfatteren er professor Philip Jenkins.

Historien som omhandler denne tiden er ekstremt viktig fordi det som skjedde da risikerer å bli gjentatt i Europa i vår tid. Philip Jenkins forskning gjør oppmerksom på at store deler av områdene i Asia som nå domineres av islam, har vært kristendommens sterkeste festningsverker.

Vi kjenner sannsynligvis alle kirkene som eksisterte i Lilleasia, Antiokia, Efesos, Smyrna med de "syv kirkene" i Åpenbaringsboken, men også Nord-Afrika med innflytelsesrike kirkefedre som sterkt påvirket kristendommens teologi.

Vi er ikke like klar over utbredelsen av kristendommen i Mesopotamia, dagens Irak og hele den arabiske halvøya med store menigheter spredt over hele Asia, helt til Kina, Mongolia, Tibet og dagens Sri Lanka.

Historisk forskning avslører at den høytstående kulturen som islam ble kreditert i middelalderen primært var den kristne arven i Orienten. Det var både med tanke på språk, arkitektur, intellektuell opplysning og åndelige former.

Akkurat som Koranen er basert på Bibelen, men endret i sitt budskap og med Bibelens historiske fakta, ble Islam formet med dens forskjellige påvirkninger i den kristne kirken i Orienten.

Det som skjedde i løpet av den tiden, minner på mange måter om det som skjer nå. Bibelen blir stilt spørsmålstegn ved og både islam og akademisk utdannede kristne teologer, forandrer historie, benekter de originale bibelske tekstene, benekter hvem Jesus er og endrer betydningen av forsoningen.

Problemet er at når kristne kirker søkte statsstøtte og brukte soldater i krig i stedet for evangeliet for deres innflytelse, ble statlige kirker ødelagt og er ikke forbilder. Offentlige tilskudd til universiteter som forfølger en sekularisert og "hyggelig" idé forvrenger historisk kristen tro.

Men det har alltid vært vekkelsesbevegelser, menigheter med troende kristne, som har nektet å bruke makt og gitt fra seg makten. Denne formen for kristen tro har stor suksess i vår tid og er avgjørende for kristendommens fremtid.

- Stanley Sjöberg

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

fredag, september 11, 2020

Den kristne grønne skiftet, del 2


 

Naturen er blitt mitt bønnerom fremfor noe. I nærområdet har jeg noen bønneplasser som jeg kan nå med rullatoren min, og jeg oppsøker dem så ofte helsen tillater det. Og spesielt nå i september, med de ofte krystallklare morgenene, den lave solen som svøper landsskapet som en beskyyende kappe.

Jeg sitter ofte stille på disse bønnestedene. Nyter stillheten, roen. Lytter til fuglene. Her om dagen, mens jeg satt inntil en solsvidd tømmervegg, drev en liten kjøttmeis iherdig med å hakke på en gammel takrenne av tre. Den kikket av og til på meg, med hodet på skakke, før den hakket videre. I et furutre for et ekkorn opp og ned treleggen, rastløs, som om noe hadde bråhast.  Kanskje han gjemte unna et forråd for vinteren. Skaperverket er som en bok, som vi må ta oss tid til å lese. Ved siden av Bibelen har den mye å fortelle oss om Skaperen.

'Se på fuglene under himmelen,' sa Jesus.

Har vi tid til det? 

Bare se. 

Er ikke det bortkastet tid?

Å se, er å be.

'De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de?' 

Eller, hva med disse ordene: Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke en av dem faller til jorden uten at deres Far er der. Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Så vær ikke redde! Dere er mer verd enn mange spurver.'

En walisisk poet, Dafydd Ap Gwilym, som levde på 1300-tallet, har skrevet følgende om trosten: 

"Hvilken kunstner kunne synge skjønnere enn trostens vare plystring? Ved ottesang leser han tre tekster for oss alle, iført sin prestedrakt av fjær. Lang vei høres hans klare stemme over markene når han roper fra buskene. Åssidens profet, modig opphavsmann til menneskers lengsel, lysende skogspoet og skald, hver prektige tone synger han med sin skjønne kraft mellom trøærne langs bekken, hvert nydelige vers i henførelsens rytme, hver gren av musisk kunst, hver sang, hver vakker trille former han for å glede en jente som har sagt ham hvordan han best kan vise sin kjærlighet. En predikant, en tekstleser; skjønn, klar og ren er hans kunstnerånd..." 

fortsettes

Ikke be som hyklerne


 "Og når dere ber, da vær ikke som hyklerne..." (Matt 6,5)

Det er altfor mange av oss som blir avslørt som slike som spiller å være kristne. Vi lever et 'åndelig liv', vi har en 'åndelig' talemåte , vi har påtatte 'åndelige' holdninger, men vi gjør det hele selv. Kanskje greier vi det til å med ganske godt, dette spillet, men det koster oss anstrengelser, og det burde tjene som en advarsel for oss, det er noe galt på ferde. 

Vi tvinger oss til å avholde oss fra det ene og det andre, og så strevsomt det ble alt sammen!

Har du noensinne vært nødt til å snakke et annet språk enn ditt eget?+ Da skjønner du hva jeg mener. Samme hva du gjør, så flyter det ikke så lett. Du må tvinge deg til å tale på den måten. Men når det gjelder å snakke ditt eget språk, så kunne ingenting være lettere. Det snakker du uten anstrengelse, ubevisst, uten å tenke på hvilke ord du bruker. Den naturlige måten du uttrykker deg på gjør det klart for alle hva du er. 

Ikke noe er så skadelig for kristenlivet som det å forestille seg å være noe en ikke er, og ingenting er så velsignet som når våre ord, våre bønner, selve vår måte å opptre på, ja, alt, blir et naturlig uttrykk for livet i Jesus Kristus, vår underbare Herre.

Watchman Nee (bildet)

: Brød i ørkenen. Ansgar Forlag 1977, side 204.

torsdag, september 10, 2020

Det kristne grønne skiftet, del 1


 

Det er mange sider ved en kristne keltiske tradisjonen som fascinerer meg. En av den er at den er vår norske kristenarv. Vi fikk troen overlevert fra øyene vest i havet. En side av dette er skaperteologien. Når Den treenige Gud så på skaperverket, utbrøt Han: 'Det var overmåte godt.' (1.Mos 1,31) eller 'svært godt', som det står i den nye bibeloversettelsen. Gud var fornøyd, svært fornøyd, med det Han hadde gjort. 

Men kirken har ikke alltid hatt en like positiv holdning til det skapte. Kanskje på grunn av en gresk innflytelse, som står i motsetning til den hebraiske, som er den opprinnelige. Den greske tankegangen innebærer forenklet sagt at man deler tilværelsen inn i det åndelige og det sekulære, hvor den fysiske verden av kropp og materie lett forkastes, og sees på som noe ondt. Noe som må bekjempes. den hebraiske tankegangen er mye mer positiv. Skaperverket skal feires og nytes, og Gud har satt sitt tydelige avtrykk i det. Behandler vi skaperverket dårlig, misbruker det og driver rovdrift på det, er det noe som også berører Gud, Han som skapte det. Vi forbryter oss egentlig mot Guds natur. 

Teologene og kirkene som representerer den greske tankegangen, har nok heller ikke til fulle tatt innn over seg inkarnasjonen. Når Guds Sønn er blitt menneske av kjøtt og blod, må kroppen naturligvis æres, ikke avvises.

De som leser Bibelen med greske briller på seg leser 1.Mos 1,28 - 'Fyll jorden og legg den under dere', som en slags blankofullmakt til å undertrykke skaperverket.' Det er her den keltiske tradisjonen har et helt annet perspektiv:

 'For meg ville det vært vidunderlig å leve ytterst på en klippe, slik at jeg ofte kunne se havet; se bølgene løfte seg over det vide havet når de synger og spiller for sin Far...'

Ordene tilhører den hellige Columba av Iona (521-597), kjent som en av Irlands 12 apostler og 'Kirkens due.' Grunnleggeren av klosteret på Iona. Colomba får stå som en god og verdig representant for den keltiske spiritualiteten som visste å verdsette skaperverket. I de keltiske kirkene ble, for å sitere Esther de Wahl, 'Kristus feiret som universets sentrum, hjørnesteinen i det byggverket som Gud har formet. Det er som om hele universet er et eneste hele som omfatter både fortid og nåtid, jord og himmel.' (A World Made Whole, 1991)

fortsettes

Om alle går ut den døra - så vil jeg vente


Når musikken toner ut. Når prekenen er over. Når alle har forlatt bygningen. Det er en som fremdeles står og venter på å bli lagt merke til. Hans nærvær er ved det hellige alteret. Han hungrer etter mer.

Vil vi legge merke til Ham? Vil vi se Ham stå der? Han heter Jesus.

Herren kommer for fellesskap!

Han hvisker "Jeg vil ha mer tid med deg ... Jeg sulter på mer enn bare kirkeaktivitet ... vil du ha meg? Ser du meg vente på deg? Vil du ha mer?"

Denne morgenen gjør vi oss tilgjengelige for deg Herre når du kaller! Hvis alle går ut døra ... vil jeg vente! Ikke bare i denne kirken, men også i mitt hjerte! For du har kommet for å ha samfunn med meg ... du elsker min sjel ... Jeg vil vente. Jeg kan ikke la deg stå alene. Du er helt nydelig.

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

onsdag, september 09, 2020

Forbedere mobiliserer foran planlagt koranbrenning

Svenske forbedere mobiliserer innfor en planlagt koranbrenning på lørdag. Rasmus Paludan, som leder det innvandringsfiendtlige danske partiet 'Stram kurs' og hvis tilhengere sto bak koranbrenningen som ledet til opprøret i Malmö, planlegger nå i helgen å brenne koraner i drabantbyer til Stockholm. Nå oppfordrer nettverket Sverigebönen' kristne om å vende seg til Gud og be for den spente situasjonen.

Det er Världen idag som skriver om dette i sin nettutgave.

Partiet Stram Kurs har søkt politiet om å få demonstrere flere steder i Stockholm lørdag. I følge Svenska Dagbladet står det uutrykkelig i søknaden at hensikten er 'å håne og fornedre Islam.

Her i Norge ser vi det samme skje med SIAN. Dette er krefter som representerer det motsatte av hva kristen tro handler om. Jesus kalte det 'en annen ånd', når noen av hans disipler ville be om at det skulle falle ild ned fra himmelen for å fortære deres motstandere. Derfor er det med stor sorg jeg ser norske kristne støtter opp om den åndsmakten SIAN representerer.

Paulsen og hans parti beskrives som høyreekstreme.

Anne Nielsen, som er med en ledergruppen for Sverigebönen, har lenge engasjert seg i forbønn for drabantbyen Rinkeby. Hun håper nå at svenske kristne skal finne sammen i bønn for å møte en situasjon som kan eskalere.

- Vi har kommet sammen i Husby og bedt i mange år og møtt mennesker i området. Vi ber for alle som bor her, og at de mange muslimene som bor her skal få oppleve Guds kjærlighet, sier Anne Nielsen til Världen idag.

På lørdag formiddag møtes forbederne i Husby og vil da fokusere på de planlagte demonstrasjonene. De kommer også til å ha bønnevandringer i Akalla, en av forstedene der Stram Kurs har søkt om å få gjennomføre sine provokasjoner.

Anne Nielsen sier det slik: 'Vi ber om ro og beskyttelse. Vi ber mot opprør og provokasjoner. Det som skjedde i Malmö førte til at anti-jødiske budskap ble båret fram. Det vil vi også be i mot.'

Anne Nielsen forteller at hun tidligere har måttet omvende seg fra menneskefrykt overfor mennesker som er annerledes og med sine egne fordommer.

Rystelser, omstillinger og åndelig krigføring


 

De siste årene har vi sett dramatiske endringer i forholdet til Israel fra ulike nasjoners, verdensorganers og gruppers side, både positive og negative. Tabellen nedenfor oppsummerer noen av disse endringene. Gamle allianser sprekker i noen tilfeller, eller til og med faller fra hverandre. I mellomtiden dannes nye allianser.

Satans ønske er å vende hele nasjoner, regioner, organer og bevegelser mot Israel, ikke så mye fordi jødene eller Israel er viktige for ham, men heller fordi han vet at når Jesus vender tilbake til Jerusalem, vil tiden hans være ute. Satan mener at hvis Israel kan utslettes, så kan han forhindre Jesu gjenkomst. 

Jesus sier i Mark 3,24-27:

"Om et rike kommer i strid med seg selv, så kan det riket ikke bli stående. Og om et hus kommer i strid med seg selv, så kan ikke dette huset bli stående. Dersom Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, så kan han ikke bli stående. Da er det forbi med ham. Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre hans hus."

Guds ønske er å skille og ødelegge allianser som er bygget opp mot hans kongedømme. Noen av disse alliansene virker ugjennomtrengelige, som om de vil være evig. Det er vår jobb å ha tro på at det ikke er tilfelle, og at det i Gud sikkert er mulig å forandre og at hans rike til slutt vil komme på jorden slik det er i himmelen. 

Mange anti-israelske allianser er svært sammenkoblet, ofte til det punktet at de er forvirrende. Noen kan være en venn på ett nivå, men en fiende på et annet - ting er ikke alltid svart og hvitt. Fienden til min fiende er ikke alltid en venn. På samme måte kan vennen til en venn faktisk være en fiende.

Vi søker ikke å ødelegge mennesker, men snarere mønstre av delt syndig tenkning og resulterende handlinger. Derfor uttrykker vi uenighet med mennesker som ennå ikke forstår Guds veier, men  vi viol gjøre det med respekt, samt med forståelsen av at vi selv kan ta feil på noen områder. Paulus forteller oss i (Ef 6:12):

"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."

Når vi konfrontrerer fienden, vil han svare på tiltale. Han vil ikke bare sette seg ned og underkaste seg, men vil kjempe tilbake på skjulte og villedende måter, eller ved åpenbart angrep. Å være forberedt er en del av slaget. Å ta på seg ”Guds rustning” (Efeserne 6: 10-17) er selvfølgelig en essensiell og uunnværlig realitet, ellers blir vi skadet. 

Vi trenger å be og handle mot "enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud" (2. Korinter 10: 5), ved å forkynne Herren Jesus over alle ting.

Bønn alene uten rettferdig handling er overåndelighet, da unnlater man å engasjere seg i saker om rettferdighet og lar Satan komme inn i bildet nedenfra; handling uten bønn er også overåndelighet. Da overvurderer man menneskers evne og lar Satan komme inn ovenfra. Ved å be og handle sammen, forener vi oss under Guds banner og har makt til å felle Satans rike.

Bare ett eksempel på hvordan vi kan be og handle er i forhold til Black Lives Matters-bevegelsen. Det er mye som er bra og riktig i bevegelsen da den handler om historiske og nåværende urett mot fargede mennesker; men det er også anti-familie og kommunistiske / ateistiske tendenser i bevegelsen som er uforenlige med Skriften, så vel som noen grove feil fremstillinger og gale holdninger angående Israel. Det ville være tragisk hvis bevegelsen ble undergravd av anti-israeliske fraksjoner, kanskje til og med ved å knytte seg til terrororganisasjoner, og på den måten ødelegge de gode målene. Vi må takke Gud for bevegelsens positive prestasjoner og be i kjærlighet for ledelse og retning. Der det er feil, må vi også presentere en alternativ og bedre måte positivt, både personlig og på sosiale medier.

POSITIVE HENDELSER:

DE FORENTE ARABISKE EMIRATER:

Fredsavtale og normalisering av forholdet til Israel i 2020.

ANDRE ARABISKE NASJONER:

Enkelte arabiske nasjober vurderer å følge De forente arabiske emirater.

EGYPT OG JORDAN: 

Fredsavtale med Israel henholdsvis i 1979 og 1994, selv om det ikke er full normalisering.

USA OG GUATEMALA:

Flyttet ambassadene til Jerusalem i 2018

BRASIL, HONDURAS, UNGARN, MOLDOVA OG ROMANIA:

Vurderer å flytte deres ambassader til Jerusalem.

ARMENIA, UGANDA OG RWANDA:

I en prosess med å flytte ambassaden til Jerusalem.

STORBRITANNIA:

Balfour-deklarasjonen i 1917. Første handelsavtale etter Brexit gjort med Israel, signert 2019.

MINST 10 MILLIONER STERKT 'UNITED WITH ISRAEL' BEVEGELSE:

Kommunikasjon og støtte til Israel.

MEDIA:

Flere medier omtaler nå ting ut fra jødisk og israelsk perspektiv.

GENERELL KRISTEN BEFOLKNING:

Elsker Israel som plattfoprm for bibelsk historie.

MANGE VOKSENDE ØKONOMIER I ASIA, AFRIKA, LATIN-AMERIKA:

Søker relasjoner med Israel for å få del i teknologi.

BIBELTROENDE KRISTNE:

Kanskje Israels mest trofaste venner.

-----

I OPPOSISJON - OFTE RADIKAL - TIL ISRAE:

TYRKIA:

Økende anti-israelsk retorikk fra landets leder.

IRAN:

Kontnuerlig trussel om å utslette Israel og økende angrep

ANDRE MUSLIMSKE NASJONER:

Mange er anti-israelske eller radikalt anti-israelske.

ISLAMISTISKE TERROR-ORGANISASJONER:

Trusler og angrep på jøder og Israel.

FN:

Omtrent flere resolusjoner som fordømmer Israel enn hele resten av verden sammenlagt.

BLACK LIVES MATTER BEVEGELSEN:

Falske anklager mot jøder og Israel.

YTRE HØYRE-BEVEGELSER:

Økende antisemittisme og anti-sionistisk aktivitet, inkludert vold.

YTTERSTE VENSTRE-BEVEGELSER:

Økende antisemittisme og antisionistisk aktivitet, inkludert vold.

MEDIA:

Anti-israelske fordømmer. 

EU:

Boikotter israelske produkter fra Vestbredden, søker å dominere den israelsk-palestinske politikken. Penger fra EU har vært med på å finansiere terror.

BDS-BEVEGELSEN:

Diverse protester mot Israel.

-----

- Yoni Koski/Tikkun. Et messiansk-jødisk perspektiv.

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

tirsdag, september 08, 2020

Nok en ørneopplevelse som svar på bønn



På vei til et viktig møte med en lege i dag, fikk jeg god anledning til å be. Jeg bruker gjerne tiden i bilen til bønn og lovprisning. Fordi jeg opplever en tøff sykdomsperiode, ba jeg Herren om Han kunne gi deg en ekstra oppmuntring. Noen av dere vil kanskje huske at jeg har hatt noen opplevelser med ørner, så jeg ba: 'Tenk om jeg kunne se en ørn igjen!'

Området jeg kjørte gjennom er slett ikke kjent for å ha noen ørner, så sannsynligheten var mikroskopisk. Men jeg ba nå likevel.

På tur til legen så jeg ikke noe til noen ørn, men jeg hadde ikke kommet så langt på hjemveien, før en ørn løfter seg fra et grantre hvor den satt! Det var overveldende! Så sterkt. Hvilken majestetisk fugl, hvilket kolossalt vingespenn og hvilken Gud vi har som bryr seg om å svare på en slik bønn. Dette er fjerde gangen jeg har ørneopplevelser som svar på bønn. Det har vært som håndtrykk fra Gud, og bekreftelser på at Han fortsatt våker over meg, har fullstendig kontroll og fortsatt har bruk for meg. Opplevelsene jeg har i møtet med disse ørnene har også vært med på å bekrefte mitt kall i den perioden av livet jeg opplever nå.

Foto: Wikipedia

Gjenopprettelsen av Davids falne hytte


 

En god og kjær venn, Ioan Peia, fra Romania er for tiden på en bønnereise i USA. Jeg traff ham første gang på en samling fo europeiske bønneledere i Praha på begynnelsen av 1990-tallet. Senere traff jeg ham på en gudfeldig måte i Tiberias i Israel i 2002. May Sissel og jeg gikk ut av båten vi hadde vært med over Genesaretsjøen og i det jeg når toppen av den bratte trappa fra havna i Tiberias kolliderer jeg bokstavelig talt med magen til Ioan! Det ble et hjertelig gjensyn. Siden har jeg fulgt med på hans internasjonale bønnetjeneste, og verdsetter vennskapet høyt med denne ydmyke Herrens tjener med et stort og varmt hjerte. Blant annet har jeg hatt gleden av å tolke ham da han talte på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud for noen år siden.

I forbindelse med Shavuot - pinsen - i 1996 var 900 kristne samlet på Oljeberget for å lovprise Herren og be under World Congress of Prayer (se bildet). Samlingen av bedere var organisert av Roberta Hromas, grunnlegger av American Christian Trust.

Ioan, som er Johan eller Johannes på norsk, forteller i en nylig oppdatering på Facebook, at samlingen på Oljeberget, ble holdt på en privat eiendom som ligger rett overfør Den østre porten i Gamlebyen i Jerusalem. Eieren av dette landområdet, Nabil Ansari, er en av de mest respekterte personene i Øst-Jerusalem. 

I 2003 åpenbarte Herren for Michael Maeliau, en mann med en profetisk tjeneste, og Ioan Peia, at dette stedet hvor det gjenopprettede Davids tabernakel i endens tid. Dette har grepet meg så sterkt etter at Ioan fortalte det at jeg har begynt å be konkret om at dette vil skje i Guds time. 

I Apg 17,14-18 leser vi følgende profetiske ord:

"Simon har fortalt om hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn. Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet: Deretter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen oppbygge, og jeg vil gjenreise den, for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolkene som mitt navn er blitt nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette som han har visst fra evighet av."  

Davids telt var en provisorisk helligdom , om vi sammenligner det med Tabernaklet Moses laget, for ikke å snakke om det vakre tempel som Salomon bygde. Det var ikke stort mer enn en pressening som beskyttet Arken mot vær og vind. Men dette var likevel et sted hvor Guds hellige nærvær bodde, og tilbedelsen fant sted. 24/7. 

Davids tabernakel var noe ganske enestående. På alle andre steder hvor Paktens ark befant seg, måtte folket tilbe det som var bak forhenget, uten å vite eller se det som faktisk befant seg der. Bare Øverstepresten kunne gå bak forhenget og bare en gang i året. Men i tabernaklet til David ble Guds herlighet sett av alle - enten det var tilbedere, tilfeldig forbipasserende eller hedninger.

Dette lengter Gud etter! 

Som dugg ut av morgenrødens skjød - bruk din autoritet

I går fikk jeg muligheten til å lytte til deler av en undervisning Derek Prince (bildet) har om den autoritet Herren har gitt til forbederne. De har fått den som konger og prester i Guds rike. Det er først og fremst den autoritet som er gitr oss ved å be i Jesu navn og den autoritet som finnes i Guds ord.  I Jesu navn må hvert kne bøye seg; både menneskelige, men også onde makter og myndigheter. Som med så mye av undervisningen til denne anerkjente bibellæreren har undervisningen et profetisk tilsnitt.

Dette er hva jeg merket meg:

"Når Moses skulle overta lederskapet for hebreerne i Egypt, var det bare et instrument Moses tok i bruk: staven han brukte som gjeter. Bare en enkel hyrdestav. Ikke noe komplisert, ikke noe sofistikert, bare noe egypterne viste forakt overfor, fordi de foraktet gjetere. Likevel: Det er min personlige overbevising at Israel aldri ville ha blitt satt fri fra Egypt og Farao, om ikke Moses hadde vunnet den åndelige kampen først med staven sin. Det er på samme måte i dag: Guds folk vil aldri komme inn i fylden av sin arv, de vil heller aldri bli satt fri fra satans makt i denne verden, før forbederne lærer seg å bruke staven.

Det er med den vi vil stå i mot denne verdens gud, og bruke den til å sette Guds folk fri. Og med den utstrakte staven har vi del i Jesu autoritet fra tronen i dette øyeblikk. Vi gir Ham muligheten til å regjere midt blant Hans fiender."

I ssmme undervisning deler Derek Prince noen tanker fra Salme 110:

'Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag. I hellig skrud kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød.' (v.3)

"På hebraisk er det her snakk om et ganske så kondensert språk, og det er mange mulige oversettelser. La oss først merke oss at disse ordene er uttalt fra Kristi tronestol."

Prince tar så frem ulike oversettelesalternativer som er gitt oss fra engelsk. Dette er ikke direkte overførbart til norsk, men jeg skal forsøke å forklare. I den oversettelsen Prince leser fra brukes ordet 'frivillig' (norsk:villig). Dette mener Prince er for svakt oversatt. "Det som står er at det er snakk om 'frivillige som ofrer seg'. Det er de Gud ser etter.  Så sier skriftstedet: 'På ditt veldes dag', men det kan også oversettes: På Din hærs dag..' Gud samler sin endetidshær, og Han ser bare etter en person. De som vil være frivillige ofre. Ikke gi frivillige ofringer, men være et frivillig offer."

Den hær Gud reiser opp i dag er altså en hær som frivillig vil ofre seg, ikke ting, men seg selv, og den har forstått hvilken autoritet den har og vet å bruke den.

Denne hæren er et vakkert syn, sier Prince. Den er som solen som glitrer og funkler i morgenduggen.  Noe vakrere syn finnes ikke.

mandag, september 07, 2020

Ville gjess fløy over horisonten - en keltisk bønn om takknemlighet



Å, Gud, min skaper, Faderen uten begynnelse, Sønnen det evige ord og Den hellige ånd, livets uendelige pust, du talte og universet sprengte seg til eksistens. Du pustet og havet brøt mot land. Du lo og ville gjess fløy over horisonten.

Du sang og spilte en kjærlighetssang for hele verden. Denne verdenen er din, planlagt i evigheten, skapt i et øyeblikk av ren overflod, gjennomsyret av kjærlighet og perfekt laget. Dette stedet er ditt, i sin enkelhet, blå himmel og landskap, ren kreativitet, malt med omhu og perfekt laget.

Dette øyeblikket er ditt i sin helhet, en dråpe tid i et hav av historie, begavet med glede, så perfekt laget. Gud, Skaperen, fra det øyeblikket din ånd svevde over vannet, var jeg en del av din perfekte visjon holdt kjærlig i ditt hjerte. Fra det øyeblikket du talte ordet og skilte mørke fra lys, skapte du plass der jeg en dag kan gå. Fra det øyeblikket din faderlige kjærlighet og glede rant ut i grønne og levende ting, ble din skjønnhet åpenbart for meg å smake og se.

Skapende Gud, tre i ett og en i tre, for denne verden, skjønnhet og majestet, lidenskap og kunst, et grønt og hyggelig sted, priser jeg ditt mektige navn. For mitt daglige brød, fruktene, grønnsakene og kornet som du selv har skåret av for meg for at jeg skal få smake din søte godhet gjennom dem, jeg priser ditt mektige navn. For hvert livspust, for vennenes og familiens fellesskap, for  dyrene kameratene mine, klærne jeg bruker, vannet jeg drikker, maten jeg spiser, mitt sinns helse og kropp og helliggjørelsen av mitt hjerte og min  sjel, Jeg priser ditt mektige navn. For jorden, vannet, ilden, luften, landet, havet, himmelen og alt som det inneholder, priser jeg ditt mektige navn, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, nå og alltid og i evigheter. Amen!

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)