
Jeg må innrømme at jeg er overrasket over hvor utbredt jødehatet er i enkelte kristne miljøer. At erstatningsteologien har fått sterkt innpass i enkelte kristne sammenhenger er jeg godt kjent med. Men at sterke negative holdninger fremkommer også i forhold til Jesu etnisitet var overraskende for meg.
Jeg har ført noen samtaler med noen personer på et svensk nettforum. Der hevder disse personene at det er likegyldig om Jesus var jøde eller ikke. Hovedsaken er jo at Han er verdens frelser. Men holder en slik argumentasjon vann?
Neppe. For om Jesus ikke var kommet av Davids ætt, ville Han heller ikke ha vært verdens frelser! Så alvorlig er dette.
Gal 4,4 forteller oss følgende: "Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven..."
Jesu første komme er jo en oppfyllelse av alle profetiene i Det Gamle testamente om Messias. En av disse er Messiasprofetien i Jesaja 9: "For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste." (v.6) Men vi må ikke ta dette verset ut av sammenhengen, for i det neste verset står det: "Så skal herredømmet bli stort og freden uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette." Jesus skal jo en dag sette seg på Davids trone i Jerusalem. Det er en fremtidig begivenhet.
Nå har også Herren sørget for at vi har to ættetavler gjengitt i evangeliene, som burde fjerne enhver tvil om Jesus var jøde eller ikke, og at Hans etnisitet har betydning for vår evige frelse. Som om ikke det var nok, har vi også det apostoliske vitnesbyrdet og Jesu egne ord. Hør bare:
Til forsamlingen i Rom skriver apostelen: ” … om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt.” (1,3)
Vi finner det samme i 2.Tim 2,8: ”Kom Jesus Kristus i hu, han som er oppreist fra de døde, av Davids ætt …” Og til slutt har vi jo Jesu egne ord i Åp 22,16: ”Jeg, Jesus … jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen.”
Johannes skriver at "han (altså Jesus) kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham." (Joh 1,11)
Jesus fremstår jo ikke i et vakuum. Guds handlinger med Israel, som er Hans utvalgte folk, er ikke en eneste stor parents i historien. Jesus kom i tidens fylde, leste vi, Han var født av ei jødisk tenåringsmor og Han var født under Loven.
Så hevder en av disse svenske debattantene, at når Jesus oppstod igjen fra de døde, så hadde Han et herlighetslegeme, og det var dermed ikke jødisk!
Det er rett at Jesus var herliggjort, men evangeliene forteller at disiplene kjente Jesus igjen, og Han bar fremdeles naglemerkene og såret i Hans side. Han var fremdeles jøde. Og det interessante er jo at Han en dag skal komme tilbake til Oljeberget, og da skal alle jøder kjenne igjen Ham som de har gjennomboret. Hvordan skal de kjenne igjen sin Messias om Han skulle være av annen nasjonalitet?
Jeg forundres over dette: Hvorfor disse sterke reaksjonene på at Jesus var og er jøde? Kan det ha sammenheng med det eldgamle jødehatet?