onsdag, november 30, 2022

Fra Libanon til Ukraina kobler kirker krisehjelp med disippelskap


Ukraina/Libanon (MNN) — Angrep rettet mot kritisk infrastruktur vil ikke stoppe «før Moskva går tom for missiler», advarer Ukrainas president Volodymyr Zelensky. Til tross for ytterligere 400 millioner dollar i militærstøtte forrige uke fra USA, sier ukrainske tjenestemenn at de fortsatt ikke har nok ammunisjon til å holde Russland i sjakk.

Samtidig samles øverste NATO-tjenestemenn og utenriksministre i Romania for å diskutere Ukrainas truende humanitære krise. – Mange her står overfor et dystert valg: å flykte eller å fryse, sa Norges utenriksminister i går.

Russiske missiler falt tett som snøfnugg over Ukraina nylig og lammet 50 prosent av det nasjonale strømnettet. I forrige uke advarte Verdens helseorganisasjons regiondirektør Hans Henri P. Kluge om at de kommende ukene kan være «livstruende for millioner av ukrainere».

Administrerende direktør Pierre Houssney i den kristne organisasjonen Horizons International er unikt posisjonert for å støtte lokale kirker.

– Ukraina er i et veldig, veldig tøft sted. Vi har sendt et team fra Libanon for å bo langsiktig i Ukraina, så vi gjør det vi kan for å hjelpe, sier Houssney.

Horizons startet sitt Lebanon Crisis Fund i 2020, og hjalp folket i Libanon gjennom kirkeledet krisehjelp og disippelskap. Sekvensielle nødsituasjoner overveldet Libanon de siste årene, og drev over halvparten av befolkningen inn i fattigdom.

«Jeg ble kontaktet denne uken av en ung hjemløs mann [i Libanon]. Han har lungeinfeksjoner, ikke noe sted å sove og ingen måte å jobbe på; han har ingen papirer fordi familien forlot ham. Folk som ham blir tatt vare på av evangeliske kirker, sier Houssney.

"Uansett hvilken bakgrunn de kommer fra, vet de (folk) at de kan få hjelp fra den evangeliske kirken, som gir ære til Gud."

De troende håper deres erfaring fra Libanon vil hjelpe kirker med å demonstrere Kristi kjærlighet i Ukraina. "I Libanon har det blitt mer og mer offentlig kjent at de som gjør mest for å hjelpe er de evangeliske kristne," forklarer Houssney.

"På samme måte [vi etablerte] Libanon Crisis Fund, har vi opprettet Ukraine Crisis Fund, og vi støtter nå 15 eller 20 kirker i Ukraina."

Be om at Gud vil forvandle tragedie til triumf. Be Herren om å koble sårbare mennesker i begge land med troende som kan hjelpe.

Billedtekst: Foto viser russisk beskytning i Kiev, Ukraina, 23. november 2022. (Wikimedia Commons)

Kilde: Mission Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Hva vedovnen fortalte meg om det djupere livet med Gud

Jeg elsker å sitte foran vedovnen i stua vår. Se inn i flammene. Etter at jeg fikk Parkinson er jeg blitt mer avhengig av å ha det varmt. Kulda gjør kroppen stivere, og jeg skjelver mer. 

Å se inn i flammene er avstressende. Det gir ro i sjelen. 

Mens jeg satt slik foran vedovnen en dag minnet ilden meg om ulike prosesser Herren fører oss igjennom. Når vi tenner opp i ovnen sprer ilden seg fort. 'Det fater ti', for å si det på min dialekt. Ilden er nå på et ganske overfladisk stadium. Den er vill, den er begeistret. Så brenner det en stund slik utemmelig, men så er det som om ilden går over i et annet stadium. Den har fått skikkelig fyr, men så dempes intensiteten, og nå kommer varmen! Veden er blitt glødende, og man hører denne vakre sprakingen og krakkeleringen. 

For meg ble dette et bilde på modningen i et menneskes liv med Gud, det djupere livet med Herren. Det begynner med at det tar fyr. Ilden brenner over alt. Vi er fulle av iver, Begeistring. Men vi berøres bare på overflaten. Så går ilden over i et annet nivå, vi gløder og det brenner på djupet. Det er da vi gir varme til oss selv og andre.

tirsdag, november 29, 2022

Undergrunnskirken i Kina forbereder seg på nye trengselstider


Paul Hattaway, som leder misjonsorganisasjonen Asia Harvest, forteller i sitt siste nyhetsbrev om de strukturelle forbedelsene kinesiske trossøsken har gjort i den senere tid for å forberede seg på de vanskelige tidene som ligger foran: "Mange kinesiske kirkeledere har slått av mobbiltelefonene og datamaskinene sine og har tatt en lav profil. De fleste kirker som pleide å ha hundrevis eller tusenvis av medlemmer har med vilje brutt opp i små celler med tre eller fire troende, som møtes i hemmelighet for bønn og fellesskap. Historien gjentar seg igjen i Kina."

Fra årets siste nyhetsbrev har jeg oversatt følgende: 

Fra Asia Harvest nr 185/November 2022/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"I Asia har de siste årene vært brutale for mange av de kristne vi er privilegert å tjene. Kristi disipler har imidlertid holdt seg til ham, og Herren fører dem gjennom stormene. Hvis du har lest nyhetsbrevene våre en stund, vil du vite at vi i 2016 begynte å slå alarm om at noe veldig stort og uhyggelig var i ferd med å bygge seg opp i Kina. Noen mennesker hånet oss, men året etter fortalte husmenighetsledere oss at forfølgelsen i deres områder var den mest alvorlige siden kulturrevolusjonen 40 år tidligere.

Selv om utenlandske misjonærer ikke har vært tillatt i Kina på generasjoner, har hundretusener av utenlandske kristne tjent der i forskjellige posisjoner, som lærere, studenter, forskere og forretningsmenn. De har vært salt og lys for det kinesiske folket, og mange har spilt nøkkelroller i å tjene den kinesiske kirken mens de evangeliserer og gjør disippel til landet sitt.

I 2017 begynte titusenvis av utenlandske kristne å bli systematisk utvist fra Kina, da president Xi Jinping innførte nye lover designet for å kontrollere og til slutt eliminere kristendommen. I løpet av en kort periode på noen uker ble tusenvis av familier utvist fra Kina, noe som forårsaket massiv hjertesorg og smerte. Flyplasser på steder som Hong Kong og Thailand var fylt med forvirrede familier som hadde fått 48 timer til å pakke sammen eiendelene sine og forlate Kina.

Vi kjenner noen som hadde jobbet lovlig i Kina i flere tiår, drevet bedrifter og ansatt lokalbefolkningen. De hadde aldri blitt anklaget for å bryte noen lover, og ble høyt elsket og respektert av det kinesiske folket.

I noen tilfeller eide familier leiligheter og kjøretøy i Kina, og barna deres hadde nettopp begynt på en ny skoleperiode. Kina var deres hjem og landet de elsket og planla å bli resten av livet. Noen venner av oss ble til og med satt i håndjern og ført til nærmeste flyplass og plassert på det første flyet ut av Kina. De fikk ikke lov til å låse hjemmene sine, ta ut sparepengene fra bankkontoene sine eller si farvel til vennene sine. De ble plassert på svartelister og kan nå ikke komme inn i Kina. Mange har slitt med å ta tak i hvordan deres tjenester og gudgitte kall ble brått lagt ned.

Fjerningen av fremmede troende fra Kina har vært så grundig at vi knapt vet om en eneste utenlandsk kristen som fortsatt er der, og de vi snakker med i andre misjonorganisasjoner har opplevd det samme. Mange misjonsorganisasjoner har blitt totalt ødelagt.

Hvis du har lest noen av våre China Chronicles-bøker, vil du vite at Kina har fulgt det samme mønsteret flere ganger i historien. På begynnelsen av 1950-tallet ble for eksempel alle utenlandske misjonærer tvangsutvist fra Kina. Kommunistene ønsket å fjerne dem først før de startet en massiv forfølgelse av kinesiske kristne.

Ved å kutte av sine utenlandske forbindelser visste myndighetene at alle proteststemmer ville bli stilnet, og resten av verden ville ikke få vite om deres mørke gjerninger.

Det samme har skjedd i Kina de siste årene, da «president for life» Xi prøver å skape sin ateistiske marxistiske utopi. Som med forgjengeren Mao Zedong, er det ikke rom for konkurrerende ideologier i Xis planer - spesielt kristendommen, som avskys av de som krever fullstendig troskap til sitt eget rike.

Hos Asia Harvest elsker vi ingenting mer enn å dele vitnesbyrd fra den kinesiske kirken for å oppmuntre Guds folk over hele verden. Historier om vekkelse, tro, mot og ekstraordinær kirkevekst har vært hovedtemaene i våre nyhetsbrev og bøker siden 1980-tallet.

Ikke bli motløs av utviklingen i Kina! Etter at Mao prøvde å utslette Guds barn i løpet av et kvart århundre med brutal forfølgelse, erklærte den levende Gud: "Nok!" Jiang Qing, den fjerde kona til styreformann Mao, sa en gang arrogant til en gruppe utenlandske diplomater: "Kristendommen har blitt overført til museets historiedel."

Uten at hun visste det, hadde Den Hellige Ånd blåst liv i Guds barn, og med årene skjøt antallet kristne i Kina i været fra under én million da kommunistpartiet tok makten i 1949 til godt over 100 millioner i dag.

Halleluja! All ære til den levende Gud!

Billedtekst: Den kinesiske husmenighetslederen Zheng Haoru og hans kone, som nå er hos Herren. Bror Zheng, tilbrakte mer enn 20 år i fengsel for evangeliet.

Keltisk advent, del 9: Mens vi venter på lyset


 "Gud kommer til oss som solen om morgenen - når det er tid." - Carlo Carretto.

Min favoritttid på dagen er før-daggry-øyeblikkene før lyset kommer. Verden er mørk og stille, og strekker seg ut foran meg på en håpefull måte. Etter å ha våknet fra søvnen, er jeg våken nok til å nyte alt – dansen av lys og skygge i hagen, brisen som spiller gjennom vindklokken på verandaen, varmen fra et favorittkaffekrus, komforten til et teppe mot kulden.

Guds nærhet virker spesielt reell i disse tidlige timene. Mens jeg venter på lyset, føles tiden rik og fylt til randen – full av muligheter! – i stedet for knapp og begrenset og umulig. I mangel av stimulering – før noen ord har blitt sagt – er sjelen min rolig og klar som stillheten i en stille dam. Det er aldri noen tvil om at lyset vil komme; bare en følelse av stille forventning til noe jeg vet vil skje fordi det skjer hver dag. Uten feil.

Like fantastisk som det er å våkne opp til lyset fra en ny dag, har morgenensomheten lært meg at det er enda bedre å være der når lyset kommer. Å være der hjelper meg å "ta kontakt" med Gud som kommer og alltid kommer ... som solen ... når tiden er inne. Det hjelper meg å finne mitt sanne-selv-i-Gud igjen.

Advent er en tid for å våkne opp til alle måtene Kristus kommer til oss på. Ja, adventstemaene hjelper oss med å feire og minnes hans første komme i inkarnasjonen. De oppmuntrer oss til å forutse hans andre komme i herlighet – selvfølgelig! Men det er også noe slikt som Kristi tredje komme: det vil si alle de måtene Jesus kommer til oss nå, bringer lys for vårt mørke, fred for vår uro, håp for vår fortvilelse.

La oss denne advent, øve oss på å vente på lyset og deretter gå inn i våre dager våkne til det lyset, våken og mer tilpasset måten Kristus kommer til oss på nå. Å sitte stille i timene før daggry og vente på at lyset skal komme – nesten umerkelig til å begynne med – er en måte å øve på å vente og se på Sønnens komme inn i hver krok og krok av livet vårt.

I de tidlige morgentimene gjennom adventstiden, tenk på hvordan du blir bedt om å åpne deg for denne som kommer midt i dine daglige aktiviteter. Vær forberedt på å møte din nåde under alle omstendigheter. Som vår evangelielesning for denne uken forkynner: "Menneskesønnen kommer på et uventet tidspunkt", og vi vil absolutt ikke gå glipp av øyeblikket fordi vi sov til feil tid.

EN ADVENTPRAKSIS 

Med åpne hender, klare til å motta, kunne vi kanskje begynne med denne bønnen...og så bare sitte og vente på at lyset fra Jesus skal lyse opp alt rundt oss: 

Å hellige Gud, åpne for oss lys for vårt mørke, mot for vår frykt, håp for vår fortvilelse.

Å fredens Gud, gi for oss fred for vår uro, glede for vår sorg, styrke for vår svakhet.

Å sjenerøse Gud, åpne våre hjerter for å motta alle dine gaver.

- Ruth Haley Barton/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

mandag, november 28, 2022

Grip fremfor alt troens skjold! Del 1


I den profetiske tiltalen jeg har fått for året 2023, og som jeg publiserte på bloggen og på Facebook lørdag 19.november, skrev jeg at det kommer en tid hvor vi trenger å "gripe troens skjold fremfor alle ting". Dette krever en aktiv handling fra vår side. 2023 er definitivt ikke tiden for en passiv ånd. Apostelen Paulus sskriver: "Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slukke alle den ondes brennende piler." (Ef 6,16)

Troens skjold er en del av den åndelige rustningen apostelen ber oss om å kle oss med. La oss se på dette verset i den konteksten det står i: "For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft. Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt..." (v.10-13)  Så beskrives de ulike delene den åndelige rustningen består av: sannhetens belte, rettferdighetens brynje, fredens sko, frelsens hjelm, Åndens sverd  - og troens skjold. Og når det gjelder troens skjold, så oppfordrer Paulus oss til FREMFOR ALT Å GRIPE DET! 

Noe har altså prioritet fremfor de andre delene av rustningen. Årsaken til det er at vi med troens skjold skal kunne "slukke alle den ondes brennende piler" som skytes mot oss. En kristen er en måltavle for den onde, og man går ikke gjennom livet uten at djevelen skyter sine brennende piler etter oss. Vi unnslipper ikke ved å late som eller leve som om det ikke skjer! Det gjelder å være forberedt på "den onde dag". 

I 1974, to år etter at jeg var blitt en kristen, var jeg så heldig å lese "Et liv i seier" av C.O Rosenius (1816-1868). Da var jeg 16 år, men jeg husker det som om det var i går. "Et liv i seier" er skrevet med bakgrunn i teksten fra Efeserbrevet om den åndelige rustningen, og noe av det som grep meg så sterkt var å lese om hvordan Rosenius avslører vår sjelefiendes lumske angrep. Rosenius kaller dette for "Satans omskiftningstaktikk". Hør bare: 

"Blant satans måter å angripe på er en mer isikabel, mer villedende og utmattende enn noen annen. Satans renker i egentligste forstand, eller hans omskiftningstaktikk, kunne vi kalle det. Uventet og i all stillhet skifter han fra den ene til den andre side. Han tar på seg et vesen som er helt forskjellig fra hans egentlige, og han kan plutselig friste et menneske i helt motsatt retning av tidligere, eller av hva han kunne vente. Dette er ikke så lett å tro om ham, og mange forstår det ikke." (s.53)

Og videre:

"Alltid spiller satan dette farlige åndelige spill. Den månesyke blir snart kastet i ild, snart i vann. Vi fristes enten til sikkerhet eller fortvilelse, enten til synd eller egenrettferdighet..." (s.55)

Det er ikke for ingenting at djevelen beskrives i Bibelen som "en lysets engel", og at det her i Efeserbrevet beskrives en "ondskapens åndehær". Rosenius siterer Chr.Starcke som forklarer disse ordene slik: "De betegner en ganske skjult og finere åndelig ondskap, som ikke kan finnes hos noen annen skapning enn et åndelig vesen."

Så skriver Rosenius: "Denne usedvanlige sluhet og list i fiendtlige angrep nytter djevelen seg av gjennom himmelske ting. Mens han vrir og vender slik på dem at det blir mulig for ham å bedra oss og føre oss vill ved dem. Særlig nytter djevelen den taktikk å opptre i en skikkelse som er ganske ulik det vesen vi vanligvis gjenkjenner ham i..." (s 56-57)

fortsettes

søndag, november 27, 2022

Det nye året med Jesus i sentrum


 Hvilken glede det er å våkne 1.søndag i advent, og få nåde til å begynne et nytt kirkeår! Livet lever!


Jeg synes dette er den fineste tiden av alle: lysene som tennes i mørketiden, forventningene frem mot julaften, godheten som alle viser mot hverandre, alle mulighetene til å snakke om Jesus. For aldri er folk så åpne som nå til å snakke om Han som er julens innhold - om vi bare våger, forsiktig.

Og hvilket budskap har vi ikke å formidle! Vi kan snakke om at Gud har fått et ansikt. Vi kan snakke om Gud som 'slo opp sitt telt midt i blant oss', som er den bokstavelige oversettelsen av: 'Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss'. (Joh 1,14)

Ingenting er så kroppslig som den kristne troen! Gud ble menneske! Født midt iblant oss - av en kvinne, av Maria. Det er jordnært.

Vet dere hva jeg er lei? Jo, på denne tiden dukker det alltid opp noen kristne som skal krangle!

Krangle om det virkelig var på denne tiden Jesus ble født. Så kaster noen andre kristne seg på og skal diskutere. Dermed har man gått glipp av den beste anledningen av alle til å fortelle om innholdet i dette, kanskje kirkens vakreste ord, inkarnasjonen!

For det er jo et under: Gud fra evighet av blir menneske. Gud får et ansikt i Jesus. Konkret. Nært.

Og så gleder jeg meg over å ta fatt på nok et kirkeår. Følge Han som er hundre prosent Gud og hundre prosent menneske gjennom evangelietekstene. Vi leser kirkeårets tekster noen dager på forhånd i Kristi himmelfartskapellet. Lytter stille til opplesningen av Skriftene. Forbereder oss til kommende søndager hvor teksten skal utlegges. Det skaper forventning. I det nye året som nå tar til er det tekstene fra 1.rekke vi tar fatt på. Jeg gleder meg veldig!

Og det er det advent handler om: Vi venter på Herrens ankomst.

Mysteriene som ble åpenbart, del 10: De syv stjerner og de syv gullysestaker, del 2


Hvorfor syv gullysestaker? Det er viktig å diferensiere mellom de tingene som er av mennesker og det som er av Gud. Tallet 6 er menneskets tall, for mennesket ble skapt på den sjette og siste dagen av skapelsen. Tallet 7 er Guds tall. Det representerer fylden, for helhet og fullendelse: "Og Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort." (1.Mos 2,2) 

Gullysestakene representerte syv menigheter i Lille-Asia. De nevnes med navn. Men det fantes jo også andre menigheter i dette området, som forsamlingene i Troas, Kolossæ og Hierapolis, jfr Apg 20,6-7 og Kol 1,2 og 4,13. Jeg har undret meg lenge over dette, men så oppdaget jeg at disse syv menighetene Johannes nevner, lå etter hverandre som perler på en snor og utgjorde en sirkelform. 

Det Johannes så var de syv menighetene som syv stjerner. Om natten skinte disse gullysestakene sterkt, som stjerner. Dette er jo menighetens oppgave i en mørk tid som endetiden! Johannes forteller at synene han hadde på Patmos ble gitt ham av en engel, som "kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes", jfr Åp 1,1. Dette var et slikt profetisk tegn! Det er som et profetissk panorama over hele menighetens tid her på jorden. Hver av disse syv menighetene representerer ulike epoker i menighetens historie, selv om de også selvsagt er gjelder den konkrete menigheten som navnes ved navn. Dette er hemmeligheten eller mysteriet Johannes blir betrodd. Det finnes også andre profetiske panoramaer som er nevnt i Den Hellige Skrift. Jeg nevner: 3.Mos 23 som omhandler den syvende dagen og de syv Herrens høytider. 

Men Johannes så ikke bare syv gullysestaker. I vers 16 leser vi: "I sin høyre hånd hadde han sju stjerner ..." Hva betyr dette? Høyre hånd i Skriften er et bilde på styrke, evner og autoritet. Guds høyre hånd uttrykker hans allmektige kraft og styrke i skapelsen, men det er også hans høyre hånd som strør om seg med velsignelser, jfr Høy 2,6: "Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd favner meg."

At stjernene befinner seg i hans høyre hånd betyr at de er under hans kontroll fordi han er deres skaper og opprettholder.

fortsettes

lørdag, november 26, 2022

Mysteriene som ble åpenbart, del 9: De syv stjerner og de syv gullysestaker - del 1


I en artikkelserie på så langt åtte artikler - den siste publisert 8.november - har jeg skrevet om noe som apostelen Paulus omtaler som 'mysterier' eller 'hemmeligheter'. Det er flere enn de jeg allerede har nevnt, og uten å ta mål av meg å beskrive dem alle, vil jeg gjerne ta med noen til. Personlig har jeg hatt stor glede av å studere disse tingene over en åpen Bibel, og håper at flere har hatt glede og nytte av dem.

Apostelen Johannes nevner en hel rekke med mysterier i Åpenbaringen, blant annet om syv stjerner og syv gullysestaker: "Skriv ned det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd, og de sju gullysestaaker." (Åp 1,19-20 a) Så forklarer Johannes for oss hva og hvem disse syv stjernene og gullestakene er og hva de representerer: 2De sju sterner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestakene er sju menigheter." (v.20b)

Åpenbaringsboken innledes med det syn Johannes har av Jesus. Johannes der Den oppstandne Kristus gå mellom syv lysestaker av gull (Åp 1,12-13) og i Hans høyre hånd har Han syv stjerner. Det han ser, blir Johannes bedt om å skrive ned "i en bok" (v.11), som han så skal "sende til de sju menigheter, til Efesos og til Smyrna og til Pergamum of til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea."

Men hvorfor akkurrat til disse syv? Hvorfor gullysestaker, og hva med stjernene i Kristi høyre hånd, og hvem er englene for de syv menighetene? Ingen ting i Guds ord er skrevet tilfeldig. Alt har sin betydning. Jeg skal forsøke å dele med deg det lys jeg har over disse tingene. Jeg skriver det på denne måten, fordi jeg er feilbarlig og bare et menneske. 

Blant bibeltolkerne hersker det en viss uenighet om hven de syv englene er som Jesus adresserer de syv brevene til? Noen vil ha det til at de syv er forstaderne for hver av de syv menighetene, men at de symbolsk omtales som engler, for ikke å røpe deres navn. Mottakerne av disse syv brevene lever tross alt i en tid med forfølgelse. Så det kan godt være slik. Men behøver vi gjøre det vanskeligere enn at de er det Johannes beskriver dem som: engler? Englene spiller jo en avgjørende rolle i Guds frelsesplan, og i særdeleshet i den tiden Johannes beskriver i Åpenbaringen. Tiden før Jesu gjenkomst.

De syv gullysestakene  representerer de syv konkrete menighetene i Lille-Asia. Det fremgår klart av det apostelen og den profetiske seeren Johannes skriver: "de sju lysestaker er sju menigheter", jfr v.20. 

De syv gullysestakene representerer altså syv lokale menigheter spredt ut over Lille-Asia, som hadde som oppgave å skinne i en mørk verden. Jeg minner om Jesu ord i Matt 5,14-15: "Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under er kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset." 

Det går tydelig frem av teksten i Åp 1 at det er snakk om enkeltsående lysestaker. I motsetning til en Menorah, som har syv grener som er forbundet med hverandre, er det her tale om enkelstående lysestaker, som hver av dem representerer hver sin forsamling. Lyset er dem representerer det åndsfylte livet som finnes i hver av disse menighetene. 

Gullet representerer det som er det mest kostbare av alt, det helligste, det som er synonymt med det himmelske. Guds hensikt med menigheten er at de som er blitt frelst av nåde og gjort rettferdige gjennom det rensende blodet skal reflektere Guds herlighet slik at de som finnes rundt dem, kan se at selv om vi her snakker om helt ordinære menn og kvinner, likevel er annerledes fra alt annet. Apostelen Peter skriver om dette: ".. men hellige Kristus som Herre i deres hjerter. Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere!" (1.Pet 3,15)

Gull representerer også det som er lutret og renset.

Men hvorfor syv? Mer om det i neste artikkel.

fortsettes

fredag, november 25, 2022

Keltisk advent, del 8: Hellig stillhet


Til å begynne med kan stillhet bare skremme oss. I stillhet begynner vi å høre mørkets stemmer: vår sjalusi og sinne, vår harme og hevnlyst, vår lyst og grådighet, og vår smerte over tap, overgrep og avvisninger. Disse stemmene er ofte støyende og støyende. De kan til og med overdøve oss. Vår mest spontane reaksjon er å stikke av fra dem og gå tilbake til underholdningen vår

Men hvis vi har disiplinen til å bli stående og ikke la disse mørke stemmene skremme oss, vil de gradvis miste kreftene og trekke seg tilbake i bakgrunnen, og skape rom for lysets mykere, mildere stemmer.

Disse stemmene snakker om fred, vennlighet, mildhet, godhet, glede, håp, tilgivelse og mest av alt kjærlighet. De kan i begynnelsen virke små og ubetydelige, og vi kan ha vanskelig for å stole på dem. De er imidlertid veldig utholdende og de vil bli sterkere hvis vi fortsetter å lytte. De kommer fra et veldig dypt sted og fra veldig langt. De har snakket til oss siden før vi ble født, og de åpenbarer for oss at det ikke er noe mørke i Han som sendte oss til verden, bare lys. De er en del av Guds stemme som kaller oss fra all evighet: "Mitt elskede barn, min favoritt, min glede."

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

torsdag, november 24, 2022

26.november er en av de mørkeste dagene i norsk historie


Lørdag 26.november er en av de mørkeste dagene i norsk historie. For 80 år siden forlot skipet Donau Oslo med 529 norske jøder ombord med bestemmelsessted Auschwitz-Birkenau i Polen, nazistenes største konsentrasjonsleir. Bare ni kom tilbake i live. Tilsammen ble 773 jøder fraktet fra Norge med de tre skipene Donau, Monte Rosa og Gotenland. Bare 38 av jødene overlevde. Skipet Monte Rosa dro samme dag som  Donau ut Oslofjorden med 26 norske jøder ombord. Donau er blitt stående som et symbol på forsøket på å utrydde jødene i Norge. 

I dag stanser vi opp i djup sorg over alle disse livene som gikk tapt, over den grusomme behandlingen de fikk både i konstrasjonsleiren, over urettferdigheten de ble utsatt for de som oberlevde da de kom tilbake til Norge. 

Vi lyser fred over deres gode minne.

En drøm om sinnets fornyelse


I natt ble jeg vekket av en brummende lyd i det venstre øret, som av mange stemmer. Jeg har tinnitus, men dette var en annerledes lyd. Det kom utenfra, men det var ingen utenfor huset. Så falt jeg i djup søvn og i drømmen befant jeg meg i et rom med flere mennesker til stede. Med ett kjente jeg at jeg hadde noe på hodet, og jeg grep om det og når jeg fikk dette ukjente i mine armer var det er spedbarn. Da hører jeg disse ordene: "Og skikk dere ikke lik med denne verden, MEN BLI FORVANDLET VED AT DERES SINN FORNYES..." (Rom 12,2) 

Da jeg våknet var den brummende lyden borte. 

Kampen står om hva vi fyller vårt sinn med, kanskje mer i vår tid enn noen annen tid, for vår tid er fylt av så mange lyder, så mange inntrykk. Fornyelsen av vårt sinn finner sted ved at vi tar til oss av Guds ord, og lar Guds ords sannhet fylle vårt sinn. Det er det Bibelen kaller 'vannbadet i Ordet...' 

Keltisk advent, del 7: Immanuel


Det er noe svimlende over tanken at Den Allmektige Gud, Skaperen av det veldige universet, ble kjød, ble menneske, et lite, sårbart barn. Stans litt opp for den tanken! La den forundre deg! Du må gjerne bruke denne adventstiden til å besjeftige deg med dette, for vi blir aldri ferdige med å la oss forundre over inkarnasjonens under. La inkarnasjonen fylle bønnene dine, lovprisningen og takksigelsen din. 

En sårbar Gud, et barn helt avhengig av andres omsorg, er hva vi tror på! Barnet er 'Immanuel - det betyr: Med oss er Gud." (Matt 1,23) Hhva innebærer dette praktisk for mine hverdager?

onsdag, november 23, 2022

Oppdatering etter bombeangrepet i Jerusalem onsdag morgen


OPPDATERING: Det skal være en 16 år gammel ortodoks jødisk gutt som er drept i Jerusalem i morgentimene onsdag, ikke en jente, som tidligere oppgitt. 20 er skadet, et par av dem kritisk. Ifølge Amir Tzarfati skal palestinere i de palestinske området straks ugjerningen ble kjent ha delt ut sukkertøy til tilfeldig forbipasserende for å feire ugjerningen. Offeret er identifisert som Aryeh hechopek. Han var en yeshivastudent (bibelskole) som bodde i området Har Not i Jerusalem, og studerte ved Moshav Beit Meir. Bombene ble detonert ved to bussholdeplasser. Den ene av dem ved Ramat Junction. Bombeangrepet ser ut til å være godt koordinert, og man frykter nå for at flere slike bomber kan bli plassert ut. De er utløst på avstand ved hjelp av mobiltelefon.

Av Bjørn Olav Hansen (c)

Men dette er ikke den eneste terroraksjonen i Israel dette døgnet. En 17 år gammel israelsk statsborger, en druser, var innblandet i en trafikulykke i nærheten av den palestinske byen Jenin i det nordlige Samaria. Mens han lå på sykehuset kritisk skadet, gikk en gruppe med palestinske terrorister inn på sykehuset, koblet han fra pustemaskinen og kidnappet ham. 17 åringen døde kort tid etterpå. 

Ifølge Amir Tsarfati planlegger nå israelske myndigheter å mobilisere et stort antall elitestyrker og antiterrorgrupper i det som er beskrevet som den største bakkeoperasjonen i Judea og Samaria de siste 20 årene. 

SISTE: Tenåringsjente drept og 19 såret i eksplosjon i Jerusalem


 To bomber eksploderte i morgentimene i dag ved bussholdeplasser i Jerusalem. Det ligger skadede mennesker overalt. Eksplosivene skal ha vært gjemt i to bager som noen har plassert på busstoppene. De skal, ifølge Amir Tsarfati, vært utløst ved hjelp av mobiltelefoner. Bombene er plassert slik at de skulle ramme flest sivilister. Foreløpig har ingen tatt på seg ansvaret for ugjerningen.

Jeg kommer tilbake med mer.
La oss be for Jerusalem nå!

Mine bønner er blitt besvart


Jeg ba om styrke, og Gud ga meg vanskeligheter slik at jeg ble sterk

Jeg ba om visdom, og Gud ga meg problemer å løse.

Jeg ba om mot, og Gud ga meg farer å overvinne.

Jeg ba om kjærlighet, og Gud sendte plagede mennesker i min vei, så jeg skulle hjelpe dem.

Mine bønner er blitt besvart.

- Forfatter ukjent/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

tirsdag, november 22, 2022

Be for kurderne i Iran - harde kamper i Mohabad


Lyden av artilleri og en uavbrutt skyting høres i den kurdiske byen Mohabad (bildet) i Iran. Det er den iranske revolusjonsgarden som forsøker å slå ned folkeopprøret mot det grusomme presteregimet. De har kuttet elektrisitetstilførselen til byen, og byen er uten internet- og telefonforbindelse. Fortvilte eksilkurdere forsøker å komme i kontakt med sine kjære familiemedlemmer og venner, for å høre hvordan de har det eller om de lever, uten å lykkes. 

Det kommer også svært urovekkende meldinger om en massakre som har funnet sted blant den kurdiske befolkningen i Kermanshan provinsen i Iran. Også her er det den iranske revolusjonsgarden som skal stå bak. 

Den siste oversikten publisert av Amir Tsarfati, viser at hele 155 byer i Iran er berørt av den folkelige oppstanden mot presteregimet. 1059 demonstrasjoner har funnet sted, og 419 skal være drept. 

Det meldes også om nye konfrontasjoner mellom Iran og det internasjonale energibyrået IAEA vedrørende atomkraftverksprogrammet. IAEA krever nå svar fra iranske myndigheter om funn av radioaktivt materiale flere steder relatert til atomkraftsverksprogrammet. Som en respons på dette har iranske myndigheter svart at de vil starte utvinningen av uranium til et nivå tilsvarende 60 prosent ved anlegget i Fordow. Det har de allerede gjort ved anlegget i Natanz. Israelske myndigheter har sagt at de tror iranerne nå har utinnet uranium til et nivå av 90 prosent.

La oss huske kurderne i vår daglige forbønn, både de som bor i Iran og de mange som er i eksil i utlandet. 

En siste ting: mens jeg skrev denne artikkelen fikk jeg problemer med internetttilkoblingen. Det skjedde når jeg skrev navnet 'Mohabad'. Da fikk jeg melding fra min internettleverandør 'om uvanlig aktivvitet' og jeg måtte identifisere meg  for å forsikre at det var jeg som skrev! Det har ikke skjedd med noe annet av det jeg har skrevet noen gang!

Innestengte gaver


Den profetiske gaven kan forstyrre mennesker. Det burde aldri være målet, men det er gavens virkelighet. De som taler i Guds navn og tilbyr profetisk innsikt og veiledning er ikke kalt til å være papegøyer. Papegøyer blir lært opp til å etterligne ord. De er morsomme å høre på et øyeblikk, men etter en stund blir det et irritasjonsmoment å fylle ut deres begrensede ordforråd.

Den profetiske gaven mister sin skarphet når den etterligner som en papegøye det folk ønsker å høre. Den skarpe kanten av en profetisk gave kan bli kjedelig på grunn av frykt eller når den forblir stille når Herren har bedt noen om å si et ord som kan vises ute av rekkefølgenår det gjelder kronologisk tid, eller når det ikke er noe støttende bevis gitt fra Herren for å bekrefte dens innhold.

De som taler profetiske ord blir ofte betraktet som forstyrrere av den beskyttede status quo når de vekker mennesker til aspekter ved livet de kanskje ikke hadde sett eller til og med vurdert uten profetisk innsikt. Den store utfordringen med å eie denne gaven er å holde våre hjerter ømme og formbare i Guds hender når kritikk eller avvisning finner sted. Uten disse to elementene som virker i livene våre, vil vi bli en profetisk stemme i bur som bare gjentar det som er trygt og tilbyr et ord uten risiko for fornærmelse.

- Garris Elkins/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Keltisk advent, del 6: Oppmuntringens tjeneste

Den keltiske spiritualiteten har gitt oss flere sterke kvinnelige personligheter. Abeddisse Hilda av Whitby var en av dem. Som grunnlegger av klosteret i Whitby, stod hun også som vertskap for den velkjente synoden samme sted. Den fant sted i 664. Hilda eller Hild hadde oppmuntringens gave! 

Synoden i Whitby satte dessverre et skille mellom de keltiske kristne. De hadde nemlig fulgt arven etter apostelen Johannes, og feiret derfor påske etter den jødiske tradisjonen. Kong Oswiu av Nortumberland ville derimot at kirkene i hans kongedømme skulle følge den romersk-katolske kalenderen, og slik ble det. Vedtaket som ble fattet på synoden, fikk følger. Munkene på Lindisfarne ville ikke følge vedtaket, dro seg tilbake til Iona, og senere til Irland.

Hilda, som var av fornem slekt, satte opp en regel for klosteret i Whitby som bestod av en balansert blanding av bønn, askese, og deling av materielle goder. Klosterkommuniteten bestod av både menn og kvinner. 

Hilda, som var født omlag år 614, ble døpt i tidlig alder av Paulinius. Hun var 36 år før hun bestemte seg for å leve et hellig liv som nonne. Hun legger ut på en pilegrimsreise til Frankrike, men blir kalt hjem av selveste Aidan av Lindisfarne. Klosteret i Whitby skulle bli et riktig senter for opplæring, ikke minst av ledere innen kirken. Hele fem biskoper skulle få den første grunnleggende opplæring her. Ikke minst takket være  Hildas gave til å oppmuntre.

I dag takker vi Gud for alle de menn og kvinner og barn som har oppmunret oss! Du må gjerne nevne dem ved navn, og takke for hver enkelt av dem.  Hvordan kan vi i dag bli et menneske som oppmuntrer andre? Er det noen du kan ringe i dag, skrive til eller besøke? Kanskje sende en blomst til? Kanskje noen trenger akkurrat en oppmuntring fra deg denne dagen?

mandag, november 21, 2022

Keltisk advent, del 5: Våre østlige røtter - Anna av Novgorod

De norske kristenrøttene går ikke bare vestover, men også østover. I dag vil jeg minnes Anna av Novgorod. Det har en bestemt årsak. Lørdag ble et helt nytt sidekapell til Kristi himmelfartskapellet på Eina, 'Annas bønnrom' høytidelig vigslet. 'Annas bønnerom' er vigslet til minne om Anne Fanuels datter, som vi leser om i Evangeliet etter Lukas kapittel 2, den drøyt 80 åringe profetinnen som alltid var i Tempelet og bad - og Anna av Novgorod (1000-1050)

Anna av Novgorod er en av Russlands mest elskede helgener, og siden hun leve før det store skismaet i 1054 er hun en økumenisk skikkelse som æres på sin dødsdag både i Øst- og Vestkirken.

Egentlig var hun svensk. Hun het Ingegerd og var datter av Olof Skötkonung, som var Sverges første kristne konge. Ingegerd vokste opp på Sigtuna kongsgård i traktene rundt Skara, og blir beskrevet som en vakker, modig og handlekraftig kvinne. Den norske kongen, Olav Haraldsson, fridde til Ingegerd, og de to ble også forlovet. Men Ingegerd ble i stedet giftet bort i all hast til den 25 år eldre storfyrsten Jaroslav av Gardariket. Giftemålet skulle visstnok være fordelaktig for Sverige. Bryllupet fant sted i 1019 Hans far, Vladimir, hadde latt hele Kievriket blitt kristnet gjennom misjonsvirksomhet fra Konstantinopel i år 998.

Ingegerd fikk det kristne navnet Irina. Og under Irina og Jaroslav ble det som er blitt kalt den russiske gullalderen innledet. Nå blomstret både handelen, håndverket og jordbruket og Irina ble en viktig fredsmegler. Hun forsøkte aktivt å megle fred mellom Nord-Europas fyrster og lykkes da også å stifte fred mellom Jaroslav og brødrene hans som hadde ligget i krig.

Fredsarbeidet var en viktig faktor for at Irina mer og mer forsterket sin Gudslengsel. Hun ble mer og mer engasjert i kirkens liv. Flere og flere klostre ble grunnlagt, kirker ble bygget, blant annet den blendende vakre Sofiakatedralen i Kyiv, mye takket være Irina. Det var hun som tok initiativet til å bygge denne katedralen. Selve byggingen ble overvåket av Jaroslav.

Mot slutten av sitt liv valgte hun å gå i kloster og tok navnet Anna. Vi kjenner henne som Anna av Novgorod. Hun døde 10. januar 1050, bare 50 år gammel. Hun ble begravd sammen med sin mann Jaroslav i Sofiakatedralen i Kyiv. Jaroslav og Irina fikk seks sønner og fire døtre. Døtrene ble dronninger i Frankrike, Ungarn og Norge.

Fra vigslingen av Annas bønnerom:
 

Dette har jeg ikke tenkt på når det gjelder endetiden!

Apostelen Peter skriver om noe som sjeldent tas frem når  det gjelder eskatologien, det vil si: læren om endetiden. Det gjelder 'gjestfrihet'! I sitt første brev skriver han: "Men alle tings ende har kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be..." Så langt er alt klart og selvfølfelig, men så kommer det: "Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr..." (1.Pet 4,7 og v.9)

Gjestfrihet står i sammenheng med at alle ting ende er kommet nær! Wow! 

Vanskelige tider, dyrtid, mangel på mat og penger, vil sette gjestfriheten hos oss på mang en hard prøve. Manges hjerter vil bli harde og avvisende til flyktninger, bostedsløse, også kristne på flukt. Vi vil begynne å knurre, som Peter skriver. 

Dette kan bli en realitet fortere enn vi aner. 

Det er ikke uten grunn av Jesus talte om gjestfriheten når han talte om dommen over nasjonene i Matt 25,31-46, hvor det blant annet heter: "For jeg var sulten og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere så til  meg."

Det kommer altså ikke ann på hvor begeistret du roper halleluja, hvor flittig du er til å gå på møter, men hva du gjør for de sultne, tørste, de som er de fremmede i blant oss, de som mangler klær, de syke, de som sitter i fengsel.

Når så du til en som er syk? Tok du imot hjelp fra en person når du trengte ham eller henne, og ingen brydde seg om deg, og så glemte du denne personen, når han eller henne ble syk og trengte en oppmuntring fra deg? Er du for opptatt med ditt nå når du selv ikke trenger hjelp, støtte eller oppmuntring, at du ikke ringer lenger?

Et av kjennetegnene på endens tid, er at kjærligheten skal bli kald hos de fleste.

Glem ikke å være gjestfri og raus mot alle.

søndag, november 20, 2022

Guds høyder - mine daler - min bønn denne tiden


 "Mennesker glemmer meg, Herre du gjemmer meg, fast ved Ditt hjerte og nevner mitt navn."

"Herren Herren er min kraft. Han gir meg føtter som en hind og lar meg skride frem over mine høyder." (Hab 3,19)

Guds timing


 Den siste måneden trodde jeg at jeg utviklet noe som ligner på OCD – en tvangslidelse. Flere ganger i løpet av natten, mens jeg ble omfavnet av varmen fra vår komfortable seng, følte jeg meg tvunget til å våkne opp og rulle over for å sjekke tiden som vises på den glødende digitale klokken som hviler på nattbordet. Jeg følte et behov for å vite nøyaktig tidspunkt, ikke en gjetning.

I går kveld skjedde det igjen. Til slutt talte Herren til meg om årsaken til det jeg feilaktig hadde tolket som forstyrrende oppførsel. Han prøvde å få oppmerksomheten min til å si et ord til meg. Mens jeg lå i sengen med ansiktet bort fra klokken, kunne jeg gjette et omtrentlig klokkeslett, ikke det nøyaktige klokkeslettet. For å vite den nøyaktige tiden som kreves må jeg jeg forstyrre søvnen og rulle over fra en behagelig, varm stilling for å faktisk se på klokken.

Vi befinner oss i et kritisk tidspunkt. Herren ønsker å åpenbare personlig timing for hver enkelt av oss, slik at når han gjør noe nytt og uventet i vår verden, vil vår personlige timing være på linje med hans timing. Dette er ikke tiden for å gjette eller postulere. Vi må vite det nøyaktige tidspunktet for at våre personlige liv skal være på linje med det større arbeidet Herren vil utføre på global skala. Denne personlige timingen vil bringe oss på linje med timingen bare Faderen vet.

Disiplene spurte Jesus: «Herre, er det på den du vil gjenreise riket for Israel?» (Apg 1:6). Ordene «vårt rike» er talende fordi Guds timing ikke handler om vårt rike. Det handler om hans rike og vår underkastede holdning til ham. Jesus svarte på disippelens spørsmål: «Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt» (Apg 1:7). Selv når timingen vår er på linje med Guds timing, vil vi ikke alltid vite årsaken eller hensikten med vår personlige timing før den er helt på linje med det Herren har planlagt å oppnå.

For å oppdage vår personlige timing kreves åpenbaring, ikke spekulasjoner. Herrens timingen for vårt liv kan bære i seg en forstyrrende åpenbaring til vår status quo. Det er ikke ment å oppfordre til frykt, men å skape et fokus og klarhet som vil fjerne tåken av antagelser en tilstand av uforstyrret åndelig dvale kan skape.

Å oppdage tidspunktet for Guds liv for vårt liv krever en villighet fra vår side til å rulle over fra våre faste og komfortable antakelser for å skjelne tidspunktet for Herren. Å oppdage at timingen vil posisjonere oss til å se og forstå Guds planer når hendelser finner sted i vår verden som vi ikke så komme. Å kjenne vår personlige timing vil hjelpe oss å tolke timingen hans og ikke leve i frykt. Den forståelsen vil sette alle ting i riktig perspektiv og innretting.

-  Garris Elkins/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

lørdag, november 19, 2022

En profetisk tiltale for 2023


I det øyeblikket jeg så løven visste jeg at Herren kom til å tale til meg! Jeg kjente det i hele kroppen. Det er fredag 18.november 2022. Jeg åpner laptopen min og skal til å legge ut dagens bloggartikkel på Facebook. Der, rett foran meg, er det et skjermbilde av en majestetissk løve, og i stillheten får jeg en fornemmelse av at Herren sier: 'Det er en tid for krig.'  I betydningen åndelig krig.                                    
Det er ikke bare i det naturlige at det finnes årstider. Det gjør det også  i det åndelige. Det finnes "høytider, dager og år" (1.Mos 1,14b) og vi trenger Issakars barn "som forstod seg på tidene, så de visste hva Israel hadde å gjøre." (1.Krøn 12,32) Og i For 3,8 leser vi: "En tid for krig". Derfor gjelder det at vi forstår hvilken tid vi befinner oss i.

Jeg blir minnet om ordene fra Amos 3,7-8: "For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene. Når løven brøler, hvem skulle ikke da bli redd? Når Herren Herren taler, hvem skulle ikke da profetere."

Her er hva jeg fikk en fornemmelse av ligger på Herrens hjerte for 2023:

Året vi går inn i en 'en tid for krig', en tid som krever at vi er årvåkne og edrue, en tid hvor vi må løfte troens skjold, fordi vi med det vil kunne "slukke alle den ondes brennende piler." Jeg merker meg at Paulus skriver: "Grip fremfor alt troens skjold" (Ef 6,16) - det er noe som kommer i første rekke, som har prioritet fremfor alle ting - og at fiendens piler ikke bare er skarpe, men brenner! Vi må forsvare oss med troens skjold. 2023 er et år hvor det vil være forberedelser til strid. Flere kamper vil måtte kjempes.

Året vi går inn i er et år hvor Herren kommer til å la oss kjenne Ham under flere av sine navn. Et av dem er at Han er en kriger. "Herren er en stridsmann. Herren er hans navn." (2.Mos 15,3) Herren åpenbarer seg gjennom en hel rekke med navn i Den Hellige Skrift, navn som forteller oss noe av Hans karakter. Dette er et av navnene  Han vil åpenbare seg gjennom i det året som ligger foran oss, fordi det er "en tid for krig". En intens åndelig strid ligger foran oss, som vil kreve at vi ikke sover. Da er det vitktig å huske af "Herren er MEKTIG I STRID." (Salme 24,8)

Året vi går inn i er et år med et sterkere Gudsnærvær. Nå opplever vi ordene fra Jes 60,2: "Se, mørke dekker jorden og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg." 2023 vil bli et år da vi går gjennom Herrens porter med en ny og sterkere lovsang enn vi noensinne har tatt del i. Det kommer til å bli en sterk kontrast mellom lys og mørke, og kristne vil stilles på valg som aldri før, om ikke å gjøre mørkets gjerninger, men ta del i lyset. For enkelte vil prisen være høy. Når vi går inn gjennom disse portene, kommer Ærens konge, Herlighetens Gud vil å komme og møte oss. 

2023 vil bli et år med fokus på "Lammets blod og det ord de vitnet" (Åp 12,11) Det vil bli en sterk understrekning av Jesu blods betydning i mange sammenhenger.

Selv om året vil bære preg av krig, husk hvem som er Seierherren, og vær selektiv i de kampene du kan velge selv! Ikke alle kamper er dine kamper!

(c) Bjørn Olav Hansen

fredag, november 18, 2022

Første kolerautbrudd på 30 år i Libanon - kristne driver hjelpearbeid


Libanon (MNN) – Et kolerautbrudd i Libanon rammer syriske flyktninger hardest, med hundrevis av tilfeller rapportert i flyktningeleirene.

Verdens helseorganisasjon sier at bakterien først dukket opp i Afghanistan i juni og har spredt seg til Pakistan, Iran, Irak og Syria. Det er de første kolerautbruddet i Libanon på 30 år.

HJERTE FOR LIBANON

I 2018 åpnet Heart for Lebanon et senter i Bekaa-dalen i Libanon.. En del av bygningen var dedikert til medisinsk behandling.

Tom Atema sier at organisasjonen nå har utvidet den medisinske delen og lagt til en andre etasje. «I første etasje, når flyktningene kommer inn, vil de bli triagert. Vi finner ut hva de er der for.»

Ovenpå driver den kristne organisasjonen en fullverdig tannhelseenhet med røntgenapparat. Atema sier: "I det andre rommet er et medisinsk område for å finne ut hva problemene deres er og om vi kan løse dem med enkle medisiner."

Hvis klinikken ikke kan behandle pasienter, inkludert de med kolera, sørger de for at de kan gå til en annen lege eller sykehuset. Atema sier: "Det er bare ett behovsnivå til som de har som vi kan tilby. Og vi må sørge for det fordi folkene vi jobber med, jobber ingen andre med.»

Mens de jobber, snakker teamet med pasientene sine og blir kjent med dem. Atema sier: "Vi ønsker å styrke det forholdet. Til syvende og sist ønsker vi å snakke med dem om den store legen, som er Jesus Kristus.»

Be om visdom for Heart for Lebanon-teamet. «Det er mange syriske flyktninger i Bekaa-dalen. Vi kan ikke behandle dem alle på denne klinikken. Det krever visdom for teamet vårt å si: 'Ja, dette er noe vi kan håndtere, dette er noe vi kan hjelpe deg med,' eller å si: 'Dette er seriøst, vi kan hjelpe deg med å komme til riktig ressurs.'»

Keltisk advent, del 4: Om rette prioriteringer

En tid før år 634 legger den hellige Aidan eller Noamh Aodhan på irsk, ut på sin ferd fra den hellige øya Iona til det som skulle komme til å bli den hellige øya Lindisfarne. Med seg har han en gruppe munker. Øya hadde han fått i gave av kongOswald, og skulle være en base for hans misjonsarbeide.

Hva skulle de gjøre først? Det var nok å ta fått på. Skulle de sørge for tak over hodet allerførst? Et sted for krøtterne, slik at de var selvforsynt? Hva med et kapell, og på den måten virkelig understreke at de satte Gud først?

Ifølge presten og forffatteren David Adam, som skrev boken:'Aidan, Bede, Cutchbert: Three inspirational saints', foretok Aidan et valg: Han satte av 40 dager til å faste å be, som det første han og munkene gjorde! Før noe som helst annet. De søkte Guds ansikt, løftet opp hellige hender og ba. Om Guds visdom og ledelse og beskyttelse. Kanskje er det derfor Lindisfarne er et slikt 'tynt sted', hvor den flortynne hinnen mellom himmel og jord av og til brister og Gudsnærværet flommer fritt? Selve fundamentet for klosterkommuniteten var lagt i bønn.

Advent er ofte så travel for så mange. Det er så mye vi føler vi skulle få gjort, og så sprekker tidsplanen hver gang. Så får vi dårlig samvittighet, så blir vi slitne. tenk om vi kunne begynt annerledes? Sette av tid til å be. La oss ta med oss Jesu ord: 

"Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg." (Matt 6,33)

Det gjelder å prioritere rett.

torsdag, november 17, 2022

Keltisk advent, del 3: Reisefeber, rastløshet og stedbunden ro


Det moderne mennesket er bereist. Nå tilhører jeg en generasjon hvor det var ganske uvanlig at man dro på ferie utenlands. Noen i min bekjentskapskrets hadde vært i Sverige og Danmark, ja, til og med på Gran Canaria, men sistnevnte tilhørte absolutt sjeldenhetene. Nå er det ikke uvvanlig at man reiser til de fjerneste steder, noen man knapt nok har hørt om. Den moderne nordmann er blitt en globetrotter.

Og det er ikke noe galt med det. Kanskje har vi det i blodet. Nordmenn har siden vikingstiden ikke minst vært et sjøfarende folk, og på sine reiser og vikingetokter stiftet de bekjentskap mee kelterne. En av dem, hellige Brendan, ble til og med kalt 'sjøfareren'. Og det ikke uten grunn! Hans sjøreise fra den sørvestlige irskekysten til det som nå er kjent som Amerika, er sagnomsust.

Men det går an å reise uten å bevege seg! 

For en tid tilbake var jeg så heldig at jeg fikk se et TV-program i reprise. Jeg så programmet om laftesnekkeren Robert, som i en mannsalder har bodd i de djupe skogene i Ozark i Arkansas, og oppdratt flere barn, for noen år siden. Det gjorde et djupt inntrykk på meg. Derfor ble tirsdagens reprise et gledelig gjensyn. Robert er ikke alene om å leve et enkelt avsondret fra omgivelsene. Det er det mange som har gjor, og i en fastfood-kultur finnes det også en motvekt: slowfood. Den maten det tar tid å dyrke og tilberede.  Munker, nonner og eneboere har gjenom århundrene levd sine liv på et og samme sted. Noen har ikke reist fra dette stedet noensinne, men de har likevel ikke gått glipp av mye! Det har levd sine liv 'skjult med Kristus' (Kol 3,3), og har hatt sterke og livsforvandlende møter med Gud og levd et liv i pakt med skaperverket, Kanskje har de sett ting ingen andre ser med sine øyne, kanskje har de hørt ting andre ikke hører med sine ører - men levd enkle liv i en daglig omgang med Gud? Det høres merkelig ut for det moderne, mobile mennesket, som stadig er på søken etter nye reisemål.

For å sitere forfatteren Alfred Hauge i hans trilogi om Cleng Peerson: "... i vårt eget hjerte er det hav å seile, der er skoger å gjennomstreife og ødemarker å gå seg vill i ... 

En full timeplan og et fullt og fredfylt og tilfreds hjerte er sjeldent den samme tingen. Nådens rytme er langsom. Langsomt blir allting til.

Stedbunden er slett ikke noe negativt. Det er mulig å være stedbunden og vidsynt. Er du stedbunden har du slått røtter, og med djupe røtter tåler du bedre stormen, I en tid så preget av overfladiskhet trenger vi ikke mer teknologi og hurighet, men djupe mennesker. Mennesker som er blitt formet av livet. En har sagt at jo nærmere Gud man lever, jo enklere blir man. Man har gjort seg djupe erfaringer av at Gud er trofast i alle livets skiftende omstendigheter - fordi man har levd langsomt. Den som leve lenge må leve langsomt. Bli en del av rytmen på det stedet hvor man bor. 

Til de jødene som levde i eksil i Babylon skrev profeten Jeremia et brev, hvor det blant annet heter: 

"Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle dem jeg har ført bort fra Jerusalem til Babel: Bygg hus og bo i dem! Plant hager og spis deres frukt! Ta dere koner og få sønner og døtre. Og ta koner til deres sønner og gift bort deres døtre, så de kan føde sønner og døtre. Bli tallrike der, og bli ikke færre! Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel." (Jer 29,4-7)

Selv under eksilet ber Gud dem om å slå røtter! 

Et begynnende bønnesvar i Russland?


Tirsdag 27.september i år publiserte jeg en artikkel på bloggen min med tittelen: 'Slik kan du be strategisk for det som skjer i Russland akkurat nå'. I den forbindelse skrev jeg følgende: "Et fenomen som vi skal være ekstra oppmerksomme på og som vi trenger å be spesielt for er de russiske soldatenes mødre. De kan komme til å spille en avgjørende rolle i den folkelige motstanden mot Putin og hans regime." Nå begynner vi å se et gryende bønnesvar! 

10.november publiserer NRK en artikkel skrevet av utenriksmedarbeider Jan Espen Kruse om nettopp de russiske soldatmødrenem, med tittelen: 'Fortvilte mødre og koner: - Soldater sendt til fronten uten forbedredelse.' I artikkelen heter  det blant annet: 'Familiemedlemmer til mobiliserte russiske soldater ber nå president Vladimir Putin om hjelp. Deres kjære skal ha blitt sendt til fronten uten våpen og opplæring, og uten noen militær ledelse.'

Videre fra arrtikkelen: 'De siste dagene har det kommet flere videoer på russiske sosiale medier der soldaters mødre, ektefeller og andre pårørende henvender seg til myndighetene. Budskapet er at de mobiliserte russiske soldatene ikke har fått noe særlig opplæring, våpen eller utstyr. Dessuten sier de pårørende at soldatene har blitt sendt i kamp ved fronten.'

Gruppene med kvinner kommer fra Voronesj fylke, ikke så langt fra grenseområdet mot Ukraina.

Jan Espen Kruse har også intervjuet oberstløytnant Geir Hågen Karlsen som er hovedlærer på Stabsskolen. Han sier at det er litt tidlig å si om dette er en trend med mer protester. Men det kan bli en utfordring for russiske myndigheter. 

'Han fortalte at mobiliseringen av russiske soldater til krigen i Ukraina har vært svært kaotisk. De mobiliserte har blitt sendt til fronten med dårlige våpen og lite utstyr, planlegging og ledelse. Russerne skal ha hatt betydelig tap i kampene.

– Det vil bli vanskelig for regimet i Russland hvis desperasjonen øker blant mødre, koner og soldater. Hvis de står i fare for å miste det kjæreste de har, kan protestene bli mer omfattende, sier Karlsen.'

Og det er her jeg vil oppfordre alle som ber om å be om at opprøret blant soldatmødrene blir mer omfattende. En mors bønner har stor kraft i sin virkning, og Russland har fått kjenne på hva sinte mødre kan utgjøre av en kraft i samfunnet tidligere. Soldatmødrene fra Dagestan spilte en viktig rolle i å skape misnøye i den russiske befolkningen under den første tjetsjenske krigen på 1990-tallet. Det kan skje igjen, nå med krigen i Ukraina. Og det ser ut til at vi allerede ser den første spede begynnelsen til et slikt mødreopprør. Det kan skape et betydelig problem for Putin. La oss fortsette å be strategissk!

Billedtekst: En russisk æresgarde. Foto: Pixabuy

onsdag, november 16, 2022

Alt kan ikke kjøpes for penger


Med penger kan du kjøpe et hus, men ikke et hjem.

Med penger kan du kjøpe en klokke, men ikke tid.

Med penger kan kjøpe en seng, men ikke søvn.

Med penger kan du kjøpe mat, men ikke apetitt.

Med penger du kjøpe en lege, men ikke god helse.

Med penger kan du kjøpe en forsikring, men ikke trygghet. 

Dette er et problem vi alle har. Alt kan ikke kjøpes for penger. 

Forfatter ukjent. (c) Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Keltisk advent, del 2: Forberede et vel skikket folk


Jeg har tenkt mye på det kallsbrevet døperen fikk: ".. han skal forberede et folk vel skikket for Herren." (Luk 1,17b) For de kristne keltere var advent både en tid for å fokusere oppmerksomheten mot Kristi komme, men også mot dem selv, at Kristus skulle fødes i dem, i betydningen 'vinne skikkelse i dem'. Akkurat slik Paulus skriver til de galatiske (keltiske) menighetene: "Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere." (Gal 4,19)

'Forberedelse' er et ord som tilhører alle kristne tradisjoner, men få har tatt dette ordet på ramme alvor som våre keltiske trossøsken. Før de gjorde noe som helst, tilbrakte de tid i bønn og faste. Ofte fasteperider på 40 dager. Som for eksempel den hellige Brendan, han som går under navnet 'sjøfareren'. Da han skulle legge ut på sin brømte sjøreise fra den sørvestlige irskekysten til det som nå er kjent som Amerika, tilbrakte han 40 dager i bønn og faste. 

La oss, på den andre dagen av de 40 dagene før jul, sette oss ned og tilbringe 10 minutter i fullstendig stillhet. Skru av alle ting som har lyd og som kan forstyrre deg. Du skal ikke be. Bare være stille. Når 10 munutter har gått - for noen rastløse vil de 10 munuttene uten verken å si noe eller gjøre noe føles ut som en evighet - skal du takke for Guds nærvær. Forsøk å fortsette i stillhet noen munutter til.

tirsdag, november 15, 2022

Massivt russisk angrep mot Ukraina


Nevn disse ukrainske byene med navns nevnelse innfor Gud nå:: Kyiv, Kharkiv, Lviv, Rivne, Charkassy, Poltava, Zhytomir, Odesa, Kryvyi Rig, Vinnitza, Sjumi, Khmelnitsky - de er alle under et massivt russisk angrep! De angripes blant annet med krysserraketter. Rop ut et Kyrie eleison! Tenk på alle sivilister som rammes, og lider. Millioner uten elektrisitet og varme.

Keltisk advent, del 1: I kveld tar den 40 dager lange fasten før jul til


Ved solens nedgang i kveld begynner den keltisk-kristne adventfeiringen. Våre norske kristenrøtter er jo keltiske, så May Sissel og jeg tar dermed fatt på vandringen mot Betlehem og barnet i krybben. Mens den tradisjonelle adventfeiringen tar til fire uker før jul, begynner den keltisk-kristne adventfeiringen den 15.november hvert år. Da er det ganske nøyaktig 40 dager til jul og det er tid for faste.

I motsetning til den 40 dager lange fasten før påske, hvor søndagene ikke regnes med som fastedager, regnes også de med under de 40 dagene før jul. Akkurat hvorfor det forholder seg slik er jeg litt usikker på, fordi det er uvanlig å faste på søndager, siden søndagen er oppstandelsesdagen, og dermed en festdag. 

De 40 dagene før jul fokuserte de keltiske kristne på de de kalte 'Kristi trefoldige komme'. Det første komme var Inkarnasjonen, som er hva julen egentlig handler om. Hans andre komme handler om vår egen gjenfødelse, at Han kommer til oss, til meg, personlig og hans tredje kommet handler om Hans gjenkomst. For de keltiske kristne handlet likevel ikke Hans andre komme ikke bare en enkeltstående begivenhet, det som den moderne kirke omtaler som vår omvendelse, men var en kontinuerlig hendelse som berørte alle deler av våre liv. 

Jeg har som intensjon at disse 40 fagene vi nå tar fatt på skal gjenspeiles, om ikke daglig, på bloggen min, slik at vi kan leve med i tematikken som preger denne tiden av året. Så får vi se underveis hva det blir til. Alle dagene mens vi ber tidebønner vil vi tenne levende lys til minne om Kristus, verdens lys.

Livets stormvær og Guds ledelse

Paulus sitter i storbyen Korint. Vi skriver omlag år 57 etter Kristus. Han forfatter selve kronjuvelen av sine apostoliske brev, brevet til den kristne forsamlingen i keiserhovedstaden. Han forundrer seg over Guds uutgrunnelighet. Guds ledelse og Hans veier og forsøker å sette ord på dette: "... hvor usporlige er hans veier" (Rom 11,33) eller "ufattelige", for å sitere 2011-ooversettelsen.

Gud er ikke til å bli klok på! Noe av det ufattige med Ham er at Han kan bruke ting i livene våre vi ikke forstår! 

Ikke alle stormer kommer for å ødelegge livet ditt, noen rydder veien for deg! 

"For vi vet at ALLE TING samvirker TIL GODE for dem som elsker Gud." (Rom 8,28)

mandag, november 14, 2022

Ukraina gjenvinner Kherson - baptister med hjelpearbeid


Ukraina (MNN) - Ukrainske styrker har tatt seg inn i den sørlige byen Kherson etter en russisk retrett. Det var den første og eneste større byen som ble beslaglagt av Russland under invasjonen.

Eric Mock, som arbeider for Slavic Gospel Association (SGA), en av de eldste evangeliske østmisjonene, sier: «For mange ukrainere (faktisk møtte jeg nylig to ukrainske ledere fra den ukrainske baptistunionen), er det en følelse av spenning. En by som er veldig viktig for dem er nå tilgjengelig. Vi ser en slagmark i stadig endring. Mens Russland hevder at de har nye russiske regioner, er realiteten at de ikke kan sikre det de hevder.»

Uansett hvor russiske styrker trekker seg tilbake, er det massive ødeleggelser i deres fotspor. Mock rapporterer at landsbyer og byer brant ned til grunnen og at folk ble funnet gjemt i kjellerne deres. "Kombiner det med dronene, missilene og rakettene som angriper infrastrukturen deres, må de forberede seg på en forferdelig vinter."

Enda verre, mange ukrainske barn har blitt skilt fra foreldrene. Mock sier: "Under et møte med de ukrainske lederne var dette et spørsmål som ble stilt: 'Hva gjør dere for å hjelpe barna som har blitt separert fra foreldrene sine som nå har blitt plassert over hele Russland i fosterhjem eller et barnehjem? Hvordan skal du returnere dem til familiene deres?’ De hadde ikke noe svar.»

Et nytt SGA-initiativ, Heat and Hope, vil gi varme, tepper og mat til ukrainere. De jobber gjennom over 240 lokale kirker på tvers av de utsatte regionene. Mock sier: "De kommer ikke bare til å være varmesentre når alt annet er ødelagt, men de er sentre for håp. Vårt håp er i Jesus Kristus."

"Så midt i kulden om vinteren forkynner disse kirkene Jesu håp."

Billedtekst: En russisk tanks nær Kherson. Foto: Foto med tillatelse fra armyinform.com.ua, CC BY 4.0 <https://creativecommons.org/licenses/by/4.0>, via Wikimedia Commons

Kilde: Missiin Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

80 år med profetisk forsoning mellom svarte og hvite

I år er det åttiårsjubileum for grunnleggelsen av Koinonia Farm, der svarte og hvite kristne i rasehatets Georgia brøt brødet og jobbet sammen for å gjenopprette deres delte land. Sjeldent har et jubileum vært mer påkrevet å feire i USA enn dette, for det er lenge siden USA har vært mer splittet enn nå. Den radikale visjonen til grunnleggeren av Koinonia Farm, der svarte og hvite kristne arbeidet side om side, handlet om å skape "et demonstrasjonskomplot for Guds rike."

På 440 utarmede dekar i Sumter County, Georgia, samlet en ung baptistpredikant og bonde ved navn Clarence Jordan noen familier og satte ut for å vise at Jesus hadde til hensikt mer enn åndelig fellesskap. I likhet med de første kristne, ville de dele land, penger og eiendeler. Ved å jobbe sammen for å forynge jorda og den lokale økonomien, ville de demonstrere rasemessig og sosial rettferdighet med livene sine.

Svarte og hvite medlemmer av samfunnet som spiste sammen ved samme bord skandaliserte lokale kristne, vakte harme hos KuKluxKlan og førte til skyting, brannbombing og økonomisk boikott.

Dette dristige eksperimentet med ikkevold, økonomisk rettferdighet og bærekraftig landbruk var djupt forankret i Clarence Jordans forståelse av personen og undervisningen til Jesus, som sto i sterk kontrast til hykleriet til kirker som velsignet kriger, rettferdiggjorde rikdomsforskjeller og fremtvang raseskillelse.

Koinonia Farm eksisterer den dag i dag og arbeider etter samme målsetning om fred og forsoning i Kristus. Tidligere president Jimmy Carter sier dette om Clarence Jordan: "Clarence Jordan talte med en urokkelig profetisk røst."

Sorgens beger - gledens beger


Når vi blir knust som druer, klarer vi ikke tenke på vinen vi skal bli. Sorgen overvelder oss, får oss til å kaste oss på bakken med ansiktet ned og svette bloddråper. Da må vi minnes på at sorgens beger også er gledens beger og at vi en dag vil kunne smake gleden like fullt som vi nå smaker på sorgen.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

søndag, november 13, 2022

Ørkenopplevelser forbereder oss på den nye dagen som kommer!


De kommende dagene vil bringe større dimensjoner av mørke i verden; men vårt håp er at Guds nærvær vil være tungt til stede.

Av Paul Keith Davis/Norsk oveersettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Mens jeg legger siste hånd på denne artikkelen, forbereder min svigerdatter seg til å føde barnebarnet mitt, Isaac. Det ble profetert før hans unnfangelse at hans fødsel ville være et profetisk tegn for vår tjeneste og markere tidspunktet for kroppen for øvrig. Jeg tror at noe er i ferd med å ankomme og at en ny dag er nært forestående. Paktens og løftets barn er i ferd med å bli født.

Likevel befinner jeg meg i dette åndelige dilemmaet; Jeg har sett de store behovene til vår generasjon, men jeg blir tvunget av Ånden til å trekke meg til side og «vente på Gud». For øyeblikket har jeg blitt pålagt å være hjemme en sesong. Jeg tilbringer daglig timer i bønn, mediterer på Guds Ord og venter på Ånden. Det er noe av avgjørende betydning vi må skaffe oss denne sesongen som er avgjørende for å komme videre. Kanskje mange andre er på samme sted.

EN ÅPEN DØR 

Som Åpenbaringen 3:20 understreker, står Herren ved døren og banker på, og til den som hører og åpner døren til sitt hjerte, vil Herren spise med ham. Dette er en individuell kommisjon og krever individuell respons. På den andre siden av den «åpne døren» vil vi finne åpenbaring av Levende Ord som er avgjørende for denne årstiden og den himmelske planen.

Fylden av tjenestemodellen Gud har ordinert for å svare på de store behovene og utfordringene i det 21. århundre er ikke på jorden for øyeblikket. Det er noe vi må skaffe oss bak sløret i det usynlige riket. Det er den skjulte mannaen som er reservert og avsatt for denne generasjonen som vil utruste Kristi brud uten flekk eller rynke og styrke henne for innhøstingen.

Hebreerbrevet 8:4-6 forteller oss hvordan Moses oppdaget det himmelske mønsteret for sin generasjon: 

"Dersom han hadde vært på jorden, da hadde han ikke vært prest, for der fantes andre etter loven bærer fram offergavene. De gjør tjeneste ved en helligdom som er et avbilde og skygge av den himmelske, slik som Moses fikk beskjed om da han skulle bygge tabernaklet: Se til at du gjør alt etter det bilde som ble vist deg på fjellet! "

Det ser ut til at Moses ofte på det mest uleilige tidspunktet blelagt å trekke seg til side og bestige Guds fjell for å motta innsikt, instruksjon og kraft. Det var på fjellet Moses fikk tak i det himmelske mønsteret for tabernaklet og Guds ordinerte orden for tilbedelse. Slik er det i dag også.

EN LEKSE Å LÆRE 

Det legges stor vekt på å lære av våre tidligere feil. I den forrige generasjonen fant mange utmerkede ledere seg fanget ved å gjøre ting for Gud og mistet ubevisst sin følsomhet for hans Ånds røst. Det er viktig at vi vokter oss mot å gjøre så mye for Gud, når vår invitasjon er å gjøre ting med ham. Likevel er det på ingen måte en godkjennelse av selvtilfredshet.

Vårt høyeste formål er å ha et forhold til ham. Intimitet med Herren er essensen av vårt design i skapelsen og det høyeste formålet med gjenopprettelsen av alle ting. Å vandre med Gud i «da dagen var blitt sval» (1.Mos 3,8) er fortsatt vår fremste ambisjon. Det er på det stedet av "forening" at vi er bemyndiget til å påvirke vår kultur og manifestere hans rike.

Jorden går inn i en tid med strev. Verdenssystemer vil være maktesløse til å svare på behovene som er i ferd med å være tilstede på jorden. Selv de som oppnår åpenbaring gjennom spådomsånder, prognosterer i hovedsak det samme. Bare når den er salvet med Den Hellige Ånd, kan Menigheten gi visdom og åpenbaring som vil gi ekte lys i denne mørke generasjonen!

Dagen nærmer seg med stormskritt da Menighetens profetiske tjeneste, gjennom Elias ånd og kraft som hviler på en gruppe mennesker, igjen vil møte «Baal-profetene» i et oppgjør på Karmel-fjellet. Vi må kjempe for den høyere standarden.

Når det ekte er tilstede, får det som er forfalsket til å fremstå desto mer perverst. Menigheten bør ikke frykte å ta det profetiske evangelium til markedsplassen der vår fiende for tiden prøver – ofte med hell – å dominere. Denne generasjonen er desperat etter autentisk åndelig representasjon fra Lysets Rike.

I et annet eksempel fra det gamle testamente mottok Akabs 400 profeter hver åndelig åpenbaring som inneholdt mål av sannhet, men opprinnelsen var en forførende ånd Herren tillot på grunn av Akabs urettferdige lederskap. En sann Guds profet, Mika, ble da tilkalt som var i stand til å sveve over den forføreriske ånden og motta en sann åpenbaring fra Guds hjerte (1 Kongebok 22:1-28).

Åndelig skjelneevne og et godt grunnlag i sannhet identifiserer tydelig falsk åpenbaring, og motiverer derved den troende til å presse desto mer oppriktig inn for å motta det ekte. Sannhetens Ånd vil gjøre åpenbaringens falske ånder maktesløse, som med Paulus, Elias og andre lojale tjenere for Herren. I stedet for at deres profetier bringer følelsesløshet til oss, vil de med den sanne åpenbaringsmantelen utløse ubeveglighet og uorden i fiendens leir. Lys fordriver mørket. Amen

DAVIDS EKSEMPEL 

Selv om Davids skjebne var en av storhet og guddommelig gunst, ble han pålagt å tåle tider med adskillelse og motgang før han ble løslatt til fullheten av sitt kall. Det var i disse vanskelige tidene at karakteren ble smidd for å forberede ham på å bli en konge. Avgjørelser han tok i ørkenen bidro til å formulere mønsteret for Davids liv da han steg opp til tronen.

En lignende situasjon har oppstått for mange i Menigheten. Det ser ut til at fiendene våre seier, til tross for store løfter gitt til oss av Den Hellige Ånd. Imidlertid er det i tider med skuffelse og motgang at guddommelig karakter dannes i oss; vi er renset og renset fra våre egne kjødelige planer og agendaer og utstyrt for trofast å imøtekomme salvelsen. Rettferdige avgjørelser som tas i løpet av disse tørre intervallene vil høste umålelig utbytte gjennom de kommende sesongene med stor velstand som vi går over til.

Mens du opplever prøvelsers dåp, er det utfordrende å vente på Herren på hans perfekte tidspunkt for å forløse alle hans løfter til oss. I likhet med David roper vi til Herren: "Hvor lenge må vi tåle disse vanskelige og prøvende tider?" Tålmodig formaner Herren oss til å «være stille» og vente på fullføringen av hans helliggjørende nådeverk i oss, slik at hans salvelse blir fullført gjennom oss.

Imidlertid er vår tendens i disse tider å "gjøre noe." Så vi mistolker ofte tjenestevirksomhet som "å gjøre Faderens vilje" og forveksler endeløs bevegelse med fremgang. I Matteus 7 beskriver Jesus mange som var involvert i tjenesten, men deres evige skjebne var det ytre mørke.

Ikke alle som sier til Meg: ‘Herre, Herre,’ vil komme inn i himlenes rike; men den som gjør min himmelske Fars vilje.. — Matteus 7:21

Ved å gjøre Faderens vilje får vi tilgang til Himmelriket og finner gunst og nåde i nødstider. I Skriften er et av de hebraiske begrepene oversatt med «frelse» yeshuash, som betegner utfrielse, velferd, velstand og seier. Dens unike anvendelse vitner om befrielse fra nåværende problemer og forsikringen om at Herren er klar over vår tilstand og vil gripe inn på våre vegne. Han forsikrer oss og sier:

Jeg vet hvilke planer jeg har for deg, sier Herren, planer for velferd og ikke for ulykke for å gi deg en fremtid og et håp. — Jeremia 29:11

Vår Frelsers planer for oss er for velferd og velstand, ikke ulykke. Men villmarksopplevelser får lov til å etablere gudfryktig karakter i oss og til å tillate oss å så frø av rettferdighet som vil høste rikelig høst i sesongene som kommer. Vi må be med samme sikkerhet som David, til tross for ytre omstendigheter og tillitsfullt innse at Herren er trofast mot sine løfter. Ikke ett av hans løfter har noen gang sviktet i hele historien.

SE GUDS Skjønnhet

Etter år med å vandre med Herren, ga David uttrykk for sitt hjertes lengsel. Han hadde til slutt konkludert med at det bare var én ting han virkelig ønsket, og én ting som fullt ut ville tilfredsstille hensikten med hans liv: å bo i Herrens hus alle dagene av sitt liv og å se Herrens skjønnhet og meditere i Hans tempel (Salme 27:4).

Davids lidenskap var å se på og oppfatte Herrens skjønnhet og glede over hans herlighet. Uttrykket hans betyr en erfaringsmessig forståelse av himmelens skjønnhetsrike. Kan vi se kongen i all hans skjønnhet?

I Jesaja 33:14-15 stiller Den Hellige Ånd gjennom profeten Jesaja et avslørende spørsmål: «Hvem kan bo ved en tortærende ild?» Eller med andre ord: Hvem kan leve i en atmosfære hvor det er evige uttrykk for Guds rettferdighet? Profeten gir svarene:

Den som vandrer rettferdig.

Den som snakker med oppriktighet.

Den som avviser urettferdig vinning.

Den som håndhilser slik at de ikke har bestikkelse.

Han som stopper ørene fra å høre om blodsutgytelse.

Den som lukker øynene fra å se på det onde.

En slik person lever i en tilstand av innvielse og renhet, som lar dem bo i de himmelske høyder; deres tilflukt vil være den uinntagelige klippen. En slik persons himmelske brød vil bli gitt, og deres åndelige vannkilde vil være sikker. En slik persons øyne vil se Kongen i all sin skjønnhet og vil se det fjerne land (Jesaja 33:14-17).

Selv om Herren først viste seg som det lidende Lammet, blir Han nå åpenbart som den seirende kongen. For øyeblikket avslører himmelen Herrens store herlighet og kongelige autoritet. Det er vårt enestående privilegium å bli tilbudt muligheten til å ha salvede øyne for å se, se og oppfatte åpenbaringen av Kongen og hans rikes plan.

Å SE VED Åpenbaring

I følge bibelforskere betyr det hebraiske ordet chazah «å se, se eller velge selv». Det vises femtifire ganger, og i hver periode med bibelsk hebraisk. Chazah betyr bokstavelig talt evnen til å se «i et profetisk syn eller som en seer i en ekstatisk tilstand». I 4. Mosebok 24:4 betyr ordet å se ved hjelp av en profets visjon, å se med intelligens og ved en opplevelse.

Orakelet til ham som hører Guds ord, som ser den Allmektiges syn, faller ned, men har øynene avdekket,

Gjennom bibelske løfter gis det muligheter til erfaringsmessig å forstå Guds herlighetsegenskaper på merkbare og håndgripelige måter mens vi "venter" på ham. Summen av Davids lidenskaper ble fanget i den ene tingen.

Måtte det også være vårt hovedønske å se, se, forstå og utforske mysteriene og uendelige rikdommene til Herrens godhet og skjønnhet og oppdage Hans planer og hensikter for denne unike timen vi lever i, slik at vi kan bygge i henhold til Guds ordinerte modell.