Til å begynne med kan stillhet bare skremme oss. I stillhet begynner vi å høre mørkets stemmer: vår sjalusi og sinne, vår harme og hevnlyst, vår lyst og grådighet, og vår smerte over tap, overgrep og avvisninger. Disse stemmene er ofte støyende og støyende. De kan til og med overdøve oss. Vår mest spontane reaksjon er å stikke av fra dem og gå tilbake til underholdningen vår
Men hvis vi har disiplinen til å bli stående og ikke la disse mørke stemmene skremme oss, vil de gradvis miste kreftene og trekke seg tilbake i bakgrunnen, og skape rom for lysets mykere, mildere stemmer.
Disse stemmene snakker om fred, vennlighet, mildhet, godhet, glede, håp, tilgivelse og mest av alt kjærlighet. De kan i begynnelsen virke små og ubetydelige, og vi kan ha vanskelig for å stole på dem. De er imidlertid veldig utholdende og de vil bli sterkere hvis vi fortsetter å lytte. De kommer fra et veldig dypt sted og fra veldig langt. De har snakket til oss siden før vi ble født, og de åpenbarer for oss at det ikke er noe mørke i Han som sendte oss til verden, bare lys. De er en del av Guds stemme som kaller oss fra all evighet: "Mitt elskede barn, min favoritt, min glede."
- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar