mandag, november 21, 2022

Keltisk advent, del 5: Våre østlige røtter - Anna av Novgorod

De norske kristenrøttene går ikke bare vestover, men også østover. I dag vil jeg minnes Anna av Novgorod. Det har en bestemt årsak. Lørdag ble et helt nytt sidekapell til Kristi himmelfartskapellet på Eina, 'Annas bønnrom' høytidelig vigslet. 'Annas bønnerom' er vigslet til minne om Anne Fanuels datter, som vi leser om i Evangeliet etter Lukas kapittel 2, den drøyt 80 åringe profetinnen som alltid var i Tempelet og bad - og Anna av Novgorod (1000-1050)

Anna av Novgorod er en av Russlands mest elskede helgener, og siden hun leve før det store skismaet i 1054 er hun en økumenisk skikkelse som æres på sin dødsdag både i Øst- og Vestkirken.

Egentlig var hun svensk. Hun het Ingegerd og var datter av Olof Skötkonung, som var Sverges første kristne konge. Ingegerd vokste opp på Sigtuna kongsgård i traktene rundt Skara, og blir beskrevet som en vakker, modig og handlekraftig kvinne. Den norske kongen, Olav Haraldsson, fridde til Ingegerd, og de to ble også forlovet. Men Ingegerd ble i stedet giftet bort i all hast til den 25 år eldre storfyrsten Jaroslav av Gardariket. Giftemålet skulle visstnok være fordelaktig for Sverige. Bryllupet fant sted i 1019 Hans far, Vladimir, hadde latt hele Kievriket blitt kristnet gjennom misjonsvirksomhet fra Konstantinopel i år 998.

Ingegerd fikk det kristne navnet Irina. Og under Irina og Jaroslav ble det som er blitt kalt den russiske gullalderen innledet. Nå blomstret både handelen, håndverket og jordbruket og Irina ble en viktig fredsmegler. Hun forsøkte aktivt å megle fred mellom Nord-Europas fyrster og lykkes da også å stifte fred mellom Jaroslav og brødrene hans som hadde ligget i krig.

Fredsarbeidet var en viktig faktor for at Irina mer og mer forsterket sin Gudslengsel. Hun ble mer og mer engasjert i kirkens liv. Flere og flere klostre ble grunnlagt, kirker ble bygget, blant annet den blendende vakre Sofiakatedralen i Kyiv, mye takket være Irina. Det var hun som tok initiativet til å bygge denne katedralen. Selve byggingen ble overvåket av Jaroslav.

Mot slutten av sitt liv valgte hun å gå i kloster og tok navnet Anna. Vi kjenner henne som Anna av Novgorod. Hun døde 10. januar 1050, bare 50 år gammel. Hun ble begravd sammen med sin mann Jaroslav i Sofiakatedralen i Kyiv. Jaroslav og Irina fikk seks sønner og fire døtre. Døtrene ble dronninger i Frankrike, Ungarn og Norge.

Fra vigslingen av Annas bønnerom:
 

Ingen kommentarer: