onsdag, mai 18, 2022

Bønnenød for Norge på 17.mai

Årets 17.mai ble litt annerledes for meg. Jeg fikk en slik nød for å be for Norge, og når jeg ba var det med tårer. 

Jeg velsignet og ba for Kongen og hans hus, for Stortinget og regjeringen, for domstolene, politiet, forsvaret, for skoleverket, helsevesenet, for landets grenser. Jeg ba om vekkelse og frelse. Igjen og igjen. Det var en sterk bønnebyrde, og den har ikke sluppet taket.  Jeg har bedt om at Herren kaller mennesker til å reise fysiske bønnealtere rundt omkring i Norge, på fjelltopper, høydedrag, i skoger, i byer pg bygder, hvor mennesker kan komme en for en eller i grupper for å be og øse ut sitt hjerte for land og folk. 

Det er en gryende bønnevekkelse i landet vårt. Herren kaller og reiser stadig opp nye forbedere, særlig unge mennesker, som er klare til å ta over bønnestafetten fra den eldre generasjonens bedere. De Gud reiser opp nå gir Han en ny myndighet, en ny djervhet til å rive Guds rike til seg. Guds hellighet vil prege denne nye bønnegenerasjonen. De er villige til å våke og be og faste, til de ser et gjnnombrudd. De kommer til å trenge de eldre, modne bederne ved siden av dem, som heier dem fram. Der vil jeg gjerne få være med! 

Nordmenn er glade i å klage, særlig på politikerne, men hvem gir oss rett til å klage eller kritisere når vi ikke har velsignet dem og bedt for dem? 

"Dersom de kristne seriøst ville begynne med forbønn, ville de snart ha mindre å kritisere," skriver den anerkjente bibellæreren Derek Prince i boken: 'Historien formes gjennom faste og bønn'. 

tirsdag, mai 17, 2022

På nasjonaldagen hedrer vi våre forbedere


Her vi bor kunne ikke rammen rundt nasjonaldagen vært vakrere. Skyfri himmel, strålende sol, hvitveisbelter, lauv på ranke bjørker - det korsmerkede flagget som vaier i maivinden. Det er festpyntede, glade barn og voksne.  Vi skriver det Herrens år 2022. Vi er en fri demokratisk nasjon. Det er ingen selvfølgelighet. Vi må ikke ta denne friheten for gitt. For bakteppet er mørkt, med Russlands blodige angrep på Ukraina og med alle redsler en krig fører med seg. 

"Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg," heter det i det femte budet. Vi tenker vel da naturlig nok på vår far og mor, våre besteforeldre, men vi har også åndelige foreldre. Denne 17.mai vil jeg derfor hedre alle forbedere - både de som lever nå, og alle de som har gått foran oss. De som har foldet hendene sine, alle som har bøyd sine knær, alle som har løftet hellige hender og som har fastet og bedt for Norge. Som har bedt og som ber i hytter og slott, i klostre, bønnekoier, bønnehus og som sørger for at velsignelsen fremdeles hviler over Norge. Forbederne er Norges virkelige rikdom, ikke oljen! Disse forbederne - kvinner, menn og barn, bærer Norge og Norges fremtid. La oss takke Gud for dem i dag. 

Sverige bruker sin nasjonaldag som en nasjonal bønnedag. Oppslutningen om den nasjonale bønnedagen har økt for hvert år siden starten. Nå samles tusenvis svensker for å be for Sverige. Vi har ikke noe tilsvarende i Norge. I flere år har jeg forsøkt å gjenreise Bots- og bededagen som Norges nasjonale bønnedag. I fjor fikk vi endelig gjennomslag - i Trondheim. Nasjonalt bønneråd, som jeg tok initiativ til sammen med Alv Johan Magnus, gikk sammen med Misjonskirken i Trondheim inn for å arrangere nettopp det - en nasjonal bønnedag denne dagen. Nå håper vi å gjenta det i 2022, i Trondheim, som er nasjonens bønnealter! Så er det min bønn og mitt håp at menigheter og bønnegrupper og bønnehus over hele dagen gjenreiser Bots-og bededagen som Norges nasjonale bønnedag. Norge trenger det, om vi fortsatt skal kunne beholde Norge som en fri og demokratisk nasjon. Da er vi i behov av Guds nåde, Hans velsignelse.

mandag, mai 16, 2022

"Luksusflyktninger"


"Luksusflyktninger fra Ukraina", kalte han dem, den kristne nordmannen som sitter trygt i ei fredelig norsk bygd, og klaprer sint på tastaturet. Han klager over at "ingen skjenker disse 18,000 fattige sultne barna en tanke, som dør hver dag i verden," og legger til: "hva slags moral er dette blant mennesker i Norge og Europa...", samtidig som han legger ut bilder av seg selv og kona mens de mesker seg med Pasta Bolognese og saftige kjøttpølser den ene dagen, og rømmegrøt og kylling og potetsalat de andre dagene.  Det henger ikke på greip!

"Luksusflyktninger"! Hvilken uhyrlig påstand! Før krigen startet 24.februar i år bodde det rundt 44 millioner mennesker i Ukraina, Ifølge FN har 5,2 millioner flyktet til utlandet. Over 7 millioner er internt fordrevne. Russland oppgir at over en milllion sivile er 'evakuert' til Russland. "Luksusflyktninger"! I stedet for å sitte i et varmt hus og spise rømmegraut og hamre på tastaturet spør noen av dem som har sittet i en iskald og mørk kjeller,  som har mistet alt de eier, har sett en gammel nabo blitt skutt i hjel av en russisk soldat, spør noen av de kvinnene som er blitt voldtatt, spør de traumatiserte barna og kvinnene, om hvordan de har opplevd invasjonen! Spør noen av de som har opplevd bombe- og rakettregnet! 

Flertallet av ukrainske flyktninger er kvinner og barn. Det viser en rapport fra hjelpeorganisasjjonen Care og UN Woman som nylig er offentliggjort. Rapporten anslår at kvinner og barn utgjør 90 prosent av dem som er flyktet fra Ukraina, og at 60 prosent av internflyktningene er kvinner. Mange av dem er traumatiserte. 

Denne mannen, og evangelisten og pastoren som bruker sosiale medier til å gi sin uforbeholdne støtte til Russlands invasjon av Ukraina, burde reise ned til noen av de sønderskutte og ødelagte byene og landsbyene, oppsøke menighetene der og snakke med ofrene der. Men det vil de ikke. Eller våger ikke. Men de kunne også snakke med Hallvard Hasseløy eller Håkon Fagervik eller folk fra UIO som driver arbeid i Ukraina, og personlig har snakket med flyktningene, men det gjør de heller ikke. Da lytter de heller til russisk propaganda og videreformidler den. Evangelisten legger til og med ut videoer med russiske soldatsanger!

Av og til skammer jeg meg over å kalles kristen, for dette er så milevidt fra det å være et vitne om Jesus som det vel er mulig å komme. Da hjelper det lite om man skriver om "oss frelste", som denne mannen ynder å gjøre eller legge ut lovsanger. 

"Luksusflyktninger", man snakker som man har vett til!

Den guddommelige visdommens kilder, del 4


Hva er visdommens opphav? Svaret på det spørsmålet gis oss i Ord 9,10: "Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand." Ærefrykt for Guds hellighet skaper grobunn for visdom, fordi mennesket ser sin begrensning og forstår at man er avhengig av Gud for å kunne forstå. Sann kunnskap kommer av at man kjenner Den Hellige. 

I sin dårskap setter mennesket sin lit til sin egen styrke. Det er ikke mangel på menneskelig styrke som er problemet i dagens forsamlinger. Det er motsatt! Det er for mye menneskelig styrke, slik at Gud ikke slipper til med sin! "Salig," sier kong David, "er den mannen som setter sin lit til Herren, som ikke akter på de overmodige." (Salme 40,5) Den samme kong David sier i en annen salme. hva som burde være vårt svar til de som vil stole på sin egen styrke, sin egen kunnskap, sin egen kløkt: "Noen priser vogner, noen hester, MEN VI PRISER HERREN, VÅR GUDS NAVN." (Salme 20,8)

"Visdom," skriver dr.teol David Hedegård og teolog og dr.i filologi Aapeli Saarisalo, "er den praktiske anvendelsen av kunnskap, det vil si evnen til å velge de beste midlene til å virkelligjøre sine mål. Likesom Guds kunnskap er uendelig, så er også hans visdom uendelig, det vil si at hans visdom strekker seg til alt og vet råd for alt." (Bibelsk oppslagsbok. Lunde forlag 1975, side 1009) 

Den hardt prøvede Job er klar over sin begrensning, og anerkjenner virkelig hvem som er kilden til visdommen: "Hos ham (altså hos Gud, mitt tillegg) er visdom og velde, ham tilhører råd og forsstand." (Job 12,13)  Det samme gjør den ukjente salmisten som skrev Salme 104: "Herre, hvor mange dine gjerninger er! Alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du har skapt." (v.24)

I doksologien som avslutter undervisningen til apostelen Paulus om Israels utvelgelse, lovpriser han Herren og utbryter: "Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap om Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier." (Rom 11,33)

Den visdom mennesket tilegner seg består i evnen til å finne Guds viljes vei og i det praktiske livets forhold å gjøre Guds gode vilje. Det forutsetter menneskets Gudsfrykt.

Jeg innledet denne artikkelen med å sitere Ord 9,10, men vi finner det samme i Salme 111,10 hvor det heter: "Å frykte Herren er begynnelsen til visom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Hans pris varer til evig tid."sd

Med andre ord: Den som vil ha del i Guds visdom -- og leve etter den - må begynne med begynnelsen! Han eller hun må begynne med å be om ærefrykt for Den Hellige, må slippe tak i sin egen styrke og sin egen kløkt og løsninger, og sette sin lit til Herren alene!

På samme måte som Gud er kilden til styrke, evne og rikdom, er Han også kilden til visdom. Vi vil aldri komme inn i Guds overnaturlige visdom før vi innser og erkjennner dette. Skal vi koble oss på Guds visdom, må vi først komme til Gud i ydmykhet og si: 'Herre, jeg vil søke deg av hele mitt hjerte. Jeg har ingen visdom. Jeg trenger din visdom i mitt liv.' 

Det er et tankors dette: I ett og alt burde jo Guds folk være de mest vellykkede mennesker på jorden, med tanke på de rikdommer vi eier i Gud, men slik er det jo ikke. Årsaken er at vi ikke forstår og heller ikke innser at vi trenger Guds visdom. Vi søker alle mulige løsninger, vi bruker opp all vår styrke og alle menneskelige ressurser før vi søker Gud! Vi tror at vi er så smarte, derfor søker vi ikke Gud først.

"Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke skal ikke rose seg av sin styrke, og den rike skal ikke rose seg av sin rikdom! Men den som vil rose seg, la ham rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er Herren, som gjør miskunn, rett og rettferdighet på jorden. For i det har jeg velbehag, sier Herren." (Jer 9,23-24)

fortsettes

søndag, mai 15, 2022

Påske nummer to - Gud gir en ny mulighet


I DAG på Guds kalender:

I Y A R 1 4

IYAR 14 5782 = 15. MAI 2022

Vi er midt i den andre måneden i det åndelige året. Fullmånen på nattehimmelen minner oss om at det er månedens fylde. Det er nøyaktig en måned etter påske. Så hva annet er viktig med denne dagen? Det kan du lese om i 4.Mosebok 9.

Israelittene gikk inn i sitt andre år i ørkenen og noen av dem kunne ikke feire påske den 14. Nissan fordi de hadde vært blant de døde. De ønsket å feire men kunne ikke fordi de ble ansett som "urene" under høytiden. Moses sa til dem.. "Vent, så vil jeg høre på hva Herren vil befale om deg." Herren ba Moses fortelle Israels barn at de kunne gå inn. Påske på den 14. dagen i den andre måneden - det er Iyar 14 - selv om de gikk glipp av det første gang i måneden Nissan.

Så vidt jeg vet, er påsken den eneste fastsatte tiden hvor Herren ga en «andre anledning». Jeg tror dette er fordi han ikke vil at noen av oss skal gå glipp av kraften i påsken – vår forløsning gjennom Jesus. Det er som om Han sier - ikke gå glipp av dette!

Hvis denne "andre sjansen" ble gitt i den gamle pakt-- hvor mye MER er vår forløsning tilgjengelig under den nye og bedre pakt! Det er her nytt liv begynner. Hvorfor skulle hele skapelsen dukke opp i livet fra bakken og ikke oss- kronjuvelen i Hans skapelse?

Måtte vi i dag meditere over Jesu kjærlige godhet, vårt påskelam... og kanskje ta imot Ham for første gangi vårt hjerte. Det er aldri for sent --- for Han er Gud for andre sjanser og gleder seg over å forløse oss!

I sin hvile-

Christine Vales/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Jesus ber ikke for verden!


5.søndag i påsketiden/Prekentekst: Joh 17,6-11

Er du sjokkert  eller forundret over tittelen? Jeg siterer bare Jesus. Han sier det slik i søndagens prekentekst: "Jeg ber ikke for verden." (v.9a) Jeg ble veldig forundret selv når jeg leste disse ordene første gangen for mange år siden. Hvem ber for verden da, tenkte jeg i mitt stille sinn, før det brast ut av meg: 'Det er din oppgave!' Og selvsagt alle andre troendes oppgave.

Jesus utdyper dette i det som er kalt for Jesu yppersteprestelige bønn. Han sier: "Jeg ber for dem." Hvem er "dem" i denne sammenhengen? De som er kommet til tro på Jesus gjennom disiplene, og for de som er kommet til tro gjennom Hans tjeneste: "men for dem som du har gitt meg, for de er dine." (v.9b)  Apostelen Paulus skriver om denne forbønnstjenesten for de troende i sitt brev til den kristne forsamlingen i Rom: "... Kristus er den som er død, ja, mer enn det, som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss." (Rom 8,34)                                                                                                                                                       
Jesu yppersteprestlige forbønnsoppgave fortsetter i himmelen: "Men han har et prestedømme som ikke kan forandres, fordi han blir ved til evig tid. Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem." (Hebr 7,24-25)

Om det er slik at Kristi forbønnsoppdrag er for de som er kommet til tro på Ham, har Herren betrodd forbønnsoppdraget om å be for verden, til oss. Hvilket privilegium og hvilket ansvar. Det er derfor apostelen Paulus formaner de første forsamlingene å ha EN prioritet, og som dessverre er glemt av mange forsamlinger i dag: "FREMFOR ALLE TING formaner jeg derfor at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk FOR ALLE MENNESKER." (1.Tim 2,1) Her er altså ikke forbønnsoppdraget begrenset til de som er kommet til tro på Kristus, her gjelder det alle mennesker uten unntak. Og så, i neste vers, konkretiserer apostelen at forbønnsoppdraget vi er betrodd også omfatter å be for våre jordiske myndigheter: "for konger og for de som er i høy stilling." (v.2a) Ringvirkningene av denne forbønnstjenesten gir seg praktiske og konkrete utslag: "så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse." (v.2b-4) Så er da Guds menighet først og fremst kalt til å være "et bønnens hus for alle mennesker"!

Den anerkjente britiske bibellæreren Derek Prince skriver om dette i boken: "Historien formes gjennom bønn og faste: 

"Regjeringen og de som styrer er det første spesifikke bønneemnet som Gud har lagt på hjertet til sitt folk når de møtes. Utstrakt erfaring har overbevist meg om at det store flertall av bekjennende kristne aldri foretar noen seriøs vurdering over å be for dette emnet. Ikke bare ber de aldri for regjeringen "fremfor alt", de ber knnapt nok for den i det hele tatt! De ber regelmessig for grupper slike som syke, de som er fengslet, predikanter, misjonærer, evangelister, de uomvendte, - alt og alle, - men ikke den gruppen Gud har satt først - regjeringen. Det er ingen overdrivelse å si at mange som mener om seg selv at de er overgitte kristne, aldri ber seriøst for regjeringen i sitt land så ofte som en gang i uken!" (side 38)

Men Jesus ber også for en ting til: om at vi skal bli bevart! 

"Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett." (v..11)

Ordet som oversettes med 'bevar' til norsk er det greske ordet 'teereoo' som betyr: 'holde, vokte' eller så her: 'bevare'. Jesus ber sin Far om å bevare oss, holde oss, vokte oss, i Faderens navn. Guds navn står for alt det Skriften åpenbarer om Guds vesen, Hans karakter. Jesus ber Faderen bevare oss fra det onde. det ser vi i vers 15, som ikke er med i dagens prekentekst: "Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde."

Til tross for alle lidelser han gikk gjennom som apostel, og det var ikke rent lite, vitner Paulus om at det Jesus ber om, er sant: "Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde." (2.Tess 3,3)

Vi ser, helt konkret, hvordan denne forbønnstjenesten ytrer seg rent praktisk i en episode i Peters liv. Ved en anledning sier Jesus til Peter: "Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. Men jag ba for deg at din tro ikke måtte svikte." (Matt 22,31-32a)

Vi er trygge hos Jesus. Han dekker oss med sine forbønner!

lørdag, mai 14, 2022

15 "Rettferdige blant nasjonene" i Ukraina får hjelp etter den russiske invasjonen


Etter at Russland invaderte Ukraina tidlig om morgenen den 24. februar, fikk millioner av ukrainere plutselig livet på flukt. 'Den jødiske stiftelsen for de rettferdige' var opptatt av 15 av dem.

Det er så mange ukrainere som fortsatt er i live fra stiftelsens opptelling av «rettferdige hedninger», det vil si 'ikke-jøder' som risikerte sine egne liv for å redde jøder under Holocaust for 80 år siden. 

Stiftelsen deler ut penger til personer som er sertifisert for å ha hjulpet jøder over hele verden hvert år og hadde sendt det første avdraget på 1000 dollar i begynnelsen av februar. Men det ble raskt klart at de eldre ukrainerne ikke kunne vente til senere på året med neste utbetaling.

Det skriver Jewish Telegraphic Agency.

«Vi er i krig», sto det i en e-post som ble levert innen timer etter invasjonen fra familien til en 93-åring. "Folk forlater hjemmene sine på jakt etter ly [og] de blir stående uten vann og mat. Butikker er stengt. Alle reiser til trygge steder på ubestemt tid. Hvis det er noen måte å hjelpe familien vår økonomisk på, vil vi være veldig takknemlige for deg. Tilgi oss. Med beste ønsker, Oksanas familie. Fred til oss alle..."

Stanlee Stahl, stiftelsens konserndirektør, delte raskt e-posten med styret hennes, og den ble enige om å fremskynde resten av årets finansiering – $2000 hver – til de 15 redningsmennene i Ukraina.

Den avgjørelsen satte i gang et febrilsk forsøk på å overføre kontanter over internasjonale grenser i en tid med massive omveltninger. Stiftelsen trengte å finne folk som ikke nødvendigvis var der de alltid hadde vært, for å navigere rundt forstyrrelser i Ukrainas bank- og kommunikasjonssystemer, og for å bekrefte at pengene gikk til rett sted.

Først innså stiftelsen at det var nødvendig å nå familier på telefon, fordi den typiske måten å kommunisere på via e-post ikke føltes pålitelig. Men på grunn av det synkende antallet levende redningsmenn, hadde gruppen ikke lenger en russisktalende i staben. Så den søkte en russisktalende frivillig for å ringe redningsmennene som den hadde telefonnumre til.

Da stiftelsen kunngjorde sitt behov, lærte Dimitri Zolotkovskij, en regnskapsfører i New York City som vokste opp i Kiev, om det fra sin kone og meldte seg frivillig. 

"Jeg grep sjansen," sa han. «Det stemte overens med mine verdier. Vi har alle familier som levde gjennom den tiden. Jeg har en venn hvis bestemor ble reddet av en hviterussisk vakt som dro henne til side og reddet henne fra nazistene. Disse historiene er en integrert del av barndommen min.»

Zolotkovskij, 50, sa at han var i stand til å snakke direkte med en rekke av de ukrainske redningsmennene, og at noen av samtalene var «hjerteskjærende» og andre «veldig oppmuntrende». … Hver gang jeg snakker med dem eller deres familier er det som å berøre et stykke historie. Jeg har ikke minner fra krigen, men det gir nye forbindelser. Min bestefar og bestemor kjempet mot nazister. Min fars slektninger slapp så vidt fra Ukraina før nazistene okkuperte det.»

Etter å ha snakket med de rettferdige hedningene – som hver av dem har blitt bekreftet og anerkjent av Yad Vashem, Israels Holocaust-minnesmerke – forberedte stiftelsen seg på å sende pengene slik den vanligvis gjør gjennom Western Union, som har kontorer over hele Ukraina.

Men vanligvis får hver redningsmann tilsendt et skjema hver 1. april som han eller hun blir bedt om å fylle ut sammen med pensjonsoppgaven i mai eller juni og en attestert erklæring som må returneres innen 1. juli. Disse erklæringene utgjør bevis på at redningsmennene er i live — et krav som Stahl sa eksisterer både i stiftelsens finansieringsprogram og det i Tyskland som deler ut midler til levende Holocaust-overlevende.

Stiftelsen hadde ikke tenkt å be eldre ukrainere om å finne en notarius i krigstid. Så i stedet ba den redningsmennene om å sende inn "bevis-for-at-de-levde"-bilder: bilder av seg selv sammen med en kopi av dagens avis, et tidsstempel tatt av kameraet eller en TV som viser dato og klokkeslett.

En av de rettferdige hedningene døde 31. mars i Kiev før Zolotkovskij hadde en sjanse til å nå henne. Hun var 97 og Stahl sa at selv om hun døde av naturlige årsaker, "Jeg er sikker på at den russiske bombingen ikke hjalp."

Men Zolotkovskij var i stand til å nå alle de andre redningsmennene. I løpet av kort tid hadde hver av dem fått tilsendt $2000, tilsvarende mer enn en månedslønn for den gjennomsnittlige ukraineren og mer enn den gjennomsnittlige månedlige pensjonen for hver av redningsmennene, $110, ville innbringe i løpet av et år.

"Vi har et ansvar på vegne av det jødiske folket for å sørge for at disse rettferdige hedningene blir tatt vare på når de trenger det," sa Harvey Schulweis, stiftelsens styreleder. "Vi har et moralsk og etisk ansvar overfor disse mennene og kvinnene for å være der for dem når de var der for jøder under Holocaust."

Mer enn fire millioner mennesker flyktet fra Ukrainas grenser i ukene etter den russiske invasjonen, og flere millioner ble fordrevet internt da ukrainere flyttet for å unngå kamp. For de eldre redningsmennene i stiftelsens register var det ikke en mulighet.

Billedtekst: Fra venstre: Lidia S., Olympiada D., Aleksandra B. og Aleksander S. er blant 15 ukrainere kalt "Righteous Among The Nation" som bidro til å redde jøder under Holocaust som fortsatt bodde i Ukraina da Russland invaderte. (Foto: The Jewish Foundation for the Righteous)

Den guddommelige visdommens kilder, del 3


Den vise kong Salomo kaller visdommen et "livets tre" (Ord 3,18) Den samme Solomo er det ingen som helst tvil om hvem som er visdommens opphav. I en englsk oversettelse heter det i Ord 2,6-7: "For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand.  Han gjemmer sunn visdom for de oppriktige."

Hva er visdom? Sett fra et jødisk-kristent perspektiv er visdom en gudgitt evne til å se en saks sanne natur, og å anvende Guds åpenbarte vilje i den aktuelle saken.

En ting er å vite HVA som er Guds åpenbarte vilje i en bestemt situasjon. Den er åpenbart i Guds skrevne ord, Bibelen. Men det oppstår jo ofte situasjoner der vi trenger å vite HVORDAN vi skal ANVENDE Guds gode vilje. Det er jo spesielt viktig å vite forskjellen på Guds CRONOS-TID og Guds KAIROS-TID, altså klokketiden og Guds velbehagelige tid. Klokketiden kjenner alle, det er bare å kikke på klokka. Men vi trenger å kjenne når Guds tid er inne, Hans velbehagelige tid. Den tid når Han handler. Da trenger vi Guds visdom. Vi trenger Guds visdom til å finne frem til Guds metode for å løse et problem eller en utfordring, og vi trenger Guds visdom til å få innsikt i Hans fullkomne timeplan. Guddommelig visdom er ferskvare! Men også noe som kan lagres, for senere bruk, når den trengs.

Hvordan tilegner vi oss visdom? Nøkkelen er bønn! 

"For dere vet at når troen blir prøbet, virker det tålmodighet. Men  tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, OG IKKE KOMME TIL KORT I NOE. MEN OM NOEN MANGLER VISDOM, DA MÅ HAN BE TIL GUD - FOR GUD GIR ALLE, VILLIG OG UTEN BEBREIDELSE, OG SÅ SKAL HAN FÅ DEN." (Jak 1,3-5)

Her ser vi hvordan visdommen er nøye knyttet til bønnen. Gud ønsker ikke at vi skal "komme til kort i noe", men kjenne Guds vilje. Hvem kjenner ikke på at man kommer til kort, og hvem er ikke i tvil om hva som er Guds vilje? Da er det en vei å gå: bønnens! Vi må be til Gud, skriver Jakob, for er det noe Han garantert vil svare på, så er en bønn om visdom! "Gud gir til alle, villig og uten bebreidelse, o så skal han få den." 

Vil du se bønnesvar? Be Gud om visdom!

Har du tungemålsgaven? Da vil jeg oppmuntre deg til å bruke den i ditt lønnkammer! Hvorfor? Fordi "den som taler med tunger ,,, taler hemmeligheter i Ånden." (1.Kor 14,2) Min erfaring - og manges med meg - er at Gud avdekker ting når vi ber i tunger i lønnkammeret. "For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud." (1.Kor 14,2)

Jesus sammenligner Den Hellige Ånd med vann som veller fram: "Fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd som de skulle få som trodde på ham..." (Joh 7,38-39) 

Salomo sier at: "Visdommens kilde er som en bekk som veller fram..." (Ord 18,4b) Og i Ord 5,15 oppfordres vi til å "drikke vann av din egen brønn, drikk rennende vann fra din egen kilde." 

Hva er en kristens "egen brønn" eller "egen kilde"? Den Hellige Ånd som er gitt oss! Og Helligånden "utforsker alle ting, også dybdene i Gud. For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd." (1.Kor 2,10-11)

Guds ord sier: "For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel." (Ord 2,10) Dette skjer gjennom bønn.

fortsettes

fredag, mai 13, 2022

Den guddommelige visdommens kilder, del 2

I Bibelen er visdommen personifisert! Den er knyttet til en person: Jesus! I Kol 2,2-3 kan vi lese: "... at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium som er Kristus. I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede."

Jeg velger å gjenta disse sterke ordene: "hele rikdommen av den fullvisse innsikt ... til kunnskap om Guds mysterium ..." Guds mysterium er avdekket! Det er Kristus. Hos HAM er "ALLE visdommens OG kunnskapens SKATTER skjult tilstede." Uthevelsene i teksten er mine. Det er ikke bare en del av skattene og rikdommene hos Gud som er til stede i Kristus. Alt hva Gud er og har er til stede i Kristus. Vi trenger ingen substitutter, ingen tillegg, alt er i Kristus! Til den kristne forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus: "For i ham er vi blitt rike på alt..." (1.Kor 1,3)

I det andre kapitlet i dette brevet utdyper apostelen hva han legger i dette at alle visdommens skatter er skjult til stede i Kristus:

"Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne. Nei, som et mysterium taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet. Denne visdom kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre. Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for den som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,6-10)

Verden forstår seg ikke på dette, for til dette trengs den Ånd som gir visdom og åpenbaring, og denne Ånd er ikke gitt til verden, men til de troende i Kristus. 

Vi kan tro på Gud, selv i mange år, uten å kjenne Ham. Apostelen Peter får en dag åpenbart hvem Jesus er. Da hadde han levd sammen med Jesus en tid, men hadde ikke sett hvem Han er: "Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine. Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon. Jonas sønn For det er ikke kjøtt og blod, SOM HAR ÅPENBART DETTE for deg, MEN MIN FAR I HIMMELEN." (Matt 16,13-17)

I Efeserbrevet deler Paulus med seg en av de bønnene han ber: "Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg ..." (Ef 1,17) 

Dette er bønneemne nr en for apostelen! Han  trenger visdom og han trenger åpenbaring, og det samme ber han om for den kristne forsamlingen i Efesos.

fortsettes

torsdag, mai 12, 2022

Broder Andreas 94 år

 

I dag, på 12.mai, fyller legenden Broder Andreas (bildet), 94 år. 'Guds smugler' er fremdeles i aktivitet, først og fremst i forbønnens tjeneste, men også som taler. Tenk hva denne uredde nederlenderen har fått bety for den lidende kirke, og betyr fremdeles. Mens andre forsøkte å komme seg ut av 'Jernteppet' reiste Broder Andreas motsatt vei, med kallet om 'å styrke den rest som er igjen'. Hans vinnende vesen, tro, trofasthet, kjærlighet har satt mot i mang en forfulgt kristen og hans levde liv har utfordret mange til tjeneste for Herren, verden over. Meg selv inkludert. 

På denne hans fødselsdag, bøyer jeg mine knær og takker Gud for Broder Andreas, og ber for alle kristne som blir forfulgt for  sin tro og overbevisning.

Knelende i bønn for Ukraina


Jeg blir så grepet av dette bildet. Det viser kristne i bønn på gatene i den ukrainske byen Kharkiv. Dette skjer daglig. I Ukraina er også de kristne blitt enige om å be for landet sitt hver dag kl.17.00. Da ber de Salme 31 fra Salmenes Bok i Bibelen. En norsk kristen mann, som støtter Russlands invasjon, skrev for noen uker siden på sin Facebook-profil at "det finnes ingen kristne i Ukraina". Det er utrolig at det går ann å si noe slikt om Europas kanskje fremste 'vekkelsesland'. Han og andre har litt å svare for en dag.

Ukraina er et land på kne i bønn til Gud. La oss fortsette å stå sammen med dem i bønn hver dag. Vi ber klokken 12.00, andre kl.17.00 og andre til andre tider på døgnet. Og vi fortsetter med å synge lovsanger over landet og velsigner det. Og så er vi for Putin, ut fra ordene i Ord 21,1: "Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøyer det dt han vil." Gud kan bøye Putins hjerte.

Uansett hører Han ropene fra bedende ukrainere . og nordmenn!

Den guddommelige visdommens kilder, del 1


 "Det sies at visdommen kommer med alderen, men jeg har sett eksempler på at alderen har kommet helt alene," sa den danske presten Johannes Møllehave, spøkefullt, likevel med en stor grad av sannhet. Gammel og vis er ikke nødvendigvis synonymer. Men med alder kommer erfaringer, og de kan man bli vis av. Særlig knyttes dette til de erfaringer vi gjør oss med Gud alene i stillheten og i samfunnet med Kristi lidelser. Vi kan ikke lese oss til å bli vis. Boklig lærdom gir kunnskap og man kan bli flink, men ikke nødvendigvis vis. For å bli vis trengs kjennskap, erfaringer gjort oss med Gud og Hans veier. De veiene er som kjent 'usporlige'. jfr Rom 11,33. Det er mulig å ha en doktorgrad i teologi, og likevel ikke kjenne Gud.

"Visdommen kommer ovenfra," skriver Jakob i sitt brev, fra Ham som er visdommens opphav. Jeg er blitt mer og mer overbevist om at den guddommelige visdommen springer ut fra vårt bønneliv og har sin kilde i Guds ord. Og med bønneliv mener jeg den stille omgangen med Gud i et djupt, fortrolig vennskap alene med Gud i vårt lønnkammer. 

Guds visdom har ikke nødvendigvis noe å gjøre med menneskelig forstand. Forstanden vår kan faktisk bli et hinder for å tro Gud1 Derfor gir den vise Salomo oss følgende råd: "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette." (Ord 3,5-6) Menneskelig klokskap kan være dårskap når det gjelder å ha med Gud å gjøre. Gud har ofte en annen regnemåte, et annet tidsskjema, helt andre forutsetninger og kan gjøre langt ut over det vi tror og ber om!  Hans navn er 'Under', ikke uten grunn!

"Salig er det mennesket som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand. For det gir bedre vinning enn å vinne sølv, og bedre utbytte enn gull. Den er mer verdifull enn perler, og alle dine skatter kan ikke sammenlignes med den. Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier er fred. Den er et livsens tre for den som griper den, lykkelig blir den som holder fast på den. Herren grunnfestet jorden med visdom, han byde himmelen med forstand." (Ord 3,13-19)

Salig, velsignet, lykkelig er den som har funnet visdom, sier Guds ord.

Når jeg ser maleriet av den gamle jødiske mannen, bøyd over Den Hellige Skrift, tenker jeg på apostelen Peters ord i 1.Pet 1,10-11: "Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi ånd, som var i dem, viste til..." Og jødene i Berøa får det flotte skussmål at de "gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt..." (Apg 17,11) 

Det er det vi skal gjøre i denne artikkelserien: granske og ransake Skriftene for å få tak på Guds visdom. Men da må vi ikke glemme at vi gjør det ikke for å få kunnskap alene, men kjennskap til Den Hellige. Det er Helligåndens oppgave å lodde djupene i Gud: "For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,10)

fortsettes

onsdag, mai 11, 2022

Ungdom i Oppdrag måtte flykte i det russiske bomberegnet over Mariupol


Alle medarbeiderne til Ungdom i Oppdrag har kommet seg ut av den ukrainske byen Mariupol. Det melder 'Mot målet', som utgis av UIO: 

"Ungdom i Oppdrag har team og sentre i flere ukrainske byer. Foruten Kyiv er Mariupol den ukrainske byen som har fått størst oppmerksomhet. Alle medarbeiderne i Ungdom i Oppdrag Mariuopol kom seg ut før byen ble blokkert, mens bombene bokstavelig talt falt rundt dem mens de flyktet. I Kyiv har over 15 medarbeidere i Ungdom i Oppdrag bestemt seg for å bli værende. Hver dag har de laget et varmt målrid til over 600 personer som gjemmer seg ulike steder i byen, og da særlig på de ulike T-banestasjonene i byen. De har også organisert henting av flere hundre barn, barn som i byen ikke ville hatt beskyttelse." (Mot Målet nr 2 mai 2022, side 16)

Gud kledde seg i ydmykhet - fra en samtale med Isak Syreren


 "Jeg vil snakke med deg om ydmykheten", sier plutselig Isak Syreren, i det jeg kikker ut på en etterlengtet regndag i begynnelsen av mai. Vi er fremdeles i påsketiden og vi lever i lyset fra den strålende påskedagen. Nå venter vi på himmelfartsdagen. Jeg merker at Isak vegrer seg: "Jeg er fylt med beven," sier han høytidelig, og legger til: "Som noen som vet at han skal tale om Gud på sine egne tankers språk."

Jeg setter meg i sofaen, og nipper til et stort krus med Yorkshire tea. Tekruset mitt er glovarmt. 

"For ydmykheten er guddommens utsmykkning", sier Isak og legger til: "Ordet kledde seg i den når han ble menneske." 

Jeg tenker med ett på noen linjer fra Kristushymnen som er gjengitt i Filipperbrevet, og avbryter Isak, i det jeg leser disse ordene fra Bibelen min som ligger oppslått mellom oss: "han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg..."

"Nettopp!", sier Isak. Han blir med ett så stille. Det er som om han dveler ved ordene jeg nettopp har sitert. Da er det at jeg legger merke til det. Isak nynner. Er det melodien til Kristushymnen? Kjenner han den? Jeg våger ikke spørre. Stillheten er hellig.

Med ett hører jeg Isak si:

"Hver og en som har ikledd den samme ydmykhetens kledning i hvilken Skaperen viste seg når han tok på seg en menneskelig skikkelse, han har kledd seg i Kristus selv."

Så blir Isak ivrig idet han fortsetter: 

"Ingen kan virkelig hate den ydmyke, eller såre ham med sine ord, eller forakte ham. Hans Mester elsker ham, og derfor blir han elsket av alle. Han elsker alle skapninger, og alle elsker ham. Alle lengter etter ham... Taler han, tier læreren og den vise. For de lar den ydmyke tale. Alle lytter til hans ord. Alles øyne er festet på ham. Hans få ord er mer verd enn alle anaalysene til filosofene."

tirsdag, mai 10, 2022

Peter Halldorf og Anne Kristin og Sven Aasmundtveit til Kristi himmelfartskapellet


30. september - på min fødselsdag - er det ganske nøyaktig 10 år siden det økumeniske Kristi himmelfartskapellet på Eina ble vigslet. Dette jubileet vil markeres onsdag 28. september. Det arbeides med et program for dagen, men allerede nå kam vi fortelle at Peter Halldorf (bildet) pg Anne Kristin og Sven Aasmundtveit har takket ja til å komme. Det gleder vi oss stort over. Peter Halldorf skulle ha vært med oss på vår dagsretreat Kristi himmelfartsdag for to år siden, men så kom pandemien.

Derfor er det en ekstra glede for oss at han kommer 10. års jubileet vårt. Peter vil holde et fordrag eller en bibeltime. Tema og hvor det blir holdt vil vi få komme tilbake til. Det er jo begrenset hvor mange vi kan ta imot i kapellet. Uansett kommer selve jubileet til å markeres med en tidebønn i kapellet.

Anne Kristin og Sven Aasmundtveit

Når vi ikke har noe å tape


Når vi føler oss ensomme har vi et slikt behov for å bli likt og elsket at vi er overfølsomme for de mange signalene i miljøet vårt og lett blir fiendtlige mot alle som vi oppfatter som avviser oss. Men når vi først har funnet sentrum av livet vårt i vårt eget hjerte og har akseptert vår ensomhet ikke som en skjebne, men som et kall, er vi i stand til å tilby frihet til andre. Når vi har gitt opp vårt ønske om å bli fullt ut oppfylt, kan vi tilby tomhet til andre. Når vi først er blitt fattige, kan vi være en god vert. Det er virkelig gjestfrihetens paradoks at fattigdom gjør en god vert. Fattigdom er den indre disposisjonen som lar oss ta bort forsvaret vårt og konvertere våre fiender til venner. Vi kan bare oppfatte den fremmede som en fiende så lenge vi har noe å forsvare. Men når vi sier: "Vennligst gå inn - mitt hus er ditt hus, min glede er din glede, min tristhet er din tristhet, og mitt liv er ditt liv," har vi ingenting å forsvare, siden vi ikke har noe å tape, men alt til gi.

- Henri Nouwen/Oversatt til norsk av: Bjørn Olav Hansen (c)

mandag, mai 09, 2022

Herrens vei med profeten

«Den spirende profeten vil bli tråkket på, slått, ydmyket, foraktet, ledd av og avvist; han vil falle i villfarelse og reise seg - bare for å falle igjen, inntil han, i alle deler av ham, som Nebukadnesar, vet - med gress i munnen - at "Den Høyeste styrer menneskenes rike og gir det til hvem han vil ” (Dan. 4:3, RSV).

-John L.Sandford (The Elijah Task). Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Billedtekst: John L. Sandford sammen med kona Paula. Begge er hjemme hos Herren.

 

Den øvre eller nedre vei - om Guds ledelse i hverdagen


Hvilken vei skal man gå? Det er stadig et spørsmål for den som søker Guds ledelse. Jeg spurte Hjalmar Ekström om godt råd, og i et brev datert 1.desember 1923, svarer han, her i min oversettelse: 

"Jeg har en gang vandret hva jeg trodde var den 'øvre' veien til Kristus. Jeg har gruet meg for å bære budskapet om Kristus og hans rike ut i verden (blant annet som omkringvandrende forkynner i likhet med Vandrerpresten David Petander). Men Kristus var ikke der. Mens jeg gikk den 'øvre' veien, gikk han den nedre, og på den måten gikk vi på en måte om hverandre, vi møttes ikke, jeg så ham bare på avstand. Når jeg så møtte ham var det på Hans vei, fornedrelsens vei. Min egen vei dugde ikke. Han sa: 'Har du ikke lest hva fristeren sa?' "Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg." Da forsto jeg at Kristi etterfølgere ikke skal være blant dem som roper og kiver på gater og torg. Kristus går den nedre veien, ikke talerstolens men katakombenes vei. "Men ikke noe er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og intet er skjult som ikke skal bli kjent. Derfor skal alt det som dere sier i mørket, bli hørt i lyset. Og det som dere hvisket noen i øret inne i kamrene, skal bli ropt ut på hustakene." (Luk 12,2-3) 

Men denne nedre veien er en vanskelig vei for vår menneskelige natur. Det er her som de kalde vindene og den sviende frosten og til og med sult og sykdom ofte får prøve vår tro. Men likevel, likevel, det er herlighetens og fredens vei. Man har det her ikke i seg selv, men alt hva en er, er gitt oss av Gud."

I min fortsatte samtale med Hjalmar Ekström, hvor jeg ber ham om å konkretisere hva dette har betydd for hans eget liv, svarer han: 

"Enkelte har sagt om meg at jeg er en kjetter, andre har lyttet til det budskap som er gitt meg. Jeg er til og med blitt håndgripelig overfalt av en fanatiker. Selv har jeg levd stille og i taushet og trukket meg unna offentligheten. Men i alt dette har jeg hatt gleden og lykken av å ha omgang med noen trofaste brødre og søstre, men når noen av disse har cendt seg bort fra meg og forlatt meg, da kjenner jeg meg forferdelig ensom og overgitt. Jeg har vært i en slik ensomhetsperiode en god stund nå. Om du bare visste hvilken stor glede Gud har gitt meg gjennom at jeg kom i kontakt med deg. Selv savner jeg ord for å uttrykke det."

søndag, mai 08, 2022

Norges nasjonalsalme - en profetisk bønnesalme for vår tid

Det har vel noe med den helt spesielle tiden vi lever i, med nærheten til krigens redsler på europeisk jord, men denne 8.mai-dagen har vært den mest spesielle Frigjøringsdagen jeg har opplevd. Tårene kommer så lett når jeg ber for vårt kjære fedreland. Friheten må ikke tas for gitt.

I vår felles bønnestund denne dagen har May Sissel og jeg bedt kanskje den mest profetiske salmen i den norske salmeboken: 'Gud signe vårt dyre fedreland'. Salmen er skrevet av Elias Blix, og han skrev utkastet til de to første versene på Lillehammer vinteren 1890. Den ble fullført med sine syv vers på Fjellhaug i Aker sommeren etter.

"Gud signe vårt dyre fedreland" er virkelig en bønnesalme bygget på Guds ord. og regnes som Norges nasjonalsalme. Dette er en salme alle bedende menn og kvinner og barn burde bruke ofte i sin bønnestund, når de ber for Norge! 

1.

Gud signe vaart dyre Fedraland
Og lat det som Hagen bløma!
Lat lysa din Fred fraa Fjell til Strand
Og Vetter fyr Vaarsol røma!
Lat Folket som Brøder saman bu,
Som Kristne det kann seg søma!

2.

Vaart Heimland i Myrker lenge laag,
Og Vankunna Ljoset gøymde.
Men Gud, du i Naade til oss saag,
Din Kjærleik oss ikkje gløymde:
Du sende ditt Ord til Norigs Fjell,
Og Ljos yver Landet strøymde.

3.

Og Norig det ligg vel langt i Nord,
Og Vetteren varer lenge;
Men Ljoset og Livet i ditt Ord
Det ingen kann setja Stenge.
Um Fjellet er høgt og Dalen trong,
Ditt Ord heve daa sitt Gjenge.

4.

So blømde vaart Land i Ljos og Fred,
Det grodde saa grønt i Lider,
Men atter seig Natt paa Landet ned
Med Trældom og tunge Tider.
Og Folket det sukka etter Ljos,
Og du lyste upp umsider.

5.

Og Morgonen rann, og Myrkret kvarv,
Som lenge vaar Lukka skygde,
Du atter oss gav vaar Fridoms Arv
Og honom i Trengsla trygde.
Du verna vaart Folk og gav oss Fred,
Og Landet med Log me bygde.

6.

Vil Gud ikkje vera Bygningsmann,
Me faafengt paa Huset byggja.
Vil Gud ikkje verja By og Land,
Kann Vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss, Gud, so me kann bu
I Heimen med Fred og Hyggja!

7.

No er det i Norig atter Dag
Med Vaarsol og Song i Skogen.
Um Sædet enn gror paa ymist Lag,
Det brydder daa etter Plogen.
So signe daa Gud det gode Saad,
Til Groren ein Gong er mogen!

 Foto: Nasjonalbiblioteket og Wikipedia.

På en dag som denne - la oss be om fred!


Finnes det noe vakrere enn det korsmerkede norske flagget som vaier i maivinden innimellom ranke bjørketrær som grønnes? I dag på 8.mai takker vi vår Herre for at vi nok en dag kan feire dagen da Norge ble satt fri fra despoti og krigens redsler. Det er mange gode grunner for å feire denne dagen, og rettte vår takk til Gud for friheten og for at vi lever i et så godt land. Det er ikke selvsagt. 

I morgen er det en skjebnedag for Ukraina - og for Europa. Da vil vi få vite Putins neste trekk. Vil han benytte den russiske frigjøringsdagen til en ytterligere opptrapping av den blodige krigen mot nabolandet, hvor det er avdekket krigsforbrytelser i form av grufulle voldtekter, drap og mishandling av sivile, angrep på skoler og sykehus og boligblokker? En ting er sikkert: Putin vil vise sine militære muskler i form av prangende parader med fremvisning av militært utstyr. Russlands befolkning får ikke høre sannheten om unge, døde soldater og de militære nederlag landet er påført. Det sørger sensuren og den russiske etterrettningen for. All politisk opposisjon i Russland er effektivt kneblet ved frykt, arrestasjoner og trussel om lange fengselsstraffer or den som kaller det som skjer i Ukraina for noe annet enn militære operasjoner og en vennligsinnet fredsoperasjon.

En som støtter sin statsleder i tykt og tynt er overhodet for Den russisk-ortodokse kirke, selveste patriarken av Moskva og hele Russland, Kyrill. Større svik mot overleverte kristne tro enn det patriark Kyrill har gjort seg skyldig i skal man lete lenge etter i moderne historie. For Kyrill er krigen mot nabolandet intet mindre enn en hellig krig som den russisk-ortodokse patriarken velsigner! Dette er en krig hvor to nasjoner som bekjenner seg til nøyaktig samme tro, dreper hverandre. Så absurd høres det ikke bare ut. Så absurd er det.

Nylig hadde pave Frans en 40 minutter lang videosamtale med patriark Kyrill over Zoom.De første 20 minuttene skal patriark Kyrill ha lest fra et dokument som han holdt i sin hånd hvor han rettferdiggjør den russiske invasjonen.  I følge Vatican News og den italienske storavisen Corriere della Sera skal paven da ha svart patriarken med følgende ord: "Min bror, vi er ikke statens predikanter, vi kan ikke bruke det politiske språket, bare Jesu språk! Vi er hyrder for den samme flokken,"

Men det er ikke bare den russisk-ortodokse patriarken som kompromitterer seg. En norsk evangelist og en norsk pastor fortsetter å spre russisk løgnpropaganda uten filter og uten noen form for kritisk blikk. De har sine trofaste støttespillere i det norske antivaksine og konspirasjonsmiljøet. I følge den norske evangelisten og pastoren er russiske soldater for rene søndagsskolebarna å regne: De voldtar ikke kvinner, de skyter ikke på boligblokker, det finnes ingen massegraver og russiske soldater begraver til og med ukrainske soldater i graver - en for en - med verdighet! Da hjelper det lite at massegraver er dokumenterte via satelittbilder. Men se det, det er bare Fake News. Disse, må vite, har andre pålitelige kilder som russiske statsfinaniserte russiske medier, og selveste Pål Steigan! Han er jo påliteligheten selv, han som har hyllet noen av verdens verste massemordere som Stalin og Pol Pot. Utrolig at kommunisten Steigan er blitt et troverdig vitne for enkelte konservative Isralsvenner. Forførelsen er stor.

Vi er fortsatt i bønn om fred, vi ber for både Ukraina og Russland, for statsledere og diplomatiet, for Norge, Kongen og hans hus, Stortinget, Regjeringen, og for Norges grenser.

Rom i herberget


4.søndag i påsketiden/Prekentekst: Joh 14.1-11

De svære hvitveisbeltene i mai minner oss om at vi har en raus Gud! Han strør om seg med velsignelse og sparer ikke på noe. Det viser seg tydelig når Jesus beskriver himmelen som et hus med mange rom! Ikke bare ett, men mange. Når Kristus kom, var det ikke rom for Ham i herberget. Han ble avvist av sine egne. Når Han selv inviterer til sin Fars hus, er det rom nok. 'Hadde det ikke vært slik, da hadde jeg sagt dere det," sier Han. (v.2) Det er ikke trangbodd hos Gud. Der er det plass! 

Jesus begynner denne samtalen med disiplene sine med å snakke om det å være redd: "La ikke deres hjerte forferdes," sier Han, vel vitende om at det er er menneskelig reaksjon. "La ikke hjertet bli grepet av angst", heter det i en annen norsk oversettelse. Etter at denne samtalen var over skulle disiplene til fulle erfare at frykt og redsel grep dem, når Jesus blir grepet av soldatene, arrestert, mishandlet og senere døde. Da gjemte de seg bak lukkede og låste dører. Selv en Jesu disippel kan bli redd pg frykten kan ta kvelertak. Vi er jo tross alt bare mennesker. Selv har jeg fått kjenne angstens klamme grep i forbindelse med både to hjerteinfarkter og hva Parkinsons gjør med kroppen min. 

"Tro på Gud, og tro på meg." sier Jesus. Det er mye lettere sagt, enn gjort, når redsel og frykt forferder oss. Av og til synes jeg disse ordene om at vi ikke skal frykte, men tro, er nokså krevende, for å være helt ærlig. Om det ikke var for erfaringer av Gud i vanskelige tider. 

Korahs barn synger erfaringsbasert tro! "Gud er vår tilflukt og vår styrke, enn hjelp i trengsler, funnet ocermåte stor. Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjell skakes i havets hjerte, om dets bølger bryter og bruser, og om fjell skjelver ved dets overmot. Sela." (Salme 46,2-4)

Disse versene og dagens prekentekst er svært så dagsaktuelle med tanke på den frykt og uro mange kjenner med krigen i Ukraina.

Som en motsetning til frykten taler Jesus om himmelen! Jesus snakker om Fars hus. Det er det ord Han bruker om Gud. En Far. Som sørger for at det er god og raus plass i sitt  hus! Og så trøster Han sine disipler, med at det er Han - og ingen annen - som har "gjort et sted for  dere" (v.2) for at "også dere skal være der jeg er" (v.3) Himmelen er et eget sted, hvor Jesus er! Et sted, gjort i stand - for deg og meg! Tryggheten i dette er at dette stedet, dette rommet, er et sted hvor Jesus er! Det gir meg trygghet når frykten banker på døra.

Tomas blir litt usikker på hva han helt skal tro om det Jesus sier. Det er sunn skepsis. Hva mener vel Jesus når Han kommer med disse gåtefulle ordene: "Og dit jeg går, vet dere veien." (v.4) 

Tomas er ærlig: "Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien?" (v.5)

Jesu lidelsesvei til korset var et ikke-tema for disiplene. Jeg har merket meg at hver gang Jesus snakker om sin lidelse og død, vil de ikke høre og vil heller ikke snakke om. 

Jesus snakker om at Han går hjem til sin Far, til Fars hus, for å gjøre i stand et rom, et sted, for alle de som vil følge etter. Det er bare en vei dit, og det er Jesus selv: "Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg." (v.6) Jesus er både veien, sannheten og livet - personifisert. Han er ikke en av mange veier til Fars hus. Han ER veien. Den eneste. Punktum. 

Så fortsetter Jesus med å snakke gåtefullt om at "hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far. Og fra nå av kjenner dere ham og har sett ham." (v.7)

Igjen blir dette for mye for Tomas: "Herre, vis oss Faderen, og det er bok for oss!" (v.8)

Da svarer Jesus: "Den som har sett meg, har sett Faderen." (v.9)

I Kristus har den trenige Gud fått et ansikt. Slik Jesus er, slik er Gud. Det gir meg fred, det gir meg ro, og svar på mange av de spørsmål jeg har med hensyn til både det ene og det andre.

Både det at Gud har fått et ansikt i Kristus og at det er Kristus som har gått i forveien og gjort i stand et sted for oss, hvor vi skal være sammen med Ham, gir trøst innfor døden. I den sammenheng har jeg tenkt på et vers i Sven Ellingsens håpssalme: 

"Nå går vi ut av tiden og våre navn blir glemt, men Gud i din erindring er vi for evig gjemt. Det liv som blir til intet, er i din sterke hånd. I trygghet overgir vi til deg, o Gud, vår ånd."

lørdag, mai 07, 2022

Gjennom himlenes himler - innfor Hans ansikt natt og dag


Ved siden av Isak Syreren går en annen Kristusmystiker sammen med meg denne dagen: skomakeren Hjalmar Ekström. Ekströms motto som jeg har skrevet på forsatsbladet i Bibelen min er dette: "Jesus Kristus alene! Ham helt og holdent. Innfor Hans ansikt natt og dag." I et brev datert 18.januar 1924 utdyper Ekström dette. Han er da i 20-årene og han er blitt diakon i Den svenska kyrkan. I brevet skildrer han sitt indre liv i billedspråk, her i min oversettelse. Her er djup som kaller på djup: 

"Om vi vandrer gjennom himlene kommer vi først inn i de skjøre bildenes og de foranderlige forestillingenes 'himmelrom', språkets, det åndelige begjærets og den åndelige nytelsens himmel. Vi vandrer gjennom den ene himmelen etter den andre og jo lenger vi kommer, desto ringere, enklere, naknere og renere himler ser vi. De underbare synene, erfaringene og tilstanden blir mer og mer tilsløret og utvisket, inntil de ligger bak oss og er tilbakelagte. Vi kommer inn i et stadig mindre og mindre, øde og naknere 'himmelrom', der det blir stadig vanskeligere å leve og puste. Vi presses og blir trengt fra alle kanter, men noe driver oss likevel fremover.

I de himlene vi har passert var det mennesker og samliv mellom mennesker, kunnskap og tankeliv, kjærlighet, personlig liv, etc. Der vi nå befinner oss er det nakent og tomt, og ikke nok med det, her er stor angst og frykt, en Guds-overlatthetens ødemark både utenfor oss og inne i oss. Vi stanser kanskje opp et øyeblikk og ser oss tilbake på alt det skjønne vi har passert og en tanke slår oss: 'Var ikke Gud i de tidligere himlene?' og svaret kommer med det samme: 'Det var Guds gaver, ikke Ham selv, som vi så i de forrige rommene'."

Mens vi vandrer videre vi tre - Isak, Hjalmar og jeg - kommer jeg til å tenke på gudsmannen Moses, som ba og jeg ber sammen med ham:

"Dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så la meg se din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne." (2.Mos 33,13)

Så ser frem jeg frem til neste rusletur med Isak og Hjalmar.

fredag, mai 06, 2022

En jødisk leges flukt fra Hvite-Russland til Israel

Fra nyhetsbrevet til den messiansk-jødiske menigheten Beit Hallel i Ashdod, som ledes av pastor Israel Pochtar, har jeg oversatt følgende artikkel. Beit Hallel har et spesielt kall til de fattige og behovstrengende i Ashdod, og drar spesiell omsorg for overlevende etter Holocaust:

Nylig hadde vi det privilegium å møte Alena som nettopp hadde reist på aliyah fra Hviterussland til Israel, sammen med mannen sin og barna. Hun henvendte seg til oss for å finne hjelp når hun trengte det. Hun hadde kommet til Israel med noen få kofferter og klærne hun reiste i, for å starte et helt nytt liv fra bunnen av i Israel.

Vi var så glade for å kunne hjelpe henne med den humanitære hjelpen hun så desperat trengte, inkludert mat, sengetøy, servise, apparater og klær. Vi tok oss også tid til å dele fellesskapet med Alena for å høre historien hennes. Hun fortalte hvordan hun hadde forlatt landet Hviterussland, ettersom situasjonen der forverret seg raskt. De hadde en stund planlagt å gjøre aliyah, men det hadde hele tiden vært forsinkelser og komplikasjoner.

Alena er lege av yrke, og mannen hennes er ingeniør. De har også tre små barn. Tilbake i Hviterussland så det ut til å gå bra, siden de hadde arbeid og leilighet, men situasjonen ble verre på grunn av at leger ble tvunget til å jobbe på russiske sykehus for å ta seg av russiske soldater. En god venn av Alena nektet å gjøre det siden han var mot invasjonen av Ukraina. Han ble deretter fengslet av hviterussiske myndigheter.

Situasjonen ble verre for hvert minutt i Hviterussland, og presset begynte å øke fra Russland på hviterussere om å samarbeide med hensyn til deres krigsinnsats. Situasjonen eskalerte for Alena da sjefen for sykehuset hennes advarte Alena om at hun heller måtte reise, siden hun snart ville bli tvunget til å gå og jobbe for russerne, men at hvis hun dro, ville hun ikke kunne returnere til Hviterussland. Det var der og da Alena og familien hennes forlot Hviterussland til Israel.

Tilbake på Beit Hallel begynte vi å dele med Alena om Gud og tilbød henne trøst fra Herren. Da Guds Ord ble sådd inn i hennes hjerte, begynte hun å gråte og takket oss for vår kjærlighet og hjelp. Hun sa at hun følte Guds kjærlighet mens vi tjente henne, og hun erklærte også at hun følte at hun hadde funnet et hjem i Beit Hallel.

Vi inviterte også henne og mannen hennes til å være med på våre sabbatsmøter på fredager, noe hun med glede takket ja til og gledet seg til. Alenas historie er bare en av mange som gjenspeiler kjærligheten og støtten som nye jødiske immigranter finner ved Beit Hallel. Jesu kjærlighet blir utøst i utlandet og hjerter blir berørt av Den Hellige Ånd.

Hva du er og hva du har i Kristus

"Som kristne avgjøres vår posisjon i Guds rike av vårt forhold til Kristus... Guds nåde identifiserer oss med Kristus i tre påfølgende faser:

1) For det første er vi 'gjort levende'. Vi deler Kristi liv.

2) For det andre er vi 'oppvakt' som Kristus ble vekket opp fra graven. Vi er delaktige i Kristi oppstandelse.

3) For det tredje er vi 'satt med ham i himmelen'. Vi har del i Kristi kongelige myndighet på tronen.

Ingenting av dette tilhører framtiden. Det står alt i imperfektum, som et faktum som allerede er oppnådd.

Alle disse tre fasene blir gjort mulig, ikke våre egne prestasjoner eller gode gjerninger, men alene ved i tro å ta imot fellesskapet med Kristus."

Derek Prince (bildet), 1915-2003, i boken: Historien formes gjennom bønn og faste, side 28

torsdag, mai 05, 2022

Ukraina: Israelsk medisinsk personell og jødiske frivillige hjelper tusenvis å takle krigens virkninger


Israelske leger og jødiske grupper hjelper tusenvis av ikke-jøder over hele Ukraina med å håndtere virkningene av den russiske invasjonen i landet.

Det skriver Jewish Telegraphic Agency.

I nærheten av Lviv vest i Ukraina har et feltsykehus satt opp forrige uke av den israelske regjeringen med leger og sykepleiere fra Schneider Children's Medical Center nær Tel Aviv behandlet minst 160 pasienter, de fleste av dem barn, siden det åpnet tirsdag. 

Det er 66 senger og dusinvis av ansatte og frivillige som jobber sammen med det medisinske personalet fra Schneider-senteret ved Israels Kohav Meir-sykehus - et navn som betyr "skinnende stjerne" på hebraisk, men som også refererer til Golda Meir, en tidligere israelsk statsminister som ble født i Kiev og blir sett på som en inspirasjon av mange ukrainere.

Israel og USA er blant en håndfull land som har opprettet feltsykehus i Ukraina. Den israelske er satt opp for å behandle rundt 150 pasienter daglig, ifølge Israel Hayom.

De fleste av pasientene har problemer som ikke er relatert til kampene, men har mistet tilgangen til medisinsk behandling på grunn av det.

Billedtekster: Fra ødeleggelsene etter russiske angrep mot Kyiv. Bilde 2: Deler av det israelske feltsykehuset i Lviv. Foto: Jewish Telegraphic Agency.


Guds Ånd ber i oss


Stillhet betyr hvile, hvile i kropp og sinn der vi blir tilgjengelige for ham hvis hjerte er større enn vårt. Det er veldig truende; det er som å gi opp kontrollen over våre handlinger og tanker, og la noe kreativt skje ikke av oss, men med oss. Er det så utrolig at vi så ofte er slitne og utslitte, prøver å være herrer over oss selv, ønsker å forstå den ultimate meningen med vår eksistens, sliter med identiteten vår? 

Stillhet er det øyeblikket hvor vi ikke bare stopper diskusjonen med andre, men også de indre diskusjonene med oss ​​selv, der vi kan puste fritt inn og akseptere vår identitet som en gave. "Ikke jeg som lever, men han lever i meg." Det er i denne stillheten at Guds Ånd kan be i oss og fortsette sitt skapende arbeid i oss. . . . Uten stillhet vil Ånden dø i oss og den kreative energien i livet vårt vil flyte bort og etterlate oss alene, kalde og slitne. Uten stillhet vil vi miste sentrum og bli offer for de mange som stadig krever vår oppmerksomhet.

- Henri Nouwen/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

onsdag, mai 04, 2022

Først kom fiskerne - er det jegernes tur? Om jødenes situasjon i Ukraina


Omkring 1980 begynte Herren å tale til kristne med en bibelsk forståelse av profetiene om Israels land og folk, at det ville komme en jødisk utvandring fra landene i det ytterste Nord. Det førte til at flere av dem begynte å reise til blant annet Russland og Ukraina for å oppsøke jødene der om å gjøre Aliyah - vende tilbake til det landet Gud med ed hadde gitt dem. Så falt jernteppet og et stort antall jøder dro til Israel. Men det kom også profetier om at utvandringen ville skje i etapper, og at kristne i Finland, Sverige og Norge - og andre land i Europa - måtte være forberedt på å ta imot jøder og i enkelte tilfeller også skjule dem. Nå skjer denne andre etappen rett for foran våre øyne. Først var det 'fiskerne' som kom, nå ser det ut til å være 'jegerne' som kommmer - for, profeten Jeremia profeterer følgende: "... men det skal bli sagt: Så sant Herren lever,han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de landene som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres eget land, det som jeg ga deres fedre. Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skaal fiske dem. Deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene." (Jer 16,15-16)

Midt i krigens redsler arbeides det nå intenst med å redde ukrainske jøder ut av krigshelvetet. Så nå trenger vi å be målrettet! Bridges for Peace forteller om en eldre kristen arbeider fra Moldova som hjelper 35-50 jøder hver eneste dag. Denne organisasjonens prosjekt-team i Polen og det vestlige Ukraina gir mat til jødiske flyktninger og andre trengende og hjelper dem videre inn til Polen. I Israel finnes det allerede en halv million ukrainske jøder. Nå flykter enda flere fra Ukraina til Israel. De ukrainske jødene i Israel er svært berørt av det som skjer i Ukraina. Mange har sine slektninger der. Og mange av de som klarer å flykte fra krigshelvetet har ikke fått med seg noen av sine eiendeler, og kommer til Israel bare med de klærne de har på seg.

Hvor mange jøder befinner seg i dag i Ukraina. Jeg har oversatt følgende artikkel fra Jewish Telegraphic Agency: 

"Dette er et vanskelig spørsmål å svare spesifikt på, komplisert av den kulturelle sammensetningen av ukrainsk jødedom og dens historie. En demografisk studie fra 2020 av europeisk jødedom setter antallet ukrainere som identifiserer seg som jøder til 43 000. Men noen estimater av mennesker med jødiske aner firedobler det antallet.

Til tross for århundrer med antisemittisme og pogromer som komprimerte den jødiske befolkningen til lommer i Øst-Europa, som Pale of Settlement, som inkluderte en stor del av det moderne Ukraina - og var kjent for sine shtetler, og som er rammen om "Fiddler on the Roof" (spelmann på taket)— Det er anslått at over 1,5 millioner jøder bodde i det som nå er Ukraina like før andre verdenskrig.

Omtrent en million av disse jødene ble drept i Holocaust, men en folketelling fra 1989 anslår at nærmere en halv million bodde i Ukraina i 1989, før Sovjetunionens oppløsning. Under sovjetisk styre ble jøder forfulgt og i tillegg nektet retten til å emigrere, og ble tvunget til å skjule mye av sin religiøse praksis i et samfunn full av antisemittisme.

Etter at Sovjetunionen kollapset dro nesten 80 % av disse jødene til Israel og andre steder. Mange av de som ble igjen er eldre og fattige, og andre er koblet fra sin jødiske arv, kanskje fra tiårene med forfølgelse.

For eksempel estimerte den demografiske undersøkelsen fra 2020 at foruten en "kjerne"-befolkning på 43 000 jøder, er rundt 200 000 ukrainere teknisk kvalifisert for israelsk statsborgerskap, noe som betyr at de har identifiserbare jødiske aner. Den europeiske jødiske kongressen sier at tallet kan være så høyt som 400 000.

Vi har dekket forsøk fra internasjonale jødiske organisasjoner på å ta vare på landets gjenværende jødiske befolkning, for å revitalisere yngre generasjoner av ukrainske jøder og til og med å tiltrekke noen til å reise til Israel.

Hvor bor jødene i Ukraina?

De fleste av Ukrainas jøder bor i landets største byer, men noen, spesielt eldre, bor i mindre byer og spredte fattige landsbyer. Så denne listen – som inneholder estimater av mennesker med jødisk arv, noen levert av lokalsamfunnene selv – er ikke uttømmende. Fordi Russlands angrep har tatt sikte på hele landet, møter alle jødiske samfunn utsatt for vold og konsekvensene av krig.

Kyiv: Ukrainas hovedstad med nærmere tre millioner mennesker er hjemsted for rundt 110 000 jøder og et halvt dusin aktive synagoger.

Dnipro: Denne østlige byen, som var forbudt for uautoriserte sivile under kommunisttiden på grunn av dens mange militærkomplekser, har nå rundt 60 000 jøder, ifølge kommunale tall. Byen huser kosherrestauranter, en synagoge, en mikvah (renselsesbad) og flere jødiskeide virksomheter, og i 2012 ble en jødisk byggning på 22-etasjer ferdigstilt. Den er formet som en menorah.

Kharkiv: Denne industribyen nær den russiske grensen er en av Ukrainas største, og rundt 45 000 jøder kaller den sitt hjem, ifølge samfunnets egen statistikk.

Odessa: Denne sørlige havnebyen med rundt en million mennesker har også 45 000 jøder, ifølge kommunal statistikk, fire aktive synagoger, et jødisk museum, to jødiske samfunnssentre og ikke mindre enn et dusin jødiske skoler eller barnehager. Det er også hjemsted for fire barnehjem for jødiske barn, drevet av Hasidic Chabad-Lubavitch-bevegelsen. På slutten av 1800-tallet utgjorde jøder over en tredjedel av byens befolkning.

Uman: Denne lille byen huser graven til den hasidiske rabbineren Nahman fra Breslov fra 1700-tallet, som tiltrekker seg ti tusenvis av hasidiske jøder på en årlig hyllest pilegrimsreise. Men noen hundre jøder, hovedsakelig israelere, bor nå der året rundt.

Lviv: Denne vestlige byen, nær Polen, er hjemsted for noen få små jødiske samfunn på 100-200 mennesker hver."

Bruk gjerne denne listen når du ber for jødene i Ukraina.

Vil du være med på å be for Finnmark og grenseområdene til Russland?

I noen uker nå har jeg hatt gleden og privilegiet å be for Finnmark og grenseområdene mellom Norge og Russland sammen Willy Gryting og ekteparet Beate og Jørn-Ivar Holmgren. Vi har bedt over zoom. Det fungerer aldeles utmerket. Vi ber om vekkelse, beskyttelse, frelse og vi velsigner land og folk på begge sider av grensaene til Norge.

Ekteparet Holmgrem har med base i Alta frikirke et genuint kall til å forkynne Guds ord på små og store steder i Finnmark. Behovene er store, eller for  å sitere Jesu ord: "Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herren om å drive arbeidere ut til sin høst." (Matt 9,37-38)

Vi tror at Herren har lagt Finnmark på flere forbederes hjerter, og nå vil vi gjerne komme i kontakt me dere. Vil du være med på å be for Finnmark og grenseområdene til Russland er du hjertelig velkmmen til å be sammen med oss på zoom hver mandag klokken 10.30. Du får tilsendt innloggingskode via mail. Du som vil be, men ikke på zoom, og kanskje til andre tider og på en annen dag, kan få tillsendt bønneemner og en egen bønnemail. Den sendes ut av Jørn-Ivar. Ta kontakt med ham via: 

jiholmgren@icloud.com

Det har vært så fint å be sammen med Willy, Beate og Jørn-Ivar. Nå ser jeg frem til å be sammen med flere som har fått nød for Finnmark og nordområdene. Gud talte til meg om dette for en tid tilbake, og nå ser vi starten på noe. Det er plass til flere forbedere.

Billedtekst: Ei fiskeskøyte fra Sør-Varanger. Foto: Pixabay

Forvent Guds hemmelighet


Djup stillhet får oss til å innse at bønn fremfor alt er aksept. Når vi ber, står vi med hendene åpne for verden. Vi vet at Gud vil bli kjent for oss i naturen rundt oss, i mennesker vi møter og i situasjoner vi havner i. Vi stoler på at verden har Guds hemmelighet inni oss, og vi forventer at den hemmeligheten blir vist oss. Bønn skaper den åpenheten der Gud er gitt oss. Sannelig, Gud ønsker å bli tatt inn i menneskets hjerte, mottatt med åpne hender og elsket med den samme kjærligheten som vi er skapt med.

- Henri Nouwen/Oversatt til norsk av: Bjørn Olav Hansen (c)

tirsdag, mai 03, 2022

Bare en ting kan stoppe kjeften på den onde: Kristi blod


Stadig minner Herren meg om Kristi blods betydning! Dessverre er ikke dette lenger et sentralt tema i forkynnelsen her til lands. Når de ulike kirkesamfunnenes sangbøker ble revidert de senere årene forsvant også mange av sangene om Kristi blod. Det er bare en som har glede av dette: vår sjelefiende. Åp 12,10-11 forteller oss nemlig hvordan han som kalles 'våre brødres anklager' beseires: 'Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og maken hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud da og natt. De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.'

Det er bare en måte å stoppe kjeften til djevelen på og det er Lammets blod!

Budskapet om kraften i Kristi blod tilhører tiden forut for Kristi gjenkomst, mer enn noensinne. Dett ser vi av de to versene jeg har sitert fra Åpenbaringsboken. Opp gjennom kirkens historie har Kristi blods betydning fått fornyet aktualitet ved ulike vekkelser Gud har sendt. Som for eksempel ble frembruddet av pinsevekkelsen. 

I pinsevekkelsens første tid mellom 1908 og 1912, hørte man mye om påkallelsen av blodet. Mrs Woodsworth-Etter pleide å stå med løftede hender og stryke Kristi blod over menneskemassene under sine store utfrielseskampanjer i Los Angeles og Chicago i 1913. Resultatene dette medførte, og som er beskrevet i hennes bok, er fantastiske. Folk kunne komme strømmene fram og falle nesegrus, mange ble helbredet før de nådde fram til plattformn, andre falt om mens de talte i andre tunger. Sanger som: 'Vi er under blodet', ble ofte sunget.

Når Den Hellige Ånd ble utøst i England skjedde det lignende ting. Et arnested for den gryende pinsevekkelsen var Parish Hall i St.Mary-kirken ved Sunderland, der sognepresten i den anglikanske kirken, A.A Buddy, ledet såkalte 'Helligånds-møter'. Den legendariske Smith Wigglesworth mottok sin åndsdåp der. Her påkalte man Kristi blod og hadde en sterk understrekning av Kristi blods vetydning. Så sluknet entusiasmen for blodets betydning, og man fokuserte på andre ting. Da gikk antallet som ble åndsdøpt drastisk ned. Så kom en en bror fra den skotske forsamlingen i Kilsyth, og han formant dem som søkte åndsdåpen å ære Kristi blod, og øyeblikkelig falt Guds kraft på ny.

En ting er sikkert:ved å ære og påkalle Kristi blod må den onde fly! Blodet bryter alle hans lenker, og sletter all synd.