fredag, april 19, 2024

Finske myndigheter anker saken til høyesterett


 Finske myndigheter gir seg ikke. Kampen om å forsvare ytrings-og religionsfriheten fortsetter for Päivi Räsänen. Finsk høyesterett har i dag kunngjort at den finske riksadvokaten får tillatelse til å anke frifinnelsen av Räsänen. Selv sier hun i en pressemelding at hun vil ta saken helt til Menneskerettighetsdomstolen. Det var i fjor høst at Räsänen ble frikjent i Helsingfors hovrätt for tre utspill om homofili. Hennes kamp for ytrings-og religionsfriheten har nå vart i nesten fem år. Vi fortsetter å be for henne.

Gi for å gi enda mer


 Om man i den gamle pakt kunne si at Gud var generøs, må man i den nye kalle ham sløsete. Det handler alltid om overflod. Gud gir mye mer enn vi kan ta imot. Han sløser med sine gaver til oss. Ved brødunderet (Joh 6,1-15) gir han mer enn vi kan klare å spise, og gjennom det vil han få oss til å bli enda mer sultne. 

Kurvene med de stykkene som er tilovers avslører at Gud aldri er gjerrig. Hans kjærlighet er større enn du kan ane. Men kurvene avslører også at din sult er større enn du vet. Overfloden vekker din hunger, din grenseløse hunger etter Gud. Hvor ofte lar vi denne hunger etter Gud bli tydelig? Fortrenger vi den? Flykter vi fra den indre tomheten og uroen som den bringer med seg? Ofte forsøker vi å suge til oss alle små godbiter som denne verden kan gi, enten det gjelder noe rent materielt eller det som gir ære og styrker selvgodheten.

Det underlige er at vår dypeste hunger ikke kan stilles på annen måte enn ved å gi bort alt det gode vi får. Så lenge disiplene deler ut brødene, er hendene deres fulle slik at de kan gi enda mer. 

Når du gir videre det du har fått og gir av deg selv, får du stadig mer å gi. Om du ikke vet hvordan du skal finne Gud og ta imot hans kraft, er det beste du kan gjøre å dele det du er og har, i kjærlighet og godhet til din neste. Når du gjør det, strømmer Guds kraft til deg. Den kilden tørker aldri ut.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 158


torsdag, april 18, 2024

I djup takknemlighet


 I stillheten i daggryet ber jeg med pusten i det jeg gjentar med åndedraget: Jah-veh - Guds navn- Smertene avtar i styrke og jeg kjenner på en djup takknemlighet for å være i live denne vakre april-morgenen. 

Jeg kjenner på en djup takknemlighet også fordi jeg har klart å talt på syv gudstjenester hittil i år, og på førstkommende søndag skal jeg tale på to steder. Så gjenstår seks taleoppdrag før May Sissel og jeg tar sommerferie. I tillegg til dette kommer sjelesorgssamtaler, åndelig veiledningssamtaler, zoom-møter og de to åndelige samtalemøtene vi har hatt her hjemme. Og dette til tross for sterke smerter og synsproblemer, angina, følinger, svimmelhet på grunn av parkinson. Det er takket være dere at tjenesten fortsetter - alle dere som holder May Sissel og meg oppe. Stor takk til dere som også sørget for at vi fikk betalt for reperasjonen på bilen, noe som gjør det mulig å fortsette tjenesten vår.

I mai måned skal jeg på et tre ukers opphold på rekonvalesenthjem for å prøve parkinsonmedisin. Be gjerne spesielt for dette oppholdet, og at jeg tåler denne medisinen som skal utprøves. Foreløpig er høsten helt blank, men skulle det være noen menigheter som ønsker besøk av oss, enten for at jeg skal tale på en gudstjeneste eller på et uke-møte, er det bare å ta kontakt. Vi vil gjerne fortsette den tjenesten Gud har gitt oss så lenge vi kan.

Det har gått en stund siden jeg oppdaterte mine lesere og forbedere på hvordan det går med meg, og det har sammenheng med at det koster å være åpen med kronisk sykdom. Her er noen linjer fra en melding en forkynner, jeg aldri har møtt og som aldri har hørt meg tale, skrev til meg:: "Du er avslørt, Bjørn, du nyter ingen respekt fordi du er en svermer... Etter at vi snakket sammen sist har Gud straffet deg hardt med sykdom, ser jeg av avisene. Du er ekstremt arrogant, opprørsk, lite ydmyk og gjenstridig uansett... Gud vil straffe deg hardere..."

Noen tillater seg visst hva som helst overfor et menneske som sliter med alvorlig sykdom.

onsdag, april 17, 2024

Underets Gud grep inn da Israel ble angrepet av Iran


En israelsk vitenskapsmann som jobber for sikkerhetssystemet og er doktor i fysikk skrev følgende ord til sin rabbiner i går:

"Jeg ønsket å dele med rabbineren noe som er mye mer enn en følelse. At det på sabbatsnatten skjedde noe som kan sammenlignes med delingen av Rødehavet.

«Jeg er doktor i fysikk og jobbet i flere år i forsvarsindustrien i Israel, i prosjekter som fortsatt er i forkant av staten Israel. Når jeg ser på det som skjedde lørdag kveld på et vitenskapelig nivå, kan det rett og slett ikke skje. Alle, og jeg mener alle, opptrådte som én mann i samlet enhet.

Han fortsatte: "Sannsynligheten for at alt fungerer akkurat som det skal eksisterer ikke i komplekse systemer som forsvarssystemene som var i drift. De har aldri, jeg mener aldri, selv utenfor staten Israel, blitt prøvd i sanntid. Jeg tok en blyant og dukket inn i beregningene for å sjekke sannsynligheten for at et slikt resultat ville materialisere seg.

«Det store antallet hendelser som måtte håndteres på nøyaktig rett tidspunkt dobler sjansen for å gjøre en feil.

"Med all høyteknologien var forventningen til et brudd i forsvaret av himmelen til staten Israel. Selv om vi fikk 90 % beskyttelse ville det vært et mirakel. Det som imidlertid skjedde er at alle, jeg mener alle - pilotene, systemoperatørene og teknologioperatørene - opptrådte som én mann på ett øyeblikk i total enhet. Hvis dette ikke er en handling fra Gud, så vet jeg ikke lenger hva et mirakel er."

Og vitenskapsmannen undrer seg og legger til: "Dette er skarpere enn seieren i seksdagerskrigen eller uavhengighetskrigen. Der kan det forklares etter naturen. Redningen som fant sted for Israels folk på sabbatsnatten er rett og slett umulig. Jeg tror naturligvis at dette miraklet reddet livet til mange mennesker fra Israel.

«Jeg vil ikke satse på at neste gang vil det fungere slik uten guddommelig tilsyn. Det enkle beviset på det jeg sa er at lederne av sikkerhetsindustriene som utvikler og produserer disse systemene garanterer ikke mer enn 90 % suksess!

"’Siden den dagen du kom ut av landet Egypt har vi vist deg fantastiske ting!’ Velsignet høytid!"

Slik avsluttet han ordene.

Fra Amir Tsarfatis telegramkonto. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

tirsdag, april 16, 2024

Ordets uante rikdom

Det merkelige og vidunderlige med evangeliet er at hver lille del rommer helheten. Akkurat som hele solen kan være i en liten duggdråpe. Eller på åpenbaringens nivå: Slik hele Guds storhet er nærværende i det lille barnet i krybben, slik finner vi også hele evangeliet i hver eneste lille del av det.

Dette gjelder alle de fire evangeliene. Men likevel inntar Johannesevangeliet en særstilling i hele den kristne tradisjonen. Her finner vi korte setninger med høyde og dyp som fører oss mot uante horisonter.

Johannes er en mester i å håndtere ordene slik at de kan oppfattes på ulike måter. I evangeliet beveger han seg på ulike sannhetsnivåer som ikke motsier hverandre, men innbyr til å nå stadig dypere lag. Hos Johannes får Skriftens inspirasjon en slik tetthet at den nesten blir til å ta og føle på. Hos ham er ordene ladet med guddommelig kraft. Vanlige, menneskelige ord får en makt som går langt ut over deres opprinnelige muligheter. Johannes får ordene til å sprenges. Han uttrykker det som ikke kan uttrykkes, og han gjør det så enkelt, naturlig og selvfølgelig at vi ofte går forbi ordene uten å ane hvilke skatter som skjuler seg i dem.

Jo mer vi fordyper oss i evangeliet, jo mer oppdager vi den helheten som er til stede i hver lille episode. Så kan vi se hvordan det store er gjemt i det lille. Evangeliene er en utømmelig kilde til forundring, glede og takknemlighet.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 129. Ikonet fremstiller evangelisten Johannes.
 

mandag, april 15, 2024

Ukrainske baptister fengsles og tortureres i russisk-okkuperte områder


 Mer enn to år inn i krigen mellom Russland og Ukraina, fortsetter evangeliske kristne i Ukraina å bli torturert, få stengt bedehus og oppleve andre grusomheter i hendene på russiske soldater, ifølge et brev ledere innen Sørstatsbaptistene skrev til House Speaker Mike Johnson.

På mandag, Daniel Darling, direktør for Land Center for Cultural Engagement ved Southwestern Baptist Theological Seminary; Richard Land, den tidligere presidenten for Southern Baptist Convention's Ethics and Religious Liberty Commission (ERLC); og ukrainske kirkeledere sendte en uttalelse til Johnson og ba ham "se nærmere på de kristnes situasjon" i det østeuropeiske landet.
"Til tross for russisk innsats for å beskrivee Ukraina som intolerant overfor kristne, er det den russiske regjeringen som aggressivt har skadet fredelige lovlydige trofaste kristne i de okkuperte områdene i Ukraina," heter det i brevet.
Johnson er en tidligere tillitsmann for ERLC, og som nyutnevnt speaker er han under press for en pakke på 95 milliarder dollar, som inkluderer bistand til Ukraina, som ble vedtatt i Senatet i februar, men som fortsatt må godkjennes i huset.
Republikanerne som motsatte seg finansieringspakken har truet med å utløse en avstemning for å fjerne Johnson fra vervet, melder Christianity Today.
"Speaker Johnson har en virkelig vanskelig jobb akkurat nå, kanskje den vanskeligste en speaker noen gang har hatt," sa Darling til Religion News Service. "Jeg tror han i sitt hjerte ønsker å støtte Ukraina."
Baptistlederne ønsker å sette søkelyset på de religiøse frihetene som blir krenket i områder av Ukraina.
"Evangelikale og baptister blir mishandlet i de russisk-okkuperte områdene i betydelig grad, sa Darling.. "Vi har sikkert mistet 300 kirker. Pastorer sliter virkelig der borte, uansett hvor russere har tatt over."
Den 11. september 2022 hadde pastor Mikhaylo Brytsyn fra Grace Evangelical Church søndagsgudstjeneste da væpnede soldater med masker gikk inn, melder PBS.
"De sa: 'Du må stoppe dette. Du må stoppe disse møtene.' Og han sa: 'Jeg er en pastor, jeg kan ikke stoppe folkets vilje.' Og de sa: 'Hvis du ikke vil stoppe, kommer du til å se blodet', sa pastor Mark Sergeev fra New Generation Church.
Tidligere samme år ødela russiske soldater nesten Sergeevs kirke. I følge brevet skrevet til Johnson ble andre medlemmer av kirken hans "forhørt og torturert."
"På dette øyeblikk er det ikke en eneste baptistkirke igjen i Melitopol," forklarer brevet.
Både Sergeev og Brytsyn ledet nå underjordiske kirker i private hjem på grunn av frykt for å irritere det russiske regimet.
"De begynner å fingeravtrykke alle. De kopierte ID-en sin, tar bilder, adresser," forklarte Brytsyn. "Vi ble anklaget for å være en ekstremistisk organisasjon. Vi ble anklaget for å være tyske spioner og deretter amerikanske spioner."
Som CBN News nylig rapporterte, fortsetter det daglige bombardementet av Ukraina mens kirken der står i gapet for sitt folk og nasjon.
"De menneskene som bestemte seg for å bli i denne konfliktsonen, ber om hjelp, og det å være her er ekstremt viktig," sa pastor Andrii Skantsev til CBN News. "Og å bli her er sannsynligvis hva det vil si å være en kristen, å vise Jesus Kristus."
I mellomtiden ber baptistledere Johnson om å tre inn for å hjelpe ukrainske pastorer.
«Vi tror at Gud har satt deg i denne posisjonen «for en tid som denne»», skrev lederne til speakeren.
"Vi ønsker fred. Men mer enn det ønsker vi en fred som er basert på rettferdighetsprinsippene," fortsetter det. "Vår Gud er både fullkommen rettferdig og opphavsmannen til fullkommen fred."
"Vi setter pris på ditt lederskap, ber om din visdom og mot når du vurderer støtte til Ukraina," konkluderte dokumentet.
- CBN News/oversatt av Bjørn Olav Hansen

Problemer

 Bloggen er dessverre ute av drift på grunn av tekniske problemer. Jeg kommer tilbake så fort det er ordnet, og forhåpentligvis i løpet av dagen.

fredag, april 12, 2024

Ånden ber i deg


 Særlig i bønnen er Ånden den store Trøsteren. Kanskje skulle du ønske du kunne be dypt og fint og lenge. Du skulle ønske du kunne be uten å bli tankespredt, du skulle ønske du kunne være oppmerksom og konsentrert hele den tiden du har avsatt til bønn. Og du skulle ønske du var brennende i kjærlighet.

Men nei. Din bønn blir ofte en eneste, lang distraksjon. I stedet for å være brennende, kjenner du deg lunken og uinteressert. Dette er smertefulle erfaringer.

Har du glemt at du har en Trøster som selv vil be i deg? Den Hellige Ånds trøst består ikke bare i noen trøstende ord eller en oppmuntrende klapp på skulderen. Han trøster deg ved at han blir bønnen din. 

Du drømmer kanskje om å leve i stadig bønn. Men inne i deg har du allerede uten opphold bærer din bønn fram for Gud. Når du merker hvor mangelfull din egen bønn er, skal du ikke bruke dine egne krefter for å bli bedre. Av egen kraft kan du aldri nå fram til Gud. I stedet bør du endelig begynne å stole på din Trøster og la ham be uforstyrret. 

Du kan få lytte til den fullkomne bønnen som stadig pågår inne i deg, og stille si ja til den. Du kan få takke og juble over at Faderen nå får den lovprisning han fortjener, gjennom Den Hellige Ånd som virker i deg.

Jo mer erfaring du får med bønn, jo mer overbevist kommer du til å bli om din egen manglende evne til å be. Da blir bønnen din mer og mer en tillit til Åndens bønn i deg.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 153

torsdag, april 11, 2024

Ånden viser deg din svakhet


 Hvis du prøver å ta evangeliet på alvor, kommer du før eller siden til å stå ansikt til ansikt med din egen fattigdom. Du kommer til å oppdage at det finnes mye mer mørke og ondskap i deg enn du kunne ane. Du blir klar over at du ikke kan leve opp til evangeliets høye idealer, og at du av egen kraft ikke kommer noen vei.

I denne fortvilte situasjonen er det Ånden som hjelper og trøster deg. Ja, det er faktisk dette han har villet lede deg til, nettopp for å kunne gi deg sin hjelp.

Ånden gjør deg ikke først og fremst sterkere. Han lærer deg i stedet å akseptere og til og med elske din egen fattigdom. Det ligger en ubeskrivelig glede i å oppdage at dine egne ressurser ikke strekker til.

Hvis du vil vite om du har begynt å forstå noe av evangeliets budskap, kan du bare se på hvordan du reagerer når du oppdager din egen elendighet. Finner du dyp fred og glede når du innser at du trenger hjelp fra en annen, eller blir du motløs og nedslått?

Den Hellige Ånd lærer deg å forstå at nettopp hjelpeløsheten er din store rikdom. Gud kan ikke motstå et menneske som vet om sin nød og strekker armene opp mot ham.

"Ta bort fristelsene," sa en gammel ørkenfader, "og ingen kommer til å bli frelst". I fristelser og vanskeligheter erfarer du din egen svakhet. Ofte tar det lang tid å erkjenne og akseptere den. Men Ånden lærer deg at nettopp svakheten åpner en dør inn til Gud. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 160

onsdag, april 10, 2024

Store perspektiver


 Gud ser alltid helheten. Vi ser bare små biter av virkeligheten og låser dem inne i statiske begreper. Men Gud ser dynamisk, han ser hva alle ting fører til.

Når vi møter døden, ser vi ofte bare døden og ikke noe mer. Vi oppslukes og overveldes av den smerten som følger med. Gud ser fra begynnelsen av hvordan det nye livet fødes gjennom døden.

Vi sier altfor lett at lidelse og død er noe ondt. Det er rett hvis vi betrakter det som enkeltfenomener uten sammenheng med helheten. Men det er nettopp her feilen ligger. Lidelse og død er ikke i seg selv hele virkeligheten. Det er elementer innvevd i den store virkeligheten som menneskelivet er.

Bibelen gir oss et helhetssyn på virkeligheten. Bibelen ser alle småtingene som skjer mot en uendelig horisont, mot evighetens bakgrunn. Der korrigeres og utvides vårt smålige og begrensede blikk.

Dette blir ofte tydelig i salmenes vakre parallellismer. Den første halve strofen kan uttrykke den rent menneskelige horisonten. I den andre blir perspektivet opplyst og forvandlet i Guds lys.

"Jeg er hjelpeløs og fattig...Du er min hjelper og redningsmann." (Sal 70,6) "Om jeg vandrer i trengsel, holder du meg i live." (Sal 138,7)

Når du leser Bibelen, bør det blant annet være for å lære deg å se hvordan alt til slutt hviler i Guds hånd. Han leder historiens gang med usvikelig sikkerhet og presisjon. Han bruker alt for å virkeliggjøre sin plan.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Vebum 1994, side 127

tirsdag, april 09, 2024

Det eneste virkelig verdifulle


 Jesus sier at himmelriket er som en skatt som ligger gjemt i en åker (Matt 13,44). At skatten er gjemt, betyr at den er skjult for menneskenes blikk. Du finner den ikke når du spaserer på gaten, den ligger ikke i utstillingsvinduene. Men du kan finne den hvis du leter på riktig sted. Skatten er blitt gjemt nettopp fordi den venter på å bli funnet. 

Mannen i liknelsen oppdager skatten og blir fylt av glede. Skatten er så fascinerende at alt annet blir verdiløst. Som den selvfølgeligste ting av verden går han bort og selger alt han eier for at skatten skal bli hans.

For den som har oppdaget skatten, faller den gamle verden sammen som et korthus. Det blir ingen ting igjen av gamle drømmer og planer. Bare en eneste sak er verd å strebe etter: å eie skatten.

Jesus vet at det eneste som har virkelig verdi i livet, det er det guddommelige livet som er skjult i ham. Han lengter etter å gi deg del i den hemmelige skatten som er ham selv.

Men det er bare en måte å få del i skatten på. Du må ofre alt for skattens skyld. Jesus går ikke i detaljer for å beskrive hva mannen måtte ofre for å kunne kjøpe åkeren. Det går ikke an å beregne og velge ut ett eller annet som kanskje kan selges. Her er det snakk om alt. 

Gi ditt hjerte over til kjærligheten, uten betingelser. Da kan du bli fylt av guddommelig liv og smake ekte lykke allerede nå. Den evige skatten blir din når du er blottet for alt ditt eget.

-Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 124

mandag, april 08, 2024

Viktig bønneopprop fra Amir Tsarfati


En venn av meg har gjort meg oppmerksom på følgende innstendige bønneopprop fra den messianske lederen og forfatteren Amir Tsarfati (foto):

Det er ikke lett for meg å skrive følgende ord, men jeg blir bokstavelig talt syk hvis jeg ikke gjør det:

DENNE MÅNEDEN VIL VÆRE EN MÅNED MED EKSTREME MANIFESTASJONER AV FIENDEN ANGÅENDE ISRAEL.

DERFOR OPPMUNTRER JEG MENIGHETEN TIL Å BE SOM ALDRI FØR!

JEG KALLER PASTORER OG BØNNEKRIGERE TIL Å TA DISSE ORDENE VELDIG ALVORLIG.

GUD KALLER FOLKET SITT TIL Å STÅ I GAPET FOR SINE FOLK! HAN BEFALER MENIGHETEN OG SIER: «TRØST, JA, TRØST FOLKET MITT»!

Norsk oversettels: Bjørn Olav Hansen

Se Guds usynlighet


 Jesus lover disiplene at han skal komme tilbake til dem (Joh 14,18). Men med dette mener han ikke bare de korte stundene de får være sammen med ham etter oppstandelsen. I nattverden kommer han tilbake på en mer varig måte, allerede her i tiden. 

Nattverden er noe uhørt hemmelighetsfullt. Han blir påtagelig og konkret nærværende. Samtidig er det ikke noe som er så ufattelig som nettopp dette konkrete nærværet.

Gud åpenbarer seg i nattverden, men han åpenbarer at han er skjult.

Du har kanskje av og til vært misunnelig på disiplene som levde sammen med Jesus og fikk se ansiktet hans. Men når du møter ham skjult, kan du bli bedre kjent med ham enn de ble. 

Når disiplene så Jesus, trodde de at de så alt han var. De trodde ikke at det fantes flere hemmeligheter om ham. Men Jesus er mye mer enn de kunne se. Han er Ordet som er i evighet hos Faderen. Han er et stort mysterium.

I nattverden avsløres Guds ubegripelighet. Du får se Gud, men det du ser, er hans usynlighet.

I nattverden er alt så enkelt og hverdagslig at selv et barn kan forstå det. Men nettopp fordi det er så enkelt, stopper vi ikke ved det ytre. Vi ledes dypere inn i Guds ubegripelighet.

Gud har visst en forkjærlighet for å snu våre vanlige oppfatninger på hodet. Det som er lite, det gjør han stort, og det som er stort, det gjør han lite. Han bruker små, begrensede midler som brød og vin til å vise sin uendelige storhet.

-Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 115

søndag, april 07, 2024

Fremtidsrettet tro


 Kristendommen er framtidsrettet. En kristen tror på framtiden. Det hender stadig noe nytt i livet til den kristne. En kristen tenker ikke med vemod på barndommen, og er ikke ulykkelig når alderdommen nærmer seg.

Som regel ser vi på livet som en stigende kurve fram mot 40-50-års alderen. Deretter synker kurven og går ugjenkallelig nedover. Kreftene minker, man blir gammel og snart er alt slutt.

For en kristen, derimot, går livet alltid oppover. Ja, det er til og med slik at denne bevegelsen oppover stadig aksellererer. Høydepunktet er det øyeblikket da mennesket stiger over terskelen til den evige tilværelsen.

Døden er ikke en slutt. Den kristne ser døden som porten til det livet som ikke kan ødelegges, det livet som den kristne har båret skjult med seg allerede her på jorden. 

Det kristne synet på døden forandrer også synet på livet. Å leve er å være på vei mot oppfyllelsen av det vi dypest sett lengter etter. En kristen slår seg aldri helt til ro i denne verden. Alle livets muligheter skal tas vare på, men ikke for egen vinnings skyld. Alt blir midler som fører til målet.

En kristen tenker ikke så mye på døden, det er livet som engasjerer. Vi ser at vi er på vei mot et liv i stadig større overflod.

Din kristne tro er en tro på livet. Livet pulserer hele tiden, i deg og rundt deg. Din vandring på jorden handler om å åpne deg stadig mer for det livet som en dag skal blomstre for evig.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 106

lørdag, april 06, 2024

Livet er en gave


 Det finnes to måter å se livet på. Du kan betrakte livet som en kamp. Det er nok slik vår vestlige kultur oppfatter det. Det gjelder å ha høye ambisjoner og albue seg fram for å nå dem. Det gjelder å være best, å gjøre en mengde ting og lykkes med dem.

Men du kan også betrakte livet som en gave. Alt du trenger, det får du. "All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far" (Jak 1,17). Alt det gode kommer ovenfra, og det dårlige trenger du ikke. I stedet for å kjempe, kan du leve i tillit og overgivelse. Du vet at Faderen i himmelen passer på deg. Du er hans barn. Hvordan skulle han kunne glemme deg?

Dette betyr ikke at du skal la være å arbeide. Arbeidet er også en gave. Det vet alle de ufrivillige arbeidsløse. Men hvis du vet at hele livet ditt er en gave fra Gud, da arbeider du på en annen måte: rolig og harmonisk.

Gud gir deg ikke bare alt du trenger for å leve. Selve livet er også en gave. Du trenger ikke erobre det, du får det i gave.

"Jeg er vintreet, dere er grenene" (Joh 15,5). Det livet som strømmer gjennom grenene, er en gave fra vintreet. "Hvorfor vil du produsere ditt eget liv?" spør Jesus. "Livet kan være så enket! Hvis du åpner deg for meg og blir i meg, så gir jeg deg mitt eget liv."

Foretrekker du ditt eget liv fremfor hans? 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 122

fredag, april 05, 2024

Tren opp dine indre sanser!


 Jesus kommer til disiplene gjennom stengte dører, og de tror han kommer utenfra og så forlater dem igjen. Men Jesus er hos dem hele tiden. Det er bare det at han av og til tenner lyset for at skal kunne se ham omtrent som da han levde midt iblant dem. Etter en tids ubeskrivelig lykkelig samvær blir lyset slukket igjen. Samværet fortsetter, men i mørket. Eller rettere sagt: i troens lys.

Jesus viser seg for disiplene flere ganger etter oppstandelsen. Dette gjør han fordi han vil venne dem til en ny form for nærvær. Ved at han gjør seg synlig og usynlig, får han dem til å trene opp troens øyne. Men så, etter førti dager, forsvinner han ut av syne for dem. Da er disiplene blitt så sterke i troen at de ikke lenger trenger sine ytre sanser for å kjenne igjen Herren.

En kristen har ikke bare ytre sanser, men også indre, troens sanser. Med disse kan vi merke Kristi nærvær alltid og overalt. Takket være troens sanser vet du at Kristi kjærlighet omslutter deg på alle kanter, du vet at du svømmer i et hav av lys og kjærlighet.

Menneskets største lidelse er ensomheten. Den har Kristi oppstandelse beseiret, en gang for alle. "Jeg er stått opp og er fremdeles hos deg" leser vi i den gamle liturgien for første påskedag.

Selvfølgelig kan du kjenne deg ensom og forlatt av og til. Men troens sanser opplyser deg om at denne følelsen er en illusjon som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Virkeligheten er at Kristus er med deg alle dager inntil verdens ende.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 104

torsdag, april 04, 2024

Utholdenhet i bønn


 George Müller: «​I november 1844 begynte jeg å be om omvendelse til fem individer. Jeg ba hver dag uten en eneste pause, enten jeg var syk eller i helse, på land, på sjøen og uansett hva presset av mine forpliktelser måtte være. Det gikk atten måneder før den første av de fem ble konvertert. Jeg takket Gud og ba videre for de andre. Fem år gikk, og så ble det andre konvertert. Jeg takket Gud for det andre, og ba videre for de tre andre. Dag for dag fortsatte jeg å be for dem, og det gikk seks år før den tredje ble omvendt. Jeg takket Gud for de tre, og fortsatte å be for de to andre. Disse to forble uomvendte.»

Trettiseks år senere skrev han at de to andre, sønner av en av Müllers venner, fortsatt ikke var omvendt. Han skrev: «Men jeg håper på Gud, jeg ber videre og ser etter svaret. De er ikke omvendt ennå, men de vil bli det.» I 1897, femtito år etter at han begynte å be daglig, uten avbrudd, for disse to mennene, ble de endelig omvendt – men etter at han døde! George Müller forsto hva Lukas mente da han introduserte en lignelse Jesus fortalte om bønn, og sa: "Så fortalte Jesus disiplene sine en lignelse for å vise dem at de alltid skulle be og ikke gi opp" (Luk 18:1).

Hentet fra Facebook-siden til Geir Spachmo og oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

tirsdag, april 02, 2024

Nærhet til Gud og fellesskapets betydning i en stormfull tid


 Jeg går rundt og tenker på noe den svenske bønnelederen Eva Barck, en av lederne for Sverigebönen, har uttalt til den kristne avisen Världen idag nylig. Det er ord som også gjelder for Norge. Her i min oversettelse: 

"Nærheten til Gud og til Hans Ord er en forutsetning for at vi klarer å stå i stormene som kommer."

Eva Barck, som bor på Gotland, minner samtidig om betydningen av å stå sammen i enhet. Hun sier:

"Bønn og fellesskap med andre troende betyr mer enn man kanskje tror."

Billedtekst: Eva Barck. Foto: Eric Brodin/Världen idag

mandag, april 01, 2024

Hvert øyeblikk kan bli en påske, del 2


 Det stedet i Evangeliet som viser oss at Jesus reiser seg for å vaske disiplenes føtter, innledes med ordene: "Da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i Hans hender..." For Jesus utgjør bevisstheten om den guddommelige autoriteten som er tildelt Ham, selve grunnlaget for Hans ydmyke holdning.

Peters holdning under fotvaskingen lærer oss at fristelsen kan overfalle en oppriktig disippel. Impulsiv som Peter er, overdriver han i to motsatte retninger. Først vil han ikke at Jesus skal vaske ham - dernest at Jesus ikke bare skal vaske hans føtter, men også hodet. 

Det skjer ofte at vi vil bestemme hva Herren skal gjøre og måten det skal gjøres på. Men det Jesus ønsker, er at vi lar oss 'behandle'. At vi stilltiende og tilbedende underkaster oss det Han bestemmer, selv om vi ikke forstår det. 

Hvis du etterligner Jesus og kneler ned for å vaske en annens føtter, da vil det linklede som du tørker dem med, for deg få et avtrykk av Frelserens ansikt.

Jesus vet at Judas forråder Ham. Likevel gir Han ham - og fortrinnsvis ham - et stykke brød som Han har dyppet i kalken. Episoden er forvirrende. Hva betyr den? Er den et varsel om fordømmelse, eller er den nådens siste tilbud? "Etter å ha fått stykket for Satan i Judas..."

Kanskje har vi lov til i dette ytre kjærlighetsbeviset å se Jesu barmhjertighet, den siste sjansen som tilbys Judas. 

Hvis vi er våkne overfor omstendighetene når vi synder og fremfor alt bevisstgjør for oss den umiddelbare foranledningen til våre fall, da vil vi se at Kristus helt til det siste søker å gripe inn for å stanse oss. Tilsløret og dog slik at vi fornemmer det, gjentar Han sine nådestilbud, de våre tilskyndelsene og kjærlige påminnelsene - alt sammen for å holde vår svake vilje tilbake fra avgrunnen.

Historien om hver enkelt av våre synder er samtidig historien om hvordan den guddommelige kjærligheten gir seg til kjenne inn i en extremis (i ytterste fare), om man kan si det slik. Hvis vi bare ville forstå, kunne vi tyde tegnene. 

- En munk fra Østkirken: Jesus - enkle betraktninger om Frelseren. Atheneum forlag 1994. Side 83-84. En munk fra Østkirken er pseudonym for Lev Gillet (bildet)

søndag, mars 31, 2024

Den strålende påskedagen


 KRISTUS ER OPPSTANDEN! JA, HAN ER SANNELIG OPPSTANDEN! DØD, HVOR ER DIN BRODD, DØD HVOR ER DIN SEIER? MED DØDEN NEDTRAMPET HAN DØDEN, OG TIL DEM SOM ER I GRAVENE GA HAN LIV. 

VELSIGNET PÅSKE!

lørdag, mars 30, 2024

Hvert øyeblikk kan bli en påske, del 1


 "Jeg har inderlig lengtet etter å spise dette påskelam med dere..."

For oss dreier det seg ikke bare om den gamle pakts påske forut for den første langfredag, heller ikke om den påsken vi feirer hvert år. Hvert øyeblikk kan bli en påske, det vil si det fortrolige måltid sammen med Jesus hvor vi forener oss med det guddommelige liv som i hengivelse ofret seg for verdens frelse. Forener oss med den sønderbrutte kropp og det utøste blod.

Denne spesielle sammenknytningen adskiller påskemåltidet fra forbindelsen med Kristus mer i sin alminnelighet. Hele påskens mysterium - korset og oppstandelsen - er til stede i Herrens måltid. Nattverdmysteriet begrenser seg ikke til den synlige deltagelse i eukaristiens gaver i de troendes forsamling. En indre, usynlig, rent åndelig nattverd kan til enhver tid og på ethvert sted fullbyrdes i min sjel. "Om noen åpner døren for meg, vil jeg trede inn og holde måltid med ham..."

Den usynlige nattverd er ikke mindre virkelig enn den synlige, men den er av en annen art, og denne forskjellen må vi vise den dypeste respekt.

"Jeg har lengtet etter å spise dette måltidet med dere..." Dette måltidet: hvilket? Det siste Jesus ville holde før sin død. Måltidet hvor Han avslørte hemmeligheten med det sanne påskelam for sine disipler. Den påske Han ønsker å holde med meg, er det måltid hvor jeg endelig kan oppdage lammet.

Jesus spør husets herre: "Hvor er stedet der jeg kan spise påskelammet?" Ordene får en langt dypere betydning hvis man holder seg til den greske teksten 'to katalyma mou' hos Markus, som kan oversettes med: min bolig, min festsal. Det ligger både befaling og ydmykhet i dette spørsmålet. Jesus spør etter sitt rom, og Han gjør det på en gang dristig og myndig som den som har eiendomsretten. Denne salen er Hans. Han har forbeholdt den for seg selv. Og dog ber Han en mann om å få låne den. Fordi min sjel tilhører Jesus, gjør Han fordring på den for å feire påske. Men Han avfinner seg med å komme som gjest. Han ber om min gjestfrihet. 

Mesteren sier: "Min tid er nær. Jeg vil feire påske hos deg sammen med mine disipler".

Sammen med mine disipler... Herrens påske er alltid personlig. Aldri er den bare for enkeltpersoner. Selv om det dreier seg om den usynlige nattverd som Jesus til enhver tid kan feire i min sjels viktigste rom, skal det der alltid være rom for alle Hans disipler. Er jeg sammen med Jesus, må jeg også være sammen med Peter, Andreas, Jakob, Johannes, Paulus og alle de andre apostlene. Likeledes med dem som i de svundne århundrene var Hans disipler og med dem som er det i dag. Jesus taler om disiplene med uttrykk som: "Gå og si til mine brødre..."

Jeg kan ikke isolere meg fra mine brødre uten å skille meg fra Jesus. Jeg må være forenet med dem i en og samme tro, i en og samme kjærlighet.

fortsettes

- En munk fra Østkirken: Jesus - enkle betraktninger om Frelseren. Athemeum forlag 1994, side 82. En munk fra Østkirken er pseudonym for Lev Gillet (Foto)


fredag, mars 29, 2024

Langfredag i konsentrasjonsleiren Ravensbrück 1945


 Langfredag 1945, som var den 31.mars det året, bare kort tid før 2.verdenskrigs slutt, dør Maria Skobtsova i gasskammeret i konsentrasjonsleiren i Ravensbrück. Den ortodoke noeen har gjemt jødiske barn. Hun ble arresterrt av Gestapo i februar 1943. På langfredagen i 1945 tilbød hun seg å ta plassen for en jødisk medfange som skulle henrettes den dagen. Hennes åndelige reise hadde ført henne fra revolusjonære sosiallistkretser i bolsjevikenes Russland til det man må kalle et særdeles uvanlig og ukonvensjonelt monastisk liv i Paris. 

I 77 Rue de Lourmel i Paris skapte hun et klosterliv sammen med fader Lev Gillet, bedre kjent som 'en munk fra Østkirken, som var åpent mot verden. Fader Lev, som delte hennes visjon, bodde i samme huset som Maria og betjente det som kspellan i mange år. Huset i 77 Rue de Lourmel var både suppekjøkken, herberge og et åndelig sentrum, hvor det daglig ble feiret en ortodoks gudstjneste. Her tok man imot de fattige og arbeidsløse, dette ble et sted for russiske innvandrere, tidligere kriminelle og unge, protituerte jenter, samtidig som det var en møteplass for kunstnere, filosofer, intellektuelle og for åndelig søkende. Stedet var elsket av mange, mistrodd og kritisert av noen.

Før jeg presenterer noen flere biografiske fakta om Maria Skobtsova, la meg si noe om hvordan hun så på menneskene rundt seg. Slik burde vi nemlig alle se våre medmennesker, uansett hvem de enn måtte være. Dette er hennes egne ord, i min oversettelse:

'Når man med sin egen åndelige verden vender seg til en annens åndelige verden møter mennesket den sanne Gudskunnskapens forferdelige og inspirerende hemmelighet. Ikke fordi man møter kjøtt og blod, ikke følelser eller stemninger, men Guds sanne avbilde i mennesket, Guds inkarnerte ikon i verden, en avglans av Gudsinkarnasjonen og Gudsmenneskelighetens avglans. Og mennesket må vilkårsløst og uten forbehold akseptere denne fryktelige Gudsåpenbaring og bøye seg innfor Guds avbilde i sin bror. Og kun når hun kjenner, ser og forstår dette, blir en annen hemmelighet åpenbart for henne, som vil kreve hennes mest anstrengende kamp, hennes største asketiske inspirasjon. Hun kommer til å se hvor fordunklet, og forvrengt av den onde kraften dette Guds avbilde er. Hun vil se menneskets hjerte, der djevelen fører en uopphørlig kamp med Gud, og på grunn av denne kjærligheten til Guds avbilde som river hennes hjerte i stykker, vil hun kjempe mot djevelen, for å bli Guds redskap i denne forferdelige og altoppslukende gjerning. Hun kommer til å bli det om hele hennes tillit rettes mot Gud og ikke mot seg selv, om hun ikke har forfinede selviske ønsker, men om hun lik David tar av seg våpenrustningen og bevæpner seg kun med Guds navn og kaster seg ut i kampen mot Goliat'.

Om du har tid foreslår jeg at du leser denne teksten en gang til - og dveler ved den en stund. Dette inneholder nemlig en djup sannhet, den sannheten som Maria Skobtsova kaller 'forferdelig'. Ikke i betydning av noe grusomt, tvert om. Hun bruker ordet i den betydningen David bruker ordet i Salme 139,14-16:                                                                                                                                          

'Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke en av dem var kommet...'

Hvordan skal vi leve ut evangeliet på en troverdig måte? Hvordan skal evangeliet kunne kroppsliggjøres i dag?

Det er her Maria Skobtsova kommer inn. Som en reddende engel.

Metropolit Anthony Bloom skriver blant annet dette om henne, her i min oversettelse:

'Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner - i disse ord ligger hele evangeliets ideal og der finnes den eneste evangeliske livsveien. Slik levde moder Maria... Blant oss var hun en utfordring, en anstøtsstein. Hun tok på seg og viste i sitt liv - Korsets dårskap - Den guddommelige kjærlighetens dårskap - en delaktighet i denne fremmede og samtidig helt til døden elskede verden. Hun kunne, når hun gikk i sin Herres og Mesters fotspor elske 'forgjeves' og 'uten resultat'; elske mennesker som hadde gått under, som var håpløse tilfeller, som 'det i hvert fall ikke kunne bli noe av', slike som 'det ikke blir noe folk av selv ikke i graven', bare fordi de hørte sammen med henne. Moder Maria levde i medlidenhet, ansvarsfullt bærende sitt kristne navn - en motsigelse som sliter i stykker sjelen og kjødet: i kjærlighet for Kjærlighetens skyld, i det hun gir sitt liv for Guds rikes sannhet. Hennes bilde kommer til å bli lysere og lysere, hennes åndelige betydning kommer til å vokse for oss alle etter hvert som vi forstår den endelige betydningen av den inkarnerte og korsfestede Kjærligheten'.

Selv ba hun:

'Jeg er ditt budskap, Herre.
Kast meg som en brennende fakkel
i natten, slik at alle må se og forstå
hva det innebærer å være Din disippel'.

Maria Skobtsova ble født i Riga i 1891 og fikk navnet Elizaveta Yurievna Pilenko. Etter å ha vært gift to ganger, fikk hun et radikalt møte med Jesus, og ble nonne. Da tok hun navnet Maria etter Guds mor.

Sammen med fader Dimitri reddet hun mange jøder, blant annet ved å gi dem dåpsbevis som ortodokse kristne. 

torsdag, mars 28, 2024

Herrens måltid

På denne Skjærtorsdag vil jeg gjerne dele med bloggens lesere noe fader Lev Gillet har skrevet om brødsbrytelsen. Fader Lev, som nå er hjemme hos Herren var en ortodoks prest, som har fått bety mye for mange. Det han skriver her om brødsbrytelsen kan leses av alle, uansett syn på nattverden. Han har også en meget spennende og utfordrende tanke om brødet og Kristi legeme, som han uttrykker som en bønn til Faderen. Den i seg selv er verd å leses alene og bes:

Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling. I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som utgytes. Han gir sitt sønderbrutte legeme og sitt utgydte blod. Guds Lam er slakteoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utgyt meg i din kalk som utgydt vind. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stukker av deg. Utslett min synder, hele mitt jeg, i ditt blod, så jeg kan dø for å fødes i deg, i dine brødre. Siden jeg også er et lem på ditt legeme, Herre, så bring meg som et offer til Gud - gi meg til de andre sammen med ditt eget legeme og ditt eget blod.

Det var først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke atskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva handlingen i Emmaus betydde. Var det en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brød enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi legemes og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et dypt betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen'. Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød'. Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Levende brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets Brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv.

 

mandag, mars 25, 2024

Lydighet fører til lykke

Særlig i den stille uke gjentar kirken disse ordene fra Paulus: "han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død" (Fil 2,8).

Hensikten med lidelsen og døden er blant annet at vi skal lære oss lydighet. Når alt går slik vi ønsker, får vi ingen mulighet til å lære sann lydighet, den lydighet som Gud skapte oss til fra begynnelsen av. Den er det eneste som kan gjøre oss fullkomment lykkelige. Da Adam og Eva var ulydige mot Gud, mistet de også lykken.

Selvfølgelig trenger vi alle litt framgang og oppmuntring for å få mot til å gå videre. Men hvis det alltid går slik vi selv vil, blir vi ikke kjent med Gud og den kjærlighetsfulle planen han har lagt for våre liv. 

Når vi mislykkes eller opplever skuffelser, da kan vi virkelig få oppleve Guds fasthet og trofasthet. Når alle andre støtter faller bort, da kan vi få en helt ny opplevelse av at vi hviler trygt på den faste klippen som er Gud. 

Så lenge livet går etter dine egne planer, kan du lett få inntrykk av at du er din egen herre. Og det er egentlig vår største ulykke, dette at vi tror vi har livet i våre egne hender. Bare når tingene går på tverke, får vi sjansen til å lære dette: at Gud er vår absolutte Herre, at vi er hans tjenere som skylder ham ubetinget lydighet. Gud har ikke noe behov for å dominere oss. Han vil lære oss lydighet fordi hans vilje vil gjøre oss så uendelig mye mer godt enn alt det vi selv kan tenke ut.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 98
 

søndag, mars 24, 2024

Noen gode nyheter

Trenger du litt gode nyheter i dag?

Vel, jeg er her i Tsjekkia hvor Daniel Raška for 16 år siden denne uken lanserte det første 24-7 bønnemøtet i Moravia siden de moraviske brødrenes tid på Herrnhut. Bevegelsen har nå spredt seg over hele den tsjekkiske nasjonen, fornyet kirken og introdusert mange for Jesus for første gang.

I mellomtiden, høyt oppe i de peruanske Andesfjellene, tjener vi den urbefolkede Quechuan-stammen, og bruker kunsten å fortelle historier for å lære dem å be siden de ikke har noe skriftspråk i sin egen kultur. 

Og i Grenoble, fødestedet til den franske revolusjonen, er det en gjenoppblomstring av bønn, misjon og rettferdighet akkurat nå, alt sentrert rundt en vakker 247 kafé.

I Libanon engasjerer 40 000 mennesker med @24-7 Prayer via TikTok! 

Og i hele Amerika og Irland går folk i forbønn uten stopp gjennom dette kritiske året på flere steder. 

I mellomtiden har Spania nettopp etablert sine første bønnerom i skoler - en bevegelse som i seg selv har vokst til mer enn 7500 skoler i 35 nasjoner i løpet av de siste 15 årene. 

Jeg kunne fortsette, men du skjønner bildet: 25 år etter fødselen av den globale @247prayer-bevegelsen er vi fortsatt globale, vi ber fortsatt og vi beveger oss definitivt fortsatt! 

Og her er jeg i Praha, fortsatt forvirret etter alle disse årene, og gleder meg over å være en del av Modlitby 24-7 Přerov-konferansen her i Praha i dag og lansere boken min #HowtoHearGod på tsjekkisk språk.

 - Pete Grieg (bildet)/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

lørdag, mars 23, 2024

Et ord fra Herren


 For mange år siden ble jeg spesielt gitt Jesaja 51:16 i en profetisk opplevelse. Jeg har ofte talt fra dette skriftstedet og føler at det er spesielt relevant for Herrens egenskaper som vises i hans Omega-tjeneste og spesifikt det vi kaller «Omega-bønn».

Jesaja 51:16 – Jeg har lagt mine ord i din munn og dekket deg med min hånds skygge, for å grunnfeste himmelen, grunnlegge jorden og si til Sion: Du er mitt folk.»

Herren legger sitt ord i vår munn (levende ord) og dekker oss så med skyggen av sin hånd. Fra det stedet kommer det "salvede ord" som har håndgripelig åndelig substans med kraften til forvandling. Enkeltpersoner finner denne plassen i Gud gjennom kvalitetstid (i stillhet og tillit) med Ham og ber om at det "levende ordet" blir betrodd dem. Dette er hva vi gjør vårt beste for å lære bønneteamene våre å gjøre i Omega-bønn.

Ord (bønner og proklamasjoner) fra dette stedet med åndelig atmosfære etablerer Rikets åpenbaring og mørkets riker slik at Guds hensikter kan etableres.

- Paul Keith Davis/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

fredag, mars 22, 2024

Det fremtidige Riket


 Det virker tydelig for de fleste at vi er inne i en tid med merkbare overganger. Da Herren selv kom til jorden, fikk han i oppgave ansvaret og salvelsen for å gå over fra Moseloven til åpenbaringen av Guds rike. Han sa ofte, "til den som har ører å høre, la ham høre." Den samme formaningen gjelder nå.

Mye av denne overgangen fra menighetens tidsalder til Rikets tidsalder. Dynamikken i menigheten slik vi har kjent den, forsvinner og Rikets dynamikk kommer i forgrunnen og vil til slutt resultere i Herrens gjenkomst og den fulle manifestasjonen av Rikets tidsalder profetert av Herren Selv. Kjernen i Rikets budskap er til "han som seirer" med vekt på "tronen" med Herren som tar sin plass som hodet for hans kropp.

Dette vil likeledes frembringe en vektlegging av hvordan Riket styres med Herren selv som Kongen. I følge Åpenbaringen 5:8-10 vil mysteriene som er åpenbart under denne regjeringsadministrasjonen produsere "prester og konger" som er bestemt til å regjere sammen med Messias.

Åpenbaringen 5:10-Og har gjort oss til konger og prester for vår Gud; Og vi skal regjere på jorden."

Paul Keith Davis / oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)


torsdag, mars 21, 2024

Gi meg ørnens øye


 Åpne mine øyne så jeg kan se

alle ting som du velsigner:

 blomstenes skjønnhet

fuglenes grasiøse flukt

et menneskes godhet

evigheten i et støvkorn.


Gi meg ørnens øye

som kan se inn i ditt ansikt,

merke bevegelsen i din hånd,

skue inn i ditt hjertes dyp,

ane rekkevidden av dine tanker

og din uendelighet.

- Ray Simpson i boken: Enklere, dypere, sannere. Verbum 2014.

onsdag, mars 20, 2024

En utrolig historie om Guds omsorg

En prest som går gjennom kirken sin

Midt på dagen,

Besluttet å ta en pause ved alteret

For å se hvem som kommer for å be.

Akkurat da åpnet bakdøren seg,

Og en mann kom ned midtgangen,

Presten rynket pannen da han så mannen

Hadde ikke barbert seg på en stund.

Skjorta hans var revet og slitt,

Og frakken hans var slitt og frynsete,

Mannen knelte ned og bøyde hodet,

Så reiste seg og gikk bort.

.

I dagene som fulgte, nøyaktig på samme tidspunkt hver gang.

ser presten denne mannen,

Hver gang han knelte bare et øyeblikk,

En matboks i fanget.

Vel, prestens mistanker vokste,

Om ran en hovedfrykt,

.

Han bestemte seg for å stoppe og spørre mannen,

'Hva gjør du her?'

Den gamle mannen sa at han var en fabrikkarbeider

Og lunsjen var på en halvtime

Lunsjtid var hans bønnetid,

For å finne styrke og kraft.

Jeg blir bare et øyeblikk

Fordi fabrikken er langt unna;

Mens jeg kneler her og snakker til Herren,

Dette er litt av det jeg sier:

.

'Jeg KOM BARE INNE FOR Å FORTELLE DEG, HERRE,

HVOR GLAD JEG HAR VÆRT,

SIDEN VI FANT VENNSKAP til hverandre

OG DU TOK BORT MIN SYND.

VET IKKE MYE OM  HVORDAN JEG KAN BE,

MEN JEG TENKER PÅ DEG HVER DAG.

SÅ, JESUS, DETTE ER BEN,

BARE INN I DAG.'

.

Presten følte seg dum,

Fortalte Ben at det var greit.

Han sa til mannen at han var velkommen

til å  be der når som helst.

«Det er på tide å gå, og takk,» sa Ben

Mens han skyndte seg til døren.

Så knelte presten der ved alteret,

Noe han aldri hadde gjort før.

Ha kalde hjerte smeltet, varmet av kjærlighet,

Da han møtte Jesus der.

Mens tårene rant nedover kinnene hans,

Han gjentok gamle Bens bønn:

.

«Jeg kom nettopp innom for å fortelle deg, Herre,

HVOR GLAD JEG HAR VÆRT,

SIDEN VI FANT VENNSKAP til hverandre

OG DU TOK  BORT MIN SYND.

JEG VET IKKE MYE OM HVORDAN JEG KAN BE,

MEN JEG TENKER PÅ DEG HVER DAG.

SÅ, JESUS, DETTE ER MEG,

BARE INN I DAG.'

.

Etter middag en dag, la presten merke til det

Den gamle Ben hadde ikke kommet.

Ettersom flere dager gikk og fortsatt ingen Ben,

Han begynte å bekymre seg litt.

På fabrikken spurte han om ham,

Fikk vite at han var syk.

Sykehuspersonalet var bekymret,

Men han hadde gitt dem en spenning.

.

Uken Ben var med dem,

Førte til endringer i avdelingen.

Smilene og gleden hans smitter.

Forandrede mennesker var hans belønning.

Oversykepleieren kunne ikke forstå

Hvorfor Ben kunne være så glad,

Når ingen blomster, samtaler eller kort kom,

Ikke besøk han hadde.

.

Presten ble ved sengen sin,

Han ga uttrykk for sykepleierens bekymring:

Ingen venner hadde kommet for å vise at de brydde seg.

Han hadde ingen steder å henvende seg.

Gamle Ben så overrasket ut

Og med et hyggelig smil;

«Sykepleieren tar feil, hun kunne ikke vite,

Han har vært her hele tiden.

Hver dag ved middagstid kommer han hit,

En kjær venn av meg, skjønner du,

Han setter seg rett ned og tar hånden min,

Lenker seg ned og sier til meg:

.

«Jeg kom bare innom for å fortelle deg, BEN,

HVOR GLAD JEG HAR VÆRT,

SIDEN VI FANT DETTE VENNSKAPET,

OG JEG TOK BORT SYNDEN DIN .

JEG TENKER ALLTID PÅ DEG

OG JEG ELSKER Å HØRE DEG BE,

OG SÅ BEN, DETTE ER JESUS,

BARE SJEKKER INN I DAG .'

Oversatt fra Cavanis Fathers, Filippinene av Bjørn Olav Hansen etter en ide av Britt Norheim

.

 

tirsdag, mars 19, 2024

En drøm om et angrep på Kristi kropp


 Natt til mandag 18.mars 2024 drømte jeg at jeg åpnet en eske. Da esken ble åpnet kravlet det med ekle skapninger - ormer, edderkopper, mest skorpioner og dyr jeg aldri har sett maken til som spant. Mange forsvant ut av esken. Mange på gulvet. Med ett var alle borte.

Etter en tid oppdaget jeg svarte felt på gulvet, og da jeg bøyde meg ned så jeg et mørkt nett av spindelvev og under dette dekket kravlet mange av disse uhyggelige skapningene med klør, tagger og redskap til å stikke med. Så angrep de kroppen til en som sto der. Noen stakk, andre skjærte, andre saget.

Da la jeg merke til noe underlig: noen gikk til angrep på et ark og spiste opp bokstavene. Andre spant et mørkt dekke over øynene. Deretter ble munnen taus. 

Jeg tyder dette som følger: dette er et pågående og fremtidig angrep på Kristi kropp. Det jeg så var urene ånder. La dere ikke forføre! I 2024 vil det bli mer forførelse enn noensinne. Urene ånder er sluppet løs. 

"Ha ingenting med dem å gjøre, for en gang var dere selv mørke, men nå er dere lys, i Herren - så vandre da som lysets barn - og lysets frukt er all godhet og rettferd og sannhet - så finn ut hva som er Herren til behag, og ta ikke del i mørkets golde gjerninger, men avslør dem heller, for det de bedriver i det skjulte, er det en skam bare å nevne, men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Se derfor nøye etter hvordan dere lever, ikke som ukloke, men som kloke, så dere nytter den tiden som er gitt, for dagene er onde. Vær derfor ikke uforstandige, men lær å forstå hva som er Herrens vilje." (Ef 5,7-17)

mandag, mars 18, 2024

Purim - et profetisk budskap for vår tid

Vi lever virkelig i profetiske tider! Denne artikkelen, som dels er bygget på bibelundervisningen til den messianske pastoren Asher Intrater, dels min egen, er lengre enn det jeg vanligvis publiserer. Jeg vet av erfaring at mange da lar være å lese, men jeg håper at du likevel henger med fordi dette er viktig for å forstå den tiden vi lever i.

I år faller Purim sammen med feiringen av de kristnes Palmesøndag og muslimenes Ramadan. Samtidig pågår krigen i Gaza og Israel angripes av Hizballah i nord og Houitierne i Jemen angriper vestlige skip i Rødehavet. Tilfeldig? Neppe! Fellesnevneren er Iran, og drømmen om et stor-persisk rike.

Vi trenger å forstå den åndelige konflikten vi befinner oss i akkurat nå. Den er svært komplisert. Gud har gitt oss et redskap for å forstå denne helt spesielle profetiske tiden i beretningen om Ester og Mordekai. Gud kaller oss i en tid som dette til å riste passiviteten av oss, og ta stilling! Kristi kropp trenger å våkne for alvoret.

I Ester kapittel 1 beskrives et Stor-Persia fra India til Afrika, bestående av 126 nasjoner. Krigen på Gaza handler om en ting: jihadisme - utryddelsen av den jødiske staten. Det er målet til Iran - og til Hamas. 

Den onde Haman kom opp med ideen om å drepe alle jødene under den jødiske påsketiden. Men Gud har full kontroll og de onde planene utsettes i tolv måneder. De tolv månedene var en nådetid for å gjøre Ester rede! Og folket. Det var det samme som skjedde med Moses og Israel i Egypt. De var heller ikke rede. Det samme skjer nå. Det skjer billedlig i den tolvte måneden - i tiden før alle nasjoner skal kringsette Jerusalem.

Nisan som inneholder påsketiden er viktig i denne sammenheng. Guds profetiske hensikter slutter nemlig med Esters bok! Purim er nemlig det siste som skjer i det bibelske året. Det er tiden da ondskapen avsløres og avdekkes, og Riket kommer!

Hvorfor er alle så opptatt av Ramadan i år? Det undrer jeg meg over. Spørsmålet er om det har sammenheng med Purim og Irans og Hamas sitt uttalte mål å utrydde jødene. 

Det hastet med å ordet om å drepe alle jødene ut, på Esters tid. Det gjør det også i dag. Sjelden har vi sett et slikt jødehat som nå, både i det offentlige rom, og ikke minst i sosiale medier.

Ester ble dronning for en tid som denne. Det er et profetisk kall. Hvem hører dette kallet i dag? Det er store omkostninger med å stå på jødenes side. Mange kristne tror ikke at det er deres kamp, men har de først gått etter lørdagsfolket er søndagsfolket neste. Aldri har kristne vært hatet som nå. Vi leser at Mordekai skrek. Vi trenger også å rope mot uretten.

Iran drømmer om et Stor-Persia, om verdensherredømme! Som ledende innen Sjia-Islam. De finansierer Hamas, Hizballah, Houiterne og flere av verdens terrorister. Kongen over det stor-persiske riket på Esters tid var ingen god konge. Det jødene sto overfor den gange var et globalt jødehat, hvis mål var å utrydde alle jøder i de 126 nasjoner dette riket representerte. Det er en parallell til dagens situasjon: 49 muslimske nasjoner omkranser bittelille Israel i dag. Det er det vi ser med det blotte øye. I tillegg kommer striden i den åndelige verden, med alle sine onde åndsfyrster. Det er et profetisk momentum for Israel akkurat nå. Det pågår et stort åndelig slag.

Årets Purim innledes ved solnedgang lørdag 23.mars og avsluttes mandag 25.mars ved solens nedgang. På Esters tid ble det utlyst en faste, og jeg vil gjerne oppmuntre de som leser denne artikkelen og som kan til å be og faste for Israel under årets Purim. La oss forene oss i bønn og stillingstagen mot jødehatet. 

Billedtekst: Billedlig fremstilling av dronning Ester og Mordekai.
 

søndag, mars 17, 2024

Stillhetens velsignelse


 Den beste poesien er stillhet. Den beste stillheten er bønn. Den beste bønnen er omvendelse. Omvendelse er fåfengt uten tilgivelse. Det beste for Gud ligger i djupet av stor ydmykhet.

- Matyushin /oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

lørdag, mars 16, 2024

Guds profet for vår tid


 A. W. Tozer (bildet) sa en gang, "en sann profet er en som kjenner sin tid og hva Gud prøver å si til menneskene i sin tid."

Herrens Ånd leverer klar åpenbaring som er strategisk for vår tid og fullt ut adresserer vår nåværende tilstand for å vekke oss til vår personlige og til vår felles skjebne. Delegert til hver generasjon er et budskap om Rikets som trenger inn i sjelene til de som er forberedt på å motta det. Sannhetens ord som kommer fra Guds hjerte er direkte relatert til tidens åndelige omstendigheter. For å være aktuelle i vår generasjon må vi presentere «kjøtt i rett tid» som Den Hellige Ånd finner passende

Nå er ikke tiden for mekanisk og repeterende artikulering av doktriner og forskrifter som har liten eller ingen relevans for denne generasjonens behov. Vårt kall er å "komme opp hit" og forstå Guds plan.

Utdrag fra "Engler som samles" av Paul Keith Davis/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

fredag, mars 15, 2024

Guds lam


 I ett benådet øyeblikk får døperen Johannes se noe av Jesu sanne identitet. Da kommer han med et utsagn, treffsikkert og skarpt som et sverd: "Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd" (Joh 1,29).

Han går rett på det vesentlige, det som utgjør selve brennpunktet i Jesu tilværelse. Han ser at Jesu sannhet er en paradoksal syntese av uskyld og synd. Johannes sier ikke at Jesus er uskyldig, ikke en gang at han er uskyldig som et lam. Nei, han er Guds lam, han er selve uskylden. Johannes sier heler ikke at dette lammet tar bort verdens synder. Lammet utsletter verdens synd, synden som helhet.

Jesus har fått et oppdrag av Faderen, hvor kjernen i dette oppdraget er å forene den totale uskylden med den totale synden.

Vi kan ikke en gang ane hva det kostet den fullkomment rene Jesus å bære hele skapningens bortventhet fra Gud. Tenk hvilke avgrunner av lidelse han har gjennomgått for vår skyld! Men den beste måten å vise takknemlighet på, er å åpne seg for den kraftkilden han øste fra.

Hvert eneste øyeblikk har Jesus tatt imot kraften fra den kjærligheten som uoppløselig forbinder ham med Faderen. Denne kraften er Den Hellige Ånd. Når Jesus har tatt bort din synd, vil han ikke la deg være tom. Da han tok sitt siste åndedrag på korset, fylte han hele verden med sin Hellige Ånd. Når du blr befridd fra synden, blir du samtidig fylt av Den Hellige Ånd.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 89

torsdag, mars 14, 2024

Guds hvisken

I morges skjedde noe unikt. Mens jeg ba og tok nattverd, begynte jeg å synge noen gamle lovsangsrefreng. Etter at jeg hadde sunget flere refrenger, prøvde jeg å synge en sang hvis tekster jeg bare husket delvis.

Vanligvis ville jeg bare gå videre til neste sang som er lagret i minnet mitt, men denne gangen stoppet jeg opp og ba: «Herre, hjelp meg å huske sangen.» Så snart jeg sa det siste ordet i bønnen min, hørte jeg noen synge refrenget jeg hadde glemt. Det ble sunget som en hvisking, "Hellig, Herre, Allerhelligste Herre, du alene..." Jeg ble med på den som sang og var i stand til å huske hele sangen.

Dette var ikke en joggetur i minnet som husket de glemte tekstene som dukket opp. Det jeg fikk lov til å høre, tror jeg, var himmelen tilbedelse. Da jeg hørte sangen bli sunget fra en annen dimensjon, følte jeg en sterk bekreftelse med Åndens rike. Den forbindelsen hevet seg over alt vi ser skje i verden. Det bekreftet en større realitet av hva som skjer i Ånden når vi navigerer i denne farefulle tiden i menneskets historie.

Det vil være i vårt ønske om å følge Gud og tilbe ham at hans hvisking vil bli åpenbart. Denne morgenen ble et gap mellom riker brutt, og en forbindelse ble opprettet. Spør og han vil svare på dine bønner, ikke alltid i vinden, jordskjelvet eller ilden, men i Guds hvisking som lar oss vite at vi ikke er alene. Denne morgenen skjedde noe unikt. Mens jeg ba og tok nattverd, begynte jeg å synge noen gamle lovsangsrefreng. Etter at jeg hadde sunget flere refrenger, prøvde jeg å synge en sang hvis tekster slapp meg unna.

Vanligvis ville jeg bare gå videre til neste sang som er lagret i minnet mitt, men denne gangen stoppet jeg opp og ba: «Herre, hjelp meg å huske sangen.» Så snart jeg sa det siste ordet i bønnen min, hørte jeg noen synge refrenget jeg hadde glemt. Det ble sunget som en hvisking, "Hellig, Herre, Allerhelligste Herre, du alene..." Jeg ble med på den som sang og var i stand til å huske hele sangen.

Dette var ikke en joggetur i minnet som husket de glemte tekstene som dukket opp. Det jeg fikk lov til å høre, tror jeg, var himmelen tilbedelse. Da jeg hørte sangen bli sunget fra en annen dimensjon, følte jeg en sterk bekreftelse med Åndens rike. Den forbindelsen hevet seg over alt vi ser skje i verden. Det bekreftet en større realitet av hva som skjer i Ånden når vi navigerer i denne farefulle tiden i menneskets historie.

Det vil være i vårt ønske om å følge Gud og tilbe ham at hans hvisking vil bli åpenbart. Denne morgenen ble et gap mellom riker brutt, og en forbindelse ble opprettet. Spør og han vil svare på dine bønner, ikke alltid i vinden, jordskjelvet eller ilden, men i Guds hvisking som lar oss vite at vi ikke er alene.

- Garris Elkins/oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

 

onsdag, mars 13, 2024

Ta kontroll på pusten - bønn som smertelindring


 "Ta kontroll på pusten!", sa legen til meg da jeg gikk i terapi for smertelindring. Da kom jeg til å tenke på den gaven som kom til meg da jeg ble introdusert for Jesusbønnen en eller annen gang på 1980-tallet. Ordene: "Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder, lærte jeg å be på inn og utpust av en russisk-ortodoks munk. Siden har denne bønnen vært min følgesvenn. Jeg har også skrevet bok om den. Da legen hørte om det, sa han: "Hvorfor ikke bruke Jesusbønnen som smertelindring!" Sa legen, som selv ikke trodde på Jesus.

Så har jeg gjort det når smertene er store på grunn av Parkinson. 

Så har jeg bedt den på gresk, da med ordene: "Kyrie Eleison!" Det har jeg gjort, særlig på dager med intense smerter, da jeg ikke har orket å uttale alle ordene.

Nå nylig har jeg blitt introdusert til å be ordet: "Jahve", også på inn og utpust. Tenk å be Guds navn med pusten din. Navnet inneholder jo alt hva Gud representerer. I 1.Mos 2,7 leser vi følgende: "Og Herren Gud formet mannen av støv fra marken og blåste livsånde inni hans nesebor, og mannen ble til en levende skapning." Nå har jeg prøvd å be navnet Jahve, på inn og utpust, som smertelindring og det fungerer!