Følgende fortelles om en av ørkenfedrene, Abba Agathon. Noen brødre besøkte ham fordi de hadde hørt at han var et godt forbilde. De ville drive gjøn med ham:
"Er ikke du Agathon? Vi har hørt om deg at du er en horebukk og dessuten hovmodig."
"Ja, det er jeg."
"Så du er den der Agathon som snakker nedsettende om andre og avbryter dem?"
"Ja, det er jeg."
"Er ikke du vranglæreren, Agathon?"
Da svarte han: "Jeg er ingen vranglærer."
Da spurte de ham: "Si oss, hvorfor tok du imot alt det vi sa til deg, men tålte ikke det siste?"
Da svarte han: "De første beskyldningene tar jeg til meg, for det er nyttig for min sjel. Men det å være vranglærer er å være skilt fra Gud, og jeg vil ikke skilles fra Gud."
Fra boken: Ørkenfedrenes tankespråk, Artos. Oversatt av Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar