Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 25

"Min elskede tar til orde og sier til meg: stå opp, min kjæreste, du min vakre, og kom ut! For se, nå er vinteren omme, regnet er dratt forbi og er borte. Blomstene kommer til syne på marken. Sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt seg høre i vårt land. Fikentreets frukter tar til å rødme og vintreets blomster dufter. Stå opp, og kom, min kjæreste! Du min fagre, så kom da!" (Høy 2,10-13)

Jeg tror jeg aldri noensinne har sett så fram til våren som i år. Etter å ha vært 'stengt inne' i månedsvis uten å ha hatt mulighet til å komme meg ut med rullestol eller rullator, skal det så godt å få komme seg ut. 

"Min elskede!" "Du min vakre!" "Min kjæreste" Slik omtaler Brudgommen sin utvalgte, sin Brud. Hvilke ømme kjærlighetserklæringer! Slik ser Han deg. 

"Alt har sin tid", leser vi i Forkynneren. På samme måte som det finnes ulike årstider i den fysiske verden, som her i Norden med sine fire: vår, sommer, høst og vinter, som hver av dem har sin egen, distinkte betydning, finnes det også åndelige årstider. Nå er vinteren over og våren er her. Om vinteren skjer det tilsynelatende ingen ting. Det er en tid for hvile, men se på trærne! De er uten blader, men inne i trestammen finnes det sevje, og når solen begynner å varme, skyter det knopper, og det kommer blader og blomster! Som jeg har skrevet før: Gud gjør mer bak ryggen vår, enn foran øynene våre. Det skjer noe i det stille,  selv når vi er uvirksomme. Herren gjør sitt verk i oss og rundt oss! Når vinteren er over, når de isnende vinterstormene roer seg og kulda forsvinner, for sol og vårlige vinder blåser Den Hellige Ånd på oss og fra det som tilsynelatende var dødt, springer det liv.

"Blomstene kommer til syne på marken..." I Matteus 6 leser vi at blomster er et tegn på Guds omsorg: "Og hvorfoe er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle der - dere lite troende?" (Matt 6, 28-31) Vintreet blomstrer rett før vindruene høstes inn. Blomstene er profetiske tegn på en kommende høst. 

"Sangens tid er inne..." Vår og sommer er tid for fest og feiring og ekspansjon: "Rop med fryd, du ufruktbare, du som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den forlatte kvinne har flere barn enn hun som er mann, sier Herren. Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hold ikke igjen! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste! For du skal bre deg ut både til høyre og til venstre, og din ætt skal ta hedningefolk til eie og bygge opp igjen ødelagte byer." (Jes 54,1-3) Dette er tiden for sangen og dansen. Bruden klarer ikke å holde seg tilbake når Brudgommen synger sine kjærlighetssanger over henne.

"Fikentreets frukter tar til å rødme..." Fikentreet er et profetisk tegn gjennom hele Bibelen: "Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren." (Matt 24,32-33) Fikener vokser til og med vinterstid. Selve frukten på treet er et bilde på hva som er blitt modnet og testet gjennom vintersesongen av livet ditt.

"...vintrærnes blomster dufter." Det som har skjedd i det skjulte under vinteren slår nå ut i full blomst.

dette er en sesong i våre liv hvor Brudgommen ber oss og kaller på oss: "Stå opp, min kjæreste, du min vakre og kom ut!" (Høy 2,10 b)

fortsettes 

Hva er det med Greta Thunberg som får fram det verste i middelaldrende menn?

Hva er det med Greta Thunberg (bildet) som får fram det verste hos middeldrene og gamle menn - og noen kvinner, og etterlater de mest nedrige, sjofle og nedlatende kommentarene på nettet? Som en som kommenterte i kommentarfeltet på Facebook til sjefredaktøren i Dagen i dag, og omtalte Thunberg som "asberger jentungen". Er det noe galt i å ha Asberger, og være 20 år?

Dagen måtte forøvrig stenge kommentarfeltet sitt etter at avisen la ut nyheten om at Greta Thunberg blir æresdoktor i teologi ved et finsk universitet, med følgende begrunnelse: "På grunn av ufin språkbruk og personangrep velger vi å stenge dette kommentarfeltet."

Klarer vi ikke å oppføre oss? Må alt ut av møkka vi har bak skjortekragen? Er det ikke flott at unge mennesker engasjerer seg? Hvilket forbilde etterlater disse sinte mennene - og kvinnene - seg overfor sine barn eller barnebarn? Generasjonen som kommer etter dem.

Enig eller ikke, la osss heie på den neste generasjonen, fremsnakke de unge, og legge bånd på oss. Det er trist, veldig trist, å se kristne legge igjen lattersmilys på nyheten om at Thunberg blir æresdoktor for sitt klima- og miljøengasjement. Ville dere ha lagt ut lattersmileys om det var datteren deres eller barnebarnet som var så engasjert i noen de tror på?

Billedtekst:. Greta Thunberg. Foto: Wikipedia

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 24

"Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene. Min elskede ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg.  Han kikker inn gjennom gluggen, han gløtter inn gjennom gitteret." (Høy 2,8-9)

'Hør!' 'Se!' Dette er ord som har med åpenbaring å gjøre. Oppmerksomme bibellesere støter stadig på disse to betydningsfulle ordene: "Se, der Guds Lam!" (Joh 1,29 og v.36) Eller: "Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!" (Matt 25,6) Eller disse ordene om det å høre: "Den som har øre, han høre hva Ånden sie til menighetene." (Åp 2,7) Her dreier det seg ikke om vårt naturlige syn eller hørsel, men om å være åndelig seende og åndeligg hørende. Med andre ord: Åndens åpenbaring. 

"Hør!", sier Bruden og fordi hun hører ser hun! Og hva ser hun? Sin elskede! For de som flokket seg rundt Johannes ved døperstedet i Jordan-elven, var det få som 'SÅ' Ham - Guds Lam. Døperen Johannes 'så', fordi det var blitt ham åpenbart av Den Hellige Ånd. Bruden 'ser' Ham som sin elskede. Bruden både ser og hører Brudgommen. Hun gjenkjenner Hans stemme: "Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følgeer ham, fordi de kjenner hans røst." (Joh 10,3b-4)

Og hun ser Ham som Seierherren, den Uovervinnelige! Han springer over fjellene! Han kommer hoppende over haugene! Ingenting, absolutt ingenting kan holde Ham borte fra Henne! Han skynder seg for å komme Bruden til unnsettning. Og Han lengter slik etter sin Brud at Han løper henne i møte. Han er for Henne som en gaselle, som en ung hjort. Så bedårende, så hurtig.

Det er mens Bruden hviler at hun hører Hans stemme! Hinden beskrives som 'morgenrøden' (Salme 22,1) I morgengryet er den oppe: "Mett oss med din miskunn når morgenen kommer, så vil vi jubble og være glade alle våre dager." (Salme 90,14)

Bruden nærmer seg sjelen utenfra. Han kommer springende til henne, for å fange hennes oppmerksomhet innenfra. Hun ser Ham som en gaselle, rask i bevegelsene, og at Han nå er stående - og i bevegelse, ikke lenger sittende ved festbordet. Alt har sine faser, sine sesonger, i forholdet mellom Brud og Brudgom. Vi går fra sittende til stående, til å være oppreist med Kristus.

"Se," sier Bruden, "der står han bak vår vegg." Men noen slik 'vegg'' finnes ikke lenger mellom Brud og Brudgom i Den nye pakt. På korset brøt Kristus ned hvert gjerde, hver skillemur, hvert gitter i stykker: ">F<or han er vår fred, han som gjorde de to til ett, og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skap  de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og ved sitt legeme forlike dem begge med Gud  ved korset, for der drepte han fiendskapet...." (Ef 2,14-16)

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 23

"Jeg ber dere inderlig, dere Jerusalems døtre, ved gasellene (bildet) eller ved hinden på marken, at dere ikke vekker og ikke egger kjærligheten før den selv vil." (Høy 2,7)

Ekte kjærlighet kan ikke tvinges frem, heller ikke en 'sann tro til det evige liv.' Begge deler springer ut fra hjertet. Alle former for tvang er den kristne tro fremmed. Tvang er vold mot kjærligheten og troen. 

Bruden opplever nå en fase av hvile og ro. Hun har vært i Kongens innerste kamre, og hun har opplevd vinhuset. Nå sover hun. Vi må ikke underkjenne hvilen i vår vandring med Kongen. Menneskets første dag, var ikke arbeidsdagen, men hviledagen! "Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem... Og det ble aften og det ble morgen, den sjette dagen... Og Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. Og Gud velsignet den sjuende dagen og helligt den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det han hadde skapt og ville gjøre" (1.Mos 1,27 og v.31b og 2,2-3)

Eller som det står og lese i 2.Mos 31,17 i 2011-oversettelsen: "For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, men på den sjuende dagen hvilte han og pustet rolig ut."

Når Gud kan hvile og puste rolig ut, hvorfor kan ikke vi det? 

Bruden trnger også å komme inn i hvilen, fra den hektiske aktiviteten. Vi er kalt inn i og lever i ulike sesonger med Herren. For Bruden er det nå en tid for hvile, men snart går hun inn i en annen sesong. Nå er det en tid  for intimitet. Alt har sin tid. La oss leve i den tid eller den sesong Herren har kalt oss inn i, og ikke la oss vekkes av andre ting, når tiden ikke er inne for det. Av og til og ganske ofte er det visdom i å være stille og forholde seg i ro.

Det hebraiske ordet for 'gaselle' er 'shabot' og kan oversettes: 'hærskarer' eller 'armeer'. Dette er det ordet som brukes om Herrens hærskarer. Herren har en arme av gaseller, ikke bare er de vakre av utseende, de er ogsså ømhjertede! De som hører Herren til og som har oppsøkt Kongens innerste kamre, er preget av ømhet, fordi de har møtt Ømheten.

fortsettes

Gjenerobre Guds hellighet

På denne dagen for 40 år siden aksepterte Kansas City Fellowship Bob Jones som en profetisk stemme. Her er et besøk som Bob hadde flere år senere (tror jeg) som jeg ønsket å dele og som jeg har gjengitt i boken min kalt "The Life and Legacy of Pat Bickle, and a history of the Kansas City Prophets" som du kan finne på Amazon.

Rundt denne tiden (slutten av 80-tallet?) i forbindelse med en guddommelig besøkelsestid, tok Herren Bob Jones i et syn opp til den andre himmelen, og Herren viste Bob Satans troférom. Dette rommet var fylt med tingene som menneskeheten hadde mistet til fienden. Bob så et vakkert banner som ble rullet opp.

Den Hellige Ånd sa: "Ta den" fienden har hatt det i 1800 år, og Bob grep det og hørte Satan si: "Stopp den mannen, ellers vil krigen begynne igjen!"

Og Bob begynte å løpe mot døren og i synet faller han ut av døren og ned i møtesalen til KCF og lander rett foran podiet. Bob reiser seg og foldet ut banneret. Den var lilla med fem gule striper som løp gjennom den, og den hadde et skriftsted på seg, fra 3. Mosebok 19:2, "...Du skal være hellig for jeg, Herren din Gud, er hellig."

-Av Daniel Falls/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 22

"Styrk meg med druekaker, forfrisk meg med epler! For jeg er syk av kjærlighet. Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd favner meg." (Høy 2,5-6) 

Det er så mye lengsel i disse ordene. Bruden søker Brudgommen med stor iver. Hun er så opprømt, som om hun har feber. Hun lengter seg syk etter Ham. Bruden har sett HAM - Kongen i all sin skjønnhet.  Hans kjærlighet til Bruden er intens, så overveldende, så øm og inderlig, så brennende og sterk som intet menneskes kjærlighet. Han holder henne i sine hender og Han favner henne! Han kan helt og holdent legge beslag på henne og alt hva hun er og har.

Epler symboliserer Guds løfter. Jesu ord er søte som druer og forfriskende som epler! "Som epler av gull i skåler av sølv er ord talt i rette tid." (Ord 25,11)

Guds høyre hånd handler om Guds manifesterte nærvær, Hans makt og velde, Hans åpenbarte gjerninger som kan sees og føles. Med sin mektige og sterke høyre hånd favner Han oss og holder oss oppe. Guds høyre håbd omtales ofte i Skriften som Hans "rettferds høyre hånd". Som for eksempel i Jes 41,10: "Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke ebgstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd." I Joh 10,28-29 taler Jesus om 'dobbeltforsikringen' Hans barn har: "Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av hans hånd."

Guds venstre hånd er et bilde på Guds usynlig aktivitet og arbeid, som opprettholder oss og bevarer oss. Hans venstre hånd er bortenfor synsfeltet vårt. Min erfaring etter å ha levd med Herren i 51 år er at Gud gjør mer bak ryggen vår enn foran øynene våre.

fortsettes

Profetisk syn: Løven av Juda svinger sverdet over Iran

Den arabisk-istraelske bønnekvinnen Rania Sayegh skriver 31.januar i år: "Under vårt tirsdags ungdomsmøte viste Herren meg Irans eldre flagg, som har en løve med sverd, slik det er malt i veggmaleriet i Nasaret. Jeg så løven bli levende, og plutselig ble han en stor løve, og scenen endret seg til der han sto over Irans land med et sverd i hånden. Han var løven av Judas stamme. Han begynte å slippe sitt skremmende og mektige domsbrøl, og jeg så ham svinge sverdet sitt over Iran. Jeg så ham rive det tykke svarte dekket som er over Iran, og deretter erklære fra Skrifen: 

"Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjellet gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin - med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin. På dette fjellet skal han tilintetgjøre det sløret som dekker alle hedningefolkene. Han skal oppsluke døden for evig. Og Herren Herren skal tørke tårene av alle ansikter. sitt  folks vanære skal han ta bort fra hele jorden. For Herren har talt. På den tiden skal de si: Se, der er vår Gud, ham som vi ventet på, at han skulle frelse oss. Dette er Herren vi ventet på. La oss fryde og glede oss i hans frelse." (Jes 25,6-9)

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 21

"Han har ført meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet." (Høy 2,4)

Brudgommen fører sin Brud inn i festsalen, hvor bryllupsfesten venter! "Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Han sier til meg: Dette er Guds sanne ord." (Åp 19,9) Det er som om jeg ser henne, den vakre og strålende bruden, sittende i den svale skyggen fra epletreet, og så kommer Brudgommen og griper hennes hånd og fører henne til festsalen. Idet vi fryder oss i Hans nærvær inviterer Han oss inn i sitt hjerte: "Deretter sa Herren: Se, her tett ved meg er et sted, still deg der på klippen. Og når min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd over deg til jeg er gått forbi..." (2.Mos 33,21-22)

I kapittel en ber Bruden om å bli ført inn i Kongens kamre, nå eskorteres hun inn til festsalen hvor bryllupsfeiringen tar til! "

Det hebraiske ordet for 'festsal' er 'vinhuset'. Dette er et rom som er fylt til randen av fryd og glede, og her vaier bannere med påskriften  'kjærlighet'! Epletreets frukt er omgjort til vin. Vinhuset er stedet hvor Den Hellige Ånd "svever over vannene" (1..Mos 1,2) og vi drikker djupt av Ånden. 

Når Kongen griper Brudens hånd og fører sin Brud inn i sine innerste kamre, så har det med åpenbaring å gjøre. Når Kongen fører henne inn i vinhuset, i festssalen, har det med glede å gjøre. Hør, når David deler sin erfaring av å ha vært i dette vinhuset: "Fylde av glede er det for ditt åsyn, livssalighet ved din høyre hånd i evighet." (Salme 16,11)

Mens kongens innerste kamre, bruderommet, er et sted for hvile, er festsalen eller vinhuset, et sted for glede, fryd og salighet. Dette hører nemlig synonymt med Den Hellige Ånd: "I samme stund frydet han sseg i Den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart det for umyndige. Ja, Far, for slik skjedde det som var til velbehag for deg." (Luk 10,21)

fortsettes

Grusomt

Lørdag eller tidlig i dag kom krigsforbrytertiltalte Vladimir Putin på overraskende besøk til den krigsherjede byen Mariupol. En konsekvens av Putins 'spesialoperasjoner' i Ukraina er følgende: Minst 25.000 mennesker ble drept i kampene om Mariupol, og mellom 5.000 til 7.000 av dem døde i ruinene av hus som ble bombet. FN anslår at så mye som 90 prosent av boligbyggene i byen ble ødelagt eller skadd. 

Fredag utstedte Den internasjonale straffedomstolen en arrestordr på Russlands president, og mandag legger en FN-kommisjon frem en rapport som avdekker krigsforbrytelser i Ukraina. Rapporten legges fram for FNs Menneskerettighetsråd i Genev, og avdekker blant annet drap, tortur og frihetsberøvelse av sivile.  FN kommisjonen har avdekket omfattende og systematisk tortur, voldtekter av ukrainske kvinner som var i forvaring eller i forbindelse med husundersøkelser. Sist, men ikke minst, avdekker rapporten at det er funnet bevis for at mange ukrainske barn som var i institusjon eller som er blitt skilt fra sine foreldre, er blitt overført til Russland og git bort til fosterfamilier der eller plassert på institusjon.

Billedtekst: Bildet er hentet fra en vidoeo og skal vise Putins besøk i Mariupol.

Den store familiebønneboka er her

Her er gaveboken til alle norske kristne familier som vil ha hjelp til å be sammen! Sammen med min gode venn Erling Thu har jeg vært med på å utgi 'Den store familiebønneboka' på Ventura forlag. Boken har fått undertittelen: 'Bønner fra vugge til grav'. Det er Erling som har gjort den formidable jobben med å samle bønner fra Bibelen og fra kirkens liv. Jeg har bidratt med bønner jeg har skrevet.

Fra forlagets presentasjon heter det: "En ressurs for familier og alle som ønsker å komme djupere inn i bønnens verden. Bønn fyller hjemmet med fred og trygg ro. Selv det fattigste hjem føles som en lun borg når familien ber, for da bor kjærligheten og ømheten der, sammen med lengselen etter å lære Gud enda bedre å kjenne. Boken inneholder en rik bønnearv fra blant annet Bibelen og kirkens historie. Noen av bønnene er på bokmål, andre på nynorsk."

Boken får du kjøpt i din lokale bokhandel, hos kristne bokhandlere eller direkte fra forlaget: www.venturaforlag.no

Boken koster kr.299.- og er innbundet.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos høysang, del 20

"Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant de unge menn. Å sitte i hans skygge er min lyst, hans frukt er søt for min gane." (Høy 2,3)

Brudgommen er et hvilested, et skyggested når dagen er som hetest, og frukten av Hans liv er som et forfriskende eple. Det er Brudens erfaring i livet med Ham: "La meg bo i ditt telt i all evighet, la meg finne ly i dine vingers skjul. Sela." (Salme 61,5) Personlig er jeg blitt så glad i Bibelselskapets oversettelse av Salme 91,1: "Den som sitter i skjul hos Den Høyeste og finner nattely i skyggen av Den Veldige, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til."

"Som et epletre blant skogens trær..." Det er som om Salomo som skriver disse ordene er overrasket. Epletrær er vanligvis å finne i en hage, ikke voksende som ville trær i en skog. En ting har jeg lært etter mang års vandring med Herren: Den som har med Gud å gjøre må være forberedt på det uventede! Med Gud handler det ofte om et 'plutselig', et 'nu'.                                                                          

"... slik er min elskede blant de unge menn." Brudgommen skiller seg ut! Det er ikke skogens trær som fanger Brudenss oppmerksomhet, det er epletreet.

Jesus er vårt Livets tre. Han tilfredsstiller. Han kan ikke sammenlignes med andre. 'Epletre' kan også oversettes med et slags 'sitrontre', hvis blader er eviggrønne.

"Å sitte i hans skygge er min lyst..." 'Lyst'  kan også oversettes 'henrykt', Men også 'bortrykket'. Bruden sitter i Herrens skygge, og derfor var hun henrykt. Det vil si at hun innfor Herrens ansikt føles som om hun var allerede var bortrykket. 

Å være under treets skygge står i motsetning til å være brent av solen, som omtalt i vers 6. Under treets skygge er lyset ikke så skarpt, og der finnes den etterlengtede hvilen for en sliten pilegrim.

fortsettes

Takk, inderlig takk

I dag vil jeg gjerne få takke dere som trykker 'liker' eller legger igjen kommentarer til min artikkelserie om Salomos høysang. Det betyr mye. Den er skrevet med store kroppslige smerter på grunn av Parkinson. Da betyr en tilbakemelding så mye. Flere spør om den kommer som bok, og om Herren gir meg styrke og kraft til det, så håper jeg at et forlag er interessert. I morgen publiserer jeg del 20. Det kommer flere. Meningen er å gjennomgå hele Høysangen som en meditativ tekst.

Nå ser jeg fram til våren. Det er mange måneder siden jeg har vært ute, med unntak av de møtene jeg har talt, eller de besøkene jeg har gjort til lege og sykehus. Det er umulig å komme ut med rullator eller rullestol, og da blir man sittende inne. Takket være zoom har jeg talt og undervist i flere sammenhenger, blant annet på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud og på en medarbeidersamling for Åpne Dører. Men jeg har også talt på flere gudstjenester ved fysisk oppmøte. Flere prekenoppdrag gjenstår denne våren. Jeg er glad at noen våger å invitere en Parkinsonpasient med rullestol som prekestol. Det er jeg veldig takknemlig for.

Stor takk til alle dere som ber for May Sissel og meg.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang del 19

"Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje. Som en lilje blant torner, slik er min kjæreste blant de unge kvinnene." (Høy 2,1-2)

Bibelforskerne er uenige om hvem det er som snakker her. Jeg tror det er Bruden. Det er hun som er Sarons blomst eller Sarons rose og liljen i dalen. Den vakreste av dem alle. Men hun har sin skjønnhet fra lidelsesfellesskapet med Ham. Liljer symboliserer renhet: "For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med en mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus." (2..Kor 11,2)

Sarons rose er Brudgommens arv! Hun som bringer velduft, nytelse og skjønnhet til Kongen. Dette er arven, belønningen, Faderen vil gi til Sønnen. Det er Faderen som kultiverer og tar vare på planten, rosen. Denne rosen og liljen representerer fylden av alt hva Jesus ønsker seg og lengter etter. 

Jeg tenker på ordene fra profeten Jesaja mens jeg skriver dette: "Ørkenen og det øde land skal glede seg. Ødemarken skal juble og blomstre som en lilje. Den skal blomstre og juble, ja, juble og synge med fryd. Libanons herlighet er gitt den, Karmels og Sarons prakt. De skal se Herrens herlighet,  vår Guds prakt." (Jes 35,1-2) Vi finner et tilsvarende vers hos profeten Hosea: "Jeg vil være som dugg for Israel. Han skal blomstre som en lilje, og han skal slå røtter som skogen på Libanon." (Hos 14,6) 

Jeg merker meg at liljene finnes blant torner. I 1.Mos 3,18 leser vi om jorden: "Torner og tistler skal den bære for deg..."Tornene er ikke plantet, den vokser selv fram fra jorden. Tornebusken, vi leser om i 2.Mos 3, ble ved å brenne, men brant ikke opp. Ilden og lyset utgikk ikke fra selve tornebusken, men fra Gud. Gud gjorde bruk av tornebusken, men lot ikke tornebusken lide noe tap av den grunn. På samme måte var det, at Gud brukte Moses overfor Israel og hedningene.Det var noe av Gud selv som ble brukt. Det var helt igjennom Guds egen kapital som ble øst av.

fortsettes

Billedtekst: Sarons rose.

Til minne om en beder på St.Patrick day

"Jeg våknet før daggryet, for å be i snøen, i den isnende kulden, i regn - fordi jeg nå ser at Ånden brant i meg på den tiden." 

-  Hellige Patrick av Irland år 452 e.Kr

 

Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 5

I sin eskatologiske tale, gjengitt blant annet hos Lukas 21, taler Jesus om fremmede hærstyrker som vil invadere Det hellige land og omringe Jerusalem: "Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær." (Luk 21,20) Dette går bokstavelig talt i oppfyllelse i år 70 etter Kristus. Da inntas Jerusalem og templet ødelegges av fremmede hærstyrker. Leser vi Jesu tale om de siste tider nøye vil vi se at forutsigelsene om Jerusalem ser vi at først inntas byen, og deretter fordrives jødene til nasjonene: "De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag." (v.24a)

Dette samsvarer godt med profeten Sakarja: "Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslag rundt omkring." (Sak 12,2a) Så beskrives beleiringen av templet i år 70: "Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda." (v.2b) Deretter utvides profetien. Nå er det ikke lenger bare "alle folkeslag rundt omkring." "Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det." (v.3) Beleiringen av Jerusalem og ødeleggelsen av templet var grusom, men likevel geografisk begrenset hva okkupasjonmakten angår. Men profeten Sakarja forutsier et angrp på Jerusalem bestående av en flernasjonal hærstyrke, her beskrevet som "alle jordens hedningefolk." Dette siste er noe som ennå ikke er skjedd. Dette er noe som angår vår egen nære fremtid!

Byen Jerusalem er det store stridsspøsmålet. Byen beskrives både som en tumleskål - det er: en skål med vin som gjør de som drikker den omtumlet - og som en stein man forløfter seg på. 

Salme 2 er en profetisk salme og beskriver en sammensvergelse i endens tid: "Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!" (Salme 2, 1-3) Hvordan reagerer så Herren på denne sammensvergelsen? "Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem: Det er jo Jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg...Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers leirkar skal du slå dem i stykker. Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere herskere på jorden! Tjen Herren med frykt, og juble med beven! Kyss Sønnen, for at han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede bli opptent. Salig er alle som tar sin tilflukt til ham." (v.4-6 og v.9-12)

Konsekvensene av Jerusalems ødeleggelse i år 70 er det Jesus profeterer om i Luk 21,24b: "Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende."

Først skal Jerusalems innbyggere "falle for sverds egg", og så skal de jødene som er igjen "føres som fanger til alle folkeslag" (v.24a) Dette skjedde i år 70. Så trer vi inn i en tidsepoke Jesus kaller "hedningefolkenes tider". Det er en begrenset tid, fordi den ifølge Jesus, har en ende. Den går med andre ord ut på dato. Og Jesus forteller oss også når dette skjer: "Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger INNTIL ..." Jerusalem var i hendene på hedningefolkene fra år 70 til 1967! Da skjer det noe profetisk: I forbindelse med den såkalte Seksdagerskrigen  kom Jerusalem tilbake i jødiske hender for første gang siden år 70. Da sier Jesus at 'hedningefolkenes tider' er over! Siden 1967 har vi med andre ord levd på overtid, en ekstra nådetid. Men snart er det definitivt over og verden begynner på den tid som heter: "Riket for Israel", jfr Apg 1,6)

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnlese' Salomos Høysang, del 18

"Hvor vakker du er, min kjæreste, hvor vakker du er! Dine øyne er som duer. Hvor vakker du er, min elskede, hvor vakker du er! Og vårt leie er grønt. Sedrer  er bjelkene i vårt hus, sypressser er tak og loft." (Høy 1,15-17)

Dette bildet kom til meg, denne tidlige morgenstunden, da jeg over en åpen Bibel skulle 'bønnelese' de siste versene av det første kapitlet av Salomos Høysang. Passer det ikke godt til teksten? Les gjerne teksten en gang til, og se på bildet.

Igjen møtes vi av inderlige kjærlighetserklæringer fra Brudgommen til sin brud. Slik ser Han Henne. Ikke som 'sort' eller 'brent av solen', som hun ser seg selv. Men som vakker! Salmen 'Ren og rettferdig' kommer til meg, mens jeg leser disse linjene. Det heter i det første verset: "Ren og rettferdig, himmelen verdig, er jeg i verdens frelser alt nu. Ordet forkynner at mine synder kommer Han aldri mere i hu. Å, jeg er frelst og salig fordi, Sønnen har gjort meg virkelig fri. Fri i fra nøden, dommen og døden. Amen. Halleluja."

Brudgommen oppmuntrer Bruden med sine kjærlighetserklæringer! Han priser hennes skjønnhet, og fester sin oppmerksomhet på øynene. 'Øynene er sjelens speil,' heter det. For Ham for hennes øyne som en due. Den åndelige betydningen av en 'dues øyne' er 'visjon' eller 'syner'. Stadig vekk leser vi Bibelen om 'å se', i betydningen av 'åenbaring'. Gjennom 'myrra-salvelsen' gjennom Kristi lidelsessamfunn har Brudden, motatt åpenbaring, ikke minst av hvor yndig, fagr og skjønn hun er i Hans øyne.

Nå svarer hun Ham: "Hvor vakker du er, min elskede, hvor vakker du er! Vårt leie er grønt." Bruden er kommet inn i hvilen. "Han lar meg ligge i grønne enger..." Her voktes Bruden av Brudgommen. "Han leder meg til hvilens vann. Han fornyer min sjel..." I hvilen finnes føden.

Sedrer er høye og mektige. I Bibelen symboliserer sedrer alltid noen, hvis menneskelige karakter er svært edel. Mange ting i Templet var laget av sedertre, og de viktigste tresortene som ble beneyttet der var sedertre og sypresser. Det står for noe bunnsolid. Disse to trærne utgjør Guds bolig, stedet der Gud hviler, og hvor vi inviteres inn i de innerste kamrene.

fortsettes

Åpen invitasjon til unik og spennende bønnereise til Israel

Dette skulle jeg så gjerne ha vært med på, men med Parkinson er det mange begrensninger: Den internasjonale bønnelederen og med-grunnleggeren av bønnehuset Succat Hallel i Jerusalem, Rick Ridings (bildt), inviterer til en unik bønnereisse i Israel, 24.oktober til 2.november i år. Bønnereisen har fått navnet: GJENREIS ALTERNE!

I invitasjonen heter det: "Vi er glade for å gi videre denne invitasjonen til å gå i forbønn med oss i Israel for Guds arbeid med å gjenopprette altere for tilbedelse og forberede en generasjon satt til side for HANS formål og ære."

Reisen inneholder følgende: "Velkomstmiddag med Rick & Patricia Ridings / Den eldgamle byen David og Gihons vårutgravninger (stedet for det nyoppdagede Melkisedek-alteret) / Josvas alter ved Ebal-fjellet og Gilgal-minnesmerket / Originalt dåpssted i Jordandalen nær Jeriko / Besøk i Tempelberget/ Undervisningstider ledet av lokalt ansatte og ledere /Bønnevake i Succat Hallel / Kyriat Yearim - stedet for Paktens ark / Første tempelperiode Shiloh - stedet for Tabernaklet / Abrams alter ved Betel / Qumran (oppdagelsessted av Dødehavsrullene) / Dødehavet / Båttur på Genesaretsjøen / Besøk til andre bønnehus i Tel Aviv, Nasaret, Karmel og Israels eldste kibbutz.

Bønneturer til:

Davidsbyen 

Ørkenen

Galilea

Det er kort påmeldingsfrist. Håper det finnes norske forbedere som har mulighet til å delta på dette svært spennende bønneoppdraget.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 17

"Min elskede er for meg en blomsterklase fra hennabusken i Ein Gedis vingårder." (Høysangen 1,14)

Brudgommen setter for andre gang ord på sine sterke følelser for Bruden med å kalle henne "min elskede". 

Det hebraiske ordet for 'henna' er 'kopher' som også kan oversettes 'soning'. Jødiske lærde fra gammel tid mente at 'en blomsterklase av hennabusken' var et symbol på Messias. De oversatte dette med: 'en mann som soner for alt'. Hennabusken er en eviggrønn plant.

Men det er mer! En-Gedi er navnet på et sted i Israel, og navnet betyr: 'lammenes kilde'. Det er det stedet David i sin tid flyktet til, jfr Jos 15,61-62.

I En-Gedi var det vingårder. Disse lå i et ørkenlandskap, så hvis en blomst viste seg, var de t noe helt spesielt. Her tales det altså om 'en blomsterklase i vingårdene i ørkenen ved et kildevell'. Dette er et bilde på Messias. 

Brudgommen er Brudens pryd, som en blomsterklaase. Det vil si at Bruden har ikledd seg Kristus. Når vi dufter Kristus, som lidelsessamfunnet med Kristus innebærer, blir Bruden en blomsterklase som dufter. Da viser hun Åndens frukt. Fra foregående vers fikk vi med oss at "myrraposen hviler mellom brystene" (Høy 1,13). Det vil si at den er skjult for andres øyne. Lidelsessamfunnet med Kristus er høyst personlig. Det er ikke noe man utbasunerer, men det leves ut i stillheten, og det er fra dette indre, levde liv, at velduften fra myrraen strømmer.

Kristus er for oss ikke bare en blomst i ødemarken. Han er for oss en duftende blomsterklase. 

Blomster fra hennabusken brukes også til orientens malte symboler i skjønnhetspleie.

Billedtekst: Hennabusken. (Wikipedia)

fortsettes

Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 4

Av Bjørn Olav Hansen (c) 

Når Fredsfyrsten kommer tilbake vil Jerusalem bli hovedstaden i Hans rike på jord. Når Jesus setter sine bein på Oljeberget igjen, innledes Tusenårsriket: "Så skal herredømmet bli stort og freden uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette." (Jes 9,7) 

Når Jesus for opp til himmelen, sa englene noe svært betydningsfullt: "Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mo himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen." (Apg 1,11) Hvor befant Jesus seg når Han for opp til himmelen? I Jerusalem, nærmere bestemt på Oljeberget. Dette samsvarer med de profetiske ordene hos profeten Sakarja: "På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst." (Sak 14,4)

Det er et faktum at få av verdens nasjoner anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad på grunn av den pågående konflikten med palestina-araberne. Israel, som en suveren stat, skal altså ikke selv få velge hvilken by som skal være landets hovedstad. Jeg skulle likt å se en annen nasjon som opplevde tilsvarende. Derfor skapte det verdensvide og sterke reaksjoner i desember 2017 da USAs daværende president Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad, noe som førte til at USA flytttet sin ambassade til Jerusalem. Australia fulgte etter med samme anerkjennelse, men reverserte senere dette og anerkjenner nå at Tel Aviv er landets hovedstad.

Siden 6.-dagerskrigen i 1967, har Israel kjempet mange kriger og forhandlet frem fredsavtaler med flere arabiske land. Men Israel har aldri vært i stand til å forhandle frem en permanent fredavtale med palestina-araberne. Før han døde i 2001, kom Feisal Husseini, en representant for Den palestinske autoriteten i Jerusalem med følgende uttalelse, her i min oversettelse: "Israel må trekke seg tilbake fra alle grenser de hadde i Øst-Jerusalem fra før 1967... alle bosetninger og israelske nabolag i Øst-Jerusalem må demonteres... Israel må kompansere for de ødeleggelser de har påført inkludert de enddringer de har gjort med hensyn til byens karakter og i livene  til dens innbyggere." (Sitat: The Jerusalem Post 19.november 1999)

Israel har selvsagt ingen intensjoner eller planer om å trekke seg tilbake fra Øst-Jerusalem. Byen er gitt dem av Gud. Men i juli 2000 skjer det noe svært oppsiktsvekkende: Israels daværende statsminister Ehud Barak gjorde det ingen israelsk forhandler har gjort noensinne - han foreslo at Israel skulle gi palestina-araberne administrativt selvstyre til palestinerne i Øst-Jerusalem! Kravet fra Barak var at israelerne fortsatt skulle stå for sikkerhets-kontrollen over Øst-Jerusalem. Palestinerne avslo tilbudet. Forhandlingene brøt saammen, noe  som ledet til den nåværende situasjonen.

Spørsmålet om hvem som skal ha råderetten over Jerusalem skar djupe skillelinjer blant folkeslagene. I 1980 da Israel erklærte Jerusalem som Israels 'forente og evige hovedstad', uttrykte Vatikanet sin sterke misnøye. Senere, i 1984, kalte pave Johannes-Paul II Jerusalem for å ha en 'spesiell internasjonale garantert status'. Og i sin påskepreken i fjor, formante pave Frans palestina-araberne og israelerne till å sørge for at det var en gjensidig fri adgang til de hellige stedene og respekt for hverandres rettigheter.

I neste artikkel skal vi se nærmere på Jesu ord om Jerusalem og det som kalles 'hedningefolkenes tider'.

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 16

"Min elskede er for meg en myrrapose som hviler mellom mine bryster." (Høy 1,13) 

De fleste bibellesere har et forhold til myrra fordi det er en av gavene De vise menn fra Østerland ga til Jesusbarnet. De andre gavene var gull og røkelse. Balsamerende urter ble altså gitt til Jesus ved Hans fødsel som et profetisk tegn. Myrra er en svært kostbar parfyme brukt av de rike i forbindelse med begravelser. Den døde ble salvet med blant annet myrra. Når Maria og de andre kvinnene kom til graven for å salve Jesu kropp, besto salveoljen blant annet av myrra. Myrra ble også blandet med edikkvin for å gi Jesus som et bedøvende og smertestillende middel da Han hang på korset, men Jesus avsto.                                                             

Patriarken Jakob sendte avgårde myrra til Egpyt som et av landets utvalgte og kostbare produkter. 

Jesu kledning dufter av myrra! "Av myrra og aloe og kassia dufter hele din kledning...." (Salme 45,9)

Det hebraiske ordet for myrra betyr bokstavelig talt  'trærnes tårer'. Jeg tror at dette verset fra  Høysangen taler om et lidelsesfellesskap som eksisterer mellom Brudgommen og Bruden. 

Kristusmystikeren Paulus taler om dette lidelsesfellesskapet ved to anledninger i sine brev: "... så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død..." (Fil 3,10) Dette lidelsesamfunnet med Kristus er nært knyttet til Hans død. Det har med myrra å gjøre. Vi er forberedt til å lide for Ham, salvet. Også til den kristne forsamlingen i Kolossæ skriver Paulus om dette lidelsessamfunnet: "Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere. Det som ennå mangler i Kristuslidelser, det utfyller jeg på mitt eget kjød, for hans legeme, som er menigheten." (Kol 1,24) Dette handler ikke om å lie for å bli frelst. Frelsesverket er fullbrakt. Dette handler om å lide fordi man er frelst, dette handler om samfunnet med Kristi lidelser i dag. 

Også apostelen Peter skriver om dette lidelsessamfunnet med Kristus: "Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser..." (1.Pet 4,13)

fortsetter

Billedtekst: Myrra.

Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 3

"Mens verdens skikkelse i hast forgår..." Og: "mens verdensriker stiger og de synker..." synger vi med den norske forfatteren og salmedikteren Ronald Fangen, og bekrefter mye av det Bibelens profetiske verdenshistorie handler om: Riker og imperier grunnlegges og går til grunne. Herskere støtes ned fra pidestaller og høyder. Det skjedde i eldgammel tid og det skjer i dag. Jeg bare minner om Sovjetunionens fall, og rivingen av Lenin-statuene. Det er bare et rike som ikke kan rokkes, og det er Guds rike.

Kongeriket Babylon banet veien for det store medisk-periske imperiet, og når det riket falt så verden fremveksten av det gresk-makedoniske riket. Den mektige krigeren Alexander den store ledet an i militære slag tvers over Europa og Asia, gjennom hvilket det ble etableert et dusintalls byer som ble kalt 'Alexandria' til hans ære. Alexandria i Egypt tjente som hovedstad i Det egyptiske kongedømmet nær 1000 år før den islamske erobringen år 641 etter Kristus. Så står Romerriket frem, og byen Rom når verdensberømmelse med sin keisere og senere sine paver regjerende fra byen med sine berømmte syv høyder.

Hvilken betydning har disse imperiene og verdensrikene? Blant annet dette at Gud er historienes herre, Bibelen omtaler flere av dem, noen profetisk lenge før de fremstod. Det er Daniels bok et godt eksempel på.

Profeten Daniel forutså en hel rekke verdensriker og beskrev en mystisk skikkelse: "Konge, du så i synet en veldig billedstøtte. Det var en meget stor billedstøtte, og den skinte med strålende glans. Den sto like foran deg og vvar et fryktinngytende syn.  Billedstøttens hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av bobber, benene av jern, dels av leire. Mens du sto og så på, ble en stein revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste den. Da knustes på en gang, både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden." (Dan 2,31-35) Så kommer tydningen av drømmen i versene 36-45. Jeg foreslår at du finner frem din Bibel og leser dem!

Vi leser også om et ti-hornet dyr som representerer verdensriker i Dan 7.                                   

Apostelen Johannes profeterer om et dyr som skal stå frem i endens tid som vil styre hele verden fra en verdensby. Dette er Dyret med stor D - Antikrist. Hvor mektig dens innflytelse vil bli leser vi om i Åp 13,7: "Og det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem. Det ble gitt det makt ovr hver stamme og hvert folk, og hvert tungemål og hvert folkeslag" (Åp 13,7)

Men de gode nyhetene er at Jesus Kristus, Han som er kongernes konge og herrenes Herre, vil beseire og ødelegge Dyrets makt og innflytelse: "De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konger i en time sammen med dyret. Disse har en tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Disse skal føre krig mot Lammet. Men Lammet skal seire over dem, fordi han er herrers herre og kongers konge - seire sammen med dem som er sammen med Lammet, de kalte og utvalgte og trofaste." (Åp 17,12-14)

Bibelen forutsier altså et ti-statsforbund i endens tid som går i ledetog med Dyret, som er Antikrist, og dette ti-statsforbundet, gir all sin kraft og makt til Antikrist, som så går til krig mot Lammet. Jeg merker meg at de ti kongene er samstemte - de har en tanke, og ett sinn. Denne konspirasjonen profeterer Salme 2 om! "Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og hans Salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss." (v.2-3)

Men hvor vil Kristus etablere sin regjering, og hvor vil Han styre fra? Hvilken by vil bli en viktigste når Tusenårsriket etableres. Svaret er Jerusalem! "Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. Mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem." (Jes 2,2-3)

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 15

"Så lenge kongen satt ved sitt bord, ga min nardussalve sin duft..." (Høy 1,12)

Bruden sitter ved kongens bord! Hvilket privilegium. Vi er ikke bare innbudt til kongens innerste kammer, men vi er innbudt til kongens bord. "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg." (Åp 3,20) Kongen sitter til bords med sin hjertens kjær, sin elskede. De to samtaler rundt et måltid mat. Bruden har Brudgommen for seg selv. 

Jeg tror at det er her ved kongens bord at Bruden begynner å motta åpenbaringer om Kongens enorme rikdom, som vil forsørge henne. Alle hennes behov vil bli sørget for. Hun sitter ikke til bords med hvemsomhelst. Hun sitter til bords med selveste kongen! Han er den herlige kongen, som ikke kan sammenlignes med noen andre. Oog hvilket bord Han har laget i stand for henne!

Salomos bord var beryktet. De ble det viden talt om! "Av matvarer gikk det hos Salomo for hver dag med 30 kor fint mel og 60 kor vanlig mel, 10 gjødde okser, 20 drifte okser og 100 stykker småfe, dessuten hjorter og gaseller og dådyr og gjødde fugler. For han hersket over hele landet vest for elven, fra Tifsah like til Gasa, og over alle kongene vest for elven, og hadde fred på alle kanter." (1.Kong 4,21-24) 

Dette minner oss om det rike bord, Herren til stadighet har dekket for sine venner. 

Det er når kongen sitter til bords sammen med Bruden, at Brudens nardussalve dufter. Den dufter ikke uavhengig av Brudgommen. Velduften kommer fra Ham. Men også vi sprer velduft, i form av våre bønner: "Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, - det er de helliges bønner." (Åp 5,8)

fortsettes

Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 2

To byer vil dominere verdenspolitikken i endens tid. På den ene siden dekadensens, korrupsjonens og lovløshetens Babylon, som hos seeren og apostelen Johannes går under navnet 'Den store horen' - og på den andre siden Jerusalem, som har tilnavnet 'Den store kongens by'. En dag skal 'Den store horen' få sin dom og alle de som drev hor med henne få sin dom: "Falt, falt er Babylon, den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder - et fengsel for  hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl. For av hennes horelivs vredesvin har alle folkene drukket. Kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige vellevnet." (Åp 18,2-3)                        

Den andre byen, Jerusalem, vil Gud gjøre til en "lovsang på jorden" (Jes 62.7) Fra den dagen vil Herren Jesus, Davids rotskudd, regjere  som konge over hele jorden og alle verdens folkeslag vil komme til Jerusalem for å feire Herrens høytider. Men før det skjer, skal jordens konger samle en flernasjonal hær som skal gå til angrep på Jerusalem: "Alle de som blir tilbake av alle de hedningefolkene som angrep J Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten." (Sak 14,16) Dette flernasjonale angrepet på Jerusalem kommer jeg tilbake til senere i denne artikkelserien.

Babylon var en gang i historien verdens største by. Historikere og arkeologer kan fortelle at Babylon var den første byen til å ha en befolkning som ovversteg 200.000. 

Det babylonske systemet har sitt utgangspunkt i byen Babel, som blant annet karakteriseres av dette: "Hele jorden hadde ett språk og samme ord." (1.Mos 11,1) Går vi til Åpenbaringen og til historien om Dyret (Antikrist) som skal lede et ti-statsforbund i babylonsk ånd finner vi det samme: "Disse har en tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret." (Åp 17,13)

En av byen Babylons herskere var kong Nebukadnesar. Han var en stolt mann som skrøt av sine bedrifter. Profeten Daniel, som sammen med en stor menge jøder var ført i fangenskap til Babylon, hadde advart kongen og bedt ham om å ydmyke seg: "Tolv måneder senere gikk han en gang omkring på taket av det kongelige slott i Babel. Da tok han til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg i min veldige makt har bygd til kongsete, til ære for min herlighet!" (Dan 4,29-30)

Gud straffet Nebukadnesar, som han en dag vil straffe 'Den store horen' - Johannes hørte ropet: "Falt, falt er Babylon..." Kong Nebukadnesar lærte virkelig en lekse: "Jeg, Nebukadnasar, priser og opphøyer og ære nå himmelens konge, for alle hans gjerninger er sannhet og hans stier er rettferdighet. Og dem som ferdes i overmott, makter han å ydmyke." (Dan 4,37)

Nebukadnesars mektige imperium falt og med det den store byen Babylon.

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 14

"Fagre er dine kinn mellom kjedene, din hals i perleradene. Gullkjeder vil vi lage til deg med sølvprikker på.." (Høy 1,10-11)

Brudgommen er helt inntatt av sin vakre brud. Han fryder seg over henne. Gleder seg over å være i hennes nærhet. Et ansikt forteller mye om et menneskes sjel. Det åpenbarer ditt indre liv. Kinnene, som representereer vårt 'åsyn', røper våre følelser.  Sinne, glede, tristhet og skam viser seg i ansiktet vårt, selv om mange er gode til å holde masken. Når Brudgommen taler om at Brudens kinn er fagre, anerkjenner Han hennes følelser mot Ham.  Har du tenkt på at dine følelser er attraktive for  Gud. Enkelte kristne er så redd for følelser, men Gud har skapt oss med dem. De er en del av oss, på godt og på vondt. Men ingen følelser er fremmede for Gud. La oss vokte oss for å bli følelsesmessig avstumpet.

Å fornekte våre følelser er å fornekte at Han har skapt oss i sitt bilde, for Gud viser masse følelser, gjennom sin djupe kjærlighet og hengivenhet, og gjennom sin gråt og sin vrede. Gud beskrives blant annet som 'nidkjær', som sjalu, når noen setter andre ting enn Ham på førsteplassen i våre liv.

Når vi slipper Den Hellige Ånd til i våre liv berøres vi ofte av følelser. Vi beveges. Det skjer blant annet gjennom en varhet, årvåkenhet, gjennom tårer og gråt og andre fysiske manifestasjoner. Det er ikke for ingenting at Den Hellige Ånd er Trøsteren. Man kan ikke trøste uten å vise følelser.

Maria viste at hun ikke sparte på noe da hun brøt forseglingen med ekte, kostbar nardussalve og øste den ut over  Jesus. Da var sterke følelser i sving! Maria var en ekstravagant tilbeder!    

Bruden ropte ut: "Ta meg med deg! La oss skynde oss!" (Høy 1,4), og han drar hennes hjerte mot seg selv.

"Gullkjeder vil vi lage til deg med sølvprikker på..." Herren fryder seg over å gi oss det vakreste til å kle oss med: "...til de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisningsdrakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære." (Jes 61,3) Disse gullkjedene med sølvprikker på skal fremheve Brudens skjønnhet: "Overmåte herlig er kongedatteren der inne. Hennes kledning er gjennomvevd med gull. I fargerike klær blir hun ledet fram til kongen. Jomfruer, hennes venninner, følger henne, de føres fram for deg. De ledes fram med fryd og jubel, de går inn i kongens slott." Salme 45,14-16)

Brudens nakke er ikke stivnakket, men bøyd i ærbødighet og tilbedelse. Det er derfor han omtaler Brudens hals i perleradene. Juvelene rundt Brudens nakke om kongelighet og autoritet.

fortsettes

Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 1

Jerusalem har fremtiden for seg. En dag, om ikke så lenge, skal Herren Jesus, regjere som Herrenes Herre og Kongernes Konge, fra Jerusalem i et fremtidig tusenårsrike. I denne artikkelserien skal vi se nærmere på Jerusalems stilling i profetienes lys, og i lys av historien. Jeg håper du er med på denne spennende reisen, som har med vår egen fremtid å gjøre:

Det var få som la merke til det, men i desember 2022, altså for bare drøyt tre måneder siden, annonserte den palestinske nasjonalist og terrorganisasjonen Hamas sine planer om å 'frigjøre Jerusalem og deres hellige steder' fra Israels styre. I forbindelse med sitt 35 års jubileum sirkulerte Hamas kart som viste et 'Palestina' som strakte seg fra elven Jordaan til Middelhavet - og mer enn antydet slutten på Israel som nasjon og etableringen av Jerusalem som hovedstaden i en fremtidig palestinsk stat.

Jeg vil tro det er få i dag som anser Jerusalem som en verdensmetropol. Det amerikanske tidkriftet 'Foreign Poliby' publiserer en oversikt over det de kaller 'globale byer', og som fremhever verdensbyer som er sentrum for økonomisk, politisk betydning sammen med kulturell og mediamessig viktighet. I januar 2023 ble London og New York City rangert som en såkalt Alfa pluss-betegnelse. Alfa pluss inkluderer Beijing og Shanghai i Kina, Tokyo i Japan, og Singapore. Så følger andre verdensbyer etter det greske alfabetet. 200 andre lands hovedsteder ble nevnt før Jerusalem!

Finansmarkedene fremhever New York City eller London som verdens hovedstaad. Los Angeles er enkelte ganger referert til som underholdingens-hovedstad. Og mer enn 1,5 milliarder muslimer ser til Mekka som hovedstad for deres tro, og mer enn en millard katolikker ser til Vatikanet.

Men - som jeg skrev: Jerusalem er fremtidens by. Ikke bare vil en flernasjonal hær gå til angrep på byen, men en dag vil Jesus sette sine bein på Oljeberget - akkurat slik Han ga løfte om da Han dro hjem til himmelen. Han kommer ikke til å vende tilbake til Moskva, New York, London, Brussel eller Oslo, men til Jerusalem! Det er Jerusalem som er selve sentrum for de profetiske endetidsbegivenhetene.

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 13

"Med hestene foran faraos vogner vil jeg ligne deg, min kjæreste!" (Høy 1,9)

Dette er andre gangen Brudgommen beskriver bruden. Første gangen beskriver han henne som "den vakeeste blant kvinner". Nå er hun Hans "kjæreste". Dette er intimitetens språk., og viser den nære forbindelsen mellom Brudgommen og Hans brud. Det er med stor ømhet og sterke følelser Herren omtaler sin brud. Glem ikke det! Ordet 'kjæreste' betyr bokstavelig 'elsker-venn'. Du har altså privilegiet til å bli Herrens kjæreste! Hver gang Han ser på deg, er det med ømhet, Han fryder seg over sin brud. Dette er de guddomelige kyssene, Høysangen innledes med. Dette er den ømheten og kjærligheten Brudgommen viser sin brud, selv om hun oppfatter seg selv som sort og brent av solen. Ingen jordisk stemme taler slikt til oss når vi føler som som lavest, når vi kjenner på vår egen skrøpelighet, Det er disse guddommelige kyssene som vil opprettholde oss i vår sjels mørke natt.

På Salomos tid ble alle hester kjøpt i Egypt. Det leser vi om i 1.Kong  10,28-29: "Hester ble innført til Salomo fra Egypt og fra Kue. Kongens kjøpmenn kjøpte dem i Kue og hentet dem der. Hver vogn som ble hentet fra Egypt og ble innført, kostet seks hundre sekel sølv, og hver hest et hundre og femti sekel. På samme måte hentet de også vogner og hester derfra til alle hetittenes konger og til kongene i Syria."

Faraos vogner var et begrep. De var belagt med rent gull, slik at når solen skinte på dem, ville det forblinde fiendens hærer. Disse kongelige vognene ble dratt av de vakreste hestene.                            

Det er interessant å sammenligne dette verset fra Høysangen, med apostelen Peters ord: "Men dere er en velsignet ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys." (1.Pet 2,9)

Hvorfor Tower of London har en paradoksal plass i middelalderens Englands jødiske historie

Ny forskning av Dr. Rory MacLellan, som ledet et to-årig prosjekt ved historiske kongelige palasser, maler ikonisk festning som et sted for fengsling og som helligdom for jøder fra 1200-tallet. 

Det er The Times of Israel som skriver dette i dag, lørdag 11.mars 2023. Her eer et utdrag av den interessante artikkelen i min oversettelse:

LONDON – I nesten 1000 år har Tower of London ligget der ved nordbredden av Themsen som et kongelig palass, festning og en gang beryktet sted for tortur og død. Men for jødene i middelalderens London har det spilt en paradoksal rolle som et sted for både fengsling og helligdom, henrettelse og ansettelse.

Denne rollen er fremhevet og utforsket i ny forskning som gir den mest omfattende og detaljerte oversikten over jødiske fanger, flyktninger og ansatte til dags dato, inkludert biografiene til nesten 250 individer eller grupper av jøder som er kjent for å ha vært ved tårnet fra det jødiske samfunnets ankomst i England til de ble utvist i 1290.

"Tower of London er et av de mest betydningsfulle middelalderjødiske stedene i landet," sa Dr. Rory MacLellan, som ledet det toårige prosjektet ved Historic Royal Palaces, til The Times of Israel. "I motsetning til andre land, er det ingen stående middelaldersynagoger igjen i England. Hvis du var en jøde som bodde i middelalderens England, ville du ha visst om tårnet.»

MacLellans funn er detaljert i den siste utgaven av History magazine.

Tårnets rolle for jødene – som antas å ha bosatt seg i landet like etter den normanniske erobringen av 1066 – stammet fra deres unike juridiske status i England på 1200-tallet. Som samtidsdokumenter viser, ble jøder og deres eiendeler ansett som kongens eiendom. "Alle jøder, uansett hvilket rike de måtte være, burde være under den liggende kongens formynderskap og beskyttelse ... fordi jødene og alle deres eiendeler er kongens," sier "Lovene til Edvard Bekjenneren."

Betraktet som en verdifull kontantbinge, ble kongelige embetsmenn derfor siktet for å beskytte jøder mot mobben, samtidig som de sørget for at de betalte over tall – en variabel og vilkårlig form for skatt – når og når kongen trengte dem.

"Det er veldig utnyttende, men det er det elementet av beskyttelse," sier MacLellan. "Men det er et veldig kynisk forhold og veldig egeninteressert. Når kronen prøver å beskytte jøder mot angrep, gjør den det egentlig ikke ut fra moderne ideer om toleranse og multikulturalisme. De gjør det fordi jøder er en økonomisk ressurs.»

Mens jøder ble utestengt fra de fleste andre yrker enn pengelån, ble de ofte tappet av kronen for betydelige summer. I 1273, for eksempel, ble en tredjedel av verdien av hver jødes løsøre beslaglagt av kronen. De som ikke betalte, kunne bli fengslet eller sendt i eksil. Selv døden ga ingen lettelse: Kongen mottok en tredjedel av en jødes eiendom etter deres død. På samme måte endte jøder som konverterte til kristendommen opp med å miste en betydelig andel av eiendommen sin til monarken. Og, i en spesielt mørk vri, ble tårnets yttervegg - inkludert den berømte Traitor's Gate - delvis finansiert av straffeskatter som ble pålagt jøder.

På toppen av middelalderens Englands parallelle jødiske juridiske og administrative system satt Jødenes finansminister i Westminster. Dens dommere hadde tilsyn med rettssaker - alt fra krangel om gjeld og eiendomssalg, til alvorlige anklager om tyveri, bedrageri og drap - som involverte jøder eller gjeld til jøder. Statskassens gjeldsregister – sammendrag av rettssaker – var hovedkilden for MacLellans forskning. De jødene som ble funnet skyldige av retten ble ofte sendt til Tower.

De første harde bevisene på forholdet mellom jøder og Tower dateres tilbake til 1190. I det året registrerte konstabelen til Tower of London – den kongelige tjenestemannen som var ansvarlig for å skattlegge og beskytte jøder i hovedstaden – forskjellige kvitteringer fra jøder: £40 fra en Murianda-jøden og £55 fra å bøtelegge Isaac, sønn av rabbineren. Konstabelens opptegnelser viser også at kongen, Richard I, mottok en utbetaling takket være anti-jødiske opprør som brøt ut etter hans kroning høsten før: 28 shilling og 2 pence fra eiendommen til jøder som ble myrdet i Bury St. Edmunds, og mer fra eiendelene til de myrdede jødene i Norwich.

Autoriteten til konstabelen var, som MacLellan detaljer, vidtfavnende. De inkluderte retten til å arrestere jøder – både i London og andre steder i landet – og fengsle dem; å bringe jødiske tiltalte og vitner for retten ved jødenes statskasse og å fullbyrde dommer mot dem; og å ilegge bøter mot jøder, samt bistå med innkreving av tall og skatter. Makten til å bøtelegge jøder - som strakte seg utover murene til Tower til de 10 prestegjeldene rundt den nærliggende Guildhall som dannet sentrum for jødisk bosetting i London - ble brukt rikelig. MacLellan har funnet registreringer av over 700 slike bøter pålagt mellom 1275 og 1278.

Det store flertallet av de 236 oppføringene i MacLellans biografi er av jøder som er fengslet i Tower. Og mens opptegnelsene er ufullstendige og minst 1000 jøder antas å ha blitt fengslet i festningen i løpet av 1200-tallet, har navnene og historiene til 173 personer blitt identifisert i forskningen.

I 1255 ble 92 jøder anklaget for rituelt drap på Hugh, en ni år gammel kristen gutt, i byen Lincoln brakt til Tower. Atten av fangene ble raskt hengt «etter middagstimen», ifølge Londons «Liber antiquis legibus». Med en lignende skjebne konverterte en av mennene, John of Lincoln, til kristendommen og ble benådet og løslatt. En annen, Mester Benedikt, sønn av Mester Moses av London, ble også benådet og frigjort. Takket være kongens bror, Richard, jarl av Cornwall og Londons brødre, slapp også de gjenværende jødene til slutt henrettelse og ble løslatt fra tårnet seks måneder senere.

Tolv av oppføringene dreier seg om jøder fengslet i Tower anklaget for å ha kidnappet og omskåret en kristen gutt og forsøkt å konvertere ham til kristendommen i Norwich i 1234. Saken mot jødene trakk ut i flere år - i løpet av denne tiden døde mest sannsynlig i fengsel eller ble henrettet - men hva som egentlig skjedde er nå usannsynlig noen gang å bli kjent, mener MacLellan.

MacLellan har også identifisert tre tilfeller der jøder rømte fra tårnet. York-forretningsmannen Abraham, sønn av Josce, ble for eksempel fengslet i 1270 etter å ha blitt funnet skyldig i bedrageri. Imidlertid klarte han å flykte fra festningen en gang før 18. mars 1272, da han ga kongen 12 bezanter i retur for en benådning for å ha forlatt tårnet uten tillatelse fra fengselsvokteren eller monarken.

Som forskningen tydeliggjør, var det også anledninger da jøder satte mye mer pris på et opphold i tårnet. Blant konstabelens andre ansvar var å beskytte både individuelle jøder og samfunnet som helhet. I september 1189 ble jøder tilbudt ly i Tower da de ble angrepet under Richard I sin kroning i London. Så alvorlig var drapet at kronikeren og diplomaten Roger av Howden fra 1100-tallet registrerte at bare de jødene som gjemte seg i tårnet eller hjemme hos venner slapp unna døden.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 12

 "Vet du det ikke, du vakreste blant kvinner, så følg sauenes spor, og vokt dine kje ved gjeterhyttene." (Høy 1,8) 

Dette er Brudgommens første respons på Brudens mange spørsmål og djupe lengsler: "du vakreste blant kvinner!" Slik ser Han henne! Selv har hin sett seg sekv som 'sort', v.5, som 'så mørk, fordi solen har brent meg', v.6. Brudgommen ser henne som den vakreste av alle kvinner. Det gjelder å se med Herrens blikk! "... slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig." (Ef 5,27)

Bruden har spurt etter hvor hun skal gå for å finne Han, "som min sjel elsker", v.7. Nå gir  Brudgommen Bruden svar: "følg sauenes spor, og vokt dine kje ved gjeterhyttene". Med andre ord: der finner du meg!

Følg ikke de travle gatene, men følg den flokken som er opptatt av å lytte til Hyrdens stemme: "Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min Fars hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd." (Joh 10,27-29)

Vi mister retningen til tider. Da er det godt at noen har gått stiene før oss. Følger vi de gamle stiene trår vi ikke feil. Da finner vi frem til gjeterhyttene. Da finner vi gressgangene, hvor sjelen vår finner hvile. Skal vi finne hvilestedene må vi gjenforenes med flokken Hans. Den onde vil isolere oss fra flokken. Da blir vi nemlig sårbare for rovdyrene. Den onde vil gjerne isolere oss fra resten av flokken, slik at vi kan ta umodne, forhastede  avgjørelser. Alene er vi sårbare. Det er derfor Hebreerbrevets forfatter formaner oss: "... og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane,  men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg." (Hebr 10,25) Hvilken dag siktes det til? Dagen da Brudgommen kommer igjen! "Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!" (Matt 25,6)

Brudgommen gir også Bruden et oppdrag: "vokt dine kje!" Dra omsorg for de små, for spedbarna. Ta ansvar for dem. Det er det samme oppdraget apostelen Peter får: "Fø mine lam." (Joh 21,15), "Vokt mine får" (v.16) og "fø mine får", (v.17)

Mens Bruden får hjelp tik å komme inn i hvilen, får hun i oppgave å ta seg av de nyfødte. Menneskets første dag er ikke arbeidsdagen, for etter at Gud hadde kronet skaperverket med å skape mennesket, hvilte Gud. Så menneskets første dag er sabbaten, hviledagen. Vi arbeider med utgangspunkt i Kristi fullbrakte verk på Golgata, og vår fremste oppgave er å ta oss av kjeene! Vårt fremste oppgave er å gjøre disipler. 

fortsettes

Obs, obs alle som ber for Israel: Sjia-Iran under radaren og etablerer seg i Israel

Mens staten Israel er opptatt med interne stridigheter, og mens de hebraiske og arabiske mainstream-mediene ikke tar for seg dette problemet, vokser det en stille, men målbevisst kjerne av sjiamuslimer i landet: et overraskende fenomen, gitt det faktum at Muslimsk majoritet av Israels arabiske borgere er sunnier (bortsett fra ca. 2200 alavittiske-syrere, som har israelsk statsborgerskap og bor i den nordlige landsbyen Ghajar, på Israels grense til Libanon).

Det er The Jerusalem Post som gjengir dette viktige leserbrevet i dag, og dette bør få alle som ber for Israels oppmerksomhet! 

Denne lille kjernen blir oppmuntret og støttet av en mektig regional aktør, som i årevis har opptatt seg med å opprette ulike fullmektiger i regionen. Denne manipulative spilleren skapte Hizbollah, som så langt har lykkes i å ødelegge det vakre landet Libanon innenfra. Deretter fortsatte Iran og dets ayatollah-regime med å frembringe død og ødeleggelse i Syria til dets fullstendige forfall.

I begge disse landene var interne stridigheter og mangel på sosial samhørighet iboende og djupe før den iranske innflytelsen kom. Alt som gjensto for Teheran var å utdype skillet og manipulere det til fordel for ayatollahene. 

De siste årene har de iranske forsøkene på å skape et skille i Egypt ikke lyktes, spesielt på grunn av det egyptiske regimets jernkledde reaksjon mot iranske forsøk på undergraving og sabotasje. Mer enn én gang har spenningen mellom de to landene nådd enestående høyder – ambassadører ble returnert og iranske spionanklager i Egypt ble stilnet. Iran og Egypt har hatt et komplekst forhold siden avskaffelsen av det iranske monarkiet og fremveksten av ayatollah-regimet i 1979.

Kairo, for eksempel, glemte ikke at Khalid al-Islambouli, morderen til den avdøde egyptiske presidenten Anwar Sadat, var iransk og at det iranske regimet oppkalte en hovedgate i Teheran etter ham. Iran, for sin egen del, glemte ikke at den persiske sjahen er gravlagt på et av de mest sentrale og prestisjefylte stedene i sentrum av Kairo.

Det iranske regimet, som streber etter regionalt hegemoni, kolliderer gang på gang med Kairos agenda for regionalt hegemoni, sammen med Saudi-Arabia, spesielt i betydningen dets innflytelse i den muslimske sunnimuslimske verdenen; det vil si til tross for den nylige saudiarabiske bevegelsen mot en mer indre politikk for å forbedre og styrke Saudi-Arabia selv, i stedet for å eksportere sin politikk andre steder.

Innenfor denne sammenhengen omfavner Egypt den ledende sunnimuslimske institusjonen ved Al-Azhar-universitetet, som er bærer av religiøse dekreter angående alle aspekter av hverdagen for sunnimuslimer over hele verden. Derfor omfavner den også imamen som leder institusjonen og har en enorm religiøs (og politisk) innflytelse i den muslimske verden.

Iran i Jordan

I DE SISTE årene har det iranske regimet også begynt å i det stille å "restaurere" sjiamuslimske religiøse steder i Jordan, spesielt de som ligger nær den jordansk-israelske grensen. Dette fenomenet har ikke blitt ønsket velkommen av den lokale arabiske eller hebraiske pressen og media i Israel eller i utlandet.

Den jordanske ledelsen har erkjent en økende svakhet de siste tiårene, gitt den svake økonomien, horder av syriske flyktninger som har kommet seg inn på dets territorium og den konstante konkurransen de ser fra det iranskstøttede Hamas overfor det palestinske flertallet som kjennetegner innbyggerne.

Som vokter av de islamske hellige stedene, inkludert al-Aqsa-moskeen i Jerusalem, er det vanskelig å forestille seg at den jordanske kongen sover fredelig mens han vet at iranerne hele tiden støtter og oppmuntrer Hamas til å "stjele" dette eierskapet fra den jordanske kongefamilien.

Det nåværende iranske regimet – det som ikke tar noe for å voldta, fengsle og henge iranske kvinner – har nylig startet et nytt og djevelsk kreativt torturmiddel ved å fjerne det høyre øyet til Irans vakreste kvinner og forgifte iranske skolejenter som en form. av forvridd hevn for den kvinneledede revolusjonen mot Mullahen i Iran. Den har også begynt å prøve å utvide sin innflytelse i Israel.

Iran i Israel

Stille og under radaren, til stor forakt for mange av Israels sunni-imamer, er det en liten, men voksende lokal kjerne av muslimer som aksepterer sjiamuslimsk lære og støtter det alavittiske regimet i Syria og det sjiamuslimske regimet. i Iran. Det er ikke lenger en gal fremstilling, men en som er kjent av mange i de arabiske israelske samfunnene, spesielt i den nordlige delen av landet.

Jo mer den interne striden blir djupere i Israel, jo lettere vil Irans søken etter å styrke den nevnte kjernen være. Samtidig, jo mer den arabiske israelske minoriteten i Israel forblir utenfor mainstream media og regjeringens oppmerksomhet, jo lettere vil det være for deler av denne minoriteten å bli manipulert av Iran eller dets regionale fullmektiger. På samme måte som i våre naboland, hvor interne stridigheter og splittelser ble manipulert av Iran, kan det samme skje her og vil fortsette hvis Israel ubevisst tillater det.

Ayatollah-regimet har gang på gang bevist at det ikke har noen betenkeligheter med å bruke noen, og alle midler for å nå sitt ettertraktede mål – regionalt hegemoni – og hvilken bedre måte enn å være «frelser» for en av Islams helligste steder, al-Aqsa-moskeen? De som ikke har noen betenkeligheter med å fjerne sine egne borgeres øyne, drepe ukrainere i en krig, ikke deres, og bevæpne houthiene i deres innbilte krig mot Gulf-landene, vil ikke nøle med å ødelegge den sionistiske enheten.

Det er på tide å våkne før det er for sent.

Av RUTH WASSERMAN LANDE Publisert: 10. MARS 2023/The Jerusalem Post/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen. Forfatteren, en tidligere parlamentariker, har blitt utnevnt til styreleder for det nyetablerte Women's Impact Forum for World Jewish Congress.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 11

"Hvorfor skal jeg være som en tilsløret kvinne som går omkring ved dine vennners flokker?" (Høy 1,7b)

Bruden roper etter at Brudgommen skal ta vekk hennes skam. Dette verset korresponderer godt med ordene fra Jes 4,1: "På den dagen skal sju kvinner ta fatt i en mann og si: Våre egne brød vil vi ete, og våre egne klær vil vi kle oss i. La osss bare kalles ved ditt navn, ta bort vår vanære." Sløret må tas vekk, vanæren og skammen må Herrens Ånd ta seg av, slik at vi kan stå ansikt til ansikt med Ham: "Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd." (2.Kor 3,18)

Skammen er som et slør som hindrer oss i å se klart. Når vi skammer oss, rettes blikket vårt mot oss selv, våre egne feil og mangler og skrøpeligheter. 

Bruden har frem til nå vært travelr opptatt med å vokte vingårdene til sine brødre. Nå ønsker hun å finne sin Elskede. Selv om hennes egen vingård er blitt forsømt, vet hun at Han er den hennes sjel elsker. I sin svakhet kjenner hun en djup lengsel etter Han som kan sette henne fri. 

Men hvor er Han å finne? Svaret vil overraske henne.

Han som hun søker viser ømhet i møte med hennes skrøpeligheter: "Se. vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgang Herren ga. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig." (Jak 5,11) Andre ville kanskje ha irettesatt henne for å være for travel og distrahert. 

Slik er ikke Herren. Det aller første Brudgommen sier til Bruden er dette: "Vet du det ikke, du vakreste blant kvinner ..." (Høy  1,8)

Her er ingen bebreidelse, ingen formaning, bare ømhet: "Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse." (Rom 2,4b)

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos høysang, del 10

"Si meg, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen?" (Høy 1,7)

'Min sjels elsker' taler om det inderligste forhold mellom Brud og Brudgom. Forholdet er gjensidig. Brudgommen kjenner Brudens hjerterop etter Ham selv. Dagen er deres. Fra daggryet til dagen var blitt sval. Det ligner forholdet Adam og Eva hadde til Gud i Edens hage: "Og de hørte Herren Gud da han kom vandrende i hagen da dagen var blitt sval..." (1.Mos 3,8) Det er blendende vakkert, dette! 

Den rettferdiges sti opplyses i lyset av soloppgangen: "De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag." (Ord 4,18) Og soloppgangen er Kristus: "Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå  opp  med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut oh springe som kalver når de slipper ut fra fjøset." (Mal 4,2)

'Si meg', 'svar meg' - det er som om Bruden roper fra sjelens djup. Hennes hunger, hennes lidenskap er Herren. Hun vil ha svar, svar på hvor hun kan finne hvile. Hvor lar du hjorden din hvile om middagen? Å, hvor vi trenger å komme inn i hvilen! Fra alt selvstrev, mas, krav. "Lysere enn middagen blir da ditt liv, mørket blir for deg som morgenen." (Job 11,17) Hvor finnes sjelensmiddagshvile? I kongens innerste kamre. 

Han som vokter hjorden, sørger både for grønne gressganger og hvilesteder: "Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meeg til hvilens vann." (Salme 23,2)

Den hvile det her er snakk om er fullkommenhetens hvile. Det er en hvile ved middagstid. I bibelsk forstand er det å ha nådd middagshvilen fullkommenhetens tilstand. Ved middagstid er solen på sitt høyeste. Vår Herre Jesu lidelser på korset inntraff ved middagstid - fra klokken 12.00-15.00

Hvor finner vel hjertet sin saligste ro?
Hos Jesus, bare hos Jesus.
Hvor finnes urokkelig grunn for min tro?
Hos Jesus, bare hos Jesus.

Kor: Hos Jesus, hos Jesus,
der trives min sjel så usigelig vel.
Det kan ei forklares,
det kan blott erfares
hvor salig det er hos Jesus.

Hvor finnes vel hvile når sjelen er trett?
Hos Jesus, bare hos Jesus.
Hvor finnes den kraft som gjør vandringen lett?
Hos Jesus, bare hos Jesus.

Hvor samles de gjenløste skarer en gang?
Hos Jesus, bare hos Jesus.
Hvor skal vi oss frydeen evighet lang?
Hos Jesus, hjemme hos Jesus.

(Nicholas Lambert Ridderhof/ Theodor Svensen Rimestad, Sb 334)

fortsettes