Jeg velsignet og ba for Kongen og hans hus, for Stortinget og regjeringen, for domstolene, politiet, forsvaret, for skoleverket, helsevesenet, for landets grenser. Jeg ba om vekkelse og frelse. Igjen og igjen. Det var en sterk bønnebyrde, og den har ikke sluppet taket. Jeg har bedt om at Herren kaller mennesker til å reise fysiske bønnealtere rundt omkring i Norge, på fjelltopper, høydedrag, i skoger, i byer pg bygder, hvor mennesker kan komme en for en eller i grupper for å be og øse ut sitt hjerte for land og folk.
Det er en gryende bønnevekkelse i landet vårt. Herren kaller og reiser stadig opp nye forbedere, særlig unge mennesker, som er klare til å ta over bønnestafetten fra den eldre generasjonens bedere. De Gud reiser opp nå gir Han en ny myndighet, en ny djervhet til å rive Guds rike til seg. Guds hellighet vil prege denne nye bønnegenerasjonen. De er villige til å våke og be og faste, til de ser et gjnnombrudd. De kommer til å trenge de eldre, modne bederne ved siden av dem, som heier dem fram. Der vil jeg gjerne få være med!
Nordmenn er glade i å klage, særlig på politikerne, men hvem gir oss rett til å klage eller kritisere når vi ikke har velsignet dem og bedt for dem?
"Dersom de kristne seriøst ville begynne med forbønn, ville de snart ha mindre å kritisere," skriver den anerkjente bibellæreren Derek Prince i boken: 'Historien formes gjennom faste og bønn'.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar