onsdag, august 26, 2009

Himmel eller helvete - evig liv eller evig fortapelse - begge deler er realiteter, del 1

Når hørte du noen preke om helvete sist? Om den evige fortapelsen? Å høre noen forkynne om himmelen er sjeldent i dag. Å høre en preken om fortapelsens mulighet og om helvetes realitet en enda mer sjeldent.

Enda Det nye testamente - både Jesu undervisning og apostlenes er krystallklar.

Jeg var så heldig å ha en troende kristendomslærer i ungdomsskolen. I 1972 var jeg blitt en kristen. Jeg hadde ikke mye kunnskap om hva det dreide seg om. I løpet av en uke hadde jeg lest gjennom Det nye testamente. Jeg var sulten på å lære om Jesus. Et av de skriftstedene læreren vi hadde i kristendomskunnskap ba oss om å lære utenat i hjemmelekse var Matt 7,13-14. Det lyder slik:

"Gå inn gjennom den trange port. For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den."

Jeg er lærerinnen som fikk meg til å lære dette skriftstedet utenat evig takknemlig. For dette er det ikke ofte vi hører sitert lenger. I dag er det slik at vi for all del ikke må støte noe menneske. Vi må passe oss så ingen skulle komme i syndenød og få det vondt. Og sjelden er det noen som taler om at mennesker vil gå en evig fortapelse i møte, om de ikke blir frelst. Vi snakker heller om Guds kjærlighet. Og fordi det ikke går opp for oss at mennesker vil gå til helvete, så har vi heller ingen nød for å se dem frelst eller for å vitne for dem.

I alle de år jeg har vært en kristen har jeg møtt mennesker som sier: "Ikke alle er kalt til å reise ut som misjonærer!" Det er nesten så man skulle tro at dette var et bibelsted. Men det er det altså ikke. Den sier at vi alle er kalt til å være vitner, og jeg tror at langt flere er kalt til å forlate sitt hjemsted og reise til et sted hvor evangeliet ikke er forkynt - ennå. For om ikke vi reiser, så vil mennesker gå evig fortapt!

Hva skal vi svare når Herren spør oss om hvordan vi brukte de talentene som vi fikk utlevert? At vi hadde krav på å reise til syden hvert eneste år, fordi vi lever med en så tøff hverdag i Norge? Hva skal en muslim som omvender seg til Jesus, og som er villig til å gi sitt liv for å vinne en annen, svare da? Var hans eller hennes hverdag vanskeligere enn vår?

I et brev til John Smith skrev en gang John Wesley:

"Hvorsomhelst jeg ser en eller tusen mennesker løpe mot helvete, det være seg i England, Irland eller Frankrike, ja i Europa, Asia, Afrika eller Amerika, så vil jeg stoppe dem hvis jeg kan, som en Kristi tjener. Jeg vil trygle dem i Hans navn til å vende om og bli forsont med Gud."

Tenker vi slik?

3 kommentarer:

Anonym sa...

Det er alltid sterkt å lese om menn som John Wesley og andre som levde helt for Herren og elsket sjeler, mange sjeler inn i Guds rike.

Det står så mye på spill. Hva skal til for at kristne skal forstå dybdene i dette.

Herren må hjelpe oss til å skape åpenbaring i våre hjerter om dette. Vi må be til vi kjenner Guds bankende hjerte for de fortapte.

Som John Knox skal ha sagt i på sine knær i bønn:

"Gud, gi meg enda en sjel, hvis ikke så dør jeg"

Han kjente så sterkt på Guds smerte overfor de som var på vei i fortapelse at han følte det som om han skulle død selv.

Vi trenger forbedere, men vi trenger også flere evangelister.

Må Herre reise opp mange slik i tiden som kommer slik at alle våre kjære og mange andre skal få møte Jesus.

MT

Anonym sa...

Evig liv eller evig fortapelse er og blir en realitet! Det hører til "grunnsannhetene" og bør opplyses! Det er bra Bjørn Olav!

Ellers til det du skriver
"For om ikke vi reiser, så vil mennesker gå evig fortapt!"
har jeg skrevet par kommentarer til dette i artikkelen fra tirsdag om "Kristi brud, våre krav til å leve egne liv og menneskers fortapelse"

Hilsen
Thomas i S.

Anders Branderud sa...

Hej! Jag vill kommentera om evigt liv. Jag skriver på engelska för att undvika missförstånd.

(le-havdil) How to live in order to enable the Creator in His loving kindness to provide His foregivness is outlined in Tan’’kh ( the Jewish Bible) ; and was also taught by the first century Ribi Yehoshua from Nazareth (the Mashiakh; the Messiah) (His teachings are found here: Netzarim.)

Tan’’kh – for example Yekhëzqeil (Hezekiel) 18 – promises foregivness to those who do their sincerest to keep the mitzwot (commandments) in Torah. The Creator cannot lie and He does not change (Malakhi 3:6)! According to Tehilim (“Psalms”) 103 the Creator gives His foregivness to those who do their sincerest to keep His berit (“covenant”; the pre-conditions to be included in the berit is according to the Jewish Bible to do ones sincerest to keep Torah). No human can keep Torah perfectly. There is a provision. Ribi Yehoshua ha-Mashiakh lived and kept Torah with the sincerest of his heart, died innocently and became a sacrifice. Because of this the Creator can give His foregiveness to everyone doing his/her sincerest to keep His instructions found in Torah.

Living in the above described way until one dies implies that the Creator will continue to give His forgiveness during one’s whole life, which will keep ones nephesh (psyche) in a connection with the Creator, which will lead to ha-olam haba (which Christians would call “heaven”). While not living in the above described way, according to Yekhezeqeil, won’t lead to ha-olam haba.

All the best, Anders Branderud