mandag, september 07, 2020

Ville gjess fløy over horisonten - en keltisk bønn om takknemlighet



Å, Gud, min skaper, Faderen uten begynnelse, Sønnen det evige ord og Den hellige ånd, livets uendelige pust, du talte og universet sprengte seg til eksistens. Du pustet og havet brøt mot land. Du lo og ville gjess fløy over horisonten.

Du sang og spilte en kjærlighetssang for hele verden. Denne verdenen er din, planlagt i evigheten, skapt i et øyeblikk av ren overflod, gjennomsyret av kjærlighet og perfekt laget. Dette stedet er ditt, i sin enkelhet, blå himmel og landskap, ren kreativitet, malt med omhu og perfekt laget.

Dette øyeblikket er ditt i sin helhet, en dråpe tid i et hav av historie, begavet med glede, så perfekt laget. Gud, Skaperen, fra det øyeblikket din ånd svevde over vannet, var jeg en del av din perfekte visjon holdt kjærlig i ditt hjerte. Fra det øyeblikket du talte ordet og skilte mørke fra lys, skapte du plass der jeg en dag kan gå. Fra det øyeblikket din faderlige kjærlighet og glede rant ut i grønne og levende ting, ble din skjønnhet åpenbart for meg å smake og se.

Skapende Gud, tre i ett og en i tre, for denne verden, skjønnhet og majestet, lidenskap og kunst, et grønt og hyggelig sted, priser jeg ditt mektige navn. For mitt daglige brød, fruktene, grønnsakene og kornet som du selv har skåret av for meg for at jeg skal få smake din søte godhet gjennom dem, jeg priser ditt mektige navn. For hvert livspust, for vennenes og familiens fellesskap, for  dyrene kameratene mine, klærne jeg bruker, vannet jeg drikker, maten jeg spiser, mitt sinns helse og kropp og helliggjørelsen av mitt hjerte og min  sjel, Jeg priser ditt mektige navn. For jorden, vannet, ilden, luften, landet, havet, himmelen og alt som det inneholder, priser jeg ditt mektige navn, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, nå og alltid og i evigheter. Amen!

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Ingen kommentarer: