Åndelige inspirasjonskilder, del 3

Her er tredje delen av serien om mine åndelige inspirasjonskilder. Første del av denne serien ble publisert tirsdag 16. februar, andre del torsdag den 18.februar:

'Min far ble første gang arrestert i Moskva i 1930. Jeg var da to år gammel', forteller sønnen Georgij Vins. Bildet viser Moskva i 1930.

Peter Vins deltok på generalforsamlingen til De evangeliske kristne/baptistene dette året, som representant for dette kirkesamfunnet i Det fjerne Østen.

Peter Vins hadde ikke før kommet til Moskva, før han ble innkalt til NKVD. Dette var forløperen til det mer kjente KGB, Sovjetunionens fryktede hemmelige politi. I samtalen mellom representantene for NKVD og Peter Vins ble det antydet at han under valgene på generalforsamlingen skulle stemme på to baptistpastorer som regjeringsinstanser ønsket som medlemmer av Baptistunionens administrasjon.

Georgij forteller at faren ble svært overrasket over myndighetenes antydning, som jo var en direkte innblanding i de frie menighetenes indre liv, og nektet å støtte deres kandidater. I løpet av noen få dager ble Peter Vins arrestert. De to ble likevel innvalgt i Baptistunionens administrasjon. En av dem ble ikke lenge etter avslørt som en forræder når presidenten for den russiske baptistunionen, Nikolaj Vasilevitsj Odintsov ble arrestert. Fem år senere bidro denne forræderen til at den russiske baptistunionen ble lagt ned.

Peter Vins ble gransket nøye de tre månedene mens han satt fengslet i Butyrkij-fengselet. Han ble dømt til tre år i fangeleir. Hjemme i Blagoveshchensk var sønnen Amur sammen med moren. Amur hadde så vidt begynt å snakke. Han pleide å knele ned sammen med moren og gjenta ordene: 'Jesus! Gi oss far tilbake'.

Peter Vins ble de kommende årene flyttet mye rundt til fangeleire i Det fjerne Østen og Nord-Ural og levde under umenneskelige forhold. En dag i en by marsjerte en fangekolonne fra en transittfengsel til en godsstasjon for å sendes videre til en arbeidsleir. Etter fangekolonnen sprang gråtende kvinner som ville si farvel til sine fedre, ektemenn sønner.

En ung ortodoks prest marsjerte i kolonnen ved siden av Peter Vins. Kona hans løp ved siden av han. Hun ropte: 'Vasya! Mist ikke mote! Jo mørkere natten er, jo klarere er stjernene!' Prestenes oppmuntrende svar runget så alle i fangekolonnen hørte det: 'Jo djupere sorgen er, jo nærmere er Gud!'

(fortsettes)

En gang fantes det en menighet her med 1500 medlemmer - i dag finnes det fire igjen

I går leste jeg om Michail Cheshev. Navnet er nok ukjent for de fleste av oss. Det er Georgij Vins (bidet), en av lederne for de uregistrerte baptistene i det daværende Sovjetunionen, som forteller om Cheshev. I 1991 var Georgij Vins tilbake i Russland, hvor han blant annet traff Michail Cheshev. Historien han hadde å fortelle gir oss et lite innblikk i historien til kristne som har betalt en høy pris for å være tro mot sin personlige overbevisning. Den forteller oss også noe om seire, og om tap.

Når Georgij Vins skrev om Michail Cheshev var han 83 år gammel. Han var pastor for en uregistret baptistmenighet i Blagoveshchensk, i Russlands fjerne Østen (se kartet). På grunn av sin høye alder hadde Cheshev to yngre medarbeidere som assisterte ham. Fribaptistmenigheten i Blagoveschensk er en menighet hvis medlemmer har måttet utstå mye forfølgelse, I dag teller den omtrent 60 medlemmer.

Bestefaren til Michail, Grigorij Cheshov, flyttet ut fra det sentrale Russland rundt 1890 sammen med sine brødre Fillip, Abram og Ivan. De slo seg ned i Blagoveshchensk området i landsbyen Tambovka. Ikke lenge etter kom det en evangelist til dette området, Yakov Delyakov. Gjennom hans tjeneste satte Michaels far og brødre og mange av de andre nybyggerne i dette ugjestmilde og hardføre området sin lit til Jesus Kristus. Som et resultat av dette ble den aller første fribaptistforsamlingen grunnlagt i Russlands fjerne Østen, grunnlagt i Tambovka. I 1920 hadde den 500 medlemmer.

Michail ble født i Tambovka 14. april i 1908. 13 år gammel ble han en kristen, og ble døpt samme år. Så, i 1934, ble Michail arrestert for sin tro. Han ble holdt fengslet i flere måneder og ble mishandlet på det grusomste. Som en følge av denne mishandlingen ble han lammet for en tid. Etter han ble løslatt fortsatte problemene. Han ble forvist fra by til by. Ofte fikk han bare 24 timer på seg til å komme seg videre.

"Min familie og jeg ble drevet fra sted til sted, ofte uten en kopek. Vi kunne ha omkommet av sult, men Herren viste sin nåde mot oss og bevarte oss. I dag har vi nok brød å spise, og vi er tilfredse. Vi takker Herren," forteller Michail til Georgij Vins.

De kristne i Bogoveshchenk regionen led forferdelig gjennom stadige bølger av forfølgelse. Forfølgelsen tok til i slutten av 1920 årene. På denne tiden hadde den frie baptistmenigheten i Bogoveshchenk 1500 medlemmer. Mange av dem ble nå kastet i fengsel, eller forvist til øde ubefolkede områder. Men det var ikke bare her det var store menigheter. Det var det også på steder som Tolstovka og Aleksandrovka.

Michail hadde en slektning, Andreij, som var en kraftfull forkynner. Han vant mange for Gud. I 1924 ble han skutt i Tambovka. Far til Michail, Ivan Cheshev, ble arrestert i 1932, og døde året etter i et fengsel i Vladivostok-regionen. Et søskenbarn, Alekseij Cheshev, var en svært begavet kordirigent. Han reiste bokstavelig fra Khabarovsk til Novosibirsk, og organiserte menighetskor og trente kordirigenter. Alekseij ble også arrestert for sin tro og døde i et fengsel i Khabarovsk regionen i 1934.

Når Georgij Vins spurte Michail om hvordan det hadde gått med menighetene i landsbyene rundt Blagoveshchensk, ble Michail full av sorg.

"Det er en fullstendig åndelig ødemark! Ingenting har bestått. Alt ble ødelagt, folk ble arrestert og forvist. I Tambovka var det fire hundre troende, i dag (1994) er det bare fire gamle damer igjen. I de andre landsbyene finnes det kanske en eller tro troende, i andre ingen. I Tolstovka er det ingen. Der var det en menighet med 400 medlemmer."

Georgij Vins og Micahil Cheshev ba sammen før de skiltes. De ba om en ny vekkelse i dette området av det veldige russiske riket. Skal vi også be om det?