Dette får jeg ikke til å stemme

Det finnes mange og ulike syn på eskatologien - læren om de siste tider. Et syn som jeg finner stadig mer problematisk, og som jeg stiller meg spørrende til, er dette: Rett før det som omtales som 'Den store trengsel', som er en periode på syv år, skal Menigheten, ifølge dette synet, rykkes opp til himmelen, for å feire Lammets bryllupmåltid. Mens jødene går gjennom det som kalles Jakobs-trengsel, så skal de kristne feire! Er ikke dette en form for erstatningsteologi? Kaller virkelig Abrahams, Isaks og Jakobs Gud sitt folk tilbake fra jordens fire hjørner, for så å slakte dem ned for fote i Løfteslandet? Hvor mange Jakobs-trengsler må gjennom? De har vært gjennom to allerede: Under keiser Titus i år 70 og så Holocaust.

Slik jeg leser Skriften finner Lammets bryllupsmåltid sted etter at Kristus har kommet tilbake til Oljeberget, og måltidet feires med frelste jøder og hedninger. 

Invitasjonen til det store gjestebudet

I dag har jeg vært sammen med den gudstjenestefeirende forsamlingen i Toten frikirke på Raufoss og feiret Herrens måltid. Å ta del i eukaristien blir større og større for meg, og jeg forstår ikke hvordan man kan leve foruten.

Denne søndagen hvor prekenteksten er fortellingen om Det store gjestebudet, gjør det hele enda mer betydningsfullt. Ordene "Salig er den som får sitte til bords i Guds rike," (Luk 14,15) understreker både den nåtidige og den eskatologiske virkeligheten vi inviteres til å bli en del av. Guds rike er både her og nå - og fremtidig når det fullendes ved Kristi gjenkomst.

Eukaristifeiringen er jo også en forsmak på Lammets bryllupsmåltid. I det hele tatt er det å være en kristen å få del i "festen og gleden", som den bortkomne sønnen fikk del i når han vendte tilbake til Faderhuset.

Den ortodokse teologen Aleksandr Schmemann skriver:

"Ordet 'kirke' - ekklèsia" - betyr som bekjent 'sammenkomst' eller 'forsamling', og 'å møtes i forsamlingen' innebar for de første kristne det 'å komme sammen' i den hensikt å åpenbare og virkeliggjøre Kirken. Denne sammenkomst er eukaristisk: dens mål og fullbyrdelse utgjøres av 'Herrens måltid', i hvilken den 'eukaristiske brødsbrytelsen' eier rom."

Denne samme Schmemann sier:

"Det er ikke reformer, forandriger og moderniseriger som vi trenger, men snarere å vende tilbae til den visjon og den erfaring på hvilken Kirkens sanne liv ble bygd fra begynnelsen."

Jeg tror Aleksandr Schmemann har aldeles rett. Om kirken virkelig forstod innholdet av nattverden, av eukaristin, ville vi oppleve en fylde av liv og salighet den tidlige kirken eide. Dette er noe langt mer enn bare å minnes, det å få del i det liv som finnes i Kristus.

Bruden, brudgommen og bortrykkelsen, del 3

Her følger siste del av artikkelserien om bruden, brudgommen og bortrykkelsen.

Andre fasen i et jødisk bryllup skjer når brudgommen fører sin brud til brudekammeret. Vi leser om dette i Åp 19:

"La oss være glade og fryde oss og gi Ham æren, for Lammets bryllup er kommet og Hans brud har gjort seg rede. Og deter gitt henne å pynte seg i fint lin, rent og skinnende, for det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger." (v.7-8)

Så langt jeg kan se vil Lammets bryllup finne sted i himmelen når den store skjøgen er dømt og den store trengsel er ved sin avslutning. Åpenbaringen 18 og 19 forteller om Babylons fall, og i 19,2 leser vi: "For sanne og rettferdige er Hans dommer, for Han har dømt den store horkvinnen som fordervet jorden med sitt horeliv. Og blodet av sine tjenere har Han hevnet på henne, det som ble utøst av henne." Så i vers 7 leser vi: "La oss være glade og fryde oss og gi Ham æren, for Lammets bryllup er kommet..." I vers 9 omtales "Lammets bryllupsmåltid." Til selve bryllupet er det innvitert spesielle gjester. Det er de som har navnet skrevet i Livets bok hos Lammet, til middagen er gjestelisten utvidet. Da er også slektens eldste bror med i feiringen, og alle de som har gått igjennom den store trengselstiden og er blitt frelst i denne forferdelige tiden som jorden har gjennomlevd. På dette tidspunkt har Jesus satt sine føtter på Oljeberget, Han er mottatt av de som jublende går Ham i møte mens de roper "Velsignet er Han som kommer i Herrens navn". Så setter Jesus seg på Davids trone, og tusenårsriket innledes med Lammets bryllupsmåltid.

Du vil se forskjellen på Lammets bryllup i himmelen og Lammets bryllupsmåltid på jorden, om du fortsetter å lese i kapitel 19 i Johannes åpenbaring. Da vil du se følgende:

"Og jeg så Himmelen åpnet, og se, en hvit hest. Og Han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og Han både dømmer og fører krig i rettferdighet. Hans øyne er som ildslue, og på Hans hode er det mange kroner. Han har et navn skrevet, som ingen kjenner uten Ham selv. Han er kledd i en kjortel dyppet i blod, og Hans navn er Guds Ord. Og Himmelens hærer, kledd i fint lin, hvite og rene, fulgte Ham på hvite hester..." (v.11-14)

Johannes skildrer her Jesu synlige tilbakekomst til jorden, når Han kommer med sine engler og alle de hellige som er blitt bortrykket og har vært i himmelen sammen med Herren.

Slik jeg ser det vil menigheten rykkes bort et eller annet sted etter at trengselstiden har begynt. Det vil si i andre fase av Antikrists regjeringstid. Ingen vet dagen eller timen for dette, kun Herren alene. Derfor må vi forberede oss til å gå gjennom vanskelige tider med forfølgelse og lidelse for Jesu navns skyld. I tillegg må vi være rede når basunen lyder og Kristus kommer i skyen for å ta oss hjem til himmelens herlighet.

En dag vil Kristus og menigheten komme ned fra himmelen for å være med på bryllupsfesten på jorden. Da vil ikke bruden lenger være en tilsløret kvinne. Apostelen Paulus skriver:

"Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere bli åpenbart sammen med Ham i herlighet." (Kol 3,4)

Kristus eller Messias blir åpenbart for jødene den dagen Han setter sine føtter på Oljeberget. Profeten Sakarja skildrer dette slik: "Da skal de se på Meg som de har gjennomboret. Ja, de skal sørge over Ham slik en sørger over den enbårne, og de skal lage bittert over Ham slik en klager bittert over den førstefødte." (Sak 12,10b) Judas skildrer gjenkomsten slik, ved å sitere Enok: "Se, Herren kommer med sine ti tusener av hellige..." (Jud v.14)

Lammets brylupsmåltid vil finne sted med gjester fra alle himmelretninger. Jesus sa det slik: "Og de skal komme fra øst og vest, fra nord og sør, og sitte til bords i Guds rike." (Luk 13,29)

Bruden, brudgommen og bortrykkelsen, del 2

Her følger andre del av artikkelserien om bruden, brudgommen og bortrykkelsen. I første del sammenlignet vi tekstene som taler om Lammets brud, med det som skjer i et jødisk bryllup.

Etter at trolovelsen var kunngjort bar en jødisk kvinne på Jesu tid et slør som tegn på at hun var opptatt. Vi leser om dette i Salomos Høysang 1,7 hvor bruden sier: "Si meg, du min sjel elsker, hvor er det du fører dem til beite, hvor er det du lar dem hvile ved middagstid, så jeg ikke skulle være som en med slør ved flokkene til dine venner." Hos profeten Jesaja leser vi at "for over alt herlig er det et dekke." (Jes 4,5 Norsk Bibel 88)

Menigheten er virkelig er folk som er opptatt og herlig. Den hører jo Kristus til: "Men dere hører Kristus til, og Kristus tilhører Gud." (1.Kor 3,23)

Dagen kommer da Kristus vil hente bruden (menigheten) til bryllupskammeret i himmelen. Så langt jeg kan se er det forskjell på Lammets bryllup og Lammets bryllupsmåltid. Som i et vanlig bryllup er dette to forskjellige begivenheter, og det kan se ut som mens bryllupet feires i himmelen, hvor menigheten er blitt bortrykket, feires Lammets bryllupsmåltid på jorden da Jesus kommer tilbake med sin brud og forenes med resten av de som utgjør brudeskaren. Det er de som "kommer ut av den store trengsel..." (Åp 7,14) Jeg tror ikke at Gud lar jødene som går igjennom den store trengselen gå glipp av bryllupsfesten!

Det var vanlig at brudekammeret ble bygd inntil brudgommens fars hus. Dette stemmer godt overens med Joh 14,2: "I Min Fars hus er det mange rom. Hvis ikke, ville Jeg ha sagt dere det. Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere." Ifølge jødisk tradisjon er det også brudgommens far som bestemmer når bryllupet skal holdes. Det stemmer overens med det Jesus sier i Mark 13,32: "Men den dag og den time kjenner ingen, ikke en gang englene i Himmelen, heller ikke Sønnen, men bare Min Far."

Og hør nå! Når brudgommens far gav beskjed om at dagen var kommet, satte brudgommen kursen mot brudens hjem. Når han kom i nærheten av brudens hjem blåste brudgommen i et bukkehorn, for å varsle at han var underveis. De som ledsaget brudgommen kom så med glade tilrop for å vekke bruden om hun skulle sove! Hva leser vi i 1.Tess 4,16-17? "For Herren selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra Himmelen. Og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren."

I følge jødisk tradisjon vil nå brudgommen bære bort bruden i en prosesjon. Bruden er fortsatt tildekket, så folk ikke vet hvem bruden er. Vi leser om dette i Salomos Høysang 3,6-7: "Hvem er det som kommer opp fra ødemarken som røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, med alle kjøpmannens velduftende krydder? Se, bærestolen til Salomo ..."

Om forskjellen mellom Lammets bryllup og Lammets bryllupsmåltid kan du lese i neste artikkel.

(fortsettes)

Bruden, brudgommen og bortrykkelsen, del 1

En av de store fremtidige begivenheter er det Bibelen omtaler som Lammets bryllup og Lammets bryllupsmåltid. En av innvendingene mine mot enkelte av de som forfekter at menigheten skal bortrykkes før trengselstiden tar til, er det synet som går ut på at menigheten er i himmelen under trengelstiden og feirer Lammets bryllupsmåltid, mens jødene går igjennom trengselstiden og går dermed glipp av den store himmelfesten. Noe slikt kan jeg ikke forstå kan være rett. Det stemmer simpelthen ikke med Guds hjerte for sitt utvalgte folk, jødene. Helt siden jeg hørte denne teorien for en god del år siden, har den vært anstøtelig for meg. Etter et grundig studium av hva Den Hellige Skrift har å si om Lammets bryllup og Lammets bryllupsmåltid har jeg kommet frem til følgende. Før jeg deler mitt syn, gi meg tid til å gi en aldri så liten bakgrunn for hva som ligger i disse bibelske begrepene:

Allerede i begynnelsen av Johannesevangeliet ser vi at forholdet mellom Kristus og menigheten er som forholdet mellom brudgommen og hans brud: "Den som har bruden, er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens røst." (Joh 3,29)

For å forstå symbolikken med oss som Kristi fremtidige brud, er det en stor fordel å kjenne til hvordan et jødisk bryllup og forberedelsene til dette er. Trolovelsestiden går forut for selve bryllupet. Dette var en skriftlig ekteskapskontrakt som også var juridisk bindende. Denne ekteskapskontrakten kalles på hebraisk Ketubah, og betyr egentlig "et skriv". Ketubah er den jødiske kvinnes rettsdokument. Den uttrykker kvinnens rettigheter og avspeiler hennes høye anseelse. Interessant for oss i denne sammenhengen står det i denne kontrakten hvor mye brudgommen er villig til å betale for å få seg en brud! Når vi gjør Jesus til Frelser og Herre i våre liv, blir vi trolovet med Kristus. Det skriver apostelen Paulus i 2.Kor 11,2: "For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. For jeg har trolovet dere med Èn mann, så jeg kan fremstille dere som en ren jomfru for Kristus." Og hva prisen for bruden angår vet vi jo at vi ble kjøpt med Kristi dyrebare blod. Paulus er inne på dette med brudepengene i brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Efesos: "Dere ektemenn, elsk deres koner, slik også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den." (Ef 5,25) Rettighetene ekteskapskontrakten innebærer er det heller ikke vanskelig for oss å se symbolikken i med hensyn til forholdet mellom menigheten og Kristus. Han har gitt oss binde og løsemakten.

Hva skjer så i forholdet mellom bruden og brudgommen? Jo, brudens måte å godta brudgommens offer på, var å drikke et beger fylt av vin som brudgommen rakte henne. Symbolikken kommer tydelig fram for oss i selve nattverdhandlingen når Jesus tar begeret, takker og sier: "Drikk alle av det! For dette er Mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndernes forlatelse." (Matt 26,22) Det neste som skjer er at bruden går igjennom et renselsesbad. I Apgj 22,16 leser vi dette om dåpen: "Og nå, hva venter du på? Stå opp og bli døpt og få vasket bort syndene dine, idet du påkaller Herrens navn."

Når så ekteskapskontrakten var underskrevet, dro brudgommen sin vei med disse ordene: "Jeg går bort for å gjøre i stand et sted!" Fantastisk, ikke sant, for hva er det Jesus sier i Joh 14,2: "I Min Fars hus er det mange rom. Hvis ikke, ville jeg sagt dere det. Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere." Det er dette Jesus har gjort, etter Kristi himmelfartsdag. Han er i Himmelen for å gjøre i stand bryllupssalen og vente på at bruden gjør seg rede! "Når Jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, skal Jeg komme igjen og ta dere til Meg. For der Jeg er, der skal også dere være." (v.3) Men før brudgommen forlater sin brud, gav han henne gaver. I Ef 4,8 leser vi: "Derfor sier Han: Da Han for opp, tok Han fangenskapet til fange og ga gaver til menneskene."