Med Rosa Parks som eksempel

I dag er det minnedagen til borgerrettighetsforkjemperen Rosa Parks. Helt riktig - det var damen som nektet å gi fra seg setet i 'den fargede' delen av Buss no 2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den 'hvite' delen var full. Rosa Parks var lei av å bli behandlet som annenrangs borger. Sannelig, det finnes noen modige kvinner, for det krevdes virkelig mot til slikt!

Parks ble arrestert. Ikke nok med det. Hun ble dømt og fengslet. Det ble starten på noe stort som skulle få vidtrekkende konsekvenser for mange. Slik små handlinger kan ha! Vi forstår kanskje ikke helt betydningen av dem med det samme. Handlingen setter igang en prosess, som så setter i gang en kjedereaksjon og så er noe stort på gang.

Kvelden etter samlet 50 ledere i det fargede miljøet seg. Blant dem var den svarte baptistpastoren Martin Luther King jr. Frem til da en ukjent mann for de fleste. De diskuterte reaksjoner på hendelsen med Parks. Resultatet ble en boikott av bussene i Montgomery som skulle vare i 381 dager. Aksjonen ble avsluttet i desember 1956. Da kom høyesterett i USA frem til at segregering av svarte og hvite på busser var grunnlovsstridig.

Rosa Parks ikke-voldelige aksjon satte i gang flere protester mot segregeringen i USA.

På bildet ser vi Shane Claiborne, som har hentet inspirasjon fra Rosa Park for sitt engasjement innen den nymonastiske bevegelsen, som ønsker å leve radikalt for Jesus, med Bergprekenen som regel og modell for et autentisk kristenliv. Han ber oss om å utfordres av våre egne bønner om rettferd for de marginaliserte, for fattige og utstøtte, og bli bønnesvaret.

Som i Rosa Park's tilfelle kan også det vi gjør synes lite og uten betydning. Men det kan også være starten på en kjedereaksjon som fører til endring til det bedre for mange.

Til minne: Conrad Browne en bauta i kampen mot rasismen

Det er nok ikke mange, om noen, som nikker gjenkjennende til navnet Conrad Browne her i Norge. Men i USA er det mange som forbinder gode ting med ham.

Hans navn er nemlig uløselig knyttet til Koinonia Farm, kommuniteten som ble grunnlagt av Clarence Jordan i 1942, og som mer enn noe annet ble stående som et landemerke når det gjelder forsoning mellom svarte og hvite mens raseskillepolitikken herjet som verst med alle dens tragiske følger i USA.

Conrad Browne, som døde tirsdag denne uken, 97 år gammel, kom rett fra universitetet i Chicago som nyutdannet baptistpastor da han hørte at Clarence Jordan skulle tale om ideen bak Koinoina-kommuniteten på en konferanse. Han ble så grepet av visjonen til Clarence Jordan om at svarte og hvite kunne jobbe side om side og leve ut Bergprekenen, at han fikk overtalt sin kone om at de skulle flytte til Georgia. Det skjedde i 1949. Selv om de ikke visste noen ting om kyllinger eller bondegårdsliv i det hele tatt, ble han og kona medlemmer av kommuniteten.

Conrad - eller Con - som han ble kalt var en av lederne av Koinonia da kommuniteten ble boikottet terrorisert på grunn av deres tro på et brødrefellesskap bestående av både svarte og hvite. Con hadde ansvaret for distribusjonen av egg, og langs kjøreruta så han stadig eksempler på hvordan lokale kjøpmenn boikottet bondegården. Koinonia Farm ble angrepet med såvel bomber som skyting. I Americus - byen hvor bondegården ligger - ble Con en dag angrepet av en mann som slo til ham i ansiktet fordi Con var en del av Koinonia. Når politiet kom så gav de Con bot for en trafikkforseelse. Con tok imot boten blødende og fæl, mens mannen som slo gikk fri. Det sier litt om hvor hatet medlemmene av Koinonia-kommuniteten var.

I 1964 måtte Con og hans kone Cay forlate Koinonia. Det var ikke økonomisk grunnlag for at de kunne fortsette å bo på gården. De økonomiske tidene var tøffe. Con la ikke skjul på at det var en vanskelig tid for dem.

Con tok da jobb som assisterende direktør for The Highlander Center i Tennessee, som er det stedet hvor borgerrettighetsforkjemperen Rosa Parks, fikk opplæring i ikke-volds prinsippene som skulle styre hennes liv.

Vi lyser fred over Conrad Brownes gode minne.

Rosa Parks: Borgerrettighetsbevegelsens førstedame

I dag feirer vi en av mine favoritter! Det er på dagen 100 år siden Rosa Louise Parks ble født. Denne dama er en helt!

Og det har sammenheng med bildet du ser her: 1.desember 1955, i Montgomery, Alabama, nektet denne dama å gi fra seg setet i den segererte bussen, hvor den bakre delen var for fargede, og den fremste forbeholdt hvite. Når den hvite delen var full krevde en hvit mann hennes plass.

Rosa Parks var lei av forskjellsbehandlingen. Hun følte seg som en annenrangs borger. Parks ble arrestert, dømt og fengslet. Hendelsen skulle ikke gå upåaktet hen. Heldigvis. Dette ble starten på noe virkelig stort. En høyst berettiget protest mot rasediskrimineringen i USA.

Boikott og Martin Luther King jr
Kvelden etter samlet 50 ledere fra det fargede miljøet seg, og blant dem en som da var heller ukjent: Martin Luther King jr. De diskuterte hvordan de skulle reagere på hendelsen. Resultatet var at det fargede miljøet i Montgomery til en boikott av bussene, som skulle vare hele 381 dager. Fra desember 1955 til desember 1956.

Og segerasjonslovene ble opphevet!

Tenk hva ett menneske kan utrette! Rosa Louise Parks er et lysende eksempel på nettopp det! Hun ble også et stort forbilde for borgerrettighetsbevegelsen. President Bill Clinton gav henne presidentens frihetsmedalje i 1996, og tre år senere fikk hun Kongressens gullmedalje. Begge regnes som USA's høyeste utmerkelser.

Hun døde 92 år gammel, 24.oktober i 2005.