Åndelige inspirasjonskilder. Del 2

Her er andre del av serien om mine åndelige inspirasjonskilder. Jeg fortsetter å fortelle historien om Peter Vins, far til Georgij Vins. Første del ble publisert her på bloggen tirsdag 16.februar:

I 1927 fridde Peter til Lydia Zharikova og fikk sitt etterlengtede ja. Og det til tross for at hun visste at livet slett ikke ville bli enkelt som kona til en baptistpastor. På denne tiden var det allerede forbudt å drive søndagsskoler i Russland, og i dagsavisene kunne man lese om at folk burde reise seg mot alt som het religion. Året etter fikk Lydia og Peter en sønn som de gav navnet Georgij. På bildet ser vi dem alle tre. De fikk ikke flere barn.

Samme år som Georgij ble født sa Peters far, Yakov, til sin sønn:

"Min tid i Russland er ikke over. Regjeringen vil ikke tillate at jeg fortsetter min tjeneste. Jeg planlegger å reise tilbake til Canada. Hva med deg?"

Til dette svarte Peter:

"En av oss må bli igjen her for å fortsette arbeidet så lenge det lar seg gjøre. Jeg er blitt kalt til å være sammen med mine russiske trossøsken og vil dele skjebne med dem."

I 1929 innbrakte de lokale kommunistmyndighetene Peter til politistasjonen og gav ham et valg: "Forlat landet med familien din, eller gi fra deg ditt amerikanske pass og bli en borger av Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker."

Etter mye bønn leverte Peter Vins inn passet sitt. Det tok ikke mer enn seks uker etter at Peter hadde levert fra seg passet sitt før han måtte tilbringe tre utmattede måneder med å hugge ned trær og drive med gravearbeid i et sumpområde i forbindelse med et veiutbyggingsarbeide. Et tid etter dette banket noen på døra hans. I det gikk ut døra ble han arrestert og ført inn i en ventende bil. I en lukket rettssak ble han tre års fengsel i en arbeidsleir for 'kontrarevolusjonær virksomhet'.

Sønnen Georgij minnes sine foreldre på denne måten:

"Ved siden av navnet Jesus kan jeg sette navnene til mor og far. Ved siden av, men ikke over. Lykkelige de barn som har en kjærlig mor og far! Det er en stor velsignelse hvis foreldrene, som har gitt barnet livet, ikke bare gir det en god oppdragelse, utdannelse og yrke, men gir det del i sitt eget kristenliv. Kort sagt: Peker på Kristus - menneskets beste venn! Det er en lykke når foreldrene ikke bare er kjødelige, men også åndelige foreldre. Og hvis foreldrene ble funnet verdige til å lide for Kristus - ja, endog lenket tømme dødens beger til bunns - da har deres trosdåd blitt et hellig eksempel for deres sønn eller datter. Foreldrenes høyreiste, selvoppofrende kristne kjærlighet blir et kall til trofasthet mot Herren." (Georgij Vins: Fri - tross lenker. Lunde forlag 1976, side 35)

(fortsettes)

Åndelige inspirasjonskilder. Del 1

Forfatteren av Hebreerbrevet ber oss om å huske 'veilederne deres, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgangen deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro'. (Hebr 13,7).

I denne artikkelserien skal vi se på noen personers liv som har vært til inspirasjon for meg i ulike faser av mitt liv. De representerer min åndelige arv - mitt åndelige testamente. Noen av dem har jeg møtt personlig, andre har jeg lest om og funnet åndelig hjelp gjennom deres livsferd og det de har etterlatt seg gjennom sine skrifter. Vi trenger åndelige forbilder. Mennesker som gjennom deres tro kan inspirere oss til å bli mer dedikerte Jesus-etterfølgere.

Den første jeg vil presentere er Peter Vins, far til Georgij Vins, som kanskje flere av oss kjenner fordi han var en av trosfangene i det som engang var Sovjetunionen.  Familien Vins har sterke baptistiske røtter i både Russland og USA. På dette skjeldne bildet ser vi Peter sammen med sønnen Georgij. Peters historie er full av dramatikk, av mot, djervhet, av lidelser på grunn  av troen på den herre Jesus.

Peter Vins (1898-1943) var født i Samara i Russland. Samara er i dag en by på drøyt 1,1 millioner innbyggere, og ligger langs elva Volga. Byen kalles for 'det andre Baku' og er en betydelig industriby med rike oljekilder i nærheten. Fra Samara går det i dag en viktig oljeledning til Øst-Europa. Byen ble grunnlagt i 1856 og har vært en av Russlands viktigste handelsbyer.                                                                                                                                      

Peters far, Yakov, var baptistmisjonær langs elva Volga. Peter var ofte sammen med sin far på disse misjonsreisene. Jeg tror, uten at jeg har klart å finne dokumentasjon om dette, at familien Vins har hatt sine åndelige røtter blant mennonitene. Dette håper jeg en dag å finne mer ut av.

Som godt voksen snakket Peter om disse dagene sammen med faren:

"Der, langs elva Volga, mens jeg bare var en liten gutt, skulle jeg komme til å elske det russiske folk med hele min sjel, og selv da ba jeg Herren om at han måtte gjøre meg til en forkynner av evangeliet i Russland."

Familien Vins skulle senere flytte til Canada. Peter lærte seg ganske raskt engelsk, og etter high school flyttet han til USA. Han ble amerikansk borger, og studerte teologi. Etter å ha fullført sine teologiske studier i 1922 arbeidet han på bilfabrikken Ford i Detroit. Samtidig som han arbeidet der, tjenestegjorde han også som pastor i en baptistmenighet i byen. En russisk baptistmenighet i Pittsburgh fikk høre om Peter Vins, og kalte ham til å bli pastor for denne menigheten. Han tok imot kallet.

Så en dag kom det brev fra hans far, Yakov. Han var da tilbake i Russland. Faren skrev:

"Markene er hvite til høst, men det er så få arbeidere, og de få som er her har ingen adekvat utdannelse. Så uendelig trist dette er."

Peter lengtet etter å reise tilbake til hjemlandet for å drive misjonsarbeid der. I 1926 seilte Peter fra Vancouver til Russland. I 1927 ble han pastor for baptistmenigheten i Blagoveschensk, som bokstavelig talt betyr 'byen med de gode nyheter'! Dette er administrasjonssenteret for fylket Amur og er lokalisert der elvene Amur og Zeya møtes. Dette er også en grenseby til den kinesiske byen Heihe, og er Russlands grenseby med Kina. Den trans-sibirske jernbanen stanser her. I dag har den ca 214.000 innbyggere.

Peters far hadde nå flyttet til Khabarovsk, og fortsatte sin pastor- og misjonstjeneste der. I Blagoveschensk flokket folk seg til baptistmenigheten i byen for å høre Peter Vins forkynne Guds ord.

(fortsettes)

Familien Vins - trofaste mot Herren gjennom trengsler og forfølgelse, del 3

Georgij Vins (bildet) hører med blant mine troshelter. Bare å se bildet av denne vakre mannen, med de milde øynene, styrker meg i troen! Jeg føler et sterkt slektskap med denne djerve baptistlederen. Han ble født i Russlands fjerne Østen, som sønn av Peter og Lydia Vins, som jeg har omtalt i de foregående artiklene i denne serien. Både bestefaren Yakov, og faren Peter, hadde bakgrunn som pastorer innen Mennonite Brethren.

Georgij ble født 4.august 1928. Etter at faren, Peter Vins, ble arrestert for andre gang og familien mistet kontakten med ham, tok moren Lydia Peter med seg til Kiev i Ukraina, hvor han fullførte skolegangen og utdannet seg som elektroingeniør.

27. januar 1952 giftet han seg med Nadia, og de fikk etter hvert fire barn sammen. Georgij Vins ble involvert i det arbeidet som ukrainske baptister drev, og ble etter hvert ordinert til evangelist. Men sovjetisk lov pålå alle å ha en sekulær jobb. Dette skapte problemer for den uredde evangelisten.

En pilegrim på gjennomreise
Med den anabaptistiske arven Georgij fikk med seg fra bestefaren og faren, levde han med overbevisningen om at vi som kristne er som pilegrimer som er på gjennomreise i denne verden. Vi lever i verden, men ikke av verden, og det innebærer at vi ber for myndighetene, og underordner oss dem - så langt det er mulig. Det kommer situasjoner hvor en må lyde Gud mer enn mennesker. Og slik ble det for Georgij Vins.

Flere av de sovjetiske lovene hindret kirken i å utføre sitt kall som kirke. De satte begrensninger med hensyn til kirkens fremste kall, nemlig å forkynne evangeliet. Slike begrensninger ville ikke og kunne ikke Georgij Vins leve med!

Etter hvert oppdaget myndighetene hvem de hadde med å gjøre, og Georgij Vins ble straks en av deres motstandere. Slikt fikk store følger i det sovjetiske systemet. Myndighetene svarte med trakassering og forfølgelse.

(fortsettelse)

Familien Vins - trofaste mot Herren gjennom trengsler og forfølgelse, del 2

Her fortsetter den gripende historien om familien Vins:

I 1927 fridde Peter Vins til Lydia Zharikova, som takket ja, selv om hun visste at livet ikke ville bli enkelt for en pastors kone. Søndagsskoler var allerede forbudt i Russland, og i avisene kunne man lese artikler hvor det manes til kamp mot religionen. I 1928 får Peter og Lydia en sønn, som de kaller Georgij. På bildet ser vi alle tre. Samme år som Georgij ble født, fortalte Yakov Peter: 'Min tjenestetid i Russland er over. Regjeringen vil ikke tillate det jeg holder på med i fremtiden. Jeg planlegger å reise tilbake til Canada. Hva med deg?'

Jeg er blitt kalt til Russland
Peter svarte sin far: 'En av oss må forbli her, og fortsette tjenesten så lenge som mulig. Jeg er blitt kalt til å være sammen med de russiske brødrene og dele deres skjebne'.

I 1929 ble Peter Vins oppsøkt av de kommunistiske myndighetene. De gav ham følgende valg: forlate Russland sammen med familien, eller levere inn sitt amerikanske pass og blir sovjetisk statsborger. Etter mye bønn valgte Peter Vins det siste. Det sier mye om trofastheten mot det kall han kjente! Han ante nok hva det innebar.

Innen seks måneder etter at Peter Vins hadde blitt sovjetisk statsborger, ble han satt til tvangsarbeid, som bestod i å drive med tungt hogstarbeide i skogen i tre måneder, samt drive med stubbebryting i forbindelse med et veiarbeid.

Forsvant og kom aldri hjem igjen
Mindre enn et år senere, banket noen på døra til Peter og Lydia Vins. Da Peter steg ut av døren, ble han straks arrestert og kjørt bort i en bil. I en lukket rett ble han dømt til tre års arbeidsleir for det myndighetene kalte 'kontrarevolusjonær virksomhet'. Hva det egentlig var tale om var det menighetsarbeidet Peter Vins hadde ansvaret for.

Etter at de tre årene var sonet ferdig, besøkte han på nytt de troende og holdt husmøter. I 1937 ble han arrestert på nytt, og denne gangen ble han dømt til 10 års straffearbeid. Og denne gangen kom han aldri tilbake.

Lydia Vins forsøkte gjentatte ganger å få vite hva som hadde skjedd med sin mann. Hun ble til slutt fortalt at Peter hadde omkommet i fengslet.

Først i 1995 fikk sønnen myndighetenes tillatelse til å se sin fars mappe hos det sovjetiske sikkerhetspolitiet, KGB. I disse nedtegnelsene kunne Georgij Vins lese at hans far var blitt henrettet, som med så mange andre kristne ledere på den tiden.

(fortsettes)

Familien Vins - trofaste mot Herren gjennom trengsler og forfølgelse, del 1

Familien Vins hører med blant de familiene som har fått betale en høy pris for å følge sin tro og sin overbevisning. Georgij Vins er et kjent navn for alle de som fulgte med på forfølgelsen, av de kristne under det gudløse sovjetregimet. Vi skal komme tilbake til hans historie i denne serien som handler om familien Vins, men vi skal begynne med faren: Peter Zharikova Vins, født 1898 i Samara i Russland. Det er den voksne mannen på bildet.

Peter var bare et barn da han var sammen med sin far, Yakov, som reiste som misjonær langs Volga elven. I sine senere år da han så tilbake på disse reisene, sa han: 'Der, langs elven Volga, mens jeg bare var en liten gutt, ble min sjel grepet av en sterk kjærlighet til det russiske folk, og til og med da ba jeg Herren om å sende meg til å forkynne evangeliet i Russland'.

Mennonite Brethren
Peters far, Yakov (Jakob) Wiens (Vins) tilhørte Mennonite Brethren og var en av dens ledere. Yakov var født i Saskatchewan, som er en provins i Canada. Når Peter sammen med sin familie flyttet til Canada, gikk han på skole og lærte seg engelsk. Etter High School flyttet Peter til USA, ble amerikansk statsborger og studerte teologi. Etter å ha fullført sine teologiske studier, begynte han å arbeide på Ford-fabrikken i Detroit, samtidig som han hadde sin tjeneste i en russisk baptistmenighet. Når en russisk baptistmenighet i Pittsburg kalte han til å bli deres pastor, takket han ja til dette kallet.

Blagoveschensk
I mellomtiden var Yakov reist tilbake til Russland, og hadde slått seg ned i  Blagoveschensk, som er det administrative senteret til Amur Oblast, som ligger langs elvene Amur og Zeya. På motsatt side ligger den kinesiske byen Heihe.

Fra Blagoveschensk skriver Yakov til sin sønn, Peter:

'Markene er modne til innhøstning, men det er få arbeidere, og de som er her har ikke adekvat utdannelse. Hvor trist er ikke det'.

Peter lengtet inderlig etter å kunne arbeide i sitt kjære hjemland. I 1926 bestemte han seg derfor til å reise dit. Han seilte ut fra Vancouver. Det følgende året var han pastor i Blagoveschensk. Yakov hadde da flyttet til Khabarovsk, for å drive misjonsvirksomhet der. I Blagoveschensk ble Peter tatt imot med åpne armer av de troende der.

(fortsettes)