Om å mate en dinosaur - en drøm

I natt drømte jeg at jeg satt i en djup ørelappstol. Jeg spiste og noe av brødet drysset ned på teppet. Plutselig for jeg en innskytelse om at jeg skulle se under stolen, og jeg la meg ned på gulvet. Da la jeg merke til at det var som et lett regn av bittesmå brødsmuler som falt ned fra stolen i en sakte strøm. Jeg lå slik en liten stund, og da oppdaget jeg at noe rørte seg der inne i halvmørket. Noen underlige skapnninger som fikk næring av brødsmulene som falt ned fra ørelappstolen. 

Jeg ble liggende stille for å se dette selsomme synet. Da så jeg hva skapningnee lignet på: bittesmå dinosauruser med sine umiskjennelige lange halser. Og de vokste. Desto mer brødsmuler desto mer vekst. Til slutt stanget den ene dinosaurusen i stoltaket, og dens brå bevegelser førte til at stolen veltet.

Det gikk fra å være et fascinerende syn, til forferdelse.

Hva var dette? Jeg tror drømmen er et bilde på hvordan vi mater tankene våre og synden vår til at de får makt over livene våre, og til slutt ødelegger oss. Det var ikke tilfeldig at jeg satt i en ørelappstol, som er et bilde på ro og hvile og søvn, og dermed manglende årvåkenhet. Dinosaurusene er eldgamle, men med sine lange halser fanger de tidlig opp sitt bytte.

"For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." (2.Kor 10,4-5)

Fra en stadig tankestrøm til stadig bønn

"Våre hjerner er alltid aktive. Vi analyserer, funderer, dagdrømmer eller drømmer. Det går ikke et sekund iløpet av dagen eller natten da vi ikke tenker. Man kan si at vi tenker 'uavbrutt'. Iblant ønsker vi at vi skulle kunne slutte å tenke om så bare for en liten stund, da kunne vi slippe mange bekymringer, skyldfølelse og frykt. Vår evne til å tenke er den fremste gaven til oss, men den er også kilden til vår største plage.

Må vi være offer for denne stadige strømmen av tanker? Nei, vi kan omdanne vår uavbrutte tankevirksomhet til uavbrutt bønn ved å gjøre den indre monologen til en stadig dialog med vår Gud, som er all kjærlighets kilde.

La oss bryte ut av isolasjonen og innse at Noen finnes der i vårt innerste og vil lytte i kjærlighet til alt det som fyller og oppfyller hjernen."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Hvordan oppnå fred?

"En av de hellige fedrene sa: 'Vårt sinn er en stor vandrer. Det er alltid på reise. Det kan ikke hvile før Den eneste Ene som kan legge det til hvile står frem.'

Hvis de hellige fedrene kjempet så hardt for å erverve fred, så må vi også søke med iver etter å være gode hele tiden. 

Dette betyr at vårt sinn ikke kan oppnå fred uten at Den Mektige, Den Hellige Ånd, opplyser oss. 

Det skjer når vårt sinn lærer beskuelsen å kjenne på rett måte, og kommer til den erkjennelsen at roen og de milde tankene, fulle av kjærlighet og tilgivelse, er veien til fred og stillhet.

Hvorfor er det slik at Herren befaler oss til å elske våre fiender og be for dem?

Det er ikke for deres skyld, men vår!

For så lenge vi bærer på nag, så lenge vi dveler ved hvordan noen har fornærmet oss, vil vi ikke ha noen fred. 

Hvis den som er hodet for familien er nedlesset av bekymringer om fremtiden for sin familie, vil han ikke han ikke ha noen fred.

Vi kan se hvordan våre tanker påvirker andre."

Utdrag av "Our thoughts Determine our Lives: the Life and Teachings of Elder Thaddeus of Vitonica (bildet). Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.