Urbefolkningsgrupper i Ecuador søker Kristus-sentrerte menigheter og å bevare kulturell identitet

Urbefolkningsgrupper i Ecuador søker en Kristus-sentreret menighetssammenheng og som samtidig kan være tro mot deres kulturelle identitet, og ønsker å bli anabaptister.

Det sier Clever Mashiant og Sofia Gualinga, som begge tilhører urbefolkningsgruppen Shuar i Amazon-regionen av Ecuador i samtale med misjonærene Jane og Jerrell Ross Richer. Disse to lederne for urbefolkningsgruppen Shuar hadde kommet over og lest heftet: 'How can we become Mennonites?' Heftet hjalp dem til å klargjøre anabaptistiske prinsipper som de allerede hadde kjennskap til.

Familien Ross Richer arbeider i regnskogen i Ecuador. De hjalp denne urbefolkningsgruppen til å komme i kontakt med 'Iglesia Cristiana Menonita de Ecuador'. 

Urbefolkningsgruppene i Ecuador er opptatt av å beholde det beste i sin kultur, selv om de er blitt kristne. Mennoniter startet opp misjonsarbeid blant disse folkegruppene på 1950-tallet, og resultatet av det arbeidet så langt er 600 menigheter blant urbefolkningsgruppene.

Billedtekst: Clever Mashiant i samtale med Jerrel Ross Richer fra Mennonite Mission Network. Foto: Jane Ross Richer.

Prestekonas sterke hverdagslige vitnesbyrd

I går leste jeg en vakker, sterk og sann fortelling om en kvinne ved navn, Olga Michael, kjent også som Olinka. Jeg måtte bare oversette den, slik at jeg kunne dele den med mine lesere. Jeg tror mange, i likhet med meg, vil bli berørt. Dette er vitnesbyrdet om en enkel kvinnes tro, om kristen tro i praksis, og som setter djupe spor etter seg. Som regel er det ikke de store ordene som teller, men gjerninger gjort i kjærlighet.

Olga Michael var gift med en prest i landsbyen Kwethuk, som ligger ved elven Kuskokwan i Alaska. Hun var kjent for sin gudfryktighet og for sitt barmhjertighetsarbeid.

Olinka tilhørte urbefolkningsgruppen Yup'ik i Alaska. Hun ble født 3. februar i 1916. Mannen hennes, Nikolaj Michael, var postmester i landsbyen og hadde ansvaret for stedets dagligvarebutikk. Senere ble han ordinert prest, og senere forfremmet til erkeprest.

Olinka var ikke bare prestekone, men også jordmor. Selv ble hun mor til 13 barn. Åtte av dem levde opp og ble oppdratt av Olinka. Mange av sine barn fødte hun helt uten noen hjelp fra noen jordmor.

Olinka var kjent for sin medfølelse og omsorg for alle som hadde lidd overlast og blitt misbrukt, spesielt de som var blitt seksuelt misbrukt. Selv om familien var fattig, ga hun sjenerøst til de som var fattigere. Ofte ga hun vekk sine egne barns klær til de som hadde større behov enn dem selv. Hun var også kjent for evnen til å kunne se om noen var med barn, selv før kvinnene selv var det.

Når Olinka døde 8. november 1979 var det mange mennesker som gjerne ville ta del i begravelsen. Mange av de bodde langt unna. Siden det var november, gjorde vinterværet det helt umulig. Men når begravelsesdagen kom brakte varme vinder fra sør med seg varm luft til disse områdene, og veiene tinet og ble farbare. Når de sørgende skulle følge kisten ut av kirken kom det en flokk med fugler. Snøen hadde også smeltet ved graven, slik at det var lett for de som skulle grave den. Kvelden etter begravelsen ble det normalt vintervær igjen.

Mange ærer det gode minnet til Olinka. Hennes ortodokse tro var et sterkt vitnesbyrd for mange.

Driver misjon blant urbefolkningsgruppe i de arktiske nordområdene av Russland

Blant urbefolkningsgruppen Nenets i de nordlige, arktiske områdene av Russland, driver fribaptistene i Russland et stort misjonsarbeid.

I følge den siste folketellingen fra 2010 bor det drøyt 44.000 nenetsere i den russiske føderasjonen. De snakker tre forskjellige språk.

For å komme til disse avsidesliggende landsbyene måtte pastor Eugene Shekhovstov, og et par av hans medarbeidere, bruke både båt og en bil beregnet på bruk i ulendt terreng. De møtte på store vanskeligheter med å ta seg fram. Etter mange besværligheter lykkes de.

De fikk muligheten til å besøke mange bosetninger. Alle steder fikk de gode samtaler om Gud. På et av møtene de holdt bøyde en mann kne og gav sitt liv til Jesus. Det er et svært radikalt steg å ta blant denne urbefolkningsgruppen. Mannen vil nå bli fulgt opp med bibelundervisning. De russiske fribaptistene, som altså er såkalt uregistrerte baptister, og som ikke tilhører den russiske baptistføderasjonen, fortsetter arbeidet blant denne urbefolkningsgruppen. De har som mål å sende ut flere team, og ber om forbønn.

Billedtekst: Et ektepar fra nenets-folket. (Illustrasjonsfoto)

Kristen fredsaktivist og advokat drept på Filippinene

En representant for en urfolkningsgruppe som har vært i opposisjon mot avskoging av forfedrenes landområder på Filippinene er drept.

Det er talsmenn for denne gruppen som melder dette. Drapet som skjedde 30. april er først blitt kjent nå.

Før John Calaba (bildet) forsvant arbeidet denne unge advokaten sammen med PeaceBuilders Community, for å stanse hogsten på landområdet til urbefolkningsgruppen Dulangan Manobo.

PeaceBuilders Company er en fredsorganisasjon støttet av mennoniter i Canada. De arbeider med freds- og forsoningsarbeid blant urbefolkningsgrupper, muslimer, kristne, geriljagrupper og militære.

Calaba beskrives som 'en lidenskapelig og dedikert kristen fredsaktivist som kjempet for rettighetene til sitt eget folk'.

I følge vitner, blant annet hans egen far, skal John Calaba, ha blitt invitert av tre medlemmer av en paramilitær gruppe, som sponses av selskapet som står for nedhuggingen av skogen, til et måltid. Flere har sett dem spise sammen. Rett etter dette ble det hørt flere skudd, og noen har sett disse soldatene frakte bort en pressening. Fra denne skal det ha dryppet blod.

Liket av John Calaba er ennå ikke funnet.

La oss be for hans etterlatte, for gruppen med fredsskapere og for urbefolkningsgruppene i dette området av Filippinene.

Billedtekst: På bildet sees John Calaba i samtale med Joji Pantoja. (Foto: PeaceBuilders Company/Mennonite World Rewiew)

Gud gjør under i det arktiske Sibir

Noen ganger tar det litt tid før såkornene som plantes i barnas hjerter på en sommerleir gir frukt.

Svetlana er 25 år gammel, og vokste opp i en Nenets-landsby i det arktiske Sibir. Når hun var 11 kom deten gruppe kristne til landsbyen hennes for å holde en sommerbibelleir. Svetlana elsket å være sammen med disse kristne, og på leiren hørte hun om Jesus for aller første gang.

Nenetserne tilber avguder og ofrer reinsdyr og blod til dem. Svetlana besøkte 'hellige' plasser på tundraen sammen med familien sin, men i hjertet sitt følte hun at dette var helt meningsløst. og at disse avgudene bare var som leker. Når hun hørte budskapet om at det bare var èn Gud, som hadde skapt en vei som gjorde at man kunne bli forsonet med Ham, så kjentes det rett ut for henne.

Mot slutten av leiren omvendte Svetlana seg sammen med en venninne, og bekjente sine synder og gav sitt liv til Kristus. Men når den kristne gruppen hadde reist igjen, hadde ikke Svetlana noe kristent fellesskap før de kom tilbake neste år. Det fantes ingen menighet i landsbyen hennes, og de voksne var imot det kristne budskapet, da de mente at det ødela deres kultur. Uten noen menighet og uten noe fellesskap kjølnet troen hennes. Hun begynte å drikke og feste, ble forelsket og gravid. Gutten hennes var enig i at de skulle gifte seg, og midt oppe i alt dette glemte hun det som hadde med Gud å gjøre. Men i sitt hjerte kjente hun at det livet hun nå levde ikke var rett.

Etter at datteren var født, begynte Svetlanas mann å drikke mye, og holdt deg borte fra hjemmet deres i lange perioder. Svetlana og hennes datter følte seg forlatt og sveket. Det var en periode av håpløshet.

Svetlana vendte seg til Gud igjen og ba Ham forandre hennes og ektefellens liv. I sin nåde, svarte Gud. Svetlanas mann fikk seg jobb i en landsby i Aksarka. I denne landsbyen fantes det en evangelisk menighet, og Svetlana begynte å gå på møtene der. Hun begynte å fortelle ektemannen om Gud. Han hadde også deltatt på kristne barneleire som barn, og hadde gode minner derfra. Snart begynte han også å gå på disse møtene i denne baptistmenigheten.

To måneder senere gav han sitt liv til Gud, og i juli i år ble både Svetlana og hennes mann døpt.

La oss takke Gud for de under Han gjør i det veldige russiske riket!

Vekkelse blant urbefolkningen i USA

Gud gjør et storverk blant urbefolkningen i USA. Det vitner dåpsbildet om!

Warrior Leadership Summit, en årlig ungdomskonferanse i USA, bringer nå vekkelse til den amerikanske urbefolkningen.

Ron Hutchcraft i Ron Huctchcraft Ministries bruker Matt 4,16 for å beskrive det som skjer nå: 'Det folket som satt i mørket, har sett et stort lys, og over dem som satt i dødens land og skygge, har lyset gått opp'. 

Det var nettopp det som skjedde på Warrior Leadership Summit. Dette er en konferanse designet for å disippelgjøre og oppmuntre ungdom tilhørende urbefolkningsgrupper, i alderen 15-35 år. Hver sommer kommer hundrevis av ungdommer fra ulike indianerstammer fra hele USA og Canada sammen for å tilbe Jesus, få undervisning, ha det moro, få nye kontakter.

Under temaet: 'Ut av skyggene' tar de som underviser for seg tema som: selvmord, avhengighet, seksuelt misbruk, brutte familier, sinne, fraværende fedre, med mer.

- Dette er de mest sønderbrutte av alle tverr-kulturelle unge menneskene jeg har møtt i min levetid, sier Ron Hutchcraft i et intervju med Mission Network News.

Talerne på konferansen talte frimodig om det håp som finnes i Kristus.

- Omlag en av hver tredje deltager på denne konferansen gav sitt liv til Kristus, forteller Ron Hutchcraft og legger til: I vår hadde vi dobbelt så mange som lot seg døpe på bekjennelsen av sin tro i innsjøen like ved konferansestedet.

Urbefolkningsgrupper i Argentina får tilbake landområder gjennom ikke-volds protester

Etter 16 år med ikke-voldelig protester har urbefolkningsgrupper i Argentina fått tilbake jord som de var blitt frarøvet.

Det skyldes ikke minst det utrettelige arbeidet Luis Acosta har utrettet de siste 15 årene. Han har arbeidet for Mennonite Mission Network, som del av et team av mennoniter som har arbeidet med urbefolkningsgrupper fra Chaco-regionen i Argentina.

Landområdet det har vært strid om er referert til som El Tabacal er et stort landområde som i sin tid ble solgt til kolonisten Josè Filipchuck og har vært et viktig jaktområde for Moquit-folket. Det har vært viktig å få det tilbake, slik at de kan ta vare på sin egen unike kultur. Uten land forsvinner deres kultur sakte, men sikkert.

Avtalen som nå er blitt en realitet blir høyt verdsatt av urbefolkningsgruppene i Argentina, og viser at det er mulig å nå frem ved hjelp av ikke-vold.

På bildet ser vi pastorene Oscar Villalba og Maximo Galarza, førstnevnte tilhører Moquit-folket og den andre folkegruppen Toba Com, på El Tobacal. Foto: Ryan Miller/MMN

Bederen, fredsaktivisten og lakota-indianeren Richard Twiss er død

Det er med stor sorg vi mottok meldingen i dag om at Richard Twiss, her sammen med sin kjære kone, Katherine, døde av et massivt hjerteinfarkt denne helgen.

Richard Twiss er nok ikke kjent her i Norge. Men han var en av de mest kjente kristne indianerlederne i USA, og drev et stort arbeid for å nå den amerikanske urbefolkningen med evangeliet.

Lakota-indianeren Richard Twiss var i Washington DC for å ta del i den nasjonale bønnefrokosten, da han ble rammet av hjerteinfarktet. Dette skjedde på torsdag. Han ble øyeblikkelig brakt til sykehus for intensivbehandling, og ble også operert. Men livet sto altså ikke til å kunne reddes.

Richard Twiss betydde også mye for den nymonastiske bevegelsen og den nasjonale bønnebevegelsen i USA. Han var kjent for sitt vinnende smil, sin djupe hengivenhet til Kristus og hans brennende iver etter å vinne urbefolkningsgrupper for Jesus. 59 åringen hadde en doktorgrad i tverr-kulturelle studier fra Asbury Theological Seminary, og han var en svært etterspurt taler, fredsaktivist, forfatter og nettverksarbeider.

Husk gjerne hans nærmeste i dine forbønner.

Du kan lese mer om det arbeidet Richard Twiss sto midt oppe i da han døde:

http://www.wiconi.com

Urbefolkningsgrupper i USA nås med evangeliet

De siste årene har hundrevis av ungdommer som tilhører mer enn 70 indianerstammer i USA kommet sammen til en sommerkonferanse som kalles "Warrior Leadership Summit". Konferansen er en del av "On Eagles Wings", som siden 1991 har vært drevet av Ron Hutchcraft Ministries.

Urbefolkningsgruppene i USA har den høyeste selvmordsraten og det største alkohol- og narkotikamisbruket i den amerikanske befolkningen. Hele 75 prosent av disse urbefolkningsgruppene er under 30 år. Sommerkonferansen har i denne sammenhengen en svært stor betydning. Av de som deltar og som har gitt sine liv til Jesus, arbeider 50 unge indianere med å trene og disippelgjøre mennesker som skal reise ut på sommerteam. I fjor sommer dro slike team ut for å besøke urbefolkningsgrupper i 26 stater, og de så mange unge liv forandret når de gav sine liv til Jesus. Disse teamene fortsetter å besøke unge mennesker hvor de blir invitert, for å følge opp de som bestemte seg for å bli en kristen.

Russiske ungdommer gir urbefolkningsgruppe evangeliet

Det er store avstander i Russland, og det finnes mange avsidesliggende strøk som er vanskelig tilgjengelige. Men det hindrer ikke russiske baptistungdommer med pionerånd! Tre unge misjonærer har fått kall til å nå urbefolkingsgrupper i Chukotka og Chukchi-folket som bor der.

Det er først og fremst barna de satser på, gjennom barnegrupper hvor de synger, leser fra Bibelen, ber sammen med barna. Flere av disse barna kommer fra familier som sliter med alkoholisme. Kontakten med de russiske baptistungdommene er kjærkommen for disse barna. Med dem kan de leke og snakke om det som er vanskelig for dem. Barna elsker å synge om Jesus. La oss be for dette arbeidet, og for de tre ungdommene som til tross for ekstrem kulde arbeider med å gi Chukchi-folket evangeliet.