Dere som ber for Norges grenser - fortsett!

I går kom nyheten om at politiet og tolletaten har gjort det største kokainbeslaget i Norge noensinne. Hos BAMAs anlegg i Oslo beslagla tolletaten rundt 800 kilo kokain. Det er dobbelt så mye kokain som etaten har beslaglagt til sammen i løpet av de siste fem årene. 

Jeg tror at dette skjer som svar på bønn. Vi er mange som ber for Norges grenser for tiden, om at Gud skal avdekke den ondes planer for Norge. Da er det også naturlig å be for politiet og tolletaten. Fortsett med det!  Be om Guds beskyttelse og Guds rike velsignelse over de som er med på å gjøre Norge til et trygt land å bo i.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 32

 "Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen; som røkstøtter, omduftet av myrra og virak, av alle kremmerens krydder?" (Høy 3,6) 

Etter en tilbaketrukket periode tilrettelagt av Den Elskede, sees den trolovede som fremstår kommende ut av ødemarken, med Guds herlighet skinnende både over og i henne.

Brudepikene hadde sett henne i hennes sorg, og hadde hun ikke gått rundt i byen og søkt etter Herren? Hadde hun ikke spurt vekterne om å hjelpe henne? 

Synet er overraskende: "Hvem er hun?" Hvilken forandring som har funnet sted! Hun som hadde vært den forlatte, sønderknuste, gråtende, var totalt forandret. Hennes sorgs dager hadde kommet til en slutt. Nå kommer hun opp og ut av ørkenen med Herrens herlighet lysende omkring henne. hun lignes med en røkstøtte. Dette uttrykket er brukt av profeten Joel om de Guds under som vil finne sted når Herren øser ut sin Ånd over alt kjød: "Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner. Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager. Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røyksøyler..." (Joel 3,1-3)

Herlighetens Gud manifisterte sitt nærvær i en røyksøyle, når han dro ut foran sitt folk Israel: "Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten ien ildstøtte for å lyse for dem. Slik kunne de dra fram både dag og natt. Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten." (2.Mos 13,21-22) Fra disse skriftstedene kan vi derfor konkludere at ut av ødemarken, ut av ørkenen kommer bruden iført Den Hellige Ånds kraft. Det er verdt å gå gjennom ødemarken for dette, verdt omkostningene ved forsakelsen, når resultatet er at bruden stiger fram duftende av myrra, med en velduft som ene og alene kommer fra det nære og intime fellesskapet med Herren selv.

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 31

 Brudgommen kommer med morgenlyset! "Vekterne, som går omkring i byen, møtte meg. Har dere sett ham som min sjel elsker? Ikke før var jeg gått fra dem, så fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep fatt i ham, og jeg slipper ham ikke før jeg har ført ham til min mors hus, til hennes kammer som har født meg." (Høy 3,3-4) Brudens sjel venter på Herren: "Min sjel venter på Herren, mer enn vektere på morgenen, vektere på morgenen." (Salme 130,6) 

Bruden har reist seg fra sitt leie: "Jeg vil stå opp..." (Høy 3,2) Kjærligheten til Brudgommen overvinner hennes frykt for natten. Hun bestemmer seg for å stå opp og søke ham. Ingenting kan holde henne tilbake. Selv ikke natten. Hun adlød ikke kallet om å reise seg og gå til fjellene: "Stå opp og kom, min kjæreste! Du min fagre, så kom da!" (Høy 2,13) Nå forstår hun at det er en kostnad å betale når man ikke adlyder Guds kall. Vi tenker vel ofte på hvor mye det koster å lyde Gud, men har vi tenkt over kostnadene ved ulydighet? 

Smerten ved å miste hans nærvær motiverer henne til å stå opp av sengen midt på natten og søke ham: "Jeg vil stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene. Jeg vil lete etter ham som min sjel elsker." (Høy 3,2) Det kommer tider i våre liv da vi må riste av oss søvnen og bli våkne, også når dagene er onde: "For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise men som vise, så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde." (Ef 5,14-16)

Det er viktig at selvmedlidenheten griper tak i oss og holder oss bundet. Distansen mellom hvor vi er og hvor vi ønsker å være smerter oss. Hvordan kan vi fortsette å bli liggende i avmakt når vi er kalt til å reise oss. Ja, det er hardt å stå opp midt på natten, men det er mye hardere å holde oss borte fra fellesskapet med Herren Jesus: "Men da de så Peters og Johannes' frimodighet, og skjønte at de var ulærde lekmenn, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus." (Apgj 4,13) 

Vekterne som nevnes i teksten er våre sanne åndelige hyrder som våker over våre sjeler: "Vær lydeige mot veilederne deres og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere." (Hebr 13,17) Derfor er det naturlig for henne å spørre vekterne om de vet hvor han er, han, som hennes sjel elsker. 

Når hun så finner Ham betyr det alt. Dette minner meg om responsen fra Emmausvandrerne: "Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre. Men de nødde ham og sa: bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen og brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham." (Luk 24,28,31a) 

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 30

 "Jeg vil stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene. Jeg vil lete etter ham som min sjel elsker. Jeg lette etter ham, men jeg fant ham ikke." (Høy 3,2)

Brudens hjerte er brennende av lengsel etter Brudgommen. Hun er rimelig desperat nå. Hennes sjels elskede er borte. To ganger i disse to første versene av Høysangens tredje kapitel gjentar hun ordene: "Ham som min sjel elsker", og går vi til de to neste versene møter vi det samme der. 

Hennes kjærlighet til Brudgommen er sterk, selv om natter er mørk for hennes sjel. Når forvirring og rastløshet får plass i hennes hjerte, fortsetter hun likevel å lete etter ham. Det finnes ingen sterkere lengsel enn sjelens lengsel etter å kjenne Jesus. Da snakker jeg ikke om en kunnskapsbasert relasjon, men en erfaringsbasert. Apostelen Paulus skriver om denne erfaringsbaserte relasjonen i Fil 3,10: "...så jeg kan få kjenne ham..."Har du en gang smakt noe av himmelens herlighet, og Herrens ømme kjærlighet, vil du ha mer. Denne nattens årstid er designet til å dra deg dypere inn til ham, inntil du roper ut ordene fra Jes 26,9: "Med min sjel lengtet jeg etter deg om natten, og med min ånd søkte jeg deg."

Job bar også på denne djupe lengselen etter Guds nærvær. "Men går jeg mot øst, så er han ikke der. Går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham. Er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke. Går jeg mot sør, så får jeg ikke øye på ham...Og Gud har gjort mitt hjerte forsagt, Den Allmektige har forferdet meg, fordi jeg ikke ble rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for meg." (Job 23,8-9, 16-17)

Til tross for nattens mørke fortsetter hun å søke ham av et helt hjerte. Bruden lengter etter en erfaring som Messias representerer: "Han skal være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer, når gresset spirer fram av jorden ved solskinn og ved regn." (2.Sam 23,4)

Gud alene vet hvor lenge sjelens mørke natt varer, og Herren forholder seg taus. Men vi venter på morgengryet: "Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut av fjøset." (Mal 4,2) 

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang del 29

 "På mitt leie lette jeg om natten etter ham som min sjel elsker. Jeg lette etter ham, men jeg fant ham ikke." (Høy 3,1)

'Natten' kan også oversettes 'nettene'. Det kan altså være snakk om flere netter.

Når du først har opplevd å være i Guds nærvær har du fått mersmak! Du vil ha mer! Når du har blitt holdt i hans armer i hellig intimitet, vil du ikke gi slipp på ham! Men Faderen vet best. Gud kjenner best hvordan troen vår modnes gjennom tider av overflod og velsignelser og gjennom tider av disiplin og tørke. Bruden må gjøre seg erfaringer av hva som skjer når hun takker nei til Brudgommens invitasjon. Det er ikke snakk om noen avvisning fra Brudgommens side, men vi kan kjenne oss ensomme i ødemarken når vi går vår egen vei. 

"Hele natten lang søkte jeg ham mitt hjerte elsker..." Etter at bruden hadde avvist Brudgommens invitasjon til å gå opp i fjellene tilbringer hun mange søvnløse netter. Han inviterte henne til å gå med ham til høydene: "Herren Herren er min kraft. Han gir meg føtter som en hind og lar meg skride fram over mine høyder." (Hab 3,19) I ulike sesonger i vårt liv kaller nemlig Herren oss opp fra dalen, opp på høydedragene, for at vi skal få oversikt og være i hans nærvær. 

Nå har han skjult seg for bruden. Det er årsaker til dette. Det er tider da Gud på en strategisk måte skjuler sitt ansikt for oss. Han trekker tilbake bevisstheten om sitt nærvær for å dra våre hjerter til seg. Det kan kjennes ut som Guds fravær, men fraværet er egentlig hans nærvær. Det kjennes bare ikke slik ut for oss. For oss kjennes det ut som om han har forlatt oss. Men aldri er han så nær som nå. Ofte skjer dette når vi trenger han som mest. Vi kjenner oss sårbare og glemt. Følelsene våre svikter oss og ofte opplever vi en stor grad av forvirring.

Dette er en del av Herrens fostring: "Ja, gi akt på han som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse. Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden. Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn! forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham. For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn han tar seg av. Det er for tuktens skyld dere tåler lidelser. Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel den sønn som hans far ikke tukter? Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner. Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke mye mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve? For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter iss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet. All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt." (Hebr 12,3-11)

fortsettes

Forbønnsopprop for Israel i krisetider

 Ikke siden gjenopprettelsen av staten Israel i 1948 har det vært en større krisetid enn nå. Israel er i kaos. Titusentalls har tatt til gatene i alle store byer i landet. Havnene og Ben Gurion flyplassen er stengt som følge av streik. I dag, mandag 27.mars 2023 er Israel helt lammet av massedemonstrasjoner mot regjeringens forslag til rettsreform. Situasjonen kunne ikke ha vært mer alvorlig, og det siste døgnet har situasjonen eskalert ytterligere. Statsminister Netanyahu har sparket forsvarsministeren. Demonstrasjoner har spredt seg helt til Netanyahu's hjem. Det store fagforbundet Histadrut truer med storstreik. Blant andre som i løpet av dagen i dag har sagt at de vil gå til streik: ambassadeansatte, kommunalt ansatte, sosialarbeidere, havnearbeidere og ansatte på kjøpesentre. Det vil også den israelske juristforeningen som representerer embetsverket, og den israelske legeforeningen. I morgen vil også Børsen holde stengt i følge israelske medier.

Jeg vil gjerne oppfordre mine lesere til å be. Be ut Jes.62,1-3: "For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet går fram som en stråleglans og hennes frelse som et brennende bluss. Folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet. Du skal kal kalles et nytt navn, som Herrens munn skal nevne. Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd." Og Salme 122,6: "Be om frd for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg!"

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang del 28

"Min elskede er min, og jeg er hans, han vokter sin hjord blant liljene. Innen dagen er blitt sval og skyggene flyr - vend om, min elskede, lik en gasell eller en ung hjort på de forrevne fjellene." (Høy 2,16-17)

Å, som hun lengter etter Ham! "Min elskede er min, og jeg er hans..." Mens dagen heller og er blitt sval, kretser alle hennes tanker rundt Brudgommen! Det er noe som tilfredsstiller Brudens hjerte fremfor noe annet, og det er at Brudgommen er hennes. Han tilhører henne, og hun Ham. Forholdet er gjensidig. Det er foreningen, denne enheten, Jesus omtaler i det som er blitt kalt hans yppersteprestelige bønn i Joh 17,21: "at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss..." Apostelen taler om et mysterium, forholdet mellom mann og kone, som et symbol på menigheten: "Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett kjød. Dette mysteriet er stort - jeg taler her om Kristus og menigheten." (Ef 5,31-32)

Som vi snart vil se når vi begynner på kapittel tre blir Brudgommen borte for Bruden. Han gjemmer seg for henne. Vi får en viss antydning om dette i vers 17: "... vend om, min elskede, lik en gasell eller en ung hjort på de forevne fjellene." Dette verset oversettes slik til engelsk: "upon the mountains of separation" - adskillelsens fjell. 

Bruden har nemlig misforstått Brudgommens kall til å stå opp og følge Ham: "Min elskede tar til orde og sier til meg: Stå opp, min kjæreste, du min vakre, og kom ut!" (Høy 2,10) Derfor er Han ikke der hun befinner seg. Han skjuler seg. Dette er en erfaring vi gjør oss mer enn en gang i livet. Det finnes et adskillelsens fjell, et forevent og knudrete fjell, for oss alle. 

Men der lover Han oss et skjulested: "i klippens kløfter, i fjelltidens ly..." (Høy 2,14)

Nå lokker Brudgommen henne ut av hennes skjulested. Det er en ny årstid, en ny sesong i Brudens liv. Nå er sangens tid inne, fikentreet rødmer, vintreets blomster dufter - vinteren er omme.

Alt har sin tid. Også for Bruden.

Brudgommen skjuler seg for å se hva stillheten gjør med henne! Stillheten fordjuper hennes åndelige tørst, og hun begynner å lete etter Ham: "Be, så skal dere få. Let så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for." (Matt 7,7-8)

fortsettes

En ny ørne-opplevelse

Det begynner å bli en god stund siden jeg så ørner, men jeg drømmer av og til om dem. Sist jeg så en ørn var for omtrent to år siden, nærmere bestemt 9.april 2021. Så ble det stille. Inntil denne uken. På en kjøretur onsdag 22. april så både jeg og May Sissel den. Den hadde en stor grein i nebbet. 

De andre ørneopplevelsene jeg har hatt var den 20.april 2019, så den 19.august i 2020 og så den 8.septembr samme år. På samtlige datoer var jeg inne i en vanskelig tid og trengte å få innsikt og klarhet og Guds ledelse. 

Den største ørneopplevelsen skjedde i Bergensområdet lørdag 20. april 2019 sammen med May Sissel, og våre gode venner: Solveig og Erling Thu.

På vei fra Bergen og til huset de bor i så vi en ørn. Den svevde majestetisk over bilen. På vei tilbake til hotellet hvor vi bor disse dagene vi er i Bergen, stanset vi bilen der vi så den første ørnen. Og da så vi en, to, tre, fire, fem, seks, syv - ja, du leste helt riktig! Syv ørner!

Det var helt fantastisk! Hvilken storslått naturopplevelse! Jeg har aldri opplevd noe lignende før. Jeg har sett ørner før, både i Norge og på Shetland, men bare en ad gangen og på avstand.

Jeg har tenkt mye på ørnen jeg så onsdag, som bar med seg en grein i nebbet. Hva er det Herren forsøker å si meg?  Så kom jeg til å tenke på noe som den arabisk-israelskee forbederen Rania Sayegh har skrevet, og som jeg oversatte og publiserte på bloggen min 6.august 2016, og som er verd å ta frem igjen: 

"Hvem vil fly med vekter-ørnene og våke over Guds drømmer?

"For så sier Herren til meg: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde." (Jes 21,6/Norsk Bibel)

Hensikten med det vi skriver er å fortelle deg en historie som vil gi instruksjoner for dagens VAKE i det vi tar hverandres hender og løfter dem over Israels land og folk, både jøde og araber.

For to og et halvt år siden døde en profet og vekter som hadde tjent Kristi verdensvide kropp. Han var amerikaner og hans tidligere militære karriere førte til at han ble beæret med en æresgarde som draperte hans kiste med det amerikanske flagget. Etter at skuddsalven ble avfyrt i en salutt, brettet æresgarden flagget sammen, og overrakte det som en gave til hans ektefelle. I det vi dvelte ved denne mannens inntreden i Guds himmelske hjem, begynte vi å ane noe av dybden av denne mannens tjenende liv og den rikdommen som Guds rike representerte i hans liv som hadde berørt tusenvis av hjerter, og vi kjente på tristheten over den tomme plassen han hadde etterlatt seg her på jorden. Han var en trofast tjener og venn. Hans liv en verdifull gave til tusenvis av mennesker.

I det øyeblikket, i det flagget ble foldet sammen er den beste beskrivelsen av hva vi ble vitne til, dette: herlighet, som en boblende, 'levende' olje, som var vokst fram i denne mannens liv; og dette på grunn av denne mannens lydighet overfor Herren som sønn og vokter aktivert ved Guds kraft (som utbasunert sannhet), løftet seg nå opp sammen med det foldede flagget.

Hans vennskap med Herren, hans samarbeide med Gud, det han gav av sitt liv som en Guds tjener, Gud kjente hans identitet fullt ut, og nå vendte denne herligheten tilbake til Gud, hans venn og Far.

Hvem ville nå ta stafettpinnen? Hvem vil nå våke over landet med et slikt vennskap til Kristus? Hvem vil forstå på djupet sin identitet og sitt kall? Hvem vil elske Gud og sin nasjon som denne mannen, lutret i ild? Denne mannen var ikke en som våket over og dyrket sin selvoppholdelse, forfremmelse, heller ikke fremhevet han seg selv, men han våket over drømmene, Guds planer, og hvordan han kunne gi videre Guds sannhet til folkene.

"På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål." (Hab 2,1/Norsk Bibel)

I går kveld, i det min venn kom, sto vi ute i stillheten for en lang tid med utsikt til fjellkjedene som sto der rett foran øynene våre. I et øyeblikk, mens du står der i stille tanker, var det som sløret mellom himmel og jord ble tatt bort. Atmosfæren ble ladet av Guds tilsiktede nærvær. Han talte.

Vi sto ikke lenger der bare ute i naturen, men vi så ut over nasjonene med VEKTERENS øyne, vi var i stand til å se ut over det vi kan se med våre fysiske øyne, inn i nærværet til DEN ENE som gir syn for nasjonene. Det var en invitasjon til å høre og se det Gud ønsket å vise oss, basert på den identitet vi har i Ham. Min ånd var oppmerksom. VEKTEREN var tilstede. Tiden sto stille. Det var tid for å arbeide.

I mellomtiden hadde min venn - som ikke visste hva som skjedde med meg - selv et himmelsk møte. Hun observerte en stor ørn som svevde rett over oss. Hun spurte Gud hvem denne ørnen var og hvorfor den var der. Hun ble fortalt at dette var VEKTER-ØRNEN og den ventet på at noen ville fly med den. Den var sendt til VEKTERE som var interessert i å vite hva Gud sier og gjør.

Venner! Dette er ikke bare for oss. Dette er for de som er blitt kalt, som var svart på anropet, og som ønsker å se nærmere på nasjonene med Hans perspektiv. Hvem vil fly med VEKTER-ØRNENE? Hvem vil be om en kjærlighet djupere enn forventet til Jesus? For nasjonenes folkegrupper? For landet? Hvem er villige til å endre sine egne planer for å tilpasse seg opprykket? Hvem vil fly med VEKTER-ØRNEN og stige opp til høydene over folkene?

"Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og den som bor der, er hans. For han har grunnlagt jorden på havet, grunnfestet den på strømmende land. Hvem kan gå opp på Herrens fjell. hvem får stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke lengter etter løgn, og ikke sverger falsk ed. Han får velsignelse av Herren og rettferd fra Gud, sin frelser. Dette er en slekt som vender seg til ham, som søker ditt ansikt, Jakobs Gud." (Salme 24,1-6/2011 oversettelsen)

Himmel og jord våker sammen

Det er en annen gruppe som VÅKER med nasjonens vektere. Disse menneskene har fullført sitt arbeid på jorden og er blitt oppgradert og står nå på himmelens balkonger og ser ut over nasjonene.  Vi er ikke alene. De har investert mye i vårt arbeid her på jorden. For de vil ikke bli gjort fullendte og heller ikke motta det som er blitt lovet dem før vi selv utfører den drømmen Gud har betrodd oss.

"For enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss. Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone." (Hebr 11,39-12,2)

Det er et nivå innen VEKTER-TJENESTEN som er blitt renset av Guds hjerte, som er tilgjengelig for dem som ønsker å jobbe frivillig i Guds kraft i dag. Fremtiden til disse nasjonene og skjønnheten til disse nasjonene venter på å bli mottatt av de som verne om Guds drøm og som arbeider for å representere Ham og den arven som Jesus Kristus fra Nasaret, representerer.

"Vekter! Hvor langt på natt? Vekter! Hvor langt på natt? Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt. Vil dere spørre, så spør. Kom tilbake igjen!" (Jes 21,11-12/Norsk Bibel)

"Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet. En glans som solens lys bryter fram, stråler omkring ham, og i dem er hans makt skjult. Pest går fram for hans åsyn, og sott følger i hans fottrinn. Han stiger fram og rister jorden. Han ser opp og får folkene til å skjelve." (Hab 3,3-6a)

Med glede venter Han på at vi kommer.
Vi ser frem til å se deg på vingene til VEKTER-ØRNEN."

Billedtekst: Pandion haliaetus, fiskeørn. Foto fra: Kværkeby Mose, Danmark/Biopix/Store Norske Leksikon.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 27

"Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst." (Høy 2,15)

En vingård har sine fiender: De store revene spiser kun frukten, mens de små revene ødelegger greinene. De gnager og river dem av, om de gis anledning. Hvis de store revene spiser frukten, er det jo en viss mulighet for at vintreet kan bære frukt igjen. Men det finnes ingen slik mulighet, om de små revene har fått mulighet til å rive av de små greinene. Derfor utgjør de små revene en større fare for vingården enn de store. 

At de små revene har fått herje taler sitt tydelige språk om at noen har sovet på sin vakt: "Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker." (Matt 24,42-44)

Små ting åpner dørene til store ting, om man ikke griper fatt i dem med det samme. En liten lekkasje i et vannrør som står og drypper kan på sikt forvolde enorm skade. Guds ord advarer oss om å ta lett på de små tingene - det vi kaller de 'små' syndene, de 'små' forsømmelsene - for: "En liten surdeig syrer hele deigen." (Gal 5,9)

I hver kjærlighetsrelasjon vil det være ting som hindrer kjærligheten. Det kan være vaner, ord eller ulike svakheter. Bruden ønsker å adlyde Brudgommen og kvitte seg med ting som skaper problemer i relasjonen - de små revene, kompromissene, det som hindrer vår åndelige utvikling. Han retter ikke oppmerksomheten mot de sore 'revene' - opprøret - men det som synes lite og ubetydelig. I Guds øyne finnes det ikke små synder. Alt er betydnigsfullt når Herren omtaler det.

"Fang revene for oss", er altså et felles prosjekt. Han vil hjelpe oss og vise oss hvem de små revene er i livene våre og hvordan vi kan fange dem: "Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!" (Salme 139,23-24) De små revene ruinerer livene våre og ødelegger for fruktbæringen. La oss dra på revejakt!

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 26

"Min due i klippens kløfter, i fjelltindens ly! La meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse er fager." (Høy 2,14)

Uansett hvor vi enn snur og vender bladene i Skriften finner vi Kristus og korset! Det er beskrevet med mange ulike bilder og symboler. Som for eksempel 'klippen': "Se, jeg vil atå der foran deg på klippen, og det skal flyte vann av den, så folket får drikke." (2.Mos 17,6) Apostelen Paulus omtaler denne hendelsen slik i 1.Kor 10,4: "... og de drakk alle av den samme åndelig drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte  dem, og klippen var Kristus."

Et annet eksempel på dette er Moses og hans personlige møte med Gud: "Deretter sa Herren: Se, her tett ved siden av meg er et sted, still deg der på klippen. Og når min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd over deg til jeg er gått forbi." (2.Mos 33,21-22)

Det er lett å gjenkjenne den samme underliggende referansen til Kristus og til korset i utrykket: "klippens kløfter" og "i fjelltindens ly", i det vi lytter til stemmen til Den oppstandne som taler til de som er forløst. Han vil vende Brudens øyne mot Golgata, og fortelle Henne at Hun er "skjult med Kristus i Gud", (Kol 3,3), akkurat som Bruden har funnet ly i fjelltindene.  I Rom 6,4 leser vi disse befriende ordene: "Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv."

Når jeg leser disse ordene minnes jeg hymnen Augustus Montague Toplady skrev i 1763: "Klippe du som brast for meg. Det første verset lyder slik: 

1. Klippe du som brast for meg,
   la meg skjule meg i deg,
   la det vann og blod som går,
   fra din sides åpne sår,
   rense meg i nådens pakt,
   fra alle syndens skyld og makt.

Skikkelsen er hva en ser, røsten er hva en hører. 

I det første avsnittet av Salomos Høysang så er det mest Bruden som er tilbøyelig til å søke Kongen. Der er det også hun som lovpriser Han, og det legges i hovedsak vekt på, hva Han betydde for henne. Slik ble hun midtpunktet. Her, i det andre avsnittet, ser vi hvordan, bildet snus, og Kongen er blitt midtpunktet. Han er hennes ett og alt, og når Kongen bliir midtpunktet, tilfredstilles Brudens hjerte.

fortsettes

Hva ville Jesus sagt til Equinor-sjefen Anders Opedal?

Hva ville Jesus sagt til Anders Opedal, Equinor-sjefen som fikk 19,6 millioner kroner i årslønn for 2022? Ville Han si: "Selg alt du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg." (Luk 18,22)

Jeg vet ikke, men det er ikke umulig. Det Han sier til oss alle er at "ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil  holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon." (Matt 6,24)

Om den rike unge mannen som fikk den radikale utfordringen av Jesus heter det: "Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik." (Luk 18,23)

Så radikal er Jesus. Måtte ikke vi ende opp med å reagere som den rike unge mannen.

Skjermdupp: Equinor.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 25

"Min elskede tar til orde og sier til meg: stå opp, min kjæreste, du min vakre, og kom ut! For se, nå er vinteren omme, regnet er dratt forbi og er borte. Blomstene kommer til syne på marken. Sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt seg høre i vårt land. Fikentreets frukter tar til å rødme og vintreets blomster dufter. Stå opp, og kom, min kjæreste! Du min fagre, så kom da!" (Høy 2,10-13)

Jeg tror jeg aldri noensinne har sett så fram til våren som i år. Etter å ha vært 'stengt inne' i månedsvis uten å ha hatt mulighet til å komme meg ut med rullestol eller rullator, skal det så godt å få komme seg ut. 

"Min elskede!" "Du min vakre!" "Min kjæreste" Slik omtaler Brudgommen sin utvalgte, sin Brud. Hvilke ømme kjærlighetserklæringer! Slik ser Han deg. 

"Alt har sin tid", leser vi i Forkynneren. På samme måte som det finnes ulike årstider i den fysiske verden, som her i Norden med sine fire: vår, sommer, høst og vinter, som hver av dem har sin egen, distinkte betydning, finnes det også åndelige årstider. Nå er vinteren over og våren er her. Om vinteren skjer det tilsynelatende ingen ting. Det er en tid for hvile, men se på trærne! De er uten blader, men inne i trestammen finnes det sevje, og når solen begynner å varme, skyter det knopper, og det kommer blader og blomster! Som jeg har skrevet før: Gud gjør mer bak ryggen vår, enn foran øynene våre. Det skjer noe i det stille,  selv når vi er uvirksomme. Herren gjør sitt verk i oss og rundt oss! Når vinteren er over, når de isnende vinterstormene roer seg og kulda forsvinner, for sol og vårlige vinder blåser Den Hellige Ånd på oss og fra det som tilsynelatende var dødt, springer det liv.

"Blomstene kommer til syne på marken..." I Matteus 6 leser vi at blomster er et tegn på Guds omsorg: "Og hvorfoe er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle der - dere lite troende?" (Matt 6, 28-31) Vintreet blomstrer rett før vindruene høstes inn. Blomstene er profetiske tegn på en kommende høst. 

"Sangens tid er inne..." Vår og sommer er tid for fest og feiring og ekspansjon: "Rop med fryd, du ufruktbare, du som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den forlatte kvinne har flere barn enn hun som er mann, sier Herren. Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hold ikke igjen! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste! For du skal bre deg ut både til høyre og til venstre, og din ætt skal ta hedningefolk til eie og bygge opp igjen ødelagte byer." (Jes 54,1-3) Dette er tiden for sangen og dansen. Bruden klarer ikke å holde seg tilbake når Brudgommen synger sine kjærlighetssanger over henne.

"Fikentreets frukter tar til å rødme..." Fikentreet er et profetisk tegn gjennom hele Bibelen: "Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren." (Matt 24,32-33) Fikener vokser til og med vinterstid. Selve frukten på treet er et bilde på hva som er blitt modnet og testet gjennom vintersesongen av livet ditt.

"...vintrærnes blomster dufter." Det som har skjedd i det skjulte under vinteren slår nå ut i full blomst.

dette er en sesong i våre liv hvor Brudgommen ber oss og kaller på oss: "Stå opp, min kjæreste, du min vakre og kom ut!" (Høy 2,10 b)

fortsettes 

Hva er det med Greta Thunberg som får fram det verste i middelaldrende menn?

Hva er det med Greta Thunberg (bildet) som får fram det verste hos middeldrene og gamle menn - og noen kvinner, og etterlater de mest nedrige, sjofle og nedlatende kommentarene på nettet? Som en som kommenterte i kommentarfeltet på Facebook til sjefredaktøren i Dagen i dag, og omtalte Thunberg som "asberger jentungen". Er det noe galt i å ha Asberger, og være 20 år?

Dagen måtte forøvrig stenge kommentarfeltet sitt etter at avisen la ut nyheten om at Greta Thunberg blir æresdoktor i teologi ved et finsk universitet, med følgende begrunnelse: "På grunn av ufin språkbruk og personangrep velger vi å stenge dette kommentarfeltet."

Klarer vi ikke å oppføre oss? Må alt ut av møkka vi har bak skjortekragen? Er det ikke flott at unge mennesker engasjerer seg? Hvilket forbilde etterlater disse sinte mennene - og kvinnene - seg overfor sine barn eller barnebarn? Generasjonen som kommer etter dem.

Enig eller ikke, la osss heie på den neste generasjonen, fremsnakke de unge, og legge bånd på oss. Det er trist, veldig trist, å se kristne legge igjen lattersmilys på nyheten om at Thunberg blir æresdoktor for sitt klima- og miljøengasjement. Ville dere ha lagt ut lattersmileys om det var datteren deres eller barnebarnet som var så engasjert i noen de tror på?

Billedtekst:. Greta Thunberg. Foto: Wikipedia

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 24

"Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene. Min elskede ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg.  Han kikker inn gjennom gluggen, han gløtter inn gjennom gitteret." (Høy 2,8-9)

'Hør!' 'Se!' Dette er ord som har med åpenbaring å gjøre. Oppmerksomme bibellesere støter stadig på disse to betydningsfulle ordene: "Se, der Guds Lam!" (Joh 1,29 og v.36) Eller: "Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!" (Matt 25,6) Eller disse ordene om det å høre: "Den som har øre, han høre hva Ånden sie til menighetene." (Åp 2,7) Her dreier det seg ikke om vårt naturlige syn eller hørsel, men om å være åndelig seende og åndeligg hørende. Med andre ord: Åndens åpenbaring. 

"Hør!", sier Bruden og fordi hun hører ser hun! Og hva ser hun? Sin elskede! For de som flokket seg rundt Johannes ved døperstedet i Jordan-elven, var det få som 'SÅ' Ham - Guds Lam. Døperen Johannes 'så', fordi det var blitt ham åpenbart av Den Hellige Ånd. Bruden 'ser' Ham som sin elskede. Bruden både ser og hører Brudgommen. Hun gjenkjenner Hans stemme: "Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følgeer ham, fordi de kjenner hans røst." (Joh 10,3b-4)

Og hun ser Ham som Seierherren, den Uovervinnelige! Han springer over fjellene! Han kommer hoppende over haugene! Ingenting, absolutt ingenting kan holde Ham borte fra Henne! Han skynder seg for å komme Bruden til unnsettning. Og Han lengter slik etter sin Brud at Han løper henne i møte. Han er for Henne som en gaselle, som en ung hjort. Så bedårende, så hurtig.

Det er mens Bruden hviler at hun hører Hans stemme! Hinden beskrives som 'morgenrøden' (Salme 22,1) I morgengryet er den oppe: "Mett oss med din miskunn når morgenen kommer, så vil vi jubble og være glade alle våre dager." (Salme 90,14)

Bruden nærmer seg sjelen utenfra. Han kommer springende til henne, for å fange hennes oppmerksomhet innenfra. Hun ser Ham som en gaselle, rask i bevegelsene, og at Han nå er stående - og i bevegelse, ikke lenger sittende ved festbordet. Alt har sine faser, sine sesonger, i forholdet mellom Brud og Brudgom. Vi går fra sittende til stående, til å være oppreist med Kristus.

"Se," sier Bruden, "der står han bak vår vegg." Men noen slik 'vegg'' finnes ikke lenger mellom Brud og Brudgom i Den nye pakt. På korset brøt Kristus ned hvert gjerde, hver skillemur, hvert gitter i stykker: ">F<or han er vår fred, han som gjorde de to til ett, og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skap  de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og ved sitt legeme forlike dem begge med Gud  ved korset, for der drepte han fiendskapet...." (Ef 2,14-16)

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 23

"Jeg ber dere inderlig, dere Jerusalems døtre, ved gasellene (bildet) eller ved hinden på marken, at dere ikke vekker og ikke egger kjærligheten før den selv vil." (Høy 2,7)

Ekte kjærlighet kan ikke tvinges frem, heller ikke en 'sann tro til det evige liv.' Begge deler springer ut fra hjertet. Alle former for tvang er den kristne tro fremmed. Tvang er vold mot kjærligheten og troen. 

Bruden opplever nå en fase av hvile og ro. Hun har vært i Kongens innerste kamre, og hun har opplevd vinhuset. Nå sover hun. Vi må ikke underkjenne hvilen i vår vandring med Kongen. Menneskets første dag, var ikke arbeidsdagen, men hviledagen! "Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem... Og det ble aften og det ble morgen, den sjette dagen... Og Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. Og Gud velsignet den sjuende dagen og helligt den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det han hadde skapt og ville gjøre" (1.Mos 1,27 og v.31b og 2,2-3)

Eller som det står og lese i 2.Mos 31,17 i 2011-oversettelsen: "For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, men på den sjuende dagen hvilte han og pustet rolig ut."

Når Gud kan hvile og puste rolig ut, hvorfor kan ikke vi det? 

Bruden trnger også å komme inn i hvilen, fra den hektiske aktiviteten. Vi er kalt inn i og lever i ulike sesonger med Herren. For Bruden er det nå en tid for hvile, men snart går hun inn i en annen sesong. Nå er det en tid  for intimitet. Alt har sin tid. La oss leve i den tid eller den sesong Herren har kalt oss inn i, og ikke la oss vekkes av andre ting, når tiden ikke er inne for det. Av og til og ganske ofte er det visdom i å være stille og forholde seg i ro.

Det hebraiske ordet for 'gaselle' er 'shabot' og kan oversettes: 'hærskarer' eller 'armeer'. Dette er det ordet som brukes om Herrens hærskarer. Herren har en arme av gaseller, ikke bare er de vakre av utseende, de er ogsså ømhjertede! De som hører Herren til og som har oppsøkt Kongens innerste kamre, er preget av ømhet, fordi de har møtt Ømheten.

fortsettes

Gjenerobre Guds hellighet

På denne dagen for 40 år siden aksepterte Kansas City Fellowship Bob Jones som en profetisk stemme. Her er et besøk som Bob hadde flere år senere (tror jeg) som jeg ønsket å dele og som jeg har gjengitt i boken min kalt "The Life and Legacy of Pat Bickle, and a history of the Kansas City Prophets" som du kan finne på Amazon.

Rundt denne tiden (slutten av 80-tallet?) i forbindelse med en guddommelig besøkelsestid, tok Herren Bob Jones i et syn opp til den andre himmelen, og Herren viste Bob Satans troférom. Dette rommet var fylt med tingene som menneskeheten hadde mistet til fienden. Bob så et vakkert banner som ble rullet opp.

Den Hellige Ånd sa: "Ta den" fienden har hatt det i 1800 år, og Bob grep det og hørte Satan si: "Stopp den mannen, ellers vil krigen begynne igjen!"

Og Bob begynte å løpe mot døren og i synet faller han ut av døren og ned i møtesalen til KCF og lander rett foran podiet. Bob reiser seg og foldet ut banneret. Den var lilla med fem gule striper som løp gjennom den, og den hadde et skriftsted på seg, fra 3. Mosebok 19:2, "...Du skal være hellig for jeg, Herren din Gud, er hellig."

-Av Daniel Falls/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 22

"Styrk meg med druekaker, forfrisk meg med epler! For jeg er syk av kjærlighet. Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd favner meg." (Høy 2,5-6) 

Det er så mye lengsel i disse ordene. Bruden søker Brudgommen med stor iver. Hun er så opprømt, som om hun har feber. Hun lengter seg syk etter Ham. Bruden har sett HAM - Kongen i all sin skjønnhet.  Hans kjærlighet til Bruden er intens, så overveldende, så øm og inderlig, så brennende og sterk som intet menneskes kjærlighet. Han holder henne i sine hender og Han favner henne! Han kan helt og holdent legge beslag på henne og alt hva hun er og har.

Epler symboliserer Guds løfter. Jesu ord er søte som druer og forfriskende som epler! "Som epler av gull i skåler av sølv er ord talt i rette tid." (Ord 25,11)

Guds høyre hånd handler om Guds manifesterte nærvær, Hans makt og velde, Hans åpenbarte gjerninger som kan sees og føles. Med sin mektige og sterke høyre hånd favner Han oss og holder oss oppe. Guds høyre håbd omtales ofte i Skriften som Hans "rettferds høyre hånd". Som for eksempel i Jes 41,10: "Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke ebgstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd." I Joh 10,28-29 taler Jesus om 'dobbeltforsikringen' Hans barn har: "Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av hans hånd."

Guds venstre hånd er et bilde på Guds usynlig aktivitet og arbeid, som opprettholder oss og bevarer oss. Hans venstre hånd er bortenfor synsfeltet vårt. Min erfaring etter å ha levd med Herren i 51 år er at Gud gjør mer bak ryggen vår enn foran øynene våre.

fortsettes

Profetisk syn: Løven av Juda svinger sverdet over Iran

Den arabisk-istraelske bønnekvinnen Rania Sayegh skriver 31.januar i år: "Under vårt tirsdags ungdomsmøte viste Herren meg Irans eldre flagg, som har en løve med sverd, slik det er malt i veggmaleriet i Nasaret. Jeg så løven bli levende, og plutselig ble han en stor løve, og scenen endret seg til der han sto over Irans land med et sverd i hånden. Han var løven av Judas stamme. Han begynte å slippe sitt skremmende og mektige domsbrøl, og jeg så ham svinge sverdet sitt over Iran. Jeg så ham rive det tykke svarte dekket som er over Iran, og deretter erklære fra Skrifen: 

"Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjellet gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin - med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin. På dette fjellet skal han tilintetgjøre det sløret som dekker alle hedningefolkene. Han skal oppsluke døden for evig. Og Herren Herren skal tørke tårene av alle ansikter. sitt  folks vanære skal han ta bort fra hele jorden. For Herren har talt. På den tiden skal de si: Se, der er vår Gud, ham som vi ventet på, at han skulle frelse oss. Dette er Herren vi ventet på. La oss fryde og glede oss i hans frelse." (Jes 25,6-9)

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 21

"Han har ført meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet." (Høy 2,4)

Brudgommen fører sin Brud inn i festsalen, hvor bryllupsfesten venter! "Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Han sier til meg: Dette er Guds sanne ord." (Åp 19,9) Det er som om jeg ser henne, den vakre og strålende bruden, sittende i den svale skyggen fra epletreet, og så kommer Brudgommen og griper hennes hånd og fører henne til festsalen. Idet vi fryder oss i Hans nærvær inviterer Han oss inn i sitt hjerte: "Deretter sa Herren: Se, her tett ved meg er et sted, still deg der på klippen. Og når min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd over deg til jeg er gått forbi..." (2.Mos 33,21-22)

I kapittel en ber Bruden om å bli ført inn i Kongens kamre, nå eskorteres hun inn til festsalen hvor bryllupsfeiringen tar til! "

Det hebraiske ordet for 'festsal' er 'vinhuset'. Dette er et rom som er fylt til randen av fryd og glede, og her vaier bannere med påskriften  'kjærlighet'! Epletreets frukt er omgjort til vin. Vinhuset er stedet hvor Den Hellige Ånd "svever over vannene" (1..Mos 1,2) og vi drikker djupt av Ånden. 

Når Kongen griper Brudens hånd og fører sin Brud inn i sine innerste kamre, så har det med åpenbaring å gjøre. Når Kongen fører henne inn i vinhuset, i festssalen, har det med glede å gjøre. Hør, når David deler sin erfaring av å ha vært i dette vinhuset: "Fylde av glede er det for ditt åsyn, livssalighet ved din høyre hånd i evighet." (Salme 16,11)

Mens kongens innerste kamre, bruderommet, er et sted for hvile, er festsalen eller vinhuset, et sted for glede, fryd og salighet. Dette hører nemlig synonymt med Den Hellige Ånd: "I samme stund frydet han sseg i Den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart det for umyndige. Ja, Far, for slik skjedde det som var til velbehag for deg." (Luk 10,21)

fortsettes

Grusomt

Lørdag eller tidlig i dag kom krigsforbrytertiltalte Vladimir Putin på overraskende besøk til den krigsherjede byen Mariupol. En konsekvens av Putins 'spesialoperasjoner' i Ukraina er følgende: Minst 25.000 mennesker ble drept i kampene om Mariupol, og mellom 5.000 til 7.000 av dem døde i ruinene av hus som ble bombet. FN anslår at så mye som 90 prosent av boligbyggene i byen ble ødelagt eller skadd. 

Fredag utstedte Den internasjonale straffedomstolen en arrestordr på Russlands president, og mandag legger en FN-kommisjon frem en rapport som avdekker krigsforbrytelser i Ukraina. Rapporten legges fram for FNs Menneskerettighetsråd i Genev, og avdekker blant annet drap, tortur og frihetsberøvelse av sivile.  FN kommisjonen har avdekket omfattende og systematisk tortur, voldtekter av ukrainske kvinner som var i forvaring eller i forbindelse med husundersøkelser. Sist, men ikke minst, avdekker rapporten at det er funnet bevis for at mange ukrainske barn som var i institusjon eller som er blitt skilt fra sine foreldre, er blitt overført til Russland og git bort til fosterfamilier der eller plassert på institusjon.

Billedtekst: Bildet er hentet fra en vidoeo og skal vise Putins besøk i Mariupol.

Den store familiebønneboka er her

Her er gaveboken til alle norske kristne familier som vil ha hjelp til å be sammen! Sammen med min gode venn Erling Thu har jeg vært med på å utgi 'Den store familiebønneboka' på Ventura forlag. Boken har fått undertittelen: 'Bønner fra vugge til grav'. Det er Erling som har gjort den formidable jobben med å samle bønner fra Bibelen og fra kirkens liv. Jeg har bidratt med bønner jeg har skrevet.

Fra forlagets presentasjon heter det: "En ressurs for familier og alle som ønsker å komme djupere inn i bønnens verden. Bønn fyller hjemmet med fred og trygg ro. Selv det fattigste hjem føles som en lun borg når familien ber, for da bor kjærligheten og ømheten der, sammen med lengselen etter å lære Gud enda bedre å kjenne. Boken inneholder en rik bønnearv fra blant annet Bibelen og kirkens historie. Noen av bønnene er på bokmål, andre på nynorsk."

Boken får du kjøpt i din lokale bokhandel, hos kristne bokhandlere eller direkte fra forlaget: www.venturaforlag.no

Boken koster kr.299.- og er innbundet.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos høysang, del 20

"Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant de unge menn. Å sitte i hans skygge er min lyst, hans frukt er søt for min gane." (Høy 2,3)

Brudgommen er et hvilested, et skyggested når dagen er som hetest, og frukten av Hans liv er som et forfriskende eple. Det er Brudens erfaring i livet med Ham: "La meg bo i ditt telt i all evighet, la meg finne ly i dine vingers skjul. Sela." (Salme 61,5) Personlig er jeg blitt så glad i Bibelselskapets oversettelse av Salme 91,1: "Den som sitter i skjul hos Den Høyeste og finner nattely i skyggen av Den Veldige, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til."

"Som et epletre blant skogens trær..." Det er som om Salomo som skriver disse ordene er overrasket. Epletrær er vanligvis å finne i en hage, ikke voksende som ville trær i en skog. En ting har jeg lært etter mang års vandring med Herren: Den som har med Gud å gjøre må være forberedt på det uventede! Med Gud handler det ofte om et 'plutselig', et 'nu'.                                                                          

"... slik er min elskede blant de unge menn." Brudgommen skiller seg ut! Det er ikke skogens trær som fanger Brudenss oppmerksomhet, det er epletreet.

Jesus er vårt Livets tre. Han tilfredsstiller. Han kan ikke sammenlignes med andre. 'Epletre' kan også oversettes med et slags 'sitrontre', hvis blader er eviggrønne.

"Å sitte i hans skygge er min lyst..." 'Lyst'  kan også oversettes 'henrykt', Men også 'bortrykket'. Bruden sitter i Herrens skygge, og derfor var hun henrykt. Det vil si at hun innfor Herrens ansikt føles som om hun var allerede var bortrykket. 

Å være under treets skygge står i motsetning til å være brent av solen, som omtalt i vers 6. Under treets skygge er lyset ikke så skarpt, og der finnes den etterlengtede hvilen for en sliten pilegrim.

fortsettes

Takk, inderlig takk

I dag vil jeg gjerne få takke dere som trykker 'liker' eller legger igjen kommentarer til min artikkelserie om Salomos høysang. Det betyr mye. Den er skrevet med store kroppslige smerter på grunn av Parkinson. Da betyr en tilbakemelding så mye. Flere spør om den kommer som bok, og om Herren gir meg styrke og kraft til det, så håper jeg at et forlag er interessert. I morgen publiserer jeg del 20. Det kommer flere. Meningen er å gjennomgå hele Høysangen som en meditativ tekst.

Nå ser jeg fram til våren. Det er mange måneder siden jeg har vært ute, med unntak av de møtene jeg har talt, eller de besøkene jeg har gjort til lege og sykehus. Det er umulig å komme ut med rullator eller rullestol, og da blir man sittende inne. Takket være zoom har jeg talt og undervist i flere sammenhenger, blant annet på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud og på en medarbeidersamling for Åpne Dører. Men jeg har også talt på flere gudstjenester ved fysisk oppmøte. Flere prekenoppdrag gjenstår denne våren. Jeg er glad at noen våger å invitere en Parkinsonpasient med rullestol som prekestol. Det er jeg veldig takknemlig for.

Stor takk til alle dere som ber for May Sissel og meg.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang del 19

"Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje. Som en lilje blant torner, slik er min kjæreste blant de unge kvinnene." (Høy 2,1-2)

Bibelforskerne er uenige om hvem det er som snakker her. Jeg tror det er Bruden. Det er hun som er Sarons blomst eller Sarons rose og liljen i dalen. Den vakreste av dem alle. Men hun har sin skjønnhet fra lidelsesfellesskapet med Ham. Liljer symboliserer renhet: "For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med en mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus." (2..Kor 11,2)

Sarons rose er Brudgommens arv! Hun som bringer velduft, nytelse og skjønnhet til Kongen. Dette er arven, belønningen, Faderen vil gi til Sønnen. Det er Faderen som kultiverer og tar vare på planten, rosen. Denne rosen og liljen representerer fylden av alt hva Jesus ønsker seg og lengter etter. 

Jeg tenker på ordene fra profeten Jesaja mens jeg skriver dette: "Ørkenen og det øde land skal glede seg. Ødemarken skal juble og blomstre som en lilje. Den skal blomstre og juble, ja, juble og synge med fryd. Libanons herlighet er gitt den, Karmels og Sarons prakt. De skal se Herrens herlighet,  vår Guds prakt." (Jes 35,1-2) Vi finner et tilsvarende vers hos profeten Hosea: "Jeg vil være som dugg for Israel. Han skal blomstre som en lilje, og han skal slå røtter som skogen på Libanon." (Hos 14,6) 

Jeg merker meg at liljene finnes blant torner. I 1.Mos 3,18 leser vi om jorden: "Torner og tistler skal den bære for deg..."Tornene er ikke plantet, den vokser selv fram fra jorden. Tornebusken, vi leser om i 2.Mos 3, ble ved å brenne, men brant ikke opp. Ilden og lyset utgikk ikke fra selve tornebusken, men fra Gud. Gud gjorde bruk av tornebusken, men lot ikke tornebusken lide noe tap av den grunn. På samme måte var det, at Gud brukte Moses overfor Israel og hedningene.Det var noe av Gud selv som ble brukt. Det var helt igjennom Guds egen kapital som ble øst av.

fortsettes

Billedtekst: Sarons rose.

Til minne om en beder på St.Patrick day

"Jeg våknet før daggryet, for å be i snøen, i den isnende kulden, i regn - fordi jeg nå ser at Ånden brant i meg på den tiden." 

-  Hellige Patrick av Irland år 452 e.Kr

 

Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 5

I sin eskatologiske tale, gjengitt blant annet hos Lukas 21, taler Jesus om fremmede hærstyrker som vil invadere Det hellige land og omringe Jerusalem: "Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær." (Luk 21,20) Dette går bokstavelig talt i oppfyllelse i år 70 etter Kristus. Da inntas Jerusalem og templet ødelegges av fremmede hærstyrker. Leser vi Jesu tale om de siste tider nøye vil vi se at forutsigelsene om Jerusalem ser vi at først inntas byen, og deretter fordrives jødene til nasjonene: "De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag." (v.24a)

Dette samsvarer godt med profeten Sakarja: "Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslag rundt omkring." (Sak 12,2a) Så beskrives beleiringen av templet i år 70: "Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda." (v.2b) Deretter utvides profetien. Nå er det ikke lenger bare "alle folkeslag rundt omkring." "Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det." (v.3) Beleiringen av Jerusalem og ødeleggelsen av templet var grusom, men likevel geografisk begrenset hva okkupasjonmakten angår. Men profeten Sakarja forutsier et angrp på Jerusalem bestående av en flernasjonal hærstyrke, her beskrevet som "alle jordens hedningefolk." Dette siste er noe som ennå ikke er skjedd. Dette er noe som angår vår egen nære fremtid!

Byen Jerusalem er det store stridsspøsmålet. Byen beskrives både som en tumleskål - det er: en skål med vin som gjør de som drikker den omtumlet - og som en stein man forløfter seg på. 

Salme 2 er en profetisk salme og beskriver en sammensvergelse i endens tid: "Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!" (Salme 2, 1-3) Hvordan reagerer så Herren på denne sammensvergelsen? "Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem: Det er jo Jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg...Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers leirkar skal du slå dem i stykker. Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere herskere på jorden! Tjen Herren med frykt, og juble med beven! Kyss Sønnen, for at han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede bli opptent. Salig er alle som tar sin tilflukt til ham." (v.4-6 og v.9-12)

Konsekvensene av Jerusalems ødeleggelse i år 70 er det Jesus profeterer om i Luk 21,24b: "Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende."

Først skal Jerusalems innbyggere "falle for sverds egg", og så skal de jødene som er igjen "føres som fanger til alle folkeslag" (v.24a) Dette skjedde i år 70. Så trer vi inn i en tidsepoke Jesus kaller "hedningefolkenes tider". Det er en begrenset tid, fordi den ifølge Jesus, har en ende. Den går med andre ord ut på dato. Og Jesus forteller oss også når dette skjer: "Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger INNTIL ..." Jerusalem var i hendene på hedningefolkene fra år 70 til 1967! Da skjer det noe profetisk: I forbindelse med den såkalte Seksdagerskrigen  kom Jerusalem tilbake i jødiske hender for første gang siden år 70. Da sier Jesus at 'hedningefolkenes tider' er over! Siden 1967 har vi med andre ord levd på overtid, en ekstra nådetid. Men snart er det definitivt over og verden begynner på den tid som heter: "Riket for Israel", jfr Apg 1,6)

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnlese' Salomos Høysang, del 18

"Hvor vakker du er, min kjæreste, hvor vakker du er! Dine øyne er som duer. Hvor vakker du er, min elskede, hvor vakker du er! Og vårt leie er grønt. Sedrer  er bjelkene i vårt hus, sypressser er tak og loft." (Høy 1,15-17)

Dette bildet kom til meg, denne tidlige morgenstunden, da jeg over en åpen Bibel skulle 'bønnelese' de siste versene av det første kapitlet av Salomos Høysang. Passer det ikke godt til teksten? Les gjerne teksten en gang til, og se på bildet.

Igjen møtes vi av inderlige kjærlighetserklæringer fra Brudgommen til sin brud. Slik ser Han Henne. Ikke som 'sort' eller 'brent av solen', som hun ser seg selv. Men som vakker! Salmen 'Ren og rettferdig' kommer til meg, mens jeg leser disse linjene. Det heter i det første verset: "Ren og rettferdig, himmelen verdig, er jeg i verdens frelser alt nu. Ordet forkynner at mine synder kommer Han aldri mere i hu. Å, jeg er frelst og salig fordi, Sønnen har gjort meg virkelig fri. Fri i fra nøden, dommen og døden. Amen. Halleluja."

Brudgommen oppmuntrer Bruden med sine kjærlighetserklæringer! Han priser hennes skjønnhet, og fester sin oppmerksomhet på øynene. 'Øynene er sjelens speil,' heter det. For Ham for hennes øyne som en due. Den åndelige betydningen av en 'dues øyne' er 'visjon' eller 'syner'. Stadig vekk leser vi Bibelen om 'å se', i betydningen av 'åenbaring'. Gjennom 'myrra-salvelsen' gjennom Kristi lidelsessamfunn har Brudden, motatt åpenbaring, ikke minst av hvor yndig, fagr og skjønn hun er i Hans øyne.

Nå svarer hun Ham: "Hvor vakker du er, min elskede, hvor vakker du er! Vårt leie er grønt." Bruden er kommet inn i hvilen. "Han lar meg ligge i grønne enger..." Her voktes Bruden av Brudgommen. "Han leder meg til hvilens vann. Han fornyer min sjel..." I hvilen finnes føden.

Sedrer er høye og mektige. I Bibelen symboliserer sedrer alltid noen, hvis menneskelige karakter er svært edel. Mange ting i Templet var laget av sedertre, og de viktigste tresortene som ble beneyttet der var sedertre og sypresser. Det står for noe bunnsolid. Disse to trærne utgjør Guds bolig, stedet der Gud hviler, og hvor vi inviteres inn i de innerste kamrene.

fortsettes

Åpen invitasjon til unik og spennende bønnereise til Israel

Dette skulle jeg så gjerne ha vært med på, men med Parkinson er det mange begrensninger: Den internasjonale bønnelederen og med-grunnleggeren av bønnehuset Succat Hallel i Jerusalem, Rick Ridings (bildt), inviterer til en unik bønnereisse i Israel, 24.oktober til 2.november i år. Bønnereisen har fått navnet: GJENREIS ALTERNE!

I invitasjonen heter det: "Vi er glade for å gi videre denne invitasjonen til å gå i forbønn med oss i Israel for Guds arbeid med å gjenopprette altere for tilbedelse og forberede en generasjon satt til side for HANS formål og ære."

Reisen inneholder følgende: "Velkomstmiddag med Rick & Patricia Ridings / Den eldgamle byen David og Gihons vårutgravninger (stedet for det nyoppdagede Melkisedek-alteret) / Josvas alter ved Ebal-fjellet og Gilgal-minnesmerket / Originalt dåpssted i Jordandalen nær Jeriko / Besøk i Tempelberget/ Undervisningstider ledet av lokalt ansatte og ledere /Bønnevake i Succat Hallel / Kyriat Yearim - stedet for Paktens ark / Første tempelperiode Shiloh - stedet for Tabernaklet / Abrams alter ved Betel / Qumran (oppdagelsessted av Dødehavsrullene) / Dødehavet / Båttur på Genesaretsjøen / Besøk til andre bønnehus i Tel Aviv, Nasaret, Karmel og Israels eldste kibbutz.

Bønneturer til:

Davidsbyen 

Ørkenen

Galilea

Det er kort påmeldingsfrist. Håper det finnes norske forbedere som har mulighet til å delta på dette svært spennende bønneoppdraget.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 17

"Min elskede er for meg en blomsterklase fra hennabusken i Ein Gedis vingårder." (Høysangen 1,14)

Brudgommen setter for andre gang ord på sine sterke følelser for Bruden med å kalle henne "min elskede". 

Det hebraiske ordet for 'henna' er 'kopher' som også kan oversettes 'soning'. Jødiske lærde fra gammel tid mente at 'en blomsterklase av hennabusken' var et symbol på Messias. De oversatte dette med: 'en mann som soner for alt'. Hennabusken er en eviggrønn plant.

Men det er mer! En-Gedi er navnet på et sted i Israel, og navnet betyr: 'lammenes kilde'. Det er det stedet David i sin tid flyktet til, jfr Jos 15,61-62.

I En-Gedi var det vingårder. Disse lå i et ørkenlandskap, så hvis en blomst viste seg, var de t noe helt spesielt. Her tales det altså om 'en blomsterklase i vingårdene i ørkenen ved et kildevell'. Dette er et bilde på Messias. 

Brudgommen er Brudens pryd, som en blomsterklaase. Det vil si at Bruden har ikledd seg Kristus. Når vi dufter Kristus, som lidelsessamfunnet med Kristus innebærer, blir Bruden en blomsterklase som dufter. Da viser hun Åndens frukt. Fra foregående vers fikk vi med oss at "myrraposen hviler mellom brystene" (Høy 1,13). Det vil si at den er skjult for andres øyne. Lidelsessamfunnet med Kristus er høyst personlig. Det er ikke noe man utbasunerer, men det leves ut i stillheten, og det er fra dette indre, levde liv, at velduften fra myrraen strømmer.

Kristus er for oss ikke bare en blomst i ødemarken. Han er for oss en duftende blomsterklase. 

Blomster fra hennabusken brukes også til orientens malte symboler i skjønnhetspleie.

Billedtekst: Hennabusken. (Wikipedia)

fortsettes

Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 4

Av Bjørn Olav Hansen (c) 

Når Fredsfyrsten kommer tilbake vil Jerusalem bli hovedstaden i Hans rike på jord. Når Jesus setter sine bein på Oljeberget igjen, innledes Tusenårsriket: "Så skal herredømmet bli stort og freden uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette." (Jes 9,7) 

Når Jesus for opp til himmelen, sa englene noe svært betydningsfullt: "Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mo himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen." (Apg 1,11) Hvor befant Jesus seg når Han for opp til himmelen? I Jerusalem, nærmere bestemt på Oljeberget. Dette samsvarer med de profetiske ordene hos profeten Sakarja: "På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst." (Sak 14,4)

Det er et faktum at få av verdens nasjoner anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad på grunn av den pågående konflikten med palestina-araberne. Israel, som en suveren stat, skal altså ikke selv få velge hvilken by som skal være landets hovedstad. Jeg skulle likt å se en annen nasjon som opplevde tilsvarende. Derfor skapte det verdensvide og sterke reaksjoner i desember 2017 da USAs daværende president Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad, noe som førte til at USA flytttet sin ambassade til Jerusalem. Australia fulgte etter med samme anerkjennelse, men reverserte senere dette og anerkjenner nå at Tel Aviv er landets hovedstad.

Siden 6.-dagerskrigen i 1967, har Israel kjempet mange kriger og forhandlet frem fredsavtaler med flere arabiske land. Men Israel har aldri vært i stand til å forhandle frem en permanent fredavtale med palestina-araberne. Før han døde i 2001, kom Feisal Husseini, en representant for Den palestinske autoriteten i Jerusalem med følgende uttalelse, her i min oversettelse: "Israel må trekke seg tilbake fra alle grenser de hadde i Øst-Jerusalem fra før 1967... alle bosetninger og israelske nabolag i Øst-Jerusalem må demonteres... Israel må kompansere for de ødeleggelser de har påført inkludert de enddringer de har gjort med hensyn til byens karakter og i livene  til dens innbyggere." (Sitat: The Jerusalem Post 19.november 1999)

Israel har selvsagt ingen intensjoner eller planer om å trekke seg tilbake fra Øst-Jerusalem. Byen er gitt dem av Gud. Men i juli 2000 skjer det noe svært oppsiktsvekkende: Israels daværende statsminister Ehud Barak gjorde det ingen israelsk forhandler har gjort noensinne - han foreslo at Israel skulle gi palestina-araberne administrativt selvstyre til palestinerne i Øst-Jerusalem! Kravet fra Barak var at israelerne fortsatt skulle stå for sikkerhets-kontrollen over Øst-Jerusalem. Palestinerne avslo tilbudet. Forhandlingene brøt saammen, noe  som ledet til den nåværende situasjonen.

Spørsmålet om hvem som skal ha råderetten over Jerusalem skar djupe skillelinjer blant folkeslagene. I 1980 da Israel erklærte Jerusalem som Israels 'forente og evige hovedstad', uttrykte Vatikanet sin sterke misnøye. Senere, i 1984, kalte pave Johannes-Paul II Jerusalem for å ha en 'spesiell internasjonale garantert status'. Og i sin påskepreken i fjor, formante pave Frans palestina-araberne og israelerne till å sørge for at det var en gjensidig fri adgang til de hellige stedene og respekt for hverandres rettigheter.

I neste artikkel skal vi se nærmere på Jesu ord om Jerusalem og det som kalles 'hedningefolkenes tider'.

fortsettes