Om ydmykhet og Gudserfaring

 "Ingen kan komme til innsikt om han ikke har ydmykhet. Den som ikke har ydmykhet forstår ingenting. Og ingen er ydmyk om han ikke lever i fred. Den som ikke har fred kan ikke være ydmyk...

Den tro som kommer av undervisning befrir ikke mennesket fra stolthet og tvil. Den tro som befrir henne er den hun oppdager når hun får innsikt. Det kalles at sannheten blir innsett og åpenbart. Så lenge forstanden ikke gjennom erfaringens kunnskap har innsett at Gud er Gud, berøres ikke hjertet av gudsfrykt. Men når vi blir overgitt, når vi går inn i mørket og mister denne innsikt til vi blir ydmyke, da gripes vi at en gudsfrykt som fører oss til ydmykhet og anger."

Isak Syreren. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Takk Gud for de bedende kvinnene

 Det er først og fremst kvinner som har båret kirken oppe gjennom bønn opp gjennom historien, det er først og fremst takket være en kvinne jeg selv har kommet inn i bønnens rike liv og tjeneste. Denne måneden feirer vi minnet om en av disse bønnens kvinner, nemlig Teresa av Avila. 

Det er fra henne jeg har lært at "når du ber skal du huske at det er Giveren som er Gaven". Å dvele ved disse ordene gir nye dybder til bønnen, og ikke minst rett fokus. Det andre Teresa av Avila har lært meg er dette: "Å be er å omgås i vennskap og tale ofte og lenge med Den som vi vet elsker oss." Det er den beste definisjonen på bønn jeg har funnet.

Så i dag fortsetter jeg å takke Gud for alle bønnens kvinner som Gud har reist opp gjennom historien, og ikke minst de han reiser opp i en mørk tid som vår. Hva skulle vel kirken ha gjort uten kvinnene! Tenk bare på Susanna Wesley, mor til Wesley-brødrene, Metodistkirkens grunnleggere, som til tross for en stor ungeflokk levde og kjempet i bønn hver dag. Hun dro simpelthen kjolen over hodet for å finne ro fra ungeflokken for å be!

Et liv i kontemplasjon

 Et liv i kontemplativ bønn og stillhet er blitt min livsvei. Få, om noen ting har betydd så mye for meg som da jeg lærte å praktisere Jesusmeditasjon av Edin Løvås, som ble en nær, og god venn gjennom mange år. Edin ble som en åndelig far for meg. Å følge Jesus ved å dvele og grunne på evangelienes beretninger om Ham, på en måte ved å klyve inn og bli en del av selve beretningen har vært livsforvandlende. 

Det har også Jesusbønnen vært. Den har vært som et pulsslag gjennom hele mitt liv og fulgt meg i alle livsfaser helt siden en russisk-ortodoks munk lærte meg den en gang tidlig på 80-tallet. Nå er det Jesusbønnen som bærer meg gjennom livets bråttsjøer. Den stadige og rolige gjentagelsen av denne bønnen gir sjelen ro og hvile.

Jeg har djup respekt for at det finnes mange veier til Kristus, selv om Kristus er den eneste Veien. Bare Jesus, og Ham alene, gir oss adgang til Faderen. Selv om min vei er den kontemplative har jeg djup respekt for at den ikke passer for alle, for vi er alle forskjellige. En ting har vi alle til felles: Jesus. Jeg ønsker at hele mitt liv skal dreie seg om Ham.

Her sitter jeg i bønnehagen utenfor Kristi Himmelfartskapellet for en tid tilbake, mens jeg ennå hadde muligheten til å gå inn hit uten hjelp fra andre. (Foto: May Sissel Hansen)

En hedersmann er 80 år

 I dag fyller en god venn 80 år. Uredd, modig, vennlig er ord som passer når en skal beskrive Alv Johan Magnus. Han er en tydelig profetisk stemme i vår tid, og våger å tale der andre tier. Jeg setter stor pris på at han løfter fram Guds Ord i en utydelig tid som vår.

May Sissel og jeg har hatt den store gleden av å kjenne Alv gjennom mange år, og særlig gjennom det nasjonale bønnearbeidet og de nasjonale bønnekonferansene på Grimerud helt siden starten. Det var til Alv jeg henvendte meg da jeg delte tankene om et nasjonalt bønneråd for Norge, og sammen tok vi initiativet til å starte Nasjonalt Bønneråd for Norge, et forum for bønneledere og bønnenettverk. 

Vi stiller oss i rekken av de mange gratulantene som hyller 80-åringen på dagen i dag. Det er menge ting som kunne vært skrevet om Alv. En tin som helt sikkert kunne vært føyd til, er dette: Alv er hel ved!

Billedtekst: Ragnhild Helena Aadland Høen og jeg sammen med Alv Magnus i forbindelse med en av bønnekonferansene på Grimerud. Foto: May Sissel Hansen

Proklamer disse profetiske ordene når du ber for Libanon

 Når jeg leste disse profetiske ordene fra profeten Jesaja i går tenkte jeg umiddelbart på hvor dagsaktuelle de er, og jeg vil derfor foreslå for alle mine bedende venner at vi bruker dem når vi ber for Libanon i dette for dem skjebnesvangre dager de opplever nå. Landet står overfor store omveltninger, og kan endelig bli fri fra Hizbollahs terrorvelde. La oss derfor proklamere disse ordene over Libanon:

"Om bare en liten stund skal Libanon bli en frukthage, og en frukthage skal regnes som skog. Den dagen skal de døve høre skrevne ord, og selv i skumring og mørke skal blinde øynes se. Igjen skal de hjelpeløse glede seg i Herren, de fattigste blant mennesker skal juble over Israels Hellige. For det er ute med voldsmannen, borte er spotteren, utryddet er alle ondskapens voktere, de som med sitt ord dømte folk skyldige, la snarer for den som hevder retten i byporten, og med tomme ord drev rettferdige bort." (Jes 29,17-21)

I samklang med Gud

 Før du ber Gud om å forandre på noe i livet ditt, burde du takke ham for det som er der allerede. Når du takker, kommer du i harmoni med Gud. Med denne harmonien blir det senere mye lettere å skille ut hva som er riktig å be om.

Johannes skriver i sitt første brev: "Og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe etter hans vilje" (1.Joh 5,14). Ofte har bønnen sin rot i egoismen og aldeles ikke i noe oppriktig ønske om å gjøre Guds vilje. Det er først når du takker Gud av hele ditt hjerte, at du går ut av deg selv og blir forent med hans vilje. Ut fra hans vilje kan du siden se klart det du skal be om. Da kan du også være sikker på at bønnen blir oppfylt. "Og det vi ber om, får vi av ham, fordi vi holder hans bud og gjør det som er etter hans gode vilje" (1.Joh 3,22). 

I alt som skjer, kan du lovprise Gud med takknemlighet for alt han gjør. Da lever du i samklang med ham, og da kommer du ikke til å be om noe som ikke er i overenstemmelse med hans vilje. Da kjenner Gud igjen sin egen Ånd i deg, og "det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje" (Rom 8,27).

De første kristne levde ikke mer behagelig enn oss. De måtte lide under store forfølgelser. Å bekjenne Kristus var livsfarlig. Likevel skriver Paulus til dem: "Syng og spill av hjertet for Herren! Takk alltid Gud, Faderen, for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn" (Ef 5,19-20).

Det er når du vender blikket mot Gud at du får innsikt i hva som er best, for deg og for alle.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 260

Ømhetens kyss

 En mor som bøyer seg ned for varsomt å ta opp sitt sovende barn, som kysser det ømt på pannen er som det Ømhetens kyss Skaperen kysset Adam med da han blåste Livets Ånde inn i ham.

Ømhetens kyss på min panne, er når Livets Gud trekker sin åndepust tilbake, og tar meg varsomt opp i sine armer og bærer meg hjem.

Hvor skal jeg gå fra Din pust? Farer jeg opp til himmelen, er du der. Reder jeg mitt leie i dødsriket, er du der.

Far, Du elsker meg med ømhet.

Skrevet 9.oktober 2024/ Bjørn Olav Hansen (c)