onsdag, november 20, 2024

Jeg møter ham i morgengryet


 De intense smertene kommer ikke lenger uanmeldt. De dukker opp 06.00 hver morgen, som en uvelkommen gjest. Jeg forsøker å dempe dem med å be Gudsnavnet Jah-ve, på inn og utpust. Da ber jeg først Jah og trekker pusten og i det jeg puster ut: ve. Det lindrer. Men i det siste har jeg også forsøkt å se for meg to bilder:

Det ene er hentet fra Salme 42 og skildrer den ukjente Korah-sangerens Gudslengsel: "Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg få komme fram for Guds ansikt?" (Salme 42,2-3) Da ser jeg for meg hjorten i morgengryet, som på dette bildet.

Andre bildet er hentet fra Høysangen: 

"Min kjæreste gikk ned til sin hage, til duftende urtesenger. Han ville gjete i hagene og plukke liljer. Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter blant liljene." (Høy 6,2-3) Jeg forsøker å oppholde meg i denne hagen hvor Bruden møter Brudgommen, og der, i smertene, lengter jeg etter Ham som lengter etter Bruden. 

tirsdag, november 19, 2024

Gjør djupdykk i Skriften


 "Hvis sorg rammer deg, dykk ned i [Skriften] som i et medisinskap; ta fra dem trøst i vanskelige tider, uansett om dine problemer er tap, eller død, eller tap av slektninger; eller snarere ikke bare dykk inn i dem, men ta dem helt inn i tankene dine , selv uten dem."

- Hl. Johannes Chrysostomos. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

mandag, november 18, 2024

Som i Noahs dager


 Som det var i Noahs dager og som det var i Lots dager; dette er analogiene brukt av Herren for å beskrive de siste dagers kultur. Begge mennene representerte en rettferdig rest som levde midt i en ekstremt ond kultur. Dette ble bekreftet av 1. Mosebok 6:5, som bekreftet at enhver hensikt i menneskets tanker og hjerte konstant var fokusert på det onde.

Disse beskrivelsene er kanskje ikke nødvendigvis populære, men det er de som er gitt oss bibelsk for å hjelpe oss å forstå den nye kampen mellom lys og mørke. De rettferdige vil være en minoritet som lever blant et ugudelig flertall. Dessverre vil ondskap i verden ikke bare bli akseptert, men til og med feiret som den nye normen. Likevel, midt i denne lovløsheten er det profetert om stor herlighet over Guds folk som fullt ut har overgitt seg til Herren og hans Ånd. Vi lever midt i den mest profeterte generasjonen som noen gang har eksistert. Det er fullbyrdelsen og Guds "fylde" tjeneste.

Den store britiske predikanten, G. Campbell Morgan sa det slik når han snakket om vekkelsen i 1904—

Jeg sier til dere i dag, elskede, uten å nøle, at alt dette er av Gud, at det er et besøk der Han bevisstgjør menneskene om seg selv...Hvis du og jeg kunne stå over Wales og se på det, ville du se brann bryte ut her, og der, og der borte, og et annet sted, uten noen form for samarbeid eller forhåndsavtale. Det er en guddommelig besøkelse der Gud – la meg si dette ærbødig – der Gud sier til oss: Se hva jeg kan gjøre uten de tingene du er avhengig av; se hva jeg kan gjøre som svar på et bedende folk; se hva jeg kan gjøre gjennom de enkleste, som er klare til å stå i kø, og er helt og absolutt avhengige av Meg».

- Paul Keith Davis. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

søndag, november 17, 2024

Vær ikke for rask


 Ikke vær rask til å snakke om tre ting: om Gud inntil du etablerer tro på ham, om en annens synd til du husker din egen og om morgendagen til du ser morgengryet.

- Hl. Nikolai Velimirovic. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

lørdag, november 16, 2024

Hellige Brendans bønn


 I går var det første dagen i den keltiske og ortodokse adventstiden, og i den førbindelse publiserte nettsiden PsalmPrayers en bønn skrevet av min keltiske venn, Andy Raine, som jeg treaff i forbindelse med den transatlantiske bønnekonferansen på Shetland i 2005. Jeg har forsøkt å oversette den til norsk:

Hellige Brendans bønn

av Andy Raine

Herre, jeg vil stole på deg.

hjelpe meg å reise utover det kjente

og inn i det ukjente.

Gi meg troen til å forlate gamle måter

og bryte ny mark med deg.

Mysterienes Kristus, kan jeg stole på deg

å være sterkere enn hver storm i meg?

Lengter jeg fortsatt etter at din herlighet skal komme over meg?

Jeg vil vise andre omsorgen du har gitt meg.

Jeg bestemmer midt i all usikkerhet

alltid å stole på.

Jeg velger å leve utover anger,

og la deg gjenskape livet mitt.

Jeg tror du vil gjøre en vei for meg

og sørge for meg,

hvis jeg bare stoler på deg

og adlyde.

Jeg vil stole på mørket og vite

at mine tider fortsatt er i din hånd.

Jeg vil tro deg for min fremtid,

kapittel for kapittel, til hele historien er skrevet.

Fokuser mitt sinn og mitt hjerte på deg,

min oppmerksomhet alltid på deg uten endring.

Styr meg med din velsignelse

og gi meg oppgaven.

Lær meg å leve med evigheten i sikte.

Stem min ånd til himmelens musikk.

Gi meg mat,

og på en eller annen måte

få min lydighet til å telle for deg.

fredag, november 15, 2024

Når ordene kommer til kort


 Det er Birgitta av Vadstena som har sagt: "Jo nærmere Gud vi kommer, jo enklere blir vi." Min erfaring er at det også gjelder vår bønn. Den går fra den ordrike, beskrivende, til bønnesukket, til en mer lyttende fase. Bønnen må overgis til å bli lengsel etter Gud - et oppmerksomt, samlet nærvær. Et bedende menneske må helt og holdent bli et øre, helt og holdent et øye. Til alle menighetene som omtales i Åpenbaringsboken heter det: "Den som har øre, han høre hva Ånden sier..." Når vi blir øre og øye kommer Kristus og tar sin bolig i oss, og Ånden forener seg med vår ånd for å formulere en bønn som ikke lenger kommer fra et menneske. Da blir det Ånden som ber i vår ånd.

Det er Evagrios av Pontos (346-399), som har sagt: "La ikke din tunge ytre et eneste ord når du setter deg ned for å be." 

torsdag, november 14, 2024

Gud er


 Gud har alltid vært, og er alltid, og vil alltid være. Eller rettere sagt, Gud er der alltid. For 'Var' og 'Vil være' er fragmenter av vår tid, og av foranderlig natur, men Han er Evig Vesen. Og dette er navnet han gir seg selv når han ga Moses på fjellet. For i seg selv oppsummerer og inneholder han alt vesen, og har verken begynnelse i fortiden eller slutt i fremtiden; som et eller annet stort Hav av Væren, grenseløst og ubegrenset, som overskrider all oppfatning av tid og natur, bare forvirret [intimert] av sinnet, og det veldig svakt og lite.

- Hl.Gregorios teologen