Profetisk: Sårbarhet

Jeg kom litt sent på nett i dag. En feil hos leverandøren førte til at vi var uten internettforbineldse i 12 timer. Ingen Facebook, intet fjernsyn, og ingen muligheter til å sende tekstmeldinger. Man gjør seg noen tanker hvor sårbart samfunnet vårt er, og hvor avhengig vi er blitt av internett. Tenk hvor avhengig vi fotr eksempel er av en Smarttelefon, for å betale regninger og bestille en billett på tog eller buss.

Jeg abonnerer for tiden på Nationen. Mest for å følge nøyere med på hva som skjer i norsk landbruk, slik at jeg kan be målrettet og strategisk for Norge og ikke minst norsk matvareproduksjon. Det høres kanskje litt spesielt ut,men jeg tror Herren minnet meg om dette og det er blitt et prioritert bønneoppdrag for mitt vedkommende. Og dette kallet er i høyeste grad profetisk. Du husker sikkert Josefs drøm om sju fete og sju magre år, og for Norges vedkommende, for ikke å snakke om Nordens og Euopa har vi gjort oss så avhengig av andre og dermed svært sårbare i tilfelle en krise.

I dagen utgave av  Nationen uttaler lederen for Norges Bonde- og Smbrukarlag, Kjersti Hoff, at hun håper Nobels fredspris til Verdens matvareprogram øker bevisstheten om hvor viktig det er at hvert land har ansvar for å sikre sin egen befolkning nok mat. Det burde jo være en selvfølge, men det er ikke det. 

Verdens matvareprogram fikk som kjent Nobels fredspris for 2020 for sin innsats i kampen mot sult, for sine bidragtil å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som våpen i krig og konflikt. En verdigere fredsprisvinner kunne en vel knapt tenke seg. Prisen ble overrakt i dag. 

Jeg merker meg ordene til Kjersti Hoff: 'De begrensningene pandemien fører med seg er et tydelig symbol på hvor sårbare vi er felles i en global sammenheng... For å utrydde sult må vi produsere mat på småbruk over hele verden.'

Det er et viktig bønneemne.

Venstre vil utvide abortgrensen

Venstre ser ut til å bli det fjerde partiet på Stortinget som vil utvide abortgrensen - om programkomiteen får det som de vil. Det tyder alt på at den vil få det. Venstre vil ha selvbestemt abort til uke 18. Partiet vil også ha bort abortnemdene. 

Som jeg har skrevet ved flere anledninger her på bloggen, foreslo programkomiteen i partiet Rødt tidligere i høst å utvide retten til selvbestemt abort til uke 22. Programkomiteen til Sosialistisk Venstreparti vil utvide grensen til uke 16, så både Venstre og Rødt går lengre enn SV. Miljøpartiet De Grønne utvide grensen til uke 18.

Så barnet i mors liv går utrygge tider i møte om disse partiene får presset frem en utvidelse av abortloven i neste stortingsperiode.

Herre, forbarm deg!  

Kristus- den evige Sønnen, djupdykk i Johannes-prologen, del 7

Ordene i vers 9 i prologen er revolusjonerende! 'Det sanne lys som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.' Ikke bare for noen; det lyser for alle. Edin Løvås sa om det ordet, at han likte å tenke at det lyser mer for noen enn andre i noen i gitte øyeblikk. Det vi kan kalle 'Gudfeldighetene' i livet. Når mennesker er mest mottagelige. Det skjer gjerne ved veikryss i livet, og kanskje oftere når vi rører ved de store libsspørsmålene. Sjelden er anledningen der som når sorg og død inntreffer i et menneskes liv. Da leter vi etter svar. Da er vi kanskje mer åpne for å snakke sant om livet, og døden og undre oss over evigheten. Derfor trenger vi å be om at vi skal få nåde til å møte mennesker ved disse veikryssene. Jesu møte med den samaritanske kvinnen er et slikt gyllent øyeblikk. Da var hun helt åpen til å lytte og til å undre seg over denne mannen, som visste alt om henne.

Men utgangspunktet er at Det sanne lyset er tilgjengelig - for alle. Det lyser som et stille, du dog et så sterkt lys, for alle. Trenger seg ikke på. Truer ikke. Men for alle som vil sa imot dette lyset, opplyser det, avdekker, avslører og forsoner og helbreder.

Legg merke til at dette lyset omtales av Johannes som 'det sanne lys'. Finnes et sant lys, må det jo nødvendigvis finnes et falskt lys, eller en falsk lyskilde. Den onde kan opptre som 'en lysets engel' I 2.Kor 11,13-15 skriver apostelen Paulus: 

'Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler. Det er ikke til å undre seg over, for Satan selv skaper seg om tilen lysets engel. Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.'

Det er mye vanskeligere å avsløre fienden når han opptrer som en lysets engel, enn en brølende løve.

Men det sanne lyset avdekker, det tilslører aldri.

Det sanne lyset kommer både for å opplyse og samtidig lyse opp veien for oss. Jesu komme var som et lyshav i en mørk verden, og er det fremdeles. Der hvor Jesus er, finnes det ikke noe mørke. Der er det bare lys. Det sanne lyset fordriver både fortvilelsens mørke,og det største mørket av alle, dødens mørke: 'Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet.' (Hebr 2,14-15)

fortsettes

Skammelig av Oslo bystyre - beholder navn på jødehater inntil videre

 Den som trodde flertallet i bystyret i Oslo ville fatte et endelig vedtak om å fjerne en skamplett i Oslo for godt, må dessverre ta inn over seg at så ikke er tilfelle. I følge Aftenposten sier bystyret nei til å endre navnet på veistubben Marta Steinvik vei på Mortensrud helt ennå. Det er en stor skam, som kommer til å feste ved bystyreflertallet lenge.

Marta Steinvik (bildet) var kanskje Norges mest kjente og profilerte antisemitt, ja en regelrett jødehater. i sin samtid. Denne personen har altså Oslo kommune oppkalt en vei etter. 

Forstanderen i Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn, har ved flere anledninger gjort Oslo kommune oppmerksom på dette, og derfror er det både oppsiktsvekkende og ekstra pimlig at byrådet må ha enda mer tid på seg til å få fjernet skiltet og gitt veistubben i villastrøket på Mortenrud et mer høvelig navn. I en tid med voksende jødehat i Norge gir dette en signaleffekt vi burde ha vært spart for.

Billedtekst:. Marta Steinvik (1877-1950), antisemitt, forfatter og oversetter.Foto: Wikipedia

Forsøkte å klistre brannforsøk i Nidarosdomen til muslimer

De var raskt ute i kommentarfeltet til Dagen de som ville klistre brannforsøket i Nidarosdomen til muslimer. Nå er en kvinne i 20 årene siktet ikke bare for å ha tent på Nidarosdomen sent i går kveld, men for flere branner i Trondheim. Den ene som la igjen kommentarer under Dagens oppslag om brannen, mente at 'media og eksperter kommer til å fortelle oss at kirkebrannene er tilfeldigheter', og at 'vi kommer ikke til å høre navnet eller se bilder av den mistenkte', mens en annen stilte spørsmålstegn ved om ikke brannforsøket hadde med Koranbrenning å gjøre. De to kommentarne ble lagt ut rett etter at det ble kjent at noen hadde forsøkt å tenne på nasjonalhelligdommen.

Så raskt er man ute etter å forsøkte å gjøre muslimer til syndebukker. De første reaksjonene etter terrorangrepet på Norge, utført av en viss høyreekstrem person jeg ikke skal nevne ved navn, var at angrepet var utført av islamister. Vi har hatt to terroranslag mot Norge i nyere tid. Begge er utført av høyreekstreme. Det betyr ikke at vi ikke kan frykte et terrorangrep fra islamister, noe PST har tatt høyde for i sin terrorvurdering.

Men la oss være veldig forsiktige med å mistenkeliggjøre mennesker fordi de tilhører en spesiell religion. 

Kristus - den evige Sønnen, et djupdykk i Johannes-prologen, del 6

Under visse omstendigheter kan mørke være noe skremmende. Det kan inneholde fare, brå død, det kan tynge en sjel som er knuget av undergangskreftene. Bibelen forteller om to riker, som står i diamentralt motsetning til hverandre: Mørkets rike og Lysets rike. Den nye fødsel beskrives av apostelen Paulus som en overgang fra døden til livet, fra mørke til lys: 'For han  har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike.' (Kol 1,13) 

I Efeserbrevet skriver Paulus om 'verdens herskere i dette mørket,' (Ef 6,12) og i sitt første brev skriver Johannes at 'hele verden ligger i det onde' (1.Joh 5,19) 

Men dette onde mørket er ikke ugjennomtrengelig! Det finnes et lys som splitter mørket, trenger igjennom det, og det er JESUS. 

Våre norske bibeloversettelsrr gjengir vers 5 av prologen litt forskjeelig, og dermed får vi frem nyansene i det greske språket:

'Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunndet det.' (2011)

'Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke i mot det.' (Norsk Bibel 88/07)

'Lyset skinner i mørket, og mørket forstod det ikke,' (Bibelforlaget)

Prologens femte vers må sees i sammenheng med Messiasprofetiene hos profeten Jesaja: 'Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i framtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea. Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram... For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnry Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste...' (Jes 9,1-2 og v.6)

Jesus er lyset som skinner i mørket. Ikke som en metafor, men som virkeligheten. For lyset er en person. 

forsettes

Bjørnen Paddington inspirert av jødiske barn som overlevde Holocaust

Hvem elsker ikke dn godslige bjørnen Mr. Paddington? Han er noe for både små og store,  Men visste du at den elskede karakteren  Bjørnen Paddington var inspirert av jødiske barn som slapp unna Holocaust barnetransporter? 

Skaperen Michael Bond (1926-2017) )bildet) ble motivert av hans minner om barn som ankom Londons Reading-stasjon under andre verdenskrig. Disse unge flyktningene bar hver sin liten koffert og hadde etiketter rundt nakken for å identifisere dem. Det er ikke tilfeldig at den lille bjørnen i boken blir funnet sittende på kofferten hans i Paddington Station i London med en lapp rundt halsen som lyder: “Ta vare på denne bjørnen. Takk skal du ha." Han blir oppdaget og adoptert av familien Brown, og dermed navnet Paddington Bear.

I historien er Paddingtons beste venn Mr. Samuel Gruber, en eldre jøde fra Ungarn som slapp unna nazistene. Og gjett hva!? Da “Paddington 2” kom på det store filmlerettet i Israel i 2018, ble stemmen til en av karakterene spilt av ingen ringere enn Nechama Rivlin z ”l, avdøde kone til Reuven Ruvi Rivlin - ראובן רובי ריבלין. Som så mange andre rundt om i verden, elsket Nechama Paddington, den lille bjørnen med et stort hjerte. ❤️

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Kilde: American Society for Yad Vashem Foto: Geoff Pugh

Erdogan betaler leiesoldater for å styrke Tyrkias innflytelse blant muslimer i Sør-Asia

Europas farligste mann, Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan (bildet) er på offensiven. Ifølge en rapport fra den greske journalisten Andreas Mountzouralias, forbereder Tyrkia seg på å sende krigerne fra Øst-Syria til Kashmir. Det er snakk om leiesoldater, og Erdogan skal være villig til å betale dem godt.

Avisen India Today skriver at ifølge rapporten er dette en del av Ankaras forsøk på å utvide sin innflytelse til muslimer i Sør-Asia midt i president Erdogans pågående skritt for å utfordre Saudi-Arabias dominans over den islamske verden.  Samme rapport sier også at Abu Emsa, som er sjef for brigaden til Suleiman Shah, en gjeng som sluttet seg til Syrian National Army (SMO), for 5 dager siden fortalte sine medlemmer i Afrin at den tyrkiske staten ønsker å styrke Kashmir. Leieoldatene vil få 2.000 amerikanske dollars for bli med i disse styrkene. 

Kristus - Den evige Sønnen, et djupdykk i Johannes-prologen, del 5

 'I ham var liv, og livet var menneskenes lys...' (Joh 1,4) 

Mennesker som fikk oppleve Jesus forkynne ble slått av hans undervisning. Et slikt vitnesbyrd finner vi flere steder i evangeliene. Og vi som leser evangeliene i dag, har noe av den samme opplevelsen. Skjønnheten i ordene, djupene, høyden, rekkevidden! Den forvandlende makten. Men det er mer enn det! Utstrålingen av Hans liv! Det livet, i seg selv, er det sterkeste vitnsbyrd av dem alle. Dette livet, det er menneskenes lys.

Jeg tenker på martyren Polykarp, som hadde vært en disippel av nettopp Johannes. Han endte sitt liv som martyr, trolig i år 156, slik det fortelles i et brev fra forsamlingen i Smyrna, et skrift som vanligvis kalles Polykarps martyrium. Dagens for hans martyrium er satt til 23. februar. Det fortelles at etter at han ble arrestert og ført ut på arenaen hvor han skulle henrettes, kom det en røst fra himmelen som sa: "Vær sterk, Polykarp, vis deg som en mann!" Ingen så den som talte, men de som var rundt Polykarp den dagen hørte stemmen. Den romerske prokonsulen forsøkte flere ganger å få Polykarp til å fornekte troen på Jesus. Han sa blant annet: "Sverg, så skal jeg løslate deg; hån Kristus." Til dette svarte Polykarp: "I 86 år har jeg tjent Ham og Han har aldri gjort meg noe ondt; hvordan skulle jeg da kunne spotte min konge som har frelst meg?" 

For Polykarp var Jesu liv blitt hans lys.

'Jeg vet det er mznge mennesker som syntes at det er ganske enkelt å tro at Gud er evig -men tvert om vanskelig å tro at Gud har lagt evigheten ned i deres hjerter,' skriver A.W Tozer og legger til: 'Jeg har lenge insistert på at om vi hadde større mot ville vi oftere ha forkynt om Guds bilde i mennesket - og med det mener jeg ikke å si at mennesker som er omvendt allerede er frelst.'

Det fjerde evangeliet både begynner og slutter med livet. Her helt i begynnelsen leser vi at i Jesus er livet, - legg merke til at jeg understreker 'i Jesus' - og helt mot slutten av evangeliet ser vi at hensikten med at Johannes skriver, er at menneskene skulle tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at vi ved troen skal ha liv i Hans nvn, jfr Joh 21,31. 

Det lys som Jesu liv bringer, er også det lyset som får kaoskreftene til å flykte. I skapelsesberetningen flytter Gud på det mørke, uformelige kaos, når Han sa: 'Det bli lys!' Jesus er Guds lys, jager også bort mørket fra menneskene. To ganger kaller Jesus seg for 'verdens lys' (jfr Joh 8,12 og 9,5). Dette lys kan være i menneskes barn (jfr Joh 11,10), slik at de kan bli lysets barn (jfr Joh 12,36). I Joh 12,46 sier Jesus: 'Jeg er kommet som lys til verden.'

fortsettes 

En gudfryktig presidents bønn

På grunn av uforutsette ting fikk jeg dessverre ikke skrevet om Finlands nasjonaldag i går, 6.desember. Det beklager jeg. Som forbeder synes jeg det er viktig å markere de nordiske nasjonaldagene. Vi bindes jo blant annet sammen av våre korsmerkede flagg. en finsk Facebook-venn la i går ut en bønn som Finlands president under Den finske vinterkrigen, Kyösti Kallio, ba offentif over radio. Det er en sterk bønn, som jeg har valgt å oversette til norsk. Så godt og velsignet for en nasjon når den har gudfryktige statsledere! Historien om president Kallio er forøvrig svært dramatisk: Høsten 1940 ble han rammet av to slagtilfeller. Det siste under avskjedsseremonien for ham den 27.november på Helsingfors jernbanestasjon. Øverstebefalende Carl Gustav Emil Mannerheim, som skulle bli Finlands president fra 1944, hjalp Kallio inn i en jernbanevogn der han så døde.

Her er den bønnen Finlands president ba over radio. Når jeg leser den i dag, slås jeg av den gudsfrykten denne mannen hadde og hvilken åndelige forståelse av sin samtid. Flere av formuleringene i denne bønnen ville skapt stor oppstandelse om en president ordla seg slik i dag. Det sier mye om vårt frafall fra troen:

"Vår himmelske Far, se i nåde til vårt vårt folk. Du har skapt oss og elsker oss. Du ser at, vi er i den største fare. Derfor ber vi deg; Herre, hjelp oss i vårt behov og ikke la oss gå til grunne. Gi oss nåde til å omvende oss fra syndens og lovløshetens stier, som fører vårt land til ødeleggelse.

Herre Jesus Kristus, uten deg er vi maktesløse foran de destruktive kreftene som oversvømmer folket vårt og forgifter dem. Derfor skryter vi av din seier over onde ånder, hvis innflytelse blir sett hver dag offentlig i ord og bilde. Herre, på Golgata's kors har du overvunnet mørkets krefter. De må vike selv i dag, for vi opphøyer Ditt navn over dem. Vi tror på dette, for selv i dag kan vi beskytte mennesker mot satanisk villfarelse. Herre, nåde oss!

Hjelp oss gjennom Din Hllige Ånd å kjempe mot synd i våre egne liv og være standhaftige til enden. Gjør oss til et tegn på din frigjørende nåde. Fyll oss med din kjærlighet slik at vi holder dine bud. Måtte din kjærlighet være kraften i oss som overvinner mørkets krefter over vårt folk.

Herre Jesus Kristus, vi kan gjøre alt i deg, vi tror på det. Vær nådig med oss. Amen. "

Billedtekst: President Kyösti Kallio. Foto: Wikipedia

Ødelagte Israelsblader

 I flere år har jeg hatt gleden av å følge med på hva som skjer i Israel gjennom de kristensionistiske bladene 'Karmel Israels Nytt' og 'Israels Røst'. Flere ganger har jeg opplevd at bladene jeg får er blitt tråkket på. Det gjelder 'Karmel Israels Nytt', som tydelig har avtrykket av en skitten sko på førstsiden. Dette har pågått over flere år. 

I oktober fikk jeg samme dag tilsendt september og oktober utgaven av 'Israels Røst', som redigerers av Gro og Bruno Wenske. De sendes ut i en konvolutt, og det var merkelig at begge skulle komme samme dag i postkassen min, når bladene ommer ut en gang i måneden. Det betyr at septembernummeret var en måned forsinket. Det kan jeg leve med. Verre var det at begge bladene var ødelagt av en stinkende væske, og helt uleselige. Dette har jeg tatt opp med Posten, men de kan intet gjøre og har intet erstatningsansvar. 

Dette skjer aldr med noen av de andre avisene og tidsskriftene jeg abonnerer på. Bare de bladene som handler om Israel. Det skulle vel ikke være en som hater jøder og Israel i Posten Norge?

Billedtekst: Siste nr av Karmel Israels Nytt kom velberget i postkassen i dag. Heldigvis.

Kristus - den evige sønnen, et djupdykk i Johannes-prologen, del 4

 'I ham var liv,' Liv og lys er to ord apostelen Johannes bruker gjennom både sitt evangelium og sine brev. For ham var det mer enn ord, for ham handlet det om erfart virkelighet.  Liv var substans, en person, ikke en ting. Kristus var livet, bokstavelig. Med erfaringens tyngde avdekker Johannes for oss hemmeligheten: 'Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss.' (1.Joh 1,2)

For Johannes var livet en person. Det er Sønnen. Han er det evige liv. Johannes vitner om at dette evige liv har vært 'hos Far'. Hvordan kan han skrive slikt. Hva vet han om det? Jo, dette livet 'ble åpenbart for oss'. Det er hemmelighetn! Dette må åpenbares for oss! Det er Helligåndens oppgave: avdekke for oss hvem Jesus er. For å forstå med vårt hjerte, må vi ha Åndens lys og Ånden må åpenbare det for oss. Hvis ikke blir Jesus bare en god morallærer, og vi vil søke svarene utenfor Ham. Men åpenbarer Helligånden for oss Jesus, vil vi forstå og erfare at Jesus er livet. Han er det evige livet. Den kinesiske husmenighetlederen Watchman Nee, sa ved en anledning at Gud gir oss ikke en masse ting som svar på vår bønn. Han gir oss Jesus. Alltid mer av Jesus. Det er svaret på all vår lengsel. 

Jesus sier det jo selv: 'Jeg er ... livet.' (Joh 14,6)

Skal dette bli mer enn ord, må det åpenbares for oss. 

Apostelen Paulus avdekker for oss denne hemmeligheten, eller mtsteriet, for oss i brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Kolossai: 

'Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blanr dere, håpet om herligheten! Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette målet arbeider jeg og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.' (Kol 1,25-29)

'Kristus i dere', er en alternativ oversettelse til 'Kristus blant dere'. Begge deler er riktig. 

Vi merker oss i denne sammenengen at håpet om herligheten er Kristus. Og: 'det er ham vi forkynner'. Ikke alt det Kristus gjør, men HAM SELV! Det er den fulle visdom. For Kristus er visdommen personifisert! Det fremkommer veldig klart i 1.Kor 1,30: '... Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning.'

En som hadde oppdaget denne hemmeligheten var DeVern F. Fromke (1923-2016). I sin bok: 'Guds evige hensikt', forutseende oversatt av Andreas Haga og Jan Kr.Viumdal og utgitt av Logos forlag i 1975, skriver Fromke:

"Vi er ofte ikke klar over det, men til og med som troende vil vi enten ha mennesket eller Gud i sentrum for vår anskuelse. Det er ingen andre muligheter. Enten er Gud universets sentrum og vi må innordne oss deretter, eller så har vi satt oss selv i sentrum mens vi hele tiden forsøker å få alt til å dreie seg om oss. Når denne sannheten går opp for oss, vil vi med forundring oppdage hvordan tilbøyeligheten til å la alt kretse om mennesket har sneket seg inn i nesten all forkynnelse og undervisning. Dette er tilfelle også når det gjelder undervisning om de såkalte 'dypere' åndelige sannheter. Så lenge menneskene er ofre for denne gale anskuelse og måte å nærme srg sannheten på, kan de ikke unngå å sette seg selvi sentrum. Og når sentrum er galt, må alle våre synspunkter og vurderinger også bli gale.... Vi trenger å finne den tapte mynten, sannheten om vårt rette sentrum, og at vi vil ta konsekvensen av sitt nye syn og aksepere et nytt sentrum. Da vil hele kristenlivet bli forvandlet fra kunnskap om mennesket til kunnskap om Gud, fra å ha mennesket i sentrum til å ha Gud i sentrum. Da først har en forutsetning for å kunne forstå alle andre sannheter.' ;(side 13)

 fortsettes

Livets Ord stiller menighetslokale til disposisjon for massevaksinering mot Covid-19

Om Livets Ord i Uppsala skulle få spørsmål fra svenske myndigheter vil de stille sitt store menighetslokale til disposisjon for massevaksinering i forbindelse med Covid-19 når det blir aktuelt.. Det er mebighetens pastor Joakim Lundqvist som opplyser dette på sin Facebook-side i dag. Det er forbilledlig.

Joakim Lundqvist begrunner dette slik:

'Jag kan ha någon sorts förståelse för att en del kan känna viss misstänksamhet mot nya vaccin, och jag säger inte att det inte skulle kunna finnas problem, utmaningar, biverkningar etc med helt nya vaccin för ett nytt virus.

Men detta måste ställas mot Sveriges samlade, historiska erfarenhet av vaccinering som är enormt positiv och hittills har räddat hundratusentals liv.

Smittkoppor gick från att vara Sveriges vanligaste dödsorsak hos barn, till att helt utrotas i landet genom vaccin. En liknande utveckling har setts med sjukdomar som tuberkulos, stelkramp, kikhosta, polio m.fl. Många av de barnsjukdomar som tidigare kallades ’klassiska’ är nu extremt ovanliga tack vare framgångsrika vaccin.

Vi är idag mitt i en global viruspandemi där hittills 66 miljoner människor har smittats, varav 270.000 i Sverige. 1,5 miljoner människoliv har dött med COVID-19. Över 7000 i Sverige.

I det läget blir helt naturligt en av mina dagliga böner att Gud ska ge läkare och forskare vishet att få fram ett vaccin som ska vända den globala trenden och rädda så många liv som möjligt. Och att vi som församling på alla sätt vill stödja den utvecklingen.

Foto: Wikipedia

En undring om dåpspraksis og dåpsteologi

Det er ikke for å være vrang eller vrien, og det er ikke noe ønske om å starte en ny dåpsdebatt, men heller en undring og noen åpne spørsmål. Avisen Dagen har de siste dagene skrevet noen artikler om såkalt 'avstandsdåp' i korona-tider. Det vil si at selve dåpshandlingen utføres av en av foreldrene til barnet, mens det er presten som leser dåpsordene. Dette, mener ekspert i kirkerett, den katolske pateren Ckas Tande, gjør dåpen ugyldig. Pater Tande reagerer også på formuleringen 'vi døper deg' i liturgien som Den norske kirke bruker. Det fører også til at Den romersk-katolske kirke anser dåpen som ugyldig. 

Det jeg ikke forstår er hvordan dette begrunnes ut fra Det nye testamente? Så lenge det døpes til Jesus i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, er det ikke da en kristen dåp? I Den norske kirke tillater man også at en legmann kan utføre såkalt 'nøddåp', der hvor det står om barnets liv. Hvordan begrunner man det når man sier at det er dåpsforretteren som må utføre selve dåpshandlingen? Om ikke det skjer, så erklæres dåpen for å være ugyldig. 

Nå dreier disse spørsmålene seg i første rekke Den romersk-katolske og Den norske kirke. Jeg tilhører et annet kirkesamfunn med en annen dåpsteologi og dåpspraksis, men jeg har i hvert fall hørt at begge disse kirkene anerkjenner baptistisk dåp, i og med at den utføres i Den treenige Guds navn. Men det er kanskje feil. For meg er det flere sider ved den dåpsteologi og dåpspraksis begge disse kirkene har jeg ikke deler, men det er ikke derfor jeg spør. Den uenigheten lever jeg helt greit med, og jeg har djup respekt for at andre kristne har et annet dåpssyn enn meg. Derfor forkynner jeg heller aldri om dåpen i andre sammenhenger enn min egen. Jeg har ingen trang etter å få mine trossøsken i andre båtlag over i båten min. Så jeg er ikke ute etter en diskusjon, men heller en samtale om hvordan dette forstås. Det fremkommer ikke i Dagens artikler.

I dag feirer vi den egentlige julenissen

 

I dag feirer kirken en av sine mest elskede helgener, hellige Nicholas av Myra, og i år faller dagen på 2.søndag i adventstiden. Det kunne ikke ha passet bedre. Hellige Nicholas har fått tilnavnet 'undergjøreren'. Det også med rette. Men lite er egentlig kjent fra hans egen historie, annet enn at han var erkebiskop av Myra og at han muligens deltok på kirkemøtet i Nikea i år 325. Det er som julenissen vi kjenner ham!

Tradisjonen vet å fortelle at Nicholas ble født i provinsen Lycia i den sørlige delen av Lille-Asia av velstående foreldre. Datoen for hans fødsel er ukjent. Han arvet foreldrenes eiendom, og ble kjent for å være sjenerøs overfor de som var trengende. 

Nicholas ble så biskop i Myra i det fjerde århundre. Han hadde gitt sitt liv fullstendig til Jesus allerede som et lite barn. Og når hans foreldre døde gav han bort alle sine eiendeler til de fattige.

Mens Nicholas var biskop fikk han høre om tre unge jenter hvis far skulle selge dem som slaver. Nicholas ble så grepet av dette, at han tok tre bager og fylte dem med kirkens gull og slengte dem inn gjennom vinduet hvor de bodde.

Dette er noe av opprinnelsen til julegavene.

På denne dagen la oss huske de 1,2 millioner barn som er utsatt for traffiking hvert år i den globale sexhandelen.

Kristus - den evige Sønnen, djupdykk i Johannes-prologen, del 3

Det er et svimlende perspektiv apostelen Johannes gir oss i prologen til sitt evangelium - bortenfor tid og rom. Og apostelen Paulus følger opp: Før noe som helst av det vi kjenner, fantes Sønnen. Alt er skapt av Ham og ved Ham og FOR Ham! Hos Johannes heter det; 'Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.' Hos Paulus: '... i ham blir alt holdt sammen.' 

I Kristus får alt mening, og det fragmenterte får sammenheng og vi ser det store bildet. Alt bindes sammen av Ham og i Ham.

 Alt det skapte er også skapt for Kristus. Til Hans ære. Det får konsekvenser for hvordan vi forvalter skaperverket.

Den inkarnerte Sønnen kommer ut av Marias morsliv. Han tilhører jorden og tiden. Den kosmiske Kristus er før alle tider. Vi snakker om samme person.

Johannes introduserer oss for sfærer og sirkler av guddommelighet og hellighet som er så luftige og noble og ærverdige at om vi følger ham fullt ut, vil vi sannelig dø i forsøket. Det hele er ufattelig for vår begresede hjerne. 

Jo, vi blir introdusert for inkarnasjonens mysterium - dette at Gud blir kjød, menneske. Men tankenn om at Gud skulle kle seg i menneskelig kjøtt og blød, er i seg selv et eneste stort mysterium. Faktisk det djupeste mysterium av dem alle. Vi vil nok måtte bruke evigheten til å grunne på dette. 

'Han var i begynnelsen hos Gud', og like før Johannes utbryter dette, sier han: 'Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.' (v.1-2)

Det er Treenighetens dans vi introduseres for. Før tiden danset Treenigheten i en eneste harmoni, hvor de er der for hverandre i en eneste stor enhet. Ut fra denne eksplosjonen av liv og kraft, skaper Gud det synlige og det usynlige. Engler, serafer, kjeruber og andre fantastiske himmelske skapninger og over dem og rundt dem finnes den skinnende Guds herlighet. Treenighetsdansen skaper troner og herredømmer, velder og makter - alle for å ære Den treenige Gud.

'Det som var til i ham, var liv og livet var menneskenes lys.' (v3-4)

Yrende, boblende liv. Levende liv. Kaskader av brusende liv. Overveldende. Våre ord strekker ikke til, de blir fattige i forsølet på å bekrive det Johannes har sett.

For å kyunne beskrive dette må Johannes ha sett det. Han er seeren blant apostlene. Det er ikke for ingenting at han ofte beskrives som en ørn. Ingen kan skrive som Johannes gjør, uten t han har sett det han beskriver. Han inn

leder sitt første brev med å skrive:

'Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord og livet ble åpenbart og vi har sett det ...' (1.Joh 1,1-2a/ Norsk Bibel)                                                                                                                             

Dessverre forsvinner denne nyansen i den nye bibeloversettelsen. I 2011-oversettes dette slik: '... det vi har sett med våre egne øyne, det vi så...' 

Betrakte, derimot, handler om å dvele ved, granske, meditere over. Det er noe mer enn bare å se på noe. Det handler om åpenbaring, se med våre åndelige øyne. Skal vi se Den evige Sønnen, trengs Åndens åpenbaring.

fortsettes

Berikende dagsretreat

Hvilken berikende dag dette ble! Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, som jeg siden 2007 har vært en del av, først som novise og senere - i 2011 - som medlem, innbød til en retreatdag i dag, lørdagen før 2.søndagen i adventstiden. Det skjedde via zoom. Fra Slottskapellet kunne vi ta del i flere av dagens tidebønner, og to ganger i løpet av denne stille-dagen fikk i del i åndelig veiledning i form av to foredrag.

Først ute var kommunitetens tidligere preses, Peter Halldorf, som fra sitt hjem talte om betydningen av Salmenes bok som kirkens bønnebok. Som sedvanlig velformulert, djupt samtidig så praktisk og hverdagslig. Det fornyet min tro på tidebønnens pulsslag i eget liv, så vel som i kirkens bønneliv. Det finnes inte6t rikere enn å be Guds eget ord.

Andre foredraget ble holdt av nåværende vise-preses i vår kommunitet, Liselotte J. Andersson (bildet), som også er pastor i Equmenia-kyrkan:

Nå har jeg hatt den store gleden av å få lytte til Liselotte J. Anderssons varme, sjelesørgriske undervisning ved flere ganger. Den er nærværende, full av visdom og praktisk tilretteleggelse. Denne gangen var hennes tema: 'Duften av salighet', og hun tok utgangspunkt i flere av adventstidens vakre og ikke minst innholssmettede salmer fra Svenska psalmboken. Flere har vi også i den norske.

I dag føler jeg meg så velsignet, og ikke minst takknemlig for å tilhøre dette flotte fellesskapet. 

Helligåndens kirke

Den ortodokse kirke har fostret mange mange fremragende teologer, også i moderne tid. Nicolas Afanasiev (bildet) (1893-1966) er en av dem, hvis minnedag det er i dag. Jeg har ganske nylig gitt meg i kast med hans monumentale verk: 'Church of the Holy Spirit' - 'Helligåndens kirke', og gleder meg til fortsettelsen! Her legger Afanasiev frem for sine lesere sin visjon av kirken som samtidig er eukaristisk og karismatisk. Det stemmer veldig godt overens med kirken slik vi ser den fremstilt i den apostoliske undervisningen som gis oss i Det nye testamente. Gudstjenesten er fremfor alt eukaristi - takksigelse. Og Afanasiev hevder - i lkhet med kirkefedrene - at det er eukaristien - feiringen av Herrens måltid - som skaper kirken. Men - uten Den Hellige Ånd er det verken tale om kirke eller eukaristi. Jeg har smugtittet på avslutningen av denne boken, og den slutter med ordene til Ireneus av Lyon, fra 200-tallet: 'Der kirken er, der er Guds Ånd, og der Guds Ånd er, der er kirken med alle nådegavene.'

Afanasilev ble født i Edessa i 1893. Han studerte matematikk og medisin, men han levde i en tid hvor han skulle bli dratt inn i konfliktene som fant sted i den russiske revolusjonen. Derfor ble han tvunget til å forlate sitt elskede Russland og han slo seg ned i Paris, hvor han ble en viktig stemme i det eksil-russiske miljøet der. Men først var han innom Makedonia hvor han tok en doktorgrad. Denne doktorgraden gjorde det mulig å begynne å undervise ved det nyopprettede ortodokse akademiet St.Serge i Paris. I Makedonia hadde han også giftet seg.

Etter å ha blitt viet til prest i 1940  hadde han sin prestetjeneste blnt russiske emigranter i Sør-Frankrike. Der ble han til 1947 da han dro tilbake til Paris for å fortsette å undervise der.

Nicolas Afanasiev sovnet stille inn 4.november 1966, 73 år gammel.

Kristus - Den evige Sønnen, djupdykk i Johannes-prologen, del 2

 

Den profetiske seeren Johannes setter scenen i evighetens morgen, før skapelsen, når han introduserer Den evige Sønnen, for sine lesere. Matteus er på sin side opptatt av å sette fortellingen om Jesus inn i en jødisk kontekst, og begynner med en ættetavle. Markus går rett på sak mede introduksjonen av Guds rike. Historikeren og legen Lukas drar linjene tilbake til barndommen til Forløperen, døperen Johannes. 

Johannes, den disippelen som beskriver seg selv, som 'den disippelen Jesus elsket', jfr Joh 19,26, har en helt annen tilnærmelsesmetode. Han dveler ikke ved tiden slik vi kjenner den. Han introduserer evigheten:

"I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud." (Joh 1,1)

På en måte er vi tilbake på Bibelens første blad, til den beretningen Moses gir av skapelsen. Moses innleder jo nettopp sin første bok med ordene: "I begynnelen..." Men Johannes er bortenfor kloder og stjerner, han står ved randen av en evighet uten begynnelse og uten slutt, og taler om Det evige Ordet, Den evige Sønnen. Som ikke er skapt. I Den nikenske trosbekjennelsen heter det om Sønnen:

"Jeg tror på ... en Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys, sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt til..."

Kirkefedrene som formulerte Trosbekjennelsen, hadde sikkert apostelens ord i bakhodet når de førte disse ordene i pennen. For den apostoliske overleverte troen er tydelig på at Den ebige Sønnen er født, ikke skapt. Vi får et glimt Kristus-mysikeren Paulus, når han skriver til den kristne forsamlingen i Kolossai:

"Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, før alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter - alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen. Han er hodet for kroppen, som er kirken. Han er opphavet, den førstefødte fra de døde, så han i ett og alt skulle være den fremste. For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset." (Kol 1,15-20)

Det er ikke vanskelig å finne hold for påstanden om at 'Jesus er alt' i disse ordene. Det er Den evige Sønnen som er universets midtpunkt. Det er Den evige Sønnen alt dreier seg om. 

Apostelen Paulus beskriver Jesus som:

* Før alt det skapte

* Alt er blitt skapt i Ham.

* Alt er blitt skapt for Ham.

* Han er før alt.

* I Ham blir alt holdt sammen

* Han er hodet f or kroppen, menigheten .

* Den førstefødte fra de døde.

* Den fremste

* Hele guddomsfylden bor i Ham

* Han skaper fred og forsoning.

Stort er mysteriet.

fortsettes 

Når jeg blir min egen høyeste autoritet

 Jeg har tenkt mye på noe Jesus har sagt: 'Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde. Og når en blind leder en blind, fatter begge i grøfta.' (Matt 15,14)

Det er opplagt en fare når vi blir vår egen veileder og vår egen autoritet. Da ser vi ikke noe annet enn oss selv. Derfor er et av tidens største behov åndelig veiledning. I dag kurses vi i alt mulig, men når det kommer til det åndelige livet, skal vi klaare oss selv! I hvert fall i den proestantiske tradisjonen.

Men jeg har for lenge siden sett at jeg trenger noen utenfor meg selv, en åndelig far eller en åndelig mor, jeg kan dele ting med, be sammen med, bekjenne mine synder for.  Livet har lært meg at jeg ikke ser alt, forstår alt, vet alt. Jeg tenger noen som kan se meg som jeg er, være glad i meg som den jeg er, som kan bekrefte meg, si fra når det er fare på ferde, ta opp med meg mine svakheter og synder og som kan heie på meg.

Blir jeg min egen høyeste autoritet så går det som oftest galt. Det gjelder også min egen selektive bibelforståelse. Da blir jeg en blind som leder en blind - meg selv.

Digital nattverdfeiring i koronaens tid

Spørsmålene om hvordan vi feirer nattverd i koronatider, og særlig til såkalt 'digital-nattverd' er mange, og diskusjonene pågår i sosiale medier. Kan man feire nattverd hjemme, uten prest til stede? Svarene som gis er veldig avhengig av hva slags sammenheng man selv er en del av. For de som har et sakramentalt syn er dette en større og vanskeligere samtale, enn for de som anser nattverden å være et ikke-sekramentalt minnemåltid. Men også for dem er det en diskusjon hvorvidt man kan feire nattverd uten at selve nattverdfeiringen forrettes av en pastor eller forstander. Den sistnevnte gruppen har løst dette ved at man møtes på zoom eller andre nettløsninger hvor mange kan delta samtidig, og feirer nattverd ved at pastoren forretter nattverden og hver deltar med eget nattverdbrød og vin. Alle tar da del i nattverden samtidig. Dette blir problematisk for de som har felles kalk, og drikker av den.

Så enkelt skal det ikke være.

Nylig fikk en prest i Den svenska kyrkan en skriftlig  påtale fra domkapitlet, fordi han hadde forrettet nattverd digitalt. Dette i følge Världen i dag. Til avisen sier han:

'Akkurat nå ser jeg veldig mye ensomhet, angst, isolering og en stor lengsel etter fellesskap. Hensikten var å forsøke å nå mennesker med hellighet og fellesskap, i en tid da det er vanskelig å treffes fysisk, sier prestn til Kyrkans Tidning. 

Kristus - den evige Sønnen - djupdykk i Johannesprologen, del 1

Det er A.W Tozer som har sagt: 'Vi må grunne på Guds evige natur om vi skal være i stand til å tilbe som vi skulle.' Med disse ordene i bakhodet tar jeg for egen del fatt på et djupdykk i den såkalte Johannesprologen, hvor Kristus-mystikeren, apostelen og seeren Johannes, tar utgangspunkt i evigheten. Jeg skal studere den i denne adventstiden, så får vi se hvor langt jeg kommer, og hvor mye jeg vil publisere av det jeg finner. Først, en liten introduksjon:

Om Evangeliet etter Lukas er det vakreste av de fire evangeliene, er Evangeliet etter Johannes overlegent i sine høyder og djup og tankenes klarhet. Det er tydelig skrevet av en mystiker, en som under Åndens inspirasjon søker meningen med ordene bakenfor bokstavenes ytre. Det bildet som Johannes maler av Kristus fanger våre våre hjerter og sinn, på en måte som ingen andre kan. Språket er som et klart kildevell, men vi vil aldri klare å lodde djupene i denne kilden. Slikt er det med alt Guds ord, men Evangeliet etter Johannes står i en særstilling i så måte.

Men la meg forklare hva jeg legger i begrepet Kristusmystiker, og da tyr jeg til noe min venn teologen Joachim Grün skrev om Edin Løvås, for noen år siden: 

"'Edin likte begrepet 'Kristusmystikk' fordi det var det som sammenfattet hans anliggende: Kristus over alt tilstedeværende, alt gjennomtrengende, oppstanden nærværende, boende i våre hjerter. Han hadde erfart Jesus Kristus i noen mystiske øyeblikk, men særlig gjennom Jesusmeditasjonen. Og det hadde gitt ham inspirasjon til å beskrive denne totaliteten, denne helheten, det som omslutter, ved å formulere en bønn som er blitt retreatbevegelsens bønn fram for ale andre:

Herre Jesus Kristus,
du er over meg,
du står her foran meg,
du er under meg,
du er også bak meg,
du omgir meg på alle sider,
du er ved min høyre side,
du bor i mitt hjerte,
du er ved min venstre side,
du gjennomtrenger meg helt,
du elsker meg, Herre Jesus.'

La meg understreke at den mystikk jeg snakker ikke har noe som helst med Østens mystikk å gjøre. Absolutt ikke.

Den nye bibeloversettelsen av 2011 har gitt oss tilbake det greske ordet 'mysterion', som tidligere er blitt oversatt 'hemmelighet'. Pinsevennen Egil Strand skriver i sin 'Håndbok for Det nye testamente' at 'Mysterion brukes i Det nye testamente om en guddommelig sannhet eller plan som tidligere har vært skjult, og som intet menneske av seg selv har kunnet få innsikt i og må åpenbares...' (Egil Strand: Håndbok for Det nye testamente. Filadelfiaforlget, side 334)

Wilfrid Stinissen definerer en Kristusmystiker som en person 'som tilhører Gud så fullstendig at Gud kan gjøre han vil i ham og gjennom ham. ....Uten mystikerne er det en fare for at vi ser på kristendommen som et kaldt og dødt skjelett av læresetninger og moralske oppfordringer. Mystikerne viser oss at skjelettet faktisk er en levende kropp, og at kristendommen er fullt av liv som gjør oss lykkelige. Ved sitt egtet eksempel lærer de oss at Gud kan gjøre et menneske beruset av kjærlighet og glede." (Wilfrid Sinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 40).

Kristusmystikeren Johannes starter sitt evangelium i evigheten - intet mindre. Det er der mitt studium av av prolofen som innleder dette evangeliet også starter.

fortsettes

Vekkelse

 "Vekkelse kommer bare behovet ditt er desperat nok." 

- Biskop Festo Kivengere (bildet) fra Uganda, også kalt Afrikas Billy Graham. 

Bønn i koronatider

I dag - torsdag 3.desember - går Tanzania i forbønn for Sverige. Bak bønneinitiativet står bønnegeneralen Jackson Sangiza med sin forsamling, og det svenske nettverket Nationell bön. Tanzanianerne har avsatt hele dagen til å be for vårt naboland,

Koronasituasjonen i Sverige er svært alvorlig med 7000 døde. Til sammenligning er drøyt 300 døde i Norge.  

I USA er har det gått fra vondt til mye verre. Koronaøkningen er eksplosiv, med 273.181 døde ameriknere av korona siden pandelien brøt ut. Siste døgn døde 2.760 amerikanere av korona, i følge The New York Times.  Det er høyeste tallet som er registrert i pandemien. 100.000 er innlagt på sykehus. Antallet er nærmest doblet siden i vår.

Men det er lys i mørket. Storbritannia er først ute med å starte opp med vaksineringen i neste uke, og det antas at Norge er i full gang med vaksineringen av befolkningen i løpet av mars neste år.

La oss fortsette å be: for alle smitttede, syke, helsepersonell som står i frontlinjen. La oss også be for alle som driver med forskning rundt koronaen. La oss be for vår egen regjering og alle de berørte departementene og for Folkehelseinsitituttet, for at de tar kloke valg og beslutninger. Be spesielt for helseminister Bent Høie, for smttevern- og kommuneoverleger som skal ta lokale beslutninger.

Kristus-mystikeren Jan Ruysbroch

I går feiret vi minnet om Jan Ruysbroech (1293-1381), også kjent som Kristus-mystikeren fra Flandern. Jan hadde sin tjeneste som prest i en kirke i Brussel, men var også munk i en klosterkommunitet i Groenendael. Han hadde stor kjærlighet til Bibelen, og studerte den flittig. På grunn av sin troskap mot Bibelen hadde han ikke mye til overs for tidens spekulative skolastiske teologi. For bror Jan var det utforskningen av det indre livets åpne landsskap som opptok hans liv og hans tid. Dette skulle han skrive bøker om. Den mest kjente er: Det åndelige bryllupet. Denne boken ble oversatt til norsk i 1995 av Kåre Langvik-Johannessen og utgitt på Solum forlag. I antologien 'Vestens mystikk' finnes også: Forklaringens lille bok. Den utkom i 2005. Jan Ruysbroech er tydelig inspirert av blant annet apostelen Paulus, Augustin og Mestereckhardt. 

Jan, hvis etternavn også skrives Ruusbbroec, kom fra den lille landsbyen Ruusbbroec, som ligger cirka fem kilometer sør for Brussel. Han virket som prest frem til han var omtrent 50 år gammel. Noen høyere teologisk utdannelse fikk han aldri, men i sine skrifter henviser han gjerne til 'den indre skolen'.

I 1343 blir lengselen etter et djupere åndelig liv for sterkt og han gjør oppbrudd sammen med to andre prester drar han til Zonien-skogen sør for Brussel for å vie seg til det kontemplative livet. Der etablerer de en kommunitet, og seks år senere, i 1349, ble Groenendal-kloster opptatt i Augustinerordenen. 

Under bror Jan's ledelse vokser fellesskapet til å bli en stor kommunitet og ble snart et senter for åndelig veiledning. En av de som besøkte dette ånelige senter var en annen kjent Kristus-mystiker, Johannes Tauler, hvis skrifer skulle få så stor betydning for Martin Luther og vår egen Hans Nielsen Hauge.

Da bror Jan døde 2.desember 1381 ble han allerede da ansett å være en hellig mann. Han ble opphavet til en vekkelsesbevegelse som skulle gå under navnet 'devotia moderna'. Den fostret personer som Thomas a Kempis og Nicolaus Cusanus. Sentrum i denne vekkelsesbevegelsen var den personlige overgivelsen og kjærligheten til Kristus. 

Etterfølgelsen

Jesus ga mat til 5000, men bare 500 fulgte Ham etter lunsjen. Han hadde 12 disipler, men bare tre fulgte med Ham lenger inn i hagen, og bare en av dem sto ved siden av korset. Jo nærmere du kommer korset, jo mindre blir flokken. 

Den jødiske massakren i Rumbula-skogen i Latvia

Rumbula-massakren var en av de største grusomhetene i Europa under Holocaust. Den pågikk over to dager. 30. november og deretter 8. desember 1941 skjøt nazistene og deres lokale medskyldige mer enn 25 000 jøder i Rumbula-skogen nær Riga, Latvia. De fleste var jøder fra Riga-ghettoen, samt 1000 jøder som ble deportert fra Tyskland.

I år holdt det jødiske samfunnet en liten markering og la blomster på minnestedet, sammen med representanter fra regjeringen og det diplomatiske korpset.

Tekst og foto: World Jewish Congress

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

De som vandrer i lyset fra Ditt ansikt - en bønn

Det går en pilegrimsskare

gjennom verden.

Det er de utslåtte, fattige, forkomne,

fulle av verkende og stinkende sår,

kryper de på svulne beinpiper.

og er bærere av djupe lengsler.

De kues, 

de har inen lobby, 

møtes av kulde og forakt. 

De stiler bakerst, 

alltid bakerst.

Blant disse, Herre, slo du opp ditt telt,

da du gjestet jorden. Du bodde ikke i

forgylte templer eller i rikmannsboliger,

men delte kår

med disse fattige,

forkomne og ringeaktige. 

Mens et stjerneskudd rapte

over himmelhvelvet

hadde du en stein som hodepute.

Hvem er disse,

de du kalte salige?

Det er de som vandrer

i lyset fra Ditt ansikt.

Gjøvik, 2.desmber 2020

Bjørn Olav Hansen (c)

Den utvalgte frue

Som jeg har nevnt noen ganger nå har jeg fulgt den gamle kirkelige tradisjonen som går ut på at man leser Åpenbaringen sammenhengende mot slutten av kirkeåret. I forbindelse har jeg også lest en del bakgrunnslitteratur om apostelen Johannes, som førte Åpenbaringen i pennen. Under gjennomgangen av hans brev, leste jeg for første gang en for meg helt ny teori om hvem Johannes sikter til når han adresserer sitt andre brev på følgende måte: 'Den eldste hilser den utvalgte frue og hennes barn.' (2.Joh v,1) 

Det har vært lansert mange ulike teorier om hvem Johannes sikter til. Jeg skal ikke nevne disse her, men derimot den nye teorien, i hvert fall ny for meg. En anerkjent bibellærer i den evangelikale tradisjonen, Chuck Missler, mener at Johannes med dette kan sikte til Jesu mor, Maria.

Hvorfor ikke? Johannes får jo det ærefulle oppdraget om å ta vare på Jesu mor etter Jesu død. Tradisjonen vil ha det til at Johannes tok med seg Maria til Efesos, og etter at Johannes ble satt fri fra sitt eksil på Patmos skal han ha dratt tilbake til Efesos. 

Det må ha vært spesielt å få ansvaret med å ta seg av Jesu mor. Jesus betror ikke sin nærmeste familien denne oppgaven, men den yngste av apostlene. Hvordan påvirket dette Johannes, han som sammen med sin bror ble kalt 'tordensønnene'?? Mot slutten av sitt liv ble han kalt 'kjærlighetens apostel'. Mellom 'tordensønn' og 'kjærlighetens apostel' er det et stykke troshistorie.

Som øyenvitne til korfestelsen beskriverJohannes dette oppdraget seg slik:

'Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor:Kvinne, dette ercdin sønn. Deretter sa han til disippelen: Dette er din mor. Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.' (Joh 19,26-27)

Derfor er det kanskje ikke så unaturlig å tenke seg at det er Jesu mor han sikter til med ordene 'den utvalgte frue' og at hennes barn er forsamlingen i Efesos.

Kristus - lyset

 "For han har reddet oss fra mørkets dominans og ført oss inn i kongeriket til Sønnen som Han elsker"

- Apostelen Paulus i Kol 1,13

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Profetisk: Det vil bli et verdensvidt angrep på Bibelen

Loren Cunningham (bildet), grunnleggeren av Youth with a Mission (Ungdom i oppdrag) kommer med en profetisk advarsel. I et intervju med Lynn Green, ber den 85-år gamle misjonsgeneralen, kristne om å være våken i den tiden vi lever i. Lynn Green sier det slik: 'Jeg var i en Zoom-samtale med Loren Cunningham og flere andre nylig. Da det var slutt bemerket Marti, som kunne høre en del av samtalen: «Jeg har sjelden hørt Loren snakke så kraftig; fikk du det han sa? Jeg synes det er veldig viktig. ” Jeg var enig i at det var en uvanlig følelse av at noe haster og  har stor betydning.'

Hva var det som var så viktig for Cunningham? Blant annet dette, her i min oversettelse:

'Vi må være flittigere og jobbe raskere fordi mulighetenes tid forkortes. Mange av nasjonene, kjent for sine friheter, ser disse frihetene begrenset på måter vi ikke kunne ha forestilt oss, selv for bare et år siden.

Uthulingen av ytringsfrihet og bevegelsesfrihet de siste årene har vært åpenbar og har blitt skrevet om og kringkastet mye, men trenden fortsetter. Snart vil den gå inn i en ny fase.

Det vil bli et verdensomspennende vokalangrep på Bibelen. Dette vil være et forsøk på å stoppe vårt gudgitte mandat om å gjøre Bibelen tilgjengelig for alle på morsmålet. 

Bibelen blir målskive fordi den gir oss vår tro og fra vår tro får vi vår kultur. De som er fast bestemt på å endre kulturen vår, jobber hardt for å forvise enhver oversikt over bibelsk innflytelse fra vår historie. (Jeg, Lynn, kan legge til at den anerkjente kringkasteren, forfatteren og parlamentarikeren Melvyn Bragg, på 400-årsjubileet for King James Bible i 2011, produserte og presenterte "The Legacy of the King James Bible". Han sa, "It var faktisk King James Bible som hadde størst innvirkning på alt fra engelsk språk og litteratur til vestlig demokrati. ”Deretter ble den sendt av BBC, men jeg er sikker på at de ikke ville tillate det i dag.)

Med Bibelen som styrer vår tro og ligger i sentrum for vestlig demokrati, som Bragg uttalte, har vi hatt en standard som vi kunne si hva som var bra og hva som var ondt i vår historie. Det var selvfølgelig mye av begge deler fordi det alltid er resultatene av menneskelig aktivitet. Men med omfattende bibelsk innflytelse ble USA en nasjon med en felles kultur der folk fikk mer frihet og velstand enn noen gang hadde vært kjent på jorden. Mange andre vestlige nasjoner hadde også omfattende innflytelse fra Bibelen, og det "amerikanske eksperimentet" var en inspirasjon for andre nasjoner og kulturer.

Hvis noen satser på å forandre en nasjon, må de først omskrive historien. Den mer ekstreme venstrebevegelsen i Amerika og mye av Europa har vært fast bestemt på å gjøre akkurat det. Først skriver de sin egen versjon av historien, og deretter underviser de i skolene og høyskolene våre, uten andre versjoner tillatt. De vet at ingen vil jobbe hardt for å styrte den nåværende sosiale ordenen med mindre de mener det er uopprettelig dårlig. En velkjent sosialistisk Ivy League-professor uttalte at sosialisme ikke kan fungere før alle tenker likt. Ekstreme venstre har satt seg for å få alle til å tenke likt. New York Times 1619-prosjektet er et eksempel på hvordan unge mennesker læres at historien til USA og vestlig kultur overveiende er ond.

VI MÅ “ARBEIDE MENS DET ENNÅ ER DAG”

Det som en gang virket umulig, eller i det minste veldig usannsynlig, er nå en sterk sannsynlighet. Bibelen kan bli merket hatytringer og deretter bli forbudt. Vi må doble vår innsats for å få det ut mer og mer vidt. Det er tydelig Guds vilje, og når vi gjør akkurat det han vil, vil han jobbe med oss, og vi vil være i stand til å gjøre mer enn vi noen gang trodde var mulig.'

Så langt Loren Cunningham. Sjeldent har jeg kjent en slik sanksjon på et profetisk ord som dette. Vi lever i avgjørende tider i verdenshistorien. Dette er absolutt en tid for å være våken. Og bedende.

10 gode grunner for å leve med i Det hellige året

Når adventstiden begynner i dag har jeg tenkt litt på fordelene ved å følge det kristne året. Jeg vil innrømme at dette, etter å ha vokst opp i Baptistland-villmarken, er en praksis jeg en gang ignorerte med den hovmodige latterens hån. Men det siste tiåret har jeg sett det liturgiske året som et av de viktigste av våre kristne tradisjoner. Her er noen grunner:

1. Det minner oss om at vi er et folk som er satt til side, og derfor kretser livene våre ikke rundt sekulære helligdager  ikke orientert rundt nominelle festdager.

I løpet av den nevnte evangeliske oppveksten min, hørte jeg aldri om den liturgiske kalenderen, ikke en eneste gang. Kirken var bare ikke organisert på den måten. Jada, vi hadde vår årlige 6-ukers julefeiring, og påsken var en ganske stor greie. Men ved siden av disse var de største "festene" at vi feiret uavhengighetsdagen, morsdagen, farsdagen og høsttakkefesten (i den rekkefølgen). Det meste av året ble tilbrakt i en slags liturgisk skjærsild; en evig runddans uten veiledning fra noen åndelig organisasjon, og som dreier seg om hva pastoren ønsket. Men som troende mennesker tjener vi en høyere trone, og vår hensikt med å samles er aldri nasjonalisme, kulturell stolthet eller sentimentalitet.

2. Det skiller våre hellige dager fra deres sekulære ekstravaganser.

Jeg elsker mange av de tingene som særpreger om denne tiden av året. Været, handleturen til kjøpesenteret sent på kvelden, julebord, at vi ser på National Lampoon's Christmas Vacation ("Where's the Tylenol?"). Men, så morsomt og spennende som disse tingene kan være, hjelper kirkeårets disiplin oss til å innse at disse tingene bare er periferi.

3. Det organiserer og former livene våre etter den kristne historien, i stedet for de ting som verden holder verdifullt.

Våre liv er delt opp i semestre, arbeidsplaner, strømregninger, skattefrister. Å bevisst velge et evangeliesentrert organisasjonssystem hjelper oss med å opprettholde vår første troskap til Kristus og hans rike. Vil du beholde Kristus i julen? Slutt å bekymre deg for å være "Happy Holidays" -politiet eller be om å holde krybbe-scenen på rådhusplenen. Vi tjener en trone som kaller oss til å heve oss over den lyden.

4. Fargene er så pene.

Jeg tuller, selvfølgelig. På en måte. Ikke egentlig. De skiftende fargene i det liturgiske året kan være kraftige og meningsfulle symboler på vårt svar på de hellige begivenhetene.

5. Det gir tekstur til vår samlede tilbedelse.

Hensikten og definisjonen av vår tilbedelse endres aldri, men det å observere det kristne året gjør at våre gudstjenester gjenspeiler alle følelsene og nyansene i evangeliebegivenhetene. Sånn sett er det et kraftig retorisk middel som driver dramaet i den kristne historien hjem.

6. Det forener oss med den hellige allmene kirken, fortid, nåtid og fremtid.

Kristus ble ikke korsfestet under Clinton-administrasjonen, og vi lever ikke det kristne livet i et vakuum. Vi er en del av en lang trostradisjon, en som har observert det kristne året i en eller annen form praktisk siden selve begivenheten.

7. Det disiplinerer oss til å somle i dalen i stedet for å skynde oss mot fjelltoppen.

Vår kultur tror helhjertet på retten til øyeblikkelig tilfredsstillelse, som plager kirken som byller som fester seg på egyptiske halser. Som et barn som er låst inne i godterbutikk uten tilsyn, overlatt til vår egen appetitt, vil vi gafle i oss med de søte, sukkerholdige tingene til vi kaster opp. Vi trenger adventstidens forventninger for virkelig å gjenkjenne julens mirakel. Vi trenger å høre stemmen som gråter i ørkenen, synge sammen med den himmelske verten og være uten ly i Betlehem før vi hører Ordets rop bli kjøtt. Vi trenger å gå med Kristus i de 40 dagene, se ham ri inn i Jerusalem over stien med palmegrener, spise sammen med ham  på Øvresalen, sovne i hagen og føle hammeren slå i håndflaten vår når neglene stikker vår Frelser kropp. Ja, vi er et påskefolk, men påske skjer ikke uten angstens uke. Det er på tide å forlate den høyeste søken etter Hollywood-avslutningen, og være villig til å utsette den hemmelige spenningen for vår egen oppbyggelse.

8. Det hjelper menighetens ledelse å unngå den narsissistiske og selvhenvisende jakten på sine egne personlige agendaer.

I kirkene der jeg vokste opp, og et par andre jeg har tjent siden, ble gudstjenestedeltagerne holdt som gisler av pastorenes personlige agendaer. Eksempel: den aktuelle prekeneserien. Å følge det kristne året eliminerer ikke muligheten helt (ser på deg, lunkne pastorer i hovedlinjen, med din erstatning for en politisk agenda for "troen en gang overlevert til de hellige"), men det er en veldig nyttig sjekk.

9. Det minner oss om delene av evangeliehistorien vi ofte glemmer eller forsømmer.

Jeg skammer meg over å innrømme at jeg ikke visste hva pinsen handlet om før jeg var i tjueårene, og jeg fulgte heller ikke fastetiden, forsto ikke epifania eller hørte historien om Kristi himmelfart. Jeg kan ikke huske at jeg hørte de fleste av disse ordene som ble brukt, eller hvis de var, de var for langt innebygd i en ikke-relatert prekeneserie at jeg ikke fikk det. Jeg er sikker på at noen mennesker vokser opp i liturgiske kirker og fremdeles ikke får det, men min kristne reise er fattigere for ikke å hatt muligheten før.

10. Det er en svært effektiv metode for disippelskap.

Jeg er lei og lei av argumentet om at tilbedelse kontinuerlig skal omformes i bildet av sekulær kultur og i henhold til underholdningslysten til ansiktsløse potensielle konvertitter. Mens kirker overalt faller for det siste og største disippelskapsprogrammet i arbeidet med å revitalisere menighetene, kan det beste alternativet være eldre enn alle andre. Jeg liker det Kapellan Mike på Internet Monk sier om dette nysgjerrige fenomenet. "Jeg vet ikke hvorfor så mange kristne grupper tror de trenger å finne opp hjulet på nytt når det gjelder" disippelskapsprogrammer. " Dette tidstestede årlige mønsteret for den enkelte troendes liv og kirken sammen som er fokusert på Kristus, organisert rundt evangeliet og grunnlagt i Guds nåde, er ren geni. Det er enkelt nok for et barn. Det gir nok muligheter for kreativitet og fleksibilitet til at det aldri trenger å bli gammelt. Hvert år tilbyr en fantastisk mal for å lære å vandre med Kristus djupere i evangeliet, som gir oss tro, håp og kjærlighet. 

- Jonathan Aigner

Norsk overssettelse: Bjørn Olav Hansen (c)