Erkjennelse av synd

'Den verste formen for synd er ikke å erkjenne at man er syndig.'

Hl.Caesarius av Arles.

'Elsk ydmykhet og det vil beskytte deg fra dine synder.'

Abba Isaiah

'Av synd følger skam. I omvendelsens kjølvann følger frimodighet.'

Johannes Chrysotomos

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

'Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.' Apostelen Johannes i 1.Joh 1,8-10.

Mellom påske og pinse

I morgen - søndag 24. april kl.11.00 - taler jeg på et misjonsmøte i Filadelfia Gjøvik (bildet), om å leve mellom påsken og pinsen med alt hva det innebærer. Mellom lengsel og oppfyllelse. Mellom avmakt og kraft.

Er du i nærheten er jeg ganske sikker på at du er hjertelig velkommen!

Gode råd for den som vil leve nær Herren og høre fra Ham

'Vår personlige relasjon med Herren må bli etablert og opprettholdt på et sikkert fundament og være i enighet med det skrevne Guds ord. Herren responderer på et høyere plan med dem som har satt sine føtter på forløsningens grunnfjell - det Han har fullført på deres vegne - og som setter sin lit til Ham alene.'

Wade E. Taylor. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

'Om vi skal føde frem en profetisk røst som Herren lengter etter i en tid som denne, er det helt nødvendig at vi trer inn i en tilstand av sønderbrutthet (idet vi blir ydmyke og avhengige av Ham alene). Selv om vi for øyeblikket bare ser vår nåværende situasjon, så finnes det et større bilde som vedrører Herrens folk og Hans hensikter.'

Nancy Taylor Warner. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

'Denne vedvarende profetiske salvelsen er resultatet av tid tilbrakt i Herrens nærvær. I det vi tilbringer tid med Ham, blir vi i økende grad mer lik Ham og begynner å forstå Hans tanker og lengsler - våre liv blir da et uttrykk for Hans liv. Da vil vi få det rette ord, til rett tid, gitt på rett sted til rett person.'

Wade E. Taylor. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

13 år gammel gutt kidnappet - satt fri etter at løsepenger ble betalt

5. april ble en 13 år gammel koptisk gutt kidnappet utenfor en skole i Øvre-Egypt. Det skjedde etter at kidnapperne fant ut at han kom fra et kristent hjem. Dette er ikke et isolert tilfelle. Det har vært 70 slike kidnappinger de siste årene.

Rett etter kidnappingen mottok familien et krav om å betale løsepenger for å få satt gutten fri. 13 åringen kom hjem to uker etterpå etter at løsepengene var betalt. Politiet har ikke gjort noen ting i sakens anledning.

Den 13 år gamle gutten heter Antonios Farag, og bor i landsbyen Masheyyit Manbal, som ligger omlag 230 kilometer sør for Kairo. Kidnapperne hadde i utgangspunktet kidnappet to barn, men da de oppdaget at den ene barnet var en muslim, ble dette barnet satt fri. De tok kun med seg den kristne 13 åringen. La oss huske ham i våre bønner. Han sliter med den grufulle opplevelsen han har vært utsatt for, la oss be for hans foreldre og for våre kristne trossøsken i Egypt.

Når Gud skriver vår historie

'Mitt tema har vært: 

- La Gud skrive din historie!

Han lover ingen enkle kapitler, men Han lover at om Han får skrive vår historie, at vi i det siste kapitlet, om ikke før vil la alle de andre kapitlene bli forståelige og så vil Han ta oss med til Paradis og la oss leve med Ham der.'

Steve Saint, sønn av Nate Saint, som led martyrdøden i Ecuador. Steve har arbeidet utrettelig i misjonens tjeneste. For noen år siden ble han utsatt for en ulykke og har måttet kjempe seg tilbake til livet etterpå. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Skal vi leve i eiendomsfellesskap som de første kristne? Del 6

Her fortsetter serien om eiendomsfellesskapet i urkirken. Den er skrevet av Charles E. Moore, og de foregående artiklene ble publisert tirsdag 9.februar, onsdag 10. februar, fredag 12. februar og onsdag 23.mars og torsdag 7.april:

Det er bemerkelsesverdig at hver gang Lukas beskriver hvordan den tidlige kirken møtte de materielle behovene hos sine medlemmer nevner han også han hvordan menigheten ble velsignet og vokste i antall. (Apg 4,31 og v.33;6,7  jfr 5,14;9,12 jfr 9,31 og 11,21-26)

I tillegg til å bli forent i hengivelse til bønn, apostlenes lære, Herrens måltid, og tilbedelse, understreker Lukas at alle som trodde hadde alt felles. Evangeliets mirakuløse frihet og rettferdighet for de fattige er et bekreftende tegn på at den messianske tiden har begynt og er et utgangspunkt for forkynnelsen av Det gode budskapet og vekst for kirken.

Finnes det så noen indikasjon på at den tidlige kirkens fellesskapsliv feilet? 

For det første: Det finnes ikke en eneste antydning i Det nye testamente at de første kristne forkastet Jerusalem modellen som noe uviselig, upassende eller feilaktig. Faktisk fremstår det ikke noen annen form for menighetsliv enn denne.  Faktum er, i 2.Tess 3,6-15 (og Ef 4,28 og 2.Kor 8,13-15) så tar Paulus opp misbruk i menigheten som klart forutsetter at en eller annen form for eiendomsfellesskap ble praktisert. 

Måtte andre menigheter 'redde' menigheten i Jerusalem, som enkelte har ment, fordi deres eiendomsfellesskap forårsaket deres egen fattigdom? Nei. Årsaken til fattigdommen i Jerusalem hadde mange årsaker, men ikke fordi de hadde alt felles. To tiår med elendige avlinger utviklet seg til en 'verdensvid' sultkatastrofe under regimet til keiser Claudius. Den romerske provinsen Judea ble spesielt hardt rammet (Apg 11,27-30). Menigheten i Jerusalem måtte også utstå hard forfølgelse (Apg 8,1;9,1 og Jak 1,1 og v.9;2,6-7 og 5,1-6). I tillegg til dette underholdt også menigheten et uvanlig stort antall lærere og apostler i tillegg til alle pilegrimene som kom. Tiggere - som visste at det å gi almisser var en eksempel på jødisk spiritualitet - likte også å oppholde seg i Jerusalem (Apg 3,2-3).

Var så det å ha alt felles som den første menigheten hadde noe unikt for den? Er dette virkelig noe vi skulle strebe etter? Er det et normativt ideal som vi er forpliktet til å leve opp til i dag? 

Ikke i den forstand at av det er et mønster som skal kopieres og etterlignes. For mange formidlende omstendigheter gjør dette umulig. Det kan heller ikke tolkes som en universell norm, som om Lukas' disposisjon var en slags kristen sosialetikk atskilt fra kirkens liv og gjelder for samfunnet forøvrig. Lukas beskrev ikke hvordan samfunnet generelt skulle se ut som.

Det som skjedde i Apostlenes gjerninger må sees på pragmatisk. Det handler om hvordan et liv sentrert i Kristus og fylt av Ånden ser ut. Den første menigheten var begynnelsen på Åndens nye verk på jorden - et arbeid det var gitt løfter om til kommende generasjoner (Apg 3,37-40). Dette er en oppfyllelse av Jesu bønn om enhet (Joh 17,21 flg). Dette var førstefrukten av Guds kommende fremtid, en prototype av hva kirken kan bli andre steder hvor evangeliet forkynnes i nasjonene. Når hjertet er truffet, når livet blir revolusjonert, vil de som tror ivrig og full av glede slå seg sammen for å vise realitetene av Jesu forvandlende kraft i sin midte. De vil gjerne vise en enhet født av Ånden - en enhet av ett hjerte og ett sinn som eksploderer i et felles liv i radikal kjærlighet.

Billedtekst: Barn tilhørende en av kommunitetene til Bruderhof-bevegelsen som også artikkelforfatteren er en del av.

(fortsettes)

Nye menigheter plantes i krigssonen i Ukraina

Du husker sikkert TV-bildene som viste krigshandlingene som pågikk i den ukrainske byen Donetsk. Nå har den skjøre våpenhvilen vart en stund. Midt oppe i alt dette finnes det kristne som driver med menighetsplanting!

Pastor Sergeij Saenko var blant dem som valgte å bli i Donetsk, til tross for krigen som raste. Han ville stå sammen med sitt folk i deres lidelse. Sammen med en liten gruppe pastorer startet han en misjonsskole for menighetsplantere! Ikke så mange som ville tenke akkurat den tanken når krigen raste utenfor stuedøra. Men det gjorde pastor Sergeij Saenko. Han drømte om å plante menigheter langs frontlinjen av konflikten!

En som fikk høre om dette var lederen for Operasjon Mobilisering i Ukraina, Wayne Zschech. Når han fikk høre om planene til Saenko, om å plante menigheter på både den ukrainske og den russiske siden. visste han at dette var noe Operasjon Mobilisering bare måtte støtte!

Operasjon Mobilisering har nå gitt økonomisk støtte og støtte i form av gode råd og praktisk hjelp til de første studentene ved skolen og for å finansiere de tre første menighetsplantingsprosjektene.

Et av disse stedene er en liten gruvelandsby ved navn Artyomivka, som ligger helt ved frontlinjene hvor intense krigshandlinger har pågått. Dette stedet har ikke hatt noen evangelisk menighet tidligere. Nå finnes det en. 30 mennesker kommer regelmessig til gudstjeneste.

Et annet sted er Zhellanoye, som ligger litt unna selve frontlinjen. Her finnes det en menighet bestående av 10 medlemmer, en søndagsskole, et ungdomsarbeid.  Alt i alt kommer det rundt 40 personer til disse møtene. Menigheten har også deltatt aktivt i humanitært arbeid.

Et tredje sted er byen Savgeeva. For noen få uker siden ble tre mennesker frelst her. Arbeidet er i sin spede begynnelse, og i følge pastor Sergeij kommer stadig nye til tro.

Noe annet svært positivt som skjer er den holdningsendringen som har funnet sted i folket når det gjelder evangeliske menigheter. Disse ble av den russisk-ortodokse og den ukrainsk-ortodokse kirke sett på som sekter. Nå tas disse menighetene imot med stor glede av såvel lokale myndigheter som av befolkningen forøvrig.

Behovene for evangeliet i Ukraina er stort, særlig i de områdene hvor kampene fremdeles pågår. 13 nye menigheter er plantet den siste tiden.

La oss be for disse menighetsplanterne, for Operasjon Mobilisering i Ukraina og for alle som hører evangeliet og tar imot Jesus som sin Frelser og Herre.

Evangeliet

'Ikke bare forstår mennesker med intellektuelle funksjonshemminger evangeliets budskap, men de lever det også oftere på et djupere nivå enn oss.

De vet hva det vil si å stole på Gud, å gi Ham deres hjerter, elske Ham og bli elsket av Ham.'

Jean Vanier (bildet), her sammen med de to mennene - Raphael Simi og Philippe Seux - Gud kalte ham til å leve sammen med og som skulle bli det verdensomspennende L'Arche-fellesskapet. Sitatet er hentet fra An Ark for the Poor, side 67. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Høytidelig gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet

Denne kvelden har jeg virkelig sett frem til! Og det ble virkelig en festgudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet på Eina i kveld.

I kveld skulle vi nemlig velsigne 'Ømhetens Gudsmoders ikon' malt av ikonmaleren Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth fra Skien. Det blendende vakre ikonet ble overrakt som en gave fra ekteparet Nyheim Grønseth og har vært etterlengtet. Det er et av de aller vakreste Maria-ikonene jeg har sett, og det vakte stor glede blant de som deltok i gudstjenesten i dag når de fikk se det.

Som alle Maria-ikoner peker også dette på Sønnen - på Kristus. Maria hjelper oss til å fokusere på Sønnen. Det er ingen tilbedelse av henne, men vi som er protestanter, elsker også Maria. Hun bar tross alt Guds Sønn under kjolelivet! Men Maria holder også ømt Sønnen inntil seg. Vi trenger alle en berøring av ømheten.

Det er turen verd å komme til Kristi himmelfartskapellet for å se dette vakre ikonet! Det er mange timers og dagers og måneders arbeid i bønn for å male noe så vakkert! Vi kjenner alle på en djup takknemlighet for at Kristi himmelfartskapellet har fått denne storstilte gaven.

Nei, vi tilber ikke ikoner. For oss er dette bilder brukt i gudstjenestelig øyemed. Ikoner er en forkynnelse av Guds ord i form, farge og skjønnhet. De forstås som 'vinduer mot evigheten'.

Etter gudstjenesten vår fortalte Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth levende og interessant om sin bakgrunn som ikonmaler og om hvorfor hun malte nettopp dette ikonet. Ragnhild Elisabeth har gått i lære hos ikonmaleren Solrun Nes, Anne-Marie Valton og Theodoros Papadopouls.Vi håper å kunne komme tilbake med en ikonutstilling med Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth i Toten/Gjøvik området på et senere tidspunkt. Det vakre ikonet ble velsignet under bønn av pastor Sven Aasmundtveit, som også er ikonmaler og som har gitt vakre ikoner i til vårt økumeniske bønnekapell. De setter vi også veldig stor pris på.

Billedtekst: Ikonmaleren Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth med ikonet 'Ømhetens Gudsmoders ikon' utenfor Kristi himmelfartskapellet. Ragnhild Elisabeth og ektemannen, Thor Grønseth, tilhører Skien baptistmenighet. Foto: Ivar Johnsen

Malcom Muggeridge - anabaptister og moder Teresa

Robertsbridge, en liten landsby i Sussex, England, er for meg et spesielt sted. For det første så er det her den anabaptistiske Bruderhof-kommuniteten hører til, med sine drøyt 300 medlemmer. Siden begynnelsen av 1970-tallet har jeg holdt kontakten med dem.

Men Robertsbridge var også hjemmet til den nå avdøde, legendariske, britiske journalisten Malcom Muggeridge (bildet). Muggeridge er kanskje mest kjent her i Norge for sin vakre biografi om moder Teresa: 'Something beautiful for God', som på norsk fikk tittelen: 'Moder Teresa av Calcutta' og som ble utgitt på Luther forlag i 1979.

Men Muggeridge hadde også et nært forhold til Darvell Bruderhof i Robertsbridge. I boken: 'God's revolution', som er en samling av artikler av Eberhard Arnold, grunnleggeren av Bruderhof-bevegelsen, en bevegelse som ønsker å leve i pakt med Bergprekenen og urkirkens eiendomsfellesskap, skriver Muggeridge:

"En av de veldig behagelige begivenheter i Robertsbridge siden min kone Kitty og jeg slo oss ned her for omlag 25 år siden var når medlemmene av Society of Brothers kom hit. De tok over det som hadde vært et tuberkulosesanatorium, Darvell Hall, som det ikke lenger var behov for på grunn av mangel på pasienter..."

Og så forteller Muggeridge om hvordan mistenksomheten i landsbyen og ryktene som gikk om hva slags mennesker dette var, ble forvandlet til at folk ble betatt av deres levde liv i enkelhet, nestekjærlighet og radikale etterfølgelse av Bergprekenens ord.

Mot slutten av forordet, skriver Muggeridge: "Barna til brødrene gir oss en helt spesiell glede, øynene deres uttrykker livets under mer enn fantasiene fra TV-skjermen, og deres stemmer, når de synger, harmoniserer med fuglene. Her i landsbyen fryder vi oss over at de lever sammen med oss."

Malcom Muggeridge var skeptikeren, kritikeren, samfunnsrefseren, den sylskarpe journalisten som fant Jesus. Eller rettere sagt: som Jesus fant og vant med sitt hjerte. Siden han ble en kristen ble han opptatt av hvordan det kristne liv kan leves ut i hverdagslivet, i nestekjærlighet og i tråd med det livet som Jesus beskriver i Bergprekenen. Derfor ble han så grepet av det livet moder Teresa levde i uegennyttig nestekjærlighet for de marginaliserte, de døende og kronisk syke. Og av Bruderhof-kommuniteten. I det samme forordet, skriver Muggeridge:

"I kristendommens historie har de monastiske ordener fungert som en slags lysende dirigent, og bevart Kristi kongedømme fra å bli ødelagt av stormene og jordskjelvene til denne verdens riker som vil undertvinge dette riket i sin beundring av fornøyelser og aksept av 'Gud er død' teorien til Nietzche, som han annonserte like før han ble gal. Hva Frans av Assisi var for Fransiskanerne og Hl.Benedikt for Benediktinerne, har Eberhard Arnold vært for Brødrene. Han har vist dem hvordan de kan leve sammen, arbeide sammen, gifte seg og få familier til å leve sammen, selv om de ikke lever adskilt som tradisjonelle munker og nonner ..."

Jeg kom til å tenke på dette når jeg for tiden angripes fordi jeg skriver om Jean Vanier, om Moder Teresa og andre, som hver på sin måte har etterlatt seg et sterkt vitnesbyrd om Kristus i form av levd liv. En som trekkes frem for å underbygge noen påstander som lederen for disse stygge personangrepene holder på med, er nettopp Malcom Muggeridge. Kjell Sørsdal har hentet frem et sitatet av Muggeridge, helt tatt ut av sin sammeheng. Det Sørsdal ikke har fått med seg er at Muggeridge ikke bare skrev om Moder Teresa med varme og beundring, men selv konverterte til Den romersk-katolske kirke. Slik går det når man i sitt hat og utspekulerte mobbing av andre troende faller for eget grep. Sørsdal kan altså legitimere bruken av en katolsk forfatter, men når andre bruker katolske forfatteres utsagn så er jeg 'jesuitt-spion', 'løgner', 'falske brødre', 'feiging', og 'mer syke enn vi aner'. Det sier i grunnen alt.

23 nonner døde av traumer på flukt fra IS

I løpet av 18 måneder har 23 nonner tilhørende Dominikaner-ordenen omkommet på grunn av traumatiske opplevelser i det de har flyktet fra IS i Irak. Alle nonnene har vært i høy alder.

Dominikanernonnene har drevet sitt fredelige og uegennyttige arbeid i over 150 år i Irak. Relasjonene med sine muslimske naboer har vært gode - helt til IS dukket opp i 2014 og okkuperte Mosul. Nonnene, sammen med alle de andre kristne i området, har siden da kjempet for å kunne overleve.

Det er National Catholic Reporter som melder dette.

Som kjent er tusenvis av kristne på flukt, om de da ikke allerede er drept på bestialsk måte av IS. Flere nonner og munker har lidd denne skjebnen. Mange nonner er også blitt kidnappet, voldtatt og drept. For 23 av dem har altså traumene rundt dette ført til at de nå er døde.

Priorinnen for disse dominikanernonnene er søster Maria Hanna. Hun er 90 år gammel. Sammen med noen av sine søstre har den gamle damen klart å flykte til Erbil i det nordlige Irak.

La oss be for våre trossøsken som betaler en så høy pris for å følge Herren.

Å lære sin egen begrensning og fattigdom å kjenne

'Når vi lever dag etter dag med mennesker som har svære funksjonshemminger, blir våre egne begrensninger og mørke så åpenbare.

Men denne erfaringen hjelper meg til å forstå at vi ikke kan vokse i kjærlighet og medlidenhet med mindre vi, i all sannhet, anerkjenner hvem vi er og kan akseptere vår egen radikale fattigdom. 

En fattige personen finnes ikke bare i de andre, men også inne i oss. 

Den sannheten er basis for all menneskelig og åndelig vekst og fundamentet for vårt kristne liv. "Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres." (Matt 5,3) De fattige, som avdekker vår egen svakhet, blir på denne måten et sakrament."

Jean Vanier i An Ark for the Poor, side 72. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Den sanne lykke

'De har virkelig misforstått de menneskene som søker lykken utenfor dem selv, i fremmede land og på reiser, i rikdom og herlighet, i store eiendommer og nytelse, i adspredelser og fåfengte ting, som har en bitter slutt!

Det er det samme som å bygge et lykkens tårn utenfor en selv som det er å bygge et hus hvor man konstant merker rystelsene av jordskjelv.

Lykken finnes inne i oss selv, og velsignet er det menneske som forstår dette. Lykken finnes i et rent hjerte, hvor et slikt hjerte blir en trone for Gud. Dette sier Kristus om de som har et rent hjerte:

"Jeg vil bo og vandre midt iblant dem, jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk." (2.Kor 6,16)

Hva kan mangles disse? Ingenting, ingenting i det hele tatt! For de har det største gode i deres hjerter: Gud selv!"

Hl. Nektarios av Aegina (1846-1920) i Path to Happiness. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen. Bildet er et maleri som er malt av Alive Grimsley.

"Den sjel som elsker Gud har sin hvile i Gud og i Gud alene. På alle stier som mennesker vandrer i denne verden, oppnår de ikke fred før de har sin håp i Gud." 

Isak Syreren. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Indisk pastor og hans gravide kone unnslapp så vidt å bli brent levende

Ifølge The Times of India angrep uidentifiserte menn i helgen en kirke og forsøkte å brenne levende en pastor og hans gravide kone i den avsidesliggende landsbyen Tokapal i Bastar regionen i delstaten Chhatisgarh.

Dette er det andre kirkeangrepet i Chhatisgarh siden mars måned. Da angrep men mobb en husmenighet og vandaliserte huset. Dette angrepet fant sted i Kachna i nærheten av Raipur.

Lederen for Den kristne sammenslutningen i Chhatisgarh, Arun Pannalai, forteller til The Times of India, at pastor Deenanath og hans gravide kone så vidt klarte å komme seg unna angriperne søndag. Da var de først blitt brutalt banket opp og dynket i bensin. Angriperne var klare til å tenne på, men som ved et Guds under slapp de unna. Det har ikke lykkes å komme i kontakt med pastor Deenanath så vi vet ikke hvor hardt skadet de to er.

Det lokale politiet skal ha gjort lite eller ingenting i sakens anledning.

93 organiserte angrep mot kristne er registrert i delstaten Chhatisgarh i 2015 og 2014.

La oss huske våre trossøsken i Chhatisgarh i våre forbønner i tiden fremover.

En fars gode vitnesbyrd

'I det hele tatt - min far - snakket veldig lite offentlig om sin tro på Gud. Snarere var det på andre måter. En varm følelse av god vilje fikk ham til å stråle. Det gjorde også hans djupe og usedvanlige forståelse av andre, av den fred han bar med seg.

På alle disse måtene bar han med seg en følelse av Guds nærvær til andre.'

Jean Vanier (bildet) om sin far, Georges P. Vanier, den tidligere generalguvernøren av Canada, i Weakness Strength, side 17. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

'Jeg er bundet av Skriften og min samvittighet er fanget' - del 2

Som jeg har varslet har jeg planer om å skrive en serie med artikler i forkant av Reformasjonsjubileet i 2017. Artiklene vil komme med ujevne mellomrom. Den første ble publisert torsdag 31.mars. Her er del to:

De hører sammen - Martin Luther og hans venn og medstrider i troen - Phillip Melanchton (bildet).  I dag - på hans dødsdag - 19.april 1560 - er det mange og gode grunner for å minnes ham. En av dem er hans monumentale verk 'Den augsburgske bekjennelse' - som meisler ut den reformatorisk-lutherske lære. Daglig bønn og bibelmeditasjon hørte til hans gode daglige rytme, og hjemmet sitt kalte han: 'en liten Guds menighet'.

Neste år skal vi feire Reformasjonens 500 års jubileum. Naturlig nok er det mye fokus på Luther - for ingen kan betvile hans enorme betydning for Reformasjonen. Men å feire Reformasjonens 500 års jubileet uten å nevne innsatsen til Melanchton ville føre galt avsted.

Phillip Melanchton ble født 16.februar 1497 i Bretten i Baden i Tyskland. Utrolig nok, men han var ikke mer enn 19 år gammel, da han ga ut en lærebok i gresk! Ikke så merkelig at han endte opp som professor i gresk i Wittenberg, byen hvor han også døde. Men det var ikke bare en lærebok i gresk han leverte fra seg. Melanchton skrev også lærebøker i etikk, retorikk og dialektikk og reformerte like så godt universitetet i Wittenberg!

Men det er først og fremst Confessio Augustana - ofte forkortet CA eller den augsburgske konfesjon eller bekjennelse vi knytter til Melanchtons navn. Denne bekjennelsen ble fremlagt under Riksdagen i Augsburg i 1530. Da hadde den tysk-romerske keiseren bedt om at de tyske byene og fyrstene som hadde sluttet seg til Luther om å forklare sine religiøse overbevisninger. Keiser Karl V håpet med dette å kunne løse og ikke minst bilegge de stridighetene som oppsto rundt Martin Luther og Reformasjonen.

Martin Luther selv kunne ikke delta på Riksdagen i Worms. Han var lyst fredløs og befant seg i borgen Coburg, men han hadde jevnlig kontakt med Phillip Melanchton. Confessio Augustana ble forfattet av Melanchton og lagt frem for keiseren 25. juni 1530. Den ble skrevet på tysk og senere oversatt til latin. Luthers skrifter ligger likevel til grunn for dette bekjennelsesskriftet.

Men den da så sentrale katolske teologen Johannes Eck slo tilbake med et skrift hvor han anklaget Luther og hans krets for kjettersk lære. Melachton tok utfordringen og svarte med en ny, utførlig presentasjon av reformatorisk teologi. Etter hvert ble CA offisielt bekjennelsesdokument for de lutherske kirkene.

Luther og Melanchton var gode venner, men ikke alltid enige i teologiske spørsmål. Det gjelder ikke minst den såkalte predestinasjonslæren, hvor Melachton viser seg å ha et lysere menneskesyn enn Luther.

Gud gjør under langs Silkeveien

Av sikkerhetshensyn kan jeg ikke fortelle hvor dette har skjedd, men så mye kan jeg fortelle er at det har skjedd langs den såkalte Silkeveien:

En kristen bror ble arrestert i forrige uke. Han ble satt i fengsel i to netter. Han forteller nå begeistret om hvordan evangeliet får vinger og sprer seg på de mest utenkelige steder:

"På politistasjonen den første dagen møtte jeg en skikkelig hard ateist. Han skulle starte soningen av en 10 års fengselsstraff. Han sa til meg: 'Jeg kan ikke tro på en Gud jeg ikke kan se.' 'Herren har ingen problemer med å åpenbare seg for deg', svarte jeg.

Morgenen etter våknet han opp (vi sov på benker tvers overfor hverandre i den samme cellen) og utbrøt:

'David, jeg drømte at Gud hadde sendt deg hit på grunn av meg!'

Be for ham, han fikk med seg et Nytestamente i det jeg skulle dra til fengselet (selv om han var livredd for hva de radikale muslimene ville gjøre med ham om de fant det ut). Jeg tror politiet tok det fra ham, men be om at han vil komme i kontakt med troende, enten i fengselet eller via brev (ganske mange innsatte korresponderer med hverandre via brev)."

Vil du vinne noen for Jesus?

Jeg tror mange synes det er vanskelig å vitne for andre om Jesus. Jeg synes det.

Edin Løvås betydde mye for meg. Gjennom sitt levde Kristus-liv ble han en trygg åndelig veileder. Mot slutten av hans liv snakket vi ganske mye sammen, og en av de tingene han delte med meg var en sorg han bar på: at vi vant for få disipler! Derfor ville han så gjerne få utgitt to bøker han hadde skrevet på nytt, slik at de kunne være en håndsrekning til alle som synes det er vanskelig å vitne om Jesus til andre. Han lurte på om ikke jeg kunne hjelpe ham med det.

Jeg tok kontakt med pastor Ulf Magne Løvdahl som driver Frihet forlag, og Løvås og Løvdahl ble enige om å utgi bøkene: Gud har et ansikt og Trosliv for Thomaskristne.

De to bøkene synes jeg er de aller beste evangeliseringsbøkene vi har på norsk. Enkelt språk, Jesus-sentrert, lettfattelig innhold, tvers igjennom evangelisk.

Nå har jeg fått forlagssjefen i Frihet til å lage et pakketilbud på disse bøkene. Kanskje du kunne investere i en nabo, en skolekamerat, en kollega på jobben og kjøpe noen av disse bøkene - du får en veldig god pris ! - og på denne forsiktige måten etterlate deg et vitnesbyrd om Jesus? Kanskje det er en menighet som vil satse på å nå ut i et nabolag denne sommeren?

Kjøper du en av disse bøkene eller en av bokpakkene kan du sende dem i posten, eller pakke dem pent inn og gi den direkte i gave på skolen eller jobben eller ved et hjemmebesøk. Jeg tror du vil få mange interessante samtaler!

Dette handler ikke om at forlaget Frihet skal tjene penger, men dette handler om å hjelpe oss som sliter med å gi evangeliet videre en håndsrekning.

Om du tar kontakt med forlaget, så fortell dem at du har lest om dette på bloggen min. Da vil forlaget gi deg følgende tilbud:

Pr. stk. kr 98,- 5 stk kr 300,- (Spar kr 190,- Ordinær pris kr 490,-) 10 stk kr 500,- (Spar kr 480,- Ordinær pris kr 980,-) Bestill på tlf 40 21 17 17

Utfordring

"Det hadde vært mye enklere hvis vi alle tilhørte den samme tradisjonen eller om vårt åndelige liv kunne bli redusert til ens egen private affære.

Men vår utfordring består i å forene behovet for å respektere den enkelte i hans eller hennes trosvandring med hver enkelts behov for å tilhøre et trosfellesskap."

Jean Vanier (bildet) i An Ark for the Poor, side 80. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Mange kristne er analfabeter når det gjelder Bibelen

"Vi kan rive ut massevis av sider fra Bibelen, den kan vandaliseres, vi kan legge til og trekke fra og 95 prosent av de som går i våre menigheter ville ikke engang legge merke til at vi gjorde det ganske enkelt fordi de ikke kjenner Bibelen."

Det sier den kristne apologeten Jeremiah Johnson (bildet) til den kristne nettavisen The Christian Post.

Jeremiah Johnson mener at mange kjenner til de bibelske fortellingene om Moses som skiller Rødehavet, om den overnaturlige styrken til Samson, hvordan David overvant Goliat. Likevel er mange kristne analfabeter når det gjelder Bibelen. De åpner den sjelden og tar den aldri med seg på møter og gudstjenester.

"De vet akkurat så mye om Bibelen at det gjør dem farlige", sier han. Han legger til:

"Vi har de mest velutdannede kristne noensinne - de smarteste troende noensinne i menighetens historie, men de er likevel analfabeter når det gjelder Bibelen."

Han viser til at 88 prosent av amerikanske husholdninger eier minst én Bibel, men i følge undersøkelser gjort i 2015 av det anerkjente Barna Group, viser at bare en av fire voksne har noensinne lest den.

Jeremiah Johnson viser også til de som følger de amerikanske TV-evangelistene, og peker på at de sjeldent bruker annet enn fragmenter av Bibelen i sine taler, og ofte tatt helt ut av sammenhengen de står. Ofte er også teksten vist på skjermen, slik at seerne skal slippe å slå opp i Bibelen selv.

Norge
Situasjonen i Norge er ikke så mye bedre. I følge undersøkelser gjort i Dagen i 2014 har tre av fem medlemmer av Den norske kirke ikke lest i Bibelen det siste året. Og tro nå ikke at de som går i frikirkelige menigheter er bedre stilt. To av fem medlemmer leste ikke i Bibelen det året undersøkelsen ble foretatt.