Fra anabaptister i Eastern Pennsylvania i USA, har jeg mottatt en artikkel, som behandler et svært forsømt tema her hjemme, nemlig husmorens rolle i hjemmet. Jeg har derfor valgt å oversette den, vel vitende om at den vil rekke reaksjoner hos enkelte av mine lesere:
- Hvor arbeider du?
Spørsmålet kan være enkelt nok, men enkelte kvinner kvier seg for å svare. Hvorfor? De er blant dem som har valgt å være husmor på heltid. Men disse personene trenger slett ikke å være forlegne. Gud har velsignet det å være mor og det oppdra barna fra de er riktig små. En kvinne kan ikke fylle en større rolle enn å foreberede neste generasjon for det ansvaret livet innebærer. Fremtiden til enhver nasjon hviler i fanget til dens mødre.
Avviser Bibelens autoritet
Det er sterkt beklagelig at samfunnet generellt har avvist Bibelen som samfunnets moralske autoritet. Som et resultat av dette, blir det å være mor og husmor sterkt undervurdert. Feminister vil ha oss til å tro at kvinner trenger å bli 'frigjort' fra en felle som kalles husmor. TV og massmedia har gjort mye for å ødelegge de bibelske familieverdiene og for å fremstille det å være mor som ensforming, ja til og med egoistisk.
Enkelte mødre velger å få seg en glamorøs karriere. Andre sier at de må arbeide for å få endene til å møtes. Uansett årsak - det å ha en jobb blir ansett å være nåde helt nødvendig og normalt. Dagsentre har vokst frem for å ta vare på barna til arbeidende mødre. Men økende ungdomskriminalitet, vold og manglende respekt for autoriteter viser at noe er rav ruskende galt. Menneskeheten er blitt offer for sin egen filosofi når det gjelder familien og hjemmet. Selve grunnpilaren i samfunnet synes å vakle. Men det finnes håp. Bibelen viser oss veien til å lykkes.
Guds plan
For det første: Gud designet ekteskapet som en ren og hellig måte å bringe barn inn i denne verden på (1.Mos 1,28) Dagens selvsentrering fører til at mange venter med å få barn eller fraskrive seg det ansvaret som barn innebærer for å kunne følge sine egne materielle interesser og det de har lyst på. Men disse tingene er jo bare midlertidige. Barna er evige skapninger, Guds største gave til et hjem: 'Se, barn er en arv fra Herren'. (Salme 127,3)
For det andre: Gud forventer at foreldre skal oppdra barna sine på en disiplinert måte (Ef 6,1.4). De trenger mye mer oppsorg og opplæring enn dyr gjør det. Deres utvikling fremstår over en periode på omtrent 20 år. Dette plasserer et seriøst ansvar på foreldrene, et ansvar som er praktisk umulig å gjennomføre når begge foreldrene arbeider fulltid annetsteds.
For det tredje: Gud forventer at familieliv er hjemmeliv. Hvis et hjem skal være noe mer enn 'et motel', så må noen ta seg av detaljene ved å ha et hjem. Naturlig nok er mødre best skikket til denne rollen fordi Gud har utrustet dem med de varsomme kvalitetene for jobben. Gud forventer at mødre skal vokte hjemmet:
'Derfor ønsker jeg at de yngre enkene skal gifte seg, føde barn, ta vare på huset og ikke gi motstanderen mulighet til å spotte'. (1.Tim 5,14)
Og bare Gud alene kan gi mødre det som trengs for å være husmødre.
