Et grundig oppgjør med ultra-dispensjonalismen

H.A Ironside (bildet) ble i sin tid spurt om å prøve-preke i den legendariske Moody Church (bildet) i Chicago. Det var i 1929. Søndag etter søndag talte han for en fullsatt kirke. Moody Church har 4000 sitteplasser. Menigheten likte godt hva de hørte. Ironside, som hadde sin bakgrunn fra Plymouth Brethren, hadde en innsikt i Guds ord som få andre. Han forble pastor fram til 1948. Ironside var en av de mest profilerte kristne forfatterne i det 20 århundre - han skrev mer enn 80 bøker og hefter.

Årsaken til at jeg trekker ham frem her på bloggen er at jeg i går kom over en bok av ham, som ligger ute på nettet. I denne boken tar han et berettiget oppgjør med det som kalles for Ultra-dispensjonalisme. Nå er ikke denne læren som blant annet går ut på store deler av Det nye testamente ikke hører menigheten til, men jødene, særlig utbredt i Norge. Det er snakk om noen få mennesker som har annammet den. Deres fremste talsmann er Oskar Edin Indergaard, som av og til skriver i den kristne dagspressen og har forfattet noen bøker. Læren er svært spesiell: ultra-dispensjonalister mener f.eks at det bare er brevene til Paulus som gjelder for den kristne forsamlingen. De mener også at verken misjonsbefalingen eller dåpen er noe som gjelder for vår tid.

Boken fra H.A Ironside tar et grundig, saklig og godt begrunnet oppgjør med denne villfarelsen. Du finner boken her:

http://www.biblelineministries.org/onlinebooks/wrongly-dividing-the-word-of-truth/index.html

Oskar Edin Indergaards merkelige dåpslære

Oskar Edin Indergaard er et navn som med jevne mellomrom dukker opp i den kristne dagspressen. Av og til med indignerte innlegg over at han ikke får alle sine mange innlegg publisert. Etter å ha lest noe av det han har skrevet, må jeg si at jeg har forståelse for at man ikke gir ubegrenset spalteplass til denne mannens merkverdige bibelutleggelse. Det gjelder ikke minst hans syn på dåpen. Både kirkehistorisk og teologisk representerer hans syn noe så marginalt og sært, at det nærmest blir kuriøst. Og det gjelder uansett hvilket syn vi har på dåpens innhold, om man altså står for barnedåp eller troendes dåp. Men dessverre finnes det de som kaster seg over dette hodestups og blir fascinert av det sære og spesielle, og ubefestede mennesker blir dermed forført til å tro på noe som er annerledes enn sunn Nytestamentlig lære. Hva er det Indergaard lærer?

Jo, at "vanndåpen er tatt bort fra den kristne menighetens forkynnelse." Dåpen gjelder med andre ord ikke lenger. De eneste som skal døpes er jøder. Det er tydelig ut fra det Indergaard skriver at han blander sammen de ulike renselsesbadene som jødene praktiserte, og den kristne dåpen. Dernest mener den godeste Indergaard at det er Guds nåde, tro og gjerninger som danner grunnlaget for rettferdiggjørlsen, og dåpen blir dermed en form for gjerninger som ikke hører til. Les artikkelen nedenfor, så er jeg innom dette spesielle synet, så jeg kommenterer ikke dette her.

Men det slutter ikke her. Indergaard er tydeligvis av den oppfatning at Paulus, da han grunnla Korintermenigheten, hadde for lite åpenbaring fra Gud, så han gjorde en feil når han døpte! Indergaard skriver:

"Selv om han (altså Paulus) døpte noen få mennesker i begynnelsen av sin virksomhet, fikk Gud vist ham at vanndåpen, som blir betraktet som en gjerning fra menneskenes side, ikke har noe med Paulus sin teologi om den frie nåden å gjøre."

Det er nesten så en ikke tror det en leser. Om Paulus hadde så liten åpenbaring da han grunnla Korintermenigheten, var det da bare dåpen han ikke hadde lys over? På hvilke andre områder så da Paulus feil, herr Indergaard? På nådegavene? På nattverden? Kan vi stole på det han skriver om dette, når han han i følge Indergaard hadde mangelfull åpenbaring om dåpen? Er det flere ting vi kan sette strek over?

Nå skal en ikke lese lenge i Det nye testamente før en ser at Indergaard tar grundig feil. For det var jo slett ikke bare jøder som ble døpt i den første kristne tiden. ALLE ble døpt som kom til tro, både jøder og hedninger. Et godt eksempel er jo nettopp Korint, hvor ble det døpt både jøder og hedninger.

"Kristus, synagogeforstanderen, kom til tro på Herren og hele hans husfolk. OG MANGE AV KORINTERENE HØRTE, TRODDE OG BLE DØPT." (Apgj 18,8)