Nytt prestedrap i Russland - 26 prester drept siden 1990

For andre gang på kort tid er en ortodoks prest myrdet i Russland. Fader Alexander Filippov (bildet) ble skutt ned rett utenfor kirken han betjente i Satino-Russkoye, en landsby i Podolsk-distriktet, rett utenfor Moskva.

Det var tirsdag at den 39 år gamle presten hadde snakket til noen som urinerte utenfor kirken. Plutselig trekker noen en pistol og skyter presten. Politiet har arrestert tre mistenkte. Fader Aleksander Filippov etterlater seg hustruen, Yelena, og tre døtre.

Det er ikke mange dagene siden en annen ortodoks prest ble drept i Russland. 19. november ble Daniil Sysovyev drept utenfor Hl. Thomaskirken. Han var kjent for sin kritiske holdning til nasjonalistiske grupper. En annen prest i samme kirke ble skadet noen dager etterpå av ukjente gjerningsmenn.

Siden 1990 har 26 ortodokse prester blitt myrdet i Russland. La oss huske deres familier i bønn, og la oss be for dem som har en utsatt prestetjeneste.

Se også:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=197817

Med ære og herlighet kronte du ham, del 1

På denne julaften vil jeg dele med bloggens lesere noe Peter Halldorf (bildet) har skrevet om inkarnasjonens-, og dermed julens mysterium. Peter Halldorf er leder for kommuniteten på Bjärka Säby, og er forfatter av en rekke bøker. Det er spesielt gledelig for meg at det er lederen for den kommunitet jeg selv er en del av, som bloggens lesere kan få lese på selveste julaften! Det som gjengis her, og som jeg har forsøkt å oversette, finnes i en bok som bare er utgitt i Sverige. Halldorf tar utgangspunkt i Joh 1,14:

"Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet."

Hvor mye menneske ble Gud i Jesus fra Nasare? Spørsmålet er ikke bare av filosofisk interesse. Det kan vise seg å handle om oss selv: Hvori består det sant menneskelige? Hvordan måler man menneskelig verdighet?

Svaret på spørsmålet om hvorvidt barnet i kryggen var Gud, var under de første kristne generasjonene ikke alltid selvklart. Og ikke heller ukontroversielt. Det var behovet for klarhet i dette spørsmålet som ledet til at Jesu fødsel begynte å feires på vår juledag, den 25. desember.

Daterinen av Jesu fødsel var ikke noe som opptok de første kristnes interesse. Den høytid man først og fremst feiret var påsken. Men når gnostisk influerede grupper av kristne begynte å feire Jesu dåp 6. januar, som den hendelse da mennesket Jesus ble gudsmennesket Kristus, ble spørsmålet satt på dagsorden.

Som et mottrekk vikke kirken feire Jesu fødsel somd en hendelse når Gud ble menneske, og dermed ble spørsmålet om når fødselen skulle feires reist. Noen historiske opplysninger om dato for Jesu fødsel fantes ikke i aposteltradisjonene. Det som gjorde at man etter hvert ble enige om å feire denne hendesle den 25. desember var ikke så mye opplysninger om tiden for fødselen som en symbolsk teologisk refleksjon.

Man tenke omtrent slik: Guds fullkommenhet innebar at Gud deler likt mellom lys og mørke når Han skaper verden. Derfor faller den første skapelsesdagen på vårjevndøgn, den 25. mars i følge den julianske kalenderen, når dag og natt er like lange.

Selv Jesu liv, sa man videre, motsvarer Guds fullkommenhet. Det bør derfor ha vært et jevnt antall år, og tatt sin begynnelse samme dag som Gud skapte verden. Det er nå det blir alvor. Når begynner Jesu liv? Om Han i alt deler våre vilkår, om Gud i Jesus forener seg med alt menneskelig, da begynner Hans liv ikke ved fødselen men ved unnfangelsen!

Derfor kom Bebudelsen til å bli feiret den 25. mars, og fødselen ni måneder senere! Det var denne måten å reflektere på som fikk den unge kirken å bli enige om å feire jul den 25. desember.

Det symbolske resonnementet må kjennes fremmed for oss. Mer interessant er hva engelens ord til den forundrede Maria betyr, når hun undrer seg over hvordan hun som ikke har noen mann skal kunne føde en sønn: "Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født være hellig og kalles Guds Sønn." (Luk 1,35)

Hvordan ble Gud menneske?

Det svimlede øyeblikk i den hellige historien når livet oppstår i Jomfruens skjød er en trinitarisk hendelse. Her er hele Treenigheten innblandet: gjennom Ånden, som utgår fra Faderen, befrukter Ordet egget i Marias liv-

Nå fortsetter Johannes og viser i innledninbgen av sitt evangeliet hvordan Guds fødsel i Betlehem er en pakt om vår åndelige fødsel. Hvem er Guds barn? Johannes svarer: "De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud." (Joh 1,13)

Gjennom Ånden fødes Kristus i oss - når Ordet befrukter våre hjerter! Det er den andre inkarnasjonen - Kristus i oss!

(fortsettes)

Vernet av Guds engler

Jeg har hatt noen skremmende opplevelser rundt min sykdomssituasjon den siste tiden, situasjoner som har gjort at jeg har følt meg svært liten og sårbar. Kanskje det er en av årsakene til at jeg har tenkt på englenes nævær, mer enn jeg har for vane. Nå er jo også advent- og juletiden en tid full av engler. Nei, jeg tenker ikke på disse tykke babyene med vinger. Heller ikke slike engler prinsessen snakker om. Men virkelige engler. Slike vi møter i evangeliene. Som omkranser tiden før og i forbindelse med Jesu fødsel. Og om engler som er i oppdrag foran Hans gjenkomst.

Det finnes engler, erkeengler, serafer og kjeruber. Åpenbaringsboken forteller også om livsvesener foran Guds trone.

I forbindelse med Jesu fødsel møter vi erkeengelen Gabriel. Bibelen beskriver også en annen erkeengel, nemlig Mikael. Han regnes som en av de sju englene som står foran Guds trone, som vi kan lese om i Åp 8,2-5, og som blåser i basuner eller sjofarer og tilkjennegir ulike domshandlinger i endetiden.

Jeg har tenkt på erkeengelen Mikael i dag. Navnet hans betyr "Hvem er som Gud". Det er i grunnen ganske beskrivende for hans gudgitte oppdrag. I Østkirken regnes han som den fremste blant englene, "serafenes fyrste". I Daniels bok omtales han som "en av de fremste høvdingene" (Dan 10,13 flg) og "den store fyrsten" (Dan 12,1) I Judasbrevet omtales han som "overengelen". I endetiden vil han spille en avgjørende rolle i kampen mot ondskapens åndehær, jfr Åp 12,7-9. Ut fra Skriften ser det ut til at Mikael har en spesiell oppgave med å beskytte Israel.

Jeg opplever en stor trøst i dette at vi ikke er alene, men at vi er omgitt av Fars kjærlighet, Jesu nåde, Den Hellige Ånds samfunn, Guds engler beskytter oss og tjener oss, og vi er omgitt av kirken som tilhører herlighetens verden, de som allerede er hjemme hos Herren.

Ikonet viser erkeenglen Mikael.

Syv ørner kretset over forbedere på Golan som bad om fred og beskyttelse for Israel

En gruppe holendere som var samlet oppe på Golanhøydene for å be om fred og beskyttelse for Israel og landets grenser, fikk oppleve noe spesielt. I forbindelse med årets Løvhyttefest dro de opp på Golan, og mens de stod der og ba og lovpriste Gud dukket det opp syv ørner som kretset over gruppen med forbedere. Å se en ørn er sjeldent, syv samtidig må være veldig spesielt. Det er som om Gud la sitt AMEN til.

En velsignet julehøytid til bloggens lesere

Da er tiden inne for å ønske bloggens mange lesere en velsignet julehøytid. Besøks- og lesertallet øker stadig, og det er en stor glede å ønske mange nye lesere hjertelig velkommen. For meg blir det bare større og større dette at "Ordet ble menneske", og "slo opp sitt telt i blant oss", som det heter på gresk. I Jesus fikk Gud et ansikt. Apostelen Johannes skriver om inkarnasjonens under på denne måten:

"Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender har rørt ved, om Livets Ord - og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige livet, det som var hos Faderen og ble åpenbart for oss." (1.Joh 1,1-3a)

Dette er hva det hele handler om. Det er dette vi feirer.

Bloggen vil jevnlig bli oppdatert, også i julen, men sannsynligvis ikke med like mange artikler hver dag. Skulle du få riktig god tid og har lyst til å lese mer enn det som lages daglig, finnes det 3465 artikler fra 2006 og frem til i dag, så du har litt å velge mellom!

Vi er takknemlige om dere husker oss i forbønn denne jula. Jeg er inne i en ny periode hvor jeg kaster opp flere ganger om dagen, og det er ganske slitsomt i lengden. Det er usikkert hva det skyldes, om det er et nytt påbegynnende magesår eller om det har sammenheng med medisiner jeg tar.

Vekkelsesfolket i Ukraina ber om forbønn

Desember måned er en måned ukrainske baptister setter hverandre stevne. En rekke regionale konferanser blir holdt, ikke minst dreier dette seg om samlinger for pastorer og diakoner. 18. desember ble det holdt en slik dagskonferanse i Cherniev. 35 baptistmenigheter i området rundt Cherniev kom sammen for å be, studere Guds ord og lytte til innspill fra den sentrale ledelsen.

Ukraina er et land som for tiden opplever vekkelser mange steder. Det er oppmuntrende, men også krevende. Mange mennesker skal følges opp, og det trengs et tydelig lederskap. Våre brødre i Øst ber om en ting: Forbønn! Det er en anmodning vi gjerne bringer videre. Ukrainske baptister bruker julehøytiden til en svært målrettet og utadrettet virksomhet. Ikke minst gjennom mange julekonserter. Desember måned har også vært en måned preget av dåp en rekke steder. Og det er ikke få som døpes heller. I enkelte gudstjenester snakker vi om dåp av flere titalls mennesker.

La oss ikke forakte det profetiske ord - det er et lys som skinner i mørket, del 3

I forbindelse med jødenes tilbakevending til sitt lovede land, Israel, gav Gud også løfter om at det hebraiske språket skulle gjenopprettes. Hos profeten Sefanja leser vi:

"For da vil Jeg gi folkene et rent språk, så de alle kan påkalle HERRENS navn, for å tjene Ham samstemt." (Sef 3,9. Bibelen AV 1611. Copyright: Morten Gjemlestad 2003)

Hvilket forunderlig vers! Eliezer Ben-Yehuda (1858-1922), som vi her ser bøyd over sine bøker, ble den drivende kraft bak restaureringen av det hebraiske språket. Han måtte en enorm motstand. Mange anså hebraisk for å være "et hellig språk" (rent), og de nektet å bruke det i vanlig dagligtale. Men arbeidet til Eliezer Ben-Yehuda falt i god og spirekraftig jord og ble hovedspråket for den jødiske befolkingen både i det Ottomanske riket og under det britiske mandatstyret av Israel.

Gjenopprettelsen av det hebraiske språket var forutsetningen for gjenopprettelsen av landet. Hos profeten Jeremia kan vi lese dette:

"Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: De skal igjen tale slik i Judas land og i byene der, når Jeg fører fangene tilbake: Herren, velsigne deg, du rettferdighetens bolig og du hellighetens berg!" (Jer 31,23)

Om du er interessert i å lese mer om det under gjenopprettelsen av det hebraiske språket virkelig er, vil jeg anbefale deg en bok Tarje Noraberg har skrevet:

Eliezer Ben Jehuda. Han gjenskapte Israels språk.

Boken ble utgitt av Lunde forlag i 2000. ISBN 82-520-3383-0

Jeg tror den fortsatt er i salg, og muligens på tilbud hos Bok og Media. Ellers finner du den sikkert på biblioteket. Den er en fascinerende og spennende beretning som du gjerne må unne deg å lese!

Hva kan vi lære av de apostoliske teamene, del 1

Jeg studerer aposteltjenesten for tiden, og i den forbindelse har det vært interessant å se nærmere på det team av medarbeidere som var rundt apostelen Paulus. Hvem var disse menn, og hva kan de lære oss om etterfølgelsen av Kristus og radikalt kristent liv?

Mot slutten av det bemerkelsesverdige brevet til den kristne forsamlingen i Kolossæ, skrevet mens apostelen Paulus sitter fengslet i Rom, navngir Paulus syv menn som har assistrert ham på den tiden. I en serie artikler skal vi se nærmere på disse syv. Den første som navngis er:

Tykikus

Om ham heter det: "Tykikus, vår kjære bror, trofaste tjener og medtjener i Herren, skal fortelle dere alt nytt om meg." (Kol 4,7)

Tykikus kom fra Efesos, og hadde vært en nær medarbeider av Paulus i mange år, når dette skrives. Han hadde vært i samme reisefølge som apostelen og var en del av det apostoliske teamet til Paulus. Skulle vi beskrive ham med et ord måtte det bli ordet "tjener". Tykikus hadde vært sammen med Paulus som en representant fra de hedningekristne forsamlingene, når den innsamlede gaven skulle bringes til forsamlingen i Jerusalem. Han fulgte Paulus så langt som til Milet. Tykikus var også den som var kurer for Efeserbrevet, og som sannsynligvis også var kurer for 2.Korinterbrev, sammen med Titus.

Tykikus ble sendt til Kreta for å tjenestegjøre der sammen med Titus. Han arbeidet også i Efesos, og etterfulgte muligens Timoteus. Han hørte med blant de aller første som risikerte livet sammen med Paulus på hans tredje misjonsreise. Nå blir han sendt ut av apostelen til Kolossæ for å utføre et oppdrag der. Han skal oppdatere forsamlingen der om apostelens virksomhet. Det er tydelig at det er viktig at de første menighetene var oppdaterte på hva som skjedde med den apostoliske tjenesten. Tross alt var den jo helt grunnleggende i pionerfasen for etableringen av en kristen forsamling. Vi leser følgende i Ef 2,20:

"Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen."

(fortsettes)

Poirot stakk av med trosbekjennelsen

I dag stakk vår Wheaton Terrier, Poirot, av med Den apostoliske trosbekjennelsen! En gjennomgang av Den apostoliske trosbekjennelsen, ført i pennen av William Barclay, lå på stuebordet og bærer nå tydelige preg av å ha blitt smakt på av Poirot. Jeg har ham mistenkt for å bruke Den apostoliske trosbekjennelsen til å villede oss! May Sissel satt nemlig ved spisebordet, og ved å få oss til å løpe etter seg, kunne han slippe Trosbekjennelsen og stjele maten! Hvis han ikke da egentlig er interessert i teologi og lærespørsmål?

Den apostoliske trosbekjennelsen er forøvrig en veldig fin måte å introdusere den kristne tro for en som er interessert i å vite mer. Hvorfor ikke invitere ikke-kristne venner til en studiesirkel med utgangspunkt i Den apostoliske trosbekjennelsen? Eller bruke den i oppfølgingsarbeidet etter Alpha-kurs?

Jeg siterer den ofte i mine bønnestunder. Det er godt å fremsi den og tenke igjennom hva vi tror og hva vi bygger vår tro på:

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmen kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.

Den bibelske Maria het Miryam, del 4

I vår gjennomgang av Miryams lovsang i Lukas 1, er vi kommet frem til:

v.50:

"Og Hans miskunn er over dem som fryker Ham fra slekt til slekt."

Parallell tekst fra Salmenes bok er Salme 103,17: "Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter Ham, og Hans rettferdighet når til barnebarn." Og Salme 118,4: "De som frykter Herren, skal sannelig si: Hans miskunnhet varer evig."

Parallell tekster finner vi også i 2.Mos 34,6-7: "Herren, Herren Gud, Han er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet."

v.51:

"Han har vist sin styrke med sin arm. Han har spredt dem som er stolte i sitt hjertes tanke."

Parallell tekst fra Salmenes bok er Salme 89,11: "Du har knust Rahab, han ligger som død. Du har spredt Dine fiender med Din sterke arm." Og Salme 98,1: "Syng for Herren en ny sang! For underfulle gjerninger har Han gjort. Hans høyre hånd og Hans hellige arm har gitt Ham frelse."

I 2.Mos 15,6b leser vi: "Din høyre hånd, Herre, har knust fienden." Og i Dan 4,37: "Jeg, Nebukadnesar, priser og opphøyer og ærer himmelens Konge. Alle Hans gjerninger er sannhet, og Hans veier er rette. De som vandrer i hovmod, har Han makt til å styrte ned."

v.52:

"Han har støtt ned de mektige fra sine troner, og opphøyet de små."

Parallell tekst i Salmenes bok er Salme 107,40-41: "... utøser Han forakt over de fornemme og lar dem flakke omkring i ødeland, hvor det ikke finnes noen vei. Men de fattige opphøyer Han fra fornedrelse." Og Salme 113,7-8: "Han reiser den hjelpeløse fra støvet, og løfter den fattige ut av askehaugen."

I Job 5,11 leser vi: "De fornedrede setter Han høyt opp, og de som sørger blir løftet opp i trygghet til frelse." Og i Job 34,24 leser vi: "Han knuser de mektige uten forhør, og setter andre i deres sted." I Amos 9,11 finner vi dette: "På den dagen skal Jeg reise opp igjen Davids falne hytte, Jeg skal mure igjen revnene i den. Jeg skal reise opp ruinene av den og bygge den opp igjen slik som den var fra eldgamle dager.

De to siste versene gjennomgår jeg i den siste artikkelen om Miryam som publiseres i morgen.

Nektes å spille jødisk musikk ved Patriarkenes grav i Hebron

For første gang på mange år er det nå forbudt å spille jødisk musikk utenfor kanskje et av de mest jødiske stedene av alle: Ma’arat HaMachpela - Patriarkenes grav i Hebron (bildet). Abraham kjøpte dette stedet av Efron, en hetitt og fikk skjøte på det.

I årevis har besøkende til Patriarkenes grav blitt møtt med jødisk liturgisk musikk fra høytalere. Avhengig av hvilket tidspunkt på året er det spilt bønnesalmer, sabbatsalmer, høytidssalmer. Nå er dette forbudt, i følge en melding jeg fikk fra det jødiske samfunnet i Hebron i går. De som spiller slik musikk vil øyeblikkelig bli arrestert. En årsak som oppgis er at det er forstyrrende. Men det er bare den jødiske musikken som nå er erklært ulovlig. Bønnerop fra muslimer over høytalere er ikke ulovlig og virker ikke forstyrrende!

La oss ikke forakte det profetiske ord - det er et lys som skinner i mørket, del 2

Når Jesus talte om sin gjenkomst, brukte Han et bilde. Han talte om fikentreet, et slikt tre du ser på bildet her:

"Lær denne lignelsen fra fikentreet: Når grenene først er blitt myke og det kommer løv, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal også dere, når dere ser alt dette, vite at Han er nær ved for dørene!" (Matt 24,32-33)

Fikentreet er et bilde på Israel, og landet og folket er selve viseren på Guds endetidsklokke. Det fremste endetidstegn er Israels gjenopprettelse som nasjon. Vi leser dette hos profeten Esekiel:

"Men dere, Israels fjell, dere skal skyte grener og bære frukt for Mitt folk Israel, for det er like før de kommer. For sannelig, Jeg er med dere, og Jeg skal vende Meg til dere, og dere skal bli dyrket og tilsådd. Jeg skal la det bli mange mennesker på dere, hele Israels hus, alle sammen. Byene skal bli bebodd, og ruinene skal bygges opp igjen. Jeg skal la det bli mange av både mennesker og dyr på dere. De skal bli enda flere og være fruktbare. Jeg skal la dere være bebodd som i de eldste tider, og la dere få det bedre enn i de første tider. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren." (Esek 36,8-11)

Når Israel gjenoppstod som en nasjon i mai 1948, var ikke det en overraskelse for de som studerte det profetiske ord i Den Hellige Skrift. Dette var noe som det var profetert om en rekke steder. Blant annet hos Jesaja:

"Han skal sette opp et banner for folkeslagene og samle de bortdrevne av Israel, og de spredte a Juda skal Han føre sammen fra de fire verdenshjørner." (Jes 11,12)

Et banner er noe som sees, det er et signal, det drar til seg oppmerksomhet.

Hør! Herren har etablert Israel som et banner. Det gjorde Han når Han begynte å kalle jødene tilbake fra de fire verdenshjørner, tilbake til Eretz Israel.

I uken som gikk samtalte jeg med en som påstod at Gud hadde forkastet sitt gamle paktsfolk. Han var en kristen. Jeg spurte ham når dette skjedde? Om han vennligst kunne vise meg et skriftsted fra Det nye testamente hvor det klart og tydelig står at Guds løfte til dem om landet ikke lenger gjelder. Noe slikt kunne han selvsagt ikke vise til, ganske enkelt fordi et slikt vers ikke finnes i Det nye testamente. Det er jo det motsatte som står:

"Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte ... Gud har ikke forkastet sitt folk som Han tidligere har vedkjent seg." (Rom 11,1a og v.2a)

Gud gjenopprettet Israel i 1948. Det er et historisk faktum. Snart oppfylles alle de andre profetiene som ennå ikke er oppfylt. Jeg liker veldig godt det den internasjonalt anerkjente bibellæreren, Derek Prince, sa i 1973:

"Legg merke til dette, det kommer en dag da bibelske profetier vil være historie!"

(fortsettes)

Evangelist fra Skottland grunnla Brødrasamkoman på Færøyene

I dag har jeg lest om William Gibson Sloan (bildet), evangelisten fra Skotland, som ble grunnleggeren av Brødrasamkoman på Færøyene. Dette er evangeliske menigheter som tilhører det som går under navnet Plymouth Brethren. Nå er jeg interessert i både Plymouth Brethren og Færøyene, så dette passet i grunnen veldig bra! Interessen for Færøyene er noe jeg deler med min kone, og vi håper begge en dag å komme dit. Jeg ble invitert for noen år siden, men sykdom gjorde det umulig for meg å reise.

Mens jeg leste om William Gibson Sloan oppdaget jeg at Brødremenigheten på Færøyene kan feire 130 års jubileum i år. Da ble nemlig den aller første Ebenezer Hall bygget i Torshavn. Brødremenigheten er forøvrig det nest største trossamfunnet på Færøyene, etter Folkekirken.

William Gibson Sloan ble født 4. september 1838 i Dalry i North Ayrshire i Skotland og han dør faktisk på sin fødselsdag i Torshavn i 1914. Han kom fra en katolsk bakgrunn, men kom tidlig i kontakt med Plymouth Brethren på hjemstedet. Begreper som "troende dåp" og "brødsbrytelse" ble aktuelle for ham, og etter en tid ble han døpt. Det skjedde etter at han reiste ut som misjonær for Traktatmisjonen til Shetland. Her kom han i kontakt med øyas baptister, ble som sagt døpt, og han feiret nattverdfellesskap med dem. Men han så aldri på seg selv som baptist.

I 1865 fikk han kall til å reise til Færøyene. Han hadde hørt om øya via fiskere på Shetland som hadde vært på Fæøyene. De kunne fortelle om det store behovet for evangelisk forkynnelse. Sloan virket også en tid på Orkenøyene. Færøyene var ingen enkel arbeidsmark for Sloan. Han møtte sterk motstand, blant annet fra sognepresten i Toshavn som holdt en serie foredrag hvor han advarte mot William Gibson Sloans forkynnelse. Avisenes leserbrevspalter var også fulle av angrep på Sloan fra andre prester og lutheranere.

Men i 1880 kom de første gjennombruddene ved at mennesker bøyde kne for Jesus, og lot seg døpe på sin bekjennelse. 12. november 1880 regnes som Brødreforsamlingenes fødselsdag da den første forsamlingen feiret nattverd for aller første gang. Etter denne dagen ble det grunnlagt forsamlinger en rekke steder på Færøyene, og Brødrasamkoman teller i dag oveer 30 forsamlinger. 12 prosent av befolkningen på Færøyene tilhører Brødremenigheten.

William Gibson Sloans giftet seg med Elsebeth Isaksen fra Geil, de fikk seks barn. Deres yngste sønn, Andrew, fulgte i sin fars fotspor og ble også evangelist på Færøyene. Elsebeth døde i 1939.

Brødremenigheten Ebenezer i Torshavn har egen nettside. Du finner den her:

http://www.ebenezer.fo/

La oss ikke forakte det profetiske ord - det er et lys som skinner i mørket, del 1

Den kristne forsamlingen i Tessaloniki (bildet) var opptatt av det profetiske ord og Herrens gjenkomst. Fra den har vi mye å lære.

Evangeliet kom til Europa omkring år 49 etter Kristus. Den første kristne menigheten på europeisk jord ble grunnlagt i Filippi. Etter å ha blitt arrestert på falskt grunnlag, løslatt og senere bedt om å forlate byen, dro apostelen Paulus og hans medarbeider Silas 145 kilometer i sørvestlig retning og kom da til Tessaloniki. Evangelisten og kirkehistorikeren Lukas forteller at at Paulus "slik han pleide", gikk inn i synagogen, og tre sabbater på rad forkynte han at Jesus var den utlovede Messias. Du kan lese om dette i Apgj 17,1-3. Her grunnla så Paulus den andre store menigheten på det europeiske kontinentet.

Tessaloniki var oppkalt etter søsteren til en makedonsk konge i det fjerde århundre f.Kr. Den var hovedstad i sitt distrikt av den romerske provinsen Makedonia og hadde en naturlig havn. Byen lå ved den berømte Via Egnatia, en viktig romersk, militær hovedvei som gikk fra den vestlige kysten av Balkan til dagens Istanbul. Byen ble styrt av såkalte politarker. Dette var en embetsklasse som var helt spesiell for denne regionen. Lukas kaller dem for "byens dommere" i Apgj 17,6.

I den kristne forsamlingen i Tessaloniki fantes det både jøder og hedningekristne, og var dermed preget av etniske forskjeller. Og disse var opptatt av budskapet om Herrens gjenkomst. I det første brevet, som er skrevet omtrent samtidig som menigheten grunnlegges, ca år 50 e.Kr, skriver apostelen til dem:

"Men om tider og stunder, søsken, trenger dere ikke at det blir skrevet til dere. For dere vet selv meget godt at Herrens Dag kommer som en tyv om natten. For når noen sier: 'Fred og ingen fare,' da kommer en plutselig ødeleggelse over dem, som fødselsveene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe unna. Men dere, søsken, er ikke i mørket, så denne Dagen skulle komme over dere som en tyv. Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi tilhører ikke natten eller mørket. La oss derfor ikke sove, slik de andre gjør, men la oss våke og være edrue." (1.Tess 5,1-6)

De første kristne levde i forventningen om Herrens snarlige gjenkomst. Det er tydelig at nettopp forkynnelsen om Jesu gjenkomst, har preget den undervisningen, som apostelen har gitt til disse første kristne i Tessaloniki. De vet at Herrens Dag kan komme som en tyv om natten. Plutselig kan det skje.

Den samme forventingen som våre trossøsken i Tessaloniki hadde bør også vi ha. En forventning om at Jesus kommer igjen - og det kan skje plutselig.

(fortsettes)

Det blir mye underlig når vi ikke har Bibelen som vår autoritet

De siste dagene har jeg hatt noen samtaler her på bloggen som har vært karakterisert av en ting: de vil ha minst mulig med Bibelen å gjøre. I følge dem er den gått ut på dato. Vi er heller ikke avhengige av den hva vår tro eller vår livsførsel angår. Det eneste vi må gjøre er å følge ånden eller kjærligheten. Så ordner alt seg, og da bli alt riktig.

Så feil kan det bli. Jeg skriver også bevisst ånden med liten å, for det er ikke Den Hellige Ånd vi snakker om. Det er heller en slags god følelse som bekrefter deres eget liv.

For Den Hellige Ånd vil aldri noensinne tale mot Guds skrevne ord. Det er jo Den Hellige Ånd som har "innåndet" Skriften, jfr 2.Tim 3,16. I frafalls- og forfallstider som vår er det viktigere enn noensinne å ha noe som er fast og sikkert, og sikrere enn Ordets klippegrunn er det ikke mulig å bygge livet sitt.

Jeg holder på å lese innledningen til Martyrs Mirror, en samling martyrhistorier fra menighetens grunnleggelse og frem til 1660. Det er en bok på hele 1158 sider, så julelektyren er sikret for i år! Innledningen av boken er skrevet av forfatteren Thieleman J. van Braght, og er datert 25. juli 1659. Altså for ganske nøyaktig 350 år siden.

Det som slår meg når jeg leser denne innledningen er at Thieleman siterer Bibelen svært ofte. Her er sitater fra både Det gamle- og Det nye testamente. Vi må huske at det ikke er lenge siden Bibelen ble mulig å lese for folk flest. Luthers oversettelse til tysk kom i 1522, King James i 1611. Thieleman øser av Skriften, han bygger alt han skriver på den.

Og slik har det vært. Vekkelseskristne har alltid holdt seg til Guds ord, og Guds ord alene. Og det har holdt og det holder.

Det må bli mye rart når man ikke anerkjenner Guds ord som autoritativt, og den grunnvoll alt må prøves på. Står det ikke Ordets prøve, er det neimen ikke mye verd. Uansett hvem som sa det.

De får håne og le av meg så mye de bare vil, jeg har valgt å sette Guds ord først og øverst. Så får livet mitt bli deretter. Det er en velsignelse å følge Guds ord.

Begravelsen etter Oral Roberts overføres direkte via GOD-TV

RETTELSE: Begravelsen sendes på GOD-TV 22.desember kl.20.30
GOD-TV vil sende direkte fra Oral Roberts (bilde) begravelse. Dette ble gjort kjent i dag. Sendeprogrammet for mandag 21. desember blir endret.

TV-selskapet overfører direkte fra Mabee center i Oklahoma som har plass til 11.000. Dette er en av bygningene tilhørende Oral Roberts University.

Overføringene begynner kl 3PM (EST) eller 8 AM (GMT).

Det er mulig å laste ned sendingene fra GOD-TV via Internett. Gå til deres webside for mer informasjon.

Den bibelske Maria het Miryam, del 3

Miryam's herlige lovprisning som gjengis i Lukas 1,46-55 er gjennomsyret av henvisninger til Salmer og profetiske skrifter. Det viser hvor vel bevandret hun må ha vært i Skriften, preget som hun er av å vokse opp blant tsjadikker. Vi skal se litt nærmere på Miryams lovsang:

v.46-47:

"Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd har frydet seg i Gud, min Frelser."

Vi finner to paralleller til dette i Salmene:

"Min sjel skal rose deg i Herren. De ydmyke seg høre det og bli glade. Pris Herrens storhet sammen med meg, la oss sammen opphøye Hans navn!" (Salme 34,3-4)
"Og min sjel skal fylles med jubel i Herren. Den skal fryde seg i Hans frelse." (Salme 35,9)

Hos profetene finner vi følgende paralleller:

"Jeg vil glede meg stort i Herren, min sjel skal fryde deg i min Gud." (Jes 61,10) "... så vil jeg likevel fryde meg i Herren, jeg vil glede meg i min frelses Gud." (Hab 3,18)

v.48:

"For Han har sett til sin tjenestekvinnes ringe stand. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig."

En parallell i Salmene er denne:

"Han skal vende seg til de vergesløses bønn, og ikke forakte deres bønn." (Salme 102,18)

Vi finner også en parallell i 1.Mos 30,13: "Salig er jeg, for døtrene vil prise meg salig." Og i Mal 3,12: "Alle folkeslagene skal prise dere (Israel) salige."

v.49:

"For Han som er mektig, har gjort store ting for meg, og hellig er Hans navn."

Parallelle salmetekster her er:

"De skal prise Ditt store og fryktinngytende navn. Han er hellig." (Salme 99,3) "For Han har gitt løsepengen for sitt folk. For evig tid har Han satt opp sin pakt. Hellig og fryktinngytende er Hans navn." (Salme 111,9) "Ja, store ting har Herren gjort for oss, og vi er glade." (Salme 126,3)

Vi finner også parallelle tekster i Jes 60,16b: "Du skal kjenne at Jeg, Herren, er din Frelser, din Forløser, Jakobs Mektige." Esek 39,7a: "Mitt hellige navn skal Jeg gjøre kjent midt iblant Mitt folk, Israel." Jes 57,15: "For så sier Den Høye og Opphøyede, Han som troner for evig, Han som har navnet Hellig..."

(fortsettes)

Vellykket pastorkonferanse i Kharkiv regionen i Ukraina

115 pastorer og diakoner fra Kharkiv regionen i Ukraina kom sammen til en konferanse i "Forklaringskirken" 12. desember. "Forklaringskirken", som har hentet sitt navn fra Jesu forklarelse på fjellet, er en svært vakker baptistkirke som ble bygget i byen Kharkiv for ikke så lenge siden.

Pastorene og diakonene fra mange baptistmenigheter i regionen, kom sammen denne dagen for å lytte til undervisning, be sammen og lovprise Gud. Mange steder i Ukraina er det vekkelse for tiden. Og det er behov for lederne i de ulike menighetene for å komme sammen, slik at de kan drøfte veien videre. Rapportene fra samlingen i Forklarelseskirken tyder på at denne dagen fikk stor betydning for mange av deltagerne. I forbindelse med dagskonferansen ble det også foretatt en rekke valg til ulike tjenester.

Evangeliska Frikyrkan i Sverige støtter pionerarbeid i Paraguay

Det er ikke så ofte vi får nyheter fra Paraguay. I dette fattige søramerikanske landet, som har den mest homogene befolkningen i Sør-Amerika - 90 prosent er mestiser - finnes det bare 4,5 prosent evangeliske kristne. Evangeliska Frikyrkan i Sverige (en sammenslutning av Örebromissionen, Fribaptistene og Helgelsesförbundet) støtter et pionerarbeidet i hovedstaden Asuncion.

I midten av november i år var representanter for samarbeidspartneren i Paraguay på besøk i Sverige for aller første gang. Leotir og hans kone Ilaini Popp representerer Convencion de las Iglesias Bautista Betel (CIBB), Denne sammenslutingen av baptistkirker i Paraguay har drevet sitt arbeid i landet siden 1970-tallet og har 20 medlemskirker i sammenslutningen. Disse 20 medlemskirkene har tilsammen 1400 medlemmer. Evangeliska Frikyrkan støtter dette arbeidet med ledertrening og pionermisjon for å grunnlegge nye menigheter.

I 2010 vil et svensk misjonærpar, Roger og Judith Korsgren med sine barn, reise til Asuncion. Sammen med en nasjonal pastor skal de grunnlegge en ny menighet der.

Du vil kunne lese rapporter fra dette arbeidet her på denne bloggen i tiden fremover. La oss huske våre trossøsken i Paraguay i forbønn, og la oss be spesielt for nybrottsarbeidet i Asuncion.

Bildet er fra en av baptistmenighetene tilknyttet sammenslutningen CIBB.

Kjærlighetsmåltidet og nattverden er uløselig knyttet sammen

En god venn av meg har utfordret meg til å skrive om mitt nattverdsyn. Nå har jeg publisert ganske mange artikler på denne bloggen om nattverden eller brødsbrytelsen, og det kommer sikkert flere. For dette er noe som opptar meg ganske mye.

I dag, mens jeg har tenkt en del på noen av de spørsmålene som min venn stiller, har jeg også tenkt på n0e jeg har skrevet om ved flere anledninger, nemlig dette: Nattverden, slik vi feirer den i dag, er tatt ut av sin rette sammenheng, og gjort til noe som er Det nye testamente fremmed. Nattverdfeiringen i Det nye testamente er så langt jeg kan se knyttet til Agapemåltidet, eller Kjærlighetsmåltidet. Slik ble nattverden feiret frem til tiden for biskop Cyprian. Han døde i år 258 etter Kristus. På hans tid ble nattverden, eller eukaristin, feiret fastende om morgenen, og Agapemåltidet senere på kvelden, og da som et måltid ment for de fattige. Kirkemøtet i Laodikea i 363-364 forbød praksisen med å holde kjærlighetsfester i menighetene.

Men utgangspunktet er helt annerledes: Nattverden ble feiret som en del av Agapemåltidet. De første kristne ville også ha sett rart på deg om du tilbød dem en spesiell oblat, til dette bruk.

Praksisen med Agapemåltid er beskrevet i 1.Kor 11,17-34, og i Judas v. 12. Biskop Ignatios av Antiokia nevner Agapemåltidet i brevet til smyrerne. Det er konsensus blant bibelforskerne at den kristne forsamlingen i Korint kom sammen på kvelden til et måltid mat, og at denne måltidet ble avsluttet med at man brøt brødet og holdt takkebønn.

Vi vet ikke så mye om hva som skjedde med Agapemåltidet etter at kirkemøtet i Laodikea forbød praksisen, men vi kjenner til at noen av de anabaptistiske gruppene som nettopp hadde som mål å vende tilbake til en nytestamentlig praksis, kom sammen for å spise og bryte brødet sammen. En annen gruppe var kretsen rundt grev Zinzendorf; moravianerne. Gjennom dem introduserte også John Wesley agapemåltidet for de første metodistene, men praksisen ble ikke fulgt opp i noen særlig grad.

Her i Norge er det Edin Løvås som skal ha æren for å ha gjeninnført denne nytestamentlige praksisen. Han har til og med skrevet en liten bok om kjærlighetsmåltidet, med gode tips om hvordan det kan feires. Interesserte kan henvende seg til Sandomstiftelsen og kjøpe heftet gjennom dem.

Jeg skulle ønske flere menigheter kunne finne frem igjen til denne praksisen. Det ville kunne skape et bedre fellesskap. Det er utrolig hvor mye godt som kan deles mellom trossøsken rundt et bord! Og så får man også se hvordan nattverden nettopp knyttes til Kristi legeme. Nattverden er også et fellesskapsmåltid.

"Velsignelsens beger som vi velsigner, er ikke det samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er ikke det samfunn med Kristi kropp. For vi er ett brød og en kropp, selv om vi er mange. For vi har alle del i dette ene brødet." (1.Kor 10,16-17)

Fresken viser Agapemåltidet i tidlig kristen tid.